lizbeth - hits
Hjem Add Om meg Mine utgitte bøker

0

Er du en forelder? Tenk deg om

 

Jeg må rett og slett dele et lite utdrag fra en samtale mellom meg og en venninne, som fant sted for et par uker siden. Hun skulle på Dogs4All et par dager senere, så med den felles interessen for hunder skled samtalen selvsagt dit. Vi snakket mye om hundene, og hun kunne fortelle at hun gledet seg til å møte flere av de hundene hun hadde "blitt kjent med" via Facebook-grupper og samtaler med eierne. "Man blir jo så godt kjent med disse hundene, når det stadig deles både bilder og informasjon om dem. Man føler nesten et slags eierskap til dem", sa hun. Jeg sa meg enig, men stoppet brått opp i samtalen. Dette minnet meg for mye om et tema jeg utvilsomt kan kalle en hjertesak; eksponering av barn på nettet. 

For ja, det stemmer at vi raskt blir "kjent med" voffsene vi følger på alle disse hundesidene både hun og jeg titter innom daglig. Vi får se bilder på bilder av hundene i ulike situasjoner, vi følger fremgang og motgang og vi blir rett og slett kjent med dem. Så ja, det blir nesten som en følelse av et visst "eierskap" til disse hundene - vi kjenner dem jo så godt, og gleder oss til å hilse på. På hvilken måte er dette ulikt offentlig eksponering av mindreårig på nett? På ingen måte i det hele tatt. 


Da jeg ble gravid fikk jeg mitt livs viktigste oppgave: Å beskytte deg, og å alltid ta mine valg ut ifra hva som vil være det beste for deg

Vi blir enveis-kjent med barn på nett som vi aldri har møtt. Det sier seg selv at det er ekstremt skummelt. Som jeg har nevnt så mange ganger tidligere; det er ikke farlig å dele verken bilder, informasjon eller utleverende og sensitive situasjoner med meg. Jeg er ikke farlig. Men, det gjelder ikke alle. Du har rett og slett null kontroll over hvem som får tilgang til barnet ditt, og - i verste fall - også kjenner på den type "eierskap" som vi hundegale mennesker føler ovenfor de voffsene vi blir så godt kjent med i gruppene vi er delaktige i. Det er rett og slett forferdelig skummelt, og en sjanse jeg overhodet ikke for alt i verden kan begripe at enkelte foreldre velvillig tar. Hvor er vettet? Hvor er sunn fornuft? Beklager, men jeg ser det ingen steder. Det er så galt og så ufattelig uetisk at selv ikke jeg har ordforråd stort nok til å dekke det hele. 

Tenk deg om både to, fire, åtte og sytten ganger til før du eksponerer barnet ditt. Det er grusomt å tenke på at samtalen mellom meg og min venninne, "like gjerne" kunne ha vært en samtale om ditt barn og mellom to personer som ikke bare vil knusekose lodden hundepels, men som har langt skumlere hensikter i tankene. De finnes, selv om du sannsynligvis vil velge å lukke øynene for det. 

 

  • 4

    When nothing goes right, go left

     

    For noen uker jeg har hatt i det siste, jeg tror ikke ti fullstendig uavhengige stikkord er nok til å dekke halvparten av alle tankene og følelsene som har rast gjennom kroppen denne siste tiden, en gang. Alt går fint altså, det har bare blitt litt mye av både det ene og det det andre. Det løser seg nok! :-) Jeg er i alle fall offisielt ferdig med skolen for i år! Jeg har hatt tre av fire eksamener, og den siste... Vel, la oss si det slik at i stedet for å kaste bort både min egen og sensors tid, gikk jeg der ifra med visshet om at det lureste for meg akkurat nå vil være å ta eksamen i naturfag på ny når anledningen byr seg.

    Det blir bare slik av og til, og de få minuttene jeg følte meg skuffet over meg selv er over for lengst. Jeg vet at jeg har slukt over altfor mye den siste tiden, så egentlig føles det bare innmari godt å ha landet på denne beslutningen. Det neste halve året etter en laaaaaa(aaaaaa)ng vinterfrie er jeg i det minste langt mer forberedt på hva jeg har i vente, og har dermed bedre utsikter til å gjøre en større innsats enn det jeg har fått til denne høsten. Det har tatt lang tid å komme til et punkt hvor jeg føler at jeg får gjort alt 100%, men nå er jeg endelig langt nærmere en løsning som fungerer for meg i den perioden av livet mitt jeg står i akkurat nå. Det kjennes bra! 

    I stedet for å legge ved bilder av meg selv her og nå; sminkeløs, daff og sliten på sofaen med ullklær fra topp til tå, tenkte jeg å heller dele noen av mine seneste Snapchats med dere. Legg meg gjerne til; Lizbethosnes. 

    1. Sienna tok en selfie av oss (vel, hun ble ikke i særlig fokus selv, haha) da jeg tok henne med på skolen for en stund siden. 
    2. Ææh, se så heldig jeg er, da!♥ Jeg hadde bursdag den 18. denne måneden, så skjønneste En stk fin fyr scoret virkelig en del ekstra-poeng. Smelt!
    3. Fine Felix! 
    4. En smule utslitt Liz etter en eller annen eksamen, haha! 

    Uansett! Nå har jeg som sagt ferie (!!!), og om rundt tre uker tar også Sienna en lang jule- og vinterferie til godt uti neste år. Det skal bli så koselig! Vi skal selvfølgelig rekke å kose oss masse før den tid også, denne tiden av året er jo så nydelig! Jeg gleder meg helt vilt til alt denne tiden vil bringe av både kos, minner og mange, mange gøyale påfunn både ute og inne! Fy søren, så heldig jeg er♥ 

    Nå skal jeg svinge meg rundt med moppen en liten runde, før jeg skal lande pladask i sengen. Jeg er i gang med boken "Helenas hemmelighet" av Lucinda Riley. Den anbefales på det varmeste for alle som er like glad i sjangeren chick lit som meg selv! Det gjelder for øvrig alle bøkene jeg har lest eller lyttet til av henne. Hun er en stor inspirasjon når det kommer til mine egne prosjekter, selv om det er ekstremt store sko å fylle :-) 

    Og ja, den spørsmålsrunden skal jeg snart hive meg rundt for å svare på, altså. Det kommer! 

     

  • 4

    Gullkorn #2

     


    En stk fin fyr: Har det regnet ute? 
    Jeg: Nei, det har bare blitt ganske vått.
    Jeg skulle altså frem til at det hadde vært fuktig i luften.. 

    *

    En stk fin fyr: Jeg kommer ut i morgen jeg, da. 
    Jeg: Hvis du føler for det, så. 
    En stk fin fyr: Øøh, hæ? 
    Jeg: Ingenting. Jeg prøvde bare å "play it cool", vettu. Laidback. Hard to get, og sånn. 
    En stik fin fyr: HAHA! Du klarer ikke å prøve en gang. Ser deg i morgen! 

    *

    Sienna: ÅÅH, nå fikk jeg en skikkelig god idé! 
    Jeg: Å? Hva da? 
    Sienna: Du kommer til å elske det altså. 
    Jeg: Hva er det da? 
    Sienna: Vi kan late som om det er lørdag i dag, selv om det bare er onsdag!

    *

    En på skolen: Du har et poeng, du har et poeng, du har to poeng og... Lizbeth... Du får ti poeng bare for å ha møtt opp. 
     

     

    En stk fin fyr: Jeg er litt mors svigerdrøm! 
    Jeg: Svigermors drøm, kanskje...? 
    Det verste var at han helt oppriktig syns at "mors svigerdrøm" hørtes langt mer riktig ut... Flaks for ham at det er jeg som er journalisten i familien og ikke moren min, sier jeg bare. Han hadde ikke vært mye "mors svigerdrøm" om det var motsatt, haha.

    Pappa: Du er så ustrukturert! 
    Jeg: Ja, jeg skal faktisk tatovere på meg det ordet. 
    Pappa: Ikke i pannen, da... 

    Skolekamerat: Har du husket å levere inn leselistene til eksamensskolen? 
    Jeg: Nei, jeg er i gang med det nå. 
    Skolekamerat: Fristen gikk ut i går... Nå må du følge med i timene. 
    Jeg: Hvordan kan jeg det, når jeg ikke en gang møter opp til timene? 

     

    Sååeh... Har du noen gullkorn på lager? 

     

  • 0

    Ikke helt som forventet

     

    Helgen har virkelig rast forbi på null komma niks denne gangen. Vi har storkost oss fra morgen til kveld med deilige turer, besøk av en av Siennas beste venninner, film og en hel del kos og lek. Akkurat som det skal være! 

    Jeg har også rukket å bli ferdig med eksamen 1 av totalt 4 dette semesteret, så nå er det "bare" tre igjen før jeg kan ta jule- og vinterferie med god samvittighet. Det skal bli så skjønt! Karakteren ble ikke helt den jeg hadde håpet på, eller forventet for den saks skyld, men så fikk jeg om temaer jeg har null interesse av og lite peiling på, haha, så da skal jeg si meg passelig fornøyd likevel. Det viktigste er å bestå, så den 3'eren skal ikke få irritere meg nevneverdig. 

    Bildene over er tatt fra en deilig skogstur sammen med en venninne og våre livsglade valper. Tenk at de blir ett helt år om bare noen få måneder? Særlig Felix oppfører seg som en åtte uker gammel valp fremdeles - bortsett fra søvnbehovet til disse... Haha! Han er en bajas, ingen tvil om det. Heldigvis er det bare gøy med litt utfordringer! 

    Nå har jeg nettopp klikket hjem litt nytt tøy og et par sko fra Nelly. De har jo hatt så innmari gode tilbud den siste tiden, så jeg har mildt sagt tatt "litt" av... Kremt. Jeg burde nesten begynne med antrekksbilder her på bloggen, for å rettferdiggjøre det altfor store shoppingbudsjettet mitt den siste tiden. Haha! Jeg har faktisk utrolig lyst til å ta bloggen hakket mer seriøs, og gi den en ordentlig sjanse. Det må jo være innmari gøy når bøkene mine etterhvert kommer ut i hyllene, ikke sant? Jeg skal i alle fall gjøre et forsøk, så blir det opp til dere om dere vil henge med videre. 

    Nå skal jeg få i meg litt frokost, før jeg skal ut på treningstur med valpemonsteret. Vi skrives! 

     

  • 1

    99%

     

    Til tross for at jeg er selvutnevnt høstelsker nummer én, må jeg innrømme at jeg virkelig ikke kan vente til november måned er over. Allerede neste uke begynner eksamenene, så de to neste ukene kommer jeg mildt sagt til å være tidenes mest stressa person, haha! Jeg, som overhodet ikke eier et stressa gen i kroppen, har selvfølgelig utsatt det aller meste til siste liten. Når jeg i tillegg fikk vite at vi ikke en gang får lese over tekstene vi skal snakke om på muntlig eksamen - men kunne utallige tekster og filmer utenat til denne dagen - kan vi vel mildt sagt slå fast at jeg burde komme i gang så fort som svint. Haha! Det ordner seg vel, det gjør jo som regel det. 

    I dag har jeg møtt en som forhåpentligvis vil dele litt på Dias med meg i tiden fremover. Krysser alt som krysses kan for at det vil gå som planlagt! Det å gå skole i tillegg til alt annet jeg gjør har vist seg å være hakket mer utfordrende enn jeg trodde det skulle bli, så litt avlastning er nødvendig. Han er jo så god som gull, så kommer til å savne ham når det ikke er min tur til å ha ham♥ Dyrene mine fortjener kun det aller beste, så så lenge jeg ikke kan gi mer enn 99% selv er det ingen tvil om at dette vil være en god løsning så lenge alt går som det skal. 

    Nå skal jeg straks løpe avsted igjen, men før det må jeg lese litt til eksamenen på mandag. Argh, gi meg styrke! Motivasjonen er i alle fall omsider på plass; bare dette lille, halve året igjen nå så blir studiene superspennende og ekstremt gøy - og vinklet rett inn mot et område jeg oppriktig interesserer meg for! Det er motivasjon, det. Jeg er fremdeles utrolig usikker på hva jeg ender opp med, jeg har hatt så mye å tenke på den siste tiden at jeg knapt har rukket å legge en slagplan for tiden fremover. Det er deilig å ha det hektisk - men det hadde vært en fordel å bestemme seg snart. Det er ikke mange månedene igjen før man må begynne søknadsprosessen, så jeg må snart lære at jeg ikke alltid har like god tid på meg som det jeg innbiller meg at jeg har. 

    Greit, litt mer lesing nå - så skal resten av dagen bli gøy. Det har jeg bestemt meg for! 

     

  • 0

    Livet er best ute

     

    Selv om jeg er midt i eksamensforberedelser (og en prøveeksamen i matematikk som gikk så som så), er det så viktig å ta seg tid til å bare nyte livet også. Det er vi utvilsomt flinke til her i hus - særlig når det gjelder å kle oss godt og komme oss ut i all slags vær. Finnes det egentlig noe bedre enn det? Tvilsomt! 

    Mellom lesing til eksamen, sove-økter på sofaen (*kremt*) og litt jobbing, blir det heldigvis tid til både lek, kos og besøk både hit og dit. I forrige uke var vi på Vigra hos foreldrene mine hele to ganger, i går besøkte vi den ene broren min og i dag får vi besøk av supertante Lillian♥ Det er noe med denne førjulstiden (åjadda, jeg er en sånn person) som gjør at jeg setter ekstra stor pris på familietid. Jeg var så nære på å kjøpe ingredienser til pepperkake-baking tidligere i dag, men det får vente bittelitt altså. 

    Her om dagen tok vi turen til luftegården i kommunen her, sammen med min nabo og venninne og hennes valp som ikke er stort eldre enn Felix. Det må vi gjøre oftere - det er så innmari deilig å kunne slippe hundene uten å tenke på farer for verken skeptiske mennesker eller påkjørsler. 

    Det vises ikke så godt på disse bildene, men Felix har virkelig vokst seg til å bli en stor og flott herremann. Han er fortsatt spinkel av seg, men det skyldes nok en kombinasjon av raseblandingen og det faktum at han ikke er kastrert. Ikke lett å være stor-liten gutt i verste, hormonelle alder! Haha. Det fikser seg nok snart, mat er det i alle fall ikke mangelvare på. Gutten spiser jo omtrent en liter per dag! Det er helt utrolig at det går an. 

    Nå får vi som nevnt straks besøk av verdens beste Lillian, så jeg skal hive meg rundt for å rydde opp etter overraskelse-verkstedet vårt. Tikka masala står på menyen i dag - det blir digg! 

     

  • 2

    Kinokos og julesnakk

     

    Som jeg forguder den årstiden vi er i nå, det er jo rent magisk både ute og inne♥ Denne måneden blir stappet med eksamener for min del, men etter det skal jeg virkelig tjuvstarte på julen. Tenk så koselig det blir! Adventgaver skal handles inn, juletreet skal graves frem fra innerst i boden (*kremt*, det spørs om noen andre enn meg skal få æren av å ta den jobben..) før det skal pyntes og styles med alt ifra lys til julekuler og hjemmelaget pynt, baksten skal påbegynnes og leiligheten skal skrike "jul" ved første ledige øyeblikk. Jeg er så glad i julen - den pakkes jo bort like etter nyttår, så hvorfor ikke nyte julepynten, lysene og den deilige stemningen så lenge som overhodet mulig? Jeg er riktignok spent på hvordan valpen vår, Felix, vil reagere på juletreet.. Enda godt at det var falskt, og ikke kostet mer enn et par små hundrelapper for noen år siden, haha! 

    I går dro vi på kino, bare Sienna og meg på en ordentlig jente-kosekveld som vi kaller det. Det er så innmari koselig med slike kvelder iblant, det kjenner jeg at vi trenger begge to. Jeg gleder meg allerede til juleforestillinger og enda flere kinoopplevelser i måneden som kommer! Vi er vel ikke akkurat kjent for å være redd for å være ute i all slags vær og vind, men det er helt klart koselig å bare være inne også - særlig når været var som i går; iskaldt og med bøttevis av regn skyllende ned fra himmelen. Da er det ekstra deilig å løpe inn i en varm kinosal, hygge oss med en koselig film for så å krype direkte til sengs når vi kom hjem. For en kveld♥ Jeg er så ubeskrivelig heldig. 

    Nå skal jeg lufte hundene, spise litt og så hoppe til køys med boken "Skyggesøsteren" i serien "De syv søstre" snurrende på mobilen. De nettene jeg sover alene - og dermed ikke orker å skru på TV'en fordi det får meg til å kjenne på savnet etter En stk fin fyr enda litt ekstra - er det undervurdert med lydbøker, altså. Serien anbefales på det sterkeste for deg som ønsker en deilig mix av chick lit, romantikk, feelgood og spennende historier sett fra to vidt forskjellige synspunkt. Du finner den på Storytel! 

    I morgen blir det tid for prøveeksamen i matematikk... For å si det sånn; jeg har gjort oppgave nummer én, men alle de andre (!) må jeg innrømme at jeg sliter litt med, haha. Hvordan i alle verdens dager skal dette gå, frem til den virkelige eksamenen om bare to små uker..? Kryss fingrene for meg, I'll need it. Jeg for min del håper at det hjelper på at håret mitt nå nok en gang er mørk brunt (jeg tålte tydeligvis ikke å tråle Google etter gamle bilder av meg, til bruk i innlegget "Mine rareste opplevelser som toppblogger"...), og ikke blondt. Det sier sitt. 

     

  • 4

    Ingen barn skal føle seg utelatt

     

    Greit, så er det lite som skal til før tårekanalene mine åpnes - spesielt når det kommer til barn. Men er det én ting jeg dønn seriøst kan hulkgråte over i en evighet, så er det nettopp det jeg skal snakke om i dag. Barn som gleder seg til fødselsdagen sin, men som må feire den alene. Fordi enkelte foreldre er udugelige. Skjemmende. Forbaska egoistiske. Åårrh, som sinnet mitt kunne ha eksplodert mot enkelte av dere. 

    Jeg kan virkelig ikke tenke meg en verre følelse enn å se sitt eget barn så skuffet og lei seg som det jeg ikke bare kan forestille meg, men også av egen erfaring vet, er en forferdelig smerte for et lite barn. Å ha gledet seg til bursdagen sin i ukevis, handlet inn og fått forventningene skyhøye - for så å få dagen knust. Revet i fillebiter. For mange kan det være lett å tenke at det er en bagatell, noe barn glemmer. Det er det ikke. Det er ikke en bagatell. Det er ikke en fillesak som barnet rister av seg på null komma niks. 

    Jeg mener bestemt at vi foreldre har et ansvar når det kommer til dette. Jeg er mor til et barnehagebarn selv - jeg er ikke ukjent med setninger som "* er teit, jeg vil ikke leke med henne" eller "i dag vil jeg ikke sitte sammen med * når vi skal spise", og jeg kan tenke meg at det ikke tar mange årene før jeg får servert at den ene og den andre er teit, kjedelig, dum eller håpløs og at min datter ikke vil i vedkommendes bursdagsfeiring, eller at hun ikke vil invitere barnet i sin egen. Jeg håper selvsagt at jeg har oppdratt datteren min godt nok til at vi kan unngå slike uttalelser (og jeg håper for all del at min reaksjon ved tidligere tilfeller var sterk nok til at det aldri sies noe slikt igjen), men sannsynligheten for at det vil skje er nokså stor. Barn er barn. Barn er direkte. Barn har én bestevenn den ene dagen, for så å bytte om neste dag. En liten konflikt i barnehagen - og vipps, vi er ikke bestevenner mer. Du får ikke komme i bursdagen min mer. Du får ikke bli med på leken. Barnehager er for det meste - og skal være - eksemplariske til å ta fatt i slike problemer som oppstår i barnehagen, og sørger for å løse konfliktene på best mulig måte. I barnehagen. På hjemmebane er det vårt ansvar. Og det ansvaret bør vi ta på blodig alvor. 

    Dersom den dagen kommer at min datter ikke ønsker en spesifikk gjest til bursdagsselskapet sitt, skal hun selvsagt få velge selv. Jeg kommer aldri til å tvinge henne til å invitere noen hun ikke ønsker å ha der - det er helt sikkert. Hun får rett og slett velge fritt selv; selskap, eller ikke selskap. Valget vil være 100% hennes, men ingen av alternativene vil inkludere å ekskludere noen. Aldri i livet. 

    Om du har barnehage- eller skolebarn selv, syns jeg det er ekstremt viktig at du tar et standpunkt allerede nå. Hele klassen/avdelingen, alle jentene, alle guttene - eller dropp hele greia. Her har vi valgt å invitere alle på hennes avdeling, og legger heller opp til god boltreplass og økonomisk levbare løsninger som leie av lokale (mange barnehager leier ut lokalet for en billig penge), pølser med brød til middag og enkle leker som barna elsker. Det er nemlig ikke så forbanna vanskelig å være et medmenneske, og en ansvarlig voksen. Det burde være en selvfølge å gjøre sitt ytterste for at ingen skal føle seg utelatt eller glemt! 

    Jeg vet at mange vil argumentere mot at det ikke er hyggelig for ditt barn å gå i en annens bursdagsselskap dersom de to ikke går overens. Nei vel, men hvem er det sitt ansvar å lære barna sine at selv om man ikke går overens med alle, så skal alle behandles med lik respekt og rettferdighet? Hvem er det sitt ansvar å lære barna at det er fullt mulig å ha det gøy og leke med andre enn de barna selv har bestemt skal være deres nærmeste klikk? Vårt, selvfølgelig. 

    Ta det fra en som vet nøyaktig hvor vondt det gjør, og som aldri kommer til å glemme det. Du er forelderen. Du bestemmer om ditt barn skal gå i et bursdagsselskap eller ikke - og du bør ta en god avgjørelse. Så enkelt er det. 

    Del gjerne videre! 

     

    #foreldre #foreldreblogg #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #småbarn #barnehage #barnehagebarn #bursdag #bursdagsfest #bursdagsfeiring #inkludering #barnavåre 

  • 7

    Ask me anything

     

    Da var det vel på tide med en ny spørsmålsrunde på bloggen, eller hva? 

    Fyr løs! Og ja, du kan selvsagt være anonym. 

     

  • 2

    Prokrastinering

     

    Okei, jeg innser det; de eneste gangene jeg klikker meg inn på bloggen med en intensjon om å faktisk skrive et innlegg, er når jeg innerst inne vet at jeg burde ha gjort noe helt annet og har gått tom for andre lite proaktive gjøremål. Som nå, for eksempel. Jeg har klikket hjem litt kosmetikk og en hel del klær - igjen. Det jeg egentlig burde ha gjort er å vaske leiligheten til skinnende ren tilstand for så å jobbe med naturfag, men slik blir det altså ikke.. I alle fall på en stund. 

    De siste dagene har rast avgårde, og bortsett fra et aldri så lite tilfelle av krystallsyken eller virus på balansenerven (jeg heller mest mot det sistnevnte ettersom jeg nylig hadde bronkitt) har de mildt sagt vært nydelige. Jeg er så glad for at høsten endelig er her! Finnes det noe bedre enn å være ute i kald luft for så å komme inn til varme og lek før kveldstid for småtasser, før man kryper inn i den fineste armkroken i hele verden og snurrer en film? Ååh, lykke♥ Ingen tvil om at jeg har det rimelig fint for tiden, med andre ord. Tihi! 

    Vel, nå er det straks november måned, og lite tid til surring.. For meg har det alltid betydd bursdag og førjulskos (oh yes, jeg er av den typen som starter i en halv evighet før desember med både julegaveshopping og pynting..), men i år blir det nok det siste som står på min agenda. November er nemlig den store eksamensmåneden for min del, og skal jeg ha en sjanse til å gjøre det jeg drømmer om å få gjort til neste år må jeg virkelig stå på som bare rakkeren.

    Engelsk skriftlig og muntlig kommer til å bli gøy, men matematikk og naturfag kjenner jeg at jeg gruer meg veldig til. Naturfag i seg selv er jo gøy, men vi får nemlig ikke bruke verken boken eller noe annet under forberedelsene. Vi må altså trekke en lapp med emner vi skal snakke om på eksamen, og bruke halvtimen mellom emnelapp-trekkingen og selve eksamen på å... Tenke. Ikke lese seg opp på stoffet eller sikre kunnskap om det spesifikke emnet, men tenke og huske på hva vi har lært om akkurat det. Det kan virkelig gå begge veier! Jeg mener, får jeg om molekyler og den slags kan jeg bare introdusere meg selv med feil navn og gå der ifra, haha. Uff! Fingers crossed for at jeg får om noe som i det hele tatt kan havne under kategorien "interessant", haha. 

    Greit, nå skal leiligheten skinne, dere! Med mindre jeg bestemmer meg for å sjekke ut om Brun og Blid har trøbbel her i kommunen også, da. Hører jeg noen si prokrastinering..? 

     

  • 2

    Det er lov å tenke selv - og å holde kjeft

     

    Nok en gang svirrer det rundt med artikler som "Forskere sier at barn bør vente med barnehagestart". Hadde vi vært tre år tilbake i tid, ville jeg gladelig ha delt denne artikkelen, og alle andre artikler rundt samme tema, videre. Nå ville det ikke ha falt meg inn.

    Jeg valgte å la Sienna vente med barnehagestart til hun hadde bikket tre år gammel, men ikke nok med det; min originale plan var at hun skulle være hjemme sammen med meg frem til skolestart. Livet forandrer seg og barnehage ble det, men likevel langt senere enn det som kan anses som "normalen" i dag. Det var det eneste riktige valget. For oss. For mitt barn, og min familie. Men en fasit på riktig og galt? Det var det ikke. 

    Nå har jeg vært mamma i over fire år, og selv om jeg ikke har blitt noen ekspert på noen andre områder enn på mitt eget barn og hennes behov, er det én ting jeg har lært som burde deles videre. En viktig lærdom absolutt alle foreldre burde ta til seg først som sist. Denne fasiten sitter nemlig jeg på, og det er ikke til å diskutere en gang. Nemlig det faktum at hver enkelt forelder, hver enkelt familie, må kunne få ta de valgene som føles riktig for seg. Det helt uten propaganda, motstand, hevede blikk eller anerkjennende nikk. 

    Å være forelder er den mest fantastiske rollen du noensinne vil komme til å få, men etter egen erfaring er den også raskt den mest sårbare. Spørsmål som "gjør jeg det riktig?" eller "er dette det beste for barnet mitt?" kommer sannsynligvis til å dukke opp, enten det gjelder påkledning, amming, barnevakt, barnehage, lekegrind eller vippestol. Du kommer til å føle deg usikker. Du kommer til å føle deg mislykket på et eller annet tidspunkt. Det er ikke unormalt og det er ikke skambelagt; det kalles å være forelder. Du har ansvaret for det mest fantastiske lille mennesket i hele verden - det er ikke rart at det vil føles vanskelig å ha en så stor oppgave. Da hjelper det lite at andre skal komme inn for å fortelle deg hva som er riktig, hva som er galt, hva som vil ødelegge barnet ditt og hva som kan redde det fra tabben du nettopp har gjort. For vet du hva? Dersom det føles riktig for deg, ditt barn og din familie, så er det sannsynligvis også det. 

    Jeg kunne ha skrevet i det uendelige om hvor glad jeg er for valget om barnehagestart, både for at vi valgte å vente, og for at vi valgte å sende henne. Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om hvor riktig dette valget føltes, og hvorfor det føltes så riktig. Jeg har uendelige argument for sen barnehagestart, men med tiden har jeg også bygget opp en sunn dose fornuft. En fornuft som ikke bare forteller meg at så lenge jeg hører på min egen magefølelse og mitt eget morsinstinkt så gjør jeg sannsynligvis det riktige, men som også forteller meg at den fasiten jeg sitter på, kun gjelder for mitt barn, meg selv og min vesle familie. Ingen andres. 

    Selv om denne debatten gjelder barnehagestart - et ekstremt sårt tema for så mange - kan den trekkes ut til flere andre situasjoner også. For helt ærlig; vi vet at det fysisk beste for et barn er å få morsmelk. Det er et faktum som ikke kan diskuteres, riktignok på det rent fysiske plan. Men hva om mor sliter med å få ut hver eneste dråpe? Hva om mor ikke rekker å tenke på noe annet i løpet av et døgn enn amming, pumping, nesespray, ammete og så store mengder drikke at hun kunne ha druknet en fisk? Hva om mor presser seg selv så til det ytterste for å gi barnet sitt "det beste" at hun selv sliter - er det da til det beste? Neppe. 

    Det samme gjelder barnevakt. Jeg vet at det finnes mye forskning på babyer og barnevakt, og ikke minst "regler" som skal fortelle deg når det er OK for deg å ta en time på sofaen utenom barnets dupp, eller en luftetur på kino etter babyens leggetid. Men, om mor er av den typen som trenger å komme seg ut, som trenger å møte andre mennesker uten å gå på veggen og som får et energilager fylt opp til randen av å "være seg selv" mer enn etter barnets leggetid - er det da til det beste for mor å skyve seg selv og hele sin personlighet til sides for barnet? Vel; neppe. 

    Selv om vi alle med tittelen "Mamma" eller "Pappa" har kjent eller vil komme til å kjenne på følelsen av usikkerhet en eller annen gang (vel, sannsynligvis ganske ofte) i løpet av vår tid som foreldre, er jeg overbevist om at de aller, aller fleste av oss er utstyrt med vår egen intuisjon og vår egen sunne fornuft. Vi klarer å tenke selv - og vi burde klare å holde kjeft om hva vi mener at andre burde gjøre. Det er nemlig ikke opp til oss å putte noen som helst i en boks. 

     

    #mamma #mammablogg #mammablogger #tanker #meninger #følelser #barnehage #amming #barnefri #barnevakt #tenkeselv

  • 10

    De rareste opplevelsene mine som toppblogger

     

    Jeg vet ikke om noen av mine lesere i dag husker den tiden hvor min blogg tronet høyt på blogglistene? Vel, det gjør jeg - og i dag tenkte jeg å dele noen av de merkeligste opplevelsene (og et par bilder) fra den tiden: 

    1. Da en 60 år gammel mann ble forelsket i meg 
    Flere ganger daglig fikk jeg meldinger og ble oppringt av denne mannen. Ord som at han elsket meg, at han ikke kunne se for seg et liv uten meg, at han ikke hadde noen andre å prate til enn meg og at han ville ha gjort hva som helst for meg var dagligdags. Det kom selvfølgelig en del meldinger av den mer perverse typen i tillegg, men det var jeg så vant med på denne tiden at det var de følelsesladde meldingene som virkelig fikk meg til å grøsse. Min eks som jeg var sammen med på den tiden sendte heldigvis en hyggelig og oppklarende SMS til denne mannen, noe som heldigvis virket. Dette er også en av årsakene til at jeg ser så hardt på det å eksponere barn på nett; om en person kunne få slike følelser for meg kun ved å lese bloggen min, kan enda sykere mennesker få de samme følelsene for barnet ditt. Tenk litt på det. 

    2. Da jeg ble stoppet for bilder og autografer
    Det var selvfølgelig utrolig koselig, men jeg ble aldri vant med det. I en periode kunne jeg ikke gå på kjøpesenteret, en luftetur til byen eller på fest uten å bli spurt om autograf og bilder. Det var utrolig spesielt. 

    3. Da jeg ikke kjøpte klær, sminkeprodukter eller hårprodukter av egen lomme på over to år 
    Ikke at jeg kunne klage på det, men det var rimelig sært det også, egentlig. Jeg kjøpte virkelig ingenting av dette selv, men var mer enn forsynt av det likevel. Jeg fikk utallige pakker hver eneste måned, og jeg har fremdeles ikke rukket å bruke opp noe som helst i nærheten av halvparten av hår- og sminkeproduktene jeg fikk... 

    4. Da en pedofil kontaktet meg for å "normalisere legningen" sin 
    Jeg husker faktisk at jeg la ut et intervju på bloggen min med denne fyren. Han sendte meg sitt fulle navn og adresse, og stilte velvillig opp til et intervju som selvsagt ble anonymisert på bloggen. Jeg anmeldte også vedkommende, men hørte aldri noe mer om det. 

    5. Da flere mennesker ble oppriktig forbanna over det faktum at jeg ikke ville eksponere datteren min 
    Da jeg ble gravid hadde bloggen heldigvis sunket langt ned på listene, men leserne var fremdeles mange. Underveis i svangerskapet la jeg ut innlegg under passordbeskyttelse, noe som fikk mange lesere til å rase. Jeg kan fremdeles ikke begripe at det er mulig å ta sånn på vei over at jeg ville beskytte barnet mitt, men det understreker i det minste viktigheten av å gjøre nettopp det. Jeg grøsser av tanken på å "dele livet hennes" med slike mennesker. 


    Når jeg den dag i dag blir spurt om jeg ikke kunne ønske jeg fremdeles lå på topplistene, er svaret klart; nei. Jeg skriver på en helt annen måte nå enn tidligere, og i et langt mindre omfang, så at det overhodet skal skje ser jeg på som svært urealistisk. Takk og lov! Jeg stortrives med å blogge for mitt relativt lille publikum, og setter så stor pris på de som faktisk velger å legge igjen en kommentar. I motsetning til tidligere, hvor de fleste sannsynligvis fulgte bloggen min fordi det var litt som å se på en bilulykke, føler jeg at de som følger med i dag oppriktig interesserer seg for å lese om min hverdag og mitt liv - i en langt, langt, langt mindre skala enn før. Heldigvis! 

     

  • 0

    Nei, jeg savner ikke spiseforstyrrelsen

     

    Spørsmålet kommer selvsagt ikke fra andre enn de som er, eller har vært, i den samme spiseforstyrrede fengselscellen som jeg selv har befunnet meg i i så mange år. Savner jeg noensinne å være syk? Jeg er ekstremt glad for at jeg helt oppriktig kan si nei. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men det er det virkelig ikke. Det å ha så fullstendig kontroll over kropp og psyke er en rus som ikke kan beskrives. Jeg har aldri testet narkotika, men jeg er sikker på at rusen sulting og overtrening gir kan sammenlignes med den villeste syrerus. Dønn seriøst. 

    Det er så uendelig mange grunner til at jeg ikke savner å være syk. Så mye de fleste ikke en gang tenker over er et faktum for en spiseforstyrret. Derfor tenkte jeg å fortelle litt om "medaljens bakside" av det å være alvorlig spiseforstyrret. 

    Jeg savner virkelig ikke... 

    Følelsen av å være fullstendig fanget i min egen kropp. Jeg kunne ikke ha det gøy, kunne ikke være sosial, kunne ikke slappe av eller se film. Jeg måtte trene. Løpe. Løpe til stallen, ta stallarbeidet, løpe tilbake. Løpe på tur med hunden. Fokusere på å ikke spise. Ikke drikke. Det er så altoppslukende og så til de grader krevende at det - for meg - var komplett umulig å ha et liv ved siden av. Det var livet mitt. 

    De bekymrede blikkene. Fremdeles kan foreldrene mine se på meg med bekymrede blikk dersom jeg ikke sluker maten i en voldsom fart, eller om vekten har svinget litt. "Du må aldri bli så tynn igjen", sier særlig mamma omtrent hver gang jeg møter henne. Nå som jeg er mor selv, kan jeg bare forestille meg hvor forferdelig redd de har vært i alle disse årene.. Det er grusomt å vite at jeg har påført dem den smerten - og det med vilje. 

    Konstante smerter. Jeg sliter selvfølgelig med etterskader av spiseforstyrrelsen, men nå går det i det minste for det meste utover rygg, mage og nakke - ikke hver eneste centimeter av kroppen, som tidligere. Det å alltid ha så vondt at det kjennes ut som om du er i ferd med å besvime bare du flytter litt på deg er fryktelig. 

    Å ikke kunne ligge på ryggen eller siden uten å pakke meg inn i tepper og dyner. Det var så smertefullt for meg å ligge "rett på" ribbeina eller ryggraden min, at når jeg skulle sove måtte jeg for det første være fullt påkledd, og for det andre måtte jeg sørge for å pakke meg inn i tepper før jeg la meg i sengen. Jeg husker fremdeles rutinen for inntullingen i teppet; jeg stod med teppet utslått bak meg, langsidene pakket inn hvert av beina mine før jeg halvveis la meg ned og halvveis falt ned i sengen. Da gjenstod bare mesterverket det var å få på seg dynen uten at teppet skled til sides og ødela alt. Og ja; for ikke å snakke om i solarium eller andre steder som krevde hardt underlag! Jeg pleide alltid å ha med meg et langt skjerf som jeg brettet sammen tre ganger. Dette måtte ligge under ryggraden min for at jeg skulle klare å ta solarium. 

    Blåmerker over alt. Jeg kunne ikke en gang få en klem eller håndhilse på noen uten å få blåmerker, det er ikke en overdrivelse. Jeg kan ikke si at jeg savner det! 

    Tørr, gråblå hud. Det jeg får mest komplimenter for når det kommer til utseendet mitt den dag i dag, er definitivt huden min. Slik har det mildt sagt ikke alltid vært, særlig ikke den gangen huden min var så tørr at den bokstavelig talt flasset av og var blodig, og fargen i en ufyselig gråblå-aktig tone. Jeg husker at en av mine nærmeste en gang sa at det så ut som om jeg allerede var død, ikke bare i nærheten av å være det. 

    Dun over hele kroppen. Ja, inkludert i ansiktet. Kroppen er en fascinerende sak, det har jeg i alle fall fått merke i løpet av disse årene. Et tynt, mykt lag med blondt dun har faktisk dekket så godt som hele kroppen min i de verste periodene. Virkelig ikke kult. 

    Et ekstremt søvnbehov. Om jeg ikke trente, var i stallen eller gjorde et ytterst godt forsøk på å være på skolen, så sov jeg. Jeg kom hjem, la meg i pappas stressless og sov frem til kvelden. Noen ganger sov jeg videre på sofaen, andre ganget gikk jeg eller ble båret ned i min egen seng for natten. Jeg sov så mye at min første kjæreste sa rett ut at om jeg ikke gjorde noe med problemet slik at det ble mulig å i det hele tatt ha en samtale med meg uten at jeg sovnet, ville han slå opp med meg. 

    Selvhatet. Det å aldri noensinne kunne føle seg god nok, selv ikke for en selv, er en grusom følelse. Selv om jeg visste at så snart jeg nådde det neste målet mitt ville jeg bare sette et nytt, var håpet om at jeg endelig skulle kunne godta meg selv stort nok til at jeg fortsatte. Om jeg bare gikk ned én kilo til, ville alt bli bra. Når den kiloen hadde forsvunnet, var alt annet bare enda verre. Det å hate seg selv så inderlig er så uendelig vondt. 

    Ikke-eksisterende hår- eller neglvekst. Den dag i dag ser det fremdeles ut som om jeg biter negler på noen av fingrene mine, nettopp på grunn av spiseforstyrrelsen. Det gjør jeg ikke, og har heller ikke gjort på så lenge jeg kan huske, men likevel var neglene mine alltid tynne, slitte og fullstendig ødelagte. Håret mitt vokste heller nesten ikke i det hele tatt, men falt i stedet av og var så slitt at det kjentes ut som halm - til tross for mengder av dyre frisørprodukter og god pleie fra utsiden. 

    Ødelagte tenner. Selv om min spiseforstyrrelse aldri gikk ut på å kaste opp, har sykdommen likevel gjort sitt med tennene mine. Jeg husker så godt da jeg skulle til tannlegen i tiende klasse, og kom ut igjen med streng beskjed om å ikke pusse tennene mine på en hel uke - og deretter kun 2-3 ganger ukentlig. Emaljen på tennene mine var helt borte, og store deler av tennene mine var gjennomsiktig. Det er helt utrolig! Jeg kan med stor glede endelig si at når jeg får tatt den siste operasjonen i munnen i slutten av denne måneden, er alt som det skal være i denne munnen - for første gang på mange, mange år. Det er deilig, det! 

     

    Selv om alt dette er et tilbakelagt kapittel for min del, føler jeg at det er utrolig viktig å rette lys mot hvor altoppslukende, grusom og livsødeleggende denne sykdommen virkelig er. Det finnes ikke verdt det. Ikke for alt i hele verden, en gang. Jeg er så uendelig glad og takknemlig for at jeg klarte å løsrive meg fra spiseforstyrrelsens harde grep og klissete spindelvev - det er virkelig ingen selvfølge. 

     

    #anoreksi #anoreksia #spiseforstyrrelse #spiseforstyrret #blogg #blogger #tanker #meninger #følelser #syk #psyk #psykiskhelse

  • 6

    Sosialisering og ørebetennelser

     

    Goooood kveld! 

    Jeg vet ikke hvor all energien min kommer fra, men akkurat nå kjennes det ut som om jeg har hakket for mye av den slags. Min første prøveeksamen dette året ble levert i går, love-lageret er fylt opp for en liten stund (tulla, savn allerede♥) og vi har hatt noen ordentlig fine dager med deilige turer ut i høstluften (frem til to av to familiemedlemmer gikk ned for telling med ørebetennelse, that is) og besøk hos verdens beste foreldre/besteforeldre. Lite kan måle seg med en slik uke, altså! 

    Et lite besøk med de fjærkledde vennene våre hører til, hihi! Vi er så utrolig heldige som bor akkurat her vi bor, det er jo rett og slett umulig å kjede seg med så mange fine områder i umiddelbar nærhet! 

    Nå skal jeg snart ta sats opp av sofaen for å rydde og vaske litt her  i tillegg til å rense de to siste sofaputene jeg fremdeles ikke har orket å ta fatt på, før Farmen skal rulles over skjermen. Jeg har planlagt å ta tidlig kveld, men det spørs om det er særlig gjennomførbart med det første.. Alt annet frister jo langt mer enn søvn! Helt til morgenen kommer... I'll keep that in mind. 

     

  • 2

    50 personal questions-tag

     

    1. Er du spontan eller liker du å overveie mulighetene før du kaster deg ut i noe? 
    Jeg er definitivt en ekstremt spontan person, haha. Viktige avgjørelser tenker jeg grundig gjennom, men bortsett fra det er jeg nok så spontan som man overhodet kan bli. 

    2. Hund eller katt? 
    Hund. Alltid hund. 

    3. Det villeste du noensinne har gjort? 
    Hemmelig. 

    4. Hvem var den siste personen du kysset? 
    En stk fin fyr♥ 

    5. Hvor er du om fem år? 
    Det er umulig å vite. Enten er jeg på akkurat det samme stadiet i livet som nå, bortsett fra at jeg da har et barn på 9 år, nok en utdannelse og en større bolig, eller så er jeg gift, har et barn til og lever livets glade dager med massevis av reiser lagt bak meg. Man vet aldri - heldigvis. 

    6. Hvor mange barn vil du ha? 
    Jeg er strålende fornøyd med å ikke få flere enn Sienna, men jeg lurer på om jeg ikke kanskje har lyst på ett til om noen år. Vi får se! Det holder i alle fall med to. 

    7. Hva irriterer deg mest akkurat nå? 
    Politikken rundt frivillighet, rusomsorg og pelsdyrnæringen. 

    8. Hva får deg til å gråte? 
    Når jeg er alene; altfor mye. Sammen med andre; så godt som ingenting. Jeg fikser dårlig å gråte foran noen. 

    9. Hva står det på den siste meldingen du fikk?
    "Ååh :/ Får håpe d bedra sej fort"

    10. Hva ville du bli da du var liten? 
    Journalist og forfatter. Så, da ble jeg det, da. 

    11. Hva liker du helst å gjøre på fritiden din? 
    Å tilbringe tid med Sienna. Vi har ordentlig dilla på hobby-greier for tiden, og er i gang med å perle juletrepynt som skal få pryde juletreet vårt om bare et par bittesmå måneder. 

    12. Er du forelska? 
    Uæh.. Ja! 

    13. Hvordan er ditt forhold til deg selv? 
    Jeg har et utrolig godt forhold til meg selv, heldigvis. Jeg stortrives i eget selskap, og vet at det ikke er andre enn jeg som er ansvarlig for min egen lykke. Det er deilig, det! 

    14. Hva er sivilstatusen din? 
    ♥ 

    15. Hva liker du best med deg selv? 
    At jeg er oppriktig snill og alltid setter andre foran meg selv. 

    16. Hva liker du minst med deg selv? 
    At jeg er ekstremt naiv og godtroende. Jeg velger alltid å la tvilen komme andre til gode. Forhåpentligvis får jeg igjen for det en vakker dag. 

    17. Når har du det best med deg selv? 
    Hmmm.. Alltid? 

    18. Hva lager du helst til middag? 
    Åh, jeg elsker middag! Jeg elsker å variere og har sjelden det samme flere ganger i løpet av en måned. I dag er det glaserte, baconsnurrede kyllingfileter med ris og bernaisesaus som står på menyen. Mmmh! 

    19. Hva drikker du helst? 
    Pepsi max. 

    20. Hva er du mest redd for i hele verden? 
    Bortsett fra å miste de jeg er mest glad i; kvalme og oppkast. 

    21. Hvor mye bruker du på klær, sko og sminke på én måned? 
    Oi, det er vanskelig å vite. Noen måneder shopper jeg en del, andre veldig lite. I gjennomsnitt bruker jeg kanskje 3000-5000 kroner i måneden på sånt. Tror jeg. 

    22. Har du piercing? 
    Nei, jeg har tatt ut alle sammen. Jeg har hatt en del, da. 

    23. Har du tatovering? 
    Ja, jeg har... Hmm... 14 stykker, tror jeg? 

    24. Hva er dine følelser rundt det andre tenker om deg? 
    Jeg bryr meg egentlig ganske lite om hva andre tenker om meg. Jeg er selvfølgelig opptatt av hva mine nærmeste tenker og føler rundt det jeg gjør eller avgjørelsene jeg tar, men bortsett fra det bryr jeg meg veldig lite. Jeg er bare meg, det er ikke stort å gjøre med det. 

    25. Hvilket førsteinntrykk føler du selv at du gir? 
    Jeg får for det meste høre at førsteinntrykket rent utseendemessig er "uskyldig barbiedukke", haha! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke den, haha! Jeg tror jeg fremstår som hyggelig, høflig, forsiktig uten å være sjenert og lett å bli kjent med. 

    26. Hva legger du først merke til ved det motsatte kjønn? 
    Tatoveringer, armene/hendene, håret, smilet, høyden og om personen lukter godt. 

    27. Har du lett for å åpne deg for andre? 
    Nei, overhodet ikke. Jeg har lett for å gi inntrykk av at jeg gjør det, da. 

    28. Hva gjør du når du skal belønne deg selv? 
    Jeg liker ikke helt det opplegget med "belønning" jeg, altså. Jeg står på og gjør mitt beste hele tiden, så om jeg skulle ha gitt meg selv belønninger for alt hele tiden hadde jeg nok blitt både blakk og tjukk, haha. Men ja, jeg tar tatoveringer, ligger en halvtime i solarium, shopper litt eller kobler fullstendig av med en god bok. 

    29. Hva er du avhengig av? 
    Pepsi max. Jeg liker å tro at jeg ikke er avhengig av noe eller noen som helst, men det er rett og slett umulig å klare seg en hel dag uten mitt sorte (eh, rødbrune) gull, altså. 

    30. Hva bruker du mest unødvendig tid på? 
    Å kjøre rundt omkring uten mål og mening, ved hver eneste anledning. Det er vel kanskje ikke unødvendig når det gir meg en indre ro, da? 

    31. Er du en stresset person? 
    Nei, langt ifra. Jeg tar det meste som det kommer og stresser nesten litt for lite. 

    32. Når gråt du sist? 
    I natt. 

    33. Hva skal du i dag? 
    Kose meg masse sammen med verdens beste lille jente! 

    34. Fly eller båt? 
    Fly. 

    35. Hva gjør deg aller mest sint? 
    Urettferdighet. 

    36. Når ble du sist oppriktig sint? 
    Haha, jeg ble ordentlig forbanna da jeg så på Farmen for noen dager siden! Skjønneste Halvor var så glad og kry over at krabbeteinen han hadde laget ekstra ble brukt til noe viktig for alle på gården, mens den i realiteten ble brukt til å bytte til seg et kjeks og en ostebit. Jeg begynte helt seriøst å gråte, og er livredd for at det skal avsløres i en eller annen episode. Jeg kommer ikke til å takle skuffelsen hans, haha. 

    37. Hva kunne du ønske du kunne endre ved deg selv? 
    Ingen verdens ting. 

    38. Hvordan er du i et forhold? 
    Rent generelt? Whipped.

    39. Hva skal til for at du skal falle for en person? 
    Jeg har funnet ut av den listen er så kompleks, så uendelig lang og ikke minst så utrolig sammensatt at det ville ha tatt en evighet å beskrive det, haha. Jeg er tidenes mest kresne menneske på den fronten. 

    40. Hva gleder du deg til?
    Jeg gleder meg til å motta pakkene med alle klærne jeg har bestilt, til julaften, til å bli ferdig med eksamener, til å ta fatt på et nytt skoleår med nye fag, til å leke ute i snøen, til å bygge snømenn og snøhytter, til å dra på akebrett-turer... ÅÅH, nei, jeg gleder meg til så utrolig mye, hele tiden. 

    41. Hvilke kvaliteter har du, som du setter pris på? 
    Svarte jeg ikke på det lenger oppe? Uansett, for å gi et annet svar denne gangen; jeg setter pris på at jeg er av den typen som virkelig verdsetter menneskene rundt meg, selv om det ikke alltid viser så godt. Jeg er utrolig takknemlig for alt og alle jeg har i livet mitt, og det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker over hvor ubeskrivelig heldig jeg faktisk er. 

    42. Hvilke destinasjoner vil du oppleve? 
    Alle! Haha, jeg har så inderlig lyst til å reise mye i årene som kommer. 

    43. Hva betyr penger for deg? 
    Trygghet og sikkerhet. 

    44. Er du ryddig eller rotete? 
    Rotete.

    45. Favoritt-snacks? 
    Sjokolade og ostepop. 

    46. Fortell en rar faktasetning om deg selv? 
    Da jeg var gravid hadde jeg ekstremt dilla på å vaske toalettet. Jeg vasket det sikkert rundt tjue ganger daglig, og stod der i en evighet hver gang, haha! Den følelsen kan faktisk ikke beskrives en gang, så sinnsykt digg var det. Apropos dilla i svangerskapet; hver eneste dag frem til jeg ble diagnostisert med svangesrkapsdiabetes og preeklampsi, spiste jeg en stor cheeseburger etterfulgt av en halv stor boks med Ben&Jerry's Chocolate Fudge Brownies. Jeg har ikke spist sistnevnte siden dagen etter at Sienna ble født, men det må jeg virkelig gjøre snart. Mmmhh! 

    47. Er du kontrollfreak? 
    Når det kommer til egne tanker og følelser, ja. Ellers tar jeg livet som det faller seg ;-) 

    48. Hva tror du andre irriterer seg mest over med deg? 
    At jeg er ekstremt dårlig på å svare på meldinger eller å ta telefonen når den ringer, kanskje? Eller at jeg er så vimsete og ustrukturert som jeg er. 

    49. Hva er kjøleskapet ditt alltid fylt med? 
    Pepsi max, kaviar, baconost og yoghurt. 

    50. Hvilken kjendis ville du ha vært for en dag? 
    Ingen. 

     

     

  • 7

    Prescription: Shopping

     

    Jeg bestemte meg rett og slett for å føle meg litt bedre i dag, så jeg hentet Sienna tidlig i barnehagen og dro straka vegen for å hente lillebror og en venninne. Shoppe-tid! Jeg har gått på tidenes shoppesmell de siste månedene, jeg tror jeg venter på rundt tretti pakker fra E-bay den nærmeste fremtiden, samt en passelig stor pakke fra Nelly i løpet av uken. For ikke å snakke om pakkene jeg allerede har mottatt den siste måneden og dagens fangst... Oh well, jeg har ikke haugevis av kommoder og et gigantisk klesskap for ingenting, har jeg vel? 

    Nå skal jeg svinge meg rundt for å gjøre unna litt husvask, også skal jeg krype tilbake til sofakroken med boken jeg er i gang med og en kopp te med honning, mmhhh! Nå skal jeg helt enkelt bli frisk; en hektisk skoleuke venter på meg! Denne serien, "Ekte Fotballfruer" altså, er skjønn! Om du er glad i lettlest "husmorporno" som berører temaer som kjærlighet, sex, utroskap, intriger, løgner og vennskap er dette definitivt en serie du burde sjekke ut. Lov meg å gi den første boken minst ti sider før du gjør deg opp en mening; den er litt treg i begynnelsen, men jeg lover at den tar seg opp. 

    Og ja, tatoveringen på hånden min skal tas om igjen om et par uker♥ Både den og et tatovert kolon-tegn på ringfingeren har en ordentlig søt historie bak seg.. Jeg deler den helt sikkert på bloggen om noen år, haha! 

     

  • 7

    Not again..!

     

    Gjett hvem som våknet opp med feber og vond hals, da? Meg, selvfølgelig. Jeg skal bestille legetime first thing neste uke, dette kan jo umulig være normalt. Verdiene mine har holdt seg gode i mange år nå, men man vet jo aldri. Greit å sjekke det opp først som sist! Bortsett fra å bytte på å være altfor varm og å skjelve av kulde, har jeg ikke gjort stort mer fornuftig enn å lufte hundene, spise haugevis av knekkebrød med egg og drukket en altfor stor kopp te. Akkurat som det skal være når man syns litt ekstra synd på seg selv, med andre ord. 

    Om en liten stund skal jeg dra skrotten ut for å være litt sosial likevel, men kjenner jeg meg selv rett kommer nok seriemaraton og senga til å friste for mye til at det ender opp med å bli mer enn noen få timers sosialisering, haha. Det er nesten litt deilig å være så sløv; jeg får i det minste ikke dårlig samvittighet når alt jeg gjør i løpet av et sykedøgn er å ta livet med ro

    Dias er god å ha, da♥ Han blir alltid så ekstremt klengete når jeg ikke er helt i form, og vil aller helst ligge så tett inntil meg som overhodet mulig. Gullgutt! Heldigvis er det både regn og vind ute, så ingen av dyrene har noen som helst planer om å farte ut på en lengre rusletur i dag. Det kunne rett og slett ikke ha passet bedre! Forhåpentligvis er både formen min og været på topp i morgen, da bærer det nemlig ut på jobb for lokalavisen igjen. Det er så lenge siden, og jeg kjenner at det virkelig kribler i fingrene etter å få jobbe litt der igjen. Livet mitt har mildt sagt tatt en brå vending siden denne tiden i fjor, så omrokkeringer og bortprioriteringer har virkelig vært et faktum. Nå føler jeg meg mer enn klar for å stikke tåa i vannet igjen også på den fronten, så det skal bli gøy! 

    Sleng gjerne inn noen gode bli-fort-frisk-tips til meg, I need it! Når jeg først orker å ta turen til butikken skal jeg hamstre inn både D-vitaminer, sanasol og tran, for å si det slik. 

     

  • 6

    Forhold: 6 "feil" jeg aldri vil begå igjen

     

    Jeg fikk et ganske fint spørsmål forleden, som virkelig fikk meg til å tenke. "Hvilke feil kommer du aldri til å begå i et forhold igjen?". For meg er det et interessant spørsmål. Det er klart at man gjør seg opp noen meninger om hva som gikk galt og hvordan, selv etter de reneste og enkleste samlivsbrudd. Så her kommer det; "feilene" jeg aldri vil begå i et eventuelt nytt forhold: 

    1. Fengsels-fella
    Den typiske fella man alltid forteller seg selv at man aldri skal falle i; den frivillige fengsels-fella. Du vet, når det kun er kjæresten din og deg som betyr noe som helst i hele verden, og verken noe eller noen er interessant nok til å i det hele tatt få dere til å trå utenfor hjemmets fire vegger? Vel, det skjer faktisk ikke. Det er så uendelig viktig med et liv utenom sofaen og Netflix - det kan ikke sies nok. 

    2. Å gå for fort frem
    Okei, så er det kanskje fristende å hoppe i både samboerskap, giftermål og felles tatoveringer (...) i løpet av få måneder, men for min del føles det så utrolig viktig å ta vare på "kjærestetiden" også. Du vet, den tiden hvor man slett ikke henger sammen daglig, og faktisk får tid til å savne og tenke på hverandre innimellom? 

    3. Når man ikke finner på ting med andre
    Så avhengig som det jeg er av å tilbringe tid med både venner og familie, for ikke å snakke om mor-datter-tid med Sienna så ofte som overhodet mulig, føler jeg meg rimelig trygg på at punktet med å kun tilbringe tid med hverandre ikke vil være eksisterende i mitt eventuelle fremtidige forhold. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn en som til enhver tid vil være sammen med meg - og som ikke vil bruke tid på seg selv eller venner utenom. Det føles nesten klaustrofobisk bare av tanken. 

    4. Alenetid 
    Tid for meg selv er så uendelig viktig. Jeg vil drøye det så langt som til å si at tiden jeg har kun for meg selv er regelrett hellig. Aldri i livet om det skal endre seg for noen som helst. 

    5. "Vi blir bare her" 
    Ååh, så lett det er å bli værende i sofakroken med Netflix rullende over skjermen og godteri i skåla! Det er så viktig å komme seg litt ut sammen også, det er noe jeg definitivt vil ta med meg videre dersom jeg skulle gå inn i et forhold. Kinodates, ut for å spise, weekend-turer - you name it. Det er så viktig å ha det gøy også! 

    6. Å ikke prioritere hverandre 
    Om det så ikke skulle skje at jeg - eller et fremtidig vi - får flere barn, er jeg for alltid først og fremst mamma. Likevel ser jeg én ting tydelig klart for meg; å pleie forholdet er så ekstremt viktig - selv om det kan være vanskelig å få det til. Det er så altfor enkelt å skli inn i den dårlige vanen med å bruke kveldstimene fra barna er lagt til de voksnes leggetid på å sitte i hver sin ende av sofaen uten å utveksle så mye som et eneste ord. Det er flott det altså, men ikke hver kveld. Det er så viktig å bruke tiden på hverandre også, enten det er weekend-turer eller bare det å slappe av sammen en tirsdagskveld. 

     

    #forhold #kjærlighet #forelskelse #tips #råd #love #blogg #hverdag #romantikk #romantisk #tanker #meninger #følelser 

  • 4

    Å våge - og å satse

     

    Jeg merker allerede nå at dette er et innlegg som det vil ta meg lang tid å skrive. Ikke fordi fingrene løper noe saktere over tastaturet nå som de har blitt pyntet med et par nye tilskudd til blekk-familien på kroppen, men fordi det er så innmari vanskelig å få frem de riktige ordene. Det igjen, er ikke fordi jeg ikke vet hva jeg tenker eller føler - det vet jeg så altfor godt. Det ville ha vært umulig å ikke kjenne igjen den kriblende, magiske følelsen som sprer seg over hele kroppen bare det tikker inn en melding, eller tankene flyr mot en spesifikk person. Jeg tror alle kan kjenne igjen denne følelsen, selv om de aldri noensinne har vært forelsket. Det ligger der, bare. Innebygd i oss. Kanskje. 

    Det tar tid fordi jeg er redd. Redd for å våge. Redd for å satse. Redd for å gå så loddrett på trynet at det vil ta tid å stable meg opp på beina igjen. Aller mest er jeg vel kanskje redd for at alt dette, alt det skumle enhver person ville ha fryktet dersom hjertet var så åpent at selve sjelen var eksponert, aldri skal skje. At det er nå forandringen begynner. Et helt liv til og med. Kanskje. Man vet jo aldri, det har tross alt skjedd før. 

    Forandringer og forpliktelse. Ikke akkurat to ord en småbarnsmor ikke allerede er vant med og lever i hver eneste dag, men likevel ord som setter frykten i meg her og nå. Så redd for å gå på trynet, så redd for å ikke gjøre det. 

    Kjærlighet skal vel ikke føles så enkelt? Så naturlig? Så trygt, og så godt.. Skal det vel? Hvor er usikkerheten, den advarende magefølelsen eller følelsene som svinger fra overivrig fjortis-forelskelse til "faen heller, dette gidder jeg faktisk ikke"? Har det liksom bare blitt byttet ut med en visshet om at den følelsen jeg sitter med nå, ikke kommer til å svinge seg noen vei? Har usikkerheten blitt byttet ut med trygghet og en følelse av tilhørighet? Kan det være forelskelse - eller enda verre; kjærlighet - da, da? 

    Det krever så mye å skrive disse ordene. Enda mer å skulle si dem høyt. 

     

  • 10

    Gullkorn #1

     

    Meg i trafikken: Åh, jeg blir så sint av sånt! 
    Lillebror: Du virker ikke særlig sint, da. 
    Meg: Nei, men jeg blir det i hjertet mitt likevel. 

    *

    *Sienna får ikke viljen sin*
    Hun: Neivel, helt greit. Men; da får du ikke komme på besøk til meg når jeg blir voksen og flytter ut! Og du får i hvert fall ikke din egen nøkkel til huset mitt! 

    *Jeg kverulerer*
    En stk fin fyr: Det verste er at du vet selv at det ikke finnes noe som helst hold i argumentene dine, men du prøver deg likevel... 

    *

    Meg: * sier at du er flinkere til å rygge enn meg! 
    Eksen: Ja, men du... Det hadde oldemoren din vært også. 

    *

    Meg: Det er litt nostalgisk å stå utenfor denne butikken her, altså. Jeg var jo her så godt som hver lørdag som liten! 
    En stk fin fyr: Åh, tenk om vi har møttes før, uten å være klar over det! Vi skal fortelle barnebarna våre at vi gjorde det, og at øynene våre møttes akkurat idet vi begge skulle til å ta den samme sjokoladen, okei? 

     

    Åh, livet! 


    #mamma #familie #gullkorn #gullkornfrabarnemunn #småbarn #småbarnstiden #familieliv #hverdag #blogg 

  • 0

    Momhacks #1

     

    Jeg har (heldigvis!) lært mye siden den gangen jeg kom hjem med den vakreste lille skapningen i hele verden, og bare latet som om jeg visste hva jeg gjorde. Det viktigste jeg har lært som mamma er uten tvil dette; du aner ikke hva det vil si å være en forelder før du er det. Ikke en gang alle kurs eller bøker i hele verden kan forberede deg godt nok til denne enorme, fantastiske og altoppslukende reisen. Det er så uendelig mye mer, så mye større, enn du noensinne kunne ha forestilt deg. Det vet nok du, du som sitter med en liten skatt i armene dine akkurat nå. 

    Men, selv om det ikke finnes noe jeg - eller noen andre her i verden - kan si for å forberede deg på mammarollen, er det aldri dumt å ha et par tips eller triks i ermet. Det vil nok ikke gjøre livet så mye enklere eller mindre bekymringsfullt, men det er i alle fall enkle tips og råd som kanskje kan gjøre trassanfallene litt mildere eller våkenettene hakket mer komfortable. 

    5 "momhacks" fra meg til deg: 

    ♥ Se på de våkne nettene som en nattevakt. Husk å kose deg! Nattevaktene er aldri så hyggelige som når du er omringet av en god bok eller serie (husk headset for å ikke lage støy rundt den lille), sjokolade og deilige puter og pledd rundt deg. Når du først må være oppe hele natten, kan du like gjerne prøve å kose deg med det. 

    ♥ Har du små barn som har begynt å kle på seg selv? Lag en liten prikk med sprittusj på innsiden av hver sko, slik at barna lett kan se hvilken sko som skal på hvilken fot, ved å huske at prikkene skal "se på hverandre". Vinn-vinn! Barnet får klare selv uten frustrasjon, du slipper å si at barnet har tatt feil (nok en gang..) og du har hendene fri til å gjøre andre ting enn å kle på små barneføtter. 

    ♥ Kle deg pent, selv om det er det siste du føler for. Jeg lover, det gjør så store underverker for selvfølelsen din - selv om det ikke er andre enn speilbildet ditt som skal se på deg i løpet av dagen. Jeg vet så godt hvor enkelt det er å både gjemme og glemme seg selv helt bort i baby- og småbarnstiden, men det er virkelig verdt det å gjøre en ekstra innsats for deg selv en gang iblant. 

    ♥ Sett av tid til å være deg. Nei, alt trenger faktisk ikke å handle om babyen hvert eneste sekund. Ved å prioritere deg selv og det du syns er gøy, givende, avslappende eller nødvendig i løpet av en hektisk hverdag, er jeg sikker på at du vil kjenne mye mindre på den følelsen av å ha "mistet" det livet du hadde. For jo, den følelsen kommer når du ser på de høyhælte skoene og den glitrende, tettsittende kjolen du ikke har brukt på årevis. Ta hårkur, solarium om det er noe for deg, klistre på deg en ansiktsmaske og nyt litt tid for deg selv. Å putte det inn som et eget punkt i dagsplanen er faktisk ikke så dumt! 

    ♥ Gallesåpe er gull verdt. Gulpeflekker, bæsj oppetter ryggen eller banan-flekker på klærne? Gallesåpe hjelper mot det aller meste! 
     

    Nyt tiden!♥ 

     

  • 2

    Working hard, or hardly working?

     

    Hei i natten! Åh, det er noe spesielt med det å åpne et tomt innlegg midt på natten, altså. Det var jo det jeg alltid pleide å gjøre, for dere som husker så langt tilbake i tid. Nå som livet mitt mildt sagt har endret seg siden den gang må jeg innrømme at søvn som regel står øverst på listen over nattens gjøremål, men enkelte kvelder blir raskt et unntak. Som i dag, hvor jeg har jobbet for harde livet for å komme til bunns i den milelange to-do-listen min. Jeg er ikke halvferdig en gang, men - etter å ha skrevet dette innlegget og sett resten av siste episode av Bloggerne - er det på tide å kaste inn håndkleet. 

    Grunnen til at jeg ikke allerede er plassert i drømmeland er ganske enkel; jeg var hos tannlegen i dag, for andre gang på under én måned. Det er sånn cirka det verste jeg vet om i hele verden, men nå måtte det bare gjøres noe. Da jeg gikk gravid fikk jeg nemlig mange problemer med tannhelsen (som jo er helt normalt, de skulle virkelig ikke ha fjernet redusert/gratis tannlegeregning for gravide!), og et av disse problemene var at ene tannen min rett og slett knakk. Først mistet jeg halvparten, og etter det har litt og litt falt ut. Kjempedeilig... Og ekstremt smertefullt, med ekstra trykk på "ekstremt". Nå, fire år senere, var det virkelig på tide å gjøre noe med både smertene og vissheten om at hele tannen snart kom til å trille ut av kjeften på meg, så det er jeg endelig godt i gang med. Bare én time gjenstår nå, forhåpentligvis. Oh joy! 

    Etter tannlegetimen møtte jeg verdens beste lillebror, som mer enn gjerne ville bli med søsteren sin på litt trøste-shopping. Skinnbukse, duftlys, pynteputer, sokker, hårkur, selvbruning og diverse andre nødvendigheter fikk bli med hjem i dag. For ikke å snakke om at jeg venter på hele 36 pakker fra Ebay... Kremt. Jeg har fått det for meg at det å trøsteshoppe er en god idé, særlig etter tannlege-timer. Og matematikk-timer. Og om jeg bare skulle føle for det

    Så ja, bortsett fra at jeg sitter med så store smerter at jeg bare kan glemme å sovne med det første, har dagen alt i alt vært veldig fin. I morgen har jeg tatt Sienna fri fra barnehagen, så jeg gleder meg en hel masse til kos og lek før fireårs-kontrollen venter på helsestasjonen♥ Det blir så spesielt å være der igjen.. Tenk så mye som har forandret seg siden vi var der for hele to år siden! Det føles virkelig ikke ut som om det er hele fire år siden vi var innom hver måned.. Tiden flyr, det er helt sikkert. Store, lille jenta mi med et hjerte av gull♥ Jeg er så stolt! 

     

  • 0

    Denne høsten skal jeg..

     

    Det er ingen tvil om at høsten er min favorittårstid. Jeg mener; ikke bare er dette den ene årstiden vi har som alltid står til forventningene og holder det den lover, men det er jo så innmari koselig også. Åååh, endelig er høsten her!

    Mens de fleste føler seg inspirert og klar for et "nytt og bedre liv" så snart klokken slår tolv natt til et nytt år, er høsten definitivt min tid for forandringer, nye "forsetter" og løfter for for meg selv. Høsten er for meg en tid for en ny og frisk start, rett og slett. Denne gangen har jeg bestemt meg for å dele noen av mine høstforsetter (som jeg i alle år har kalt det) med dere, som jeg skal gjøre alt jeg kan for å nå før julen står for døren. 

    Gå friske turer i skog og mark 
    Ååh, ingenting er så magisk som å pakke seg godt inn i varmt og deilig tøy, for så å legge ut på en tur i ordentlig ruskevær. Det skal ikke blåse så altfor mye, men litt regn og kald luft er det beste turværet som finnes i mine øyne. Alt er jo så mye vakrere om høsten! 

    Ha koselige inne-dager 
    Jeg har allerede handlet inn en hel haug hobby-greier for både meg selv og Sienna. Vi snakker tegning, maling, ansiktsmaling, perler, smykke-verksted, legobygging.. Selv om jeg absolutt elsker å være ute i all slags vær, er det lite som slår en ordentlig inne-kose-dag som vi kaller det. Dyner og puter i sofaen er en selvfølge, gjerne sammen med kjeks eller vafler. Kos! 

    Se flere filmer 
    Jeg er så dårlig på å se film og bare ta livet helt med ro. Det skal det bli slutt på! Jeg har som mål å se minst fem filmer i høst, så det skal jeg se å få gjort. Noen med tips til action- eller eventyrfilmer? Den bør helst være tilgjengelig på Netflix, Viaplay eller TV2 Sumo. 

    Slutte med dårlige vaner
    Jeg har så lyst til å føle meg bedre med meg selv, og da er det særlig én ting som gjelder; slutte med dårlige vaner. Jeg drikker for eksempel altfor mye brus, og burde definitivt bli flinkere til å lage unnskyldninger for å droppe treningen. Jeg vil jo så gjerne være den beste versjonen av meg selv, så det skulle bare mangle. I kveld skal jeg få til en god treningsøkt, det er herved et løfte. 

    Gjøre mitt beste på skolen 
    Det gjør jeg selvsagt allerede, men det er aldri dumt å tviholde litt ekstra på den. I oktober skal jeg gjennom en rekke prøve-eksamener, og i november braker det løs for alvor. Åh, jeg gru-gleder meg så voldsomt! 

    Tenne levende lys, og fyre i peisen 
    Funfact: jeg har aldri tent levende lys i leiligheten min, og heller aldri fyrt i peisen min. Høsten er tiden for endring - og det skal det utvilsomt bli på denne fronten. 

    Lese gode bøker 
    Akkurat nå er jeg i gang med den fjerde boken i serien "Ekte fotballfruer" - en skikkelig herlig feelgood-serie du rett og slett blir hektet på. Jeg leser også på Lucinda Rileys "Engletreet", men den tar snart slutt.. Åh, denne høsten skal det leses mye - og ikke bare pensum. 

    Se på reiser 
    Jeg kommer ikke til å ha muligheter til å reise noe sted med det første, men i januar skal jeg i alle fall bort en liten tur. Hvor jeg ender opp er ikke godt å si, men en liten flytur for et par dager skal jeg få til. Hmm.. Noen forslag? Jeg snuser så vidt på Gdansk, London eller Paris for øyeblikket. Kom gjerne med tips!

     

    Hva skal du denne høsten? 

     

  • 2

    Jeg hadde flaks da jeg ble mamma

     

    Jeg var 11 uker på vei da jeg satt på venterommet på Medi3 med hulkene i halsen og tårene trillende nedover kinnet mitt. Kroppen skalv, og tanker og følelser har - med hånden på hjertet - aldri fått kjørt seg så hardt som den dagen. Jeg følte meg så sikker på at noe skulle være galt. Lå det en liten baby der inne? Om så, var det liv? Jeg følte meg nesten sikker på at vi aldri skulle få se et lite hjerte dunke, eller små føtter sprelle. Noe måtte jo være galt? Jeg hadde vært lykkelig vitende om at jeg bar på et mirakel i de dertil åtte mest fantastiske ukene i hele mitt liv. Jeg kunne vel ikke få beholde den lykken enda lenger? Det måtte jo snu, ikke sant? 

    I forkant av denne ultralyden var spørsmålene mange, men for meg fullstendig uforståelige. Er det mulig å få vite kjønn i uke 11? Blir det ikke ubehagelig for deg om du må ta innvendig ultralyd? Er det ikke bedre å vente til du er lengre på vei, slik at de kan gjette kjønn med større sikkerhet? Du får jo ikke sett noe som helst så tidlig, hvorfor ta seg bryet? Er det sant at det vises allerede så tidlig dersom det er en guttebaby du bærer på? 

    Jeg kunne ikke relatere meg til disse spørsmålene. Hvilket kjønn det lille barnet var spilte overhodet ingen rolle for meg. Jeg ville bare vite at det lille mennesket jeg allerede elsket høyere enn alt annet i hele verden, var i live. Ikke en gang om den vesle spiren var såkalt "frisk", var i mine tanker. Det eneste jeg kjente på, var at jeg måtte vite om det aller mest dyrebare i hele verden, fremdeles levde. 

    Tårene sluttet ikke å trille den dagen. Dagens første halvdel begynte med en nervøsitet og angst så kraftig at jeg ikke en gang husket hvordan jeg brått kunne befinne meg på venterommet. Den andre halvdelen av dagen, gråt jeg av ren og skjær lykkefølelse. Det vesle mirakelet kunne ikke bare vise oss et sterkt, dunkende hjerte, men hun fikk også vist frem et skøyeraktig aktivitetsnivå og detaljer jeg aldri hadde trodd var mulig å få se i uke 11. Ikke én gang verken tenkte jeg på eller nevnte hvilket kjønn den vesle hadde. Ikke fordi det ikke ville ha vært moro å vite allerede da, men fordi det ikke fantes i tankene mine. Ikke bare var den vesle spiren sprell levende - hun var også frisk. 

    Den lettelsen, den uendelige lykkefølelsen jeg fikk av å vite at barnet mitt var frisk og sterk, har ikke sluppet taket. Hver eneste dag kjenner jeg på hele kroppen hvor uendelig takknemlig jeg er. Det å ha et barn i seg selv er et mirakel uten sidestykke, men at hun i tillegg er frisk... Det er ren og skjær flaks. Fy søren, så heldig jeg er. 

    Ikke alle foreldre kan gå like lettet ut av gynekologens undersøkelsesrom som det vi gjorde denne gangen, og alle andre gangene vi forlot ultralydapparatet med de vakreste små bildene i hendene. Ikke alle kan lene seg tilbake og nyte tiden til det fulleste etter fødsel, vel vitende om at den lille er så frisk og sterk som det min datter var og nå, fire år senere, fremdeles er. Ikke alle kan sende barnet sitt på overnatting hos familiemedlemmer, i barnehagen eller på skolen uten den underliggende angsten om at noe kan gå galt, uten at de er der for å passe på. Det er ikke alle som kan forlate barnet sitt så mye som i en time uten å la det miste en viktig trygghet og sikkerhet - og i enkelte tilfeller bedre sjanser for å overleve. Det er ikke alle foreldre som kan legge seg i sin egen seng og nyte tiden alene eller med hverandre, vel vitende om at barnet deres sover trygt og godt på sitt eget rom. 

    Ikke alle foreldre er så forbasket privilegert og heldig som det jeg er. Noen av oss, fellesskapet foreldre, lever med den samme angsten og frykten jeg selv følte på da jeg i uke 11 troppet opp på min første ultralydkontroll, usikker på om barnet mitt overhodet ville være i live. Noen av oss legger seg med denne altoppslukende angsten. Og noen av oss, må gi fra seg ansvaret for dette sårbare barnet de elsker så høyt og er så bunnløs bekymret for, rett og slett fordi de ikke har andre valg enn å møte opp på arbeid. Et arbeid som ikke kan føles som annet enn fullstendig meningsløst, når det kjæreste de har trenger foreldrene sine mer enn alt - der og da. 

    Jeg kan ikke se at mine med-foreldre er så redde, så oppriktig bekymret og i så altoppslukende fortvilelse som det jeg selv var, og enda verre; med god grunn, uten å gjøre noe. Jeg kan ikke få sagt nok hvor uendelig takknemlig jeg er for at min angst ikke fantes rasjonell. Det er deres. I aller høyeste grad. Jeg kan ikke se på at dette marerittet får trone mine med-foreldres tanker og følelser døgnet rundt, uten å gjøre noe. Vi trenger en endring - og vi trenger det nå. Vi trenger en endring av pleiepengeordningen med det samme. 

    Med dette vil jeg derfor oppfordre alle - enten du har barn selv, eller ei - å melde deg inn i Facebook-gruppen "Endring av pleiepengeordningen NÅ!" for å vise din støtte til alle disse foreldrene som hver eneste dag kjemper med og for sine mest dyrebare skatter. 

     

  • 2

    Svar på siste stilte spørsmål: Singel? Droppet ut av skolen? Egentid?

     

    Hvorfor har du tatt bort at du er singel på Facebook? Er du ikke singel lenger? 
    Det er en god stund siden jeg gjorde det. Jeg har ikke et behov for å ha sivilstatusen min offentlig :-) 

    Når kommer studietipsene? Har du droppet ut av skolen siden de ikke kommer? 
    Neida, jeg har så absolutt ikke droppet ut. Studietipsene kommer når jeg selv er hakket mer motivert enn det jeg er nå for tiden. Det går seg nok til ganske raskt, satser jeg på. 

    Har du operert deg? 
    Ja, det har jeg faktisk! Jeg har operert i munnen, haha ;-) Og for å svare på de utallige spørsmålene om silikon og restylane; nei. Jeg tar heller botox i hjernen enn noe sånt. 

    Hva er din største utfordring på skolen? 
    Matematikken, uten tvil. Alt annet går helt fint. 

    Hvilke bloggere hadde du absolutt ikke gått overens med? 
    Fotballfrue, haha. Det kom vel ikke som et sjokk? ;-) Jeg går godt overens med de fleste typer mennesker, jeg. 

    Hvor mye ansvar syns du at en steforelder skal ha? 
    Gradvis mer og mer, kanskje? Det sier jo seg selv at dersom man går inn i et forhold med barn, så velger man jo "full pakke" der og da, noe som betyr både glede og ansvar. Jeg er uansett mammaen (og liker å tro at jeg har det siste ordet i enhver situasjon, haha), men det er klart at man blir mer to om det med tiden. Man "erstatter" aldri den andre forelderen, men man blir likevel en omsorgsperson etterhvert som forholdet blir seriøst. 

    Hva gjør du for å ta vare på deg selv oppi alt? 
    Jeg tatoverer meg og tar solarium, haha. Begge deler gir meg en indre ro og gjør at jeg føler meg langt bedre uansett situasjon. Merkelig kanskje, men så er det jo slik jeg er skrudd sammen. Ellers blir det litt shopping, tid til serier og tid med mennesker som betyr mye for meg innimellom. Jeg prøver å slappe litt av hver dag, men må innrømme at det er vanskelig. Bortsett fra kvalitetstid med Sienna er jeg definitivt av typen som vil gjøre alt mulig på en gang, og ender som regel opp altfor rastløs til å kunne ta livet med ro. Jeg prøver hele tiden å bli bedre på det, og føler absolutt at jeg har blitt langt bedre den siste tiden :-) 

    Har du skrevet selvbiografi, eller kommer du til å gjøre det? 
    Ja, jeg har skrevet fra året jeg var 13 til og med året jeg fylte 15. Den blir nok aldri utgitt, men er mer som "terapi" for min egen del. Bortsett fra det bruker jeg mye av meg selv i de andre romanene mine også, uten at det overhodet kan kalles selvbiografi på noen måte. 


     

  • 2

    Motivation-rate: Zero

     

    Jeg sender melding til en i klassen: Jeg tror jeg dropper skolen i dag, kommer innom for å jobbe med leksene etterpå eller noe. 
    Han: Du bør virkelig få med deg timene.. 

    Så ble det slik, da. I dag har det virkelig vært en sånn dag hvor jeg har kjent på oppriktig stolthet over det faktum at jeg overhodet møtte opp til skoletimen, haha! Jeg har hatt hakket for mye å gjøre de siste par dagene, det kjennes mildt sagt på kroppen. Uansett - møtte opp gjorde jeg, kom bare "bittelitt" for sent. Neste melding til den samme klassekameraten ble "Jeg er der om 15 minutter, si ifra når dere har pause så jeg slipper å komme inn midt i timen, da?". Og der ble jeg sittende. I 15 minutter til. Jaja, sånn kan det gå! Kan'ke forstyrre hardtarbeidende elever. 

    I hele neste uke skal jeg riktignok være kjempeflink for å veie opp for denne ukens mangel på motivasjon, det har jeg lovet meg selv. Både til å møte opp på skolen (og jobbe hardt med læreplanene utenom!), men også til å ta det litt mer med ro ellers. Jeg har så lyst til å skvise inn tid til både venner og annet, så det må jeg prøve å få til♥ Det er virkelig langt enklere sagt enn gjort å balansere alt på én gang, det er jeg den første til å innrømme. 

    Apropos kjempeflink; jeg skal danse kjapt rundt med vaskefilla før hundene skal luftes en siste gang for natten, også skal jeg faktisk finne senga selv også. Før midnatt, til og med! Det er ikke akkurat hverdagslig, men jeg kjenner på hele meg at det må til. I morgen venter både norsk og engelsk, selv om jeg vurderer å droppe det til fordel for det faget jeg faktisk trenger å jobbe med. Det er innafor altså, med tanke på at vi ikke en gang har eksamen i norsk før til våren og engelsken (i likhet med norsk) går tilnærmet av seg selv for min del. Matematikken derimot... Kjære Gud, gi meg styrke.  Gang det med førti. I mente eller pytagoras eller whatever. 


    /Håpløs elev 

  • 8

    Lite fornuftig

     

    Åh, lite kan beskrive de siste dagene godt nok - så det hopper vi elegant over, hihi! Tilbake til nåtiden, altså.

    Sesongens første episode av "Bloggerne" har nylig rullet over skjermen, et glass Pepsi Max står pyntelig på bordet ved siden av meg og tre slitne hunder snorker i hvert sitt hjørne av sofaen. Herlig! Jeg burde egentlig både jobbe og gjøre lekser i kveld, men jeg drøyer det litt til. I morgen står naturfag på timeplanen, og selv om jeg normalt sett er ekstatisk over alle andre timer enn matematikk (nope, skjønner fremdeles ikke et kvekk), merker jeg at motivasjonen til å få rumpa plassert i auditoriumet er hakket for fraværende. Det blir nok bedre når jeg først er der, tenker jeg! 

    I løpet av de neste dagene tenkte jeg å komme med litt skole-relaterte innlegg. Litt om motivasjon, hvordan få tid til alt og den type ting som dere har etterlyst her inne. Det er jo så gøy å kunne motivere andre, særlig når mine egne tips og råd gir meg selv et spark bak også, haha. Det trenger jeg - bare to måneder igjen til eksamenene er i full sving, jo! Det skal bli så innmari deilig å bli ferdig med dette første halvåret, altså. Jeg slapp billig unna på videregående, så jeg har faktisk ikke hatt eksamen siden jeg fullførte journalistikkutdannelsen i 2015 - og det var tross alt en hjemmeeksamen jeg fikk fire hele dager på å få unna, haha. Dette blir mildt sagt noe helt annet.. Det spørs om jeg vil kunne holde følge med B'en i journalistikk og 5-erne og 6-erne fra ungdomsskoleeksamenene, for å si det sånn! 

    Bortsett fra skole, har altså tiden gått til mye sosialisering - også for de firbente. Felix har hatt en hårete liten bestevenn siden den dagen han flyttet inn hos oss, og når eieren er såpass kul hun også blir det jo full klaff. Det er et spesielt bånd mellom disse to, det er helt sikkert♥ Jeg er spent på om det noensinne vil komme en "hvem er egentlig sjefen nå?"-smell mellom disse to. So far, so good! 

    Greit, okei, lekser skulle altså stå på dagens plan. Jeg skal lese gjennom kapittelet om økosystemer og gjøre oppgavene til det, for så å bevege meg mot næringsstoffene i ernæring og helse. Sistnevnte er faktisk ganske interessant, men det første..? Det er veldig enkelt stoff, men fy søren så kjedelig det faktisk er. Ja, også burde jeg virkelig gjøre noen av leksene i matematikk også. Egentlig har jeg en hovedregel om å pugge litt hver dag, men det har blitt litt tilsidesatt den siste uken. Alt annet har jo fristet så voldsomt mye mer algebra, X'er, Y'er og brøk i hytt og pine, jo! Skjerpings fra nå av. Litt, i alle fall. 

     

  • 2

    20 funfacts om meg

     

    Bare fordi jeg ikke har vært selvsentrert nok i det siste: 


    ● Jeg elsker fargen rosa og har til enhver tid et eller annet rosa på meg, enten det er synlige klesplagg, undertøy eller neglelakk. 

    ● Jeg har hypermobile ledd, og kan vrenge armene mine i sinnsyke retninger og slikke min egen albue. Hadde jeg prøvd, er jeg også rimelig sikker på at jeg kunne ha tatt av meg så godt som alle klesplagg med tennene. 

    ● Hadde det ikke vært for emetofobien, hadde jeg vært typen til å elske alt av karuseller og den slags. Frykten for kvalme er derimot såpass sterk at jeg ikke en gang takler å sitte stille på en huske, haha. 

    ● Jeg finnes ikke romantisk, men kunne ønske at jeg var det. 

    ● Jeg har ikke rørt alkohol siden bryllupet til min mellomste storebror den 25. mars i år, og det kommer sannsynligvis ikke til å skje på lang tid heller. 


    2012-versjonen av meg, haha. 

    ● Jeg har vært brisen/full rundt fem ganger i hele mitt liv. Det bør her legges til at jeg fyller 26 år i november. Og ja, punktet ovenfor var definitivt inspirasjonskilden til dette punktet. 

    ● Mitt favoritt-tall er 75, det har det alltid vært. Jeg drømmer om tallet 75 hele tiden, og da jeg fikk min gamle voffs som vi ikke visste fødselsdagen til, tildelte jeg ham bursdag syvende mai. Om jeg noensinne blir såpass tullerusk at jeg bestemmer meg for å gifte meg, skal det utvilsomt skje den 07.05 det også. 

    ● Når jeg først har bestemt meg for noe, får jeg det som regel akkurat som jeg vil så lenge det er et mål det er mulig å jobbe meg frem til på egenhånd. Jeg kan ikke komme på noen unntak hittil i livet, i alle fall. 

    ● Høsten er og forblir min favorittårstid, utelukkende fordi høsten er den eneste årstiden som alltid innfrir etter forventningene og holder det den lover. 

    ● Jeg tenker altfor ofte at jeg bør bli mer forfengelig og "overfladisk", men la oss innse det; så lenge jeg lukter godt og har glattbarberte legger til enhver tid, er det godt nok for meg. To minutters-sminkerutinen min blir neppe byttet ut med det første. Det blir heller ikke mine cirka 300 sminkefrie dager i året. 

    ● Alle tatoveringene mine har stor betydning, og om du hadde fått vite alt som står bak hver enkelt av dem kan jeg trygt si at du kjenner meg svært godt bare ved det. 

    ● Jeg kjøper alltid ny mobiltelefon en gang i året, og har nylig gjort det igjen. Det til tross for at jeg ikke merker noen forskjell fra den gamle telefonen til den nye. Enn så lenge, i alle fall. 

    ● Jeg skulle ønske at jeg var mer troende enn det jeg er. 

    ● Ingenting i hele verden gjør mer vondt enn tanken på at de jeg er glad i skal lide på noen som helst måte. Jeg går heller i ilden selv fremfor å se at de blir brent. 

    ● Det skal utrolig mye til for at jeg skal knytte meg til noen, eller virkelig åpne meg fullstendig for noen. Jeg kan gi litt og litt, men får nærmest panikk dersom jeg utleverer mer enn det lille jeg er komfortabel med. 

    ● Jeg "klarer" ikke øyekontakt med mindre jeg føler meg 100% sikker på hvor jeg har vedkommende. 

    ● Jeg er ganske sikker på at det er fullstendig umulig å gjøre meg flau eller satt ut på noen som helst måte. 

    ● Jeg snakker med begge eller en av foreldrene mine i telefonen tilnærmet daglig, og forsøker å besøke dem minst én gang i uken. 

    ● De fleste får mensen månedlig, jeg derimot blir forkjølet med feber og hele pakka en gang i måneden. Usikker på om jeg ville ha byttet det bort mot det første alternativet. TMI, vær så god. 

    ● Noe av det verste jeg vet er når jeg må innse at jeg har tatt meg vann over hodet, og kutte ned på noe av det jeg ellers fyller dagene- og timelistene mine med. Det er rett og slett grusomt. 

     

     

  • 4

    Prokrastinering for fulle seil

     

    Okei, la oss begynne med To Do-listen for dagen: 

    • Vaske leiligheten 
    • Bytte på sengene 
    • Vaske og tørke minst to maskiner klær (og kanskje, men bare kanskje, brette sammen og legge på plass det rene tøyet fremfor å la det ligge i en haug på tørkestativet) 
    • Ha en hyggelig playdate med et par andre barn utendørs 
    • Finne ut hvor i alle verdens dager jeg får kjøpt kalkulatoren skolen anbefaler 
    • Gjøre lekser i engelsk, naturfag og matematikk 

    Ikke så verst det, vel? Nå har jeg akkurat plassert rumpa i sofaen etter en liten rusle/miljøtreningstur for Felix, og om få strakser skal jeg sjekke formen til Dias for å se an om han er god nok til å gå en liten tur på asfalt, eller om vi bare skal vente til i morgen. Da blir det nemlig langtur i skog eller mark for småttisene mine, men i dag har jeg rett og slett ikke tid til noe annet enn to korte rusleturer. Heldigvis er hundene mine sofaslaver av dimensjoner, haha! 

    Etter at vesla har lagt seg for kvelden får jeg eldste niesen min på studie-besøk. Vi skal jobbe med leksene i alle fag, så det blir gøy! Hun går en annen skole enn meg, men tipper hun kan være til nytte når jeg tar frem matematikk-bøkene likevel... Kremt. Vel, i forrige time fikk jeg faktisk til det aller meste, så det er nesten litt håp altså. 

    Jeg føler endelig at jeg har kommet inn i en god rytme i hverdagen, det er så utrolig skjønt! Jeg var rimelig spent på hvordan det ville gå å begynne på skolen igjen, men enn så lenge går det over all forventning. Vi får se om jeg har samme mening når eksamenskjøret setter i gang for fullt i oktober... Den tid, den sorg. Det er jo for det meste gøy og inspirerende, så det skal gå så fint så! 

    Bildene over ble tatt i går, da vi fant ut at vi skulle ta en sparkesykkel-tur til en av barnehagene et lite stykke unna. Jeg blir helt varm innvendig av denne årstiden, og mest av alt får jeg lyst til å tilbringe hvert eneste ledige sekund utendørs. Heldigvis ser det ut til at sånt går i arv, så her blir vi raskt enig om det meste, hihi. 

    Det var jo så varmt og godt i går også, i motsetning til i dag. Nå er det kjølig og vått, så jeg må for all del huske å pakke med meg regnklær til både liten og stor til den lille utflukten vår i ettermiddag.

    Greit, nok prokrastinering. Nå må husvasken tas! Gi meg styrke... Takk

     

  • 3

    Hva med å feie for sin egen dør?

     

    Dette har hele veien vært en tema jeg hadde planer om å la ligge, men ettersom det stadig hagler inn spørsmål både på bloggen og ellers - ser jeg meg nødt til å svare for meg. Ikke nødvendigvis på vegne av meg selv, men for alle de som sitter i samme og lignende situasjon - uten å ha en plattform å blåse ut av seg på, slik jeg har.

    Etter at jeg ble alenemor for snart ett år siden, har det mildt sagt ikke vært få spørsmål, sideblikk og merkelige kommentarer fra både nettet og i det virkelige liv. Jeg så for meg mye rart den gangen det gikk opp for meg at det beste for meg og oss ville være at jeg ble nettopp alenemor. Jeg lurte på hvordan Sienna ville takle det hele, om hvordan vår nye hverdag ville bli og om hva i alle dager jeg skulle gjøre når strømmen skulle leses av eller om datamaskinen min skulle komme til å klikke. Jeg lurte på hvordan det ville bli å legge seg alene, og om det kom til å bli rart å se en film alene. Det var mange spørsmål som surret rundt i hodet mitt, men allerede etter kort tid fikk jeg svaret på dem alle; det kom til å gå strålende, og valget var definitivt det riktige.

    Et spørsmål som aldri noensinne pirket i verken hjertet eller hodet, var om det kom til å gå bra med meg og oss. Jeg var aldri i tvil om at jeg ville klare meg utmerket som alenemor, ei heller om jeg ville kunne fortsette i det samme tempoet med å kombinere mine roller i arbeidslivet, som en engasjert og oppriktig entusiastisk og god mamma, tre hunder som krever sitt og en leilighet alene. Det fantes ingen tvil om at alt dette ville gå helt fint. Helt ærlig, har det vanskeligste med min situasjon vært å ikke ha sett en eneste skrekkfilm i løpet av disse månedene, ettersom jeg syns det er for skummelt å se denne type film alene, samtidig som det er denne sjangeren jeg er mest glad i. Det sier vel kanskje sitt om hvor fint denne overgangen har gått.

    I alle fall; selv om jeg aldri tenkte i disse baner, merker jeg at det samme ikke gjelder for mennesker rundt. Mine nærmeste, de som kjenner meg, har selvsagt aldri tvilt på meg. Selvfølgelig ville dette gå helt fint, jeg har tross alt vært utfor verre enn å legge meg alene om kvelden. Når det kommer til ukjente, og da særlig her på bloggen, er saken imidlertid en helt annen.

    Spørsmål som går på om jeg klarer meg, om jeg ikke er utslitt, om det i det hele tatt er mulig å ta vare på tre hunder samtidig som alt annet skal være på stell, er det mange av. Det overrasker meg, egentlig. For meg sier det seg selv at jeg ikke ville ha gjort min egen situasjon vanskeligere enn den hadde trengt å vært. Hadde hundene vært en belastning for meg, hadde jeg ikke hatt dem. Hadde jeg ikke orket å jobbe så mye som det jeg gjør, hadde jeg funnet meg en jobb som ikke krever så mye av meg. Hadde jeg hatt det vanskelig økonomisk, ville jeg ha funnet et billigere sted å bo eller kvittet meg med bilen - for å ta noen eksempler. Jeg har valgt å leve mitt liv slik jeg alltid har levd det; omringet av hundene som for meg er mer som en familie og livsstil enn en belastning, og med et arbeid jeg virkelig elsker - selv om det betyr mindre tid til film (kanskje like greit, når jeg likevel ikke får sett mine elskede grøsserfilmer). 

    Er det én ting jeg har lært i løpet av mitt nokså korte liv, så er det å fylle hver eneste dag som om det var en godtepose. Livet er rett og slett for kort til annet. Vi må riktignok få plass til de små, røde og blå kulene ingen av oss (?) egentlig liker så godt, som for meg er metaforen for å brette sammen og legge på plass klær og å ta oppvasken. Det er jeg rett og slett ikke noe glad i, men det gjøres likevel hver dag. Alt annet jeg fyller dagene mine med, gir meg mer enn det tar fra meg. 

    Resten av godteriposen skal bestå av alle de deilige bitene i de fristende smågodt-hyllene. For meg er det så mye, og takknemlig er jeg for det. Lek, kos og hygge med datteren min. Å lese for henne, og å dikte opp våre egne, små fortellinger. Turer, lek og trening med hundene - tilrettelagt for hver deres personlighet og behov. Lukten av en konstant nyvasket leilighet (neida, jeg er ikke fanatisk - men med tre hunder du faktisk støvsuge og vaske hver eneste dag, heldigvis syns jeg det er koselig og gir et deilig avbrekk). Synet av to hunder som stadig lærer noe nytt, for la oss innse det en gang for alle; Aqua er og forblir en pusekatt, hun eier lite interesse for trening og triks. Så godt som daglige playdates med naboen og valpene våre. Lange turer i skog og mark - noen ganger med bare Sienna, andre ganger kun med hundene og noen ganger som den lille-store familien vi er, sammen. Å lage deilige middagsretter som både smaker godt, og gjør godt for kroppen. Styrketrening der jeg kan kjenne at kroppen får presset seg litt, uten annen grunn enn for å ta vare på helsen. Skrivingen som gjør så inderlig godt for kropp og sjel, og som også gjør meg bedre i arbeidet mitt. Skolegangen som gir så uendelig mye i form av ny kunnskap, oppfriskning av gamle kunster og ikke minst som starten på min vei mot nok et nytt mål jeg har satt meg. Og igjen; alle de fantastiske stundene med datteren min, som virkelig gjør livet mitt komplett. 

    Det sier seg selv at jeg lever akkurat det livet jeg ønsker å leve; om jeg ikke gjorde det, ville jeg ha endret på noe. Det som for andre kan se ut som en hektisk hverdag og altfor mange baller i luften, er for meg ren og skjær lykke. Jeg vet at jeg gir alt jeg eier og har til både datteren min og hundene mine - samtidig som jeg er såpass glad i både arbeidet mitt og å lære noe nytt, at både jobb og skolegang går som det suser. Jeg sliter meg ikke ut ved å holde på som jeg gjør, jeg gir meg selv påfyll av både energi, styrke og kunnskap. 

    Jeg kan ikke se for meg et verre liv enn å stresse om morgenen for å gjøre alle klare, kjøre i hui og hast til barnehage for å bruke ett minutt på å levere min dyrebare skatt for så å være på en helt normal A4-jobb i syv og en halv time før kaoset gjentar seg med henting, middag og leggetid - gjerne med krangling innabords, grunnet tidsklemma og dårlig tid til de gode stundene. Jeg kan ikke se for meg et kjedeligere liv enn et liv uten en hund, to eller tre til å lyse opp dagen min og gi meg så mye i form av både mosjon, hodebry, kos og lattermildt kaos.

    Jeg får rett og slett fnatt av tanken på å ikke ha mye å gjøre, og mye å henge fingrene i. For meg er det dette som er det ultimate livet. Det du ser på som en hyggelig og rolig hverdag, gir meg fullstendig mark. Jeg ville ha blitt utslitt av å ikke ha nok gøy og kos å fylle dagene mine med, samtidig som du kanskje syns det høres mye ut å gå to lange turer hver eneste dag, samtidig som en skal fungere godt på jobb, skole og i den viktigste rollen av alle; som mamma. Det jeg verdsetter høyest med meg selv, er nettopp det at jeg har evnen til å skape det livet jeg ønsker å leve. I stedet for å klage, gjør jeg noe med problemene som måtte dukke opp. I stedet for å sutre over for mye å gjøre, lager jeg plass til å ta det med ro. Fremfor å klage over å være alene, finner jeg på noe med de mange som er glad i meg - og oss. 

    Det hadde kanskje vært en god idé for de som måtte være kritisk til alle andre enn de typiske A4-menneskene, som meg. For tro meg, når du først har skapt det livet du alltid har drømt om - har du verken tid eller lyst til å dømme andre. Det kunne i alle fall ikke ha falt meg inn å gjøre det samme, så det er vel kanskje nettopp der den magiske oppskriften befinner seg? Ingen andre enn deg kan gjøre livet ditt godt for deg. Sannsynligvis får du bare denne ene sjansen. Bruk den på ditt eget liv, fremfor på å studere - og stille spørsmål ved - andres. 
     

    Del gjerne om også du er utenfor den elskede, men for meg svært fryktede, A4-boksen.

     

     

  • 0

    Surr fra en trøtt hjerne

     

    Fyyyy søren så godt det skal bli med helg! Haha, gjett hvem som totalt undervurderte hvor direkte slitsomt skole faktisk er, da? Hoho! Det var meg, det. Ikke for det, det går helt fint altså. Men det er virkelig noe med det å sitte på en fysisk skolebenk i mangfoldige timer, for ikke å snakke om offentlig transport... Det var litt sjarmerende den første gangen, men det ser jeg virkelig ikke nå lenger. Kjære bilen min, jeg tror ikke jeg har vært så takknemlig for deg siden den dagen jeg bestod oppkjøringen! 

    For å syte litt til, da: I går kveld la jeg meg før 22.00, og presterte likevel å forsove meg (!!!) til engelsk-timene som skulle begynne klokken åtte... Det er ganske utrolig. For å sette meg selv i litt bedre lys kan jeg fortelle at jeg må opp cirka klokken seks for å rekke skolen til åtte, så jeg sov ikke så fryktelig lenge altså. Bare til... Åtte. Haha. Jeg kan ikke huske sist jeg sov så lenge, det må ha vært som gravid eller noe. Og likevel spurte en medelev meg forsiktig om jeg var våken i norsktimene i dag... Jeg var sånn cirka ikke det heller. Haha! Jeg er altfor vant med å kjøre mitt eget løp, det merkes godt nå altså. 

    Så ja, det skal mildt sagt bli godt med langhelg nå. Jeg har noen møter og en hel del jobb på planen i morgen i tillegg til at jeg skal på et oppdrag noen timer på lørdag, men bortsett fra det skal helgen gå til kos, sove, kose-jobbing og avslapping på høyt nivå. På søndag blir det familieselskap for fireåringen (!!!!) her i hus, det gleder jeg meg innmari til♥ Tenk at skatten min fylte hele fire år i går! Jeg kunne ikke ha vært stoltere eller mer lykkelig over å få lov til å være nettopp hennes mamma. Det er virkelig verdens største ære og glede♥ 

    Og ja; helt til sist. Jeg har sluttet å godkjenne kommentarer som går på samværsordning og den type spørsmål her på bloggen. Jeg prøver å legge godviljen til her, men jeg kan rett og slett ikke begripe hvordan noen kan føle at de har noe som helst med det å gjøre? Jeg mener absolutt ikke å være frekk her, men det forundrer meg stadig. Det er et lite barns privatliv det er snakk om, jeg forstår ikke logikken bak å dele denne type informasjon med noen som helst. Det er med andre ord ikke noe poeng i å stille slike spørsmål. Om du lurer på hva som er normalt eller hva som er anbefalt for barn i ulike aldre, snakk med familievernkontoret. De er som regel svært dyktige, og har som viktigste jobb å sørge for at barna kommer best mulig ut av en omsorgsfordeling. Har du spørsmål eller lurer på hvilke valg du bør ta for din familie - snakk med dem, ikke bloggere. 

    Nå skal jeg avslutte dette virrvarret av et blogginnlegg, lufte hunder og krype til køys igjen. I neste uke skal jeg se om jeg ikke får tid til en kontroll hos legen igjen for å se hvordan kroppen min ligger an. Tenk, jeg blir ikke innkalt til sånt lenger! Jeg gjør det rett og slett bare for å ta vare på kroppen min. Det er så fantastisk! Jeg blir aldri lei av å minnes på hvor uendelig langt jeg har kommet. Denne trøttheten skyldes nok garantert at jeg har en langt mer hektisk hverdag enn det jeg har vært vant med, vel, noensinne, men det er alltid lurt å sjekke opp hvordan det står til med vitaminer og mineraler likevel - selv om jeg er ganske sikker på at alt bare er velstand i år også. Okei, god natt. Takk for at du leste tidenes mest surrete og intetgivende innlegg noensinne. Sov godt!♥ 

     

  • 2

    Barnebursdag og hverdagspjatt

     

    Tjolahopp, som tiden går! 

    Vi feiret barnebursdagsselskap for verdens fineste Sienna i går, så dagene før det har virkelig gått i ett med planlegging av både det ene og det andre i tillegg til skole og jobb som vanlig. Som jeg sa da jeg fikk spørsmål om hvordan det går å sjonglere alt til nå; "det går helt fint, så lenge både søvn, dusjing, toalettbesøk og lufting av hundene også blir presset inn i gjøremålene", haha! Det er med andre ord rimelig hektisk. Ikke at jeg hadde forventet annet, jeg tar tross alt tre år skolegang på ett lite år her, så det skal vel være et hardkjør. 

    Det eneste jeg sliter med er, som forventet, matematikken. Den har aldri vært min venn, og det har den tydeligvis ikke blitt automatisk med årene heller. Alt det andre går foreløpig som det suser - også som forventet. Jeg er jo generelt veldig glad i skole, kunnskap og læring, men akkurat matematikken kunne jeg ha blitt spart for, syns jeg. Det skal vel gå på et vis det også tenker jeg, men det blir mildt sagt en del heftige leksetimer med Xër og Yër og what not skriblet ned i notatbøkene mine utover året.. Uæh

    Haha, deler med dette to blinkskudd fra etter bursdagsfeiringen i går. Det ene viser en superhappy mamma som ikke kunne ha vært mer fornøyd med dagen, pent poserende med verdens beste lillebror. Bilde nummer to... Vel, la oss bare si det slik at når Lizbeth og Hallvard AKA Pompel og Pilt skal stå for rydding og rengjøring, er det rett og slett dømt til å gå galt. Dette bildet ble tatt etter at min kjære lillebror presterte å rakne en søppelpose og på et eller annet vist sklæsjet gulrotkake rett i gulvet. Merk; gulrotkaken måtte han pent plukke opp. Med hendene. Ikke søren om jeg ville tipse ham om at han kunne late som om en handlepose var en hundepose for så å plukke opp kaken på det viset... Haha! Jeg lo så fælt av dette oppstyret at om jeg har synlige magemuskler i dag, så er det Hallvard jeg skal takke for det. Haha! Nei, dette var et sånt øyeblikk som ikke kan beskrives. Man må ha vært der. Uuuuuansett! 

    I dag har jeg jobbet litt og gjort en hel del lekser i norsk. Jeg begynner alltid lekse-uken med norsk, ettersom jeg helt oppriktig syns det er et utrolig gøy, innholdsrikt, spennende og ikke minst (for meg) veldig enkelt fag. Det gjør det så mye lettere å fortsette rutinen med de andre fagene utover uken. Generelt er jeg større fan av å gjøre unna det verste til sist for så å "belønne meg selv" med det enkleste og beste (merk; derfor blir gulvene vasket hundre ganger før jeg rekker å ta i det rene tøyet som burde ha blitt brettet), men akkurat når det gjelder leksene syns jeg at det er best på denne måten. Inntil videre, i alle fall. Matematikken er det eneste jeg trenger å lese på hver eneste dag, alt annet setter jeg av en liten time eller to til i uken utenom forelesningene. Så slik er det! 

    Nå skal jeg være frøken fornuftig og la voffsene tisse en siste gang før natta før jeg selv kryper til køys. Det viktigste jeg har lært på skolen så langt må definitivt være å prioritere søvn før alt som er gøy her i livet, haha. Får ikke stort ut av å sitte gjespende foran så dyktige lærere som det vi har, i alle fall. 


     

  • 7

    Svar på spørsmålsrunden

     

    Hvilke lærere har du på skolen?
    Nå husker jeg jo ikke navnet på dem, og ikke er det så viktig heller, men de jeg har møtt til nå har i alle fall vært veldig flinke. Det kommer så tydelig frem at de engasjerer seg både for faget sitt og for oss som elever, det er alltid positivt! 

    Hvordan tror du det blir å begynne på høyskole?
    Det blir nok en blanding av utrolig spennende, givende, lærerikt, morsomt og veldig krevende. Jeg tror det skal gå kjempefint, men jeg er helt klart spent. 

    Hvorfor vil du ikke flytte i forbindelse med studier for å få flere alternativer?
    Enkelt og greit fordi jeg først og fremst er mamma. 



    Kan du skrive mer om brystoperasjonen?
    Jeg har aldri operert brystene mine. Det eneste jeg noensinne har gjort av kirurgiske inngrep er å operere ut en visdomstann, haha. 

    Hvordan var det å amme med silikon?
    Det aner jeg ikke, jeg har altså ikke silikon.

    Kan du svare på videoblogg?
    Ikke denne gangen, men om det er ønskelig med video kan jeg helt sikkert få det til en eller annen gang. Enn så lenge kan du se min seneste video her; Badeutfordring. Ikke spesielt kult å stille i bikini få måneder etter fødsel, det ble brystbetennelse for å si det sånn. Haha! 

    Hvorfor vil du ikke fortelle mer om bruddet mellom deg og eksen?
    Fordi det er en privatsak :-) 

    Kan du begynne å ta antrekksbilder?
    Hmmm.. Kanskje? Jeg har nok en særdeles lite inspirerende klesstil, men.. 

    Hvordan vil det gå med tanke på fraværsregelen når du har en liten unge som sikkert blir ofte syk slik barnehagebarn blir?
    Jeg er privatist, så vi har ikke fraværsregel. Om jeg vil kan jeg la være å møte til en eneste time, ettersom det kun vil være eksamenskarakterene som teller. Med det sagt møter jeg selvfølgelig opp på alle bortsett fra om Sienna skulle bli syk eller lignende. 

    Hvilken utdanning er det du har begynt på? Er du ikke fornøyd med å være journalist?
    Akkurat nå går jeg studiespesialiserende for å være klar for høyskole neste år. Jeg elsker jobben som journalist og kommer aldri til å slutte med det, men jeg merker at jeg for det første trenger flere og nye utfordringer og at jeg for det andre vil ha flere (og sikrere) bein å stå på nå som jeg er alenemor. Å være journalist er verdens beste yrke, men det er også nokså usikkert - særlig i fremtiden. Derfor vil jeg ta en utdannelse til for å sikre meg selv og min datter så godt som overhodet mulig. 

    Hva er dine favorittblogger?
    Pilotfrue, Komikerfrue, Casakaos, Statera, Sutting, Stina, Matfrabunnen, Ida Wulff og Kristina Andersen for å nevne noen :-) 

    Jeg lurer litt på om du kan fortelle litt om hvordan det går med emetofobien i dag. Klarer du i dag å spise ute på restauranter og av deres bestikk? Hvordan reagerer du om datteren din kaster opp og ingen andre er der til å hjelpe? Ville du kunnet smake på en venns drikke uten å være redd for omgangssyken?
    Det går veldig fint med tanke på emetofobien, heldigvis. Jeg har vært gjennom graviditet, fødsel, gulping, omgangssyke (jeg kastet ikke opp selv, men ble syk) og en hel del andre opplevelser som mange kaster opp av, og jeg har jo på et vis kommet meg gjennom det. Jeg er selvfølgelig redd for å bli dårlig og unngår dette så godt jeg kan i den forstand, men det går ikke utover livet mitt og i alle fall ikke Sienna på noen som helst måte. Hun aner jo ikke at jeg er redd for oppkast en gang, så hun merker ingenting til det. Jeg spiser på restauranter og tenker ikke over at noen kan ha tatt i bestikkene eller lignende, det går helt fint. Jeg "stjeler" gjerne drikke av venner og lar dem drikke av min flaske eller glass uten problemer, det er jo ikke en smittekilde når det kommer til norovirus (det smitter kun gjennom oppkast eller avføring - altså må personen ha spydd sekunder før jeg drikker av drikken deres for å bli syk selv i den situasjonen), så det er ingen problem. Jeg finnes ikke redd for bakterier, hehe. Sienna har vært syk ja, og det gikk veldig fint. Hun merker som nevnt ikke noe til at jeg er redd for å bli smittet, så det takler jeg absolutt veldig bra. Det er klart at jeg er redd for å bli smittet når hun kaster opp, men jeg vet hva som skal til for å på best mulig måte kunne unngå det - uten at hun merker noe til fobien. Alt i alt går det veldig fint, selv om jeg må innrømme at det ikke er spesielt kult å høre at "alle" i området her er syke for tiden. Jeg håper bare at de har vett til å holde seg unna folk (les: meg, haha) når de er det eller nylig har vært det. 

     

     

  • 3

    10 ting jeg har lært denne uken

     

    1. Om du hoster så mye at du nesten hoster opp dine egne lunger, er det en dårlig idé å spise sjokolade. I rest my case.  

    2. Det er mulig å klaffe fullstendig med en person i løpet av bare få minutter. 

    3. Det er ikke lurt å bære en kommode som ikke veier langt ifra det dobbelte av deg selv, helt alene. Det får man svære blåmerker av, særlig på lår, legger, mage og armer. 

    4. Å stå opp klokken 07.00 er faktisk innmari behagelig. 

    5. Det er ingen skam å bruke bedøvelsekrem når store og vonde områder skal tatoveres. Noe så digg!

    6. Lite er mer hverdagsglede enn når du kvelden før første skoledag kommer på at du har glemt å kjøpe ryggsekk, og venninnen din stiller opp på døra med både ryggsekk og deilige kjeks♥ 

    7. Det er faktisk litt koselig å ta kollektiv transport.

    8. Duftpinner er undervurdert. Særlig de med lukten av rent sengetøy. Oh my! 

    9. Man bør ikke forlate kattunger alene dersom man har et vannglass stående på bordet eller er godt i gang med nabbyperling. 

    10. En stabil kvalitetslaptop veier ganske mye, særlig i kombinasjon med tjukke bøker og rosa penalhus. 


    Har du lært noe nytt i det siste? 

    HUSK: SPØRSMÅLSRUNDE PÅ BLOGGEN NÅ :-) (LINK) 

     

  • 6

    Spørsmålsrunde: Ask me anything

     

    Puuuhh, første skoledag er vel overstått, og med det har jeg allerede feiret med et lite kakestykke fra Rema 1000. Haha, skal det være, så skal det være! Det var selvfølgelig ikke en spøk fra skolens side; første skoledag var matematikk-dag.. Jeg hadde virkelig ikke troa på å få til noe som helst, men jeg ble faktisk ganske overrasket over at de gamle kunstene (som jeg hadde bruk for for ti år siden...) ikke var fullt så bortglemt som det hadde fryktet i forkant.

    Matematikk er definitivt det faget jeg er dårligst i og som jeg har lavest forventning til min egen prestasjon i, men jeg begynner i det minste å håpe på en 3'er etter eksamen den 20. november. Iiiik, det er ikke lenge til en gang, jo! 

    Nå skal jeg sette i gang med husvask og lekser (!!), så i mellomtiden tenkte jeg å kjøre en gammeldags spørsmålsrunde. Så, lurer du på noe? Spør da, vel! Det er selvfølgelig helt i orden å være anonym. 

     

  • 3

    New ink - again

     

    For en dag! Jeg møtte opp på trappen til tatovøren min klokken elleve i dag tidlig, og få timer senere kom jeg ut med noen få detaljer ekstra på sleeve'n min, og en splitter ny tatovering på fremside av venstre lår. Ææh, nytt blekk gjør noe med hele meg. Det er nesten litt rart, men det er virkelig noe med det altså.. Jeg blir lettere til sinns, føler meg bedre og ikke minst er det så utrolig gøy å pynte kroppen litt ekstra. Jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd! 

    Denne gangen falt valget på en gammeldags fjærpenn som "skriver" ordene "Neverending story". Det er så meg, og så perfekt til den nye fasen av livet mitt. For det er jo slik jeg er; for hver fase i livet, tatoverer jeg meg. Jeg elsker å snakke om tatoveringene mine - men forteller jeg hva de alle står for, blir du raskt langt langt bedre kjent med meg enn jeg som regel er komfortabel med, hehe. De har hver sin historie, det er helt sikkert. 

    Mitt nyeste tilskudd av blekk står for så mye. Fjærpennen i seg selv er selvfølgelig et symbol på forfatterskapet mitt og min forkjærlighet for det å skrive, mens teksten betyr så utrolig mye. "Neverending story". Det oppsummerer egentlig det meste. Jeg har blitt alenemor (noe også de tre rosene på sleeve'n min står for; de er for meg, Sienna og pappaen hennes), jeg har satt i gang med utdannelse nummer tre og livet mitt går liksom.. Fremover. Det ender ikke, jeg stanser aldri på stedet hvil i livet mitt. Det er alltid noe nytt - og jeg elsker det. 

    Se! Blåmerkene mine etter kommode-slosskampen begynner endelig å roe seg ned, haha. I alle fall etter redigering av både lys og kontrast i tillegg til å ha lagt på filter.. Haha! 

    I skrivende stund sitter jeg med sjokoladen ved min venstre side, og straks skal vannglasset mitt fylles opp med pepsi max og isbiter. Mmmh, lite skriker "kos" så høyt som det! I morgen må jeg være på plass ved skolebenken allerede 08.15 så det kan jo bli... Interessant. Gir meg selv ti plusspoeng dersom jeg klarer å levere Sienna i barnehagen i noe annet enn pyjamas og tannkost. Haha, neida! I alle fall; det verste er at det står *trommevirvel* matematikk på planen! Den første ordentlige skoledagen! Det må være en spøk. Jeg krysser fingrene for at det er det, men noe i meg sier at Akademiet ikke tuller med meg... Jeg tar derfor med meg bøkene likevel, sånn i tilfelle det faktisk er så grotesk som det.

    Jaja, det står i det minste ♥Norsk♥ på planen for torsdagen! Det blir bra, det. 


     

  • 10

    Latest snapchat's

     

    For én gangs skyld har det føltes ut som om  helgen har vart i evigheter. Det er lenge siden sist, så innmari deilig. Jeg er fremdeles syk selv om jeg endelig er på bedringens vei, så vi har tatt det helt med ro denne helgen. Det er så undervurdert, selv om det for all del er gøy å finne på litt sprell også. Det får vi forhåpentligvis muligheten til i løpet av denne uken, når formen min skal være hundre ganger bedre enn den er nå. Seriøst, jeg hoster til jeg brekker meg hele tiden. Ikke spesielt kult for en emetofobiker det altså, haha! 

    Uansett; jeg tenkte å informere om at jeg har åpnet Snapchat-kontoen min igjen. Der er jeg halvveis aktiv på Mystory, men kommer til å jobbe med det langt mer fremover. Der får du et tettere innblikk i min hverdag som mamma, student, journalist, forfatter - og livsnyter på toppen av det hele. Legg meg gjerne til: Lizbethosnes

    Nå skal jeg forsøke å dra en halvsliten kropp opp fra sofaen for å få gjort unna litt husarbeid. Gulvene skal støvsuges og vaskes, overflater skal vaskes og kjøkkenskapet trenger sårt en omgang med kasting og sortering. Vær så snill fortell meg at jeg ikke er den eneste som har null kontroll over tørrvare/godteri-skapet..? Det ser virkelig ikke ut, haha. Det verste er at kjøkkenskapene er gjennomsiktig i tillegg. De skal forresten byttes ut i løpet av året, dersom alt går etter planen! Nytt kjøkken har jeg ønsket meg siden den dagen jeg flyttet inn hit, men nye fronter på skapene kommer jeg veldig langt med. Om noen har tips til hvor dette kan kjøpes for en studentvennlig pris, hyl ut! Vi har IKEA-varehus her, men ikke selve butikken, om det skulle ha noen betydning.

    Ellers må jeg til byen en tur også; innkjøp til barnebursdagsfeiring må gjøres, og jeg bør virkelig få tak i en skolesekk snart også. Jeg kan allerede kjenne hvor ødelagt nakken min vil være dersom jeg bruker en av skulderveskene mine til både bøker og datamaskin én eneste dag.. Uæh! Men først; husarbeid. Så får vi se om jeg ikke heller tar shoppingen i morgen, etter tatoveringstimen som venter på meg da. Gleder meg til å vise dere det siste tilskuddet på kroppen! 


     

  • 5

    Svar på siste stilte spørsmål: Forelskelse, giftemål, forhold, hunder og tidsklemma

     

    Ville du ha klart å redde forholdet med eksen dersom du fulgte dine egne tips i innlegget om å ta vare på parforholdet i småbarnstiden
    Jeg vil ikke utdype så mye om bruddet, men det var jeg som valgte å gjøre det slutt - og det av helt andre grunner enn de som dukker opp i dette innlegget. Har man ikke sterke nok følelser for en person, vil det heller ikke fungere. Både en selv og barna har det best så lenge foreldrene er glade, det er min mening :-) 

    Er du forelsket nå? Du virker så glad! 
    Haha, så gøy at det blir lagt merke til at jeg er glad om dagen. Men; er jeg ikke alltid det, da? ;-) Hmm.. 

    Hvordan aktiviserer du hundene nå som du går skole? 
    På samme måte som alltid. De er tre svært ulike hunder, og har dermed ulike behov. Dias har HD og trenger turer hvor han får brukt musklene sine i bakker samt svømmetrening uten så mye spasering på asfalt, mens Felix krever enda mer fysisk og psykisk mosjon enn det de andre gjør. Jeg trener alle tre hundene på sporsøk, generell lydighet og litt triks innimellom, mens Aqua er den som får minst fysisk trim. Hun trives ikke godt med å gå tur, men dette er helt klart noe jeg har jobbet mye med i de to årene jeg har hatt henne. Det bedrer seg stadig, men noen fjellgeit blir hun nok ikke. Hun trives langt bedre med mye lek og innlæring av triks, enn å gå lange turer. Hun får bli med på kortere spaserturer, og får være hjemme med en av de to andre mens jeg prioriterer den tredje etter dens behov den dagen. Generelt får alle hundene to korte turer per dag, mens Felix får en lengre tur hver dag i tillegg til mye sosialisering og lek med andre hunder. Med Dias må jeg se an formen hans, men i snitt får han tre ordentlig gode turer per uke i tillegg til de kortere turene. Alle hundene trenes daglig med godbiter og skryt, og alle får løpe fritt på egnede områder tilrettelagt hver og en minst en gang i uken. Jeg ser ikke for meg at dette vil forandre seg nå som jeg går skole, annet enn at Felix gradvis vil trenge mer og mer fysisk mosjon så vel som psykisk trening etterhvert som han blir eldre. Det skal også sies at de tas ut på plenen for lufting flere ganger om dagen i tillegg, selvfølgelig.

    Hva er hemmeligheten bak å få til så mye som det du gjør? 
    Helt ærlig? Jeg har det bare gøy. Bortsett fra enkelte deler av husarbeidet, gjør jeg sjelden noe jeg ikke syns er morsomt, spennende eller på andre måter givende. Jeg absolutt elsker skole og ny lærdom, jobben min er hobbyen, å være mamma er det jeg elsker høyest her i verden og hundene er fantastiske turkamerater som sliter med ut på en god måte. Jeg er så heldig som får fylle dagene mine med alt jeg liker å gjøre! Det gjør det enklere å tvinge meg selv til å gjøre alt jeg ikke kan fordra, som å brette sammen og legge på plass klær, eller skifte på senger. Haha! Det er virkelig ikke noe å klage på. Ja, og et ekstra-tips; jeg har blitt flink til å sove. Selv om jeg ikke alltid er så flink til å legge meg tidlig, presser jeg som regel inn en liten powernap på dagtid når det går. Søvn er virkelig undervurdert. 

    Når bør man gjøre det slutt med kjæresten, om man er usikker på forholdet? 
    Jeg er overhodet ingen ekspert og jeg kan absolutt ikke si hva andre bør eller bør unngå å gjøre. Likevel mener jeg at dersom du tenker på å dra eller fryder deg over tanken på å ikke lenger være i forholdet i en bra periode forholdsmessig, er det på tide å pakke sakene - enten det er dine eller hans. Det er min ærlige mening. Jeg syns ikke at noen burde gjøre det slutt i en dårlig periode, med mindre det er ekstremt mange og lange av dem. For meg betyr det langt mer om man har en god periode og likevel ønsker å dra. Men; dette må man kjenne på selv. Ingen kan fortelle deg hva som er riktig eller galt for deg. 

    Hvor mye tjener du?
    Søk meg opp på skattelistene neste år, du :-) 

    Får du støtte av NAV nå? 
    Nei, det gjør jeg ikke. Jeg får utvidet barnetrygd (= en ekstra barnetrygd, altså cirka 980 kroner ekstra i måneden) slik alle aleneforeldre med hovedomsorgen for et barn får, men ellers ingenting. 

    Hvilket parti stemmer du på? 
    Jeg er medlem i Fremskrittspartiet, og stemmer derfor FRP. Det har jeg alltid gjort, og det står jeg ved. 

    Har du ikke krav på overgangsstønad? 
    Det vet jeg ikke. Sannsynligvis har jeg det. 

    Du virker ganske "streng" når det kommer til en ny kjæreste. Hvordan tror du det vil bli mottatt? 
    Så lenge vedkommende er den riktige for meg, blir det tatt godt imot. Om det ikke blir det, ligger svaret allerede der egentlig. Jeg har ikke satt mine "krav" for moroskyld, de er der ettersom jeg vet hva jeg vil ha og hva jeg rett og slett ikke vil vike på. Det er klart at man må inngå kompromiss i et forhold, men enkelte av mine krav vil jeg overhodet ikke rikke meg på. Jeg har det såpass bra med meg selv og det livet jeg har nå, at det føles veldig riktig å sette en standard for hvordan jeg vil ønske å ha det også i fremtiden. Jeg viker ikke ved min egen lykke, den har jeg ansvar for selv. Jeg forventer selvfølgelig også at en eventuell kjæreste skal ha ønsker og "krav" tilbake, altså, så lenge de ikke krasjer fullstendig med mine. 

    Hvor mye betyr Siennas følelser ovenfor en ny kjæreste? 
    Absolutt alt. 

    Hvordan tror du Sienna vil reagere på at du eller pappaen får nye kjærester? 
    Jeg kommer ikke til å blottlegge hennes privatliv og følelser på bloggen :-) Én ting er sikkert; ingen av oss ville ha overtrampet henne uansett, og vi er begge opptatt av å sette henne først - koste hva det koste vil. 

    Hva tenker du om å gifte deg en dag? 
    Jeg tror ikke at det kommer til å skje. Med det sagt har jeg vel å merke planlagt absolutt alt annet enn selve bryllupsåret, haha! Jeg mener det; jeg har tankene klare om alt ifra dato (måned og dag, selvfølgelig) til vielse, til cirka brudekjole og det meste av oppsettet rundt bryllupet klart allerede. Jeg er helt håpløs, haha! Det skal sies at dersom jeg noensinne skal gifte meg (som jeg igjen tviler sterkt på) kan alt annet enn datoen (bortsett fra året, selvfølgelig) diskuteres, altså. Jeg er ikke helt kontrollfreak eller... Kremt. "I'm not crazy, my mother had me tested!" - Sheldon Cooper. 


     

  • 4

    Slik redder dere parforholdet i småbarnstiden

     

    Ganske ironisk at dette innlegget kommer fra en alenemor, ikke sant? Vel, jeg føler at jeg har en del å bidra med i denne sammenheng. Kanskje nettopp fordi jeg ble alenemor da datteren min var like over tre år gammel. Det er ingen tvil om at mange parforhold skranter i småbarnstiden, det er ikke uten grunn at flere eksperter fraråder småbarnsforeldre å gjøre det slutt i nettopp denne perioden, ettersom det ofte er en periode som vil by på mange utfordringer en kanskje vil overvinne med tiden. 

    I alle fall; jeg sitter ikke med en fasit, men en klar og tydelig "oppskrift" på hvilke grep jeg vil ønske å ta i et eventuelt fremtidig forhold som jeg helt klart mener vil kunne styrke forholdet i en hektisk periode: 

    ♥ Sett av tid til hverandre 

    Dette er uten tvil det viktigste - men også det vanskeligste - punktet for meg. Jeg var blant dem som sjelden hadde barnevakt og som overhodet ikke ønsket barnevakt til "unødvendige" ting som egen- eller kjærestetid. Skulle jeg ha barnevakt skulle det jo være av en viktig grunn, som jobb, sykdom eller lignende. Vel, om du vil at et parforhold skal vare - er det viktig å prioritere det. Jeg forstår for alt i verden deg som ikke kan forestille deg å sende bort babyen eller barnet ditt "bare" for å gå på kino, spise middag eller bare ha en hyggelig kveld hjemme. Tro meg, jeg har vært der. Men; det bør definitivt prioriteres oftere av mange. Min erfaring nå som jeg har blitt alenemor og dermed logisk nok ikke har datteren min hos meg hvert eneste sekund av hvert et døgn i året, er at det blir enklere med tiden. Det føles ikke slik i begynnelsen, og selv når du blir "vant" med det vil det kjennes ut som om du mangler en arm, en fot eller en del av hjertet ditt. Likevel, det er så verdt det. Prøv så snart dere føler dere klar for det, og dere vil ikke angre (etterhvert - første kvelden vil dere sannsynligvis det). 


    Bruk kveldene sammen 

    Jeg jobber om kveldene. Hver eneste kveld, hver eneste uke, hver måned - året rundt. Jeg setter av minst fem timer til jobb hver kveld, det har jeg gjort siden jeg startet opp firmaet mitt i begynnelsen av 2015. Det ville være enkelt for meg å avfeie enhver anledning til å finne på noe annet; jeg må jo jobbe. For andre kan det dreie seg om andre ting; hobbyer, serier eller sosiale medier, for eksempel. Det er så altfor lett å synke ned i hver sin sofakrok når kvelden kommer, og bli der til søvnen inntar dere. Den fellen kommer jeg aldri til å falle i igjen. Nå som jeg er student i tillegg til å drive firmaet sier det seg selv at jeg ikke kan slenge bort datamaskinen til fordel for timevis med seriemaraton, men også jeg kan prioritere når den tid kommer. Jeg kan velge å sette av to eller tre timer til noe hyggelig med en fremtidig kjæreste. Det betyr bare at jeg må ta igjen tiden for meg selv en annen gang. Og det er det vel verdt! Om det ikke føles verdt det, er heller ikke forholdet det etter min mening. I begynnelsen kan det være greit å fastsette et tidspunkt for egentid i hver deres sofakrok, før dere finner på noe dere begge har lyst til å gjøre sammen når klokken bikker det avtalte tidspunktet. Ikke at hverdagen bør være så strukturert som det i all evighet, men det får i alle fall ballen til å rulle (ut av skjermen). 


    ♥ Vær enige om ansvarsfordelingen 

    Dette er et sårt punkt for mange. Særlig førstegangsforeldre aner jo virkelig ikke hva de begir seg ut på i rollen som foreldre - det gjelder oss alle før vi står i det. For meg er det så innmari viktig å tidlig bli enig om hvem som gjør hva, og hvilke forventninger man har til hverandre. Skulle jeg noensinne få et barn til skjer det ikke for alt i verden at jeg drar lasset alene. Aldri i livet. Her vil det være 50-50 arbeidsfordeling fra det sekundet min andre halvdel kommer hjem fra jobb, og slik vil det være til morgenen etter. Og slik fortsetter det. Døgnet rundt. Man er to om å bli foreldre sammen, og man skal være to om det som følger med det. Selv om det sier seg selv at jeg er den som må opp for å amme midt på natten, betyr ikke det at pappaen nødvendigvis kan snorke videre. Bleier skal skiftes og baby skal fås i søvn igjen. Om dette er noe jeg eventuelt vil komme til å ta alene dersom det kjennes greit for meg, både forlanger og forventer jeg ekstra tid til å ta igjen søvn morgenen etter. Da får han eventuelt stå opp om morgenen, levere en sulten baby til puppen og deretter ta seg av alt av morgenstell før han vekker meg med en fornøyd baby og et kyss på kinnet. Storforlangende? Kanskje, men slik skal det bli. Ellers er jeg strålende fornøyd med ett barn som jeg i over tre år tok meg av alene 50% av tiden, og som jeg i ettertid har hatt hovedomsorgen for alene. Da blir det opp til ham, da. Uansett; poenget mitt er ikke at alle skal leve etter mine strenge regler for et eventuelt nytt barn. Min tanke bak det hele er å tidlig være enig om hvem som gjør hva og når, og hvilke forventninger det settes til begge parter. I mine øyne kan det å være hjemme med et barn definitivt sammenlignes som å gå på jobb med tanke på at man blir sliten og har behov for å koble av i noen minutter. Skal én slenge seg på sofaen mens den andre tar seg av babyen eller husarbeidet, skal den andre få samme mulighet senere - og det før babyen sover søtt i sengen sin. 


    ♥ Vit at dette er en periode 

    Småbarnslivet er en periode og særlig babytiden går rasende fort - selv om det overhodet ikke kjennes slik ut når man står midt i bleieskiftet av en kolikkbaby og med alt ifra morsmelk til gulp til snørr og andre raritetet fra topp til tå. Det går over! Dette er en periode, en relativt kort en også. Ja, det vil være slitsomt. Det vil føles ut som om det aldri noensinne blir bedre og at livet ditt for alltid vil bestå av å utelukkende gjøre "mammating" døgnet rundt. En dag vil du savne det. Kanskje ikke med det første og kanskje ikke så fryktelig intens, men det kommer en tid hvor alt du kunne ønske deg var å få oppleve én eneste kveldsamming til, eller et eneste lite gurglende, siklende babysmil fra en liten skatt. En dag vil du ha all tid i verden til å tenke på deg selv, og jeg kan bare forestille meg hvor tomt det må føles den dagen du innser at livet har blitt nettopp slik. 

     

    Og du? Hang in there. 

     

     

  • 4

    Første skoledag; stuck i heisen med en annen elev

     

    Første skoledag, som riktignok var et informasjonsmøte og ikke forelesning, er herved unnagjort! Min første dag på Akademiet begynte, selvfølgelig, med at jeg ble sittende fast i heisen med en medelev. Haha, det er så typisk meg som man overhodet kan få det. Det setter liksom en standard for resten av skoleåret føler jeg; det er så meg. Resten av dagen gikk fint, da. Jeg fikk virkelig kjenne på det å være elev, eller student som det nå kalles, igjen.. Det føles litt rart, egentlig. Skummelt, men på en god måte. 

    Timeplanen har jeg også fått, den er fint notert ned på førsteside av min rosaglitrende informasjon-skrivebok. Bare det er kjempegøy, jeg gleder meg så innmari til å notere flittig, gjøre oppgaver og rekke opp hånden for hver minste detalj jeg ikke helt forstår. Jeg er så glad for at jeg ikke har så mange lesere på denne bloggen, jeg tipper jeg kommer til å kjede dere få som er her inne ihjel med skolerelaterte blogginnlegg, haha. 

    Til dere som lurer på dette med skolen; jeg er altså privatist, og tar generell studiekompetanse etter 23/5-regelen. Dette innebærer da at eksamensresultatene mine er det eneste som teller i forbindelse med videre høyskole etter dette året. Jeg må ha minst 3 i matematikk og ellers er snitt på minst 4,5 for å komme meg dit jeg vil. Det skal jeg fikse! I alle fall den siste biten der, matten ser jeg mørkt på.. Haha! Neida, alt går vel. 

    Uansett; de siste dagene har gått til mye lek og moro for både store og små. Høsten har definitivt inntatt oss den siste tiden, og glad er jeg for det. Finnes det egentlig noe bedre enn høst, varme pledd og en god film? For ikke å snakke om de hyggelige inneaktivitetene for både Sienna og meg. Hobby-ting står definitivt høyt på listen hos oss om dagen, hihi. 

    Ikke for det, vi har selvfølgelig beveget oss en del ute også. Det er jo noe helt eget med det, særlig i de få øyeblikkene hvor jakken kan tas av og den siste resten av sommersolen kan nytes til det fulleste.. Aaahh, nei, nå ser jeg bare frem til høst og kos! Og skole. Og antrekk som viser at jeg faktisk gjør noe mer i løpet av en dag enn å handle på butikken, jobbe hjemmefra og lufte hunder.. Det er en helt egen glede bare det! 

    Nå skal jeg lufte hundene en siste lille rusletur før natta. Jeg har begynt på boken "Engletreet" av Lucinda Riley, nå. Hun har ikke skuffet meg hittil, så det skal bli spennende å følge med i denne boken også. Jeg tror rett og slett at jeg har fått en ny favorittforfatter i det jeg liker å kalle sjangeren "Feelgood" jeg, altså! Det er så enkel og grei litteratur, som samtidig er givende - om det overhodet gav mening? Uansett; sjekk ut bøkene hennes. Særlig serien "De syv søstre", de tre bøkene som har kommet ut til nå er nydelige. 

    Kryss fingrene for at jeg ikke blir stuck i heisen med nok en elev på onsdag, da! 

     

  • 4

    Get to know me - spørsmål og svar

     

    /Lånt fra Sofie Nilsen med tilleggsspørsmål 

    Hvor høy er du?
    165 centimeter

    Hva er du mest redd for?
    Bortsett fra at noe skal skje med mine nærmeste; kvalme og oppkast. No doubt. 

    Hva er din største drøm?
    Min største drøm var å bli mamma. Det har jeg oppnådd♥ Jeg har drømt om å bli journalist og forfatter, det har jeg også fått til. Jeg har drømt om en utdannelse - den er på plass. Jeg har drømt om å eie mitt eget hjem, noe som også er gjennomført allerede. Hva jeg drømmer om nå er jeg faktisk ikke helt sikker på, jeg føler egentlig at det er måte på hvor mye man kan ønske seg. Men ja, et småbruk og mange nye opplevelser og reiser er definitivt en drøm - og et mål. 

    Hvor mange kjærester har du hatt?
    3.

    Hva gjør deg sint?
    Altfor lite. Det skal så uendelig mye til for å overhodet få meg irritert, haha. Men selvfølgelig; urettferdighet og vold mot barn og dyr gjør meg selvsagt forbanna. 

    Hva gjør deg glad?
    Sienna, selvfølgelig♥ Ellers er det de små tingene i livet som gjør meg glad, som gullkorn fra verdens beste lille jente, en god treningsøkt med en av hundene, en god bok, overraskelser, fine turer, gode samtaler.. Åh, det er mye. Jeg er generelt bare veldig, veldig glad. Haha! 

    Beskriv deg selv med tre ord?
    Spontan, naiv og selvsikker

    Har du noen hobbyer?
    Jobben min er hobbyen min, haha. 

    Hva er favorittsangen din?
    Disturbed - Sound of silence 

    Hvilken kjendis ville du møtt/datet?
    Jeg har utrolig lyst til å møte Lucinda Riley! Hmmm.. Hvilken kjendis jeg ville ha datet? Det må bli Charlie Sheen, HAHA. Skulle vel ha klart å riste litt vett i ham vel? 

    Favoritt drikke og mat?
    Pepsi max, definitivt! Av mat er jeg glad i det meste bortsett fra fiskeboller, sushi og alt som inneholder ordet "blod", haha. 

    Neste reisemål?
    Aner ikke! Jeg har ingen planlagte reisemål foran meg nå, ettersom skolen skal prioriteres i førsteomgang. Det blir også en del jobb i skoleferiene fremover, så jeg aner ikke om jeg vil få tid til noen reise med det første. Det eneste jeg vet sikkert er at det første reisemålet mitt etter at Sienna har blitt stor nok til at mamsen kan dra på nye eventyr på egenhånd, er at jeg skal sette meg på første og beste fly til et eller annet sted jeg overhodet ikke har planlagt på forhånd. Det blir bra. 

    Favoritt årstid? 
    Høsten♥ 

    Hvordan ser drømmelivet ut?
    Jeg lever allerede drømmelivet. 

    Hva er du mest avhengig av?
    Pepsi max. 

    Hvem er din bestevenn? 
    Jeg er så heldig at jeg har flere av den slags♥ Lillebror troner definitivt høyt på den listen, da. 

    Hva liker du best med deg selv? 
    Selvsikkerheten, tror jeg. 

    Hva er ditt fulle navn?
    Lizbeth Iren Sæther Osnes

    Liker du best å være singel eller i et forhold?
    Jeg har aldri trivdes så godt med meg selv og livet mitt som det jeg gjør nå. Alt jeg vet er at det må en utrolig spesiell person til for å forandre på svaret mitt til dette; singellivet. 

    Har du en utdannelse?
    Jepp! Jeg er utdannet journalist. 

    Hva er stjernetegnet ditt?
    Skorpionen, i alle fall etter det originale stjernetegnet. Jeg er altså født 18. november. 

    Hvordan har du det akkurat nå?
    Veldig, veldig bra. 

    Er du prippen eller uredd for å få skitt på fingrene? 
    Jeg er definitivt ikke prippen i det hele tatt. Jeg er ikke redd for å ta i et tak, og litt skitt (eller blod og gørr) må man tåle. Det ser imidlertid ut til å overraske de fleste, jeg ser kanskje ikke ut som typen til å spa hestemøkk eller bløgge en fisk? 

    Ville du ha bodd alene i en hytte i en skog uten Internett-dekning i én måned om du fikk 100.000 for det? 
    Akkurat nå? Nei, jeg ville ikke ha vært borte fra Sienna så lenge. Når hun blir voksen? Definitivt. Jeg hadde ikke trengt pengene for å gjøre det, heller. Hmmm.. Noe for "bucket-listen" min, kanskje? 

    Har du piercinger? 
    Niks, ingen. Jeg har tatt ut alle sammen. 

    Har du tatoveringer?
    Ja, en god del. Rundt 11-12 stykker kanskje? 

    Blomster eller sjokolade? 
    Gi meg begge deler og jeg sier som Ash i Pokémon: "Jeg velger deg!". Haha neida! Bare nesten... 

    Hva skulle du egentlig ha gjort akkurat nå? 
    Jobbet. Jeg prokrastinerer på Liz-vis. 

    Hva hadde du gjort dersom du vant 1 million kroner? 
    Betalt ned billånet og en del på boliglånet, og spart resten. Jeg er litt kjedelig. 

    Når pleier du å legge deg? 
    Altfor sent. Det blir sjelden natta før klokka er tre, for å si det sånn. 

    Når kysset du noen sist? 
    Hemmelig, hemmelig. 

    Er du A-menneske eller B-menneske? 
    Jeg elsker å legge meg sent og stå opp tidlig, haha! Det er ikke sjelden at en aldri så liten powernap sniker seg inn i dagsplanen. 

    Hvilken skostørrelse bruker du? 
    Egentlig 37, men jeg kjøper alltid 38 eller 39. Jeg elsker å ha god plass i skoene - ikke minst til fluffy sokker. 

    Hva er irriterende med å bo med deg? 
    Jeg er elendig til å brette sammen og legge på plass klær, haha. Det ligger som regel en hel haug på tørkestativet som jeg "aldri" gidder å ta fatt på. Jeg er også avhengig av å ha på enten TV eller lydbok til jeg sovner, jeg glemmer alltid å bære ut glassene mine fra soverommet, jeg har cirka 50 flasker med diverse sjampo, balsam, hårkur og what not i dusjen og det kommer helt enkelt ikke på tale at jeg skifter lyspærer eller steker biff. Sånn ellers er jeg ganske enkel og grei, altså.. 

    Har du et kallenavn? 
    Så godt som alle kaller meg Liz, så jeg føler vel egentlig at det er mer mitt egentlige navn enn et kallenavn. Det er egentlig litt rart og unaturlig å bli kalt "Lizbeth" av andre enn foreldre og søsken, haha. Bortsett fra det har jeg ingen så vidt jeg vet. 

     

     

  • 2

    Løksuppe og opphostede lunger

     

    Hva jeg har gjort siden sist, sånn bortsett fra å hoste opp lungene mine fra tid til annen? Særdeles lite annet enn å bli skjemt bort av verdens beste foreldre, spist kake og presset i meg usunne mengder Sanasol, vitaminbjørner og Solvipect. Ja, og gjort mitt beste for å følge litt med på "Orphan Black", som på sin merkelige måte interesserer meg litt. Jeg må jo vite hva som skjer med den skrullete gjengen! Jeg har akkurat begynt på sesong 3, og helt ærlig har det ikke vært spesielt spennende før nå nylig. Anbefales likevel så langt! 

    Jeg har også en del jobb igjen å gjøre før første skoledag er her. Uæææh, jeg starter om én uke, jo! Jeg gleder meg så fælt, men fy søren så skummelt det er også. Kryss fingrene for meg, det vil jeg garantert trenge.. 

    Fra syt til helbredelse - noe jeg krysser fingrene for at denne suppa vil utrede - jeg bare dele oppskriften på verdens beste løksuppe: 

    1. Skjær 3 gule løker i ønskelige biter, før du kutter opp 1 rød chili i småbiter 
    2. Stek løk og chili sammen med finkuttede hvitløksfedd (eller bruk hvitløkspulver) og en liten dæsj Provence-krydder med en passelig stor dose matolje
    3. Strø over cirka en spiseskje sukker og rør godt rundt 
    4. Hell i 5 desiliter vann, og la dette koke opp 
    5. Tilsett så en kjøttbuljong-terning og la suppen koke i 10-15 minutter 

    Serveres med ferskt brød med store (!) mengder smør på. Nam! 

    Jeg har blitt så altfor glad i supper for tiden, haha. Det er jo så enkelt og godt - og ikke minst lett å mestre fra bunnen av. Jeg er definitivt ingen hobbykokk, men det er alltid gøy å få til noe nytt. Denne suppen har jeg hentet inspirasjon til fra den koselige Facebook-gruppen Vegard Mois Matprat

    Nå skal jeg svinge meg rundt for å ta siste del av husarbeidet; sengen min skal byttes på, og gulvene skal få omgang nummer to for dagen med moppen i hvert øyeblikk. Da er det faktisk 100% strøkent her! For en følelse! Ja, om du ser bort ifra vaskerommet, da. Og den enorme haugen av rene klær på tørkestativet som jeg aldri orker å en gang tenke på å brette... Haha. Man kan da ikke ha alt på stell, heller - kan man vel? 

     

  • 0

    Viljestyrke, eller kjæresten til Chris Brown?

     

    Er det mulig å være så sinnsykt sta som det jeg er? Vel.. Det startet med at jeg kjøpte en ny kommode til Siennas rom. Brukt, selvfølgelig, både fordi jeg har blitt mer miljøbevisst den siste tiden men også fordi jeg overhodet ikke evner å skru opp noe som helst fra en flat pakke. Jeg burde ha skjønt tegningen da vi var tre personer som slet med å få kommoden 5 meter fremover og inn i den lille bilen min. Om jeg skulle ha hjelp til å flytte kommoden de mange meterne (i oppoverbakke og opp trapper!) fra bilen og inn? Absolutt ikke. Om jeg skulle få kommoden inn natt til i dag, koste hva det koste ville? Definitivt. 

    Det endte selvfølgelig som det måtte gå. Jeg er glad for at det ikke er bikinivær på Sunnmøre for tiden. Hadde noen sett lårene, armene eller magen min her og nå, ville de ha ringt krisesenteret for mishandlede kvinner. No doubt. Det ser rett og slett ut som om jeg er kjæresten til selveste Chris Brown. Kroppen min er stappfull av svære, hissige blåmerker og jeg er ganske sikker på at naboene mine tror at en pensjonert, nordlandsk fisker streifet rundt i området i natt. Språkbruken min tilhørte ikke akkurat en blond, liten småbarnsmor. 


    Sånn cirka 4 av rundt regnet 100 blåmerker. Vær så god. 

    Men joda, den rundt 80-90 kilos tunge kommoden skulle opp bakken, opp trappen, gjennom stue og kjøkken og inn på Siennas rom. Det var ikke snakk om annet. Hvor jeg får styrken fra med mine nesten halvparten så mange kilo som det denne kommoden selv har, vet jeg ikke. Men, det gikk! Og fy søren, så stolt jeg var. Det er klart at sånt måtte dokumenteres både på snap og på bloggen. Førstnevnte med haugevis av kommentarer som "Herregud, du er håpløs" eller "Seriøst? Du kunne bare ha spurt om hjelp". Ikke sjanse. Skal man klare seg selv, så skal man gjøre det 100%. Bortsett fra når det kommer til å klippe plenen eller å skifte lyspærer, da. Etter denne innsatsen begynner jeg nesten å lure på om jeg kanskje kan være i stand til sånt likevel... Det finner vi aldri ut av. 

    Uansett; nå ligger jeg syk og svak på sofaen. Årstidsskifte og nytt barnehageår kjennes på kroppen. Når jeg ikke er i ferd med å hoste opp lungene eller famle i blinde etter nesesprayen fordi øynene er for såre til å kunne åpnes, prøver jeg å gjøre unna litt jobb. Nå er det bare litt over en uke til jeg begynner på skolen igjen, så det hadde vært innmari greit å få unnagjort de fleste oppdragene jeg har liggende for øyeblikket.

    Litt mer hostesaft, enda flere spruter med nesesprayen og enda flere vitaminer skal inntas - så skal jeg nok være i form til bryllup i morgen. Tjohei! En av mine barndomsvenninner skal traske ned alteret i morgen, og jeg kan ikke hjelpe for at det får meg til å føle meg litt... Gammel? Haha. Det skal nok bli hyggelig, selv om denne formen tilsier at det blir alkoholfritt på meg. 

    Og ja; en dag skal jeg lære at det er helt i orden å be om hjelp. Bare ikke når det er snakk om en teit kommode. 

     

  • 12

    Nå braker det snart løs!

     

    I to dager på rad har det ramlet ned nye skolebøker i postkassen min, og det vil det nok fortsette å gjøre ut uken. Uææh, nå braker det snart løs for alvor! Jeg er helt i ekstase, haha. Jeg har som nevnt kjøpt inn alle bøkene jeg vil trenge til dette semesteret, i tillegg til alt av skrivesaker, notatbøker også videre.

    Dette blir bra, jeg kan knapt vente med å starte min nye hverdag som skoleelev igjen. Ikke minst til bachelorgraden er på plass om fire små år, dersom alt går etter planen jeg har satt meg. Det skal det bare gjøre, koste (nesten) hva det koste vil altså. 

    Jeg har ikke våget meg til å bla i bøkene enda, men jeg tipper det skal gå veldig fint. Det ser ikke så altfor ille ut nå i alle fall - det blir nok verre når matematikkbøkene kommer på plass.. Det blir definitivt min største utfordring, haha! Det skal vel gå fint det også, tipper jeg. Jeg får lese litt på egenhånd før skolen starter for alvor, så skal det nok ordne seg det også. 

    Foruten å snikstarte litt på skoleshoppingen har vi hatt travle dager med mye sosialisering og et aldri så lite veterinærbesøk på planen. Vi har etter en halv evighet fått røntgenresultatene til Dias, og det viser seg at han har HD-grad D. Ikke akkurat en oppmuntrende beskjed å få, men det skal nok gå seg til det også - med riktig mat, trening, svømming og eventuelt smertestillende under skiftende vær. Lille klumpen skal ha det fint i mange, mange år til! 

    Ja, også har jeg havnet skikkelig på bruktkjøp-kjøret igjen! Jeg har alltid vært flink til å se meg om etter gode bruktkupp før jeg går til innkjøp av noe nytt, men nå i det siste har jeg virkelig slått på stortromma. Jeg har kjøpt over en hel søppelsekk full av klær til Sienna, en flott jakke til meg selv og nå forhåpentligvis også en fin kommode til barnerommet. Det neste blir nok å se om jeg finner tak i en skolesekk for voksne med plass til den gigantiske laptop'en min. Det er så innmari gøy å gjøre slike kupp, det anbefaler jeg virkelig å sjekke ut.

    Jeg har en liten "regel" om at for hvert kupp jeg gjør i brukthandel, skal vi eller jeg unne oss noe jeg eller vi har lyst på. Denne gangen var det min tur (helt ærlig; vesla har vel absolutt alt hun trenger og ønsker seg likevel...), så jeg har nettopp mottatt en lekker weightless-bukse fra Tights.no. Ikke dårlig deal med meg selv det, altså. 

    Jeg tar forresten gjerne imot lese/pugge/skole-tips! Jeg har ikke gjort annet enn å studere fra min egen sofakrok siden året 2008 (!), så tips og råd er mildt sagt velkomment. 

     

     

  • 0

    Sunday is farmday

     

    Tjolahopp! 

    Jeg vet ikke hvor mange innlegg jeg har som starter med "i dag har dagen gått i ett", men det er lite som beskriver dagen i dag så godt som det. Som vanlig! Vi tok en rolig morgen i sofakroken før vi spratt ut av huset og beveget oss mot stallen jeg praktisk talt er oppvokst i, sammen med en venninne og hennes smårollinger. 

    Det er virkelig ikke mye som skal til; dyr, ridning og en hel lekeplass på privat område til rådighet og både barn (og voksne... kremt) storkoste seg. Jeg tok med meg Felix også, slik at den lille luringen fikk innprentet en nokså annerledes miljøtrening. Han har blitt med dit tidligere også, men det var før den såkalte spøkelsesalderen inntraff ham. Nå er den i full blomst, så vi legger stor vekt på miljøtrening om dagen. 

    Etter lek og kos i noen timer kjøpte vi med oss pizza fra Pizzabakeren hjem. Er det søndag så er det søndag, ikke sant? Posen med blomkål- og brokkolisuppe går ikke akkurat noen vei med det første likevel, haha. Det er så sjelden at vi i det hele tatt har noe som kan minne om hel- eller halvfabrikata på middagsbordet for tiden, og take-out eller junkfood er så godt som ikke-eksisterende hos oss i motsetning til tidligere. Da gjorde det mildt sagt ekstremt godt med "Kokkens favoritt" på menyen! Nå spørs det bare om det var så fryktelig lurt av meg å oppdage at Pizzabakeren serverer mindre pizzaer enn den største... Haha! 

    Nei åh, det er noe helt eget å tilbringe noen timer på vakreste Vigra igjen.. Nok en gang fikk jeg spørsmål om jeg ser for meg å noensinne flytte tilbake, og igjen ble jeg overrasket over mitt konstante svar: Nei. Aldri i livet. Det er noe med det. Selv om Vigra for alltid vil være "hjemme", er det ingen tvil om at hjertet mitt først og fremst tilhører Sula. Lite slår naturen i Giske kommune, men vi har det jammen ikke så verst her heller. 

    Vel, akkurat nå blogger jeg for så vidt mest for å utsette husarbeidet en smule.. Tørketrommelen skal fylles opp og startes, gulvene skal vaskes og både bad og kjøkken skal få rengjøring nummer to for dagen. Jeg burde nok strengt talt ha malt de siste små detaljene på rekkverket mitt også, men vi får se om jeg orker det. Jeg red nemlig i cirka ett minutt i dag, så kjenner jeg meg selv riktig kommer gangsperren snikende, haha! Jeg er helt håpløs. Burde virkelig sette i gang med treningen igjen... Til freddan'. Kanskje

     

     

  • 11

    Svar på siste stilte spørsmål: Skolegang og egoisme

     

    Det er selvfølgelig kjempegøy å se at så mange tar kontakt med meg på Facebook-siden min, det er veldig hyggelig. Men, det er langt enklere for meg å besvare mer generelle kommentarer her på bloggen, ettersom siden min ofte får henvendelser i forbindelse med jobb. Da kan det bli litt vanskelig å skille mellom jobb og privat, ettersom bloggen min ikke er en del av arbeidet mitt. Husk at du når som helst kan velge å være anonym i kommentarfeltet dersom du ikke vil dele fullt navn med hvem som helst. Så, da vet dere det :-) 

    Uansett, her kommer svar på seneste stilte spørsmål: 

    Hvilken skole skal du gå på? 
    Akademiet Privatskole i Ålesund. 

    Er du privatist? Hvor mye koster det? 
    Jepp! Jeg tar generell studiekompetanse etter 23/5-regelen, noe som koster i underkant av 60.000 kroner. I tillegg kommer det da eksamensavgifter og innkjøp av bøker og utstyr. 

    Hvor mange fag skal du ta, og hva koster bøkene? 
    Det er totalt 7 fag. Jeg har kun bestilt bøkene jeg vil trenge til dette semesteret i denne omgang, noe som kostet meg cirka 4000 kroner. Jeg tipper at jeg må ut med rundt samme sum etter jul for de bøkene jeg vil trenge til neste år. 

    Når begynner du på høyskole? 
    Jeg begynner på høyskole til neste år dersom alt går som planlagt i år. 

    Hvorfor har du endret planene dine angående skolegangen? 
    Det var først og fremst fordi jeg rett og slett ikke ante at den muligheten jeg nå har fått, eksisterte for meg. Min opprinnelige plan var ett år VG2, deretter to år lærlingtid for så å sitte igjen med fagbrev som jeg kunne bruke til videre fagskole i 2 år. Det vil si fem år skolegang. I stedet har jeg nå begitt meg ut på ett år med studiespesialisering før jeg er klar for høyskole neste år (dersom alt går etter planen jeg har i dag) som vil ta 3 år. Jeg vil da sitte igjen med bedre utdannelse, bedre fremtidsutsikter, bedre lønn og en mer sikker fremtid. Årsaken til denne vendingen er utallige telefoner og eposter til blant annet skolene i området, skoler med nettstudier og opplæringskontoret. Der fikk jeg blant annet vite at sjansene mine for å få lærlingplass i det hele tatt var svært liten, så det er for meg en skummel vei å satse på. Målet mitt har uansett vært høyere utdannelse, så denne retningen kunne ikke ha passet bedre for meg. Jeg er så glad for at alt ordner seg på best mulig måte! 

    Er det ikke litt urealistisk å tenke at alt skal gå lekende lett for seg med skolegangen, for deg som er alenemor og alt? 
    Jeg har aldri sagt at det skal gå lekende lett. Jeg vet at det vil kreve svært mye av meg å kunne sjonglere rollene som mamma, student, hundeeier og i arbeid for egen bedrift, det har jeg aldri lagt skjul på. Men; om man vil noe sterkt nok, vet jeg at det aller meste er mulig å gjennomføre. Jeg har bevist gang på gang at jeg er svært målbevisst og viljesterk, noe jeg igjen får vise denne gangen. Det er ingen tvil om at det vil kreve mye, men resultatet jeg vil komme til å sitte igjen med gjør alt verdt det. 

    Skal du ikke ta nettstudie? Det er jo ikke "skolebenken". 
    Nei, det blir rett og slett fysisk skole denne gangen. Åh, som jeg gleder meg! Bare tanken på det å stå opp, stelle meg og gjøre meg klar for skoledagen med notatbøker, penalhus og datamaskinen i ryggsekken får det til å krible i hele kroppen. 

    Hvordan skal du få tid til alt? 
    Ved å prioritere, rett og slett. Jeg er vant med å måtte sette meg selv og mine egne interesser på vent til fordel for Sienna og jobben min, så det skal nok ikke bli noen hindring. Sienna kommer først, skole på andreplass, jobb på tredje og hundene på fjerde. Alt annet skviser jeg inn tid til der jeg kan. Meg selv har jeg tross alt mange år å tenke på når dette hardkjøret er over, og datteren min blir stor. Det at jeg er alenemor betyr også at jeg har oftere "fri" enn hva jeg ellers hadde hatt, så verken skolearbeid eller jobb skal rekke å bli forsømt på noen måter. 

    Får du tid til en kjæreste på toppen av det hele? 
    Om vedkommende krever mer av meg enn det jeg har mulighet eller lyst til å gi, er det ikke den rette for meg likevel. Så, vi får se. Det er på ingen måte noe jeg stresser med likevel. 

    Hvilke linjer på høyskolen kunne du tenke deg? 
    Det er så mye! Jeg snuser aller mest på barnevernpedagog, sosionom, sykepleier og vernepleier. Det mest fornuftige valget her vil bli sykepleierstudiet ettersom det befinner seg i Ålesund og ikke 1,5 timer (hver vei!) unna, så det gjenstår å se. Jeg har store interesser for alle felt og er uendelig spent på hva jeg ender opp med å velge til våren. Bra blir det uansett! 

    Syns du ikke at det er egoistisk av deg å velge utdannelse nå som Sienna er så liten? 
    Nei, tvert imot. Hun har sine rutiner og sin hverdag uansett, og om jeg bruker tiden min på jobb, skole, venner eller turer i skog og mark utgjør det ingen forskjell for henne likevel. Bortsett fra at jeg med dette valget vil sitte igjen med en sterk utdannelse som også selvsagt vil gagne henne, i motsetning til om jeg valgte å bruke tiden på turer eller sosialisering, da. Så nei, jeg føler absolutt ikke at dette er et egoistisk valg - heller tvert imot. Jeg gjør det like fullt for henne som for meg selv, om ikke enda mer. 

    Er du ikke redd for å gå på en smell? 
    Nei, egentlig ikke. Jeg kjenner igjen varsellampene, og vet hvilke tiltak som må gjøres dersom det skulle begynne å blinke i dem. Jeg har full tro på at det hele skal gå veldig fint. Det er tross alt lite som kan måle seg med hvor krevende det er å ha spiseforstyrrelse, så når jeg klarte dét, skal jeg nok mestre det meste. 

    Kan du komme med tips til andre alenemødre som vil ta fatt på skole igjen? 
    Selvfølgelig! Jeg må bare komme meg godt i gang først, haha. 

     

  • 2

    Tilbake på skolen om 2 uker

     

    Herlighet, så raskt alt kan ta en vending. Jeg hadde jo en opprinnelig plan, men da jeg tok telefonen til Akademiet for å høre mer om mine muligheter ble jeg mildt sagt positivt overrasket. Og ja.. Om 2 uker befinner jeg meg på skolebenken igjen. Ja, en fysisk skolebenk - og ikke studier fra sofakroken slik jeg først hadde tenkt. 

    Det er nesten uvirkelig å tenke på at noe ved livet mitt skal bli A4 igjen. Tenk at jeg skal stå opp, kle på meg, stelle meg og gjøre meg klar for en fysisk skoledag med lærere, elever, notatbok og nistepakke? Det kribler så voldsomt i magen, og jeg gleder meg enormt til alt dette året har å by på. Om bare ett år er jeg klar for høyskole, dere! Det blir så bra! 

    Sommerfuglene i magen er helt tydelig spente og lykkelige, men de er litt nervøs også. Dette året skal gå fint, men hva med de tre neste? Og arbeidet i ett år, før jeg setter i gang med videreutdannelsen? Kommer jeg til å klare det? Blir det for tøft for meg? Det er klart at disse tankene dukker opp innimellom.. Men; er det én ting jeg har bevist for meg selv og så mange rundt meg en gang før, så er det at man får til nøyaktig det man bestemmer seg for. Utdannelse nummer to skal ikke bevise det motsatte. Wehuu! 

    Bøkene til det kommende skoleåret er allerede bestilt, og i neste uke skal jeg handle inn diverse annet. Som skolesekk... Iiihhh, det må være denne følelsen alle Norges seksåringer sitter med akkurat nå, det er jeg sikker på! Tenk så fantastisk! Jeg lurer på om det er fysisk mulig å glede seg så mye til en skolehverdag som det jeg gjør, haha.. Nå er det nye og spennende tider i møte - og jeg kan knapt vente! 


     

  • 2

    En uke på én dag

     

    Du vet du har gjort mye innholdsrikt på én dag når det føles ut som om morgentimene fant sted for flere dager siden, haha! Her i huset startet vi dagen med å komme oss ut så snart frokosten var plassert i magen. Hele dagen har nemlig vært fullstappet av planer fra ende til annen, så da gjelder det å tenke effektivt.

    Etter lek, mat, kos, maling og lufting av hunder tok vi turen til en av storebrødrene mine. Der var det en aldri så liten familiesammenkomst med bærplukking, prat og fjas på dagsplanen. Så innmari koselig. Det er ingen tvil om at jeg har verdens fineste familie♥

    Jeg soler meg: Ååh, det hadde gjort godt å få litt kaldt vann på kroppen nå, altså! 
    *Mamma kaster skvett med kald kaffe over magen min*
    Mamma: Jeg hadde ikke kaldt vann tilgjengelig, men kald kaffe! 


    Etter at vi kom hjem har alt gått i ett, som vanlig. Jeg malte til det ble bekmørkt og umulig å se noe som helst ute, for så å sette i gang med dagens arbeid foran datamaskinen. Gulvene bør så absolutt vaskes og det samme kan sies om de haugene av klær jeg har strødd utover vaskeromsgulvet (kremt), men det får vente. I alle fall en liten stund. Nå skal hundene få siste rasjon med en saftig kombinasjon av hundemat og hjemmelaget hundemiddag (neida, jeg er egentlig ikke den type hundeeier - to av tre hunder har bare blitt litt tynnere enn jeg foretrekker) før jeg skal vurdere om gulvene skal få litt sårt trengt grønnsåpevann over seg eller om jeg skal krype til køys med det samme.

    Jeg er helt utslitt og kroppen er full av blåmerker etter malingen - ikke at jeg aner hvordan det kan ha skjedd - så det heller litt mot det sistnevnte altså... Det kommer en dag i morgen også. Det er helt sikkert en bedre husvask-dag. Og ikke minst regnskapsdag... Uæh, det er det kjedeligste jeg vet, det! Heldigvis er det ikke mye som gjenstår før jeg kan si meg ferdig for denne gang. 


     

  • 11

    Trenger jeg en mann?

     

    Okei, før jeg gir inntrykk av at dette er ment til å være et feministisk "girlpower"-innlegg; nei, jeg kan fortsatt ikke skifte lyspærer, oljen på bilen burde ha blitt byttet, jeg kjører altfor ofte med lite bensin kun fordi det er dritkjedelig å fylle, jeg har ikke rørt en gressklipper i hele mitt liv - og jeg har så visst ikke tenkt til å fikse alt småpirk som burde fikses i leiligheten min. Feminist? Nei. Virkelig ikke. 

    Greit, da kan vi kjøre i gang med poenget. Jeg får nemlig altfor ofte høre at jeg trenger en mann. Kanskje ikke like ofte som spørsmålet "har du noen i kikkerten, eller?" dukker opp - men det er tross alt et hyggelig spørsmål, og ikke en nedverdigende kommentar. Selv om jeg så absolutt trenger noen, les: pappa, en av brødrene mine eller en hyggelig nabo (som han som står for 100% av plenklippingen her i huset..) til å ta seg av enkelte oppgaver jeg rett og slett ikke har planer om å ordne selv, er det langt ifra ensbetydende med at jeg trenger en mann. For ærlig talt - med mindre jeg er stormende forelsket og dette vidunderet av et menneske kan innfri alle mine (realistiske og et par passelig merkelige) krav - er det jo faktisk langt enklere å klare seg selv. 

    Jeg sier selvfølgelig ikke at det aldri skal skje eller at jeg har satt meg en slags grense for når det overhodet blir aktuelt. Det skjer når det skjer, og jeg har så absolutt ikke blitt (så veldig) mannevond i løpet av min tid som singel. Saken er helt enkelt det at jeg får frysninger over hele meg når enkelte ser ut til å syns det er helt greit å påpeke hvor mye enklere alt hadde blitt med en voksenperson til å dele livet mitt med. For jo, jeg jo finne meg en mann snart. 

    Og til det spør jeg; hvorfor i alle verdens dager jeg det? Fordi jeg er ubrukelig alene? Fordi livet mitt er mindre verdt slik det er nå? Fordi jeg er uselvstendig? Fordi jeg trenger en mann for å gjøre livet mitt komplett? Vel, la meg ha én ting ganske klart; jeg ingenting. Jeg trenger ingenting. 

    En gang i tiden var det en som sa noe sånt som "du trenger noen til å hjelpe deg med alt". Hva skjedde? Vel, det kapittelet avsluttet seg selv. Saken er nemlig det at jeg overhodet ikke trenger noe som helst. Jeg klarer meg helt utmerket, nemlig. Og ikke minst; hvor ekte hadde dette forholdet, eller denne kjærligheten, vært dersom jeg gikk inn i det med en innstilling om at jeg trenger dette? Ikke fordi jeg vil, men fordi jeg bør? I mine øyne bør man ikke innlede et forhold før man har et 100% godt forhold til seg selv og livet slik det er her og nå.

    En eventuell kjæreste skal være et pluss - ikke en brikke som må på plass for at livet mitt skal bli fint. Det er det nemlig ene og alene min oppgave å sørge for at det er - og det har jeg klart med glans. 

     

    #singel #single #alenemor #alenemamma #mamma #mammablogg #mammablogger #tanker #meninger 

  • 4

    Søndagstur

     

    Uke én av hverdagen etter sommerferien er unnagjort, og neste uke starter allerede i morgen.. Uæh! Dagen har vi brukt godt sammen med tremenningen min, som også er en av mine aller beste venner. Det gjør så godt å kunne tilbringe tid sammen, særlig når vi bor såpass langt unna hverandre som det vi gjør. Måtte det bli enda oftere i fremtiden! 

    I skrivende stund sitter jeg godt plassert i sofakroken min, med litt jobb, litt regnskap og en del rydding igjen på planen før jeg skal krype til køys med boken jeg er i gang med, "En liste for livet". Den er så fin allerede! Jeg er så glad for at jeg har vent meg av å sovne til TV'en, og heller kan lytte til noe i stedet. Det har virkelig gjort underverker med søvnen min altså. 

    Bildene fra dagen i dag; fjelltur! Det er riktignok Synesfjellet du ser her, så det er vel ikke den største fjelltoppen man kan bestige i området, men deilig er det likevel. Åh, som jeg elsker Vigra! Det er litt rart, men selv om jeg elsker stedet føler jeg meg hundre prosent sikker på at jeg ikke vil komme til å flytte tilbake. Noensinne. Kanskje når jeg blir gammel og grå, men i alle fall ikke før den tid... Vel, med mindre vi får oss hest, da. Det finnes ikke vakrere turområder fra hesteryggen enn på denne fine øya, hihi. 

    Nei, jeg får sette i gang med alt jeg har på dagsplanen. I morgen er det mandag, og for meg betyr det ukens store rengjøringsdag. Da skal alt skinne, nemlig! Før den tid må det ryddes litt. Det er ikke måte på hvor mye rot det blir med to viltre kattunger i hus altså.. Heldigvis er det koselig nok til at det veies kraftig opp. Forhåpentligvis vil jeg finne tid til å male litt igjen også, med mindre været er uenig med meg i den planen. Vi får se! Musklene er nemlig fremdeles stive og støle etter fredagens innsats, haha! 


     

  • 4

    Handywoman deluxe

     

    Akkurat idet jeg følte at jeg knapt klarer noe som helst på egenhånd, tok jeg malingskost (og en rull fra naboen..) fatt, og malte hele rekkverket til den gigantiske terrassen min. Wohoo! Det er så deilig med alt som er gjort, og nå blir det endelig fint hos oss. I alle fall til neste år, når hele huset skal males grått. Det blir så fint! Jeg har jo hatt så mange planer for både fasade og innside helt siden vi flyttet inn hit for fire år siden, men så har det liksom bare gått i ett med graviditet, barn, skole, jobb, hunder og alt annet livet måtte innebære - så da har alt blitt satt på vent. Nå blir det andre boller! 

    Maling var jo verken så vanskelig eller så dyrt som jeg hadde sett for meg, så det er vel mulig at plattingen på terrassen blir tatt allerede i neste uke. Jeg må bare finne ut hvordan i alle verdens dager jeg skal klare å gjøre det uten å fylle den nye malingen med fotspor... Haha! Da skal selvfølgelig plattingen du ser på bildet tas i samme rennet, men det er tross alt felles for alle som bor i huset, så jeg må nok øve meg på min egen terrasse i første omgang. Jeg er virkelig helt elendig når det kommer til hagearbeid, maling og generelt det meste annet. Man lærer vel så lenge man lever? 

    Nå gjenstår det bare å male hele innsiden av terrassen, og ta strøk nummer to på utsiden. Jeg gav meg ikke før rundt midnatt i natt, og da hadde det allerede begynt å dryppe litt fra himmelen.. Ups! Det ser ut til at det gikk bra, da. I dag skal det i følge værmeldingen regne frem til kvelden, så vi får se om det stemmer. Det hadde jo vært så innmari greit å kunne fortsette på dette prosjektet i dag også, men ikke om det skal regne bort med én gang. 

    Rundt syv timer til sammen har jeg brukt på dette prosjektet, og jeg tipper at det blir syv til ettersom andrestrøket skal tas langt mer grundig, og at det gjenstår to av tre vegger på innsiden også. Jaja, heldigvis er det faktisk litt gøy også! 

    Og ja; de buskene langs terrassen har så absolutt sett sine beste dager. Særlig etter at jeg klipte dem ned til halv størrelse, og slanket dem innover med cirka tre fjerdedeler, haha.

    I dag skal jeg med andre ord la malekosten hvile litt, i alle fall til jeg ser om kvelden har tørket opp regndråpene godt nok til at jeg kan fortsette litt. I stedet skal vi ut på nye eventyr, etter planen. Det kommer i alle fall ikke på tale å sitte inne hele dagen, så et eller annet gøy skal vi nok klare å finne på. 

    Om noen skulle ha tips til beising av terrasse - hyl for all del ut, altså. Det skal mildt sagt bli litt av et prosjekt, haha! Vi får se om jeg får tid til å komme meg avsted på butikken for å kjøpe inn beis allerede i dag... Hmm... Jeg er helt elendig på å faktisk sette i gang, men når jeg først begynner med noe vil jeg som regel fullføre med én gang. Kanskje ikke den verste egenskapen, når jeg tenker meg om! 

     

     

  • 4

    Kittycat

     

    Tenk at det er fredag i morgen allerede, da! Denne uken har virkelig blåst forbi, jeg aner ikke hvor tiden har tatt veien denne gang. Nå er det straks helg, og gjett om den skal nytes til det fulle♥ Men først gjenstår det altså en arbeidsdag til. Heldigvis er det bare hyggelig det også. Jeg tenkte å se om jeg får tid til å stikke innom en eller annen byggvareforretning for å få kjøpt maling til terrassen i morgen, så det kan jo bli... Interessant. Jeg var tross alt med på å male Siennas rom så helt bortkommen er jeg vel ikke, men det er også den eneste erfaringen jeg har med den slags, haha. Altså, jeg finnes ikke handy for fem flate øre. Det er ikke en overdrivelse en gang. 

    På timeplanen for resten av dagen står det et par timer til med jobb, det er så deilig å føle at jeg endelig er inne i en fin flyt igjen etter ferien. I tillegg til skriblerier skal jeg føre ned timelister til en annen jobb jeg har tatt på meg, vaske litt i leiligheten og stappe i meg en vegetarrett jeg bare måtte grabbe med meg fra butikken tidligere i dag. Jeg er så spent på om det blir suksess! Ikke at det noensinne vil bli veganer eller vegeterianer av meg, men det er jo gøy å teste ut noe nytt også. 

    Og ja; en oppdatering på pusefronten! De to kattene stortrives her, heldigvis♥ Jeg var redd for at jeg måtte bytte på hvilke dyregruppe (hundene eller kattene) som fikk gå løst i leiligheten så lenge disse to bor her, men slik er det absolutt ikke. Felix må riktignok ta det med ro, og klarer han ikke det får han legge seg i buret sitt eller på rommet mitt, men ellers går alt strålende. De er vel ikke som bestevenner å regne helt ennå, men det kommer seg veldig. 

    Jeg håper så inderlig at noen snille sjeler vil ta dem til seg snart. Det er selvfølgelig utrolig hyggelig å ha dem her, men de blir jo eldre for hver dag som går - og i mine øyne tilsier det også at sannsynligheten for at de vil bli adoptert bort, minker. Så fantastisk søte pusekatter som disse er, kan jeg ikke forstå at det ikke står en lang kø utenfor huset mitt i skrivende stund, hihi. Vi får krysse fingrene for dem begge. 

     

     

  • 4

    Random questions tag

     

    Denne er "stjålet" fra Marthe Borge :-) 



    Hva er det lengst borte du har vært fra hjemmet? Hellas. 

    Har du noen gang krasjet en bil? La oss bare si det slik at bilen min har en forkjærlighet for grøftekanter og lyktestolper... Det er lenge siden nå, da. 

    Hvilken konsert var din første? En Idol-konsert i Ålesund, det året Kurt Nilsen vant. Det eneste jeg husker var at jeg gikk fra vennene mine like før konserten begynte for å kjøpe en kopp vann (som forøvrig kostet 40 kroner - det var sånn cirka det jeg hadde i lommepenger for hele kvelden...) til å vaske meg på hendene med (!). Det resulterte selvfølgelig i at jeg ikke fant igjen vennene mine. 

    Hva er den perfekte date? Et eller annet skikkelig gøy! Klatring, gokart eller noe annet morsomt man kan gjøre sammen. Jeg kan ikke forestille meg en verre første date enn middag på fancy restaurant, altså. 

    Hvem er din siste melding fra? Mammaen min♥ Jeg spurte om jeg kunne ringe for å sutre litt, så fikk så klart et "Selvfølgelig" tilbake. 

    Hvilken film var den siste du så? Air Bud, haha! 

    Kunne du vært i et avstandsforhold? Nei, det tviler jeg veldig sterkt på. For en periode, selvfølgelig. For mange år? Nei. 

    Hvilken side av sengen sover du på? Helt ytterst. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg antageligvis bruker maks én åttendedel av senga, haha. 



    Fortell om noe du gjorde i helgen... Jobb, og kvalitetstid med Sienna og et knippe venner. 

    Fortell om noe du har tenkt til å gjøre i dag... 1. Jobbe videre med det ene manuset mitt. 2. Lufte hundene en siste gang før natta. 3. Ta en lang dusj med hårkur og hele pakka. 

    Har du noen gang sendt nudes? Haha, tvilsomt! 

    Fortell om noe pinlig du har gjort den siste uken... Jeg tror ikke jeg har det i meg å bli flau eller pinlig berørt av noe som helst, haha! Jeg er virkelig ikke selvhøytidelig. 

    Hva er din største bekymring? Jeg er vel ikke direkte bekymret, men jeg er litt spent på hvordan det vil bli å gå skole på fulltid, jobbe 100% og være alenemor med tre hunder (og for øyeblikket to kattunger) samtidig som jeg skal skvise inn tid til meg selv på toppen av det hele. Det blir uten tvil litt hektisk! 



    Hvis du kunne dratt hvor som helst i verden, hvor ville du reist? Akkurat nå er det ingenting som frister meg mer enn å besøke hesten jeg solgte i 2012, men jeg aner ikke om jeg hadde klart det.. 

    Noen gang fått en bot? Nei. 

    Når var sist du ble kjeftet på? Hmm... Jeg aner faktisk ikke. Sannsynligvis for en ukes tid siden hvor jeg fikk streng beskjed om å roe ned tempoet og prioritere å sove litt mer. No can do, der altså. 

    Hva gleder du deg til? Å begynne på utdannelsen igjen! Herlighet, så fantastisk det skal bli! Ellers gleder jeg meg utrolig mye til bryllupet til en barndomsvenninne av meg, det blir så kos. 

    Hva er den perfekte pizza-topping? Peppes' kjøttboller, kjøttdeig, mais, ananas, champignon og ost. Mmmmhhh! 

    Hva dypper du chicken nuggets i? BBQ-saus. 



    Hva er favorittsporten? Ridning, uten tvil! 

    Har du noen gang hatt en ferieflørt? Jeg tror ikke det? Bortsett fra den gangen jeg så en ordentlig søt gutt da jeg var et lite knøtt selv, og lillebror hjalp meg med å dikte opp en helt egen personlighet til denne gutten jeg så én gang. Creepy? Neida.. 

    Hva plager deg akkurat nå? At jeg virkelig - virkelig - burde sove akkurat nå. 

    Beste reisen du har vært på? Helt klart turen til Hellas i fjor, da mammas bursdagsgave fra oss var å reise til Hellas sammen. Ellers har jeg bare hatt én dårlig reiseopplevelser, resten har vært herlige. 

     

    #spørsmål #tag #utfordring #spørsmålogsvar #svar #personlig #hverdag #gettoknowme

  • 8

    Tilbake til hverdagen

     

    Da er vi plassert tilbake til hverdagen igjen, og jeg kan ikke begripe hvor tiden har tatt veien. Det er jo ikke lenge siden vi tok ferie, og innlegget om hva man kan finne på med barna ble lagt ut? Jeg tar meg selv i å smile bredt når jeg leser den listen; vi har fått gjort så godt som alt på den, jo! I tillegg har vi fylt ferien med så mye annet gøy, og ikke minst en tur til Hunderfossen og Lilleputthammer som virkelig var en herlig opplevelse for oss alle tre.. Nei, åh, sommerferien 2017 har rett og slett vært helt fantastisk, og jeg er så uendelig takknemlig for disse ukene. Tenk om det kunne vare i en liten evighet til!♥

    Før denne sommerferien, har jeg faktisk ikke hatt en eneste ferie siden 2007... Det er ti år, det! Kanskje ikke så rart at det føles både tomt, rart og litt spesielt i dag, når "ferie" faktisk har vært min hverdag i så mange år. Nå gjenstår det bare å gjøre hverdagen like herlig - og det skal vi få til! Det er tross alt hverdagsidyllen som er den aller beste, men først er det utvilsomt lov å kjenne litt på at man aller helst skulle hatt familietid, kos og avslapning på planen en stund til. 

    Så ja, i dag har det vært første dag tilbake på jobb for fullt, selv om jeg må innrømme at det ikke har gått én eneste dag uten arbeid for min del. Det har i det minste vært mye mindre av det, så klapp på skulderen for innsatsen, haha. 

    Denne uken er fullstappet av diverse jobb innenfor de andre grenene enn journalistikk og forfatterskap, men det blir selvsagt en del skriving også. Jeg har begynt å skrive for et nytt treningsmagasin på nett, så det er jo kjempegøy. Apropos det, så skal jeg tilbake til gode vaner så snart denne nokså hektiske uken går mot slutten. Det blir bra!

    Nå skal jeg komme meg i seng om få strakser. Hundene skal få en liten luftetur til, før jeg skal krype til sengs med lydboken "En liste for livet" av Lori Nelson Spielman skal spilles av til drømmeland innhenter meg. Jeg har ikke kommet meg til mer enn en times tid ut i boken, men så langt kan den absolutt anbefales! Jeg tenkte å skrive et eget innlegg med bøkene jeg har lyttet til fra Storytel, forresten. Ettersom jeg hører lydbok når jeg skal sove eller tar solarium, er det enkle, passelig forutsigbare feelgood-romaner det går i for min del. 

    Og til dere som er så heldige å fortsatt ha ferie; nyt det for alt det er verdt - og litt ekstra for min skyld på toppen av det hele!

     

    #hverdag #personlig #mamma #blogg #blogger #mammablogg #hverdagen #mandag #tilbaketilhverdagen #hverdagsliv #hverdagslivet 

  • 0

    Hjemmelaget vulkan

     

    Tenk at sommerferiens siste dag går mot slutten? Jeg har mest lyst til å gråte, haha! Vi har jo opplevd så mye denne sommerferien (selv om sol og varme ikke akkurat har vært på vår side i år heller), så at jeg føler det slik er egentlig litt rart. Vi har hatt 5,5 fantastiske ferieuker - men jeg kjenner at jeg kunne ønske vi hadde minst fem til♥ 

    Allerede i morgen inntar hverdagen oss igjen, så i dag har vi sørget for å utnytte tiden på best mulig måte. Vi hadde en rolig morgen før vi tok turen til et vann med sandstrand sammen med en venninne og hennes små, det var så hyggelig! Der måtte vi - selvfølgelig - prøve oss på vår egen, hjemmelagde vulkan. Det ble ikke helt den "eksplosjonen" jeg hadde sett for meg, men gøy var det! Skal man tro alle barna (og voksne) som samlet seg rundt oss da vi satte i gang med eksperimentet, var det nok rimelig kult for de fleste. Hihi! 

    Å lage en hjemmelaget vulkan er enkelt, slik gjør du: 

    1. Bygg en vulkan av sand, og lag små streker fra toppen av vulkanen og ned til fotenden på den (dette for at det skal bli enklere for "lavaen" å renne) 
    2. Sett en kopp eller lignende i toppen av vulkanen, og hell en god dose bakepulver (jeg brukte cirka en halv boks) i koppen 
    3. Fyll en kopp med eddik, og bland i litt konditorfarge (helst rød - men vi brukte blå i mangel på annen farge) 
    4. Hell eddik-blandingen opp i koppen med bakepulveret, og voilla! 

    Så enkelt, men likevel så gøy for både store og små. Haha, jeg elsker slike påfunn. Nå har vi akkurat vært på Vigra for å hente Dias hjem igjen (han har vært på sommerferie hos en kompis av meg), etterfulgt av hamburger og milkshake fra kiosken som middag, haha! Vi får spare den "hakket" sunnere søndagsmiddagen til i morgen i stedet... Kremt

    Nå skal vi slappe av litt før vi tar oss en liten tur ut igjen før natta. Sommerferiens aller siste dag skal nytes til det fulleste, det er i alle fall helt sikkert! 


    #hverdag #mamma #mammablogg #blogg #blogger #blogging #sommer #sommerferie #ferie #fri #barn #barna #aktivitet #aktiviteter 

  • 5

    Creative minds do not rest

     

    Hei i natten! 

    Nå er jeg virkelig inne i en god flyt igjen. Det er kanskje ikke så altfor positivt at nattesøvnen får vike til fordel for kreativitet og arbeid, men av og til blir det bare slik. Det er fremdeles et par timer igjen før jeg går i underskudd på søvn i det klokken lyser 08.00, så det gjelder å utnytte det. Nå har jeg akkurat levert to artikler til to ulike arbeidsgivere, og sier meg mer enn fornøyd med det en sommernatt til søndag. Ikke verst! 

    Jeg har også begynt på nok et nytt prosjekt (jada pappa; jeg skal fullføre alt) som det virkelig kribler i magen etter å fortsette på, så det blir mitt neste stopp før sengen skal inntas for fulle seil. Tjohei! Og ja; jeg ble ferdig med boken "God natt, June" i går kveld, så ny lydbok til innsovningsrutinen min må letes frem på Storytel med det samme jeg lander i sengen. Jeg elsker det faktum at jeg har begynt å heller høre på lydbok fremfor å sette på TV'en når jeg skal sovne. Det er jo hundre ganger mer beroligende å lytte til lav snakking enn å bli forstyrret av en TV som har valgene mellom kjempehøyt volum og ingenting i det hele tatt. Anbefales, altså! 

    Akkurat slik, som på dette bildet, føler jeg meg altså nå. Haha! Verken mer eller mindre der, altså. Det er noe magisk ved det å sette i gang å skrive på noe helt nytt, noe bare jeg kjenner til i hele verden. Jeg skaper jo mitt eget univers... Åh, nei, jeg er så takknemlig for at jeg har akkurat den jobben jeg har. Det kunne ikke ha passet meg bedre - særlig når klokken bikker ett om natten. 

    Dette ble egentlig bare surr. Jeg burde vel ha lagt meg for lengst, men To do-listen min inneholder fortsatt et par punkter før det blir på tide å si god natt til verden. I alle fall; til dere som heller ikke får sove, eller som stikker innom i morgentimene i stedet; skap en fin søndag for morgendagen. God natt! 


    #hverdag #blogg #blogger #mamma #forfatter #journalist #skrive #skriving #skrivekunst #magi #jobb #arbeid #livsnyter 

  • 2

    Foreldre: Når barnet ditt har en spiseforstyrrelse

     

    Jeg har ikke mange år med tittelen "mamma" å skryte på meg, men jeg har altfor mange år med stempelet "spiseforstyrret" bak meg. Noe jeg har innsett i tiden etter at jeg ble frisk, og særlig etter at jeg ble mor selv, er at denne sykdommen utvilsomt rammer de pårørende hardest. Selvfølgelig er det et levende mareritt å være så syk som det jeg var, men jeg vil våge å påstå at det var enda verre for mine nærmeste. Jeg hadde jo "rusen" som sulting, overtrening og kontroll gav meg sin daglige dose av, og som holdt meg gående. De hadde bare... En ødelagt datter. Søster. Barnebarn. Niese. Venninne. 

    Det sier seg selv at for å mestre en slik sinnsyk livsstil som det å leve med en spiseforstyrrelse faktisk er, så får man enkelte goder av det. Jeg har aldri ruset meg på annet enn alkohol, og selv der kan jeg telle på én hånd hvor mange ganger jeg overhodet har vært brisen i løpet av mine snart 26 år på jordens overflate, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke tar så feil når jeg sier at det å ha spiseforstyrrelse absolutt kan sammenlignes med å være narkoman. På så uendelig mange måter. 

    Jeg vil påpeke at disse rådene fra meg til deg som er forelder, eller annen nærmeste pårørende, til en med spiseforstyrrelser er skrevet ene og alene ut ifra mine egne erfaringer - både som syk selv, men mest av alt som en overlever. Jeg refererer til den syke som "barnet" i dette tilfellet - ettersom innlegget først og fremst er skrevet til foreldre av en spiseforstyrret, enten "barnet" praktisk talt er et barn, eller nå voksen. 

    Se mennesket - ikke sykdommen
    Jeg vet at dette er et svært vanskelig punkt, særlig når det gjelder perioder hvor sykdommen tar opp mer tid og krefter enn ellers. Det er likevel så "enkelt" å vise at du ser selve mennesket. I stedet for å kommentere kropp eller fysikken i det hele tatt, gi komplimenter for klærne, sminken, håret eller annet. Snakk om interesser, hva personen har gjort på, drømmer, ønsker eller håp. Snakk om minner fra en bedre tid, og om ting du kunne tenke deg å finne på sammen med barnet. 

    Behandling 
    Dette området velger jeg å ikke gå for dypt inn på, annet enn å bemerke viktigheten av god og riktig behandling. Stol på at helsepersonellet gjør jobben sin! Jeg vet at det er utrolig vanskelig, og skrekk-historiene om dårlige behandlere finnes over alt. Gi det likevel en sjanse - eller hundre om det må til. Dersom dere ikke er fornøyd med dagens behandler, prøv en annen. Ikke gi opp. Det er så uendelig viktig! Det er også mulig å spørre barnet om det kunne tenke seg at du eller den andre forelderen blir med til timene. Dersom barnet ikke ønsker dette, fortell at tilbudet står og at du eller dere gjerne blir med om det spør. Det kan gjøre godt for dere begge. Dersom du skulle ha spørsmål til behandlingen eller noe som helst i forhold til barnets helse eller sykdomsforløp, spør både barnet og behandleren i forkant om det er mulig at du får stille dine spørsmål mot slutten av timen - ikke avbryt timen med dine innvendinger. Se på det som en kilde til å observere og å lære mer. 

    Vit at det antageligvis er verre for deg enn for barnet 
    Det verste i hele verden for oss som foreldre, er å se at barna våre har det vondt. Det kan derfor være godt for deg å vite at sykdommen sannsynligvis er enda verre for dere enn for barnet, selv om hun eller han er den som bærer den på sine skuldre. Husk at du har lov til å være sliten, trøtt, lei deg, forbanna eller livredd du også! Jeg vil råde dere til å oppsøke profesjonell hjelp til å takle stormen selv. Bruk aldri den syke som en støttespiller i denne situasjonen; det er selvsagt viktig at barnet er klar over at dere selvsagt bryr dere og er oppriktig bekymret, men det skal ikke være barnets ansvar å ta vare på foreldrenes psykiske helse vedrørende deres egen sykdom. 

    Hold kommentarer om kropp unna - selv om det er i beste mening 
    Jeg husker en gang at et familiemedlem forsøkte å nå gjennom til meg ved å vise meg et bilde av en kreftsyk (og svært underernært) kvinne, med ordene "vil du virkelig ende opp slik?". Det var ordene hun sa. Det jeg hørte, var derimot "denne kvinnen er tynnere enn deg". Hva skjedde? Det ble selvfølgelig et trigger-punkt for meg, og sykdommen ble forverret. Jeg var og er fullstendig klar over at denne kommentaren var godt ment, og ikke minst ment som skremselspropaganda. Likevel ble det av meg tolket på en helt annen måte, og ble i stedet en motivasjon til å bli enda tynnere. Hun klarte det jo, og det skulle jammen jeg også gjøre. 

    Vit at det er en avhengighet 
    Nå har jeg verken forskning eller ekspertuttalelser å komme med i denne forbindelse, men for meg - og svært mange spiseforstyrrede med meg - var sykdommen mer som en avhengighet enn noe annet. Den rusen jeg fikk av å gå ned i vekt, bli tydelig tynnere, løpe lenger eller holde ut lenger før besvimelsen inntok meg, kan ikke måles med noe annet i hele verden. Det sier seg selv at det var verdt det for meg den gang. Jeg fikk den rusen jeg ønsket. Trengte. Det å være spiseforstyrret er ikke noe barnet ditt gjør mot deg, men for seg selv. Det føles i alle fall slik, selv om det på ingen måter er reelt. 

    Finn frem gleden i noe annet 
    Dette punktet henger sammen med det forrige, om at sykdommen på mange måter kan sammenlignes med en avhengighet. Rusen blir så innmari viktig, og det føles ut som om det er det eneste i hele verden som kan gi noen minutter, eller sekunder, med glede. Da er det så enormt viktig å vise barnet at det er mulig å glede seg over andre ting. Finn på noe gøy, ta frem gamle interesser, prøv noe nytt sammen. Ha det gøy, rett og slett! Det er selvsagt viktig å ikke overstige det aktivitetsnivået den syke er i stand til å gjøre. Sport og den slags kan man ofte spare til et senere punkt - om noensinne. Hva med et kurs i baking? En bok-klubb kun for dere to? Spaserturer, dersom han eller hun er i stand til det? Fisking? Båtturer? Biltur? Scrapbooking? Det å lære seg at livet er fullt av andre ting å glede seg over er så uendelig viktig. Man blir kanskje ikke "ruset" på selve livet - men det er rimelig fantastisk likevel. Selv uten adrenalin og utstikkende ribbein. Det gjelder bare å kunne se det med egne øyne. 

    Sett drømmer for fremtiden 
    For meg, som de fleste helt sikkert har fått med seg til nå, var det tanken på å en vakker dag kanskje - bare kanskje - kunne få oppleve å bli mor som var det avgjørende punktet for meg. Aldri i verden om jeg ville ha tatt sjansen på å få et barn, enten biologisk eller via andre løsninger, så lenge jeg ikke var 100% sikker på at spiseforstyrrelsene var et tilbakelagt kapittel. Jeg visste at om jeg i det hele tatt skulle ha en mikroskopisk sjanse til å noensinne kunne få oppleve å bli kalt ordet "mamma", så måtte jeg ta grep. For meg var denne bittelille, svært usannsynlige, sjansen verdt alt i hele verden. For meg ble det vendepunktet i mitt liv. For meg var det å ha denne lille sjansen til å bli mor, verdt å legge spiseforstyrrelsen bak meg. Prøv å finne ut hvordan du på best mulig måte kan motivere ditt barn til å sette sine egne drømmer og mål med livet, uten at det blir masete. Snakk om arbeid og karriére kan ofte føles svært overveldende og tungt, så om det ikke er noe barnet selv tar initiativ til å snakke om, kan det være lurt å la det ligge. Snakk med barnet om den perfekte fremtid. Når du spurte de fleste andre om det "perfekte livet" den gang ville de nok svare millioner på konto, muligheten til å reise verden rundt og ikke minst et liv som en eller annen superkjent kjendis innen et eller annet jeg aldri har hatt forståelse for. Spurte du meg, svarte jeg alltid det samme; å få bli mamma. Få en utdannelse. Arbeide. Ta vare på hus og hjem. Et helt vanlig A4-liv var mitt aller høyeste ønske. Det sier en del, gjør det ikke? Støtt barnet ditt i å oppnå drømmen, og vis at det ikke finnes grenser for hva man kan drømme om. Det er det fine med drømmer; det finnes ingen grenser. 

    Nok en gang vil jeg presisere at mine råd er skrevet ut ifra mine egne erfaringer, og helt uten støtte i verken ekspertuttalelser eller forskning. Jeg kan bare forestille meg fortvilelsen av å se barnet sitt på kanten av klippen - uten å være i stand til å kaste en livbøyle rundt det, og sørge for at det aldri noensinne nærmer seg kanten igjen. Ingen kan gi deg denne livbøylen, men jeg vil med disse rådene oppfordre deg til å strekke ut en hånd. Om barnet velger å gripe den eller ikke er opp til så mye, men ikke opp til deg. Jeg vet at du kunne ønske det, men til syvende og sist handler dette om barnet - og om sykdommen som aller best kan beskrives som et slibrig edderkoppnett som aldri ser ut til å ville gi slipp. 

    Til sist vil jeg sende dere en varm, god klem. Når jeg kunne klare det - kan så godt som alle klare det samme. Ta tiden til hjelp, vær der for barnet og pass på deg selv midt i det hele♥  

     

    #helse #psykisk #psykiskhelse #syk #psyk #sykdom #anoreksi #spiseforstyrrelse #anorexia #anoreksia #anorexianervosa #angst #avhengighet #diagnose #diagnoser #hjelp #tips #råd #foreldre #barn 

  • 0

    Siste stilte spørsmål: Kropp, utseende, sivilstatus og skolegang

     

    Hva skal du studere etter at du har tatt fagbrev i barne- og ungdomsfaget? 
    Sannsynligvis barnevernpedagog, vernepleier, tverrfaglig miljøarbeider eller utdannelse innen rusomsorg. Vi får se hva tiden bringer når den tid kommer - det er tross alt tre år til. Dersom jeg velger barnevernpedagog vil jeg bli nødt til å pendle ganske langt, så jeg får helt enkelt se an om dette vil være mulig å kombinere med rollen som en tilstedeværende mamma. Jeg skal se nærmere på studieopplegget og skoledagene når det nærmer seg, så får vi se. Ellers kan alle videreutdanningene jeg snuser på passe godt inn i jobb i barnevernet, som jeg ser for meg som fremtidig arbeidsplass. 

    Hva drikker du helst? 
    Pepsi max! Jeg prøver å bli flinkere til å drikke vann, men det går nok mest i Pepsi max, altså. 

    Holder du inne magen på bildene av deg selv på stranda? 
    Nei, men jeg har fremdeles nokså delte magemuskler , så magen synker sammen på midten når jeg ligger flatt. Når jeg står rett og opp ned vises derimot ikke dette, da kan man faktisk se antydninger til magemuskler på denne skrotten. Om morgenen før mat og drikke, vel å merke. Haha! I oktober hadde jeg en distanse mellom magemusklene mine på hele 7 (!!!) centimeter, så jeg har kommet utrolig langt siden den gang. Om det noensinne vil bli fullstendig smertefritt vet jeg ikke, men det er alltids lov å håpe. Det kan også se ut som om jeg suger inn magen ettersom jeg har brukket flere av ribbeina mine tidligere, så de stikker ganske mye ut enkelte plasser. Å suge inn magen er jeg mildt sagt ferdig med, haha. 

    Skammer du deg ikke over kroppen din? 
    Haha, nei! Hvorfor i alle verdens dager skulle jeg gjøre det? Kroppen min er akkurat som jeg ønsker den; sunn, frisk, rask og med nok energi til å holde følge med en fireåring gjennom dagen. Om du sikter til utseendet mitt, vil jeg først og fremst påpeke at den dagen noe så uvesentlig som utseendet mitt betyr nevneverdig mye for meg, vil jeg utføre en "extreme makeover"... Riktignok for hodet mitt. Ikke kroppen. Jeg er mer enn fornøyd med hvordan jeg ser ut, og har en kropp jeg stortrives med. Det kunne jeg for så vidt ha sagt og ment om jeg så veide 5 kilo mindre, eller 15 kilo mer enn i dag. 

    Er du forelsket nå? 
    Nei. 

    Har du gått ned i vekt i det siste? 
    Ja, jeg har gått litt ned i vekt det siste halvåret, men kun fordi jeg har kuttet ned på mengder godteri og potetgull. Ikke minst følger mitt eget aktivitetsnivå med Sienna sitt, så det sier seg selv at jeg ikke ligger helt på latsiden. Men, det skal sies at jeg absolutt ikke har gått inn for å "slanke meg" og heller ikke har kuttet ut noe i kostholdet mitt. Ikke den obligatoriske sjokolade-knaskingen heller. 

    Hvor ofte trener du? 
    Nå har jeg hatt et lengre opphold av flere årsaker, men jeg starter opp igjen allerede i neste uke. Det blir bra! Jeg tenker at 2-3 styrkeøkter i uken, i tillegg til tur og det som ellers hører med av aktivitet i mitt ikke akkurat så veldig stillesittende liv, er mer enn nok. 

    Har Sienna mange "gutteleker", eller er hun typisk jente-jente? 
    Hva hun foretrekker å leke med og ikke kommer jeg ikke til å skrive noe om. Det er det da strengt tatt ingen andre enn de som har planer om å kjøpe gaver til henne som trenger å vite :-) Med det sagt, syns jeg som mor at det er viktig å ikke legge merkelapper på barna. I min verden er det ingenting som heter "gutteleker" eller "jenteleker". 

    Vet du ikke at det ikke er lov til å ta bilder fra nettet? Og det uten å kreditere dem en gang? 
    Jo, selvfølgelig. Jeg er tross alt journalist ;-) De bildene jeg ikke tar selv, er hentet fra Pixabay. Bildene som ligger der er fullt lovlig å laste ned og bruke til hva som helst, også uten kreditering. 

    Hvordan løser dere det med bursdagsfeiring, jul, sommerferie også videre nå som du er alenemor? 
    Dette vil jeg ikke uttale meg så mye om ettersom det går mer på Siennas privatliv enn mitt, men pappaen og jeg har et godt samarbeid som på alle måter funker fint for oss. 

    Hvilke krav har du til en fremtidig kjæreste? 
    Ikke stort mer enn at jeg skal være stormende forelsket, og at vedkommende forstår at jeg for alltid vil sette Sienna foran alt og alle. Jeg forventer også en som har det samme synet på livet som meg selv, også er det helt klart en fordel dersom vi står likt politisk - der er jeg nemlig rimelig engasjert. 

    Hvordan går det med deg? 
    Åh, slike spørsmål er så innmari koselige! Det går veldig fint, tusen hjertelig takk som spør. 

    Blir du ikke sliten av alt som skjer i livet ditt? 
    Nei. Om jeg blir sliten er det ikke verre enn å roe ned litt på enkelte prosjekter, heldigvis. Jeg har lært meg å kjenne både kroppen min og mentaliteten min ganske godt til nå, så den balansen opparbeides like raskt som den vippes litt på. 

     

    Noe du lurer på? 


    #spørsmål #svar #svarpåspørsmål #spørsmålogsvar #spm #spørsmålsrunde #tanker #meninger #kropp #sommerkropp #sommerkroppen #følelser #mamma #mammablogg #barn #småbarn #bloggombarn #familie #familieliv #familelivet #tradisjon #sommer #ferie #sommerferie #singel #alenemor #alenemamma #kjæreste #singellivet #jobb #utdannelse #utdanning #videregående #skole #skolegang #yrkesliv 

  • 2

    Verdens beste familie

     

    Jeg tror ikke de siste innleggene mine har begynt med annet enn skryt over hvor fantastisk dag vi har hatt, jeg? Dette blir nemlig enda et slikt innlegg. Vi dro avgårde tidlig for å først hente lillebror, for så å møte foreldrene våre på kjøpesenteret. Der ble litt forskjellig kjøpt inn før vi var klare for dagens utflukt; tur-retur vakre Geiranger!

    Turen tok vi selvfølgelig i mamma og pappas bil, ikke den lille, trange nesten-lekebilen min. Ikke for det; det ble absolutt trangt nok i bilen med fire voksne og et gigantisk barnesete. Ryggen min er fullstendig skakkjørt, faktisk såpass at jeg måtte be om en Paracet langs veien. For de som kjenner meg; yep, det var faktisk så ille, haha. Jeg tar Paracet rundt tre ganger i året, maks, og dette var definitivt et nødvendig tilfelle. 




    Selv om ryggen min nå har gjort seg klar til å byttes ut etter en passelig ubehagelig biltur (les: jeg satt i midten i baksetet, akkurat som i gamledager...), var det så definitivt verdt det. Det er nesten litt trist at vi er hjemme igjen nå. 

    Jeg kan ikke huske at vi har vært på slike bilturer siden både Hallvard og jeg var to små knøtt som maste om hvor lenge det var til vi var fremme, og ikke minst all kranglingen oss imellom. Jeg måtte selvfølgelig få Sienna til å spørre om det hva som var lengst; hjem igjen eller dit vi skulle? Haha, det var standard-spørsmålet vårt hele veien fra start til slutt, enten vi skulle på butikken eller kjøre i ett strekk fra Ålesund til Danmark... 

    Tusen takk for en nydelig biltur til verdens beste familie! Jeg er så takknemlig. 

     

    Så, hva har dere brukt dagen til? 

     

    #tur #biltur #ferie #sommer #sommerferie #fri #mamma #mammablogg #mammablogger #hverdag #utflukt #utflukter #aktivitet #familie #familietid #foreldre #søsken #besteforeldre #personlig 

  • 0

    Bursdagsgave på forskudd

     

    Følelsen av at dagen raste avgårde bedret seg kjapt; vi hentet Siennas tante, Lillian, for en tur til kjøpesenteret for å kjøpe årets bursdagsgave fra meg til straks-fireåringen♥ Hun har ønsket seg Aquaplay en stund, så når det endelig var å få tak i i butikken kunne jeg ikke komme meg raskt nok avgårde, hihi.

    Det er fremdeles en stund til sjette september, men akkurat denne gaven var det vel verdt å kjøpe "litt" tidligere enn til selve dagen. Som "skilsmissebarn" blir det uansett nok av både selskaper og gaver til slutt likevel, så da var det vel verdt å kjøpe dette allerede nå. Anbefales! 

    Etter å ha surret rundt på kjøpesenteret en god stund dro vi altså hjem igjen, og tok like med oss Supertante hit også. Vi koste oss ute med hundene (og ripsbær fra naboen - riktignok med tillatelse til å gomle litt) en god stund før det ble på tide å kjøre Lillian hjem igjen og finne senga (vel, sofaen inntil videre for min del) for oss. Nok en gang en helt herlig dag som vi har utnyttet til det fulleste. Sånt gjør så godt! Bildene er forresten av Felix og meg. Godgutten min er hele fem måneder i dag, tenk det! På mange måter føles det ut som om vi har hatt ham i familien i årevis, men samtidig er det jo ikke lenge siden han var et lite knøtt...

    I morgen setter vi snuten mot nye eventyr igjen, denne gangen med verdens beste foreldre/besteforeldre og lillebror/onkel. Det blir så innmari koselig! Det er en hel evighet siden sist vi dro på tur sammen, og selv om dette bare blir en snar-visitt kommer det utvilsomt til å bli gøy. Det gjenstår bare å se om vi klarer å stå opp tidlig nok... Kremt

     

    #hverdag #sommer #sommerferie #tirsdag #hund #hunder #rottweiler #husky #blandingshund #personlig #mamma #mammablogg #barn #småbarn #småbarnslivet #foreldre #alenemor 

  • 4

    Crazy hair - don't care

     

    Altså, klokken er ikke mer enn straks fire om ettermiddagen, men likevel føles det som om det straks er klart for leggetid. Haha, hva skjer med det? De neste par ukene kommer til å fly avsted like raskt som dagen i dag så fulle dager som vi har foran oss, og på et blunk er høsten her allerede.. Uææh, jeg vil ikke! La oss bare krysse alt som krysses kan for at vi får beholde sommervarmen en liten stund til. 

    Ikke at jeg har gjort så fryktelig mye spennende, heller. Jeg har vært opptatt med litt regnskap, trent hunder og plottet inn tid til et aldri så lite kafébesøk med verdens beste lillebror. Så koselig! 

    Til alle som er innom Sunnmøre en eller annen gang i livet; ta turen innom Devoldkafeen i Langevåg. Du vil ikke angre! 

    Sånn ellers går dagene som nevnt i ett hele tiden, men - i motsetning til tidligere - er jeg flink til å passe på å nyte øyeblikkene også. Det er så innmari viktig! Og apropos det, vurderer jeg å farge håret mitt i en eller annen crazy farge.. Ideen kom da jeg troppet opp på døren for å redde fineste Marte fra klesvasken sin forleden.

    Hun har det sykeste håret noensinne, og da jeg halvt på tull foreslo at hun skulle invitere meg på vinkveld og sette bind foran øynene mine for så å utøve magi på håret mitt, ble det raskt litt mer alvor enn som så. Hmmm... Skal, skal ikke? Hallvard mente vel å merke at det var det største tegnet på at jeg nå har inntatt midtlivskrisen. Haha! Skal vel ikke krangle på det, selv om det kanskje er et par år for tidlig for den slags..? 

    Spinnvill hårfarge eller ei; nå skal de siste solstrålene for denne dagen nytes til det fulle! Vel å merke fra innsiden av bilen min. Den trenger en solid rengjøring etter badestrand-besøket i forrige uke, og hundene må få nytt fòr. Uansett; nyt dagen! 

     

    #hverdag #ferie #sommerferie #mamma #mammablogg #mammablogger #lillebror #hund #hunder #fri #blogg 

  • 0

    Siste ferieuke

     

    Tenk at sommerferien vår nærmer seg slutten allerede? Bare én uke igjen før hverdag og rutiner nok en gang blir viktige stikkord for dagene våre. Det er ganske vemodig, selv om vi har hatt over fem fantastiske uker sammen. Den første uken blir det et hardkjør på jobb for min del, før jeg kan senke skuldrene et par hakk før skolen begynner. Det har fremdeles ikke gått riktig opp for meg at jeg faktisk skal sette meg på "skolebenken" igjen... Ææh, det blir så spennende! Jeg er uten tvil veldig klar, og jobb-uken som venter før jeg forhåpentligvis får svar på oppstart går nok unna i en fei, vil jeg tro. 

    Men først; mer kos! Selv om været ikke akkurat er så lovende om dagen, skal vi uten tvil stappe denne siste ferieuken full av lek, kos, minner og aktiviteter. Jeg gleder meg, og krysser alt som krysses kan for at denne uken vil snegle seg avgårde i slow motion. Det er vel lov til å håpe..? 





    Vi ligger i alle fall ikke på latsiden i sommer, hihi. Det er jo så mye gøy man kan finne på, og ikke alt trenger planlegging heller. Spontanturer ut i naturen med hele familien (vel, med unntak av de to fosterpusene som får bli igjen hjemme) er noe av det aller beste vi vet, alle sammen. 

    Apropos fosterkattene; det går bare fint med dem begge. De begynner å bli svært så fortrolig med meg, men det er nok Sienna de føler seg aller mest trygg på. Hun koser, bærer, løfter og leker med dem dagen lang og de har blitt så glad i hverandre. Dyr og barn er virkelig en magisk kombinasjon altså, så lenge det gjøres riktig! Jeg er mildt sagt spent på hvordan det vil gå når de etterhvert får nye hjem... Heldigvis har vi snakket mye om det, og vi er begge klar på at vi heller ønsker å stille opp for katter som trenger vår hjelp, enn å anskaffe vår helt egen akkurat nå. 

     

    Jeg håper dere har hakket bedre sommervær enn oss :-) 


    #ferie #sommer #sommerferie #hverdag #dyr #hund #hunder #foto #bilder #bilde #barn #mamma #mammablogg #alenemor #alenemamma #foreldre #ute #uteliv #liveterbestute #natur #naturen #mandag 

  • 4

    Er besteforeldre pliktet til å stille opp?

     

    En diskusjon jeg ser går igjen over alt, er hvorvidt besteforeldre er "pliktet" til å stille opp som barnevakt for barnebarna sine. Før jeg legger meg ut i diskusjonen selv vil jeg påpeke at min datter har fantastiske sett med besteforeldre på begge sider som uten tvil stiller opp uten å nøle - og som jeg er evig glad i og takknemlig for. Dette er derfor ikke en personlig debatt i mitt tilfelle, men likevel et tema som opptar meg og som jeg har sterke meninger om. 

    For er det nemlig slik at besteforeldre har en plikt ovenfor barnebarna sine? Dagens generasjon besteforeldre er utvilsomt nettopp dette; en annen generasjon enn de tidligere. Det er langt mer vanlig nå enn tidligere at også besteforeldre-generasjonen har sitt eget liv, sine egne drømmer og sin egen hverdag. De reiser på ferier og utflukter, mange er i arbeid over pensjonsalder og de fleste realiserer seg selv i større grad enn tidligere.

    Jeg ser ikke lenger på en bestemor som en gammel kone med grått hår, gammeldags kjole og som alltid har enten strikkepinner eller kjøkkenredskaper i hendene. Når jeg tenker på bestemødre i dag, ser jeg kvinner i sin beste alder som - heldigvis i mange tilfeller, selv om det selvsagt ikke er alle - fremdeles er ung og sprek til sinns, og som ikke er ferdig med å leve det livet de ønsker. Det sies at den mentale alderen stopper ved 37, og det syns jeg dagens besteforeldre generelt er et godt bilde på. Nå har jeg ikke levd i så altfor mange år selv, men bare i mine øyne har mitt syn på "gamle bestemødre" endret seg betraktelig. Der jeg tidligere forventet en skrøpelig, gammel dame som ikke hadde et annet liv bortsett fra å se til barnebarna innimellom, hadde jeg i dag ikke blitt overrasket over å se en bestemor på jordomreise, regnbue-hår eller med et tidsskjema langt bredere enn mitt eget. 

    Og; jeg unner dem det. Jeg unner dem friheten det er å ha voksne barn, mindre ansvar (selv om jeg er ganske sikker på at bestemødrene i mitt liv rister på hodet ved å lese denne setningen; jeg kan høre dem for meg, de slutter nemlig aldri å bekymre seg for barna sine enda de blir aldri så store) og ikke minst tid til å gjøre det de selv ønsker med livet sitt. 

    Ville jeg ha sendt dem et skjevt blikk fordi de heller ville på kjøretur rundt Norge, på cruise til Karibien eller bruke en hel dag på shopping og champagne fremfor å være barnevakt for datteren min slik at jeg kunne leve mitt liv som jeg ønsket? Vel... Aldri i livet. Til syvende og sist er det vi foreldre som velger å få barn - akkurat slik de gjorde da de selv en gang i tiden stod med 18 år (igjen, jeg ser dem for meg, ristende på hodet akkurat nå) ansvar foran seg. Det er vårt ansvar, våre plikter og ikke minst vår glede å få ta vare på våre egne barn på egenhånd. 

    Besteforeldre som stiller opp er enorm bonus og noe vi bør være evig takknemlig for. Ikke bare fordi de ønsker det, men fordi de har muligheten til det de gangene de har det. Jeg kunne ikke ha vært mer takknemlig for de besteforeldrene som stiller opp i vårt liv - og jeg vet at de vil belønnes med et sterkt, godt og nært forhold til barnebarnet sitt for all fremtid. Skulle de heller ønske å prioritere alt annet fremfor min datter, er det ikke noen andres tap enn deres eget. 

    Vi er foreldre i dag - og sannsynligvis vil vi også bli besteforeldre en vakker dag. Da er det opp til oss da, å se om vi ønsker å realisere oss selv, eller sette alt på vent i tilfelle våre voksne barn skulle trenge oss til barnevakt. Vær takknemlig - uten forventninger, er mitt råd. 

     

    Nå er denne diskusjonen mest myntet på de som forventer at besteforeldrene stiller opp langt mer enn det jeg selv anser som spesielt normalt - og som også har vært en stor diskusjon rundt om slik jeg ser det. Her liker jeg ikke en gang ordet "barnevakt" - i vårt hjem kalles det kvalitetstid♥ 

     

    Hva mener du? Har besteforeldre en plikt ovenfor barnebarna? 


    #foreldre #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #bestemor #bestefar #besteforeldre #barnevakt #barnefri #tanker #meninger #følelser #diskusjon #debatt 

  • 2

    At the beach

     

    Jeg kan leve lenge på dagen i går altså, for en perfekt dag fra start til slutt! Vi startet morgenen med å gjøre oss klar til å møte en venninne av meg og hennes tre barn på Vigra, hvor turen gikk til Blimsanden. Det må uten tvil være en av Norges vakreste strender, det er så idyllisk der. Barna storkoste seg fra ende til annen, og det gjorde mammaene også.

    Og ja! I går badet jeg faktisk for første gang i år også! Det er ikke verst til å være en som har blitt hakket for vant med turer til sydligere strøk og som derfor legger bading i Norges hav godt plassert på hylla. Ikke var det så kaldt som jeg hadde sett for meg at det var heller, selv om jeg ikke skal nekte for at jeg hakket tenner like etter å ha lagt på svøm.. 





    Jeg har til og med fått en skikkelig fin brunfarge! Det er ikke ofte, i alle fall ikke med mindre jeg virkelig går inn for å prioritere solariumet... Ehe! Solbrent er jeg også, spesielt i ansiktet, skuldrene og magen. Det forklarer det noe forvridde ansiktsuttrykket mitt: Smerte! Men men, det går seg til med Aloe vera, tipper jeg. Også jeg som skrøt over at jeg aldri bruker solkrem i Norge.. Vel, det er ikke akkurat noe å skryte av. Visste du at vi egentlig burde bruke solkrem hver eneste dag, uavhengig av årstid og temperatur? Nå vet du det. 

    Etter å ha storkost oss på stranden i flere timer dro vi hjem til foreldrene mine for å "snylte middag" som jeg kaller det. Helt herlig! Jeg måtte selvfølgelig utnytte sommerdagen til det ytterste, så når kvelden kom ble det til og med en aldri så liten tur ut på meg. Nei, åh, det var virkelig sommer på sitt aller beste. La det komme flere slike dager! Gjerne veldig, veldig snart. 


    Ha en fortsatt nydelig sommer! 


    #sommer #ferie #sommerferie #strand #stranden #bade #bading #bikini #sommerkropp #sommerkroppen #velvære #kos #ferien #ferietid #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #småbarn #fri #hverdag #personlig 

  • 2

    Aint nothing like sunshine

     

    For en deilig dag! Vi har bokstavelig talt vært ute absolutt hele dagen. Lykke♥ Vi har fått en greie med å besøke nye lekeplasser rundt omkring i området den siste tiden, så i dag gikk besøket til en vi oppdaget for noen uker siden. Sunnmøre leverte virkelig på vær-fronten i dag - jeg har jo til og med fått litt skille på kroppen. Ikke verst, altså. 

    Etter å ha lekt oss på lekeplassen tok vi turen til en kompis av meg, og lot ferden gå videre til fjæra jeg praktisk talt har vokst opp i. Der ble det grilling, krabbe-jakt og drageflyving på ham og Sienna, mens jeg nøt en energidrikk i solsteken. Det kaller man ekte luksus for en alenemor, altså! 





    Funfact 1: Meg i fullstendig chilleantrekk uten å ofre verken sminke eller fasade en tanke. Lazy and I love it.
    Funfact 2: Ser det ut som om jeg parkerte midt på en stor stein? Vel... Jeg gjorde det. 

    Nå har Sienna lagt seg for lengst, og jeg skal straks ut på terrassen for å la Felix løpe løpsk med nabo-valpen. De har vokst opp sammen, noe så skjønt! Som storebroren min så fint sa her om dagen; "nå kan du jo faktisk aldri flytte fra leiligheten din! Felix har jo bestevennen sin i nabohuset, du kan bare ikke frarøve ham det". Hahaha! Så sant.. 

    Jeg håper dere har hatt en like fin dag som oss! 


    #onsdag #ferie #hverdag #sommerferie #sommer #sommerferie2017 #sommerferien #ferienmin #ferienvår #familie #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #småbarnsmor #alenemor #sol #foto #selfie 

  • 2

    Oppskrift: Lyr med deilig tilbehør

     

    Etter fisketuren vår med storebror og hans familie har vi endelig fått fersk fisk i fryseren. Det er klart at det må utnyttes! Jeg "turte" ikke å risikere å ødelegge den deilige fisken med å prøve meg på fiskekaker helt ennå, så derfor gikk vi for en enklere - men ekstremt god - variant denne gangen. 
     

    En storfavoritt hos oss begge kommer her: 

    Du trenger: 
    - Fersk lyr 
    - Poteter
    - Bacon 
    - Rømme 

    Slik gjør du: 

    1. Kok opp vann i en kjele til potetene. Sett stekeovnen på 200 grader, og legg fiskefiltene med skinnsiden ned i en ildfast form før du krydrer med litt salt (vær forsiktig dersom det skal serves til barn) og pepper. Sett denne inn i ovnen før ovnen er ferdig oppvarmet. 
    2. Sett potetene til koking. Del dem gjerne i 2 eller 3 deler slik at koketiden blir kortere 
    3. Etter at fisken har stått i ovnen og potetene på koking i rundt 15 minutter, stek baconet til det blir crispy. Jeg elsker å steke bacon i masse smør slik at vi får en deilig sky i tillegg til baconbitene. 
    4. Etter cirka 20-25 minutter er alt klart, og du kan servere retten sammen med rømme. Dette er også helt nydelig med raspede gulrøtter eller erter til, men det glemte vi selvfølgelig i dag. 


    Vel bekomme! 

     

    #oppskrift #oppskrifter #mat #middag #middagsinspirasjon #inspirasjon #sunn #sunnhet #fisk #helse #sunnhelse #sunt #godt #tips #hverdag 

  • 3

    Sommer du, liksom

     

    Blæh, flere Sunnmøringer som begynner å bli hakket over gjennomsnittet lei av været for tiden? Vi har jo ikke hatt ordentlig sommer siden mai, jo! Ikke for det - vi koser oss likevel, men planene mine i dag var liksom lagt opp til sommer og sol..

    Vel, ikke så galt at det ikke er godt for noe; jeg har gjort unna en del jobb allerede, og lagt fisk til dagens middag til tining i kjøleskapet. En fin dag skal det nok bli likevel, selv om vi nok ikke orker å tilbringe like mange timer utendørs som det jeg hadde tenkt til. 

    Kjenner jeg Norge riktig blir det vel sommervarme med en gang barnehage og skole setter i gang for fullt, haha! Ikke så ille det heller; sommer i barnehagen virker så innmari koselig - og dessuten har vi jo timevis av tid ledig etter endt dag. Vi får trøste oss med det, uten å holde pusten mens vi venter på at solstrålene skal treffe huden.. 

    Nå skal jeg logge litt av til fordel for husvask, også vi faktisk en tur ut selv om det blir i regnklær og støvler. Jeg har begynt å skrive litt for Klikk.no/Bolig i det siste, så dere kan tro at ønskene om endring her hjemme har blitt ganske stor.. Haha!

    Jeg er ganske sikker på at jeg skal male både stuen og soverommet mitt etterhvert, men jeg er så innmari usikker på hva jeg skal gå for. Interiøret mitt går jo i beige, hvitt og litt svart (TV og peis), og veggene er for tiden lys grå. Det ser kjempefint ut, men jeg ønsker meg litt mer "varme". Blir det "overkill" med en lys, lys, lys beigetone på veggene, tror dere..? Hmm.. Jeg får komme tilbake med bilder når leiligheten ser ut som noe annet enn "extreme horders - playtime edition" av alle lekene her. 

    Ha en nyyydelig mandag! 


    #mandag #ferie #sommerferie #regn #regnvær #sommer #fri #jobb #journalist #forfatter #klikk.no #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #bloggombarn #hverdag #personlig 

  • 2

    4 gode tips som gjør deg til en bedre blogger

    /Inneholder reklame for egne e-bøker 


     

    Noe av det jeg ser på som en stor mangelvare i dagens topplister, er uten tvil et godt skribentspråk. Nå er det absolutt ikke et krav om feilfrie tekster for at jeg skal like en blogg, men det hjelper så absolutt godt på. I den anledning tenkte jeg å komme med noen gode tips fra meg som journalist og forfatter, til deg som blogger: 

    Skriv levende
    Det å skrive er en kunst; gjør den levende - og teksten løftes flere hakk. Bruk humor, skriv som om du skildrer det som skjer - uten å bare fortelle om det. Bruk sanser og dyptgående beskrivelser der det passer, og la leserne føle på det samme som deg i situasjonen du skriver om. Krisssy er ofte flink til dette, syns jeg. 

    Sjekk innleggene for skrivefeil 
    Som nevnt; en skrivefeil her og der er ikke nok til at en blogg blir dårlig. Da hadde ikke topplisten sett ut som den gjør i dag.. Men, det er aldri dumt å gå over én ekstra gang for å se etter glipper. Nå skal det sies at jeg på ingen måte skriver like korrekt på bloggen som på jobb, så ikke la deg bli for opphengt i å skrive 100% korrekt. 

    Legg merke til dine vanligste feil 
    Sliter du med "Å/OG"? Bruk av komma eller punktum? Skriver du et spesifikt ord feil, gang på gang? Legg merke til feilene dine, og vær bevisst på dem når du skriver. Ha dem gjerne nedskreven på en liste slik at du enkelt kan sjekke de opp i blogginnleggene dine. Google er din venn - søk opp ordet eller sammenhengen, og du vil raskt lære hvordan det skal skrives riktig. 

    Fokus på det estetiske
    Sørg for at innleggene dine ser "rene" ut: Kutt dem opp i avsnitt der det passer seg, og ha en behagelig skrift- og skriftstørrelse. Variere lengden på setningene dine; noen kan være korte, andre lange. Slik blir det mer behagelig, og ikke minst mer levende lesning. 


    Vil du bli enda flinkere til å skrive?
    To av mine e-bøker lærer deg nettopp det! De kan leses mer om og kjøpes (VIPPS eller betalingskort) for 99,- per stykk, her: 


    - Slik lærer du å skrive med hjertet 
    - Kunsten å skrive elendig (for deg som vil lære å skrive bra!) 

     

    #skrive #skrivekunst #blogg #bedreblogg #bedreblogger #blogger #blogging #hverdag #skrivelyst #forfatter #skribent #læreåskrive #skrivekurs #ebok #ebøker #bok #bøker #bokelsker #lære 

  • 4

    Turister i egen by

     

    Hellige søndag! Dagen i går var så fin; vi tok turen til Ålesund Båtfestival i går sammen med en venn av meg. Det kunne ikke ha passet Sienna bedre; han er nemlig ikke en like stor pingle som mammaen hennes, haha.

    Jeg vet ikke hvor mange timer som gikk med til festivalen, men det var en del. Jeg vet ikke om det er et tegn på at jeg begynner å bli gammel, men høydepunktet for meg - bortsett fra å se at Sienna storkoste seg - var definitivt smaksprøvene på røkt laks og ørret... Haha! Favoritten, jo! 

    Etter å ha tilbragt noen timer i byen, dro vi avgårde for å hente to pusekatter vi skal være beredskapshjem for en stund fremover. Sienna har allerede døpt dem til å hete Minnie og Hello Kitty, hihi♥ Så herlige små. Det er så godt å vite at man gjør en forskjell for dyrene. Er det noen som fortjener det, er det jo nettopp dem.. De er fremdeles ganske sky og nervøse, men Sienna har allerede lokket dem frem med lek og kos. Det lover godt! 

    Det spørs bare om det blir like enkelt å gi dem fra seg igjen når tiden er inne for det... Kremt

    Nå skal jeg få i meg litt mat, før jeg tar fatt på dagens arbeidsoppgaver. Kilder skal letes opp, spørsmål skal stilles og blekket skal sprute. Ha en nydelig søndag, dere! 


    #båtfestival #ålesund #festival #tivoli #karusell #karuseller #hverdag #gøy #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #lørdag #søndag #personlig #sommer #sommerferie #ferie #fri 

  • 11

    Vil jeg klare det..?

     

    Nå er det ikke lenge igjen til skolestart for min del, uææh! Det er virkelig med skrekkblandet fryd at jeg nå setter i gang med utdannelse nummer to. Forrige gang jeg satt på "skolebenken" (trygt plassert i min egen sofa - akkurat som denne gang) kombinerte jeg det med rollen som hjemmeværende mamma (alene 50% av tiden), oppstart av egen bedrift og to kurs på rappen.. Her og nå fatter jeg egentlig ikke at jeg fikk det til, haha. Men; alt går så lenge man går hardt nok inn for det, og det gjør jeg utvilsomt denne gangen også. 

    Som nevnt da jeg svarte på de seneste stilte spørsmålene, kommer jeg til å fortsette å arbeide som journalist og forfatter samtidig som jeg går skole. Jeg kommer aldri til å legge verken bøker eller journalistikken på hyllen, begge deler er så utrolig viktige deler av meg. Etter at jeg nå har arbeidet som tisynsfører i barnevernet i ett år, har jeg i tillegg bestemt meg for å satse på en utdannelse innen barn. Derfor går altså veien nå i første omgang til Barne- og ungdomsarbeiderfag, før jeg deretter går for videre utdannelse etter lærlingperioden. Om det blir høyskole eller fagskole gjenstår å se, det blir i alle fall utrolig bra. Såpass vet jeg! 


    Selv om motivasjonen ikke kunne ha blitt stort bedre nå, er jeg selvfølgelig engstelig også. Jeg mener, det var noe helt annet å studere journalistikk. Det hadde jeg tross alt peiling på. Jeg mestret det, jeg kunne jo faget godt allerede. Men denne gangen..? Det er tross alt 10 år (!) siden jeg gikk på videregående sist, og nå møter jeg intet mindre enn 10 eksamener om ett års tid. Inkludert i disse eksamenene, er stoff fra førsteåret som da er en tiendedel av et århundre siden jeg i det hele tatt snuste på. I tillegg til at jeg er alenemor. I tillegg til at jeg skal jobbe så mye som overhodet mulig. I tillegg til hus, hjem, hunder, øvrig familie, venner... Fritid nevner jeg ikke en gang, haha. 

    Jeg er faktisk ikke bekymret for om jeg vil klare det. Altså, når jeg gikk ut av journalistikken med karakteren B i den situasjonen jeg var i den gang, er det ikke akkurat tvil om at også dette vil gå strålende. Men likevel... Det er jo litt stort. For meg, i alle fall. Hvem hadde trodd at jeg ville sitte her på randen til å ta fatt på utdannelse nummer to, den gangen det å klare å komme meg i dusjen på egenhånd var verdt en applaus? Ikke jeg, i alle fall. Sikkert ingen andre heller, for så vidt. 

    Åh, nei, jeg kan knapt vente til jeg får bøkene i posten og til å ta fatt på denne spennende reisen videre! Om noen av dere har studert videregående-fag gjennom NKI hadde jeg satt stor pris på om dere ville dele erfaringer. Jeg aner jo ikke hvordan opplegget vil bli i det hele tatt, haha! Men først skal selvfølgelig de siste par ukene av ferien vår nytes til det aller fulleste. It's time to make some memories♥ 


    #skole #hverdag #tanker #følelser #utdannelse #nki #personlig #student #ferie #sommer #sommerferie #fri #fritid #inspirasjon 

  • 1

    Er du en #Jentesjef?

     

    God formiddag, dere! 

    Før jeg begynner å bable i vei om hverdag og sommerferiens påfunn, tenkte jeg å tipse andre "Jentesjefer" om Facebook-gruppen Jentesjef

    "Velkommen hit til Jentesjef; gruppen for eventyrlystne, sosiale og inkluderende jenter som er her for å hjelpe hverandre opp og frem i denne verden vi lever i. Jentene man finner her inne står på, og vet at det er motgang hvor der finnes suksess. Sammen skal vi hjelpe hverandre, støtte, inspirere, motivere og styrke hverandre. Vi er en gjeng som vet at det er en styrke å være sammen på topp - og at det er greit å slite litt, spørre om råd og være der for hverandre. Gruppen består av en god miks mennesker, enten du er gründer, blogger, forfatter, grafisk designer - hva enn. Målet til de fleste her er å bli en jentesjef, om det er din egen sjef eller andres. Vi vil sammen til topp!"

    Føler du at admin Malene snakker til nettopp deg her? Da bør du ta turen innom! Vi har akkurat satt opp en egen Snapchat, så den skal jeg ta over i dag. Sånt er jo så gøy! 

    Uansett; i skrivende stund sitter jeg en smule redusert med litt jobb. Jeg har tatt meg mye fri til å finne på nye påfunn både med Sienna, venner og familie den siste tiden, så i dag tenkte jeg å komme til bunns i både arbeid, e-post og husarbeid før jeg tar det rolig igjen til helgen.

    Dagene går nærmest utelukkende til kos og lek - og en hel masse nye opplevelser utendørs. Her om dagen tok vi oss en kjøretur med tremenningen min - som også er blant mine bestevenner, kjæresten hans og niesen deres, egentlig kun for å mimre tilbake til gamledager og ikke minst alle påfunnene vi hadde den gangen.

    Det er så godt å vite at jeg allerede nå gjør absolutt alt jeg kan for at Sienna skal kunne få de samme, gode barndomsminnene som jeg selv har så kjært♥ 


    Så; er du en jentesjef? Meld deg inn i gruppa vår, da! 


    #jentesjef #jente #sjef #grunder #jobb #arbeid #snap #snapchat #hverdag #personlig #natur #bilder #prat #mamma #mammablogg #mammablogger #naturen #foto

  • 2

    En dag for minneboken

     

    For en nydelig dag vi hadde i går! Det fikk meg bare til å tenke enda mer på de som syns synd i seg selv og barna fordi de ikke har råd til ferie. Hjemmeferie kan virkelig være helt magisk det også, nemlig. Vi dro ut på båttur med storebror og familien hans tidlig i går, og var ikke hjemme før langt over leggetid. Vi har hatt en så nydelig dag - ord kan ikke beskrive hvor godt det gjorde med ordentlig familietid, frisk sjøluft og ikke minst gleden over å fiske vår egen kvelds- og middagsmat. 

    To av nyttårsforsettene mine for i år var nemlig 1: Å dra på båttur, og 2: Lære meg å fiske. Nå kan begge deler endelig strykes av listen - og fryseren er full av deilig lyr som vi måtte prøvesmake på i de sene kveldstimer da vi kom hjem i går. Jeg har selvfølgelig aldri smakt bedre fisk i mitt liv, haha. 











    Vi har virkelig nødt til å gjenta suksessen snarest. Kanskje jeg får tvunget dem med meg ut allerede i neste uke..? Tenk så gøy å til enhver tid ha massevis av fisk i fryseren, da! Jeg tenkte jeg skulle se om jeg får laget fiskekaker av en del av det, så det skal jo bli interessant.. Oppskrift kommer dersom det blir suksess. Om ikke, kommer det et nytt båttur-innlegg i løpet av veldig, veldig kort tid. Haha! Er jo ikke så krise å prøve seg frem litt når man bare kan ta en svipptur i båt for å veie opp for eventuelt tapt fiskemat dersom jeg skulle feile fullstendig. 

    Jeg er ikke i tvil; når jeg omsider blir ferdig med utdannelsen jeg nå setter i gang med, så skal jeg ha min egen båt. Tenk så fantastisk det er å kunne gi barna en slik oppvekst, da. Ååh, det kiler i magen! 

    Nå skal vi slappe av litt her hjemme før vi setter ut på nye eventyr igjen. Vi skal være sammen med tremenningen min som også er min livsbestevenn, samboeren hans og niesen deres litt senere i dag. Det blir så kos! 

    Jeg ønsker dere en riktig fin dag! 


    #hverdag #ferie #sommerferie #sommermedbarn #sommerferiemedbarn #barn #mamma #mammablogg #mammablogger #bloggombarn #småbarn #fisketur #fisk #fiske #båt #båttur #båtliv #båtlivet #solnedgang 

  • 12

    Svar på siste stilte spørsmål

     

    Hvorfor gjorde du det slutt med barnefar? 
    Det er en privatsak :-) 

    Kommer dere til å bli sammen igjen? 
    Nope! Vi er veldig gode venner og trives best med det. 

    Hvordan blir man frilansjournalist? 
    Man bestemmer seg rett og slett for det. Journalist er ikke en beskyttet tittel, så alle som ønsker det kan bli det. Jeg har skrevet en e-bok som gir deg absolutt alt du trenger for å starte opp - og lykkes - som frilansjournalist. Den finner du her: Slik blir du frilansjournalist

    Hva er dine beste datingtips? 
    Nå har jeg ikke akkurat den store erfaringen der, men mitt beste tips er definitivt å være deg selv. Det høres kanskje klisjéaktig ut, men det er altfor enkelt å sette på en maske når man møter noen for første gang. Vær den du er, og om det ikke skulle klaffe - vær glad for det. Da var h*n ikke riktig for deg likevel. 

    Kommer du til å flytte fra der du bor nå? 
    Nei, det ser jeg ikke for meg at jeg noensinne vil gjøre. 

    Hva skal du studere? 
    I første omgang blir det barne- og ungdomsarbeider via NKI, deretter lærlingtiden som barne- og ungdomsarbeider før jeg går videre til fagskole eller høyskole. Akkurat nå vurderer jeg rusomsorg, vernepleie og tverrfaglig miljøarbeid. Hva jeg ender opp med får tiden vise - det er tross alt tre år til jeg er ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider, så alt kan skje på den tiden. Jeg er i alle fall utrolig motivert, og gleder meg som et lite barn til å få ta fatt på en helt ny hverdag. Nå kan jeg jo røpe at et av mine yrker er en liten stilling i barnevernet i en av kommunene her, så det blir utrolig bra å kunne få en utdannelse på plass innen det jeg ønsker å arbeide med i fremtiden. 

    Skal du jobbe i tillegg til studiene? 
    Ja, det skal jeg. Jeg er forberedt på å måtte kutte litt i arbeidstimer for å få plass til å gå inn for skolearbeidet med full innsats, men det skal gå fint. Jeg er klar! Jeg kommer forresten aldri til å gi slipp på verken journalistikken eller det å være forfatter, altså. Det er min lidenskap og største hobby - og jeg skal for alltid levere både bøker og artikler i tillegg. 

    Klarer du å beholde leiligheten dere eide sammen, nå som du er alene? 
    Jada, det er ikke et problem. 

     

    Lurer du på noe? Let me know! 


    #svarpåspørsmål #spørsmål #svar #blogg #blogger #mamma #mammablogg #barn #skole #studier #skolegang #skolearbeid #tirsdag #hverdag #personlig #privat #jobb #singel #alenemor #alenemamma #dating #kjærlighet 

  • 2

    Slik har jeg lært å trives alene

     

    Jeg tror ikke det går en eneste uke uten at familie, venner eller bekjente spør om hvordan det går på kjærlighetsfronten. Dater jeg noen nå? Har jeg noen i kikkerten? Er jeg på leting? Hva gjør jeg for å finne kjærligheten? Jeg blir litt satt ut, egentlig. Ikke er jeg eldre enn 26, og ikke burde det være slik at man higer etter å finne den rette heller. Jeg mener, skjer det så skjer det. Å jakte på kjærlighet har jeg personlig ingen tro på. 

    Helt ærlig trives jeg utrolig godt akkurat slik jeg har det nå. Jeg er overhodet ikke "alene" (så beklager for den nokså uskyldige "clickbait'en") ettersom jeg har datteren min, familie og venner rundt meg så ofte jeg bare ønsker det. Faktisk føler jeg meg mindre alene enn noen gang, men nok om det.. Uansett; det å lære seg å trives i eget selskap og ikke minst uten en kjæreste er så utrolig viktig. Med mindre man tar til takke med det første som dukker opp langs veien har man jo helt ærlig ikke et valg, heller. 

    For meg har omveltningen fra å være i et over fireårig langt forhold til å bli alenemor gått smertefritt. Sannsynligvis fordi jeg allerede var vant med å være alene med både barn, hjem, hund, arbeid og plikter over 50% av tiden - men også fordi jeg var innstilt på det. Dette skulle jeg fikse. Selvfølgelig skulle jeg det! 

    LES GJERNE: 10 fordeler med å være singel
     

    Slik lærte jeg å trives alene: 

    Jeg vet at dette bare er midlertidig - eller for kun så lenge jeg måtte ønske det. En noe narsissistisk tankegang kanskje, men like fullt sant. Det er ikke et problem å "finne noen" så lenge man går inn for det, det er i alle fall min oppfatning både etter dette godt over halve året som singel, men også fra tidligere erfaringer. Det finnes virkelig plenty av fisk i havet, og det er derfor ikke verdt å stresse med det. Å tenke på den måten gjør det langt enklere å nyte og sette pris på denne tiden som 100% uavhengig. 

    Jeg gjør det jeg liker aller best. Jeg er virkelig heldig, som ser på hverdagen min som selve definisjonen av et fantastisk liv. Jeg får være 100% mamma for datteren min, jeg jobber med det jeg elsker å gjøre og jeg styrer dagene mine akkurat som jeg ønsker selv. Fritiden min kan jeg bruke på interesser og egenpleie, og jeg har all verdens mulighet til å være så spontan som jeg bare vil. Det er ganske herlig, det! Jeg har alltid vært flink til å ha det gøy sammen med datteren min, men ikke like flink til å nyte alenetiden. Der har jeg absolutt skjerpet meg, og vet at det bare kan bli enda bedre. 

    Jeg setter pris på alenetiden. Dette henger med i punktet ovenfor, men er såpass viktig at det fortjener et eget, lite hjerte. Som alenemor følger det - i alle fall for meg - med langt mer alenetid kun for meg selv enn hva jeg hadde da jeg var i et forhold. De timene utnytter jeg til det fulleste, og bruker til nøyaktig det jeg måtte føle for der og da. Som regel ender det opp med mer jobb, skriving av nye prosjekter, solarium, å lese bøker eller en sjelden gang å titte på serier. Jeg forsøker også å være sosial - men må innrømme at det kommer i siste rekke; Sienna og jeg er så sosial sammen at det behovet blir rimelig dekket bare der, haha. Jeg har virkelig lært at det å sture for seg selv ikke er godt for verken noe eller noen, så jeg gjør mitt beste for å lade batteriene med påfyll av alt som gjør meg glad, lettet eller uthvilt når anledningen byr seg. 

    Jeg fokuserte på det positive. Ikke bare har jeg nå fått mulighet til en utrolig spennende og ny hverdag med omskolering i fokus de neste årene, men jeg har også lært meg å bli langt mer selvstendig enn tidligere. Jeg har bodd "for meg selv" siden jeg var atten, noe som nå er straks åtte år siden, men jeg vil våge å påstå at det først er nå jeg virkelig klarer meg på egenhånd. Ikke at jeg har tatt det til så ekstreme skritt at jeg har klippet plenen eller skiftet lyspærer ennå (.... ehe....), men jeg har absolutt scoret noen selvstendighetspoeng likevel. Det å vite at jeg klarer meg selv på alle tenkelige vis og at jeg kan forsørge meg selv og datteren min uten en ekstra inntekt som sikkerhet er en utrolig god følelse. Jeg mestrer det, rett og slett. Om jeg så skulle møte drømmekjæresten i morgen ville jeg aldri i livet ha tenkt at jeg burde ha møtt vedkommende på et tidligere tidspunkt; jeg er så glad for at jeg har fått denne erfaringen. 

    Jeg lærte at jeg aldri egentlig er alene. Jeg har verdens beste familie, fantastiske venner og herlige hunder som virkelig aldri lar meg få følelsen av at jeg er mutters alene. Er det noe i veien, har jeg alltid noen å ringe for å prate. Er jeg trist eller nedfor vet jeg i alle fall om et lite knippe herlige mennesker som hadde kommet meg til unnsetning på flekken. Dørene hos de fleste jeg er glad i står alltid åpne, og jeg setter så enormt stor pris på det. Ikke minst har jeg en flott eks som stiller opp til det meste - senest i dag fikset han koblingen til varmekablene på badet mitt, haha! Så nei, jeg er egentlig ikke alene. På noen som helst måte. 


    Mitt beste råd til fellow single og alenemødre er nok som følger; embrace it! Nyt det! Det gjør i alle fall jeg. 


    #singel #single #alene #alenemor #ensom #ensomhet #alenemamma #foreldre #forelder #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #bloggombarn #personlig #privat #selfie #tips #råd 

  • 0

    Søndagsmodus

     

    Søndagsmodus: On! Jeg, som skulle være effektiviteten selv i dag, har knapt gjort annet enn å skrive, levere og fakturere én eneste artikkel og sendt ut et par forespørsler om intervju til noen andre saker jeg er i gang med. Ikke for det; jeg har kost meg, da! Hundene har fått en luftetur, og tusen nye ord lyser mot meg i det ene manuset mitt, som for tiden har arbeidstittel "Der jeg hører hjemme". Den er spennende selv for meg; jeg elsker å skrive uten at verken fortellingen i seg selv eller slutten er 100% planlagt. Det er jo da det er gøy! 

    I går var vi på besøk hos foreldrene mine hele dagen, så det føles helt greit med en rolig dag med jobb som eneste plan i dag - selv om det ble så som så med planen i det hele tatt, haha. Om ikke lenge skal jeg kaste meg rundt for å finne en søndagsåpen butikk. Smøreost og Pepsi Max må nemlig kjøpes inn, det glemte jeg helt av i går. Jeg er, som så mange, med andre ord stor fan av søndagsåpne butikker. Her vi bor har vi hele fem dagligvarebutikker - men ingen søndagsåpne. Så ja; roadtrip it is! Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å overleve som alenemor uten sertifikat og bil altså. Kjenner jeg gruer meg til den dagen bilen min bestemmer seg for å gjøre livet mitt kaotisk, for å si det sånn.. 


    Foto: Lillian Marholm

    Men først; en liten luftetur til for vesle Felix, som har blitt så flink til å holde seg til vi kommer ut. Valpeperioden er sjarmerende til tusen, men det å ha "tørke tiss og bæsj" stående på dagsplanen hver eneste dag kjenner jeg at jeg er glad for å slippe nå, for å si det mildt... Nå gjenstår det bare å få ham til å forstå at ikke alle leker (eller sko, eller flasker eller bordkanter...) er hans leker, så blir det bra! 

    Greit, nå skal jeg avslutte denne dagens arbeidsøkt. Hyl ut om dere har ønsker til innlegg, forresten! Jeg svarer mer enn gjerne på spørsmål om livet som alenemor, journalist, forfatter - og nå snart student på toppen av det hele. 


    #søndag #søndagsmodus #hverdag #ferie #sommer #sommerferie #jobb #arbeid #tekst #journalist #forfatter #mamma #mammablogg #mammablogger #personlig #hund #foto #bilder #bilde #hunder #dyr

  • 8

    13 fakta om meg

     

    ● Jeg har ikke TV-kanaler. Jeg er veldig bevisst på skjermtid hos barn, og ikke minst meg selv. TV som "barnevakt" har jeg aldri hatt sansen for, men da jeg for en stund siden innså hvor mye TV'en fungerer som fullstendig unødvendig bakgrunnsstøy i de aller fleste familier, bestemte jeg meg for å avslutte abonnementet. Det har ikke vært savnet, for å si det sånn! 

    ● Dette henger litt med i punktet ovenfor, men jeg kjøpte meg en bitteliten TV da jeg ble alenemor, kun for å ha noe å ha sofaen vendt mot i stuen. Den er aldri i bruk, haha. Jeg har derimot en gigantisk TV på soverommet, som for så vidt heller aldri er i bruk. 

    ● Jeg er avhengig av å høre på lydbok til jeg sovner. 

    ● Jeg evner overhodet ikke å ta vare på planter eller blomster. 

    ● Jeg begynner snart på skole igjen! Ææh! 

    ● Jeg tror egentlig overhodet ikke på spøkelser og supernaturale greier, men det å bo i denne leiligheten har virkelig fått meg til å lure på om det kanskje finnes mer mellom himmel og jord enn det jeg vil like å innrømme. Hendelsene var vært mange og helt fullstendig uforklarlige. 

    ● Jeg har bodd i åtte forskjellige hjem i løpet av livet mitt. Nå ser jeg ikke for meg å flytte fra denne leiligheten før jeg selger den til fordel for mitt forever-hus (småbruk?) når den tid kommer. 

    ● Jeg elsker hunder, men er rimelig skeptisk til miniatyrhunder. Jeg var med andre ord ikke særlig høy i hatten da jeg skulle hente hjem minien og det var over 20 Chihuahua'er bjeffende rundt meg, haha. 

    ● Jeg blir ekstremt sjelden sur eller irritert, og har en tålmodighet jeg ikke har sett maken til. 

    ● Jeg stortrives som singel, og elsker at jeg kan styre dagene mine - og livet mitt - i akkurat den retningen jeg selv ønsker. Det å kunne sette mitt fulle og hele fokus mot Sienna på førsteplass, jobb på andreplass, hundene på tredje og meg selv på fjerde er helt fantastisk, og akkurat nå ser jeg ikke for meg at noen som helst slags tilværelse skal kunne utkonkurrere den jeg har i dag. 

    ● Jeg hadde alvorlig svangerskapsforgiftning i slutten av svangerskapet og under samtalen før jeg skulle hjem fra føden fikk jeg beskjed om at jeg kunne ha havnet i koma under fødsel. Blodtrykket mitt ble målt ofte under hele "oppholdet" på sykehuset og ble aldri helt normalt igjen. 

    ● Jeg er ganske sikker på at store deler av kroppen min vil være dekket av blekk til slutt. Jeg elsker tatoveringer, og blir trist når jeg tenker på at kroppen snart er full om jeg fortsetter å bestille nye tatoveringstimer i samme tempo som til nå. Uææh! 

    ● Om jeg noensinne føler for å ta kosmetiske operasjoner, kommer jeg til å ta et kraftig dypdykk i hodet mitt i stedet. 


    Har vi noe til felles, kanskje? 

     

    #blogg #blogging #blogger #mamma #mammablogg #fakta 

  • 5

    Ute-dag

     

    For en nydelig dag vi har hatt! Vi har vært ute fra morgen til kveld, helt etter min smak. Det viktigste punktet på listen over dagens gjøremål var å finne en lekeplass vi ikke hadde utforsket ennå, og den oppgaven klarte vi med glans etter en liten kjøretur. Det skal virkelig ikke mye til for å gjøre sommerferien komplett, altså♥ 

    Etter masse utelek dro vi innom biblioteket for å velge ut diverse bøker og lydbøker, og etter det igjen dro vi på en spontan-tur ut med en venninne og hennes barn. Vi snakker blåbær, saft og kjeks i skogen - så innmari koselig! Vi er virkelig velsignet med (etter min mening) verdens fineste natur, så det er klart at det må utnyttes.

    Det har med andre ord vært en ordentlig ute-dag, noe alt innenfor husets fire vegger utvilsomt kan bekrefte. Vi rakk jo å leke og spille en del før vi dro ut, men om vi orket å rydde det opp igjen etterpå..? Vel, det ser ut til at jeg har litt å gjøre før jeg kan ta natta. Akkurat det, å legge meg altså, frister faktisk enormt akkurat nå. Min indre klokke er nemlig overbevist om at "somarnatta" helt fint kan soves bort, haha.

    Jeg har blitt skikkelig glad i å legge meg tidlig og stå opp før fuglene fiser.. Ikke helt likt meg, altså. Hadde det ikke vært for at formen aldri har vært bedre hadde jeg vel rent ned dørene på legekontoret. Haha! Neida, det er bare godt å få litt ut av dagen. Kvelden tilbringes jo bare innendørs foran datamaskinen likevel så snart mini-meg har lagt seg uansett, så det er nok ikke det dummeste. Men først; turborydding av leiligheten. Jeg overdriver ikke når jeg sier at det er leker på absolutt alle overflater, hihi. I love it! 

    Sov godt da, og nyt resten av fredagskvelden♥ 

     

    #hverdag #personlig #mamma #barn #mammablogg #mammablogger #ferie #sommer #sommerferie #fri #hjemmemedbarn #liveterbestute #ute #natur #bibliotek #biblioteket #leseglede #leselyst #lesehest 

  • 0

    Min arbeidsdag - time for time

     

    En smule inspirert av Marthe Borge, her altså :-) 

    ARBEIDSØKT 1: 

    10.00: Arbeidsdagen begynner! Normalt sett starter jeg dagen med å besvare e-poster og sende ut nye. Jeg går på jakt etter ekspertkilder til artiklene mine, gjør research og setter i gang med planlegging av sakene. 

    11.00-12.00: Skrivingen begynner. I denne tiden skriver jeg artiklene og sender dem inn til redaksjonen. Jeg fakturerer for sakene, og krysser av alt som er gjort i arbeidsplanleggeren min. Mange spør meg om hvor lang tid det tar å skrive en artikkel. Både ti minutter og to uker er riktige svar - alt ettersom hvordan man ser på det. Å finne kilder og få svar på intervjuer (særlig når man må booke telefonintervju god tid i forveien, eller venter på uttalelser på e-post) tar som regel litt tid, selv om jeg har lært å finne de beste og kjappeste kildene til nå. Å skrive selve artikkelen tar for meg ganske kort tid. En typisk artikkel for Klikk.no (som er blant arbeidsgiverne jeg arbeider mest for) tar meg rundt ti til femten minutter å skrive så sant intervjuene er på plass. 

    12.00-13.00: Rundt denne tiden tar jeg en pause til fordel for husarbeid. Her rydder og vasker jeg hele leiligheten, og går en liten tur med hundene. Når jeg da setter meg igjen er det både deilig å "slappe av" - men også digg å jobbe til nyvasket leilighet. 

    13.00-15.00: Mer arbeid. Dersom jeg er ferdig med dagens journalistiske arbeid, som vil si at jeg har sendt ut alle e-postene jeg trenger for å spikre de neste artiklene på listen over oppdrag og levert de artiklene jeg kan levere (les: de jeg har gjort intervjuer til), setter jeg i gang med bokprosjektene mine. Akkurat nå er jeg i gang med to vidt forskjellige romaner, så hvilken av dem jeg skriver på varierer fra dag til dag. Noen ganger føler jeg for å skrive på feelgood-romanen med kjærlighet, sex, valg og intriger er viktige stikkord, mens andre ganger føler jeg mer for den mørke, dypere romanen som også er et slags "parallelt univers" til mitt eget liv - altså slik jeg ser for meg at livet mitt hadde vært i dag om det ikke var for de tilfeldighetene og valgene som har ført meg til det stedet jeg er på i livet akkurat nå. Av og til går jeg også gjennom manuset for barneboken jeg er aktuell med - Den ulykkelige Smokkefeen. Der er det ikke så mye annet enn å vente som gjenstår for meg i denne omgang. Ombrekking og design av layout er i gang, så nå venter jeg spent på å få manus tilsendt for vurdering av meg, og ikke minst til å se hvilke tanker de har gjort seg opp om illustrasjonsønskene mine. Wee! 


    ARBEIDSØKT 2: 

    20.00: Økt to av arbeidsdagen min begynner som regel klokka åtte om kvelden. Nå går jeg raskt gjennom e-posten min, og ser om jeg har fått til de avtalene eller intervjuene jeg har sendt forespørsler om. Dersom jeg har fått svar på spørsmål skriver jeg artiklene ut ifra det, og om jeg har fått avtale om telefonintervju noterer jeg dato og klokkeslett i almanakken min. Ettersom jeg bor i vesle Ålesund tar jeg som regel alltid intervjuer over telefon eller e-post. 

    21.00-00.00: Nå setter jeg som regel i gang med bokprosjektene igjen, med mindre jeg har artikler som "brenner" veldig. Jeg skriver, redigerer, planlegger og sørger for at den røde tråden fremdeles er på plass i manuset mitt. Jeg elsker friskriving, men jeg har aldri forstått meg på de som kan friskrive et helt manus uten å redigere seg selv. Det gjør jeg nemlig hele tiden, haha. Av og til hopper jeg tilbake til journalistikken, og arbeider videre med oppdragene der. Noen ganger sender jeg også forespørsler til oppdragsgivere om nye oppdrag dersom jeg kommer på ideer som vil passe deres konsepter perfekt. Om jeg ikke har så mange ideer på lager akkurat den dagen, samler jeg dem i et utkast i e-posten slik at jeg heller kan sende dem inn når jeg har litt flere. Dette, altså å sende flere ideer på én gang, gjør jeg kun til redaksjoner jeg har arbeidet med en stund og som kjenner meg godt. Til nye oppdragsgivere skriver jeg bare et par, kanskje tre, ideer med nøye utvalgte ord og beskrivelser av tankene mine, men til de som kjenner meg skriver jeg ofte veldig kort. Til sjefen i Klikk.no kan jeg for eksempel skrive "Artikkel om feber hos baby" og hun kjenner meg godt nok til å vite hvordan jeg vil løse saken. Til henne - og de andre jeg samarbeider tett med - kan jeg skrive flere titalls forslag hun kan lese gjennom når hun får tid. Raskt og effektivt for begge parter der, altså. 

    01.00: Kveldsstell for meg selv er unnagjort, hundene er luftet for natta og jeg har sannsynligvis trykt i meg dagens siste sjokoladebit. På tide å finne senga! Jeg hører alltid på lydbok til jeg sovner, så sånn sett kan man vel si at jeg bokstavelig talt arbeider til drømmeland innhenter meg. Funfact: Jeg har nemlig aldri klart å lese en bok uten å analysere, notere og bemerke meg ulike faktorer, som hva som funker og ikke funker, hvilke verktøy forfatteren har brukt som jeg vil ta inspirasjon fra også videre. Så ja; å lese er også jobb for meg. Heldigvis verdens beste! 


    Det var altså en helt typisk arbeidsdag for meg. I helgene dropper jeg økt nummer én, men til gjengjeld varer økt to som regel ett par timer ekstra. Heldigvis elsker jeg det jeg gjør, og ser på det like fullt som verdens beste hobby, som verdens beste jobb. Selv om jeg nå har store planer om skole fra høsten av, kommer jeg aldri til å gi slipp på verken det å være forfatter eller journalist. Det blir nok en helt annen hverdag fremover så snart alt går etter planen, men det får vi ta som det kommer. Jeg stortrives, i alle fall! 


    #hverdag #timefortime #jobb #arbeid #arbeidsdag #journalist #forfatter #skrive #skriving #hobby 

  • 3

    Ofret meg selv

     

    Okei, i dag hadde det vært så feil å starte innlegget med "god morgen" - i alle fall for min del. Barna har sovet som prinsesser, men jeg? Vel, jeg ofret sengen min i natt og ble liggende på sofaen. Såååå, jeg har våknet to ganger i timen hele natten gjennom og har så vondt i kroppen at det halve hadde vært nok. Men men, så stiv og støl som jeg er i dag trenger jeg i alle fall ikke å kaste meg rundt i treningstøyet. Aldri så galt at det ikke er godt for noe! 

    Dagen er i gang for fullt, og smykkelaging står på jentenes meny for denne morgenen. Om ikke lenge må vi ta oss en liten tur ut også, før vi skal kjøre Karoline hjem igjen litt senere. 

    Senere i dag har vi ingen andre planer enn å ta dagen som den kommer, og bare kose oss skikkelig. Jeg tenker vi stikker innom den andre storebroren min også når vi først er på farten, jeg har en liten gave til ham etter at han passet Felix da vi var på tur. 

    Apropos Felix; nå må han ut for å tisse. Ha en nydelig dag da, særlig om det er ditt nærområde som har stukket av med sola vi hadde glede av i går. 


    #blogg #mamma #mammablogg #mammablogger #blogger #hverdag #torsdag #ferie #fri #sommerferie #sommerfri 

  • 9

    Tobarnsmor for natten

     

    For en deilig dag! Jeg hadde ikke forventet at sommeren skulle slå til i dag etter den høst-perioden vi har hatt i det siste, men det har vært en helt nydelig dag. Bare så synd at jeg har hatt jobb etter ørene i hele dag, typisk! Vi får heller satse på at det blir like deilig vær i morgen. Nå har vi nemlig niesen min, Karoline, på besøk hos oss til i morgen. Det hadde vært så fint om vi kunne ha kost oss ute i solen en stund før hun skal hjem igjen, men ut skal vi nok komme oss likevel. Som hun så fint sa sist overnattingsbesøk; "dere er en skikkelig ute-gjeng!". Haha, det stemmer ganske greit. 



    Etter å ha vært ute en liten stund gikk vi inn for å roe ned med litt lek og tegning før natta. Når jeg "kidnapper" niesen min lurer jeg alltid på hvorfor jeg ikke flere barn mens jeg først hadde sjansen, haha! Det er jo faktisk langt enklere med to enn én av og til, særlig når man setter pris på å slappe fullstendig av i sofaen fra tid til annen. Tipper pipa raskt hadde fått en annen låt om de var søsken med alt det medfører av krangling og uenigheter, da. 

    Nå har jeg ikke andre planer enn å synke ned i sofaen med boken min om en liten stund. Først må jeg bare svinge meg rundt med moppen i noen minutter, og sende et par e-poster, så er det kveld for meg. Jeg har blitt så flink til å ta meg litt fri på kveldstid nå, tipper jeg trenger å lade opp litt før jeg setter meg "på skolebenken" igjen til høsten. Uææh, det blir så spennende! Det gjenstår bare en aldri så liten bekreftelse på at jeg kommer inn (og det er jeg ganske sikker på at jeg får), så skal jeg fortelle dere alt om det. Det blir så bra! 

     

    #hverdag #blogg #mamma #mammablogg #barn #onsdag #ferie #sommerferie #fri 

  • 6

    Serietips: The client list

     

    Jeg så filmen for en stund siden, men at det var en serie om det samme (annen bakgrunn - samme skuespiller og samme "greia") var i alle fall nytt for meg. At jeg, som knapt nok har tid til å se på noe som helst, skal anbefale serier fremover er jeg ikke så sikker på vil kunne inspirere stort, men denne serien er i det minste verdt en titt. Du finner både filmen og serien på blant annet Netflix. 

    "The client list" handler i korte trekk om småbarnsmoren Riley (Jennifer Love Hewitt) som midt i en økonomisk krise blir forlatt av ektemannen. Da venninnen foreslår sitt eget arbeidssted som et alternativ, ser Riley en mulighet til å sikre hus og hjem. At denne typen massasje ikke er fullstendig innenfor lovens lange arm veier mindre enn betydningen av økonomisk frihet.. 

    Til tross for at serien er temmelig selvsigende, er det uten tvil god underholdning. Anbefales! 

    Har du et serietips å dele med meg? 


    #tips #serie #film #tv #serietips #theclientlist 

  • 2

    Ikke mer?

     

    Oi, er klokka virkelig ikke mer enn tre om ettermiddagen? Jeg hadde tippet på minst fem. Kanskje seks også, for den del. Jeg har rukket å levere en hel haug papirer i forbindelse med skolegangen jeg straks tar fatt på, hatt tre ulike telefonmøter og ikke minst jobbet med både artikler og bokmanus. Tidligere fikk jeg knapt til å jobbe på dagtid i det hele tatt, men nå ser jeg at jeg har blitt langt mer effektiv dersom arbeidsdagen starter tidlig. Tenk om jeg er i ferd med å snu B-menneskestilen om til det motsatte? Det hadde nesten vært skremmende.. 

    Ikke at natten har gått utelukkende til å sove (puh, det er kanskje ikke den store faren for å bli omgjort til et A-menneske likevel), jeg dro nemlig med meg niesen min ut på tur med hundene i natt. Det var noe vi alltid pleide å gjøre i "gamledager", så det var ordentlig koselig å få tid til det igjen♥ Og ikke minst helt innafor å kun gå med én hund, til en forandring. 

    Store deler av dagen i går - etterfulgt av natten - ble derfor tilbragt utendørs, og det til tross for at temperaturen minner langt mer om høst enn sommer. Når skal vi få ordentlig sommer? Om vi ser bort ifra de få dagene i mai med nydelig vær og den ene dagen i juni vi faktisk kunne kalle sommer. Det frister stadig mer å reise bort for enda en liten utflukt i løpet av sommeren. Noen som har erfaringer med Kongeparken eller Bjørneparken her? Let me know! 

    Nå skal jeg hoppe tilbake til arbeidet, og se om jeg ikke får slått min rekord i effektivitet i løpet av et døgn. Jeg har jo hatt så rolige dager hittil i ferien, så det er kanskje på tide med litt større fart - og innsats - igjen. 


     

  • 8

    5 ting mammabloggere bør tenke på

     

    ♥ Vi som foreldre skal alltid tenke på hva som er til det beste for barnet vårt - ikke hva som helt sikkert ikke kan skade. På hvilken måte kan det være til det beste (og ikke bare "sikkert ikke skadelig") for barnet å utlevere bilder og privat informasjon om det på en offentlig blogg? 

    ♥ Det er like viktig å være påpasselig med informasjon, som med bilder. De fleste (riktignok langt ifra alle...) mammabloggere passer på å ikke legge ut lettkledde bilde av barna sine. Det er helt topp! Personlig er jeg langt mer bekymret for de barna som får store deler av livet sitt utlevert på en blogg, i form av informasjon. Jeg er ikke fan av bilder av barn på blogg heller, men informasjon er enda verre i mine øyne. 

    ♥ Husk på at det som finnes på Internett i dag, også vil finnes det når barna begynner på skolen. Jeg er full klar over at barn kan mobbe andre av helt idiotiske grunner - men hvorfor kaste bensin på bålet? Utsagn som "hun er ei skikkelig puppejente" hadde i alle fall ikke jeg likt å høre om... Jeg husker fremdeles hvor flau jeg ble da jeg så gjennom et album fra da jeg var baby, og jeg fikk se et bilde av at jeg lå på brystet til mammaen min. Bildet "viste" ingenting annet enn at brystet hennes var nakent (med meg som dekket hele - altså viste det ikke noe særlig i det hele tatt), men det var skikkelig ekkelt og flaut. Og ja; jeg satt helt mutters alene da jeg bladde i albumet - og verken klassekamerater eller andre fikk noen gang se det bildet. Jeg kan bare tenke meg følelsen jeg hadde hatt dersom jeg visste at hele klassen hadde sett nakenbilder av moren min, eller fått vite at jeg elsket puppen som lita jente. Jeg hadde vært så flau at jeg nesten kan kjenne det bare ved å tenke på det. 


    Min datter har vært mitt ansvar siden den dagen de to fineste strekene noensinne lyste mot meg. Det er ikke en jobb jeg tar for gitt, eller gjør halvveis ved å unnskylde meg med at det "sikkert ikke skader". 

    ♥ Barna våre er vårt ansvar, og det er også deres privatliv. Jeg vet ikke med dere, men jeg elsker å holde enkelte ting privat. På denne bloggen deler jeg ikke en gang hva jobb nummer tre er - selv om det er en høyst normal jobb, og en jobb jeg faktisk er utrolig glad for å ha. Dette gjelder selvsagt ikke bare blogg, heller. Jeg er - tro det eller ei for dere som har lest mine tidligere blogger - en svært privat person. Ingen vet alt om meg, og jeg har full kontroll på hvem jeg lar kjenne meg og ikke. Tenk å få denne friheten frarøvet på denne måten? Jeg hadde blitt illsint. Barn har så absolutt rett på privatliv, og det er vår plikt å sørge for at de får nettopp det. Selv barn av Kongefamilien og Norges "ekte" kjendiser er langt mer skjermet enn det bloggbarna er. Kim Kardashian har et helt program om seg selv (?), men selv ikke hennes små er så til de grader utlevert som det bloggbarna i Norge er. Det sier absolutt alt. 

    ♥ Det finnes ikke én eneste god grunn til å eksponere barn på nettet, men ekstremt mange grunner til at du bør la være. Jeg er oppriktig interessert i å høre fra dere som mener at dere har argumenter for utlevering av barn. Det hadde vært en utrolig spennende diskusjon! Og nei; her teller ikke ordene "det er sikkert ikke skadelig".. 

    Det hadde vært innmari givende med en ordentlig debatt rundt dette temaet. 


    #åpen #ærlig #debatt #mamma #mammablogg #barn #småbarn #tanker #meninger #privat #personlig #barnpånett #internett #hverdag 

  • 13

    Ukeshandling, it's on!

     

    Jeg har bestemt meg for å kaste ut det meste i både fryser og skap (som helt ærlig har vært der altfor lenge..), så fra og med i dag blir det ukeshandling! Jeg har aldri klart å holde meg til det, så det skal bli spennende å se nå som det går ettersom vi bare er to. Det hadde vært utrolig deilig å slippe så mange handleturer i løpet av uken! 

    Så ja, vår ukesmeny ser denne uken slik ut: 

    Mandag: Bacalao 
    Tirsdag: Holdes åpen
    Onsdag: Laks med søtpotet/blomkål/brokkoli-mos og smørsaus 
    Torsdag: Baconsnurret kyllingfilet penslet med honning, med samme mos som på onsdag, med hollandaisesaus
    Fredag: Minipizza 
    Lørdag: Fylt rødspette med poteter, grønnsaker og rømme
    Søndag: Holdes åpen

    Enkelte dager holder jeg åpen, ettersom vi ikke akkurat er ukjent for å ta turen til enten foreldrene mine eller storebroren min for å "snylte" middag der, haha. Ellers er jo Sienna hos pappaen sin av og til også, da orker jeg sjelden å lage noe særlig middag kun til meg selv. Da ender det som regel opp med å kjøpe et eller annet lettvint på kiosken, eller å kaste i meg en frossenpizza. Godt at det ikke er hverdagskost, haha! 

    Nå skal vi fly avsted til butikken. Først må jeg hente min kjære lillebror. Jeg lurer på hvordan ukeshandlingen hadde gått dersom jeg ikke hadde noen til å bære for meg.. La oss bare si det slik at "miss independent" kan diskuteres bittelitt, selv om man er alenemor. 

    Noen tips til effektiv ukeshandling tas imot med takk! 


    #hverdag #mat #middag #inspirasjon #ukeshandling #uke #ukeforuke #mandag #økonomi #personlig #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #hverdagen #ferie #sommer #sommerferie 

  • 1

    Såpebobler og rolige morgener

     

    Woah, i natt har jeg seriøst hatt tidenes sove-maraton! For å toppe det hele trasket ikke verdens søteste vekkerklokke inn på rommet mitt før klokken var nærmere ni i dag tidlig. Snakk om uthvilt mamma! Jeg vet ikke om det er mengden søvn eller antall glass vann jeg tvang meg selv til å drikke i går, men jeg er endelig i god form. Hosten sitter løst enda, men jeg tipper at et par runder til med hostesaft skal fikse den verste biten.

    Ellers har jeg blitt avhengig av nesespray - som forresten er noe av det verste jeg vet om - men det er vel også en uvane jeg skal klare å bli kvitt. Men først; nedtrapping. Haha, så det var tidenes oppdatering på sommerforkjølelsen i Casa Liz, altså. 

    Morgenen har startet akkurat like rolig som helgemorgener etter min smak skal starte. Sienna har laget såpeboble-blanding etter sin egen oppskrift, så hun er i full sving med lek før vi starter dagen på ordentlig. Senere skal vi hente lillebror for så å snylte middag på foreldrene våre. Jeg fikk overtalt mamma til å spise noe annet enn lørdagspizza i går, slik at vi kan spise det sammen i dag i stedet. Mmhhh! Det er virkelig ingenting som slår mammas pizza. Uansett hvor hardt jeg prøver ender jeg aldri opp med noe som smaker likt i det hele tatt, så det skal virkelig bli velkomment i dag. Det er jo tross alt ferie! 

    I morgen har jeg timeplanen full av møter, avtaler og innlevering av papirer. Æææh, jeg gleder meg SÅ fælt til å fortelle hva jeg er i gang med nå. Hint: Noe helt annet enn det jeg driver med i dag, men noe som faktisk har vært i tankene mine helt siden første året på videregående.. Det blir så bra, jeg kan knapt vente! 

    Okei, nå må vi faktisk slenge oss rundt her for å komme oss noe sted med planene våre for dagen. Ha en nydelig søndag! 


    #hverdag #sommer #barn #småbarn #mamma #mammablogg #personlig #privat #søndag #familie #ferie #fri 

  • 10

    10 gode grunner til å date en alenemor

     

    ♥ She's got her s#it together
    Hun har sannsynligvis det meste på stell, og er ferdig med tøys, tull og dårlig oppførsel. 

    ♥ Hun er ikke klengete 
    Tro meg, når man har barn som alltid settes som høyeste prioritering - blir det ikke rom for mas på deg. Hun vil nok være der for deg så ofte hun kan, men hun kommer definitivt ikke til å verken orke eller ha mulighet til å være klengete. 

    ♥ Hun vet verdien av egentid 
    Er tanken på å aldri mer dra på guttetur med gjengen, aldri få en frikveld eller aldri ha mulighet til å finne på noe som helst uten en kjæreste dinglende etter armen din mindre forlokkende? Vel, velg en alenemor. Ikke bare er hun såpass opptatt med sitt at du vil ha alle muligheter til å finne på det du vil, men hun vet også verdien av total stillhet og tid for seg selv. Med andre ord; du kommer ikke til å gå glipp av stort. 

    Hun er huslig, og kan å lage mat
    Nåvel, ikke alle - men de fleste. Hun tar seg tross alt av et barn, så de huslige pliktene er sannsynligvis godt innøvd. Wifey material it is! 

    Hun er klar på om hun ønsker flere barn eller ikke 
    Du slipper i alle fall et usikkert "hmmm, jeg vet ikke". Alenemoren vet sannsynligvis veldig godt om hun ønsker flere barn eller ei - og når hun eventuelt måtte ønske dem. Så får vi se om du kan henge deg på, da. 

    ♥ Hun mestrer det meste 
    Redd for å stresse henne? Hah! Det skjer nok ikke med det første. En alenemor kan takle det aller meste - og det samtidig som barn, hus, hjem, arbeid og alt annet blir tatt ordentlig hånd om i tillegg. 

    ♥ Hun er kresen 
    Hun kaster seg sannsynligvis (forhåpentligvis) seg ikke etter hvem som helst. At hun har valgt nettopp deg er et enormt kompliment! 

    Hun er takknemlig 
    Hun er vant med å fikse bokstavelig talt alt selv. Om du vil imponere henne, lag middag en gang. Skift en lyspære. Lek med barna på gulvet i fem minutter. Hadde du ikke hele hjertet hennes fra før, har du det i alle fall etter det. 

    Hun er vant med logistikk 
    Å prøve å finne på noe med henne er sjelden et problem. Ikke bare er hun vant med å tenke logistikk og derfor finner ut hvordan dere kan få mest mulig tid sammen, men hun er også så glad for å få mulighet til å tilbringe tid med deg at den tiden garantert blir bra. 

    Hun kommer med en fantastisk "pakke" 
    Barn du kan leke, herje og kose deg med - uten å måtte være den kjipe med mindre forholdet virkelig blir seriøst? En unnskyldning til å dra på Hunderfossen, Lekeland, Atlanterhavsparken og dyreparker, uten at du sitter med det fulle ansvaret? WHOOP! Barn er fantastiske, og en sann gave. Du som velger å gå inn i en familie og bli glad i både barna og mammaen er enda mer priviligert enn familien som får deg. 

     

    #alenemor #singel #single #alenemamma #alene #tanker #meninger #personlig #tips #privat #sommer #date #dating #forhold #kjærlighet 

  • 2

    Igjen?!

     

    Arrggh, er det mulig?! Halsen er sår, nesen er mer avhengig av nesespray enn det Ozzy Osbourne er av.. vel, sikkert det meste, og bihulebetennelsen lurer meg til å tro at øynene har tenkt til å hoppe ut og at jeg må bytte ut hele perleraden min i løpet av den nærmeste fremtiden. Sommerforkjølelse it is! Det finnes ikke kult i det hele tatt. Jeg er forresten fullstendig klar over at det ikke er noe som heter "sommerforkjølelse", men denne irriterende sykdommen bør ha et annet navn enn det du forbinder med den uskyldige snufsingen og Christina Agiulera-stemme. Anyway

    Om få øyeblikk skal jeg svinge meg rundt og gjøre leiligheten om fra å være passelig påvirket av en stykk syk husmor, til å skinne som den vanligvis gjør. Blomstrene må byttes ut ser jeg også. Hadde det fantes et blomstervern (det gjør det helt sikkert også) ville jeg ha blitt fratatt omsorgen for både pioner, stemorsblomster og rosebuketter på flekken om de skulle bestemme seg for et aldri så lite hjemmebesøk her. Jaja, fransk manikyr kler meg bedre enn Shrek-fargede fingre likevel. 


    Illustrasjonen viser hvordan jeg har planlagt å tilbringe resten av dagen, etter at alle gjøremål er unnagjort. 

    Akkurat nå kom jeg på at jeg har bacalao i kjøleskapet - oh joy! Jeg har bestemt meg for å gjøre det beste ut av de dagene hvor jeg ikke har Sienna, så da står bacalao øverst på listen over ting jeg skal gjøre, spise eller bruke tiden min på. Det funker! I alle fall til en viss grad.

    Husarbeid får vike; mengder med bacalao, hundreogørten brødskiver dynket i smør settes i første rekke. Så får vi se om jeg tar farvel med de ikke-så-veldig-rosa pionene mine om en times tid i stedet. 

     

    Bedringsønsker tas imot med et takk og et nys! 

  • 6

    RAQ

     

    Hvorfor vil du ikke skrive hva du veide på ditt sykeste? 
    For det første fordi vekt er så forferdelig individuelt. En annen jente på min høyde kan se både slankere og større ut enn meg - selv om vekten viser nøyaktig det samme tallet. Jeg var også svært syk, og min vekt på flere tidspunkt er ikke alltid forenelig med å overleve. Jeg vil ikke gi inntrykk av at det gikk bra med meg, og derfor kan det gå bra med deg også dersom du slanker deg til det punktet. Det er nemlig langt ifra sikkert, og vekten var ekstremt helseskadelig. 

    Kan du fortelle mer om samværsordningen mellom dere foreldre? 
    Nei. Dette er en privatsak, og noe som kun angår Sienna, meg og pappaen hennes. 

    Hvordan er samarbeidet ditt med barnefar?
    Strålende! Vi er veldig gode venner og har et supert samarbeid som foreldre. Jeg syns rett og slett at vi er et utrolig fint bilde på hvordan et samlivbrudd med barn i bildet kan være. Jeg kunne ikke ha vært gladere for at nettopp han er pappaen til barnet mitt. 

    Hvilken barnehage går Sienna i? 
    Det holdes også privat. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor noen andre enn hennes nærmeste skulle ha interesse av å vite det? 

    Tror du at alle leserne dine er pedofile, ettersom du deler så lite? 
    Les mer om hvorfor jeg deler så "lite" (merk: fornuftig) her: Hvor mye vil jeg utlevere barnet mitt? 

    Hvilke faste rutiner har du? 
    Måltider og tidspunkt for når vi står opp og legger oss er rutinebasert. Det meste annet tar vi som det kommer :-) Det er også rutine for meg å ta en pause på en times tid midt i arbeidsdagen, til fordel for å rydde og vaske leiligheten. 

    Hva blir ditt neste bokprosjekt? 
    Jeg er i gang med to roman-manus, så vi får se hva som kommer først. Jeg er utrolig spent, og veldig sikker på at de vil komme til å bli knallbra begge to. Wii! 

    Hvordan går det med Felix? 
    Det går kjempefint! Han er en helt fantastisk liten valp. 

     

    Noe du lurer på? 

    #spørsmål #spm #spørsmålsrunde #spørsmålogsvar #raq #oftestiltespørsmål #mamma #barn #småbarn #barnehage #mammablogg #mammablogger #sommer #hverdag #personlig #privat 

  • 3

    Hjemme - like bra som barnehage?

     

    Selv om vi overhodet ikke vil tenke på høst, strikkede gensere og kakao med krem riktig ennå - er det ikke til å komme ifra at høsten nærmer seg med stormskritt. Og med det, følger også barnehagestart- eller utsettelse. Som de fleste kjenner til, valgte jeg å ha min datter 100% hjemme med meg frem til hun bikket tre år. Etter dette har vi i løpet av et halvår økt barnehageplassen gradvis. Jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd med det valget jeg har tatt, både når det kommer til sen barnehagestart og at hun begynte i barnehage i det hele tatt. 

    Som hjemmemamma i godt over det som er gjennomsnittet i Norge, har jeg hørt det aller meste av argumenter. Det tenkte jeg å ta opp i dag, og forklare litt rundt. Nå som jeg ikke lenger er i situasjonen ser jeg ikke på det som like personlig og "invaderende" som den gang, så forhåpentligvis får jeg forklart hvordan dagene var og hvordan valget vårt var det beste - for oss. Jeg har samlet opp noen av de mest stilte spørsmålene i denne perioden, og svarene inkluderer både mitt inntrykk og mine meninger den gang - men også de erfaringene jeg har gjort meg nå som jeg står på "den andre siden". Enjoy! 



    - Hjemmemamma, men alt annet enn bokstavelig talt - 


    Er du ikke redd for at datteren din ikke skal få nok sosialisering? 
    Jeg har aldri vært redd for dette, nei. Dersom jeg ikke hadde hatt de mulighetene jeg hadde med tanke på sosialisering, hadde jeg uten tvil valgt barnehage fra toårs-alderen. Hele biten med sosialisering er etter min mening ekstremt viktig, og noe jeg overhodet aldri har tatt lett på. Våre dager, og uker, var fullstendig tilrettelagt med tanke på nettopp dette. Av faste ukentlige "innslag" hadde vi åpen barnehage, søndagsskole og svømming. Bare av fast opplegg er vi nå oppe i tre dager per uke, med andre ord. I tillegg var vi sammen med barn på Siennas alder enten ute, på besøk eller hjemme hos oss minst to ganger i uken. På toppen av det hele har vi besøkt og hatt mye besøk av både familie og venner uten barn. Det har virkelig ikke vært mange ukene hvor Sienna har lekt med barn på sin egen alder mindre enn tre ganger i uken - og de gangene det har skjedd har det vært grunnet sykdom, så det ville ikke ha vært noe annerledes om hun gikk i barnehage heller. I tillegg til åpen barnehage, svømming, søndagsskole og "playdates" har vi vært flittige brukere av lekeland, biblioteket, barnehager etter stengetid (hvor det også ofte dukket opp andre med barn), Atlanterhavsparken også videre. Det er som jeg alltid har sagt; hjemmeværende mamma ja, men det er virkelig alt annet enn bokstavelig talt. 

    Man trenger pedagoger til å oppdra barn! 
    For det første; jeg har enda ikke møtt en barnehageansatt som mener at det er deres jobb å oppdra barna.. For det andre; vi er foreldrene. I de aller fleste tilfeller er foreldrene de best egnede til å ta vare på sitt eget barn, og i de fleste tilfeller trenger man ingen utdannelse innen barn for å kunne være en god omsorgsperson. Barnehage er fantastisk på så mange måter - men de skal ikke oppdra barna våre.

    Hva kan man finne på hele dagen? 
    Listen over hva man kan finne på med barna er uendelig lang. For meg har det vært viktig å ha en god kombinasjon av sosialisering, fri lek, lek sammen, bevisst læring, motorisk styrkende aktiviteter og ikke minst mye utetid. Lek er det aller viktigste for et barn - både alene, sammen med oss foreldre og i samspill med andre barn. Jeg har også vært bevisst på å følge min datters behov og ønsker, og læring har alltid vært spennende og gøy for oss begge. Både "ubevisst" læring gjennom lek, men også "direkte" læring etter hennes egne premisser og ønsker. Vi har virkelig ikke kjedet oss - det er jo så mye man kan finne på! Selv hverdagslige plikter og oppgaver blir raskt langt gøyere når man har et nysgjerrig lite menneske ved sin side :-) 

    Hvilke utfordringer har du møtt nå som datteren din har begynt i barnehage? 
    Vi har ikke møtt noen utfordringer i forbindelse med at hun ikke begynte i barnehage som ett- eller toåring. For oss har det utelukkende vært positivt. 

    Er du ikke redd for at hun skal bli annerledes?
    Haha, NEI. Annerledes enn hvem da? Alle barn i alle verdens barnehager som har nøyaktig samme personlighet, stil, interesser, bakgrunn, etnisitet, språk, dialekt og drømmer? Jeg er ingen barnehage-ekspert, men jeg er ganske sikker på at til og med barnehagebarn er ulike - correct me if I'm wrong. Med andre ord; nei, dette har overhodet ikke bekymret meg i det hele tatt, og det hadde det heller ingen grunn til å gjøre etter det jeg har erfart i løpet av det siste året. 

    Du snylter på staten! 
    Slike og lignende utsagn har vel å merke vært nettopp det; utsagn, ikke et spørsmål stilt ut ifra genuin interesse. Merkelig, det der. I alle fall; jeg mottok kontantstøtte på 6000,- per måned det første året utover permisjonstiden. Året etter mottok jeg selvsagt ingenting fra "staten". I tillegg til å være hjemmemamma skal det også nevnes at jeg studerte, tok ulike kurs og startet opp og arbeidet for mitt eget firma. Jeg tjente mine egne penger, og "snyltet" altså ikke. Det skal også nevnes at det koster staten LANGT mer å ha barnet ditt i barnehage, enn de usle 6000,- (nå 7500?) kronene man får i kontantstøtte. Da kan vi snakke "snylting", da. 

    Hvordan får man det til å gå opp økonomisk? 
    Nå, dette er, i motsetning til forrige punkt, et spørsmål jeg setter svært stor pris på. For min del var det nokså enkelt; jeg var mamma på dagtid, og arbeidet om kvelden. Det er klart at det var krevende, men jeg ville aldri i livet ha ofret tiden hjemme med Sienna til fordel for større inntekt eller en bedre døgnrytme på meg selv, altså. Ikke alle har den samme muligheten som meg, men mine beste råd er; om mulig, få en liten kveldsstilling. Si opp alle abonnementer og andre tjenester du ikke trenger. Se deg om etter billigere forsikringer, strømleverandører og lignende. Om mulig, frys nedbetalingen på huslånet for den aktuelle perioden. For mange er det ofte mange og gode grep man kan ta for å få hverdagskabalen til å gå opp - selv om en ikke er i full eller "vanlig" jobb. Jeg hadde byttet ut både shopping, interiør, friske fredagsblomster og en romslig bufferkonto til fordel for tid med barnet mitt anytime! Her må det selvsagt legges til nok en gang at ikke alle har denne muligheten, og det forstår jeg svært godt.

    Mine beste tips til deg som vurderer rollen som hjemmemamma utover permisjonsåret: 

    Bli kjent med nettverket ditt. For meg hadde det ikke en gang vært et tema å ikke sende Sienna i barnehage om det ikke var for alle mulighetene vi har her. Jeg vet at mange er opptatt av at tid med familie er det aller viktigste (og det er det!) og at sosialisering med andre barn ikke er så veldig viktig (helt uenig), men dette er altså mine meninger. Gjør deg kjent med miljøet ditt, og kartlegg hvilke aktiviteter det vil være realistisk å gjennomføre, og hvor ofte det vil la seg gjennomføre. Gå gjennom og tenk over om du føler at du kan tilby en tilstrekkelig hverdag for ditt barn. Bli kjent med andre hjemmemammaer (du kan for eksempel søke opp grupper på Facebook), eller gjør en innsats for å bli kjent med andre mødre. De fleste har tid til å leke litt en ettermiddag eller helgedag innimellom - det teller jo det også! 

    Legg en plan når det kommer til det økonomiske. Man blir absolutt ikke rik av å være hjemmeværende mamma; hodet er en helt annen plass enn på jobb. Likevel er kontantstøtten nå på 7500 (eller er det 7000?). Om en legger sammen kontantstøtten, prisen for barnehageplass og barnetrygden får man en ganske grei deltidsjobb-sum av det hele. For mange er dette nok til å klare seg med denne perioden, dersom man prioriterer det som føles viktigst. 

    Følg hjertet. De aller fleste foreldre er oppegående mennesker; dere er sannsynligvis de eneste som kan kjenne på hva som er riktig og ikke for nettopp deres barn. Ikke la noen fortelle dere noe annet! Det å stole på seg selv og vite at man er god nok, og det uten en lang utdannelse innen barn- og ungdom, er gull verdt. Det er fryktelig å føle at man ikke strekker til, eller å hele tiden være redd for å gjøre noe "feil". Du er forelderen - og med stor sannsynlighet er det også du som evner å ta de riktige valgene for ditt barn. Det er ikke lenge siden det var uhørt å plassere små barn på institusjon - hvorfor i alle dager innbiller vi oss at vi trenger profesjonelle til å sørge for at barna våre får en god oppvekst? Jeg er helt sikker på at vi klarer dette utmerket godt selv om vi ønsker og har muligheten til det. 

    All in or nothing. Barnehage i dag er et fantastisk tilbud, og finner du den barnehagen som treffer deg midt i hjertet slik "vår" barnehage gjorde med meg, vil du ikke angre et sekund på at du valgte å søke barnet ditt inn i den. Det er ikke bare enkelt å være hjemmemamma; det er knalhardt, særlig om en arbeider i tillegg. At det ikke er noe for alle er det ingen tvil om, og da er det så flott at man kan få både i pose og sekk ved å velge barnehageplass - om enn redusert. Om du ikke med hele ditt hjerte ønsker å være hjemme utover permisjonstiden, så ikke gjør det. Du må kjenne på det som føles riktig for deg - og det er overhodet ikke synd i barn i barnehagen heller. Det er rett og slett "et fett" hva man velger i denne diskusjonen, så lenge man gjør det som føles 100% riktig for hver enkelt familie. Det er min ærlige mening. 

    Husk: Foreldre i 2017, dere er dømt til å mislykkes uansett! 

    Jeg kunne i alle fall ikke ha vært mer fornøyd med mitt valg - og jeg håper at du, uansett hva du velger, sitter igjen med den samme følelsen av å ha gjort det beste for ditt barn og din familie. Vi er alle ulike, og takk og lov for det! 


    #barnehage #hjemme #hjemmemamma #hjemmeværende #hjemmeværendemor #permisjon #barselpermisjon #barsel #barselgruppe #barseltreff #barn #mamma #mammablogg #småbarn #svangerskap #svangerskapspermisjon #foreldre #foreldrepermisjon #mammaperm #mammapermisjon #pappa #pappaperm #pappapermisjon #bhg 

  • 1

    Moments like these

     

    Hei igjen! Her har ferien begynt satt i gang for fullt, og for bare noen få timer siden kom vi tilbake fra vår første lille ferie-utflukt for i år. Turen har gått til Hunderfossen og Lillehammer, med et deilig leilighetsopphold på Alpin Apartments. Der bodde vi i fjor også, og vi ble heldigvis like fornøyd i år som den gang. Det er så kort vei til både Hunderfossen og Lilleputthammer, i tillegg til at det bare er en svipptur til Lillehammer om man skulle ønske en "bytur". Ikke for det; jeg klarte selvfølgelig å kjøre meg fullstendig på villspor da jeg skulle låne bilen for en kjapp handletur.. Det var ikke akkurat uventet at det skulle skje, for å si det sånn.. Haha! 

    Åh, vi har storkost oss sånn! Det er helt fantastisk å se gleden i barnas øyne når vi gjør noe utelukket for deres skyld. Da blir det automatisk gøy og spennende for oss voksne også♥ Jeg gleder meg allerede til neste tur, som vi forhåpentligvis også får skviset inn plass til i både tidsskjema og budjsett i løpet av sommeren. Jeg har hørt rykter om at Tangen Dyepark skal være verdt et besøk, så vi får se hva det blir til. Det hadde i alle fall vært utrolig gøy! 


    Etter at vi kom hjem fantes det ikke tid til stort annet enn rolig lek og kveldsmat før det var leggetid for vesla. Men; i morgen er det en ny dag med nye eventyr som venter. Jeg gleder meg allerede! 

    Nå har jeg satt meg godt tilrette i sofaen med et velfortjent glass med Pepsi Max. Jeg vet ikke hvorfor, men etter å ha vært borte fra leiligheten i noen dager får jeg alltid skikkelig lyst til å ta i et ordentlig tak med vask og rydding ned til hver minste centimeter. Jeg har virkelig aldri forstått meg på de som kan la kofferten ligge urørt i dagevis etter ferie, altså. Så ja, nå er jeg sånn deilig sliten etter et par timer i Lilleputthammer etterfulgt av en kjøretur på seks timer - i tillegg til storrengjøring her inne. Det eneste som ikke er i 100% orden nå er vaskerommet. Der bugner det mildt sagt over av klær - både klær som skal til vask, og vinterklærne jeg aldri orket å finne plass til på boden. En eller annen gang i løpet av sommeren skal jeg få tømt både bod og garasje, nemlig! Meeeen, det blir ikke med det første. Det er da vel fremdeles sommer i oktober..? 


    #sommer #sommerferie #lillehammer #lilleputthammer #hunderfossen #hverdag #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #barna #familie #familietid #foto #farger 

  • {Lizbeth Osnes}

    25 år, bosatt like utenfor Ålesund i Møre & Romsdal. Alenemor, journalist og forfatter - alltid på nye eventyr.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta