lizbeth -
Hjem Add Om meg Mine utgitte bøker

0

Foreldre: Når barnet ditt har en spiseforstyrrelse

 

Jeg har ikke mange år med tittelen "mamma" å skryte på meg, men jeg har altfor mange år med stempelet "spiseforstyrret" bak meg. Noe jeg har innsett i tiden etter at jeg ble frisk, og særlig etter at jeg ble mor selv, er at denne sykdommen utvilsomt rammer de pårørende hardest. Selvfølgelig er det et levende mareritt å være så syk som det jeg var, men jeg vil våge å påstå at det var enda verre for mine nærmeste. Jeg hadde jo "rusen" som sulting, overtrening og kontroll gav meg sin daglige dose av, og som holdt meg gående. De hadde bare... En ødelagt datter. Søster. Barnebarn. Niese. Venninne. 

Det sier seg selv at for å mestre en slik sinnsyk livsstil som det å leve med en spiseforstyrrelse faktisk er, så får man enkelte goder av det. Jeg har aldri ruset meg på annet enn alkohol, og selv der kan jeg telle på én hånd hvor mange ganger jeg overhodet har vært brisen i løpet av mine snart 26 år på jordens overflate, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke tar så feil når jeg sier at det å ha spiseforstyrrelse absolutt kan sammenlignes med å være narkoman. På så uendelig mange måter. 

Jeg vil påpeke at disse rådene fra meg til deg som er forelder, eller annen nærmeste pårørende, til en med spiseforstyrrelser er skrevet ene og alene ut ifra mine egne erfaringer - både som syk selv, men mest av alt som en overlever. Jeg refererer til den syke som "barnet" i dette tilfellet - ettersom innlegget først og fremst er skrevet til foreldre av en spiseforstyrret, enten "barnet" praktisk talt er et barn, eller nå voksen. 

Se mennesket - ikke sykdommen
Jeg vet at dette er et svært vanskelig punkt, særlig når det gjelder perioder hvor sykdommen tar opp mer tid og krefter enn ellers. Det er likevel så "enkelt" å vise at du ser selve mennesket. I stedet for å kommentere kropp eller fysikken i det hele tatt, gi komplimenter for klærne, sminken, håret eller annet. Snakk om interesser, hva personen har gjort på, drømmer, ønsker eller håp. Snakk om minner fra en bedre tid, og om ting du kunne tenke deg å finne på sammen med barnet. 

Behandling 
Dette området velger jeg å ikke gå for dypt inn på, annet enn å bemerke viktigheten av god og riktig behandling. Stol på at helsepersonellet gjør jobben sin! Jeg vet at det er utrolig vanskelig, og skrekk-historiene om dårlige behandlere finnes over alt. Gi det likevel en sjanse - eller hundre om det må til. Dersom dere ikke er fornøyd med dagens behandler, prøv en annen. Ikke gi opp. Det er så uendelig viktig! Det er også mulig å spørre barnet om det kunne tenke seg at du eller den andre forelderen blir med til timene. Dersom barnet ikke ønsker dette, fortell at tilbudet står og at du eller dere gjerne blir med om det spør. Det kan gjøre godt for dere begge. Dersom du skulle ha spørsmål til behandlingen eller noe som helst i forhold til barnets helse eller sykdomsforløp, spør både barnet og behandleren i forkant om det er mulig at du får stille dine spørsmål mot slutten av timen - ikke avbryt timen med dine innvendinger. Se på det som en kilde til å observere og å lære mer. 

Vit at det antageligvis er verre for deg enn for barnet 
Det verste i hele verden for oss som foreldre, er å se at barna våre har det vondt. Det kan derfor være godt for deg å vite at sykdommen sannsynligvis er enda verre for dere enn for barnet, selv om hun eller han er den som bærer den på sine skuldre. Husk at du har lov til å være sliten, trøtt, lei deg, forbanna eller livredd du også! Jeg vil råde dere til å oppsøke profesjonell hjelp til å takle stormen selv. Bruk aldri den syke som en støttespiller i denne situasjonen; det er selvsagt viktig at barnet er klar over at dere selvsagt bryr dere og er oppriktig bekymret, men det skal ikke være barnets ansvar å ta vare på foreldrenes psykiske helse vedrørende deres egen sykdom. 

Hold kommentarer om kropp unna - selv om det er i beste mening 
Jeg husker en gang at et familiemedlem forsøkte å nå gjennom til meg ved å vise meg et bilde av en kreftsyk (og svært underernært) kvinne, med ordene "vil du virkelig ende opp slik?". Det var ordene hun sa. Det jeg hørte, var derimot "denne kvinnen er tynnere enn deg". Hva skjedde? Det ble selvfølgelig et trigger-punkt for meg, og sykdommen ble forverret. Jeg var og er fullstendig klar over at denne kommentaren var godt ment, og ikke minst ment som skremselspropaganda. Likevel ble det av meg tolket på en helt annen måte, og ble i stedet en motivasjon til å bli enda tynnere. Hun klarte det jo, og det skulle jammen jeg også gjøre. 

Vit at det er en avhengighet 
Nå har jeg verken forskning eller ekspertuttalelser å komme med i denne forbindelse, men for meg - og svært mange spiseforstyrrede med meg - var sykdommen mer som en avhengighet enn noe annet. Den rusen jeg fikk av å gå ned i vekt, bli tydelig tynnere, løpe lenger eller holde ut lenger før besvimelsen inntok meg, kan ikke måles med noe annet i hele verden. Det sier seg selv at det var verdt det for meg den gang. Jeg fikk den rusen jeg ønsket. Trengte. Det å være spiseforstyrret er ikke noe barnet ditt gjør mot deg, men for seg selv. Det føles i alle fall slik, selv om det på ingen måter er reelt. 

Finn frem gleden i noe annet 
Dette punktet henger sammen med det forrige, om at sykdommen på mange måter kan sammenlignes med en avhengighet. Rusen blir så innmari viktig, og det føles ut som om det er det eneste i hele verden som kan gi noen minutter, eller sekunder, med glede. Da er det så enormt viktig å vise barnet at det er mulig å glede seg over andre ting. Finn på noe gøy, ta frem gamle interesser, prøv noe nytt sammen. Ha det gøy, rett og slett! Det er selvsagt viktig å ikke overstige det aktivitetsnivået den syke er i stand til å gjøre. Sport og den slags kan man ofte spare til et senere punkt - om noensinne. Hva med et kurs i baking? En bok-klubb kun for dere to? Spaserturer, dersom han eller hun er i stand til det? Fisking? Båtturer? Biltur? Scrapbooking? Det å lære seg at livet er fullt av andre ting å glede seg over er så uendelig viktig. Man blir kanskje ikke "ruset" på selve livet - men det er rimelig fantastisk likevel. Selv uten adrenalin og utstikkende ribbein. Det gjelder bare å kunne se det med egne øyne. 

Sett drømmer for fremtiden 
For meg, som de fleste helt sikkert har fått med seg til nå, var det tanken på å en vakker dag kanskje - bare kanskje - kunne få oppleve å bli mor som var det avgjørende punktet for meg. Aldri i verden om jeg ville ha tatt sjansen på å få et barn, enten biologisk eller via andre løsninger, så lenge jeg ikke var 100% sikker på at spiseforstyrrelsene var et tilbakelagt kapittel. Jeg visste at om jeg i det hele tatt skulle ha en mikroskopisk sjanse til å noensinne kunne få oppleve å bli kalt ordet "mamma", så måtte jeg ta grep. For meg var denne bittelille, svært usannsynlige, sjansen verdt alt i hele verden. For meg ble det vendepunktet i mitt liv. For meg var det å ha denne lille sjansen til å bli mor, verdt å legge spiseforstyrrelsen bak meg. Prøv å finne ut hvordan du på best mulig måte kan motivere ditt barn til å sette sine egne drømmer og mål med livet, uten at det blir masete. Snakk om arbeid og karriére kan ofte føles svært overveldende og tungt, så om det ikke er noe barnet selv tar initiativ til å snakke om, kan det være lurt å la det ligge. Snakk med barnet om den perfekte fremtid. Når du spurte de fleste andre om det "perfekte livet" den gang ville de nok svare millioner på konto, muligheten til å reise verden rundt og ikke minst et liv som en eller annen superkjent kjendis innen et eller annet jeg aldri har hatt forståelse for. Spurte du meg, svarte jeg alltid det samme; å få bli mamma. Få en utdannelse. Arbeide. Ta vare på hus og hjem. Et helt vanlig A4-liv var mitt aller høyeste ønske. Det sier en del, gjør det ikke? Støtt barnet ditt i å oppnå drømmen, og vis at det ikke finnes grenser for hva man kan drømme om. Det er det fine med drømmer; det finnes ingen grenser. 

Nok en gang vil jeg presisere at mine råd er skrevet ut ifra mine egne erfaringer, og helt uten støtte i verken ekspertuttalelser eller forskning. Jeg kan bare forestille meg fortvilelsen av å se barnet sitt på kanten av klippen - uten å være i stand til å kaste en livbøyle rundt det, og sørge for at det aldri noensinne nærmer seg kanten igjen. Ingen kan gi deg denne livbøylen, men jeg vil med disse rådene oppfordre deg til å strekke ut en hånd. Om barnet velger å gripe den eller ikke er opp til så mye, men ikke opp til deg. Jeg vet at du kunne ønske det, men til syvende og sist handler dette om barnet - og om sykdommen som aller best kan beskrives som et slibrig edderkoppnett som aldri ser ut til å ville gi slipp. 

Til sist vil jeg sende dere en varm, god klem. Når jeg kunne klare det - kan så godt som alle klare det samme. Ta tiden til hjelp, vær der for barnet og pass på deg selv midt i det hele♥  

 

#helse #psykisk #psykiskhelse #syk #psyk #sykdom #anoreksi #spiseforstyrrelse #anorexia #anoreksia #anorexianervosa #angst #avhengighet #diagnose #diagnoser #hjelp #tips #råd #foreldre #barn 

  • 0

    Siste stilte spørsmål: Kropp, utseende, sivilstatus og skolegang

     

    Hva skal du studere etter at du har tatt fagbrev i barne- og ungdomsfaget? 
    Sannsynligvis barnevernpedagog, vernepleier, tverrfaglig miljøarbeider eller utdannelse innen rusomsorg. Vi får se hva tiden bringer når den tid kommer - det er tross alt tre år til. Dersom jeg velger barnevernpedagog vil jeg bli nødt til å pendle ganske langt, så jeg får helt enkelt se an om dette vil være mulig å kombinere med rollen som en tilstedeværende mamma. Jeg skal se nærmere på studieopplegget og skoledagene når det nærmer seg, så får vi se. Ellers kan alle videreutdanningene jeg snuser på passe godt inn i jobb i barnevernet, som jeg ser for meg som fremtidig arbeidsplass. 

    Hva drikker du helst? 
    Pepsi max! Jeg prøver å bli flinkere til å drikke vann, men det går nok mest i Pepsi max, altså. 

    Holder du inne magen på bildene av deg selv på stranda? 
    Nei, men jeg har fremdeles nokså delte magemuskler , så magen synker sammen på midten når jeg ligger flatt. Når jeg står rett og opp ned vises derimot ikke dette, da kan man faktisk se antydninger til magemuskler på denne skrotten. Om morgenen før mat og drikke, vel å merke. Haha! I oktober hadde jeg en distanse mellom magemusklene mine på hele 7 (!!!) centimeter, så jeg har kommet utrolig langt siden den gang. Om det noensinne vil bli fullstendig smertefritt vet jeg ikke, men det er alltids lov å håpe. Det kan også se ut som om jeg suger inn magen ettersom jeg har brukket flere av ribbeina mine tidligere, så de stikker ganske mye ut enkelte plasser. Å suge inn magen er jeg mildt sagt ferdig med, haha. 

    Skammer du deg ikke over kroppen din? 
    Haha, nei! Hvorfor i alle verdens dager skulle jeg gjøre det? Kroppen min er akkurat som jeg ønsker den; sunn, frisk, rask og med nok energi til å holde følge med en fireåring gjennom dagen. Om du sikter til utseendet mitt, vil jeg først og fremst påpeke at den dagen noe så uvesentlig som utseendet mitt betyr nevneverdig mye for meg, vil jeg utføre en "extreme makeover"... Riktignok for hodet mitt. Ikke kroppen. Jeg er mer enn fornøyd med hvordan jeg ser ut, og har en kropp jeg stortrives med. Det kunne jeg for så vidt ha sagt og ment om jeg så veide 5 kilo mindre, eller 15 kilo mer enn i dag. 

    Er du forelsket nå? 
    Nei. 

    Har du gått ned i vekt i det siste? 
    Ja, jeg har gått litt ned i vekt det siste halvåret, men kun fordi jeg har kuttet ned på mengder godteri og potetgull. Ikke minst følger mitt eget aktivitetsnivå med Sienna sitt, så det sier seg selv at jeg ikke ligger helt på latsiden. Men, det skal sies at jeg absolutt ikke har gått inn for å "slanke meg" og heller ikke har kuttet ut noe i kostholdet mitt. Ikke den obligatoriske sjokolade-knaskingen heller. 

    Hvor ofte trener du? 
    Nå har jeg hatt et lengre opphold av flere årsaker, men jeg starter opp igjen allerede i neste uke. Det blir bra! Jeg tenker at 2-3 styrkeøkter i uken, i tillegg til tur og det som ellers hører med av aktivitet i mitt ikke akkurat så veldig stillesittende liv, er mer enn nok. 

    Har Sienna mange "gutteleker", eller er hun typisk jente-jente? 
    Hva hun foretrekker å leke med og ikke kommer jeg ikke til å skrive noe om. Det er det da strengt tatt ingen andre enn de som har planer om å kjøpe gaver til henne som trenger å vite :-) Med det sagt, syns jeg som mor at det er viktig å ikke legge merkelapper på barna. I min verden er det ingenting som heter "gutteleker" eller "jenteleker". 

    Vet du ikke at det ikke er lov til å ta bilder fra nettet? Og det uten å kreditere dem en gang? 
    Jo, selvfølgelig. Jeg er tross alt journalist ;-) De bildene jeg ikke tar selv, er hentet fra Pixabay. Bildene som ligger der er fullt lovlig å laste ned og bruke til hva som helst, også uten kreditering. 

    Hvordan løser dere det med bursdagsfeiring, jul, sommerferie også videre nå som du er alenemor? 
    Dette vil jeg ikke uttale meg så mye om ettersom det går mer på Siennas privatliv enn mitt, men pappaen og jeg har et godt samarbeid som på alle måter funker fint for oss. 

    Hvilke krav har du til en fremtidig kjæreste? 
    Ikke stort mer enn at jeg skal være stormende forelsket, og at vedkommende forstår at jeg for alltid vil sette Sienna foran alt og alle. Jeg forventer også en som har det samme synet på livet som meg selv, også er det helt klart en fordel dersom vi står likt politisk - der er jeg nemlig rimelig engasjert. 

    Hvordan går det med deg? 
    Åh, slike spørsmål er så innmari koselige! Det går veldig fint, tusen hjertelig takk som spør. 

    Blir du ikke sliten av alt som skjer i livet ditt? 
    Nei. Om jeg blir sliten er det ikke verre enn å roe ned litt på enkelte prosjekter, heldigvis. Jeg har lært meg å kjenne både kroppen min og mentaliteten min ganske godt til nå, så den balansen opparbeides like raskt som den vippes litt på. 

     

    Noe du lurer på? 


    #spørsmål #svar #svarpåspørsmål #spørsmålogsvar #spm #spørsmålsrunde #tanker #meninger #kropp #sommerkropp #sommerkroppen #følelser #mamma #mammablogg #barn #småbarn #bloggombarn #familie #familieliv #familelivet #tradisjon #sommer #ferie #sommerferie #singel #alenemor #alenemamma #kjæreste #singellivet #jobb #utdannelse #utdanning #videregående #skole #skolegang #yrkesliv 

  • 2

    Verdens beste familie

     

    Jeg tror ikke de siste innleggene mine har begynt med annet enn skryt over hvor fantastisk dag vi har hatt, jeg? Dette blir nemlig enda et slikt innlegg. Vi dro avgårde tidlig for å først hente lillebror, for så å møte foreldrene våre på kjøpesenteret. Der ble litt forskjellig kjøpt inn før vi var klare for dagens utflukt; tur-retur vakre Geiranger!

    Turen tok vi selvfølgelig i mamma og pappas bil, ikke den lille, trange nesten-lekebilen min. Ikke for det; det ble absolutt trangt nok i bilen med fire voksne og et gigantisk barnesete. Ryggen min er fullstendig skakkjørt, faktisk såpass at jeg måtte be om en Paracet langs veien. For de som kjenner meg; yep, det var faktisk så ille, haha. Jeg tar Paracet rundt tre ganger i året, maks, og dette var definitivt et nødvendig tilfelle. 




    Selv om ryggen min nå har gjort seg klar til å byttes ut etter en passelig ubehagelig biltur (les: jeg satt i midten i baksetet, akkurat som i gamledager...), var det så definitivt verdt det. Det er nesten litt trist at vi er hjemme igjen nå. 

    Jeg kan ikke huske at vi har vært på slike bilturer siden både Hallvard og jeg var to små knøtt som maste om hvor lenge det var til vi var fremme, og ikke minst all kranglingen oss imellom. Jeg måtte selvfølgelig få Sienna til å spørre om det hva som var lengst; hjem igjen eller dit vi skulle? Haha, det var standard-spørsmålet vårt hele veien fra start til slutt, enten vi skulle på butikken eller kjøre i ett strekk fra Ålesund til Danmark... 

    Tusen takk for en nydelig biltur til verdens beste familie! Jeg er så takknemlig. 

     

    Så, hva har dere brukt dagen til? 

     

    #tur #biltur #ferie #sommer #sommerferie #fri #mamma #mammablogg #mammablogger #hverdag #utflukt #utflukter #aktivitet #familie #familietid #foreldre #søsken #besteforeldre #personlig 

  • 0

    Bursdagsgave på forskudd

     

    Følelsen av at dagen raste avgårde bedret seg kjapt; vi hentet Siennas tante, Lillian, for en tur til kjøpesenteret for å kjøpe årets bursdagsgave fra meg til straks-fireåringen♥ Hun har ønsket seg Aquaplay en stund, så når det endelig var å få tak i i butikken kunne jeg ikke komme meg raskt nok avgårde, hihi.

    Det er fremdeles en stund til sjette september, men akkurat denne gaven var det vel verdt å kjøpe "litt" tidligere enn til selve dagen. Som "skilsmissebarn" blir det uansett nok av både selskaper og gaver til slutt likevel, så da var det vel verdt å kjøpe dette allerede nå. Anbefales! 

    Etter å ha surret rundt på kjøpesenteret en god stund dro vi altså hjem igjen, og tok like med oss Supertante hit også. Vi koste oss ute med hundene (og ripsbær fra naboen - riktignok med tillatelse til å gomle litt) en god stund før det ble på tide å kjøre Lillian hjem igjen og finne senga (vel, sofaen inntil videre for min del) for oss. Nok en gang en helt herlig dag som vi har utnyttet til det fulleste. Sånt gjør så godt! Bildene er forresten av Felix og meg. Godgutten min er hele fem måneder i dag, tenk det! På mange måter føles det ut som om vi har hatt ham i familien i årevis, men samtidig er det jo ikke lenge siden han var et lite knøtt...

    I morgen setter vi snuten mot nye eventyr igjen, denne gangen med verdens beste foreldre/besteforeldre og lillebror/onkel. Det blir så innmari koselig! Det er en hel evighet siden sist vi dro på tur sammen, og selv om dette bare blir en snar-visitt kommer det utvilsomt til å bli gøy. Det gjenstår bare å se om vi klarer å stå opp tidlig nok... Kremt

     

    #hverdag #sommer #sommerferie #tirsdag #hund #hunder #rottweiler #husky #blandingshund #personlig #mamma #mammablogg #barn #småbarn #småbarnslivet #foreldre #alenemor 

  • 4

    Crazy hair - don't care

     

    Altså, klokken er ikke mer enn straks fire om ettermiddagen, men likevel føles det som om det straks er klart for leggetid. Haha, hva skjer med det? De neste par ukene kommer til å fly avsted like raskt som dagen i dag så fulle dager som vi har foran oss, og på et blunk er høsten her allerede.. Uææh, jeg vil ikke! La oss bare krysse alt som krysses kan for at vi får beholde sommervarmen en liten stund til. 

    Ikke at jeg har gjort så fryktelig mye spennende, heller. Jeg har vært opptatt med litt regnskap, trent hunder og plottet inn tid til et aldri så lite kafébesøk med verdens beste lillebror. Så koselig! 

    Til alle som er innom Sunnmøre en eller annen gang i livet; ta turen innom Devoldkafeen i Langevåg. Du vil ikke angre! 

    Sånn ellers går dagene som nevnt i ett hele tiden, men - i motsetning til tidligere - er jeg flink til å passe på å nyte øyeblikkene også. Det er så innmari viktig! Og apropos det, vurderer jeg å farge håret mitt i en eller annen crazy farge.. Ideen kom da jeg troppet opp på døren for å redde fineste Marte fra klesvasken sin forleden.

    Hun har det sykeste håret noensinne, og da jeg halvt på tull foreslo at hun skulle invitere meg på vinkveld og sette bind foran øynene mine for så å utøve magi på håret mitt, ble det raskt litt mer alvor enn som så. Hmmm... Skal, skal ikke? Hallvard mente vel å merke at det var det største tegnet på at jeg nå har inntatt midtlivskrisen. Haha! Skal vel ikke krangle på det, selv om det kanskje er et par år for tidlig for den slags..? 

    Spinnvill hårfarge eller ei; nå skal de siste solstrålene for denne dagen nytes til det fulle! Vel å merke fra innsiden av bilen min. Den trenger en solid rengjøring etter badestrand-besøket i forrige uke, og hundene må få nytt fòr. Uansett; nyt dagen! 

     

    #hverdag #ferie #sommerferie #mamma #mammablogg #mammablogger #lillebror #hund #hunder #fri #blogg 

  • 0

    Siste ferieuke

     

    Tenk at sommerferien vår nærmer seg slutten allerede? Bare én uke igjen før hverdag og rutiner nok en gang blir viktige stikkord for dagene våre. Det er ganske vemodig, selv om vi har hatt over fem fantastiske uker sammen. Den første uken blir det et hardkjør på jobb for min del, før jeg kan senke skuldrene et par hakk før skolen begynner. Det har fremdeles ikke gått riktig opp for meg at jeg faktisk skal sette meg på "skolebenken" igjen... Ææh, det blir så spennende! Jeg er uten tvil veldig klar, og jobb-uken som venter før jeg forhåpentligvis får svar på oppstart går nok unna i en fei, vil jeg tro. 

    Men først; mer kos! Selv om været ikke akkurat er så lovende om dagen, skal vi uten tvil stappe denne siste ferieuken full av lek, kos, minner og aktiviteter. Jeg gleder meg, og krysser alt som krysses kan for at denne uken vil snegle seg avgårde i slow motion. Det er vel lov til å håpe..? 





    Vi ligger i alle fall ikke på latsiden i sommer, hihi. Det er jo så mye gøy man kan finne på, og ikke alt trenger planlegging heller. Spontanturer ut i naturen med hele familien (vel, med unntak av de to fosterpusene som får bli igjen hjemme) er noe av det aller beste vi vet, alle sammen. 

    Apropos fosterkattene; det går bare fint med dem begge. De begynner å bli svært så fortrolig med meg, men det er nok Sienna de føler seg aller mest trygg på. Hun koser, bærer, løfter og leker med dem dagen lang og de har blitt så glad i hverandre. Dyr og barn er virkelig en magisk kombinasjon altså, så lenge det gjøres riktig! Jeg er mildt sagt spent på hvordan det vil gå når de etterhvert får nye hjem... Heldigvis har vi snakket mye om det, og vi er begge klar på at vi heller ønsker å stille opp for katter som trenger vår hjelp, enn å anskaffe vår helt egen akkurat nå. 

     

    Jeg håper dere har hakket bedre sommervær enn oss :-) 


    #ferie #sommer #sommerferie #hverdag #dyr #hund #hunder #foto #bilder #bilde #barn #mamma #mammablogg #alenemor #alenemamma #foreldre #ute #uteliv #liveterbestute #natur #naturen #mandag 

  • 4

    Er besteforeldre pliktet til å stille opp?

     

    En diskusjon jeg ser går igjen over alt, er hvorvidt besteforeldre er "pliktet" til å stille opp som barnevakt for barnebarna sine. Før jeg legger meg ut i diskusjonen selv vil jeg påpeke at min datter har fantastiske sett med besteforeldre på begge sider som uten tvil stiller opp uten å nøle - og som jeg er evig glad i og takknemlig for. Dette er derfor ikke en personlig debatt i mitt tilfelle, men likevel et tema som opptar meg og som jeg har sterke meninger om. 

    For er det nemlig slik at besteforeldre har en plikt ovenfor barnebarna sine? Dagens generasjon besteforeldre er utvilsomt nettopp dette; en annen generasjon enn de tidligere. Det er langt mer vanlig nå enn tidligere at også besteforeldre-generasjonen har sitt eget liv, sine egne drømmer og sin egen hverdag. De reiser på ferier og utflukter, mange er i arbeid over pensjonsalder og de fleste realiserer seg selv i større grad enn tidligere.

    Jeg ser ikke lenger på en bestemor som en gammel kone med grått hår, gammeldags kjole og som alltid har enten strikkepinner eller kjøkkenredskaper i hendene. Når jeg tenker på bestemødre i dag, ser jeg kvinner i sin beste alder som - heldigvis i mange tilfeller, selv om det selvsagt ikke er alle - fremdeles er ung og sprek til sinns, og som ikke er ferdig med å leve det livet de ønsker. Det sies at den mentale alderen stopper ved 37, og det syns jeg dagens besteforeldre generelt er et godt bilde på. Nå har jeg ikke levd i så altfor mange år selv, men bare i mine øyne har mitt syn på "gamle bestemødre" endret seg betraktelig. Der jeg tidligere forventet en skrøpelig, gammel dame som ikke hadde et annet liv bortsett fra å se til barnebarna innimellom, hadde jeg i dag ikke blitt overrasket over å se en bestemor på jordomreise, regnbue-hår eller med et tidsskjema langt bredere enn mitt eget. 

    Og; jeg unner dem det. Jeg unner dem friheten det er å ha voksne barn, mindre ansvar (selv om jeg er ganske sikker på at bestemødrene i mitt liv rister på hodet ved å lese denne setningen; jeg kan høre dem for meg, de slutter nemlig aldri å bekymre seg for barna sine enda de blir aldri så store) og ikke minst tid til å gjøre det de selv ønsker med livet sitt. 

    Ville jeg ha sendt dem et skjevt blikk fordi de heller ville på kjøretur rundt Norge, på cruise til Karibien eller bruke en hel dag på shopping og champagne fremfor å være barnevakt for datteren min slik at jeg kunne leve mitt liv som jeg ønsket? Vel... Aldri i livet. Til syvende og sist er det vi foreldre som velger å få barn - akkurat slik de gjorde da de selv en gang i tiden stod med 18 år (igjen, jeg ser dem for meg, ristende på hodet akkurat nå) ansvar foran seg. Det er vårt ansvar, våre plikter og ikke minst vår glede å få ta vare på våre egne barn på egenhånd. 

    Besteforeldre som stiller opp er enorm bonus og noe vi bør være evig takknemlig for. Ikke bare fordi de ønsker det, men fordi de har muligheten til det de gangene de har det. Jeg kunne ikke ha vært mer takknemlig for de besteforeldrene som stiller opp i vårt liv - og jeg vet at de vil belønnes med et sterkt, godt og nært forhold til barnebarnet sitt for all fremtid. Skulle de heller ønske å prioritere alt annet fremfor min datter, er det ikke noen andres tap enn deres eget. 

    Vi er foreldre i dag - og sannsynligvis vil vi også bli besteforeldre en vakker dag. Da er det opp til oss da, å se om vi ønsker å realisere oss selv, eller sette alt på vent i tilfelle våre voksne barn skulle trenge oss til barnevakt. Vær takknemlig - uten forventninger, er mitt råd. 

     

    Nå er denne diskusjonen mest myntet på de som forventer at besteforeldrene stiller opp langt mer enn det jeg selv anser som spesielt normalt - og som også har vært en stor diskusjon rundt om slik jeg ser det. Her liker jeg ikke en gang ordet "barnevakt" - i vårt hjem kalles det kvalitetstid♥ 

     

    Hva mener du? Har besteforeldre en plikt ovenfor barnebarna? 


    #foreldre #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #bestemor #bestefar #besteforeldre #barnevakt #barnefri #tanker #meninger #følelser #diskusjon #debatt 

  • 2

    At the beach

     

    Jeg kan leve lenge på dagen i går altså, for en perfekt dag fra start til slutt! Vi startet morgenen med å gjøre oss klar til å møte en venninne av meg og hennes tre barn på Vigra, hvor turen gikk til Blimsanden. Det må uten tvil være en av Norges vakreste strender, det er så idyllisk der. Barna storkoste seg fra ende til annen, og det gjorde mammaene også.

    Og ja! I går badet jeg faktisk for første gang i år også! Det er ikke verst til å være en som har blitt hakket for vant med turer til sydligere strøk og som derfor legger bading i Norges hav godt plassert på hylla. Ikke var det så kaldt som jeg hadde sett for meg at det var heller, selv om jeg ikke skal nekte for at jeg hakket tenner like etter å ha lagt på svøm.. 





    Jeg har til og med fått en skikkelig fin brunfarge! Det er ikke ofte, i alle fall ikke med mindre jeg virkelig går inn for å prioritere solariumet... Ehe! Solbrent er jeg også, spesielt i ansiktet, skuldrene og magen. Det forklarer det noe forvridde ansiktsuttrykket mitt: Smerte! Men men, det går seg til med Aloe vera, tipper jeg. Også jeg som skrøt over at jeg aldri bruker solkrem i Norge.. Vel, det er ikke akkurat noe å skryte av. Visste du at vi egentlig burde bruke solkrem hver eneste dag, uavhengig av årstid og temperatur? Nå vet du det. 

    Etter å ha storkost oss på stranden i flere timer dro vi hjem til foreldrene mine for å "snylte middag" som jeg kaller det. Helt herlig! Jeg måtte selvfølgelig utnytte sommerdagen til det ytterste, så når kvelden kom ble det til og med en aldri så liten tur ut på meg. Nei, åh, det var virkelig sommer på sitt aller beste. La det komme flere slike dager! Gjerne veldig, veldig snart. 


    Ha en fortsatt nydelig sommer! 


    #sommer #ferie #sommerferie #strand #stranden #bade #bading #bikini #sommerkropp #sommerkroppen #velvære #kos #ferien #ferietid #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #småbarn #fri #hverdag #personlig 

  • 2

    Aint nothing like sunshine

     

    For en deilig dag! Vi har bokstavelig talt vært ute absolutt hele dagen. Lykke♥ Vi har fått en greie med å besøke nye lekeplasser rundt omkring i området den siste tiden, så i dag gikk besøket til en vi oppdaget for noen uker siden. Sunnmøre leverte virkelig på vær-fronten i dag - jeg har jo til og med fått litt skille på kroppen. Ikke verst, altså. 

    Etter å ha lekt oss på lekeplassen tok vi turen til en kompis av meg, og lot ferden gå videre til fjæra jeg praktisk talt har vokst opp i. Der ble det grilling, krabbe-jakt og drageflyving på ham og Sienna, mens jeg nøt en energidrikk i solsteken. Det kaller man ekte luksus for en alenemor, altså! 





    Funfact 1: Meg i fullstendig chilleantrekk uten å ofre verken sminke eller fasade en tanke. Lazy and I love it.
    Funfact 2: Ser det ut som om jeg parkerte midt på en stor stein? Vel... Jeg gjorde det. 

    Nå har Sienna lagt seg for lengst, og jeg skal straks ut på terrassen for å la Felix løpe løpsk med nabo-valpen. De har vokst opp sammen, noe så skjønt! Som storebroren min så fint sa her om dagen; "nå kan du jo faktisk aldri flytte fra leiligheten din! Felix har jo bestevennen sin i nabohuset, du kan bare ikke frarøve ham det". Hahaha! Så sant.. 

    Jeg håper dere har hatt en like fin dag som oss! 


    #onsdag #ferie #hverdag #sommerferie #sommer #sommerferie2017 #sommerferien #ferienmin #ferienvår #familie #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #småbarnsmor #alenemor #sol #foto #selfie 

  • 2

    Oppskrift: Lyr med deilig tilbehør

     

    Etter fisketuren vår med storebror og hans familie har vi endelig fått fersk fisk i fryseren. Det er klart at det må utnyttes! Jeg "turte" ikke å risikere å ødelegge den deilige fisken med å prøve meg på fiskekaker helt ennå, så derfor gikk vi for en enklere - men ekstremt god - variant denne gangen. 
     

    En storfavoritt hos oss begge kommer her: 

    Du trenger: 
    - Fersk lyr 
    - Poteter
    - Bacon 
    - Rømme 

    Slik gjør du: 

    1. Kok opp vann i en kjele til potetene. Sett stekeovnen på 200 grader, og legg fiskefiltene med skinnsiden ned i en ildfast form før du krydrer med litt salt (vær forsiktig dersom det skal serves til barn) og pepper. Sett denne inn i ovnen før ovnen er ferdig oppvarmet. 
    2. Sett potetene til koking. Del dem gjerne i 2 eller 3 deler slik at koketiden blir kortere 
    3. Etter at fisken har stått i ovnen og potetene på koking i rundt 15 minutter, stek baconet til det blir crispy. Jeg elsker å steke bacon i masse smør slik at vi får en deilig sky i tillegg til baconbitene. 
    4. Etter cirka 20-25 minutter er alt klart, og du kan servere retten sammen med rømme. Dette er også helt nydelig med raspede gulrøtter eller erter til, men det glemte vi selvfølgelig i dag. 


    Vel bekomme! 

     

    #oppskrift #oppskrifter #mat #middag #middagsinspirasjon #inspirasjon #sunn #sunnhet #fisk #helse #sunnhelse #sunt #godt #tips #hverdag 

  • 3

    Sommer du, liksom

     

    Blæh, flere Sunnmøringer som begynner å bli hakket over gjennomsnittet lei av været for tiden? Vi har jo ikke hatt ordentlig sommer siden mai, jo! Ikke for det - vi koser oss likevel, men planene mine i dag var liksom lagt opp til sommer og sol..

    Vel, ikke så galt at det ikke er godt for noe; jeg har gjort unna en del jobb allerede, og lagt fisk til dagens middag til tining i kjøleskapet. En fin dag skal det nok bli likevel, selv om vi nok ikke orker å tilbringe like mange timer utendørs som det jeg hadde tenkt til. 

    Kjenner jeg Norge riktig blir det vel sommervarme med en gang barnehage og skole setter i gang for fullt, haha! Ikke så ille det heller; sommer i barnehagen virker så innmari koselig - og dessuten har vi jo timevis av tid ledig etter endt dag. Vi får trøste oss med det, uten å holde pusten mens vi venter på at solstrålene skal treffe huden.. 

    Nå skal jeg logge litt av til fordel for husvask, også vi faktisk en tur ut selv om det blir i regnklær og støvler. Jeg har begynt å skrive litt for Klikk.no/Bolig i det siste, så dere kan tro at ønskene om endring her hjemme har blitt ganske stor.. Haha!

    Jeg er ganske sikker på at jeg skal male både stuen og soverommet mitt etterhvert, men jeg er så innmari usikker på hva jeg skal gå for. Interiøret mitt går jo i beige, hvitt og litt svart (TV og peis), og veggene er for tiden lys grå. Det ser kjempefint ut, men jeg ønsker meg litt mer "varme". Blir det "overkill" med en lys, lys, lys beigetone på veggene, tror dere..? Hmm.. Jeg får komme tilbake med bilder når leiligheten ser ut som noe annet enn "extreme horders - playtime edition" av alle lekene her. 

    Ha en nyyydelig mandag! 


    #mandag #ferie #sommerferie #regn #regnvær #sommer #fri #jobb #journalist #forfatter #klikk.no #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #bloggombarn #hverdag #personlig 

  • 2

    4 gode tips som gjør deg til en bedre blogger

    /Inneholder reklame for egne e-bøker 


     

    Noe av det jeg ser på som en stor mangelvare i dagens topplister, er uten tvil et godt skribentspråk. Nå er det absolutt ikke et krav om feilfrie tekster for at jeg skal like en blogg, men det hjelper så absolutt godt på. I den anledning tenkte jeg å komme med noen gode tips fra meg som journalist og forfatter, til deg som blogger: 

    Skriv levende
    Det å skrive er en kunst; gjør den levende - og teksten løftes flere hakk. Bruk humor, skriv som om du skildrer det som skjer - uten å bare fortelle om det. Bruk sanser og dyptgående beskrivelser der det passer, og la leserne føle på det samme som deg i situasjonen du skriver om. Krisssy er ofte flink til dette, syns jeg. 

    Sjekk innleggene for skrivefeil 
    Som nevnt; en skrivefeil her og der er ikke nok til at en blogg blir dårlig. Da hadde ikke topplisten sett ut som den gjør i dag.. Men, det er aldri dumt å gå over én ekstra gang for å se etter glipper. Nå skal det sies at jeg på ingen måte skriver like korrekt på bloggen som på jobb, så ikke la deg bli for opphengt i å skrive 100% korrekt. 

    Legg merke til dine vanligste feil 
    Sliter du med "Å/OG"? Bruk av komma eller punktum? Skriver du et spesifikt ord feil, gang på gang? Legg merke til feilene dine, og vær bevisst på dem når du skriver. Ha dem gjerne nedskreven på en liste slik at du enkelt kan sjekke de opp i blogginnleggene dine. Google er din venn - søk opp ordet eller sammenhengen, og du vil raskt lære hvordan det skal skrives riktig. 

    Fokus på det estetiske
    Sørg for at innleggene dine ser "rene" ut: Kutt dem opp i avsnitt der det passer seg, og ha en behagelig skrift- og skriftstørrelse. Variere lengden på setningene dine; noen kan være korte, andre lange. Slik blir det mer behagelig, og ikke minst mer levende lesning. 


    Vil du bli enda flinkere til å skrive?
    To av mine e-bøker lærer deg nettopp det! De kan leses mer om og kjøpes (VIPPS eller betalingskort) for 99,- per stykk, her: 


    - Slik lærer du å skrive med hjertet 
    - Kunsten å skrive elendig (for deg som vil lære å skrive bra!) 

     

    #skrive #skrivekunst #blogg #bedreblogg #bedreblogger #blogger #blogging #hverdag #skrivelyst #forfatter #skribent #læreåskrive #skrivekurs #ebok #ebøker #bok #bøker #bokelsker #lære 

  • 4

    Turister i egen by

     

    Hellige søndag! Dagen i går var så fin; vi tok turen til Ålesund Båtfestival i går sammen med en venn av meg. Det kunne ikke ha passet Sienna bedre; han er nemlig ikke en like stor pingle som mammaen hennes, haha.

    Jeg vet ikke hvor mange timer som gikk med til festivalen, men det var en del. Jeg vet ikke om det er et tegn på at jeg begynner å bli gammel, men høydepunktet for meg - bortsett fra å se at Sienna storkoste seg - var definitivt smaksprøvene på røkt laks og ørret... Haha! Favoritten, jo! 

    Etter å ha tilbragt noen timer i byen, dro vi avgårde for å hente to pusekatter vi skal være beredskapshjem for en stund fremover. Sienna har allerede døpt dem til å hete Minnie og Hello Kitty, hihi♥ Så herlige små. Det er så godt å vite at man gjør en forskjell for dyrene. Er det noen som fortjener det, er det jo nettopp dem.. De er fremdeles ganske sky og nervøse, men Sienna har allerede lokket dem frem med lek og kos. Det lover godt! 

    Det spørs bare om det blir like enkelt å gi dem fra seg igjen når tiden er inne for det... Kremt

    Nå skal jeg få i meg litt mat, før jeg tar fatt på dagens arbeidsoppgaver. Kilder skal letes opp, spørsmål skal stilles og blekket skal sprute. Ha en nydelig søndag, dere! 


    #båtfestival #ålesund #festival #tivoli #karusell #karuseller #hverdag #gøy #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #lørdag #søndag #personlig #sommer #sommerferie #ferie #fri 

  • 11

    Vil jeg klare det..?

     

    Nå er det ikke lenge igjen til skolestart for min del, uææh! Det er virkelig med skrekkblandet fryd at jeg nå setter i gang med utdannelse nummer to. Forrige gang jeg satt på "skolebenken" (trygt plassert i min egen sofa - akkurat som denne gang) kombinerte jeg det med rollen som hjemmeværende mamma (alene 50% av tiden), oppstart av egen bedrift og to kurs på rappen.. Her og nå fatter jeg egentlig ikke at jeg fikk det til, haha. Men; alt går så lenge man går hardt nok inn for det, og det gjør jeg utvilsomt denne gangen også. 

    Som nevnt da jeg svarte på de seneste stilte spørsmålene, kommer jeg til å fortsette å arbeide som journalist og forfatter samtidig som jeg går skole. Jeg kommer aldri til å legge verken bøker eller journalistikken på hyllen, begge deler er så utrolig viktige deler av meg. Etter at jeg nå har arbeidet som tisynsfører i barnevernet i ett år, har jeg i tillegg bestemt meg for å satse på en utdannelse innen barn. Derfor går altså veien nå i første omgang til Barne- og ungdomsarbeiderfag, før jeg deretter går for videre utdannelse etter lærlingperioden. Om det blir høyskole eller fagskole gjenstår å se, det blir i alle fall utrolig bra. Såpass vet jeg! 


    Selv om motivasjonen ikke kunne ha blitt stort bedre nå, er jeg selvfølgelig engstelig også. Jeg mener, det var noe helt annet å studere journalistikk. Det hadde jeg tross alt peiling på. Jeg mestret det, jeg kunne jo faget godt allerede. Men denne gangen..? Det er tross alt 10 år (!) siden jeg gikk på videregående sist, og nå møter jeg intet mindre enn 10 eksamener om ett års tid. Inkludert i disse eksamenene, er stoff fra førsteåret som da er en tiendedel av et århundre siden jeg i det hele tatt snuste på. I tillegg til at jeg er alenemor. I tillegg til at jeg skal jobbe så mye som overhodet mulig. I tillegg til hus, hjem, hunder, øvrig familie, venner... Fritid nevner jeg ikke en gang, haha. 

    Jeg er faktisk ikke bekymret for om jeg vil klare det. Altså, når jeg gikk ut av journalistikken med karakteren B i den situasjonen jeg var i den gang, er det ikke akkurat tvil om at også dette vil gå strålende. Men likevel... Det er jo litt stort. For meg, i alle fall. Hvem hadde trodd at jeg ville sitte her på randen til å ta fatt på utdannelse nummer to, den gangen det å klare å komme meg i dusjen på egenhånd var verdt en applaus? Ikke jeg, i alle fall. Sikkert ingen andre heller, for så vidt. 

    Åh, nei, jeg kan knapt vente til jeg får bøkene i posten og til å ta fatt på denne spennende reisen videre! Om noen av dere har studert videregående-fag gjennom NKI hadde jeg satt stor pris på om dere ville dele erfaringer. Jeg aner jo ikke hvordan opplegget vil bli i det hele tatt, haha! Men først skal selvfølgelig de siste par ukene av ferien vår nytes til det aller fulleste. It's time to make some memories♥ 


    #skole #hverdag #tanker #følelser #utdannelse #nki #personlig #student #ferie #sommer #sommerferie #fri #fritid #inspirasjon 

  • 1

    Er du en #Jentesjef?

     

    God formiddag, dere! 

    Før jeg begynner å bable i vei om hverdag og sommerferiens påfunn, tenkte jeg å tipse andre "Jentesjefer" om Facebook-gruppen Jentesjef

    "Velkommen hit til Jentesjef; gruppen for eventyrlystne, sosiale og inkluderende jenter som er her for å hjelpe hverandre opp og frem i denne verden vi lever i. Jentene man finner her inne står på, og vet at det er motgang hvor der finnes suksess. Sammen skal vi hjelpe hverandre, støtte, inspirere, motivere og styrke hverandre. Vi er en gjeng som vet at det er en styrke å være sammen på topp - og at det er greit å slite litt, spørre om råd og være der for hverandre. Gruppen består av en god miks mennesker, enten du er gründer, blogger, forfatter, grafisk designer - hva enn. Målet til de fleste her er å bli en jentesjef, om det er din egen sjef eller andres. Vi vil sammen til topp!"

    Føler du at admin Malene snakker til nettopp deg her? Da bør du ta turen innom! Vi har akkurat satt opp en egen Snapchat, så den skal jeg ta over i dag. Sånt er jo så gøy! 

    Uansett; i skrivende stund sitter jeg en smule redusert med litt jobb. Jeg har tatt meg mye fri til å finne på nye påfunn både med Sienna, venner og familie den siste tiden, så i dag tenkte jeg å komme til bunns i både arbeid, e-post og husarbeid før jeg tar det rolig igjen til helgen.

    Dagene går nærmest utelukkende til kos og lek - og en hel masse nye opplevelser utendørs. Her om dagen tok vi oss en kjøretur med tremenningen min - som også er blant mine bestevenner, kjæresten hans og niesen deres, egentlig kun for å mimre tilbake til gamledager og ikke minst alle påfunnene vi hadde den gangen.

    Det er så godt å vite at jeg allerede nå gjør absolutt alt jeg kan for at Sienna skal kunne få de samme, gode barndomsminnene som jeg selv har så kjært♥ 


    Så; er du en jentesjef? Meld deg inn i gruppa vår, da! 


    #jentesjef #jente #sjef #grunder #jobb #arbeid #snap #snapchat #hverdag #personlig #natur #bilder #prat #mamma #mammablogg #mammablogger #naturen #foto

  • 2

    En dag for minneboken

     

    For en nydelig dag vi hadde i går! Det fikk meg bare til å tenke enda mer på de som syns synd i seg selv og barna fordi de ikke har råd til ferie. Hjemmeferie kan virkelig være helt magisk det også, nemlig. Vi dro ut på båttur med storebror og familien hans tidlig i går, og var ikke hjemme før langt over leggetid. Vi har hatt en så nydelig dag - ord kan ikke beskrive hvor godt det gjorde med ordentlig familietid, frisk sjøluft og ikke minst gleden over å fiske vår egen kvelds- og middagsmat. 

    To av nyttårsforsettene mine for i år var nemlig 1: Å dra på båttur, og 2: Lære meg å fiske. Nå kan begge deler endelig strykes av listen - og fryseren er full av deilig lyr som vi måtte prøvesmake på i de sene kveldstimer da vi kom hjem i går. Jeg har selvfølgelig aldri smakt bedre fisk i mitt liv, haha. 











    Vi har virkelig nødt til å gjenta suksessen snarest. Kanskje jeg får tvunget dem med meg ut allerede i neste uke..? Tenk så gøy å til enhver tid ha massevis av fisk i fryseren, da! Jeg tenkte jeg skulle se om jeg får laget fiskekaker av en del av det, så det skal jo bli interessant.. Oppskrift kommer dersom det blir suksess. Om ikke, kommer det et nytt båttur-innlegg i løpet av veldig, veldig kort tid. Haha! Er jo ikke så krise å prøve seg frem litt når man bare kan ta en svipptur i båt for å veie opp for eventuelt tapt fiskemat dersom jeg skulle feile fullstendig. 

    Jeg er ikke i tvil; når jeg omsider blir ferdig med utdannelsen jeg nå setter i gang med, så skal jeg ha min egen båt. Tenk så fantastisk det er å kunne gi barna en slik oppvekst, da. Ååh, det kiler i magen! 

    Nå skal vi slappe av litt her hjemme før vi setter ut på nye eventyr igjen. Vi skal være sammen med tremenningen min som også er min livsbestevenn, samboeren hans og niesen deres litt senere i dag. Det blir så kos! 

    Jeg ønsker dere en riktig fin dag! 


    #hverdag #ferie #sommerferie #sommermedbarn #sommerferiemedbarn #barn #mamma #mammablogg #mammablogger #bloggombarn #småbarn #fisketur #fisk #fiske #båt #båttur #båtliv #båtlivet #solnedgang 

  • 12

    Svar på siste stilte spørsmål

     

    Hvorfor gjorde du det slutt med barnefar? 
    Det er en privatsak :-) 

    Kommer dere til å bli sammen igjen? 
    Nope! Vi er veldig gode venner og trives best med det. 

    Hvordan blir man frilansjournalist? 
    Man bestemmer seg rett og slett for det. Journalist er ikke en beskyttet tittel, så alle som ønsker det kan bli det. Jeg har skrevet en e-bok som gir deg absolutt alt du trenger for å starte opp - og lykkes - som frilansjournalist. Den finner du her: Slik blir du frilansjournalist

    Hva er dine beste datingtips? 
    Nå har jeg ikke akkurat den store erfaringen der, men mitt beste tips er definitivt å være deg selv. Det høres kanskje klisjéaktig ut, men det er altfor enkelt å sette på en maske når man møter noen for første gang. Vær den du er, og om det ikke skulle klaffe - vær glad for det. Da var h*n ikke riktig for deg likevel. 

    Kommer du til å flytte fra der du bor nå? 
    Nei, det ser jeg ikke for meg at jeg noensinne vil gjøre. 

    Hva skal du studere? 
    I første omgang blir det barne- og ungdomsarbeider via NKI, deretter lærlingtiden som barne- og ungdomsarbeider før jeg går videre til fagskole eller høyskole. Akkurat nå vurderer jeg rusomsorg, vernepleie og tverrfaglig miljøarbeid. Hva jeg ender opp med får tiden vise - det er tross alt tre år til jeg er ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider, så alt kan skje på den tiden. Jeg er i alle fall utrolig motivert, og gleder meg som et lite barn til å få ta fatt på en helt ny hverdag. Nå kan jeg jo røpe at et av mine yrker er en liten stilling i barnevernet i en av kommunene her, så det blir utrolig bra å kunne få en utdannelse på plass innen det jeg ønsker å arbeide med i fremtiden. 

    Skal du jobbe i tillegg til studiene? 
    Ja, det skal jeg. Jeg er forberedt på å måtte kutte litt i arbeidstimer for å få plass til å gå inn for skolearbeidet med full innsats, men det skal gå fint. Jeg er klar! Jeg kommer forresten aldri til å gi slipp på verken journalistikken eller det å være forfatter, altså. Det er min lidenskap og største hobby - og jeg skal for alltid levere både bøker og artikler i tillegg. 

    Klarer du å beholde leiligheten dere eide sammen, nå som du er alene? 
    Jada, det er ikke et problem. 

     

    Lurer du på noe? Let me know! 


    #svarpåspørsmål #spørsmål #svar #blogg #blogger #mamma #mammablogg #barn #skole #studier #skolegang #skolearbeid #tirsdag #hverdag #personlig #privat #jobb #singel #alenemor #alenemamma #dating #kjærlighet 

  • 2

    Slik har jeg lært å trives alene

     

    Jeg tror ikke det går en eneste uke uten at familie, venner eller bekjente spør om hvordan det går på kjærlighetsfronten. Dater jeg noen nå? Har jeg noen i kikkerten? Er jeg på leting? Hva gjør jeg for å finne kjærligheten? Jeg blir litt satt ut, egentlig. Ikke er jeg eldre enn 26, og ikke burde det være slik at man higer etter å finne den rette heller. Jeg mener, skjer det så skjer det. Å jakte på kjærlighet har jeg personlig ingen tro på. 

    Helt ærlig trives jeg utrolig godt akkurat slik jeg har det nå. Jeg er overhodet ikke "alene" (så beklager for den nokså uskyldige "clickbait'en") ettersom jeg har datteren min, familie og venner rundt meg så ofte jeg bare ønsker det. Faktisk føler jeg meg mindre alene enn noen gang, men nok om det.. Uansett; det å lære seg å trives i eget selskap og ikke minst uten en kjæreste er så utrolig viktig. Med mindre man tar til takke med det første som dukker opp langs veien har man jo helt ærlig ikke et valg, heller. 

    For meg har omveltningen fra å være i et over fireårig langt forhold til å bli alenemor gått smertefritt. Sannsynligvis fordi jeg allerede var vant med å være alene med både barn, hjem, hund, arbeid og plikter over 50% av tiden - men også fordi jeg var innstilt på det. Dette skulle jeg fikse. Selvfølgelig skulle jeg det! 

    LES GJERNE: 10 fordeler med å være singel
     

    Slik lærte jeg å trives alene: 

    Jeg vet at dette bare er midlertidig - eller for kun så lenge jeg måtte ønske det. En noe narsissistisk tankegang kanskje, men like fullt sant. Det er ikke et problem å "finne noen" så lenge man går inn for det, det er i alle fall min oppfatning både etter dette godt over halve året som singel, men også fra tidligere erfaringer. Det finnes virkelig plenty av fisk i havet, og det er derfor ikke verdt å stresse med det. Å tenke på den måten gjør det langt enklere å nyte og sette pris på denne tiden som 100% uavhengig. 

    Jeg gjør det jeg liker aller best. Jeg er virkelig heldig, som ser på hverdagen min som selve definisjonen av et fantastisk liv. Jeg får være 100% mamma for datteren min, jeg jobber med det jeg elsker å gjøre og jeg styrer dagene mine akkurat som jeg ønsker selv. Fritiden min kan jeg bruke på interesser og egenpleie, og jeg har all verdens mulighet til å være så spontan som jeg bare vil. Det er ganske herlig, det! Jeg har alltid vært flink til å ha det gøy sammen med datteren min, men ikke like flink til å nyte alenetiden. Der har jeg absolutt skjerpet meg, og vet at det bare kan bli enda bedre. 

    Jeg setter pris på alenetiden. Dette henger med i punktet ovenfor, men er såpass viktig at det fortjener et eget, lite hjerte. Som alenemor følger det - i alle fall for meg - med langt mer alenetid kun for meg selv enn hva jeg hadde da jeg var i et forhold. De timene utnytter jeg til det fulleste, og bruker til nøyaktig det jeg måtte føle for der og da. Som regel ender det opp med mer jobb, skriving av nye prosjekter, solarium, å lese bøker eller en sjelden gang å titte på serier. Jeg forsøker også å være sosial - men må innrømme at det kommer i siste rekke; Sienna og jeg er så sosial sammen at det behovet blir rimelig dekket bare der, haha. Jeg har virkelig lært at det å sture for seg selv ikke er godt for verken noe eller noen, så jeg gjør mitt beste for å lade batteriene med påfyll av alt som gjør meg glad, lettet eller uthvilt når anledningen byr seg. 

    Jeg fokuserte på det positive. Ikke bare har jeg nå fått mulighet til en utrolig spennende og ny hverdag med omskolering i fokus de neste årene, men jeg har også lært meg å bli langt mer selvstendig enn tidligere. Jeg har bodd "for meg selv" siden jeg var atten, noe som nå er straks åtte år siden, men jeg vil våge å påstå at det først er nå jeg virkelig klarer meg på egenhånd. Ikke at jeg har tatt det til så ekstreme skritt at jeg har klippet plenen eller skiftet lyspærer ennå (.... ehe....), men jeg har absolutt scoret noen selvstendighetspoeng likevel. Det å vite at jeg klarer meg selv på alle tenkelige vis og at jeg kan forsørge meg selv og datteren min uten en ekstra inntekt som sikkerhet er en utrolig god følelse. Jeg mestrer det, rett og slett. Om jeg så skulle møte drømmekjæresten i morgen ville jeg aldri i livet ha tenkt at jeg burde ha møtt vedkommende på et tidligere tidspunkt; jeg er så glad for at jeg har fått denne erfaringen. 

    Jeg lærte at jeg aldri egentlig er alene. Jeg har verdens beste familie, fantastiske venner og herlige hunder som virkelig aldri lar meg få følelsen av at jeg er mutters alene. Er det noe i veien, har jeg alltid noen å ringe for å prate. Er jeg trist eller nedfor vet jeg i alle fall om et lite knippe herlige mennesker som hadde kommet meg til unnsetning på flekken. Dørene hos de fleste jeg er glad i står alltid åpne, og jeg setter så enormt stor pris på det. Ikke minst har jeg en flott eks som stiller opp til det meste - senest i dag fikset han koblingen til varmekablene på badet mitt, haha! Så nei, jeg er egentlig ikke alene. På noen som helst måte. 


    Mitt beste råd til fellow single og alenemødre er nok som følger; embrace it! Nyt det! Det gjør i alle fall jeg. 


    #singel #single #alene #alenemor #ensom #ensomhet #alenemamma #foreldre #forelder #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #bloggombarn #personlig #privat #selfie #tips #råd 

  • 0

    Søndagsmodus

     

    Søndagsmodus: On! Jeg, som skulle være effektiviteten selv i dag, har knapt gjort annet enn å skrive, levere og fakturere én eneste artikkel og sendt ut et par forespørsler om intervju til noen andre saker jeg er i gang med. Ikke for det; jeg har kost meg, da! Hundene har fått en luftetur, og tusen nye ord lyser mot meg i det ene manuset mitt, som for tiden har arbeidstittel "Der jeg hører hjemme". Den er spennende selv for meg; jeg elsker å skrive uten at verken fortellingen i seg selv eller slutten er 100% planlagt. Det er jo da det er gøy! 

    I går var vi på besøk hos foreldrene mine hele dagen, så det føles helt greit med en rolig dag med jobb som eneste plan i dag - selv om det ble så som så med planen i det hele tatt, haha. Om ikke lenge skal jeg kaste meg rundt for å finne en søndagsåpen butikk. Smøreost og Pepsi Max må nemlig kjøpes inn, det glemte jeg helt av i går. Jeg er, som så mange, med andre ord stor fan av søndagsåpne butikker. Her vi bor har vi hele fem dagligvarebutikker - men ingen søndagsåpne. Så ja; roadtrip it is! Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å overleve som alenemor uten sertifikat og bil altså. Kjenner jeg gruer meg til den dagen bilen min bestemmer seg for å gjøre livet mitt kaotisk, for å si det sånn.. 


    Foto: Lillian Marholm

    Men først; en liten luftetur til for vesle Felix, som har blitt så flink til å holde seg til vi kommer ut. Valpeperioden er sjarmerende til tusen, men det å ha "tørke tiss og bæsj" stående på dagsplanen hver eneste dag kjenner jeg at jeg er glad for å slippe nå, for å si det mildt... Nå gjenstår det bare å få ham til å forstå at ikke alle leker (eller sko, eller flasker eller bordkanter...) er hans leker, så blir det bra! 

    Greit, nå skal jeg avslutte denne dagens arbeidsøkt. Hyl ut om dere har ønsker til innlegg, forresten! Jeg svarer mer enn gjerne på spørsmål om livet som alenemor, journalist, forfatter - og nå snart student på toppen av det hele. 


    #søndag #søndagsmodus #hverdag #ferie #sommer #sommerferie #jobb #arbeid #tekst #journalist #forfatter #mamma #mammablogg #mammablogger #personlig #hund #foto #bilder #bilde #hunder #dyr

  • 8

    13 fakta om meg

     

    ● Jeg har ikke TV-kanaler. Jeg er veldig bevisst på skjermtid hos barn, og ikke minst meg selv. TV som "barnevakt" har jeg aldri hatt sansen for, men da jeg for en stund siden innså hvor mye TV'en fungerer som fullstendig unødvendig bakgrunnsstøy i de aller fleste familier, bestemte jeg meg for å avslutte abonnementet. Det har ikke vært savnet, for å si det sånn! 

    ● Dette henger litt med i punktet ovenfor, men jeg kjøpte meg en bitteliten TV da jeg ble alenemor, kun for å ha noe å ha sofaen vendt mot i stuen. Den er aldri i bruk, haha. Jeg har derimot en gigantisk TV på soverommet, som for så vidt heller aldri er i bruk. 

    ● Jeg er avhengig av å høre på lydbok til jeg sovner. 

    ● Jeg evner overhodet ikke å ta vare på planter eller blomster. 

    ● Jeg begynner snart på skole igjen! Ææh! 

    ● Jeg tror egentlig overhodet ikke på spøkelser og supernaturale greier, men det å bo i denne leiligheten har virkelig fått meg til å lure på om det kanskje finnes mer mellom himmel og jord enn det jeg vil like å innrømme. Hendelsene var vært mange og helt fullstendig uforklarlige. 

    ● Jeg har bodd i åtte forskjellige hjem i løpet av livet mitt. Nå ser jeg ikke for meg å flytte fra denne leiligheten før jeg selger den til fordel for mitt forever-hus (småbruk?) når den tid kommer. 

    ● Jeg elsker hunder, men er rimelig skeptisk til miniatyrhunder. Jeg var med andre ord ikke særlig høy i hatten da jeg skulle hente hjem minien og det var over 20 Chihuahua'er bjeffende rundt meg, haha. 

    ● Jeg blir ekstremt sjelden sur eller irritert, og har en tålmodighet jeg ikke har sett maken til. 

    ● Jeg stortrives som singel, og elsker at jeg kan styre dagene mine - og livet mitt - i akkurat den retningen jeg selv ønsker. Det å kunne sette mitt fulle og hele fokus mot Sienna på førsteplass, jobb på andreplass, hundene på tredje og meg selv på fjerde er helt fantastisk, og akkurat nå ser jeg ikke for meg at noen som helst slags tilværelse skal kunne utkonkurrere den jeg har i dag. 

    ● Jeg hadde alvorlig svangerskapsforgiftning i slutten av svangerskapet og under samtalen før jeg skulle hjem fra føden fikk jeg beskjed om at jeg kunne ha havnet i koma under fødsel. Blodtrykket mitt ble målt ofte under hele "oppholdet" på sykehuset og ble aldri helt normalt igjen. 

    ● Jeg er ganske sikker på at store deler av kroppen min vil være dekket av blekk til slutt. Jeg elsker tatoveringer, og blir trist når jeg tenker på at kroppen snart er full om jeg fortsetter å bestille nye tatoveringstimer i samme tempo som til nå. Uææh! 

    ● Om jeg noensinne føler for å ta kosmetiske operasjoner, kommer jeg til å ta et kraftig dypdykk i hodet mitt i stedet. 


    Har vi noe til felles, kanskje? 

     

    #blogg #blogging #blogger #mamma #mammablogg #fakta 

  • 5

    Ute-dag

     

    For en nydelig dag vi har hatt! Vi har vært ute fra morgen til kveld, helt etter min smak. Det viktigste punktet på listen over dagens gjøremål var å finne en lekeplass vi ikke hadde utforsket ennå, og den oppgaven klarte vi med glans etter en liten kjøretur. Det skal virkelig ikke mye til for å gjøre sommerferien komplett, altså♥ 

    Etter masse utelek dro vi innom biblioteket for å velge ut diverse bøker og lydbøker, og etter det igjen dro vi på en spontan-tur ut med en venninne og hennes barn. Vi snakker blåbær, saft og kjeks i skogen - så innmari koselig! Vi er virkelig velsignet med (etter min mening) verdens fineste natur, så det er klart at det må utnyttes.

    Det har med andre ord vært en ordentlig ute-dag, noe alt innenfor husets fire vegger utvilsomt kan bekrefte. Vi rakk jo å leke og spille en del før vi dro ut, men om vi orket å rydde det opp igjen etterpå..? Vel, det ser ut til at jeg har litt å gjøre før jeg kan ta natta. Akkurat det, å legge meg altså, frister faktisk enormt akkurat nå. Min indre klokke er nemlig overbevist om at "somarnatta" helt fint kan soves bort, haha.

    Jeg har blitt skikkelig glad i å legge meg tidlig og stå opp før fuglene fiser.. Ikke helt likt meg, altså. Hadde det ikke vært for at formen aldri har vært bedre hadde jeg vel rent ned dørene på legekontoret. Haha! Neida, det er bare godt å få litt ut av dagen. Kvelden tilbringes jo bare innendørs foran datamaskinen likevel så snart mini-meg har lagt seg uansett, så det er nok ikke det dummeste. Men først; turborydding av leiligheten. Jeg overdriver ikke når jeg sier at det er leker på absolutt alle overflater, hihi. I love it! 

    Sov godt da, og nyt resten av fredagskvelden♥ 

     

    #hverdag #personlig #mamma #barn #mammablogg #mammablogger #ferie #sommer #sommerferie #fri #hjemmemedbarn #liveterbestute #ute #natur #bibliotek #biblioteket #leseglede #leselyst #lesehest 

  • 0

    Min arbeidsdag - time for time

     

    En smule inspirert av Marthe Borge, her altså :-) 

    ARBEIDSØKT 1: 

    10.00: Arbeidsdagen begynner! Normalt sett starter jeg dagen med å besvare e-poster og sende ut nye. Jeg går på jakt etter ekspertkilder til artiklene mine, gjør research og setter i gang med planlegging av sakene. 

    11.00-12.00: Skrivingen begynner. I denne tiden skriver jeg artiklene og sender dem inn til redaksjonen. Jeg fakturerer for sakene, og krysser av alt som er gjort i arbeidsplanleggeren min. Mange spør meg om hvor lang tid det tar å skrive en artikkel. Både ti minutter og to uker er riktige svar - alt ettersom hvordan man ser på det. Å finne kilder og få svar på intervjuer (særlig når man må booke telefonintervju god tid i forveien, eller venter på uttalelser på e-post) tar som regel litt tid, selv om jeg har lært å finne de beste og kjappeste kildene til nå. Å skrive selve artikkelen tar for meg ganske kort tid. En typisk artikkel for Klikk.no (som er blant arbeidsgiverne jeg arbeider mest for) tar meg rundt ti til femten minutter å skrive så sant intervjuene er på plass. 

    12.00-13.00: Rundt denne tiden tar jeg en pause til fordel for husarbeid. Her rydder og vasker jeg hele leiligheten, og går en liten tur med hundene. Når jeg da setter meg igjen er det både deilig å "slappe av" - men også digg å jobbe til nyvasket leilighet. 

    13.00-15.00: Mer arbeid. Dersom jeg er ferdig med dagens journalistiske arbeid, som vil si at jeg har sendt ut alle e-postene jeg trenger for å spikre de neste artiklene på listen over oppdrag og levert de artiklene jeg kan levere (les: de jeg har gjort intervjuer til), setter jeg i gang med bokprosjektene mine. Akkurat nå er jeg i gang med to vidt forskjellige romaner, så hvilken av dem jeg skriver på varierer fra dag til dag. Noen ganger føler jeg for å skrive på feelgood-romanen med kjærlighet, sex, valg og intriger er viktige stikkord, mens andre ganger føler jeg mer for den mørke, dypere romanen som også er et slags "parallelt univers" til mitt eget liv - altså slik jeg ser for meg at livet mitt hadde vært i dag om det ikke var for de tilfeldighetene og valgene som har ført meg til det stedet jeg er på i livet akkurat nå. Av og til går jeg også gjennom manuset for barneboken jeg er aktuell med - Den ulykkelige Smokkefeen. Der er det ikke så mye annet enn å vente som gjenstår for meg i denne omgang. Ombrekking og design av layout er i gang, så nå venter jeg spent på å få manus tilsendt for vurdering av meg, og ikke minst til å se hvilke tanker de har gjort seg opp om illustrasjonsønskene mine. Wee! 


    ARBEIDSØKT 2: 

    20.00: Økt to av arbeidsdagen min begynner som regel klokka åtte om kvelden. Nå går jeg raskt gjennom e-posten min, og ser om jeg har fått til de avtalene eller intervjuene jeg har sendt forespørsler om. Dersom jeg har fått svar på spørsmål skriver jeg artiklene ut ifra det, og om jeg har fått avtale om telefonintervju noterer jeg dato og klokkeslett i almanakken min. Ettersom jeg bor i vesle Ålesund tar jeg som regel alltid intervjuer over telefon eller e-post. 

    21.00-00.00: Nå setter jeg som regel i gang med bokprosjektene igjen, med mindre jeg har artikler som "brenner" veldig. Jeg skriver, redigerer, planlegger og sørger for at den røde tråden fremdeles er på plass i manuset mitt. Jeg elsker friskriving, men jeg har aldri forstått meg på de som kan friskrive et helt manus uten å redigere seg selv. Det gjør jeg nemlig hele tiden, haha. Av og til hopper jeg tilbake til journalistikken, og arbeider videre med oppdragene der. Noen ganger sender jeg også forespørsler til oppdragsgivere om nye oppdrag dersom jeg kommer på ideer som vil passe deres konsepter perfekt. Om jeg ikke har så mange ideer på lager akkurat den dagen, samler jeg dem i et utkast i e-posten slik at jeg heller kan sende dem inn når jeg har litt flere. Dette, altså å sende flere ideer på én gang, gjør jeg kun til redaksjoner jeg har arbeidet med en stund og som kjenner meg godt. Til nye oppdragsgivere skriver jeg bare et par, kanskje tre, ideer med nøye utvalgte ord og beskrivelser av tankene mine, men til de som kjenner meg skriver jeg ofte veldig kort. Til sjefen i Klikk.no kan jeg for eksempel skrive "Artikkel om feber hos baby" og hun kjenner meg godt nok til å vite hvordan jeg vil løse saken. Til henne - og de andre jeg samarbeider tett med - kan jeg skrive flere titalls forslag hun kan lese gjennom når hun får tid. Raskt og effektivt for begge parter der, altså. 

    01.00: Kveldsstell for meg selv er unnagjort, hundene er luftet for natta og jeg har sannsynligvis trykt i meg dagens siste sjokoladebit. På tide å finne senga! Jeg hører alltid på lydbok til jeg sovner, så sånn sett kan man vel si at jeg bokstavelig talt arbeider til drømmeland innhenter meg. Funfact: Jeg har nemlig aldri klart å lese en bok uten å analysere, notere og bemerke meg ulike faktorer, som hva som funker og ikke funker, hvilke verktøy forfatteren har brukt som jeg vil ta inspirasjon fra også videre. Så ja; å lese er også jobb for meg. Heldigvis verdens beste! 


    Det var altså en helt typisk arbeidsdag for meg. I helgene dropper jeg økt nummer én, men til gjengjeld varer økt to som regel ett par timer ekstra. Heldigvis elsker jeg det jeg gjør, og ser på det like fullt som verdens beste hobby, som verdens beste jobb. Selv om jeg nå har store planer om skole fra høsten av, kommer jeg aldri til å gi slipp på verken det å være forfatter eller journalist. Det blir nok en helt annen hverdag fremover så snart alt går etter planen, men det får vi ta som det kommer. Jeg stortrives, i alle fall! 


    #hverdag #timefortime #jobb #arbeid #arbeidsdag #journalist #forfatter #skrive #skriving #hobby 

  • 3

    Ofret meg selv

     

    Okei, i dag hadde det vært så feil å starte innlegget med "god morgen" - i alle fall for min del. Barna har sovet som prinsesser, men jeg? Vel, jeg ofret sengen min i natt og ble liggende på sofaen. Såååå, jeg har våknet to ganger i timen hele natten gjennom og har så vondt i kroppen at det halve hadde vært nok. Men men, så stiv og støl som jeg er i dag trenger jeg i alle fall ikke å kaste meg rundt i treningstøyet. Aldri så galt at det ikke er godt for noe! 

    Dagen er i gang for fullt, og smykkelaging står på jentenes meny for denne morgenen. Om ikke lenge må vi ta oss en liten tur ut også, før vi skal kjøre Karoline hjem igjen litt senere. 

    Senere i dag har vi ingen andre planer enn å ta dagen som den kommer, og bare kose oss skikkelig. Jeg tenker vi stikker innom den andre storebroren min også når vi først er på farten, jeg har en liten gave til ham etter at han passet Felix da vi var på tur. 

    Apropos Felix; nå må han ut for å tisse. Ha en nydelig dag da, særlig om det er ditt nærområde som har stukket av med sola vi hadde glede av i går. 


    #blogg #mamma #mammablogg #mammablogger #blogger #hverdag #torsdag #ferie #fri #sommerferie #sommerfri 

  • 9

    Tobarnsmor for natten

     

    For en deilig dag! Jeg hadde ikke forventet at sommeren skulle slå til i dag etter den høst-perioden vi har hatt i det siste, men det har vært en helt nydelig dag. Bare så synd at jeg har hatt jobb etter ørene i hele dag, typisk! Vi får heller satse på at det blir like deilig vær i morgen. Nå har vi nemlig niesen min, Karoline, på besøk hos oss til i morgen. Det hadde vært så fint om vi kunne ha kost oss ute i solen en stund før hun skal hjem igjen, men ut skal vi nok komme oss likevel. Som hun så fint sa sist overnattingsbesøk; "dere er en skikkelig ute-gjeng!". Haha, det stemmer ganske greit. 



    Etter å ha vært ute en liten stund gikk vi inn for å roe ned med litt lek og tegning før natta. Når jeg "kidnapper" niesen min lurer jeg alltid på hvorfor jeg ikke flere barn mens jeg først hadde sjansen, haha! Det er jo faktisk langt enklere med to enn én av og til, særlig når man setter pris på å slappe fullstendig av i sofaen fra tid til annen. Tipper pipa raskt hadde fått en annen låt om de var søsken med alt det medfører av krangling og uenigheter, da. 

    Nå har jeg ikke andre planer enn å synke ned i sofaen med boken min om en liten stund. Først må jeg bare svinge meg rundt med moppen i noen minutter, og sende et par e-poster, så er det kveld for meg. Jeg har blitt så flink til å ta meg litt fri på kveldstid nå, tipper jeg trenger å lade opp litt før jeg setter meg "på skolebenken" igjen til høsten. Uææh, det blir så spennende! Det gjenstår bare en aldri så liten bekreftelse på at jeg kommer inn (og det er jeg ganske sikker på at jeg får), så skal jeg fortelle dere alt om det. Det blir så bra! 

     

    #hverdag #blogg #mamma #mammablogg #barn #onsdag #ferie #sommerferie #fri 

  • 6

    Serietips: The client list

     

    Jeg så filmen for en stund siden, men at det var en serie om det samme (annen bakgrunn - samme skuespiller og samme "greia") var i alle fall nytt for meg. At jeg, som knapt nok har tid til å se på noe som helst, skal anbefale serier fremover er jeg ikke så sikker på vil kunne inspirere stort, men denne serien er i det minste verdt en titt. Du finner både filmen og serien på blant annet Netflix. 

    "The client list" handler i korte trekk om småbarnsmoren Riley (Jennifer Love Hewitt) som midt i en økonomisk krise blir forlatt av ektemannen. Da venninnen foreslår sitt eget arbeidssted som et alternativ, ser Riley en mulighet til å sikre hus og hjem. At denne typen massasje ikke er fullstendig innenfor lovens lange arm veier mindre enn betydningen av økonomisk frihet.. 

    Til tross for at serien er temmelig selvsigende, er det uten tvil god underholdning. Anbefales! 

    Har du et serietips å dele med meg? 


    #tips #serie #film #tv #serietips #theclientlist 

  • 2

    Ikke mer?

     

    Oi, er klokka virkelig ikke mer enn tre om ettermiddagen? Jeg hadde tippet på minst fem. Kanskje seks også, for den del. Jeg har rukket å levere en hel haug papirer i forbindelse med skolegangen jeg straks tar fatt på, hatt tre ulike telefonmøter og ikke minst jobbet med både artikler og bokmanus. Tidligere fikk jeg knapt til å jobbe på dagtid i det hele tatt, men nå ser jeg at jeg har blitt langt mer effektiv dersom arbeidsdagen starter tidlig. Tenk om jeg er i ferd med å snu B-menneskestilen om til det motsatte? Det hadde nesten vært skremmende.. 

    Ikke at natten har gått utelukkende til å sove (puh, det er kanskje ikke den store faren for å bli omgjort til et A-menneske likevel), jeg dro nemlig med meg niesen min ut på tur med hundene i natt. Det var noe vi alltid pleide å gjøre i "gamledager", så det var ordentlig koselig å få tid til det igjen♥ Og ikke minst helt innafor å kun gå med én hund, til en forandring. 

    Store deler av dagen i går - etterfulgt av natten - ble derfor tilbragt utendørs, og det til tross for at temperaturen minner langt mer om høst enn sommer. Når skal vi få ordentlig sommer? Om vi ser bort ifra de få dagene i mai med nydelig vær og den ene dagen i juni vi faktisk kunne kalle sommer. Det frister stadig mer å reise bort for enda en liten utflukt i løpet av sommeren. Noen som har erfaringer med Kongeparken eller Bjørneparken her? Let me know! 

    Nå skal jeg hoppe tilbake til arbeidet, og se om jeg ikke får slått min rekord i effektivitet i løpet av et døgn. Jeg har jo hatt så rolige dager hittil i ferien, så det er kanskje på tide med litt større fart - og innsats - igjen. 


     

  • 8

    5 ting mammabloggere bør tenke på

     

    ♥ Vi som foreldre skal alltid tenke på hva som er til det beste for barnet vårt - ikke hva som helt sikkert ikke kan skade. På hvilken måte kan det være til det beste (og ikke bare "sikkert ikke skadelig") for barnet å utlevere bilder og privat informasjon om det på en offentlig blogg? 

    ♥ Det er like viktig å være påpasselig med informasjon, som med bilder. De fleste (riktignok langt ifra alle...) mammabloggere passer på å ikke legge ut lettkledde bilde av barna sine. Det er helt topp! Personlig er jeg langt mer bekymret for de barna som får store deler av livet sitt utlevert på en blogg, i form av informasjon. Jeg er ikke fan av bilder av barn på blogg heller, men informasjon er enda verre i mine øyne. 

    ♥ Husk på at det som finnes på Internett i dag, også vil finnes det når barna begynner på skolen. Jeg er full klar over at barn kan mobbe andre av helt idiotiske grunner - men hvorfor kaste bensin på bålet? Utsagn som "hun er ei skikkelig puppejente" hadde i alle fall ikke jeg likt å høre om... Jeg husker fremdeles hvor flau jeg ble da jeg så gjennom et album fra da jeg var baby, og jeg fikk se et bilde av at jeg lå på brystet til mammaen min. Bildet "viste" ingenting annet enn at brystet hennes var nakent (med meg som dekket hele - altså viste det ikke noe særlig i det hele tatt), men det var skikkelig ekkelt og flaut. Og ja; jeg satt helt mutters alene da jeg bladde i albumet - og verken klassekamerater eller andre fikk noen gang se det bildet. Jeg kan bare tenke meg følelsen jeg hadde hatt dersom jeg visste at hele klassen hadde sett nakenbilder av moren min, eller fått vite at jeg elsket puppen som lita jente. Jeg hadde vært så flau at jeg nesten kan kjenne det bare ved å tenke på det. 


    Min datter har vært mitt ansvar siden den dagen de to fineste strekene noensinne lyste mot meg. Det er ikke en jobb jeg tar for gitt, eller gjør halvveis ved å unnskylde meg med at det "sikkert ikke skader". 

    ♥ Barna våre er vårt ansvar, og det er også deres privatliv. Jeg vet ikke med dere, men jeg elsker å holde enkelte ting privat. På denne bloggen deler jeg ikke en gang hva jobb nummer tre er - selv om det er en høyst normal jobb, og en jobb jeg faktisk er utrolig glad for å ha. Dette gjelder selvsagt ikke bare blogg, heller. Jeg er - tro det eller ei for dere som har lest mine tidligere blogger - en svært privat person. Ingen vet alt om meg, og jeg har full kontroll på hvem jeg lar kjenne meg og ikke. Tenk å få denne friheten frarøvet på denne måten? Jeg hadde blitt illsint. Barn har så absolutt rett på privatliv, og det er vår plikt å sørge for at de får nettopp det. Selv barn av Kongefamilien og Norges "ekte" kjendiser er langt mer skjermet enn det bloggbarna er. Kim Kardashian har et helt program om seg selv (?), men selv ikke hennes små er så til de grader utlevert som det bloggbarna i Norge er. Det sier absolutt alt. 

    ♥ Det finnes ikke én eneste god grunn til å eksponere barn på nettet, men ekstremt mange grunner til at du bør la være. Jeg er oppriktig interessert i å høre fra dere som mener at dere har argumenter for utlevering av barn. Det hadde vært en utrolig spennende diskusjon! Og nei; her teller ikke ordene "det er sikkert ikke skadelig".. 

    Det hadde vært innmari givende med en ordentlig debatt rundt dette temaet. 


    #åpen #ærlig #debatt #mamma #mammablogg #barn #småbarn #tanker #meninger #privat #personlig #barnpånett #internett #hverdag 

  • 13

    Ukeshandling, it's on!

     

    Jeg har bestemt meg for å kaste ut det meste i både fryser og skap (som helt ærlig har vært der altfor lenge..), så fra og med i dag blir det ukeshandling! Jeg har aldri klart å holde meg til det, så det skal bli spennende å se nå som det går ettersom vi bare er to. Det hadde vært utrolig deilig å slippe så mange handleturer i løpet av uken! 

    Så ja, vår ukesmeny ser denne uken slik ut: 

    Mandag: Bacalao 
    Tirsdag: Holdes åpen
    Onsdag: Laks med søtpotet/blomkål/brokkoli-mos og smørsaus 
    Torsdag: Baconsnurret kyllingfilet penslet med honning, med samme mos som på onsdag, med hollandaisesaus
    Fredag: Minipizza 
    Lørdag: Fylt rødspette med poteter, grønnsaker og rømme
    Søndag: Holdes åpen

    Enkelte dager holder jeg åpen, ettersom vi ikke akkurat er ukjent for å ta turen til enten foreldrene mine eller storebroren min for å "snylte" middag der, haha. Ellers er jo Sienna hos pappaen sin av og til også, da orker jeg sjelden å lage noe særlig middag kun til meg selv. Da ender det som regel opp med å kjøpe et eller annet lettvint på kiosken, eller å kaste i meg en frossenpizza. Godt at det ikke er hverdagskost, haha! 

    Nå skal vi fly avsted til butikken. Først må jeg hente min kjære lillebror. Jeg lurer på hvordan ukeshandlingen hadde gått dersom jeg ikke hadde noen til å bære for meg.. La oss bare si det slik at "miss independent" kan diskuteres bittelitt, selv om man er alenemor. 

    Noen tips til effektiv ukeshandling tas imot med takk! 


    #hverdag #mat #middag #inspirasjon #ukeshandling #uke #ukeforuke #mandag #økonomi #personlig #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #hverdagen #ferie #sommer #sommerferie 

  • 1

    Såpebobler og rolige morgener

     

    Woah, i natt har jeg seriøst hatt tidenes sove-maraton! For å toppe det hele trasket ikke verdens søteste vekkerklokke inn på rommet mitt før klokken var nærmere ni i dag tidlig. Snakk om uthvilt mamma! Jeg vet ikke om det er mengden søvn eller antall glass vann jeg tvang meg selv til å drikke i går, men jeg er endelig i god form. Hosten sitter løst enda, men jeg tipper at et par runder til med hostesaft skal fikse den verste biten.

    Ellers har jeg blitt avhengig av nesespray - som forresten er noe av det verste jeg vet om - men det er vel også en uvane jeg skal klare å bli kvitt. Men først; nedtrapping. Haha, så det var tidenes oppdatering på sommerforkjølelsen i Casa Liz, altså. 

    Morgenen har startet akkurat like rolig som helgemorgener etter min smak skal starte. Sienna har laget såpeboble-blanding etter sin egen oppskrift, så hun er i full sving med lek før vi starter dagen på ordentlig. Senere skal vi hente lillebror for så å snylte middag på foreldrene våre. Jeg fikk overtalt mamma til å spise noe annet enn lørdagspizza i går, slik at vi kan spise det sammen i dag i stedet. Mmhhh! Det er virkelig ingenting som slår mammas pizza. Uansett hvor hardt jeg prøver ender jeg aldri opp med noe som smaker likt i det hele tatt, så det skal virkelig bli velkomment i dag. Det er jo tross alt ferie! 

    I morgen har jeg timeplanen full av møter, avtaler og innlevering av papirer. Æææh, jeg gleder meg SÅ fælt til å fortelle hva jeg er i gang med nå. Hint: Noe helt annet enn det jeg driver med i dag, men noe som faktisk har vært i tankene mine helt siden første året på videregående.. Det blir så bra, jeg kan knapt vente! 

    Okei, nå må vi faktisk slenge oss rundt her for å komme oss noe sted med planene våre for dagen. Ha en nydelig søndag! 


    #hverdag #sommer #barn #småbarn #mamma #mammablogg #personlig #privat #søndag #familie #ferie #fri 

  • 10

    10 gode grunner til å date en alenemor

     

    ♥ She's got her s#it together
    Hun har sannsynligvis det meste på stell, og er ferdig med tøys, tull og dårlig oppførsel. 

    ♥ Hun er ikke klengete 
    Tro meg, når man har barn som alltid settes som høyeste prioritering - blir det ikke rom for mas på deg. Hun vil nok være der for deg så ofte hun kan, men hun kommer definitivt ikke til å verken orke eller ha mulighet til å være klengete. 

    ♥ Hun vet verdien av egentid 
    Er tanken på å aldri mer dra på guttetur med gjengen, aldri få en frikveld eller aldri ha mulighet til å finne på noe som helst uten en kjæreste dinglende etter armen din mindre forlokkende? Vel, velg en alenemor. Ikke bare er hun såpass opptatt med sitt at du vil ha alle muligheter til å finne på det du vil, men hun vet også verdien av total stillhet og tid for seg selv. Med andre ord; du kommer ikke til å gå glipp av stort. 

    Hun er huslig, og kan å lage mat
    Nåvel, ikke alle - men de fleste. Hun tar seg tross alt av et barn, så de huslige pliktene er sannsynligvis godt innøvd. Wifey material it is! 

    Hun er klar på om hun ønsker flere barn eller ikke 
    Du slipper i alle fall et usikkert "hmmm, jeg vet ikke". Alenemoren vet sannsynligvis veldig godt om hun ønsker flere barn eller ei - og når hun eventuelt måtte ønske dem. Så får vi se om du kan henge deg på, da. 

    ♥ Hun mestrer det meste 
    Redd for å stresse henne? Hah! Det skjer nok ikke med det første. En alenemor kan takle det aller meste - og det samtidig som barn, hus, hjem, arbeid og alt annet blir tatt ordentlig hånd om i tillegg. 

    ♥ Hun er kresen 
    Hun kaster seg sannsynligvis (forhåpentligvis) seg ikke etter hvem som helst. At hun har valgt nettopp deg er et enormt kompliment! 

    Hun er takknemlig 
    Hun er vant med å fikse bokstavelig talt alt selv. Om du vil imponere henne, lag middag en gang. Skift en lyspære. Lek med barna på gulvet i fem minutter. Hadde du ikke hele hjertet hennes fra før, har du det i alle fall etter det. 

    Hun er vant med logistikk 
    Å prøve å finne på noe med henne er sjelden et problem. Ikke bare er hun vant med å tenke logistikk og derfor finner ut hvordan dere kan få mest mulig tid sammen, men hun er også så glad for å få mulighet til å tilbringe tid med deg at den tiden garantert blir bra. 

    Hun kommer med en fantastisk "pakke" 
    Barn du kan leke, herje og kose deg med - uten å måtte være den kjipe med mindre forholdet virkelig blir seriøst? En unnskyldning til å dra på Hunderfossen, Lekeland, Atlanterhavsparken og dyreparker, uten at du sitter med det fulle ansvaret? WHOOP! Barn er fantastiske, og en sann gave. Du som velger å gå inn i en familie og bli glad i både barna og mammaen er enda mer priviligert enn familien som får deg. 

     

    #alenemor #singel #single #alenemamma #alene #tanker #meninger #personlig #tips #privat #sommer #date #dating #forhold #kjærlighet 

  • 2

    Igjen?!

     

    Arrggh, er det mulig?! Halsen er sår, nesen er mer avhengig av nesespray enn det Ozzy Osbourne er av.. vel, sikkert det meste, og bihulebetennelsen lurer meg til å tro at øynene har tenkt til å hoppe ut og at jeg må bytte ut hele perleraden min i løpet av den nærmeste fremtiden. Sommerforkjølelse it is! Det finnes ikke kult i det hele tatt. Jeg er forresten fullstendig klar over at det ikke er noe som heter "sommerforkjølelse", men denne irriterende sykdommen bør ha et annet navn enn det du forbinder med den uskyldige snufsingen og Christina Agiulera-stemme. Anyway

    Om få øyeblikk skal jeg svinge meg rundt og gjøre leiligheten om fra å være passelig påvirket av en stykk syk husmor, til å skinne som den vanligvis gjør. Blomstrene må byttes ut ser jeg også. Hadde det fantes et blomstervern (det gjør det helt sikkert også) ville jeg ha blitt fratatt omsorgen for både pioner, stemorsblomster og rosebuketter på flekken om de skulle bestemme seg for et aldri så lite hjemmebesøk her. Jaja, fransk manikyr kler meg bedre enn Shrek-fargede fingre likevel. 


    Illustrasjonen viser hvordan jeg har planlagt å tilbringe resten av dagen, etter at alle gjøremål er unnagjort. 

    Akkurat nå kom jeg på at jeg har bacalao i kjøleskapet - oh joy! Jeg har bestemt meg for å gjøre det beste ut av de dagene hvor jeg ikke har Sienna, så da står bacalao øverst på listen over ting jeg skal gjøre, spise eller bruke tiden min på. Det funker! I alle fall til en viss grad.

    Husarbeid får vike; mengder med bacalao, hundreogørten brødskiver dynket i smør settes i første rekke. Så får vi se om jeg tar farvel med de ikke-så-veldig-rosa pionene mine om en times tid i stedet. 

     

    Bedringsønsker tas imot med et takk og et nys! 

  • 6

    RAQ

     

    Hvorfor vil du ikke skrive hva du veide på ditt sykeste? 
    For det første fordi vekt er så forferdelig individuelt. En annen jente på min høyde kan se både slankere og større ut enn meg - selv om vekten viser nøyaktig det samme tallet. Jeg var også svært syk, og min vekt på flere tidspunkt er ikke alltid forenelig med å overleve. Jeg vil ikke gi inntrykk av at det gikk bra med meg, og derfor kan det gå bra med deg også dersom du slanker deg til det punktet. Det er nemlig langt ifra sikkert, og vekten var ekstremt helseskadelig. 

    Kan du fortelle mer om samværsordningen mellom dere foreldre? 
    Nei. Dette er en privatsak, og noe som kun angår Sienna, meg og pappaen hennes. 

    Hvordan er samarbeidet ditt med barnefar?
    Strålende! Vi er veldig gode venner og har et supert samarbeid som foreldre. Jeg syns rett og slett at vi er et utrolig fint bilde på hvordan et samlivbrudd med barn i bildet kan være. Jeg kunne ikke ha vært gladere for at nettopp han er pappaen til barnet mitt. 

    Hvilken barnehage går Sienna i? 
    Det holdes også privat. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor noen andre enn hennes nærmeste skulle ha interesse av å vite det? 

    Tror du at alle leserne dine er pedofile, ettersom du deler så lite? 
    Les mer om hvorfor jeg deler så "lite" (merk: fornuftig) her: Hvor mye vil jeg utlevere barnet mitt? 

    Hvilke faste rutiner har du? 
    Måltider og tidspunkt for når vi står opp og legger oss er rutinebasert. Det meste annet tar vi som det kommer :-) Det er også rutine for meg å ta en pause på en times tid midt i arbeidsdagen, til fordel for å rydde og vaske leiligheten. 

    Hva blir ditt neste bokprosjekt? 
    Jeg er i gang med to roman-manus, så vi får se hva som kommer først. Jeg er utrolig spent, og veldig sikker på at de vil komme til å bli knallbra begge to. Wii! 

    Hvordan går det med Felix? 
    Det går kjempefint! Han er en helt fantastisk liten valp. 

     

    Noe du lurer på? 

    #spørsmål #spm #spørsmålsrunde #spørsmålogsvar #raq #oftestiltespørsmål #mamma #barn #småbarn #barnehage #mammablogg #mammablogger #sommer #hverdag #personlig #privat 

  • 3

    Hjemme - like bra som barnehage?

     

    Selv om vi overhodet ikke vil tenke på høst, strikkede gensere og kakao med krem riktig ennå - er det ikke til å komme ifra at høsten nærmer seg med stormskritt. Og med det, følger også barnehagestart- eller utsettelse. Som de fleste kjenner til, valgte jeg å ha min datter 100% hjemme med meg frem til hun bikket tre år. Etter dette har vi i løpet av et halvår økt barnehageplassen gradvis. Jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd med det valget jeg har tatt, både når det kommer til sen barnehagestart og at hun begynte i barnehage i det hele tatt. 

    Som hjemmemamma i godt over det som er gjennomsnittet i Norge, har jeg hørt det aller meste av argumenter. Det tenkte jeg å ta opp i dag, og forklare litt rundt. Nå som jeg ikke lenger er i situasjonen ser jeg ikke på det som like personlig og "invaderende" som den gang, så forhåpentligvis får jeg forklart hvordan dagene var og hvordan valget vårt var det beste - for oss. Jeg har samlet opp noen av de mest stilte spørsmålene i denne perioden, og svarene inkluderer både mitt inntrykk og mine meninger den gang - men også de erfaringene jeg har gjort meg nå som jeg står på "den andre siden". Enjoy! 



    - Hjemmemamma, men alt annet enn bokstavelig talt - 


    Er du ikke redd for at datteren din ikke skal få nok sosialisering? 
    Jeg har aldri vært redd for dette, nei. Dersom jeg ikke hadde hatt de mulighetene jeg hadde med tanke på sosialisering, hadde jeg uten tvil valgt barnehage fra toårs-alderen. Hele biten med sosialisering er etter min mening ekstremt viktig, og noe jeg overhodet aldri har tatt lett på. Våre dager, og uker, var fullstendig tilrettelagt med tanke på nettopp dette. Av faste ukentlige "innslag" hadde vi åpen barnehage, søndagsskole og svømming. Bare av fast opplegg er vi nå oppe i tre dager per uke, med andre ord. I tillegg var vi sammen med barn på Siennas alder enten ute, på besøk eller hjemme hos oss minst to ganger i uken. På toppen av det hele har vi besøkt og hatt mye besøk av både familie og venner uten barn. Det har virkelig ikke vært mange ukene hvor Sienna har lekt med barn på sin egen alder mindre enn tre ganger i uken - og de gangene det har skjedd har det vært grunnet sykdom, så det ville ikke ha vært noe annerledes om hun gikk i barnehage heller. I tillegg til åpen barnehage, svømming, søndagsskole og "playdates" har vi vært flittige brukere av lekeland, biblioteket, barnehager etter stengetid (hvor det også ofte dukket opp andre med barn), Atlanterhavsparken også videre. Det er som jeg alltid har sagt; hjemmeværende mamma ja, men det er virkelig alt annet enn bokstavelig talt. 

    Man trenger pedagoger til å oppdra barn! 
    For det første; jeg har enda ikke møtt en barnehageansatt som mener at det er deres jobb å oppdra barna.. For det andre; vi er foreldrene. I de aller fleste tilfeller er foreldrene de best egnede til å ta vare på sitt eget barn, og i de fleste tilfeller trenger man ingen utdannelse innen barn for å kunne være en god omsorgsperson. Barnehage er fantastisk på så mange måter - men de skal ikke oppdra barna våre.

    Hva kan man finne på hele dagen? 
    Listen over hva man kan finne på med barna er uendelig lang. For meg har det vært viktig å ha en god kombinasjon av sosialisering, fri lek, lek sammen, bevisst læring, motorisk styrkende aktiviteter og ikke minst mye utetid. Lek er det aller viktigste for et barn - både alene, sammen med oss foreldre og i samspill med andre barn. Jeg har også vært bevisst på å følge min datters behov og ønsker, og læring har alltid vært spennende og gøy for oss begge. Både "ubevisst" læring gjennom lek, men også "direkte" læring etter hennes egne premisser og ønsker. Vi har virkelig ikke kjedet oss - det er jo så mye man kan finne på! Selv hverdagslige plikter og oppgaver blir raskt langt gøyere når man har et nysgjerrig lite menneske ved sin side :-) 

    Hvilke utfordringer har du møtt nå som datteren din har begynt i barnehage? 
    Vi har ikke møtt noen utfordringer i forbindelse med at hun ikke begynte i barnehage som ett- eller toåring. For oss har det utelukkende vært positivt. 

    Er du ikke redd for at hun skal bli annerledes?
    Haha, NEI. Annerledes enn hvem da? Alle barn i alle verdens barnehager som har nøyaktig samme personlighet, stil, interesser, bakgrunn, etnisitet, språk, dialekt og drømmer? Jeg er ingen barnehage-ekspert, men jeg er ganske sikker på at til og med barnehagebarn er ulike - correct me if I'm wrong. Med andre ord; nei, dette har overhodet ikke bekymret meg i det hele tatt, og det hadde det heller ingen grunn til å gjøre etter det jeg har erfart i løpet av det siste året. 

    Du snylter på staten! 
    Slike og lignende utsagn har vel å merke vært nettopp det; utsagn, ikke et spørsmål stilt ut ifra genuin interesse. Merkelig, det der. I alle fall; jeg mottok kontantstøtte på 6000,- per måned det første året utover permisjonstiden. Året etter mottok jeg selvsagt ingenting fra "staten". I tillegg til å være hjemmemamma skal det også nevnes at jeg studerte, tok ulike kurs og startet opp og arbeidet for mitt eget firma. Jeg tjente mine egne penger, og "snyltet" altså ikke. Det skal også nevnes at det koster staten LANGT mer å ha barnet ditt i barnehage, enn de usle 6000,- (nå 7500?) kronene man får i kontantstøtte. Da kan vi snakke "snylting", da. 

    Hvordan får man det til å gå opp økonomisk? 
    Nå, dette er, i motsetning til forrige punkt, et spørsmål jeg setter svært stor pris på. For min del var det nokså enkelt; jeg var mamma på dagtid, og arbeidet om kvelden. Det er klart at det var krevende, men jeg ville aldri i livet ha ofret tiden hjemme med Sienna til fordel for større inntekt eller en bedre døgnrytme på meg selv, altså. Ikke alle har den samme muligheten som meg, men mine beste råd er; om mulig, få en liten kveldsstilling. Si opp alle abonnementer og andre tjenester du ikke trenger. Se deg om etter billigere forsikringer, strømleverandører og lignende. Om mulig, frys nedbetalingen på huslånet for den aktuelle perioden. For mange er det ofte mange og gode grep man kan ta for å få hverdagskabalen til å gå opp - selv om en ikke er i full eller "vanlig" jobb. Jeg hadde byttet ut både shopping, interiør, friske fredagsblomster og en romslig bufferkonto til fordel for tid med barnet mitt anytime! Her må det selvsagt legges til nok en gang at ikke alle har denne muligheten, og det forstår jeg svært godt.

    Mine beste tips til deg som vurderer rollen som hjemmemamma utover permisjonsåret: 

    Bli kjent med nettverket ditt. For meg hadde det ikke en gang vært et tema å ikke sende Sienna i barnehage om det ikke var for alle mulighetene vi har her. Jeg vet at mange er opptatt av at tid med familie er det aller viktigste (og det er det!) og at sosialisering med andre barn ikke er så veldig viktig (helt uenig), men dette er altså mine meninger. Gjør deg kjent med miljøet ditt, og kartlegg hvilke aktiviteter det vil være realistisk å gjennomføre, og hvor ofte det vil la seg gjennomføre. Gå gjennom og tenk over om du føler at du kan tilby en tilstrekkelig hverdag for ditt barn. Bli kjent med andre hjemmemammaer (du kan for eksempel søke opp grupper på Facebook), eller gjør en innsats for å bli kjent med andre mødre. De fleste har tid til å leke litt en ettermiddag eller helgedag innimellom - det teller jo det også! 

    Legg en plan når det kommer til det økonomiske. Man blir absolutt ikke rik av å være hjemmeværende mamma; hodet er en helt annen plass enn på jobb. Likevel er kontantstøtten nå på 7500 (eller er det 7000?). Om en legger sammen kontantstøtten, prisen for barnehageplass og barnetrygden får man en ganske grei deltidsjobb-sum av det hele. For mange er dette nok til å klare seg med denne perioden, dersom man prioriterer det som føles viktigst. 

    Følg hjertet. De aller fleste foreldre er oppegående mennesker; dere er sannsynligvis de eneste som kan kjenne på hva som er riktig og ikke for nettopp deres barn. Ikke la noen fortelle dere noe annet! Det å stole på seg selv og vite at man er god nok, og det uten en lang utdannelse innen barn- og ungdom, er gull verdt. Det er fryktelig å føle at man ikke strekker til, eller å hele tiden være redd for å gjøre noe "feil". Du er forelderen - og med stor sannsynlighet er det også du som evner å ta de riktige valgene for ditt barn. Det er ikke lenge siden det var uhørt å plassere små barn på institusjon - hvorfor i alle dager innbiller vi oss at vi trenger profesjonelle til å sørge for at barna våre får en god oppvekst? Jeg er helt sikker på at vi klarer dette utmerket godt selv om vi ønsker og har muligheten til det. 

    All in or nothing. Barnehage i dag er et fantastisk tilbud, og finner du den barnehagen som treffer deg midt i hjertet slik "vår" barnehage gjorde med meg, vil du ikke angre et sekund på at du valgte å søke barnet ditt inn i den. Det er ikke bare enkelt å være hjemmemamma; det er knalhardt, særlig om en arbeider i tillegg. At det ikke er noe for alle er det ingen tvil om, og da er det så flott at man kan få både i pose og sekk ved å velge barnehageplass - om enn redusert. Om du ikke med hele ditt hjerte ønsker å være hjemme utover permisjonstiden, så ikke gjør det. Du må kjenne på det som føles riktig for deg - og det er overhodet ikke synd i barn i barnehagen heller. Det er rett og slett "et fett" hva man velger i denne diskusjonen, så lenge man gjør det som føles 100% riktig for hver enkelt familie. Det er min ærlige mening. 

    Husk: Foreldre i 2017, dere er dømt til å mislykkes uansett! 

    Jeg kunne i alle fall ikke ha vært mer fornøyd med mitt valg - og jeg håper at du, uansett hva du velger, sitter igjen med den samme følelsen av å ha gjort det beste for ditt barn og din familie. Vi er alle ulike, og takk og lov for det! 


    #barnehage #hjemme #hjemmemamma #hjemmeværende #hjemmeværendemor #permisjon #barselpermisjon #barsel #barselgruppe #barseltreff #barn #mamma #mammablogg #småbarn #svangerskap #svangerskapspermisjon #foreldre #foreldrepermisjon #mammaperm #mammapermisjon #pappa #pappaperm #pappapermisjon #bhg 

  • 1

    Moments like these

     

    Hei igjen! Her har ferien begynt satt i gang for fullt, og for bare noen få timer siden kom vi tilbake fra vår første lille ferie-utflukt for i år. Turen har gått til Hunderfossen og Lillehammer, med et deilig leilighetsopphold på Alpin Apartments. Der bodde vi i fjor også, og vi ble heldigvis like fornøyd i år som den gang. Det er så kort vei til både Hunderfossen og Lilleputthammer, i tillegg til at det bare er en svipptur til Lillehammer om man skulle ønske en "bytur". Ikke for det; jeg klarte selvfølgelig å kjøre meg fullstendig på villspor da jeg skulle låne bilen for en kjapp handletur.. Det var ikke akkurat uventet at det skulle skje, for å si det sånn.. Haha! 

    Åh, vi har storkost oss sånn! Det er helt fantastisk å se gleden i barnas øyne når vi gjør noe utelukket for deres skyld. Da blir det automatisk gøy og spennende for oss voksne også♥ Jeg gleder meg allerede til neste tur, som vi forhåpentligvis også får skviset inn plass til i både tidsskjema og budjsett i løpet av sommeren. Jeg har hørt rykter om at Tangen Dyepark skal være verdt et besøk, så vi får se hva det blir til. Det hadde i alle fall vært utrolig gøy! 


    Etter at vi kom hjem fantes det ikke tid til stort annet enn rolig lek og kveldsmat før det var leggetid for vesla. Men; i morgen er det en ny dag med nye eventyr som venter. Jeg gleder meg allerede! 

    Nå har jeg satt meg godt tilrette i sofaen med et velfortjent glass med Pepsi Max. Jeg vet ikke hvorfor, men etter å ha vært borte fra leiligheten i noen dager får jeg alltid skikkelig lyst til å ta i et ordentlig tak med vask og rydding ned til hver minste centimeter. Jeg har virkelig aldri forstått meg på de som kan la kofferten ligge urørt i dagevis etter ferie, altså. Så ja, nå er jeg sånn deilig sliten etter et par timer i Lilleputthammer etterfulgt av en kjøretur på seks timer - i tillegg til storrengjøring her inne. Det eneste som ikke er i 100% orden nå er vaskerommet. Der bugner det mildt sagt over av klær - både klær som skal til vask, og vinterklærne jeg aldri orket å finne plass til på boden. En eller annen gang i løpet av sommeren skal jeg få tømt både bod og garasje, nemlig! Meeeen, det blir ikke med det første. Det er da vel fremdeles sommer i oktober..? 


    #sommer #sommerferie #lillehammer #lilleputthammer #hunderfossen #hverdag #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #barna #familie #familietid #foto #farger 

  • 8

    Inspirasjon til en minnerik sommerferie!

     

    Her i hus banker ferien på døra på slaget 16.00 i dag - endelig! Ettersom hun får mye ferier og fridager ellers i året også, har vi valgt å ta oss ut fem uker denne sommeren. Tiden vil nok gå raskt, men det er absolutt fem deilige uker som skal fylles til randen med avslapping, lek, kos og nye minner♥ Åh, som jeg gleder meg! I første omgang går turen til Hunderfossen og Lilleputthammer, og deretter skal vi benytte tiden til å kose oss max her hjemme. Det blir så fint :-)

    Ettersom jeg vet at mange av dere andre med barn også går ut i ferie rundt disse tider, ville jeg skrive et aldri så lite innlegg spekket av inspirasjon til en minnerik sommerferie. Det er nemlig ikke slik at vi må tømme verken lommebok eller hjernekapasitet for å finne på noe gøy med barna - det viktigste vi kan gi dem er noe så enkelt som tiden vår. Det er en ganske fin tanke, ikke sant?


     

    I stedet for å sette skyhøye krav til både dere selv og "gode nok" aktiviteter, hva med å ha som mål å krysse av så mange av disse punktene som mulig før sommerferien tar slutt? Kom gjerne med forslag til flere punkter! 

    ♥ En hel dag uten mobiltelefon
    ♥ Barna bestemmer middagen 
    ♥ Grill-middag i ei fjære 
    ♥ Hjemmekino for hele familien - husk å skru av alle lys, og sett frem snacks! 
    ♥ Barna hjelper til med å lage middag 
    ♥ Tre timer sammenhengende (aktiv!) lek med barna 
    ♥ En ny lek sammen med barna 
    ♥ En ny bok å lese i
    ♥ Et nytt spill å spille sammen
    ♥ En kveld hvor leggetiden utsettes til fordel for lek og moro 
    ♥ Besøke et familiemedlem dere treffer for sjelden 
    ♥ Invitere venner eller familie til middag 
    ♥ Å studere minst 5 insekter/blomster/tresorter i løpet av en skogstur 
    ♥ En innedag uten at TV'en står på i et eneste sekund (NB: Spares til møkkavær!) 
    ♥ En hel dag ute, gå kun inn for å hente måltider - som også tas ute! 
    ♥ Lære barna noe nytt 
    ♥ En dag hvor det å fange rumpetroll for inspeksjon står på planen (NB: Sett dem tilbake, og vær forsiktig) 
    ♥ Gå på tur, og skriv dere inn i en tur-bok 
    ♥ Spille høy musikk mens dere danser rundt på gulvet 
    ♥ En spontan gåtur uten mål og mening 
    ♥ Sykkel/sparkesykkel/dukkevogn-tur 
    ♥ Sortere bort gamle leker eller klær sammen med barnet, og la barnet bli med på å levere det til Fretex/frivillig organisasjon 
    ♥ La barnet spise tre iskremer på én dag 
    ♥ Finn på noe med et barn fra barnehagen/skolen 
    ♥ En ny hobby-aktivitet (nabbyperler, lage smykker, fingermaling, puslespill-prosjekt...) 
    ♥ Dikt opp deres egen historie (en begynner med en setning, den andre neste setningen etc.) 
    ♥ Lag hjemmelaget is! (Denne kan selvfølgelig gjerne være sunn - eller bare fryse saft på pinne) 
    ♥ En hel dag uten at du sier "jeg gidder ikke" eller "lek litt for deg selv" 
    ♥ Løpe omkapp 
    ♥ Kjøre et godt stykke, kun for å gå tur (Sjekk Stikkut-appen for inspirasjon, husk snacks!) 
    ♥ En hel dag i pyjamas (kombineres gjerne med innedagen uten TV - i ruskevær) 
    ♥ Dra på fisketur (spør familie, venner eller på Kjøp/salg-grupper om noen har fiskestang å låne bort dersom dere ikke eier dette selv)
    ♥ Samle så mange ulike insekter som mulig i en bøtte (husk å slippe de ut igjen)
    ♥ Samle så mange ulike villblomster som mulig 
     

    Og, kanskje det viktigste av alt; ikke stress! 
     

    GOD SOMMERFERIE! 

     

    #sommer #sommerferie #tips #sommertips #aktiviteter #ferie #syden #sydentur #finnepåmedbarna #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #småbarn #barnehage #fri #skole #barneskole #inspirasjon #gøy #moro #familie #familietid #kos #familiekos 
     

  • 2

    Flaks at jeg elsker høst

     

    For et ruskevær! Det er jo langt mer høst enn sommer for tiden. Flaks at jeg elsker høsten! Det er virkelig noe med den årstiden altså. Her på Sunnmøre er det jo stort sett høst uansett hva kalenderen viser, så ganske sikker på at jeg har havnet i det perfekte landet for meg, haha! Så lenge man har mulighet til å reise litt, da. Det skal vi for så vidt straks gjøre også - Hunderfossen og Lilleputthammer er neste reisemål. Iiih, som jeg gleder meg! Jeg blir jo som et barn selv, haha.

    Dette blir vårt tredje Lillehammer-besøk på rad med Sienna, så det har virkelig rukket å bli en fast tradisjon. Det er jeg så innmari glad for - slike minner er gull verdt. Man trenger jo virkelig ikke å reise verken langt eller lenge for å skape feriefølelse for de små♥ En tur til sydligere strøk tenker jeg å heller prioritere i vinter, jeg har lyst til å oppleve Gran Canaria! Men først; sommerferie. Den tenker jeg å fylle med alt mulig gøy de fem ukene Sienna skal ha fri. Små dagsturer, utflukter i nærområdet, besøk, overnattingsgjester (jeg har nemlig store planer om å "kidnappe" tantebarna mine en del - broren min vet bare ikke om det ennå) og masse, masse moro. Åååhh, okei, sommeren er helt nydelig den også, selv om vi har høstvær! 

    Nei åh, i dag er jeg så full av energi at jeg ikke riktig vet hvor jeg skal gjøre av meg selv. Det spørs om ikke vaskefilla og moppen får kjørt seg litt ekstra i dag, før jeg skal hente verdens beste jente i barnehagen. Vi våknet til lyn og torden i dag tidlig, så det er en viss sjanse for at "utegjengen" som niesen min kaller oss, kanskje skal prøve oss på inne-kos i stedet. Jeg fikk en hel haug flotte bøker fra forlaget mitt, Publica Bok, her om dagen - så da har vi i alle fall masse å kose oss med under pleddet i sofaen. Hverdagsidyll♥ 

    Men først; jobben kaller. Artikler skal skrives, intervjuforespørsler skal sendes ut og redaksjoner skal pitches. Ja, for ikke å snakke om manusene mine som har lagt på stedet hvil i to døgn.. Jeg har så mandagsfølelse i dag, det er kanskje derfor energien er på topp? Uansett; ha en nydelig dag! 


    Følg meg: 
    Instagram: Lizbethosnes
    Snapchat: Lizbethosnes 

     

    #hverdag #personlig #smil #tirsdag #jobb #arbeid #motivasjon #inspirasjon #lykke #privat #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #sommer #høst #høstfølelse 

  • 4

    Veien ut av mørket

     

    Dette innlegget har jeg gruet meg lenge til å skrive. Jeg vet at jeg har vært uendelig heldig som har fått en ny sjanse i livet, samtidig som jeg også vet at jeg har jobbet for det. Hardt. Beinhardt. Flere ganger har kampen virket uutholdelig, på så mange måter. Jeg tror ikke man kan ane hvor mye enklere det føles å bare gi opp, når det er det hele kroppen - hele hjertet - skriker at man bør gjøre. 

    Det fantes ingen garantier for at jeg ville bli frisk, eller for at jeg i det hele tatt ville få et liv verdt å leve. Det var ingen som kunne fortelle meg at alt ville bli bedre, eller at jeg en dag ville elske livet igjen. Og om noen hadde sagt det, ville de ha brutt min tillit til dem for alltid. Det kunne nemlig ingen vite. 

    For meg handlet min vei mot å bli frisk, like mye om tilfeldigheter som tøffe valg og harde kamper. En støttende familie. Få, men gode venner. Én spesiell venn som viste meg at jeg var verdt så uendelig mye mer enn jeg trodde jeg var, en venn jeg fremdeles, den dag i dag, har alt i hele verden å takke for - selv om han ikke vet det selv. En fortid som gang på gang viste meg at jeg var i stand til å ta de riktige valgene for meg selv, og som viste at jeg kunne overleve det meste. Valgene om å spise, om så bare litt. Valget om å snu før jeg hadde nådd målet om å løpe til jeg besvimte. I alle fall noen dager. Valget om å satse på en fremtid - selv om jeg ikke visste hva den ville bringe. 

    Jeg hadde ingen garantier for hvordan fremtiden min ville vise seg å bli. Likevel valgte jeg å satse på den. Jeg gav meg selv én måned. Jeg skulle leve som om jeg var frisk i én liten måned. Deretter kunne jeg gå tilbake til å telle kalorier, løpe til jeg stupte og gjøre sport i det å gå lengre og lengre uten en eneste matbit. En liten måned var det som skulle til for å forandre livet mitt for alltid. Jeg visste nemlig at tanken på å skulle være frisk for alltid, var for skummel til at jeg ville takle det. Skulle jeg aldri mer få kjenne den uendelige rusen av tilfredsstillelse når vekten vist et lavere tall enn dagen før? Skulle jeg aldri få kjenne på følelsen av å være så utsultet at magen hadde gitt opp å lage en eneste lyd? Skulle jeg aldri mer få oppleve den selvkontrollen jeg visste jeg hadde, når huden var så uttørket at den sprakk? Skulle jeg ikke noen gang igjen få kjenne på hvor lykkelig sykdommen gjorde meg? Jo. Selvfølgelig skulle jeg det. Om en liten måned. Jeg skulle bare teste det å være frisk, først. Det var min tankegang. 

    Én måned som frisk. En måned med mat. En måned uten å løpe. En måned uten vekten. Jeg skulle jo gå tilbake til årevis med sulting og strenge rutiner om bare tretti små dager. Det skulle jeg klare. 


    Disse bildene ble tatt i min "prøveperiode", som jeg kaller det. Den perioden hvor jeg skulle teste ut det å leve som frisk. Den kritiske perioden hvor jeg skulle bestemme meg for å satse, eller krype tilbake. Leve eller dø. Jeg elsker disse bildene, mest av alt fordi smilene endelig var ekte. 
     

    En måned ble til to, og i løpet av den tiden ble jeg sikrere enn noen gang på hva min aller største drøm var. Jeg ville bli mamma. Ikke på naturlig vis, selvsagt, jeg hadde jo fått beskjed om at det ville være umulig. Jeg så frem mot en tid med prøverør, eller eventuell adopsjon. Det var min aller største drøm i hele verden. For at den drømmen en dag - om fem, ti eller tjue år - skulle gå i oppfyllelse, måtte jeg ta et valg. Skulle jeg fortsette å leve som om jeg var frisk, eller skulle jeg velge å gå tilbake til sykdommens harde grep? 

    Man skulle tro at valget var enkelt, men det var det ikke. Jeg hadde valget mellom en fjern drøm, eller den trygge, stabile hverdagen jeg kjente til. For meg var det i alle fall slik, selv om jeg den dag i dag ikke kan begripe hvordan jeg overhodet kunne se på mitt tidligere "liv" som et liv overhodet. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg tok valget i slutten av året 2011. Jeg hadde så mange forsøk på å bli frisk bak meg. Så mange tilbakefall. Så mange runder med meg selv at det nærmest var et under at jeg ikke ble svimmel av hele opplegget. Denne gangen føltes det annerledes. Denne gangen visste jeg at det ikke ville finnes noen vei tilbake; det var nå eller aldri. Om jeg valgte å bli frisk denne gangen, ville jeg være frisk for alltid. Om jeg valgte å tråkke tilbake til gamle spor.. Vel, da ville jeg sette meg fast. Også det, sannsynligvis for alltid. 

    Jeg ville aldri i verden ha risikert å bringe et barn inn i livet mitt, med mindre jeg visste at det var til en mamma som for alltid skulle være frisk fra spiseforstyrrelser og angst. Det var det som var det skremmende. Skulle jeg virkelig gi opp alt jeg hadde bygget opp, kun for en drøm jeg ikke ante om jeg noensinne ville nå? Jeg hoppet i det. Med begge føttene landet jeg pladask i det som skulle vise seg å være et forhold som ville gi meg min store drøm. Mitt drømmeliv. Det er kanskje unødvendig å si, men jeg har aldri angret et eneste sekund. Fra det øyeblikket jeg bestemte meg for å bli frisk, ett år før en liten Sienna-spire landet i magen min, har jeg aldri sett meg tilbake. Og det vet jeg at jeg aldri vil gjøre heller. Det som tidligere var min største frykt - å vite at jeg aldri kunne gå tilbake til spiseforstyrrelsens maktgrep om jeg ønsket - er i dag min drømmetilværelse. Jeg vil aldri tilbake dit, og sikkerheten i det å vite at det aldri noensinne vil skje heller, er fantastisk. 

    For meg handlet det om å bytte ut sikkerhet, trygghet og "stabilitet" med drømmer. Nei, jeg visste ikke at jeg kom til å bli mamma - og i alle fall ikke etter så kort tid. Jeg visste heller ikke at jeg ville lande drømmeyrkene, eller at jeg ville sitte i min helt egen, nydelige leilighet bare kort tid etter. Jeg visste ikke at jeg kom til å leve selve definisjonen av drømmelivet. Men; jeg håpte. Jeg ønsket. Jeg drømte om det. Og for meg, var det nok. For meg, var drømmene så tydelige og så uendelig meningsfulle, at de alene - selv om jeg ikke visste om jeg ville oppnå dem - var verdt det. Alt sammen. Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg fikk sperret øynene opp på denne måten, og ikke minst for veien som har ført meg hit. 

    Ville jeg ha vært en like god mor, om det ikke var for at det å få være nettopp en mamma, var det største jeg noensinne kunne forestille meg? Ville jeg ha vært en like tålmodig, kjærlig, omsorgsfull og gøyal mamma, om jeg ikke hadde opplevd motgang tidligere? Kanskje. Sannsynligvis ikke. Det at jeg har fått denne gaven er noe jeg aldri har gått en eneste dag uten å prise meg overlykkelig for. I svangerskapet gikk det ikke én eneste dag uten at jeg sovnet med hånden på magen, og tanker om hvor ubeskrivelig heldig jeg var. Etter at min datter ble født, har det ikke gått en eneste dag hvor jeg virkelig, fra innerst til ytterst, har tenkt på hvor fantastisk ydmyk og takknemlig jeg er. Selv i de mest stormende "trassperioder" har jeg smilt og tenkt hvor inderlig ønsket alt dette er, og hvor evig takknemlig jeg er for at jeg får oppleve det. For meg er min fortid verdt alt sammen. Den har ført meg til hit jeg er i dag, og den har gjort meg til den beste mammaen jeg noensinne kunne ha vært. Og for meg, betyr det alt. For meg er dette drømmen. 

     

    For øyeblikket er jeg i gang med en roman som forespeiler det livet jeg ser for meg at jeg ville ha hatt dersom jeg tok det andre valget den gangen. Valget om å bli værende i det trygge, og la drømmen slippe. Jeg aner ikke om jeg i det hele tatt hadde levd så lenge, eller om det hadde endt slik som i romanen, men det er det jeg tror det ville ha gjort. Denne boken kommer sannsynligvis til å være mitt mest krevende og langsiktige bokprosjekt noensinne, men jeg vil så gjerne ta dere med gjennom det. Jeg kommer derfor til å dele utdrag og tanker rundt dette manuset i mine nyhetsbrev fremover, så følg meg gjerne: Nyhetsbrev, Lizbeth Osnes

     

    #sykdom #anoreksi #fortid #fortiden #blogg #mamma #mammablogg #anoreksia #spiseforstyrrelser #psykisk #psykiskhelse #helse #tanker #meninger #forfatter

  • 1

    Ny SnapChat: Følg meg tettere

     

    Nå som jeg har så mange baller i luften og en hel masse gøy på arbeidsfronten, opprettet jeg like gjerne en ny SnapChat-konto til mine følgere. Her vil jeg dele "alt" fra min hverdag som mamma, journalist og forfatter - følg meg gjerne!

    SnapChat: ForfatterLiz

    Her vil jeg komme til å dele et stort knippe hverdagsprat, i tillegg til å gi dere et innblikk i hvordan livet som mamma, hundeeier og "karriérekvinne" (og ja, det er fortsatt en ganske uvirkelig betegnelse for en pensjonert nav'er som meg) kan være. En smule utenfor min komfortsone, men det er jo det som er så gøy! 

    NB: Jeg kommer kun til å bruke MyStory på denne brukeren. 

     

    #forfatter #forfatterliv #mystory #snapchat #hverdag #livet #personlig #privat #følgmeg #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #bloggombarn #jobb #arbeid #journalist #skriving #dele 

  • 2

    Slik holdes forfatterdrømmen i live

     

    Det er knallhardt å være forfatter. Det kan jeg si allerede nå, selv om jeg ikke har utgitt mer enn tre e-bøker på eget forlag, og er aktuell med minst én bok i løpet av det neste året. Likevel er det noe rent magisk ved det, også. Det er jo selve drømmen. Det i seg selv er så skummelt; skal jeg virkelig få lykkes med det jeg elsker å gjøre? Det føles så fjernt, selv om det aldri har vært nærmere enn realitet. 

    Så, derfor tenkte jeg å skrive ned noen ord om hvordan forfatterdrømmen holdes i live - selv når alt føles ravnsvart og jeg kjenner meg som en dyslektisk alien på en ukjent planet: 

    Jeg skriver for meg selv - og kun for meg selv. Selv om jeg vet at dersom mine manus er gode nok til at én person - forfatteren selv - skal like det, så er det også godt nok for flere, er det én tanke som alltid holder meg gående. Jeg skriver kun for meg selv. Det å skrive er tilnærmet alt for meg, bortsett fra familien min. Jeg ville ikke ha taklet en verden uten skriving, og det er grunnen til at jeg holder ut gjennom både refusjoner og øyeblikk med midlertidig galskap i form av banneord og svettetokter over tastaturet. 

    Støtten. Det er ikke mange - om noen i det hele tatt - av mine nærmeste som virkelig har satt seg inn i hvor ekstremt krevende denne prosessen er. Likevel er den uvurderlige støtten der fra alle de viktigste kantene. Spørsmål som hvordan det går med manusene, og ord som viser at de har fulgt med i svingene og vet hva jeg har på gang for tiden er rett og slett livsviktig. Selv om jeg nok er den eneste blant mine nærmeste som har som mål å bli (vel, fortsette å være) forfatter, er jeg så heldig at de aller fleste er støttende og gode. Det er så vanvittig viktig når man vakler rundt på så ustødige bein som det man gjør i et yrke som dette, og jeg kan ikke få sagt nok hvor takknemlig jeg er for støtten og interessen de viser. 

    Pilotlesere. Jeg vet ikke hvor flaksen har kommet fra, men pilotleserne mine er virkelig fantastiske. En deilig kombinasjon av ros, kritikk, ros, kritikk og atter ros er så viktig! Det å høre at flere faktisk liker det jeg skriver, og ikke minst kunne få flotte inputs fra de som (heldigvis for dem) ikke befinner seg i hjernen min når jeg skriver er rett og slett uendelig viktig. 

    Tanken på å holde bøkene mine i hendene. Herlighet, se det for deg.. Å holde sin helt egen bok i armene! Tenk for en lykke! Det må være 0000,00001% av den vanvittige følelsen det er å holde sitt barn i armene for første gang etter en fødsel, jo! Og det dere, det er sinnsyke greier altså. 


    Så ja, det er definitivt verdt både blod, svette og tårer. Det er verdt alt i hele verden, og enda mer til! 


    #forfatter #skrive #skrivekunst #bok #bokelsker #bøker #bøkenesverden #forfatterliv #forfatterskolen #drøm #drømmer #drømmefanger #livet #hverdag #jobb #arbeid #elskerdet 

  • 3

    New ink

     

    For en dag! Jeg bestemte meg helt brått for å ta en ny tatovering - denne gangen langs ribbeina. Herlighet, så vondt det gjorde! Sleeve'en min kunne ikke en gang måle seg med denne smerten altså. Fy søren! Jeg hører rykter om at låret skal være enda verre, så det skal jo bli interessant i slutten av august - når så godt som hele låret skal til pers. Ups! 

    Resultatet ble i alle fall veldig pent, og definitivt verdt det! Den sklir så godt sammen med tatoveringen jeg har langs hele ryggen også, så dette ble bra. Teksten er forresten "Dream, believe, achieve"♥ Veldig passende, og den har - som alle mine tatoveringer - stor betydning for meg. 

    Mellom sutring (for ja, det gjør faktisk helt sinnsykt vondt fremdeles) og arbeid er jeg nå i full sving med manuset jeg holder på å utvikle. Det kommer til å bli bra, jeg har virkelig troen! Nå har vi jo også kommet oss et godt stykke på vei med barneboken min, "Den ulykkelige Smokkefeen", så 2018 ser virkelig lovende ut på forfatterfronten altså. Jeg er så spent!

    Om du vil forhåndsbestille en fantastisk smokkeslutt-bok (198,-, faktura medfølger når du mottar boken) er det bare til å sende ditt navn og adresse til Kontakt@lizbethosnes.com, forresten! 


    #mamma #mammablogg #hverdag #personlig #bok #bøker #tatovering #tatoveringer #ink #blekk #kropp #sommerkropp #sommerkroppen2017 

  • 3

    6 setninger som irriterer meg

     

    "Du har ikke en ordentlig jobb" 

    Ikke det? Mine to deltidsstillinger er i butikk og i kommunen, er ikke det ganske "ordentlig"? Mine to hovedyrker er riktignok ikke spesielt A4 - men det betyr da ikke at det ikke er "ordentlig" jobb av den grunn. Jeg tjener penger på ærlig vis - og det er tydeligvis behov for denne type arbeid ettersom jeg faktisk kan leve av det. Det ligger mye arbeid bak det å være journalist og forfatter, selv om det ved første øyekast kan se ut som om jeg bare spyr ut tilfeldige ord på et dokument for så å få penger inn på konto. Jeg har verdens beste jobb, men ja - det er jobb


    "Hvor har jeg sett deg før, mon tro?"

    Okei, dette er seriøst tidenes mest oppbrukte sjekketriks. Jeg får sånn cirka 3 meldinger i uken med akkurat dette spørsmålet. For det første; sannsynligheten for at du faktisk "har meg fra et sted" er rimelig minimal - særlig når du bor på andre siden av landet, og jeg er tidenes mest hjemmekjære menneske. For det andre; om du faktisk har sett meg, er det sannsynligvis på en blogg. Uansett; kom på noe bedre enn det. HAHA, faktisk ble jeg såpass lei av denne setningen da det for andre gang på én dag tikket inn en slik melding at jeg svarte noe sånt som "Å? Er du gynekolog?". Det viste seg at han faktisk hadde møtt meg tidligere, og at jeg ikke akkurat burde være spesielt frekk.. Ups. 



    "Hvorfor svarer du aldri på meldinger? Jeg ser jo at du er pålogget!" 

    At mine nærmeste kommenterer dette er helt greit; de bør jo faktisk kunne forvente seg et svar av meg. Men; når helt tilfeldige mennesker knapt skriver annet enn spørsmål om akkurat dette blir jeg irritert. 1: Jeg har barn. 2: Jeg har jobb. Ikke bare èn, men fire. 3: Jeg er pålogget på Facebook i jobb-sammenheng, men det betyr ikke at jeg er pålogget eller sjekket innom Messenger. Jeg prioriterer Sienna først og fremst, deretter jobb - og til sist alt annet. Får du ikke svar så vent til jeg har tid til å faktisk svare. Helst uten å sende tjue meldinger etter hverandre bestående av spørsmålstegn og "hvorfor svarer du meg ikke?!". 


    "Holder det ikke med én hund? Hvorfor tre?" 

    Nei, det holder tydeligvis ikke med en så lenge jeg har lyst til å ha tre. Fordi jeg vil. 


    "Du er så heldig som slipper å bli sliten av å jobbe!" 

    Jeg vet at jeg er heldig, men å gå ut ifra at jeg aldri blir sliten av den jobben jeg gjør er ikke akkurat logisk. Det hadde vært mindre slitsomt å ha en jobb med faste arbeidsoppgaver og minimalt med tenking, enn det er å alltid måtte ha hjernen i full firsprang for å kunne levere på best mulig måte. 


    "Du må jo ha tid til Sienna også" 

    Denne kommentaren serveres gjerne når det er snakk om arbeidstimene mine, eller det faktum at jeg har tre voffser. Jeg blir så sint. Selvfølgelig har jeg alltid tid til datteren min - hun er jo hele årsaken til at jeg jobber som jeg gjør; når hun likevel er i barnehagen (som igjen er etter hennes eget ønske, forresten) og på kveldstid når hun har lagt seg. Hundene luftes sammen med henne, og trenes etter leggetid. Jeg ville aldri i livet ha risikert mindre tid med datteren min for noe som helst i hele verden, og det irriterer meg grenseløst at enkelte ser ut til å tro at jeg prioriterer noe som helst over henne. 



    Puuuuhh! Sånn ellers er jeg blid og glad. 

  • 1

    Friyay

     

    Det er ikke ofte jeg tar meg en velfortjent pause før klokken 14.00 altså, men i dag har jeg virkelig stått på. Én artikkel er skrevet og levert, og to andre er halvferdige. I tillegg har hundene blitt luftet, og leiligheten begynner sakte men sikkert å skinne. Så deilig! Resten av dagen skal gå til mer jobb og mer husarbeid, men i slow motion. Det er så deilig når jeg ikke har hundre ting hengende over skuldrene mine, men i stedet kan ta det litt mer med ro enn hva jeg er vant med.

    Jeg har også planer om å skvise inn tid til et lite møte jeg mildt sagt er fryktelig spent på.. Vi får se hvordan det går, men det er vel kanskje ingen overraskelse at jeg som vanlig er i gang med nye prosjekter..? Jeg forteller selvfølgelig mer om det blir aktuelt. Vi får se, vi får se! Jeg har så inderlig lyst til å gjøre alt på en gang - det er jo nå jeg er frisk, ung og rask! 

    ToDo ToDay: 

    ♥ Bestille time til et spennende møte 
    ♥ Vaske leiligheten 
    ♥ Skifte på sengene 
    ♥ Handle inn til helgen 
    ♥ Jobbe videre med to av artiklene jeg skriver 
    ♥ Fortsette med manuset jeg er i gang med 
    ♥ Kose meg en hel haug med Sienna resten av dagen!♥


    Ha en strålende sommerdag! 

     

    #hverdag #personlig #privat #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #bloggombarn #sommer #fredag #friyay 

  • 2

    Eksponering av barn i sosiale medier - kort oppsummert

     

    ARGUMENT 1: Det skader ikke barnet 

    ● Om du mener at det ikke direkte skader barnet ditt er det én ting. Men er det virkelig til det beste for barnet? Skal vi ikke heller tenke på hva som er best for barnet - og ikke hva som "sikkert ikke skader dem"? Sienna hadde helt sikkert ikke tatt skade av det dersom jeg dro på butikken og lot henne være hjemme alene en kveld - hun våkner helt sikkert ikke, og det begynner helt sikkert ikke å brenne. Det hadde nok gått fint å ikke bruke en sikker bilstol også - vi krasjer helt sikkert ikke. Skjønner du tegningen? Må det virkelig være til skade for barnet før vi tar grep? Jeg tror ikke det. Og ja, jeg er fullstendig klar over at sammenligningene var temmelig hårreisende - men det må til for å få frem et poeng. 


    ARGUMENT 2: Det finnes pedofile over alt uansett 

    ● Nå er det ikke pedofile som er min første tanke når jeg vemmes av eksponering over nettet, men det er likevel et hyppig brukt argument; det finnes pedofile over alt, vi kan ikke skjerme barna våre for dem. Nei, det er helt sant. Jeg sier ikke at barn ikke skal bade nakne på stranden eller at de ikke skal gå ute i offentlighet, heller. Men, og det uten å ha noen som helst form for kjennskap til sykdommen, vil jeg tippe at et barn den pedofile allerede har et "forhold til" i form av at det indirekte kjenner barnet, vil være mer attraktivt enn et tilfeldig barn på en strand - der også omsorgspersoner er tilgjengelig. Jeg føler rett og slett at jeg kjenner mange av bloggbarna. Jeg vet når de har bursdag, hvem familien deres er, hvilken farge de liker best, hva de liker å gjøre, hvilken barnehage de går i, om de er kresne i matveien, om de er innadvente eller utadvente.. Som tidligere nevnt er det selvfølgelig ikke farlig å dele denne informasjonen med meg, men tenk på hvor mange andre det er som leser slike blogger? Jeg husker selv episoden da Andrea Badendyck ble stalket. Det var helt forferdelig - men enda verre hadde det vært dersom hun var et lite barn, og offer for foreldrenes idioti og ikke "bare" eksponering av seg selv av fri vilje. 

    ARGUMENT 3: Du mister lesere av å ikke eksponere barnet 

    ● Javel, så lesere er viktigere enn barnets privatliv? Det argumentet orker jeg ikke en gang å svare bedre på. 

     

    ARGUMENT 4: Leserne blir for nysgjerrige om ikke 

    ● Vi husker vel alle "Fotballfrues" forklaring på hvorfor hun brått bestemte seg for å dele bilder av sin førstefødte? Jo, fordi lesere ble nysgjerrige. De møtte opp hjemme hos henne, tittet nedi vognen og what not. Jeg kan forstå at det er ubehagelig, men ærlig talt; når man ser hvor syke enkelte personer er og hvor langt de er villige til å strekke seg for å se på ungen din - da burde de i alle fall ikke få se den. Å argumentere med dette er rett og slett så kvalmt og så langt bak mål som overhodet mulig. Dessuten; om andres meninger veier mer enn den du i utgangspunktet hadde, bør du ta et kraftig tak i deg selv. Det er den merkeligste og mest absurde unnskyldningen jeg noensinne har hørt. Rett og slett. 


    For barnas skyld; la oss tenke på hva som er til det beste for dem. Ikke hva som helt sikkert ikke kan gjøre noen skade, eller hva som sikkert ikke vil plage dem når de blir eldre. La oss være sikre på at de ikke tar skade. La oss være sikre på at de kan føle seg trygge på at deres privatliv har blitt skjermet. Vi er foreldrene og vi bestemmer enn så lenge - men vi burde virkelig bestemme oss for å ikke benytte oss av barna våre, eller overtrampe deres privatliv. De er ikke små dukker eller eiendeler; det er barna våre. Og for dem er kun det beste godt nok. Det burde det i alle fall være. 


    #tanker #meninger #personlig #mamma #mammablogg #eksponering #eksponerebarna #barn #bloggombarn #barn #barna #mammablogging #mammablogger

  • 4

    Ikke sy pute under NAV'erne

     

    Jeg er fullstendig klar over at dette innlegget har potensiale til å provosere, så la meg ha dette sagt én gang for alle: Jeg skriver ut ifra mine egne erfaringer, og mine erfaringer alene. Jeg har "levd på NAV" i syv lange år, og stått på egne bein de drøye to siste årene. Med dette vet jeg så inderlig godt hvordan det er å være alvorlig syk, og ikke minst være avhengig av et velferdsnorge. Jeg vet også hvor uendelig viktig det er for både kropp og sjel å kunne føle at man er til nytte, at man bidrar til samfunnet og ikke minst til sitt eget liv. Jeg vet alt om hvor fryktelig det føles å nok en gang trappe opp på NAV-kontoret med enda en sykemelding fra fastlegen, som man gjerne må gå mange runder for å overhodet få. Jeg kjenner til nederlaget når man igjen og igjen må forklare seg, og fortelle hvorfor man ikke er i stand til å arbeide. Fungere. Bidra. Være noe

    På de første møtene ble det snakket om hva jeg kunne tenke meg å jobbe med, hva jeg liker og ikke liker å gjøre, hvordan jeg ser for meg fremtiden og hva jeg er flink til. Jeg sa som jeg har sagt siden tidlig barneskolealder; jeg elsker å skrive. Jeg kan å skrive - og drømmen er å få jobbe med nettopp det. Å sitte på et NAV-kontor og fortelle at din største drøm er å bli journalist og forfatter var ikke spesielt kult. Derfor la jeg kjapt til at jeg svært gjerne kunne tenke meg å arbeide på kontor eller være assistent av et slag.

    I stedet for å høre på meg og mine ønsker, ble jeg kastet ut i lærerassistent-jobb for SFO. Med min emetofobi og vanskeligheter med fysisk arbeid, sier det seg selv at det mildt sagt fungerte dårlig. Deretter ble jeg kastet ut i butikkjobb. Dyrebutikk. Blomsterbutikk. Dagligvarebutikk. Godteributikk. Jeg vet ikke om du noensinne har hatt en butikkjobb, men jeg kan love deg at det "å sitte i kassa på REMA 1000" rett og slett ikke skal tolkes bokstavelig. Vi snakker varepåfylling, kundebehandling, tunge løft, lagerarbeid og ofte svært høyt tempo. Det er virkelig ikke en jobb for lathanser, eller de som - på lik linje med meg den gangen - ikke bør eller skal anstrenge seg nevneverdig fysisk. Igjen; det fungerte dårlig. Nok et nederlag. Nok et bevis på hvor udugelig jeg er.

    LES OGSÅ: HEI DU, NAVER! 

    På nytt møtte jeg opp med et ønske. Denne gangen om utdannelse. I alle fall kurs. Vanlig skolegang var ikke noe for meg den gangen; det var for krevende. Å stå opp, møte opp, være i nærheten av mat, fungere sosialt, fokusere på skolearbeid og ikke minst henge med i svingene var rett og slett for mye forlangt for en som knapt nok klarte å fokusere på annet enn å puste, eksistere og trene. Og å unngå mat. Jeg ville studere over nettet, men fikk beskjed om at det ikke var mulig. Nei vel, kunne jeg gå deltidsskole, da? Nei. Det ville ta for lang tid. 

    Behandlerne mine var også skeptisk til at jeg ønsket meg ut i arbeidslivet. "Det er ikke noe for alle, vet du. Du må ta den tiden du trenger, og ikke forhaste deg. Akkurat nå har du mer enn nok med deg selv", var ordene jeg fikk servert. Det stemte kanskje også, det. Men hva når det man trenger mest i hele verden er å få en pause fra seg selv, og et fokus rettet mot oppgaver og gjøremål? Ingen hørte meg, og jeg ble etterhvert både vant og fornøyd med at livet mitt rett og slett ikke skulle inneholde arbeidstider og ansvar. 

    Nå skal det sies at alt ordnet seg til slutt. Jeg ble frisk, og kunne ta fatt på drømmen. Samtidig som jeg var 100% hjemmeværende med min da ett år gamle datter, studerte jeg nettjournalistikk. Det de fleste bruker 3 år på å lære seg gangen i, gjorde jeg på ett år samtidig som jeg var hjemmemamma, tok to ulike kurs og startet opp eget firma. Ikke fordi jeg er tøff. Eller sterk. Eller skal bevise meg selv på noen måte. Rett og slett fordi jeg kunne. Jeg var frisk! Tiden etter dette har vært magisk. Jeg har lykkes. Jeg klarer meg svært godt, og kan leve at det jeg alltid har drømt om. Men, uansett hvor fornøyd jeg er med livet mitt nå, får jeg ikke tiet den lille stemmen som spør; "hvordan hadde det blitt om noen pushet meg i riktig retning, litt tidligere?". Jeg får aldri vite om jeg hadde blitt frisk raskere eller begynt å arbeide tidligere dersom noen så meg og unngikk å sy puter under armene på meg, men sjansen er der. 

    Nå som jeg er frisk, vet jeg hvor uendelig mye det hadde betydd for meg dersom det ble jobbet for at jeg skulle finne noe jeg mestret og trivdes med på et tidligere tidspunkt. Tenk så mye mer verdt jeg ville ha følt meg! Det ville ha vært gull verdt. 

    Jeg personlig mener at de aller, aller fleste kan bidra til noe. Ikke fordi vi ikke skal "snylte på samfunnet" - men fordi verdien i det å bidra og vise seg selv at man kan, har så uendelig mye mer verdi enn man skulle tro. Å lytte til hver enkelt og arbeide hardt for å finne noe som kan passe til den enkelte, er så uendelig viktig. Om ikke fast ansettelse, så praksis gjennom NAV. Om ikke en "ordentlig" jobb, så som frivillig. Støttekontakt for noen, kanskje. Assistent. Ryddehjelp. Hva som helst! Det gir så mye, mye mer tilbake enn de ekstra kronene på konto. Ikke sy pute under armene på "NAV'erne" - lytt heller til dem, og vis dem at det finnes uendelige muligheter. Og ja, for all del; ikke kast en person uten arbeidserfaring inn i butikkjobb bare fordi det ser enkelt ut. Jeg driver eget firma, men kan med hånden på hjertet si at butikkjobb er langt tyngre. 

     

    #personlig #tanker #jobb #arbeid #nav #naver #snylter #drømmejobb #drømmejobben #naving #inspirasjon #motivasjon 

  • 0

    Slik skaper du leseglede hos barn

     

    Det er ingen tvil om at jeg krysser alt i verden for at Sienna skal kunne falle like pladask for bøkenes verden som det jeg har gjort. Jeg mener; det er virkelig noe helt eget å kunne trekke seg tilbake i en annen verden. Å lese er for meg både avslapping, kunnskap, inspirasjon, motivasjon, glede - og ren og skjær lykkefølelse. Det er så viktig, og jeg håper så inderlig at også datteren min vil kunne oppleve den gaven det er å elske bøker. 

    Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg valgte å bli forfatter, og svaret på det er ganske enkelt; pappaen min. Jeg liker å tro at min sans for skriving også kommer av at jeg er fem ganger tippoldebarnet til Henrik Ibsen (nei, det er ikke tull), men det er nok papsen som skal ha den æren. Da lillebror og jeg var små skrev han nemlig ofte "bøker" selv, som han leste for og sammen med oss om kveldene. Det er et av de aller, aller fineste minnene jeg har her i livet - og er garantert det som har ført til min egen vei mot forfatterdrømmen. 

    Ettersom jeg er så opptatt av å legge alt tilrette for at Sienna også skal få denne interessen, har jeg noen tips på lager til foreldre som ønsker det samme. Jeg tror jeg har lykkes hittil; hun var ikke eldre enn knappe to år da hun utbrøt "Mamma! Det der er S'en min, jo! S for Ssssienna! Ikke sant?!" - og ganske riktig, så var det selvfølgelig det. 



    Mine beste tips for å skape leseglade barn: 

    Les for dem! Masse! Dette punktet sier kanskje seg selv, men det er for viktig til å ikke ta det med. Les bøker allerede fra starten av. Om du syns dagens barnebøker er kjedelig, kan det kanskje være nostalgisk å finne frem en av dine favoritter fra den gangen du var liten? Jeg tror og mener at foreldrenes oppriktige interesse er kjempeviktig for at det skal smitte over på barna - da er det fint om du ikke gjesper deg gjennom fortellingene. 

    Lag egne historier. Sienna og jeg dikter ofte opp våre egne fortellinger. En av oss begynner med én setning, deretter fullfører den andre setningen. Det blir ekstremt mange artige historier ut av det, for å si det sånn. God fantasi er gull verdt! 

    Dra på biblioteket. La barnet få velge seg ut noen bøker, og selv ha ansvaret for å plukke dem ut, legge dem på skranken og ikke minst forsøke å huske å ta dem med tilbake når dere er ferdige med dem. Ansvar, oppgaver, glede over å selv få velge ut - og ikke minst den store variasjonen av bøker er en sikker vinner. 

    Snakk om bokens innhold. Ikke bli irritert eller fortsett lesingen når barnet spør om bilder eller handling; snakk om det! Stopp opp, og hold heller en finger der du slapp. Prat om det, vis interesse og se på boken med like nysgjerrige og interesserte blikk som barnet. Det er så viktig å ikke drepe nysgjerrigheten ved å avbryte barnas egen fantasi rundt boken - det er langt mer verdt å bruke litt lenger tid på å bli ferdig med den, enn å rase igjennom uten tid til å stoppe opp underveis. 

    Gjør litt mer ut av det. Her i hus er bøker så spennende og så morsomt at vi sjelden trenger å gjøre mer ut av det enn å rigge oss til i sofakroken med et pledd og boken på fanget, men jeg vet nøyaktig hva jeg skal gjøre dersom interessen viser et tegn på å svekke; å gjøre litt ekstra ut av lesestunden. Jeg snakker snacks-fat med frukt, bær, grønnsaker og gode kjeks. Å lese under spisestuen. Å snuggle opp i sengen min for å heller lese der. Å lese annenhver setning på norsk og engelsk (for de av dere som har like språkglade barn som mitt). Les med rare stemmer - eller hva med å gjøre fortellingen i boken om til et teater? Bruk dere selv, eller barnas leker, bamser eller dukker. Lesegleden får nemlig ikke gå noen vei - lesing skal aldri bli kjedelig i dette huset, det er i alle fall sikkert. 

    Lek med bokstaver og alfabetet. Da Sienna først kom med kommentaren om at bokstaven jeg skrev var "S'en hennes", var det som om dette øyeblikket åpnet øynene hennes for bokstaver, skriving og lesing. Jeg hadde ikke lagt opp til dette på forhånd (annet enn å lese - mye - for henne), men der og da begynte det virkelig. For hver gang vi passerte et skilt, ville hun vite hva som stod der, hvilke andre ord de ulike bokstavene kunne være bokstaven til - og hvordan man skulle skrive det. Jeg lagde rett og slett et eget spill til henne; jeg skrev hele alfabetet i stor skrift og med stort mellomrom mellom hver, på et ark i Word, printet det ut og klippet til. Deretter limte jeg hver bokstav på en papp-bit. Når vi skulle leke la jeg alle kortene (i begynnelsen bare de enkleste bokstavene, jeg tror det var S, O, L, M og P vi begynte med her) opp-ned på gulvet, og det var hver sin tur til å velge et kort. Når hun valgte et kort sa jeg hvilken bokstav dette var, og spurte så hvilke ord som begynner på denne bokstaven. Etterhvert kjente hun dem igjen selv, og "hjalp" meg med å både lese hvilken bokstav jeg hadde valgt ut, og hvilke ord som begynner på akkurat den bokstaven når det var min tur. Denne leken kunne vi holde på med i evigheter - gøy! Dette er forresten et greit tips når det kommer til tall-lek også; la barnet lære å kjenne igjen de ulike tallene, og vise hvor mange det er med fingre (og tær, når de kommer så langt). Dere kan variere tall-leken med at barnet skal tegne like mange figurer som det tallet lappen viser. 

    Og ja; skriv egne bøker til barna. Foreldrene mine har gitt meg uendelige inputs til hva jeg selv ønsker å føre videre til min datter - og det å skrive egne, personlige bøker til Sienna er noe jeg definitivt vil komme til å gjøre. Forhåpentligvis så lenge jeg lever! Det spiller ingen rolle om du skriver saktere enn allmennlegen på noen-og-sytti, eller om fantasien er elendig. Tenk så spesielt for barnet å få høre at mamma eller pappa har skrevet en helt spesiell bok - kun for dem! Det er hverdagsmagi for meg. 


    Gjør barna en tjeneste - la dem bli kjent med bøkenes magiske verden så tidlig som mulig! 


    #bøker #bok #bokelsker #forfatter #leseglede #lese #lesing #bokorm #bibliotek #leselyst #leseiver #lek #lekmedbarna #barn #mamma #tips #råd #goderåd #forfatter #journalist #hverdag #personlig 

  • 0

    Pust inn, pust ut

     

    Wooaaahhh, for en langhelg! Når mandag er dagen for å puste ordentlig ut altså.. Da vet man at man har stått på! Jeg jobbet seriøst hvert eneste våkne sekund fra torsdags morgen til søndags kveld, med unntak av to timer på lørdagskvelden (som jeg tok igjen utover natten i stedet) og et par timer på søndag. På et tidspunkt var jeg så sliten at tårene trillet ukontrollert, haha!

    De to fritimene på lørdag gikk til filmkveld hos verdens beste lillebror. Vi kom frem til at vi ikke kan ha sett film sammen siden den gangen "Torque" (som var min all time favoritt-film i ekstremt mange år - i over ett år i strekk så jeg den hver eneste kveld når jeg skulle legge meg!) var ny. Den kom ut i 2004... Er det mulig?! Vi er egentlig ganske flink til å finne på ting sammen, men det å se en film og bare ta livet helt med ro med prat og fjas må vi virkelig gjøre oftere. Valget falt på grøsseren "Friend Request", som faktisk kan anbefales videre. Det er ikke akkurat den beste grøsseren jeg har sett, men i forhold til mange andre av de nye filmene på markedet var den helt okei. Verken mer eller mindre. 

    I dag har jeg derimot tatt det mer med ro, med kun "kosejobbing" med skriving av morsomme artikler og research til bokprosjektene mine. Jeg har også fått handlet inn diverse til Sienna, og hatt en koselig kjøretur med henne og pappaen. For en deilig dag det har vært! Vi er litt småtufs i formen begge to, men jeg antar at det ikke skyldes annet enn den ekstremt varierte temperaturen vi har om dagen. Her har det gått fra tretti grader til usle tolv på no-time, så det er kanskje ikke så rart at halsen føles litt groggy for tiden. 

    Og ja; her ser dere altså mine planer for dagen; research! Først skal jeg skrive ferdig en artikkel jeg skal få levert i løpet av kvelden, også skal jeg begrave meg i denne gullgruven av minst ett tiår gamle ungdomsbøker. Noen som kan gjette hvilket prosjekt jeg er i gang med nå..? Hihi!

    Å skrive min første ungdomsbok for et forlag gav mildt sagt mersmak, så nå er jeg i tenkeboksen om hvorvidt jeg skal begi meg ut på en hel serie.. Hmmm. Det frister veldig, men først får bok nummer én i denne hittil kun hode-eksisterende boken komme til live, så får vi se hva det ender opp med å bli. Spennende er det i alle fall, jeg føler meg så uendelig heldig som får lov til å jobbe med det jeg elsker høyest her i verden. Det er så luksus! 


    Vinneren av konkurransen jeg hadde gående ble Bente. Gratulerer så mye! 

     

    #blogg #hverdag #mandag #mamma #barn #småbarn #jobb #forfatter #journalist #arbeid #personlig #blogger #hund #chihuahua 

  • 3

    En første gang for alt

     

    Så raskt forsvant altså solen og den deilige våren fra oss. Også i dag som det var fotografering i barnehagen også, da! Gjett hvem som pent måtte legge bort sommerklærne jeg hadde planlagt å sende Sienna i, haha. Jaja, bildene blir garantert nydelige uansett - jeg gleder meg fælt til å se dem, og ikke minst til å få dem opp på veggen. Bildet av hele barnehage-gjengen tenkte jeg at hun kunne få ramme inn og ha på rommet sitt, også skal jeg finne en fin plass til bildet av henne alene på stua. Jeg tenker over TV'en - det blir så fint♥ 

    Det er virkelig noe magisk med det å ha barnehagebarn altså, det må jeg innrømme. De tre årene vi hadde hjemme sammen var helt fantastiske, og jeg ville aldri i verden ha byttet bort ett eneste sekund, men det er absolutt noe med det å levere i barnehagen og få en god klem - og ikke minst den deilige velkomsten når jeg kommer for å hente igjen. For ikke å snakke om det første barnehagebildet som snart dukker opp... Ææh, jenta mi har blitt så stor! 

    Bildene over er altså så absolutt ikke tatt i dag, haha! Da hadde pelsen til Felix vært klissvåt og Sienna ikledd regndress, for å si det sånn. Etter barnehagen i dag dro vi til kjøpesenteret for å handle inn litt nytt tøy til vesla, før vi tok turen til den ene storebroren min på middag der. Sienna hadde mast i evigheter om å få besøke ham, så det passet mildt sagt ypperlig i dag. Nå har hun lagt seg for lengst, og jeg skal skrive en artikkel før jeg skal ta en velfortjent fri-kveld.

    "Langhelgen" min kommer nemlig til å bestå av aktiv jobb fra i morgen til søndag i de to andre jobbene jeg har utenom journalistikk og bok-skriving, så litt fri er nok på sin plass i kveld. Kanskje. Jeg har så mange bokprosjekter på gang nå, og det er så innmari gøy og spennende (fun fact: jeg planlegger aldri hvordan boken skal forløpe eller slutte før den er helt ferdig), så det spørs om jeg klarer å legge det helt bort - selv for en kveld.. 


    HUSK: Konkurranse - vinn et personlig smykke


    #blogg #mamma #barn #hund #hunder #sol #vår #hverdag #personlig #blogger #jobb #arbeid 

  • 2

    Vanskelig å finne på ting med barna?

     

    Selv om jeg så absolutt er enig i at barn skal kunne kjede seg innimellom, er det ingenting jeg syns er så gøy som å tilbringe tid sammen med verdens beste favorittperson - datteren min♥ Det er så innmari deilig å bare legge fra seg både mobiltelefon og datamaskin til fordel for kvalitetstid med de små. Etter min erfaring spiller det nesten ingen rolle hva vi gjør - så lenge barna har vårt fulle fokus, og vi er sammen. Det er egentlig litt trist å tenke på det; de små ønsker jo bare vår oppmerksomhet og tid sammen med oss.

    Jeg har aldri vært den som har vært mest aktiv på telefonen eller datamaskinen så lenge Sienna har vært våken/hjemme, men tidligere i år ønsket jeg å ha et lite prosjekt med meg selv. Jeg la merke til foreldre rundt meg, over alt. På lekeland. På besøk. På lekeplassen. På butikken. På tur. Over alt. Det er ikke det at så fryktelig mange går med mobilen så klint inn i ansiktet at de står i fare for å krasje inn i nærmeste lyktestolpe med det første, men det er den hyppige oppdateringen jeg bet meg mest merke i. Det å være lynrask på labben så snart det tikker inn en melding. "Skal bare svare på meldingen". Sjekker Facebook. Oppdaterer Instagram. Snapper litt her og litt der. Det blir mye til slutt, det. 


    Hvorfor sjekke telefonen, når man kan bygge Lego? 

    Jeg begynte med å kun sjekke meldingene som tikket inn - aldri svare på dem. Ettersom jeg "alltid" er på jobb er det viktig for meg å vite om noen forsøker å få tak i meg i den forbindelse, så derfor sjekker jeg som regel (langt ifra alltid - særlig ikke nå som denne vanen har blitt godt innprentet i meg) telefonen når den gir lyd fra seg - og legger den bort like raskt. Jeg trenger også å oppdatere eposten med jevne mellomrom - men overhodet ikke så ofte som hver time. Min hovedregel er å aldri røre telefonen når Sienna og jeg er midt i noe, enten det er lek, måltid, kos, film eller noe annet vi gjør sammen. De gangene jeg sjekker telefonen når hun er våken, leker hun for seg selv. Aldri om mitt barn skal føle seg tilsidesatt eller som en nummer to etter noe så meningsløst som mobiltelefonen min. 

    Det er ikke meningen å skrive dette for å gi andre foreldre dårlig samvittighet. Jeg er veldig klar over hvor enkelt det er å fiske opp telefonen nå og da, enten for å oppdatere seg, svare på meldinger, "snappe" eller bare.. Et eller annet. Jeg forstår det så godt - jeg har jo vært der selv. Det er fryktelig enkelt å plukke opp telefonen når barna ser film; Fantorangen og Drømmehagen er ikke akkurat det mest spennende som kan rulle over skjermen. Men hva forteller det barna våre? Nå har det jo ikke vært mobiltelefon i den grad som det nå i så mange år, så det vet vi ikke før arvingene blir store. Men positivt, det tror jeg neppe at det er. Jeg er så for kvalitetstid med barna - særlig i en verden hvor vi som foreldre ofte ikke er den som ser barnet vårt flest timer i løpet av en dag en gang. Legg bort telefonen. Finn på noe. Se barna dine. Vær sammen. Det er jo det beste i hele verden! 


    Noe av det beste vi vet: 

    Å gå tur helt uten mål og mening. En "rask luftetur" med hundene ender like gjerne opp i skogen hvor tresorter, blomsterarter og snegler blir hovedfokuset, som i fjæra hvor vi kaster stein, ser på tang og tare eller leter etter krabber. Det å ikke ha noen plan for hva vi skal eller hvor vi ender opp er så gøy! 
    Å spise ute. Vi tar ofte med oss nistepakken enten til lunsj eller kvelds, og spiser den ute. Det trenger ikke å være med verken piknik-teppe eller etter en lang distanse; barnehagen i nabolaget funker like greit. 
    Apropos piknik; det er gøy inne også, det! For eksempel under bordet. Eller i mammas seng (når den likevel skal skiftes på samme kveld, that is..). Absolutt mitt beste tips til foreldre med barn i "småspist-perioder". 
    Sette på en "kosefilm" som vi kaller det. Dette kan også være en serie av et slag. Vi blar oss gjennom Netflix og NRK Super, og finner som regel alltid noe vi begge helt oppriktig har lyst til å se. Som nevnt er ikke hodet mitt laget for verken Fantorangen, Teletubbies eller Drømmehagen - men det er jo så mye barnevennlig som er like gøy for oss voksne. Favorittene våre sammen er blant annet Sol snart seks, 3 venner, Daniel Tiger, Kaptein Sabeltann (den gamle versjonen - du finner det meste på Youtube!) og Shrek. Ja, og "Slipp Willy free", men da må jeg alltid love at jeg ikke skal begynne å gråte. 
    Spille spill. Det beste er "Memory" eller "Lotto". For å gjøre det ekstra avansert tar vi lotto'en på engelsk, ettersom Sienna er veldig glad i språk og det å lære engelsk. 
    Lese bøker. Bøker står alltid øverst på ønskelisten til både bursdag og jul. Kanskje ikke så rart når mamsen selv er forfatter, men det er ikke påtvunget fra min side altså. Bare litt. Haha! Neida, det er vi begge like glad i. Når vi går lei av bøkene vi har her hjemme, eller når mammas fantasi ikke strekker seg lengre enn til egne bokprosjekter en dag, er heldigvis ikke biblioteket langt unna. Det er så stas for henne å få plukke ut de bøkene hun vil ha med hjem, og ikke minst ha "ansvaret" for å huske å levere dem tilbake. 
    Besøke venner og familie. Dette gjør vi som regel flere ganger i uken, og det er alltid like hyggelig. Tidligere, da Sienna ikke gikk i barnehage, var jeg alltid ute uker i forveien for å planlegge og tilrettelegge det slik at vi fikk vært mest mulig sosial hver eneste uke - helst daglig - men nå som hun går i barnehage tar vi det helt etter hva vi føler for der og da. 
    Pekebøker på engelsk. Sienna har en rekke babybøker fra da hun var liten - disse tas i bruk igjen nå som hun er så interessert i engelsk. 
    Bokstav-lek. Det spørs om ikke denne jenta har arvet mammaens interesse for språk og skriving, for det er noe av det beste hun vet. Både å kjenne igjen bokstaver, ord og å skrive dem. Gøy for henne - og ikke minst gøy for meg, som utvilsomt ser verdien i det å ha interesse for både lesing og skriving. Selv om hun skal få bli nøyaktig det hun ønsker når hun blir stor, håper jeg at hun kan holde på interessen på hobbybasis. Det gir så uendelig mye tilbake, så det oppfordrer jeg så absolutt til. 
    Gjøre husarbeid sammen. Mesteparten av husarbeidet tar jeg enten når hun sover eller når hun er i barnehage, men vi har funnet ut at det er riktig så koselig å gjøre dette sammen. Å brette klær er gøy - særlig når man får legge dem på plass selv, og ikke minst få være med på å bestemme hvor alt skal i de ulike skuffene. Når vi gjør det til en lek trenger man i alle fall ikke å ha dårlig samvittighet over å måtte ta i et tak når kvalitetstid burde stå på planen - det kan jo like gjerne kombineres. 


    Jeg håper at dette innlegget kun fører til inspirasjon - og ikke dårlig samvittighet. Barna våre er kun små én gang, det gjelder å nyte tiden for alt det er verdt. Det skal jeg i alle fall! 


    #mamma #barn #småbarn #tips #foreldre #foreldretips #mammatips #inspirasjon #lek #ute #utelek #finnepå #barna #mobil #mobilbruk #tanker #meninger

  • 2

    Ikke akkurat vårfølelse

     

    Aaahh, for en deilig morgen! Vel, bortsett fra at den startet med at Felix tisset i buret sitt akkurat idet jeg skulle slippe han ut for dagens første tissetur, da. Det har i alle fall blitt unntaket fremfor regelen at han har uhell inne i det hele tatt, så det gjør ikke så mye.

    I skrivende stund koser vi oss med Fantorangen, før vi om litt skal se om vi ikke får dratt eller invitert på besøk. Regndressen ligger igjen i barnehagen, så om ikke været letter nok til at utebukse og jakke er godt nok, ligger det an til å bli en ordentlig inne-kosedag for oss i stedet for skogstur slik jeg egentlig hadde planer om. Hyggelig skal det i alle fall bli; vi har allerede planlagt både lotto og å øve på engelsk etter veslas ønsker♥ 

    Et aldri så lite bildedryss fra søkordet "Spring" på We Heart It. Det trengs nå som været brått bestemte seg for å ligne mer på høst enn den våren vi har hatt i det siste. Kose oss skal vi i alle fall gjøre, også tenkte jeg å skrive et innlegg med tips til hva man kan finne på både ute og inne når man er hjemme med barn. Etter tre år som 100% hjemmeværende mamma og enda et halvår som kombinert hjemmemamma og barnehagemamma kan man vel trygt si at vi har lært å sjelden kjede oss - verken ute eller inne, i eget selskap eller sammen med andre. 

    Ha en nydelig dag da, dere! 
     

    HUSK: Konkurransen hvor du kan vinne et valgfritt smykke med personlig motiv :-) 


    #hverdag #mamma #foreldre #barn #småbarn #innekos #kos #koseross #vår #regn 

  • 2

    One sheep, two sheep

     

    At det går an å være så trøtt som det jeg er om dagen, jeg fatter det bare ikke. I natt sov jeg i hele syv timer, og da jeg skulle legge meg nedpå litt for å se en episode av "Black Widows" sov jeg like gjerne i to timer til. Er det mulig?

    Jeg har i det minste fått gjort litt fornuftig i dag, ettersom jeg har vært i et møte, jobbet litt og planlagt både denne helgen og neste helg, men det er likevel en smule irriterende å føle at jeg knapt kan holde øynene våken. Jeg er ikke i 100% god form ellers heller, så det kan vel være derfor. Det spørs om det ikke er på tide å roe ned bittelitt..? 

    Akkurat slik finner man altså meg i dag; sminkeløs i daffeklær, henslengt på sofaen. Sienna skal en tur til pappaen sin i dag, så da har jeg bestemt meg for at det er helt innafor å sløve litt før et jobboppdrag, som ikke starter før om i underkant av tre timer. Jeg skal få gjort unna litt skriving før den tid også, men det spørs om det blir så fryktelig produktivt nå på dagtid. Det er det nemlig sjelden - det er om kvelden både rastløsheten og kreativiteten sloss om å få plass både i hodet og på papiret. Gjerne når jeg aller helst burde sove, noe som igjen kanskje kan forklare mitt umettelige søvnbehov. Jeg drømmer om jobb liksom, da begynner det å bli litt i overkant.. Haha! 

    Bortsett fra jobb i ett par timer skal jeg gå en god tur med hundene, for så å bruke resten av kvelden til en god blanding av jobb og vasking av leiligheten. Prioritering nummer én er å skrubbe hele sofaen med grønnsåpevann for så å gre denne fri for lo med en lusekam. Det funker som bare det, og sofaen blir så fin som ny! Så da vet dere det. Jeg har nemlig både barn og hund, så akkurat nå kan sofaen i seg selv fortelle fine historier fra både 17. mai, og den gangen Dias syns det var en strålende idé å stjele en yoghurt for så å søle den utover hele sofaen - for deretter å prøve å slikke det opp. Veldig delikat.

     

    HUSK KONKURRANSEN: Du kan vinne et personlig smykke med valgfritt bilde av en du har kjær!  


    #friyay #fredag #friday #hverdag #alenemor #alenemamma #mamma #barn #blogg 

  • 3

    Er jeg stolt?

     

    Jeg er takknemlig og svært ydmyk over alt jeg har fått, og fått til, i livet mitt. Jeg er ufattelig takknemlig over at jeg i en alder av 21 kunne kjøpe mitt første egne hjem, og for at jeg fremdeles - nå som jeg er alene - har muligheten til å bo her. Jeg er takknemlig over at jeg har muligheten til å jobbe, og ikke minst sjonglere mellom mine fire ulike arbeidsplasser som jeg er så glad i. Jeg er takknemlig for at helsen min godtar at jeg har de tre hundene jeg har, og for at jeg har alle muligheter til å gi dem det beste livet de kunne ha fått. Jeg blir ydmyk når jeg tenker over alt jeg har, og hvor godt jeg lever. Jeg er takknemlig, ydmyk og svært glad for å ha alt dette i livet mitt - men ikke stolt. Betyr det at jeg ikke er stolt over meg selv? Det er jeg. I aller høyeste grad. 

    Jeg er stolt over at jeg har kjempet den tyngste kampen jeg kan forestille meg. Jeg er stolt over alle de dagene jeg kom meg opp av sengen og gikk på skolen - selv om jeg flere ganger dro hjem igjen etter kort tid, enn holdt ut gjennom hele skoledagen. Jeg er stolt over at jeg gjorde mitt beste for å holde på vennene mine, selv om jeg ikke fikk det til - og endte opp alene. Jeg er stolt over de dagene jeg innså at jeg ikke ville klare å gå på skolen selv om jeg hadde lyst, men i stedet brukte all min energi på å klare å ta en dusj. Jeg er stolt over de gangene jeg klarte å overbevise meg selv om at jeg bare trengte å løpe noen få timer - ikke helt til jeg besvimte. Jeg er stolt over de dagene jeg klarte å spise, selv om det bare var en halv sjokoladeknekk. Jeg er stolt over at jeg brukte min stemme til å hjelpe andre i samme situasjon - selv om det bare var på en blogg som jeg skrev fra sengen. Jeg er stolt over de gangene jeg ærlig kunne svare "ja" på spørsmålet om jeg hadde spist. Jeg er fryktelig stolt over den jenta jeg var, og den kampen jeg kjempet for å komme hit jeg er i dag. Alt etter det, bortsett fra Sienna som jeg også er umåtelig stolt over, er jeg evig takknemlig for- men ikke stolt. 

    Den virkelige kampen er ikke for meg å kunne sjonglere tilværelsen som alenemor med tre hunder, eget hjem, stasjonsvogn og fire jobber. Det er ingen kamp - det kalles livet. Et fantastisk liv. Kampen var å kunne finne glede når alt i hele kroppen skrek at det måtte ta slutt. Jeg er så stolt over at jeg fant mot til å kjempe med nebb og klør for å grave meg ut av en elendighet dypere og mørkere enn de fleste noensinne kan forestille seg. 

    Jeg blir oppriktig trist når jeg tenker på hvordan folk så på meg før, kontra nå. Den dag i dag får jeg ofte skryt og komplimenter for at jeg "klarer" å leve det livet jeg gjør i dag.

    "Er det ikke hardt å være alenemor? Er det ikke fryktelig krevende med fire jobber? Er det ikke vanvittig vanskelig å ha tre hunder?" - eller det som verre er: "Du er så vanvittig flink som får til alt dette! Du bør være stolt, det er ikke mange som hadde klart alt du klarer! Du må jo være et overmenneske som klarer å sjonglere alt!". Det er klart at det gjør godt med skryt av og til, men det er ikke nå jeg trenger det. Tenk om noen skrøt av meg eller gav meg komplimenter for innsatsen den gangen jeg virkelig trengte det? Den gangen livet var en kamp - og ikke bare et fantastisk liv som jeg på alle måter har valgt selv? 

    Tenk om noen sa "Du er så vanvittig tøff som klarte å møte opp til skolen i dag, det gjør ingenting at du ikke klarte å holde ut i mer enn en time! Du er knallflink som har klart å spise et helt knekkebrød til sammen denne uken! Bra jobba, du klarte å stå opp av sengen i dag! Fy søren så flink du er som klarer å holde en hel filmkveld med vennene dine uten å få panikk over at du heller burde trene!". Tenk om noen kunne se kampen for det det var - en beinhardt, altoppslukende kamp for livet? Tenk om noen kunne vise meg den respekten jeg i dag får, den gangen? Det var da jeg virkelig fortjente det. Ikke nå. 

    Jeg vet at det høres rart ut, men jeg blir oppriktig lei meg. Jeg skal ikke ha "creds" for at jeg klarer å leve et hakket mer hektisk liv enn de fleste; jeg har tross alt et langt tøffere liv bak meg enn det de fleste har, og det sier dermed seg selv at jeg sannsynligvis er enda bedre rustet til alt som måtte møte meg, enn de som aldri har opplevd større hindringer enn hva som vanlig er. Jeg vil at folk skal se meg for alt jeg gjorde for å komme nettopp hit - ikke for stedet jeg er på nå. Helt ærlig; når man har slitt med en så alvorlig diagnose som det jeg har, blir alt etter det lekende lett. 

    Se på de rundt deg. Du vil kanskje skryte av stjerneeleven med toppkarakterer i alle fag? Eller de av vennene dine som har fått både én, to og tre bachelor- eller mastergrad? De fortjener det alle som en - selvfølgelig. Men se litt videre, også. Se på den venninnen din som hver eneste dag kjemper en indre kamp, men som likevel klarer å tusle avgårde til jobben på den lokale bensinstasjonen. Se på den mammaen som sender barna sine i barnehagen, men som selv legger seg på sofaen frem til det er tid for henting. Se på de som har valgt, eller har blitt tvungen til, å avslutte sitt yrkesaktive liv - til fordel for å "drive dank" og "nave" i sengen i stedet. Ta en ekstra titt. Sannsynligheten for at de fortjener, og trenger, akkurat like mye skryt, er nemlig veldig stor. 

     


    HUSK: Konkurranse: Vinn et personlig smykke med valgfritt bildemotiv! 


    #personlig #helse #psykiskhelse #psykisk #tanker #meninger #følelser #skryt #selvskryt #nav #naver #anoreksi #anoreksia #anorexianervosa #spiseforstyrrelser #spiseforstyrrelse #hjelp 

  • 4

    Førstegangsfødende: Disse rådene bør du faktisk følge

     

    Jeg, som er så totalt imot "rådgivere" som ikke har bedt om å overhodet gi sine råd, skal med dette være blant de samme. Men; jeg lover - er det noen tips du som førstegangsfødende faktisk bør ta til deg, så er det disse. Jeg kan ikke fordra pekefingrene som retter seg mot førstegangsmødre som logisk nok ikke aner hvordan det vil bli å verken føde eller å være mamma, men nå skal jeg altså rekke en lang, rosa-lakkert (for jada, du får tid til sånt som mor også altså - slapp av) pekefinger direkte i din retning. Ja, og med en aldri så liten langfinger rettet mot alle andre som prøver på det samme. 

    I alle fall; jeg har tidligere fortalt om den verste - og den eneste - dårlige erfaringen jeg har fra min fødsel. Jeg var hele tiden livredd for at det skulle bli verre. Jeg klarte ikke å fokusere på noe som helst, det eneste som raste gjennom hodet mitt var at jeg snart skulle oppleve det verste helvetet jeg noensinne hadde vært gjennom. Snart skulle det bli forferdelig. Snart skulle jeg rope ut at jeg heller ønsket å dø. Om bare en liten stund til, skulle jeg ønske at jeg ikke var tilkoblet til alskens ledninger og pipende maskiner - for jeg ville komme til å ønske å hoppe ut av vinduet mer enn jeg noensinne ønsket barnet som i bare noen timer og minutter til lå plassert i magen min. Det var jo det alle sa. Det var klart at det var slik det måtte bli.

    Ikke minst var det fryktelig vanskelig å gå denne tiden i møte, vel vitende om at jeg selv kunne få bestemme om det ville bli fødsel eller keisersnitt. Tro det eller ei (for dere med litt peiling), så hadde jeg et langt svartere syn på fødsel enn keisersnitt - rett og slett fordi jeg var blitt påvirket av alle andres råd, meninger, tanker og følelser rundt det å føde et barn. På grunn av min historie som alvorlig syk kunne jeg bestemme dette selv; jeg kjente kroppen min best, og visste hva den ville tåle og ikke, var beskjeden jeg fikk - samtidig som jeg selvsagt på det sterkeste ble anbefalt normal fødsel. Jeg kunne ikke ha vært mer glad for at jeg valgte nettopp det, fremfor det jeg den gang så på som det enklere alternativet. 

    Så; til deg som snart, eller om mange år, skal føde ditt første barn. Følg mine råd - og lov meg å ikke hoppe like elegant over disse rådene som du bør over "alle" andres:

     ♥ Om du er fan av å lese fødselshistorier, søk på "drømmefødsel" på Google. Intet annet. Det å lese fødselshistorier kan være både givende og skremmende, så sørg for at du leser historier skrevet fra et positivt perspektiv. Det betyr selvfølgelig ikke at du unngår sannheten; i manges øyne ville min fødselshistorie være en skrekk-historie. Jeg mener; med alvorlig svangerskapsforgiftning, epidural som ble satt feil (min skyld, sorry!), utallige helsepersonell hastende til rommet mitt og en fødsel som varte i 10 timer uten hvile, er det klart at mange ville ha skrevet den på en annen måte om de var meg. Det er de heldigvis ikke, og jeg sitter igjen med utelukkende positive følelser rundt fødselen. For meg var det aldri et helvete. Det var overhodet ikke uoverkommelig og jeg kunne ha gjort det daglig (vel, om jeg bare slapp å gå gravid først - det var ikke helt det store for meg). 

    Planlegg det du kan planlegge - om du ønsker det. Om du er kontrollfreak kombinert med listeelsker som meg, vil du ønske å planlegge i forkant av fødselen. Det er flott! Men; sørg for å planlegge ut ifra det du faktisk kan planlegge. Hvem ser du for deg at du vil ha ved din side, for eksempel? Mange trives best med å takle nye og skremmende (ja, for det er skremmende - men bare fordi du ikke vet hva du går til) situasjoner alene, andre med partneren sin og noen med flere. Jeg visste at jeg trenger så mange som mulig rundt meg i vanskelige situasjoner, og valget var derfor enkelt; jeg ville ha min daværende samboer, hans mor og min mamma tilstede under fødselen. Det føltes riktig for meg, og jeg har aldri angret ett sekund på valget. Jeg visste også at jeg blir mer stresset av å vite at noe potensielt fælt skal skje, enn å prøve å ha kontroll over noe jeg rett og slett ikke kan kontrollere uansett. Jeg gav derfor beskjed til jordmødrene om at de fikk gjøre jobben sin uten å blande meg inn i det; var det nødvendig med tang, bruk den uten å si et ord. Må du klippe, gjør det uten å informere meg om det først. Må jeg syes i ettertid, si at du bare skal sjekke hvordan det står til der nede, eller si at du skal vaske meg litt. Ikke fortell meg om det, rett og slett. For meg ble dette de to eneste punktene på den eviglange listen jeg i det hele tatt trengte. Å kontrollere det ukontrollerbare er det ikke tiden for under en fødsel. 

    Godta at du ikke vet hva du går til. Du har aldri født et barn før, og du kan dermed overhodet ikke forestille deg hvordan det er. Uansett hvor mange timer du har brukt på å lese fødselshistorier eller å glane på fødende kvinner på TLC eller Youtube, har du ikke den minste peiling. Embrace it! Godta at du skal oppleve noe helt nytt, og ta det som det er. Husk å minne deg selv på at din opplevelse av det ikke kommer til å ligne på noen andres; det hjelper ikke uansett hvor godt du setter deg inn i det. Om du er en kontrollfreak er det selvfølgelig helt greit å sette seg inn i de ulike fasene av fødsel og hva som kan skje i hvilke faser, men hold deg til det. Ikke gruble så mye over det; godta at du rett og slett ikke har peiling. Nå skal du prøve noe helt nytt! Er ikke det litt kult? 

    Kos deg med å pakke fødebagen - gjerne altfor tidlig. Jeg ble innlagt allerede i uke 26 på grunn av sterke rier, og jeg husker at jeg stresset som bare det med den forbaska fødebagen. Ikke at det ikke ville være tid for å hente den dersom jeg skulle gå i fødsel der og da; jeg måtte jo ha blitt på sykehuset i en evighet om det ikke var for at kroppen min bare lurte meg. Men; for meg var det et stressmoment, og jeg vil derfor råde deg til å ha denne klar. Det er ikke alltid man tenker særlig rasjonelt i en uventet situasjon (som jeg ser for meg at en første fødsel alltid vil være uansett), så jo mindre du har å tenke på - jo bedre. Dessuten er det jo så innmari hyggelig med denne planleggingen, og det å kose seg med å pakke ned det du vet du vil trenge den største dagen i ditt liv er bare fint. 

    Vær tydelig - og gjør akkurat det du føler for. Dette gjelder både i tiden før, under og etter fødselen. Du er rett og slett i fokus nå - og alle skal høre på deg. Så enkelt er det bare. Jeg skulle for alt i hele verden ønske at jeg hadde vært tydeligere i min sak da jeg sa at jeg rett og slett ikke ønsket besøk på sykehuset overhodet, og at besøk den første tiden hjemme skulle begrenses til det minimale frem til vi personlig inviterte noen. Åh, som jeg skulle ønske at jeg stod på mitt og kastet hvem som helst loddrett ut igjen før de hadde rukket å kjenne lukten av morsmelk og babygulp sige ut døråpningen. Det er klart at du ikke med 100% sikkerhet hva du vil ønske og ha behov for når tiden er inne for det, men gjør det som føles riktig for deg - og stå på det. Det er alltid lov å ombestemme seg, men da skal du gjøre det fordi det føles riktig for deg. Ferdig snakka. 

     

    Det var altså mine svært viktige råd til alle førstegangsfødende der ute. Det er kjempeskummelt å gå en fødsel i møte - men bare tanken på at jeg sannsynligvis aldri vil få oppleve det igjen er nok til å få meg på gråten. Det finnes rett og slett ikke en større eller mer magisk opplevelse enn det å få sitt eget barn til verden. Gled deg - det hadde jeg gjort om jeg var deg! 


    #gravid #fødsel #fødselshistorie #råd #tanker #meninger #føde #fødeavdeling #mamma #snartmamma #tips #hjelp 

  • 2

    Slik er jeg...


    /Inspirert av Sraad 


    På skolen: Jeg har alltid slitt med det å faktisk møte opp på skolen, ettersom spiseforstyrrelsene alltid krevde for mye av meg til at det var særlig gjennomførbart. I voksen alder elsker jeg skole, og har tatt studier og kurs konstant siden 2014. Jeg har også store planer om skolegang til høsten eller i løpet av neste år, men vi får se hvordan hverdagen min er når den tid kommer. Det frister i alle fall veldig. 

    Som mamma: Omsorgsfull, snill og rettferdig. Jeg er nok på ingen måte en særlig streng mamma, men heller en som alltid finner på skøyeraktige påfunn, og som elsker å oppfordre datteren min til å være akkurat den hun er. Jeg er rettferdig og holder på mine prinsipper og "regler" - men de er det ikke i overflod av. Jeg er opptatt av å sikre Sienna en trygg, stabil, god og herlig barndom full av gode minner, og føler absolutt at det er slik det er også. Jeg er en veldig kjærlig og god mamma, det vet jeg heldigvis godt at jeg er. Og ja; jeg er tidenes hønemor som alltid nærmest sitter på hendene mine for å ikke gripe inn eller rope ut "vær forsiktig" i alle slags situasjoner. Jeg er så for at barna skal få finne ut av ting og prøve seg frem selv, men det er så innmari mye enklere sagt enn gjort, haha. 

    I klesveien: Behagelig, trygt og forhåpentligvis litt pent. Nå som jeg endelig stortrives med kroppen min er klær noe jeg syns er vanvittig gøy, og som jeg gjerne utforsker med. Hjemme finner man meg alltid i en eller annen utslitt joggebukse, stram topp og eventuelt en ti nummer for stor hettegenser, men skal jeg noe er jeg glad i å kle meg passelig greit. Men altså; jeans og en topp er egentlig alltid et safe valg uansett. 

    På badet: En drøm å bo sammen med, tror jeg. De dagene jeg faktisk tar meg bryet med å sminke meg bruker jeg nøyaktig to minutter. Slår jeg på stortromma og retter ut håret, bruker jeg syv. Å dusje tar meg sånn cirka ti minutter. Med andre ord; at jeg kun har ett bad i leiligheten hadde nok ikke gjort stort om jeg så måtte dele det med tre personer til, haha. 

    I søvne: Jeg bruker evigheter på å faktisk sovne, er avhengig av å høre på lydbok fra telefonen på nattbordet og tankene mine løper alltid løpsk hver natt. Når jeg først sover ligger jeg som regel på magen, og der ligger jeg musestille og urørlig frem til jeg våkner igjen - som regel av tassende barneføtter eller en klynkende, tissetrengt valp. Jeg snakker også en del i søvne, og har en tendens til å innrømme litt av hvert i de situasjonene der. Det er ikke alltid like kult, for å si det sånn. 

    Som venn: Jeg er nok ikke den beste til å ta kontakt, men jeg mener ingenting med det. Som (et utdrag av) noe min beste venninne sa for en stund siden; "Tusen forbanna takk for at du er bestevennen min og at vi begge skjønner at vi har et liv som ikke kun omhandler vårt vennskap. Og; ikke minst for at vi kan gå uten å prate sammen i flere uker om så, og at det fortsatt er som det alltid er når vi først møtes. Elsker deg". Fy søren, som jeg elsker den jenta der. Det er litt slik det er. Livet raser avgårde i rekordfart, og det er helt umulig for meg å skulle holde kontakt med alle. Jeg vil så innmari gjerne være der for alt og alle på én og samme tid, men for å gjøre det måtte jeg ha slitt meg selv ut fullstendig. Jeg håper, og tror, at mine nærmeste vet at jeg er her uansett og at jeg er uendelig glad i dem selv om jeg ikke er den beste til å ta kontakt. Ellers er jeg utvilsomt den alle kan snakke med om absolutt alt, og den som alltid lytter og gir en ærlig, men velment, mening om jeg blir bedt om det. Jeg er så evig glad i de vennene jeg har, og håper at de er fullstendig klar over det. 

    Økonomisk: Sparsommelig og fornuftig. Jeg bruker selvfølgelig penger på både meg selv og Sienna (noen ganger litt i overkant..), men jeg er stort sett veldig økonomisk fornuftig. 

    På date: Haha! Det vet jeg faktisk ikke, det har jeg aldri tenkt over. Jeg trår nok litt inn i rollen som journalist, og vil heller snakke om vedkommende enn meg selv, i tillegg til at jeg gjør mitt beste for at det ikke skal bli pinlig stillhet - det er helt greit når det skjer i jobbsammenheng, men jeg får helt fnatt når det skjer på date. Jeg har fått høre fra samtlige jeg noensinne har vært sammen med, datet eller "hatt en greie" med at jeg er forferdelig mystisk, så da er jeg vel det også. 

    Hjemme hos foreldrene mine: Da blir jeg femten år igjen. Jeg slenger meg på sofaen og forventer både barnevakt, butler-tjenester og hjemmelaget middag - servert og oppskjært. Haha, neida, men det er nesten litt slik. Av og til er det akkurat slik, faktisk. Jeg prøver i det minste å huske å bære ut igjen middagstallerkenen min etter mat, da. Ikke at det skjer så ofte, men tanken er god. 

    På fest: Høyt og lavt, haha. Jeg er som regel å finne på dansegulvet eller i en samtale med en eller annen fremmed. Jeg er veldig sosial av meg, og det kommer bare ekstra godt frem når jeg drikker alkohol. Jeg er blid og glad - men også den som lengter etter senga når klokka bikker to, haha. Jeg er kanskje også den som stresser mest med å ha planen for hvordan jeg skal komme meg hjem klar i god tid. 

    På trening: Den som foretrekker styrke fremfor kardio. Jeg er så uendelig lei av løping, hjertebank og smerter i hele kroppen etter så lang tid med sykdom, så styrketrening er utvilsomt greia for meg. Treningssenter har jeg gitt opp for lenge siden, så her svinger jeg rundt med kettlebells og strikk på stuegulvet i stedet. 

    I et forhold: I motsetning til slik jeg er som singel; ekstremt lite selvsikker. Jeg vil alltid gjøre mitt aller beste for den jeg er sammen med, og ender opp med å ødelegge meg selv fullstendig. Det er ikke rart at jeg har fått litt "angst" for å binde meg til noen. Jeg vet med så altfor stor sikkerhet at jeg vil ende opp med å aldri føle meg god nok, og en slik innstilling kan man rett og slett ikke gå inn i et forhold med. Med andre ord; enten venter jeg til at denne siden av meg selv sakte men sikkert fordufter, eller så må man pent vente til man møter den man kan være fullt og helt seg selv med. 

    Som sjåfør: La oss begynne med denne hyggelige samtalen jeg hadde med en kompis som satt på med meg for første gang; 
    *Bang*
    Han: Herregud, hørte du det der?! Vet du hva som skjedde nå? 
    Jeg: Nei, men du, hva er denne lyden for noe? Den dukker opp hele tiden, særlig når det er mørkt. Hva skjer med bilen min?? 
    Han: Du kjørte nettopp ned en veistikke.. 
    Deretter kan jeg fortelle at jeg ikke har en fungerende fløyte; den tok natta bare en måned etter at jeg fikk sertifikatet. Hva da, smålig frustrert av andres manglende kjøreegenskaper? Sånn ellers er jeg (tro det eller ei) forsiktig og fornuftig i trafikken.

    Ta gjerne utfordringen du også, sånt er gøy! 

    #personlig #meg #tanker #meninger #megselv #egosentrisk 

  • 6

    Blivende foreldre: Bare vent!

     

    Jeg ble så inspirert av å tilbringe tid hos en venninne tidligere i uken, at det rett og slett måtte bli et eget innlegg av det. Vi har begge våre grunner til å mene litt av hvert om all klagingen rundt tilværelsen som småbarnsforeldre - hun langt mer enn meg, men likevel. Dette er noe som har plaget meg i lang tid; har vi egentlig rett til å klage? 

    Det begynte allerede da jeg ble gravid. Hadde jeg vært åpen om prøvingen hadde det helt sikkert startet allerede da, men det er en annen sak. I alle fall; klagingen og kommentarene om hvor fælt det er, ville bli og kom til å være i lang tid fremover, var mange. "Bare vent" var frasen som tydeligvis så ut til å ligge lett og luftig på alles tunger. Bare vent til morgenkvalmen slår til. Bare vent til du må opp for å tisse hundre ganger om natta. Bare vent til bekkenet ditt bestemmer seg for å leke atomkrig med deg. Bare vent til samliv og kjæresteforhold går ad undas. Bare vent til magen blir i veien. Bare vent til du blir blytung og alt blir et ork. Bare vent til fødselen; det er fæle greier, det. Bare vent! Var det da jeg skulle fortelle at "bare vent" for meg hadde betydd "bare vent, en dag vil du kanskje, bare kanskje, stå med adopsjonspapirene i hånda - klar til å hente hjem ditt første og sannsynligvis eneste barn. I en alder av nærmere femti. Om du lever så lenge, da". 

    Det stoppet selvfølgelig ikke der. Bare vent til babyen får kolikk. Bare vent til hundre våkne netter på rappen. Bare vent til du blir så utmattet at du ikke vet opp-ned på deg selv en gang. Bare vent til babyen begynner å krype rundt - det blir slitsomt, det. Bare vent til kroppen din viser deg at du aldri noensinne vil se presentabel ut igjen. Bare vent til ungen biter puppene av deg. Bare vent til du får tette melkeganger og brystbetennelse. Bare vent! Er det nå jeg skal fortelle at jeg overhodet ikke hadde forventet at jeg noensinne kunne bli gravid, og at mitt "bare vent" en gang i tiden hadde vært "bare vent, en dag tar også ditt liv slutt"? 

    Jeg ble drittlei allerede fra første stund. Hvorfor i huleste skulle jeg "bare vente" - når det jeg opplevde der og da var det største, sterkeste og det aller mest fantastiske jeg noensinne har vært gjennom? Under fødselen for eksempel. Det som på alle tenkelige måter var tidenes drømmefødsel ble ødelagt av én eneste tanke: "nå blir det snart verre. Nå blir det snart verre!". Fordi; jeg skulle jo bare vente

    I tillegg til forsøkene på å ødelegge enhver glede over situasjonen her og nå, ser det også ut til at en uskreven regel blant småbarnsforeldre er å selv klage. Masse. I bøtter og spann, faktisk! Det er jo så slitsomt å ikke få sove hele natten. Det er så fælt når ungen trasser dagen lang. Det er grusomt at ikke unger kommer med en av-knapp man selv kan styre. Det er så irriterende når unger ytrer sin mening - særlig i offentlighet. Det er helt forferdelig å være foreldre, fy søren. Det er nesten litt slik.


    Bare vent, du! 

    Altså; jeg er med glede den første til å innrømme at det å være mamma er knalltøft. Det er klart at det er slitsomt når ungen er våken til tre på natta, står opp klokka halv sju og skal krangle om absolutt alt fra A til Å i ekte trassalder-stil, men det er ikke det som gjør jobben som mamma tøff. Det er vanskelig å håndtere de uendelige bekymringene, og de evigvarende tankene om alt som kan gå galt og på hvilke måter det kan gjøre nettopp det. Det er dritvondt å tenk på at barnet ditt en eller annen gang vil gå gjennom en vanskelig periode. Det er fælt å tenke på at jeg som alenemor må "dele" på det kjæreste jeg har - selv om jeg på alle tenkelige måter er uendelig takknemlig for at jeg må nettopp det. Det er fryktelig hardt å hele tiden skulle være sikker på at man tar de riktige valgene for seg og sin familie. Det er knallhardt å være mamma - men ikke fordi du ikke nødvendigvis får åtte timer søvn hver natt. 

    Tenk så mye enklere alt hadde blitt om en bare kunne stoppe opp og ta seg tid til å nyte det som skjer her og nå? Det er klart at jeg også kan bli sliten, trist, nedfor og irritert i mammarollen, men aldri utakknemlig. Her om dagen ble en ordentlig Mamma VS Treåring-krangel om til den fineste natta-samtalen jeg har hatt i hele mitt liv. Vet du hvorfor? Fordi jeg i stedet for å syntes synd på meg selv, satte meg ned og omfavnet situasjonen. Jeg tenkte meg om, og innså for sikkert tusende gang den kvelden, hvor uendelig heldig jeg er. Tenk at jeg har en datter som stoler så mye på meg at hun våger å rase mot meg med alt hun eier og har. Tenk at hun vet at det ikke skjer henne noe når hun setter seg så på bakbeina som enhver treåring kan finne på å gjøre. Tenk at hun føler seg så trygg på seg selv og sine meninger at hun ytrer det med all sin kraft - uten å gi seg før hun får en god forklaring og et holdbart argument imot. Tenk at vi kunne snu situasjonen, og hun endte opp med å servere meg noen av de vakreste ordene jeg noensinne har hørt. Så åpent. Så ærlig. Fordi hun våger. Fordi hun vet at jeg alltid er her, selv om jeg i enkelte øyeblikk kan være verdens verste mamma i hennes øyne. 

    Tenk litt på det. Er det egentlig så viktig å styre så kraftig unna den velkjente rosemalingen av et hektisk småbarnsliv? Jo visst er det slitsomt, og selvfølgelig skal vi ikke lure noen til å tro at "jobben" som foreldre alltid er som en dans på roser - men er det så forbanna viktig å late som om det alltid er grusomt? Det er jo virkelig ikke det. Så langt, langt, langt, langt ifra. Og om du føler at det er det, er tiden inne for å få hjelp. Beklager - men sånn er det. Bare er ikke, og skal ikke være, en byrde for oss foreldre. De skal gi oss grå hår og sprut-tårer de dagene frustrasjonen slår til på sitt sterkeste - men det skal ikke være en byrde. Og det bør vi heller ikke ytre at det er. 

    Om en venninne av meg spør meg om hvordan det for meg føltes å være gravid, svarer jeg ærlig. Jeg kan fint innrømme at det å gå gravid for meg føltes som en ni måneder lang matforgiftning kombinert med menstruasjon uten blod toppet med kraftig influensa, jeg. Om noen spør meg om hvordan det er å føde, vil jeg med glede fortelle om angsten for at det skulle bli uholdbart - slik alle fortalte meg at det ville bli. Om noen spør meg om hvordan barseltiden var, har jeg ikke det minste problem med å innrømme at det var en boble av frustrasjon, null søvn (niks, nada, null - at all, faktisk) og at det bare var de få minuttene med kos per dag som fikk meg gjennom det uten å bryte totalt sammen. Jeg er virkelig ikke redd for å si at det er krevende å være småbarnsforeldre. Det er klart at det er det! Men; det kan ikke sammenlignes med hvor "krevende" det ville ha vært å ikke få ha æren av å være i denne situasjonen i det hele tatt. Det hadde vært en sorg. Det hadde vært en byrde. Det hadde vært et levende mareritt. Å være mamma er en velsignelse. Glede. Ren og skjær lykke, fra innerst til ytterst. Jeg kunne bare så inderlig ønske at flere kunne se på det på samme måte - også når det stormer. 

    Kjære alle vordende foreldre: bare vent! Bare vent til du ser hvor fantastisk dette livet virkelig er. Bare vent til du finner den selvsikkerheten i den nye rollen som foreldre, og virkelig kan nyte tilværelsen. Bare vent til all kosen, gleden og lykken du har i vente. Bare vent til du skjønner nøyaktig hva jeg snakker om. Bare vent, sier jeg bare! 


    #ærlig #mamma #barn #småbarn #fødsel #foreldre #tanker #meninger #følelser #åpen #kjærlighet

  • 4

    Barnehage eller ikke?

     

    Jeg får mange spørsmål fra både kjente og ukjente, om hva jeg nå tenker om barn i barnehage. Som de fleste er klar over var min datter 100% hjemme hos meg frem til hun hadde bikket tre år. I utgangspunktet var planen å sende henne deltid i barnehage som ettåring, men jeg kjente raskt på at det ikke var noe jeg ønsket eller ville føle meg komfortabel med. Ett år ble til to år, og to år ble som kjent til tre. Etter at hun bikket to ønsket jeg å være hjemme med henne til skolestart; det føltes riktig for meg, og jeg visste at jeg ville gå 100% inn for å gi henne det beste utgangspunktet før skolestart.

    Men, som kjent er man ikke lenger sjefen når det kommer et barn inn i bildet. Man kan gjerne tro det, men til syvende og sist er det barnet som bestemmer - i alle fall på enkelte punkter. Sienna har alltid vært ei bestemt frøken, og da hun sommeren før hun fylte tre begynte å snakke om at hun ville begynne i barnehage, måtte jeg kaste inn håndkleet da jeg la merke til at den desidert beste barnehagen i kommunen (i mine øyne) hadde ledig plass. Jeg ringte dem og møtte opp med en liste like lang som Bibelen selv i hodet mitt, og tenkte at dersom absolutt alle disse punktene ville passe - så skulle hun få plass. Jeg sa ifra til pappaen hennes at dette var planen min, men han lo av meg. "Det kommer ikke til å skje uansett, en barnehage har ikke sjanse i havet til å dekke alle de kravene du har", lo han. Du kan tro han var sjokkert da jeg kom hjem og fortalte at jeg hadde bestilt plass til henne. Han var så skråsikker på at barnehagen ikke kunne oppnå kravene mine at han ikke en gang hadde fått med seg hvilken barnehage det var snakk om, haha! Det sier sitt, altså. 

    Så ja; for meg føltes det riktig å sende henne i barnehage når Sienna selv standhaftig fortalte at det var dette hun ønsket, og ikke minst når denne barnehagen oppfylte alle mine krav og ønsker - og vel så det. Jeg kunne ikke ha valgt en bedre barnehage til henne, og jeg kunne virkelig ikke ha vært mer fornøyd med personalet der. Som både jeg og pappaen hennes gang på gang har sagt; vi kan ikke se for oss at noen av de som jobber der kunne ha jobbet med noe annet enn det de gjør. Dette er de skapt til, det er det ingen tvil om. 

    For å svare på spørsmålet som så ofte dukker opp; jeg angrer overhodet ikke på at jeg holdt henne hjemme så lenge som det jeg gjorde. I mine øyne kunne jeg gjerne ha vært hjemme med henne til skolestart, og jeg vet at det hadde gått knirkefritt for henne. Jeg gikk "all in" for å gi henne det beste av det beste, og hver eneste dag var lagt opp til å kunne sørge for å dekke alle hennes behov på alle tenkelige måter. Slitsomt for meg? Ja visst, men det var det verdt.

    Heldigvis er jeg også helt sikker på at det var det riktige valget for oss å la henne begynne da hun gjorde det. Først og fremst fordi hun ønsket det selv, men også fordi jeg da kunne fokusere på å være 100% mamma når hun er hjemme med meg, og i 100% jobbmodus når hun er der. Det sier seg selv at det var fryktelig slitsomt den perioden jeg kombinerte det å være hjemmemamma med å være student, ta to ulike kurs, starte opp egen bedrift og ta meg av hus og hjem helt alene over i 50% av tiden. Om ikke annet har den tiden i det minste gjort at jeg overhodet ikke syns at overgangen fra å være to sammen til å være alenemor er stor i det hele tatt, haha! 

    Mine råd er klare; om du har mulighet og ønsker å være hjemme med barnet ditt utover permisjonstiden - gjør det. Om det så er ett år eller to år; du vil ikke angre. Ikke i det hele tatt. Overgangen fra å være hjemmeværende med foreldrene sine til å begynne i enten barnehage eller skole er stor uansett; jeg vil ikke påstå at det er vanskeligere for en treåring enn en ettåring. Heller motsatt, om noe. 

    Med det sagt er jeg også fullstendig klar over at ikke alle ønsker eller har mulighet til å ta dette valget, og det har jeg full forståelse for. Det er klart at det ikke er det beste dersom det skaper stressende situasjoner. Jeg holder en knapp på at alle foreldre bør ta de valgene som føles riktig for sitt barn, og sin familie. Det er ingen andre i hele verden som sitter med fasiten; det er det du som gjør. Og ja; det er fullt lov å prøve og feile. Det gjør vi alle. For husk; foreldre i 2017 er dømt til å mislykkes uansett. 
     

    #mamma #barn #småbarn #barnehage #tanker #meninger #følelser #søndag #hjemmemamma #permisjon #mammaperm #mammapermisjon #pappaperm #pappapermisjon #foreldre #familie #familieliv 
     

  • 2

    Work Work Work

     

    Nå var det godt å endelig ta skikkelig helg altså! Ved midnatt natt til søndag, haha. Jeg hadde mine to første dager på jobb i går og i dag, og gjett om jeg har storkost meg. Det er virkelig noe med det å gjøre seg klar for å gå på jobb, møte opp smilende og ta imot kunder altså. Det er jo så langt ifra to av de andre jobbene mine som overhodet mulig, der jeg for det meste sitter med øynene stirrende inn i en skjerm mens fingrene utøver det jeg liker å kalle magi på tastaturet. Nei, dette trengte jeg - selv om jeg utvilsomt kjenner på hvor sliten jeg faktisk er akkurat nå. 

    Etter endt syv timers arbeidsdag hentet jeg hjem skatten min, og siden har vi bare kost oss med lek, lørdagsgodteri og film frem til leggetid. Da hun endelig falt i søvn fikk både moppen, oppvasken, vaske- og tørketrommelen samt filler og universalspray kjørt seg litt. Ja, det gjorde for så vidt jeg også; etter en uke med så mye på agendaen at jeg knapt har fått tid til det aller mest nødvendige av husarbeidet hver dag var det mildt sagt nok å henge fingrene i. Det er jo så innmari deilig med alt som er gjort, så nå skal jeg ta rennfart og lande pladask i sengen så snart valpen har slitt seg ut nok til å forhåpentligvis sove natten gjennom. 

    Den nye jobben min er altså som promotør (salg og markedsføring) for Retail House AS, der jeg skal vise frem og tilby smaksprøver på ulike produkter minst to helger i måneden. Jeg visste at jeg kom til å trives i jobben altså, men at det skulle være gøy og inspirerende som det er hadde jeg faktisk ikke forventet. Selv om ryggen min er evig takknemlig for at senga bare ligger noen meter og en hvitmalt dør unna meg, er det ikke tvil om at dette er en ekstrajobb som vil gjøre meg godt på så mange måter. 

    Ikke minst er det fryktelig enkelt å selge et produkt man liker så godt. Jeg mener; hvem blir vel ikke fristet av dette?! Haha, nå er vel kanskje ikke dandering mitt aller sterkeste område, men jeg er sikker på at jeg lærer etterhvert. Bildet av meg stolt poserende med boden min fikk meg også til å revurdere den, så jeg satte produktene opp på en annen måte og gjorde som bildet under med smaksprøvene i stedet. Wii. 

    Okei, nå må valpen være sliten nok. Selv Dias' tunge henger og slenger i gulvet, så da er det nok på tide å si god natt. Finally! Sov godt, og ha en nydelige søndag om noen timer. 

     

    #hverdag #jobb #nyjobb #sommer #vår #mamma #lørdag #bilde #bilder #mat #inspirasjon 

  • 1

    50 questions

     

    Beklager - men jeg blir aldri lei av slike, haha. 


    1. Hvilke serier ser du på for øyeblikket? 
    Pretty Little Liars, Teen Mom, The Vampire Diaries, SKAM, Paradise Hotel, Luksusfellen og Prison Break. Det var visst en del, det. 

    2. Hva er dine beste egenskaper? 
    Jeg er genuint snill og omtenksom. 

    3. Hva er dine verste egenskaper? 
    Jeg er naiv, spontan og bekymrer meg altfor mye. I tillegg kan jeg nok utvilsomt regnes som dumsnill. Jeg mener, når jeg sier unnskyld for noe en annen har gjort mot meg altså.. Haha, håpløst. Det er jeg forhåpentligvis ferdig med. 

    4. Blir du raskt sint, eller er du langsint? 
    Nei, ingen av delene. Jeg kan bli irritert, men det går raskt over. Sist jeg var ordentlig forbanna (som er en liten evighet siden) hadde jeg en veldig god grunn til det, men selv det gikk helt over i løpet av et par uker. 

    5. Hvordan er dine kjøkkenferdigheter? 
    Jeg lager nesten alltid god middag, men til alt annet er jeg fullstendig udugelig. Jeg har laget én kake fra bunnen av i hele mitt liv, og det var en gulrotkake til en som hadde bursdag. Den smakte faktisk ganske godt. Ellers; passe udugelig. 

    6. Hvordan er du å bo med? 
    Whipped. 

    7. Hva spiser du i løpet av en dag? 
    Mye rart! Akkurat nå går det i lompe med rømme, agurk og skinkepålegg, smoothie, brødskive med tunfisk og majones og hva enn jeg bestemmer meg for å ha til middag. Ja, og sjokolade. I mengder. 

    8. Hva drikker du på fest? 
    Jeg starter med hvitvin, men det ender som regel opp med sprit og shots (som jeg nipper til) etter hvert. 

    9. Er du spontan eller fornuftig? 
    Jeg mener ikke nødvendigvis at disse to er hverandres motsetninger, men om jeg må velge er jeg definitivt mest spontan. 

    10. Hvor mange barn vil du ha? 
    Kun Sienna, men ønsker bonusbarn velkommen når tiden er inne for det. Jeg ønsker også å bli foster- eller beredskapshjem når Sienna blir eldre. 

    11. For eller imot ulv i Norge? 
    For. 

    12. Blir du lett forelsket? 
    Jeg blir nok lett betatt, men forelskelse tar det lengre tid med. 

    13. Hva ville du ha endret ved utseendet ditt? 
    Ingenting. 

    14. Hva ville du ha endret med personligheten din? 
    Naiviteten min. Jeg er så ferdig med å være hyggelig mot mennesker som overhodet ikke fortjener det. 

    15. Hva liker du best med utseendet ditt? 
    Leppene mine, kanskje?

    16. Hva liker du best med personligheten din? 
    At jeg er omtenksom, og helt oppriktig ønsker det beste for alt og alle. 

    17. Hvor lenge har ditt lengste forhold vart? 
    I fire og et halvt år. 

    18. Hva drømmer du om? 
    Jeg vet at det høres rart ut, men jeg har rett og slett nådd alle drømmene jeg noensinne har hatt for livet mitt. Om jeg skal velge noe jeg drømmer om i dag, må det være et nusselig lite småbruk med hester, geiter og frittgående høns. Vi får se om tiden noensinne strekker til, men det hadde vært innmari koselig. 

    19. Den beste middagsmaten du vet om? 
    Oi, det er mye! Bacalao og laks scorer rimelig høyt her, i alle fall. Det gjør også steik, biff, pizza, taco, lasagne, blomkålsuppe, chili con carne.. Ærlig talt, det er helt umulig å velge. Haha. 

    20. Hva drikker du mest? 
    Pepsi max, te, energidrikk og vann. 

    21. Hvilke blogger leser du fast? 
    Det har blitt en del opp gjennom årene altså. De jeg kan komme på i farta (og som dermed er de jeg liker aller best, antar jeg) er Kristina Andersen, Ida Wulff, Komikerfrue, Pappahjerte, Konatil, Pilotfrue, Marthe Borge og Casa Caos. 

    22. Hva gjør du akkurat nå? 
    Skriver dette innlegget, sender forespørsler om intervju til artiklene jeg skriver på for øyeblikket og planlegger resten av uken. 

    23. Hvilke type mennesker irriterer deg? 
    De som er totalt blottet for selvinnsikt. Man kan raskt bli riktig så overrasket over hva man kan snuble over av personligheter der ute.. 

    23. Hvor ser du deg selv om ti år?
    Da er jeg forhåpentligvis akkurat like fornøyd med livet mitt som det jeg er i dag. Jeg har solgt leiligheten til fordel for et hus eller småbruk for lengst, har tre hunder som begynner å dra på årene (ikke ødelegg for meg nå!) - og ikke minst, så har jeg en tenåringsdatter (!!!!) med alt det medfører. Ååh, som jeg gleder meg til å se hva fremtiden har å by på! 

    24. Miste en arm eller miste en fot? 
    En fot.

    25. Hvordan er du når du møter nye mennesker? 
    Sosial, pratsom, lett å bli kjent med og veldig "outgoing". Jeg er ganske sikker på at jeg har evnen til å sjokkere enkelte med mine uttalelser av og til, haha! 

    26. Hva er ditt forhold til politikk? 
    Jeg engasjerer meg, og mener at alle burde gjøre det samme. I alle fall nok til å vite hvilket parti du føler representerer dine meninger på best mulig måte. Noe av det mest irriterende jeg vet om er mennesker som sier "jeg stemmer på ** fordi foreldrene mine gjør det". Ærlig talt - det er landet vårt det er snakk om. Sett deg litt inn i det, og ta ansvar! 

    27. Hater du noen? 
    Nei, men nesten. 

    28. Elsker du noen? 
    Ja, det gjør jeg. 

    29. Hva skal du i dag? 
    Jobbe og forhåpentligvis slappe av med litt serie mellom slagene. 

    30. Hvilke tema engasjerer deg mest?
    Absolutt alt jeg presterer å sette meg inn i, haha! Jeg skal ikke en gang begynne å ramse opp de temaene jeg brenner mest for, det ville ha tatt altfor mye plass - og provosert hakket mer enn det jeg er komfortabel med.

    31. Er du ryddig eller rotete? 
    Rotete - og elsker det, haha. 

    32. Hva er din naturlige hårfarge? 
    Da jeg ble født og årene frem til jeg begynte å farge det, var jeg blond. Nå er etterveksten mørk brun. Never gonna give up on the blonde, tho. 

    33. Det minst attraktive jenter kan gjøre? 
    Å bruke evigheter på å sminke seg. Ja, og å gå med syltynne spermie-bryn. 

    34. Det minste attraktive gutter kan gjøre? 
    Å være for "pusekatt". 

    35. Hva tiltrekker deg hos det motsatte/samme kjønn? 
    Tatoveringer, humor, selvsikkerhet og selvtillit. 

    36. Når var du sist sint? 
    Jeg kan ikke huske sist jeg var sint altså. Det er jeg så godt som aldri. 

    37. Når gråt du sist? 
    Tidligere i dag. 

    38. For deg er økonomi... 
    Faktisk ikke en privatsak, som det er for så mange. Jeg syns derimot at det burde bli langt mer åpenhet om økonomi i det store og hele - også privatpersoners inntekter og utgifter. På den måten er jeg sikker på at det vil bli et langt mindre tabulagt tema - noe vi definitivt trenger. Jeg mener ikke at det er riktig å snoke på Skattelistene, og er glad for at man nå får beskjed om hvem som har søkt deg opp der, men det burde generelt bli mye mer åpenhet rundt det. Det bør også bli et eget fag på ungdomsskolen. 

    39. De 5 dyreste tingene du eier? 
    1. Leiligheten 
    2. Bilen 
    3. Datamaskinen 
    4. Dias
    5. Spisestuen eller sofaen

    40. Hva skal du resten av uken? 
    Jobbe en hel masse :-) Forhåpentligvis blir det tid til mye kos også, da. 

    41. Hva ligger på startsiden til "ny fane" på nettleseren din? 
    1. Eposten min 
    2. Blogg.no
    3. Bloggen min 
    4. Faktureringsprogrammet mitt 
    5. Klikk.no 
    6. TV2.no 
    7. Nettbanken min
    8. Kristina Andersens blogg 

    42. Hva skal du ha til middag i dag? 
    I dag hadde vi bacalao. 

    43. Hva er ditt favoritt-ordtak? 
    "Ta livet som det faller seg" ;-) (Og ja; vær så god for at du fikk den melodien på hjernen) 

    44. Hva er det verste du vet? 
    Angst. Bortsett fra det; urettferdighet. 

    45. Kan du noen partytriks? 
    Skal vi seee.. Jeg kan slikke meg selv på albuene og vrenge armene mine i helt sinnsyke stillinger som ser regelrett grusomt ut, haha! Når jeg tenker meg om bør jeg innøve litt mer "classy" partytriks.. 

    46. Hvordan er du som person? 
    Som mamma (det er tross alt min viktigste rolle) er jeg rettferdig, full av merkelige påfunn, blid - og streng når det trengs. Som person generelt vil jeg si at jeg er sprudlende, smilende, ærlig, omtenksom, snill, sosial og en man alltid kan snakke med om absolutt alt. Noe av det jeg liker best med meg selv er at de aller fleste føler at de kan snakke med meg om hva som helst etter svært kort tid. Det er en fin følelse - særlig når jeg vet at de har all grunn til å kunne stole fullt og helt på meg. 

    47. Favorittband? 
    Pink Floyd, selvfølgelig. Jeg husker at en fyr skulle legge an på meg en gang for mange år siden, og fikk vite at dette var favorittmusikken min.. Han hadde ikke den store sjansen lenger da han presterte å si "jeg liker også Pink Floyd, han er flink!". HAHA. Litt søtt da, men altså... No can do. 

    48. Hva skal du gjøre senere i dag? 
    Spise digg krydderost, drikke Pepsi Max, jobbe og titte litt på serier innimellom. 

    49. Hvilke mennesker går du best overens med? 
    Jeg kommer egentlig godt overens med de aller fleste, men de likhetstrekke jeg har lagt merke til er at ingen av favorittene mine er typiske A4-mennesker. Jeg elsker mennesker med litt attitude, humor og ikke minst mer dybde til personligheten enn det helt overfladiske. Jeg er så glad i de menneskene jeg kan snakke med om absolutt alt mellom himmel og jord. 

    50. Om du skulle fortelle noe til den 15 år gamle utgaven av deg, hva ville det ha vært? 
    Se fremover. Hold deg like sterk som det du allerede er. Pust med magen. Vit at det ordner seg. 


    #spørsmålogsvar #spørsmål #svar #50questions #challenge #utfordring #gettoknowme 

  • 4

    Måneden som gikk: April

    Månedens høydepunkt: 
    Den nye jobben min! Det er så utrolig gøy å ha så mye å henge fingrene i, og ikke minst få ha så varierte dager som det jeg har. I love it! Ja, og ikke minst det at vi har fått en liten valp i hus. Lille Felix er helt nydelig, og gjør utvilsomt den lille flokken vår komplett. 

    Månedens meg-tid: 
    Fantastiske dager med herlige mennesker. Åh, som jeg har savnet flere av dem! Jeg, som egentlig ikke kan fordra dagene hvor Sienna ikke er sammen med meg, har rett og slett storkost meg sammen med et lite knippe av de aller fineste jeg vet. Det har vært så herlig, og ikke minst nødvendig. Jeg er så heldig som har så mange gledesspredere i livet mitt. 

    Sanger som beskriver denne måneden: 
    Den BB - Trump. Jeg døøør. 

    Månedens største ønske: 
    At alle måneder skal gå så på skinner som det denne måneden egentlig har gjort. Jeg har det så vanvittig fint, og vil så gjerne holde på den deilige følelsen jeg har i hele meg akkurat nå. 

    Månedens sparing: 
    Sparing, ferie og tatovering. Haha. I den rekkefølgen der. 

    Månedens viktigste lærdom: 
    Å komme seg ut hver eneste dag, selv om man egentlig bare føler for å sløve på sofaen. Det må jeg huske bedre på fremover altså, særlig nå som våren virkelig har meldt sin ankomst til Sunnmøre. 

    Månedens middag: 
    Bacalao. Mmmhhhh! 

    Ukens tanke: 
    At jeg skal stå på og gjøre mitt aller beste innenfor alt i livet mitt. Ikke la meg distrahere så lett, men holde tunga beint i munnen og sikte mot målene jeg har satt meg. Ikke minst er jeg så vanvittig ferdig med å skulle være hyggelig og høflig mot mennesker som rett og slett ikke fortjener det. Jeg tror vi alle får mye ut av å sette oss selv først av og til. 

    Månedens nedtur: 
    Altfor lange netter. 

    Månedens gullkorn: 
    Sienna: Mamma, om du ikke leker gjemsel med meg nå så ødelegger du livet mitt!! 

    Månedens prioriteringer: 
    Sienna og jobb. Jobb. Jobb. Jobb. Jobb. 

     

    Vi snakkes april - velkommen mai! 

    #månedensomgikk #april #måned #1mai #mai #vår #hverdag #tanker #personlig #dyr #hund #barn #mamma #blogg

  • 2

    Når man sovner stående

     

    Er det mulig å være så trøtt som det jeg er for tiden? Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg antageligvis mistenkt en graviditet. HAHA! Nei uff, men seriøst - jeg tror jeg har presset grensene litt for hardt og litt for lenge her. Jeg skulle legge meg nedpå en liten time etter at Sienna var plassert i barnehagen i dag, men det gikk ikke helt etter planen.. Da den første alarmen ringte husker jeg at jeg tenkte "å nei, jeg skulle jo gifte meg i drømmen! Best å sove videre for å finne ut hva som skjer, om jeg stikker av fra alteret eller hva jeg gjør". Haha, er det mulig? Så ja; en time ble til tre, og da jeg slo opp øynene igjen hadde jeg allerede rukket å drømme om giftermål, skilsmisse og å sove stående. I drømmen skulle jeg levere Sienna til pappaen sin, men sovnet stående da jeg stod og snakket med ham. Haha, når jeg drømmer om at jeg er trøtt altså... At det går an. 

    Så joda, det var altså begynnelsen på min dag. Nå har jeg nettopp fått tilsendt ti artikkeloppdrag som jeg så vidt har rukket å snuse litt på, skrevet timeliste for jobb nummer to, vasket gulv, luftet hunder og planlagt den kommende helgen med tanke på både jobb og fritid. Så ja, jeg har heldigvis rukket å være litt fornuftig til tross for en altfor lang powernap. Takk og lov har jeg både Prison Break, Pretty little liars og Paradise Hotel å slå ihjel tiden med i kveld - sammen med jobben. Det kan nemlig bli en interessant og søvnløs natt etter det lille stuntet om å legge seg nedpå "litt", haha. 

    Om få strakser skal jeg suse ut dørene for å hente Sienna i barnehagen. Foreldrene mine kommer på besøk i kveld, og før den tid må vi få til å gå en skikkelig tur med voffsene. Tenk at det er sol i dag! Det er ikke verst bare det, altså. 

    Jeg håper dere har hatt en hakket mer produktiv dag enn meg :-) 


    #onsdag #hverdag #blogg #mamma #barn #søvn #jobb #journalist #forfatter #frilans

  • 6

    Boktips: De syv søstre

     

    Denne boken jeg rett og slett tipse om. Den er en deilig blanding av feelgood, romantikk, tårekanal-øyeblikk og nydelige endringer i tid og perspektiv. Normalt sett er jeg ikke så glad i bøker med "to hovedpersoner", og særlig ikke der den ene av handlingen foregår i vel fortid, men i denne boken er det rett og slett helt fantastisk. Forfatteren, Lucinda Riley, tok meg med storm fra første øyeblikk. 


    Boken som er avbildet er også verdt å sjekke ut - mer om den siden! 

    "De syv søstre" er bok nummer én i serien med samme navn, og handler om den nokså forsiktige, men nysgjerrige, Maja. Da hennes adoptivfar dør, legger han igjen spor som leder henne tilbake til fortiden - og til sin opprinnelige slekt. Der blir hun møtt med en rekke gamle brev, og dermed også en stor innsikt i hennes oldemors spennende og fortvilende liv.. Jeg skal ikke røpe så mye mer enn at denne boken definitivt er verdt hvert eneste sekund, lov meg å sjekke den ut! 

    Boken finnes som lydbok i Storytel, og er altså det jeg benytter meg av for øyeblikket. Jeg har dessverre ikke så god tid til å lese fysiske bøker, men TV-titting på kveldstid har nå blitt byttet ut med lydbøker; det er jo så genialt. Så ja; sjekk ut denne boken. Seriøst, lov meg det. 


    #bok #bøker #tips #lese #lesehest #boktips #storytel 

  • 4

    Chillmode

     

    Åh, jeg hadde så mange planer for denne dagen. Jeg skulle rydde, vaske, ordne, brette og fikse i hele kveld - men så ble det ikke helt slik, da. Jeg la meg sammen med Sienna i kveld, og våknet en smule fortumlet av en meget tissetrengt Felix klokka halv elleve. Ups! Jaja, jeg trengte det helt sikkert. Nå skal jeg med andre ord ordne kveldsmat til hundene, før jeg selv tusler i seng - og det uten så mye som å skifte på sengen slik jeg også hadde store planer om å gjøre i dag. 

    I morgen har jeg hele dagen til sånt, så da får jeg heller komme meg i gang så snart Sienna er levert i barnehagen. Note to self; kjøp med deg en grønn Burn på vei hjem fra barnehagen. You'll need it. 


     

    Slik finner dere meg akkurat nå; i totalt chillmode med leker, pappesker (forresten, jeg syns jeg kan høre Sienna nå; "det er ikke pappesker mamma, det er pasienter som skal opereres!!") og teddybjørner flytende over alt. Jaja, jeg har i det minste vasket over overflater i dag, selv om mye fremdeles gjenstår. Bombenedslaget av et lekeparadis får bare stå til i morgen; jeg er så usannsynlig trøtt i dag. Ikke har jeg gjort noe spesielt heller, vi valgte å ta en real inne-kosedag, som vi kaller det. Været har som vanlig vært like ustabilt som en nymfeparakitt på anabole steroider, så da fant vi ut at vi like gjerne skulle droppe den planlagte lufteturen med hundene. De voksne krabatene er uansett ikke så glad i noen andre værforhold enn strålende sol og haugevis av plussgrader likevel, så det passet dem nok utmerket. Felix på sin side har fått et langt tau på terrassen som han står i noen ganger per dag, og er strålende fornøyd med det. Lille "rottskyen" vår♥ 

    Så, for min egen del; min to-do-liste for morgendagen: 
    ♥ Skift på begge sengene
    ♥ Vask og tørk minst 2 maskiner med klær (nei, jeg gidder ikke å nevne å brette dem en gang - det blir ikke gjort før det bugner over på tørkestativet likevel) 
    ♥ Støvsuge og vaske alle gulv 
    ♥ Rengjøre terrassen for gjenkjennelige valpespor.. 
    ♥ KJØP GRØNN BURN. 

    Nå skal jeg hive meg rundt for å få skrevet ferdig og levert de tre siste artiklene jeg har på planen for denne uken. Tjohei, som det går! I helgen har jeg arbeidshelg, og det samme gjelder helgen etter det igjen; da starter jeg nemlig i min nye jobb! Æææh, jeg kan knapt vente! Det skal bli hektisk, men herlighet som jeg skal kose meg fremover. Til de som måtte lure på hvordan jeg gjør det med tanke på helgearbeid og Sienna; på enkelte arbeidsoppdrag kan hun bli med, i andre tilfeller er hun hos pappaen sin og noen ganger har vi barnevakter som stiller opp når jeg må jobbe. Per i dag har hun fri fra barnehagen to ukedager hver uke, i tillegg til at jeg vil ta henne oftere fri nå og da nå som jeg jobber de fleste helger. Tid med henne skal aldri byttes ut med jobb - vi bare omrokkerer litt♥ 

     

    #hverdag #blogg #personlig #mamma #barn #småbarn #mandag #livet #jobb #arbeid

  • 0

    RAQ

     

    Hvorfor viser du plutselig bilder av datteren din? Jeg trodde du var imot det, jeg? 
    Det er veldig enkelt. Bildene jeg deler er fra den tiden hun var veldig liten - altså baby, eller rundt året. Hun er ikke til å kjenne igjen i dag, så derfor føler jeg at det er helt innenfor å dele denne typer bilder en sjelden gang. De viser et lite barn som ikke kan kjennes igjen i dag, og ikke minst viser de ikke hennes personlighet (noe jeg for øvrig mener er det skumleste med å eksponere barna på nettet). Og ja; jeg er imot det. Jeg er imot å "blottlegge" barn på Internett - både når det kommer til å dele bilder, og informasjon. Det skremmer meg at jeg vet "alt" om hvilke aktiviteter bloggbarna driver på med, hva favorittfargen deres er, hvem som stiller opp i både dåp og bursdag, hvor de bor og hva de foretar seg. Det er, som tidligere nevnt, ikke særlig skummelt å dele denne informasjonen med meg - men det er skummelt å vite at de også deler den med "resten av Norge" også. Jeg syns virkelig at alle foreldre bør tenke seg om én, to, ti og førtini ganger på barnas vegne. Jeg har til en viss grad forståelse for at enkelte kan tenke at det ikke kan direkte skade, men jeg kan ikke forstå at noen skal kunne mene at det er til det beste for dem heller. Og da er det strengt tatt ikke noe poeng i å gjøre det heller, spør du meg. 

    Du vet vel at det er farlig at barnet har en slik himmelseng? 
    Så klart. Derfor har jeg knyttet den svært godt fast i madrass-sprinklene, slik at det på alle tenkelige vis er umulig for henne å vikle seg inn i den. 

    Ammet du ikke, siden du skrev i innlegget om at du var usikker og uerfaren, at du gav flaske? 
    Jo, jeg ammet frem til hun nærmet seg året. Men; det gikk noen flasker også, ettersom jeg hadde hørt at det mettet bedre og fikk barnet til å sove lettere. Myth busted - i vårt tilfelle, vel å merke. 

    Hvor stor leilighet har du? 
    Den er 85 kvadratmeter. Stue, kjøkken, gang, bad, vaskerom og bod. Pluss en garasje og svær terrasse i tillegg. 

    Hvordan har du plass til tre hunder, der to av dem er/blir store? 
    Jeg vet ikke med andres hunder, men mine skal være så nærme meg som overhodet mulig til enhver tid. De ligger enten i sengene sine eller i sofaen. Det hadde ikke spilt noen rolle for dem om jeg så hadde en svær villa; de hadde vært klint inntil meg uansett. Og ja; både sofaen og sengen er stor nok for hele gjengen. Haha! 

    Hvilke raser er hundene dine? Og hvorfor har du valgt akkurat de rasene? 
    Dias er en Staffordshire Bull Terrier, Aqua er Chihuahua og Felix er blanding av Rottweiler og Alaska Husky. Dias valgte jeg og min daværende samboer fordi han ønsket seg en staff, rett og slett. Det er familievennlige hunder som elsker alt og alle, i tillegg til at de har litt størrelse. Den klovne-aktige oppførselen og det nydelige utseendet var hovedgrunnen her. Chihuahua er ikke en rase jeg personlig er så fryktelig begeistret for, men individet Aqua falt jeg pladask for. Hun har hatt en trøblete fortid, og er ikke den typiske "gneldrete" Chihuahuaen i det hele tatt. Hun er svært vennlig, kosete og glad i barn, så det var et enkelt valg å hente henne hjem. Felix' kombinasjon passer meg utmerket nå som jeg er alenemor, og ikke akkurat har noe imot vaktinnstinktene. I tillegg er det fint for meg å ha en hund som blir med på alt; de to andre holder seg helst innendørs om været ikke er perfekt - og det er ikke alltid like gøy. Jeg syns også at tre hunder er helt perfekt; da kan jeg gå tur med én og én i tillegg til hele flokken, uten at den som blir værende igjen blir alene. Det er så mye enklere med tre - slik har de alltid selskap i hverandre om jeg skulle ønske å ta med bare den ene. Tar jeg med meg to kan jeg like gjerne ta alle tre, så det er utrolig greit. 

    Hvor mange jobber har du egentlig, og hvorfor? 
    1. Journalist. Rett og slett fordi dette er mitt kall, og det jeg virkelig er god på. Jeg elsker livet som journalist, og hadde det gått an å være forelsket i et yrke hadde jeg vært forelsket i journalistikken, haha. 
    2. Forfatter. Det å skrive bøker har i hele mitt liv vært en drøm, og nå er det altså også en realitet. Jeg kombinerer bokskriving med journalistikken, og sammen går de to yrkene hånd i hånd føler jeg. Jeg kommer nok aldri til å bli forfatter på fulltid; jeg trenger litt realitet og det å bruke hodet på en mer utfyllende måte, men jeg kommer aldri til å slutte å skrive manus. 
    3. Den jeg ikke snakker om. Haha, så hemmelighetsfull. Dette er i alle fall en liten ekstrajobb som jeg fikk med en tilfeldighet. Jeg har alltid ønsket å arbeide med mennesker i vanskelige situasjoner, og det gjør jeg her. Det er svært krevende og til tider frustrerende, men det er veldig, veldig verdt det. 
    4. Den nye jobben! Her skal jeg arbeide med salg og markedsføring, noe som også passer meg utmerket. Jeg er jo veldig interessert i begge deler, så i tillegg til at dette er en svært sosial jobb føler jeg at det utvilsomt er det riktige for meg. 

    Skal du søke enda flere jobber? 
    Jeg er inne i en periode hvor jeg bare vil utvikles, utvikles, utvikles og utvikles - så ja, det er godt mulig. Journalistikken og bøkene går jo ingen steder; jeg kan jobbe med det når som helst og hvor som helst, så det legger jeg aldri fra meg. Som jeg alltid har sagt er det jo først og fremst en dyrebar hobby, og det at jeg tjener penger på det - og mer enn nok til å kunne leve av det - er rett og slett bare en bonus. Det er helt sant. Så ja; jeg vil utvilsomt prøve meg innen mye forskjellig, og det å stå i butikk er også noe jeg kunne tenke meg. Da helst i en deltid- eller ekstrastilling for å få alt til å gå opp. 

     

    #raq #spørsmål #spørsmålogsvar #svar #hverdag #blogg #hund #hunder #mamma #barn #foreldre #personlig 

  • 7

    I got the job!

     

    For en liten lykkerus jeg har levd på det siste døgnet! Som jeg fortalte om i forrige innlegg, søkte jeg på en ny jobb for et par dager siden. Jeg og det jeg håpte på skulle være min nye sjef hadde avtalt intervjurunde én over telefon i går, og da klokken nærmet seg det avtalte tidspunktet var jeg mildt sagt nervøs. Som dere vet startet jeg opp som selvstendig næringsdrivende med det samme sykdom var ute av bildet, og det å arbeide som journalist er overraskende nok ikke det mest sosiale yrket. Jeg treffer riktignok folk, men det er alltid i mer "pressede" situasjoner fra deres side. I alle fall; ønsket mitt om å arbeide med mennesker har bare vokst seg større med tiden, og min "jobb nummer to" som jeg aldri forteller om her inne dekker selvsagt en del av det - men det er ikke store stillingen jeg har der. 

    Så, denne jobben ønsket jeg meg altså så inderlig. Den er fleksibel, i tillegg til at den har kundeservice som punkt nummer én. Det kunne ikke ha passet meg bedre, med andre ord. I løpet av samtalen sa sjefen noe sånt som "normalt sett pleier vi å kjøre en intervjurunde til ansikt til ansikt eller over Skype, men ut ifra CV'en din og det vi har snakket om til nå, kan jeg med glede tilby deg jobben med det samme". Iiiiik! Er det mulig?! Jeg ble så gira at jeg glemte helt av arbeidstidene, så det måtte jeg sende en epost for å spørre om like etterpå, haha. Han tok det heldigvis med et smil - det er vel bare positivt at jeg ble overlykkelig for nyheten, antar jeg! 

    Nå kan våren bare komme, med andre ord! Det har den for så vidt også gjort her på Sunnmøre. Eller, den hinter i alle fall om det. Sludd og hagl i det ene øyeblikket, og strålende sol med skyfri himmel det neste. Slik skal det nok fortsette ut april og et lite stykke ut i mai om jeg kjenner Sunnmøre riktig, men dere - så er våren i gang for fullt! 

    Om dere ikke kan høre entusiasmen og gleden i skrivestemmen min nå så vet ikke jeg, haha. I dag skal vi tusle oss en liten tur med hundene, før vi skal i bursdagsselskap til en av Siennas små venninner. Så koselig lørdag!♥ I morgen skal jeg jobbe fra morgen til ettermiddag, så det gjelder å utnytte tiden godt i dag kjenner jeg. Det skal vi nok få til, særlig nå som solen har bestemt seg for å stråle i noen øyeblikk timer. 

    Nå er jeg så glad, spent og motivert at det spørs om jeg ikke må slå til med en aldri så liten treningsøkt etter at Sienna har lagt seg for kvelden. Det skjer litt sånn sporadisk her og der, men det er alltid digg når jeg først får beveget meg litt. Vi får se! Jeg har i alle fall et par artikler som skal skrives og leveres, så kose meg skal jeg i hvert fall. 

    Ha en nydelig lørdag! 

    #vår #nyjobb #jobb #hverdag #personlig #lykkelig #glad #lykkerus #vårfølelse #mamma #barn #blogg
     

  • 4

    Fingers crossed

     

    Hola! Dagene suser avsted som vanlig her hjemme, og brått har det gått nesten en uke uten oppdatering. Ups, sånn kan det gå! Jeg har ikke lagt på latsiden likevel; jobb har blitt satt som høyeste prioritering, sammen med søvn. Jeg merker tydelig at søvn har vært mangelvare for meg i så altfor lang tid, men slik er det jo når man har små barn som man desperat forsøker å kombinere med natt-arbeid..

    Faktisk har jeg gått til et så stort sprang som å søke på en liten stilling i en mer "normal" jobb, for å kunne fokusere utelukkende på de artiklene jeg syns det er aller morsomst å skrive, og dermed ikke måtte tvinge meg selv til å være våken "døgnet rundt" lenger. Om jeg er så heldig at jeg får denne jobben gjenstår å se, men da blir det i alle fall aktuelt å arbeide de dagene Sienna er i barnehage, også kan jeg ha skrivingen av både bøker og artikler - i tillegg til den andre jobben jeg sjelden nevner her inne - litt mer på siden av det. Det hadde passet meg perfekt. 

    Jeg kjenner jo veldig på det at mens de andre på min alder har vært innom jobb både her og der, satset jeg på drømmen med én gang og har holdt meg til det siden. Ikke misforstå; jeg elsker jo livet som journalist og forfatter, men jeg har så innmari lyst til å teste meg selv på andre områder innenfor yrkeslivet også. Jobben jeg har søkt later til å kunne gi meg akkurat den utfordringen jeg ønsker, så det skal bli fryktelig spennende å se om det blir noe av. Fingers crossed! 

    I dag har vi bare tatt livet med ro og kost oss inne med lek, sang, dans og artige "konkurranser", frem til vi pakket oss inn i varme klær og gikk ut for å lufte hundene. Dias og Felix i bånd, og Aqua pent plassert i Siennas dukkevogn (sammen med dukken hennes) etter at hun hadde vært flink som gikk i rundt ti minutter på egenhånd. Det var så elendig vær at det takk og pris knapt fantes mennesker å se, for jeg blir alltid så flau når vi finner slike "alternative løsninger" for Aqua. Jeg føler et sterkt behov for å forklare at jeg fikk henne for halvannet år siden, og at hun knapt hadde brukt kroppen sin de fire årene før det. Med andre ord; hun er ikke vant til å gå i bånd, og trives heller ikke med å gå tur. Men; ut må man alle som en, så da blir hun heller belønnet med å bli båret eller trillet (som hun er vant med fra der hun kommer fra...) når hun har vært flink et stykke. Så ja, min lille familie var nok litt av et syn for øyet i dag, haha! 

    Nå skal jeg gjøre litt kosejobb, avtale mer for dagen i morgen og veldig, veldig snart hoppe rett til køys med lydboken jeg hører på for øyeblikket. Jeg er i gang med bok nummer to i serien "De syv søstre", og er totalt oppslukt. Bok nummer én er blant de beste jeg har lest, så jeg er vanvittig spent på hvordan denne andre boken vil utforme seg. Lucinda Riley står i fare for å bli blant mine favoritter på den fronten, altså. 


    #hverdag #personlig #mamma #barn #hund #tur #selfie #bok #bøker #lydbok 

  • 5

    Nytt familiemedlem

     

    Mamma og jeg hadde tidenes hyggeligste dag i går, med lang biltur på til sammen rundt tretten timer. Det var da ikke helt uten mål og mening; et nytt, lite familiemedlem er nå vel plassert i flokken vår♥ Akkurat nå ligger alle de tre hundene sovende side om side - noe så herlig!

    Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til hvordan det skulle gå å introdusere de to voksne for den nye valpen, men det har virkelig gått over all forventning. Jeg var sikker på at Aqua skulle være kranglete og sint, og at Dias skulle være så hyperaktiv at han skremte den lille, men de har vært eksemplariske begge to. For ikke å snakke om valpen; han er så snill og rolig (enn så lenge), så jeg er ikke en gang utmattet etter dette døgnet - haha. Det blir nok bare verre jo tryggere han blir på oss og hjemmet sitt, men den tid - den sorg. 

    Hils på lille Felix! Vel, "lille" og "lille" fru blom - dette er intet mindre enn en blanding av Rottweiler og Alaska Husky - eller "Rottsky" som de sier i USA. Han er liten og søt nå, men blir nok litt av en bamse om noen måneder. Navnet var det Sienna som fikk bestemme, forresten. Jeg var litt skeptisk til å la en treåring bestemme navnet, jeg mener, sist hun fikk døpe noen ble kaninene hetende Gutt og Kompis, men da hun bestemte seg for å kalle valpen det hun selv skulle hett om hun var en gutt, kjente jeg at det var helt greit likevel. 

    Nå skal jeg nyte stillheten av at alle tre hundene sover søtt sammen, også skal jeg vaske leiligheten. Ja, og ikke minst; jeg lurer på om Påskeharen har lagt igjen et brev til Sienna, og påfølgende brev over alt i leiligheten frem til hun finner den store skatten.. Hmm! 

    Ha en deilig påskeaften, alle sammen!♥

     

    #hund #hunder #rottweiler #husky #valp #hverdag #mamma 

  • 4

    Sliten mamma

     

    Sånn egentlig håper jeg at ingen klikker seg inn hit i dag; jeg regner med at påsken har begynt for fullt hos de fleste? Når sant skal sies er det såpass lenge siden jeg hadde en A4-hverdag, at jeg rett og slett ikke aner når de fleste tar ferier, haha. Sienna har i alle fall ferie fra barnehagen, så nå er det bare om å gjøre å fylle påsken med så mye koselig som overhodet mulig. 

    I morgen skal vi til min yngste storebror på middag - og vipps, så er fredagen her! Jeg gleder meg så innmari til en hel dag sammen med den beste mammaen i hele verden, og ikke minst til å hente hjem en herlig liten valp. Sienna har allerede døpt ham for Felix, det samme navnet som hun selv skulle hatt dersom hun ble gutt, så det blir fryktelig stas. Med andre ord; påsken min kommer til å gå ut på å tørke tiss og miljøtrene en liten sprettert. Det skal bli så koselig, selv om jeg også er forberedt på at det vil bli uutholdelig slitsomt innimellom. Men - det er det verdt altså. 

    Der har dere altså meg fra dagens lek før kveldstid; jeg var pasient, og Sienna var doktor. Etter å ha lagt henne har jeg knapt rørt på meg, og befinner meg i omtrent nøyaktig samme stilling som på dette bildet. Jeg skjønner ingenting, jeg er så forferdelig sliten om dagen. Jeg kunne ha sovnet stående, det er jeg sikker på! Derfor skal jeg gå inn for å gjøre et aldri så lite eksperiment med meg selv, for å se om det kan hjelpe å få en hakket mer normal døgnrytme.. Som dere kan se etter innlegget "Et døgn i mitt liv", er det ikke særlig mye normalt med måten jeg lever på om dagen. 

    Det eneste som holder meg våken, er å være ute - eller i full lek på stuegulvet. Ikke for det, jeg har prestert å sovne på gulvet før, jeg. Det var vel å merke da Sienna var en liten baby, haha. Jeg tipper på at det vil hjelpe å få mer enn noen få timers søvn innabords hver natt, så da får jeg bare omorganisere arbeidsrutinene mine litt. Det er kanskje ikke så dumt likevel - det blir så altfor fort til at jeg får en "litt her og litt der"-holdning til det hele, så det hadde nok vært på sin plass med bedre struktur i hverdagen. 

    Nå skal jeg straks snurre dagens episode av Paradise over skjermen, så snakkes vi i morgen. Og ikke minst på lørdag; jeg må jo introdusere hjemmets "lillebror" til dere. Iiiihhh, jeg gleder meg så fælt! 


     

  • 3

    Jeg har også vært uerfaren og usikker

     

    WOW, responsen på innlegget ("Foreldre i 2017: Dere er dømt til å mislykkes") har virkelig vært over all forventning. De personlige meldingene så mange av dere har sendt, betyr uendelig mye for meg. Ikke bare fordi det er gøy å se at så mange leser budskapet mitt mellom linjene - men også fordi jeg vet at jeg har vært med på å gi mine "fellow parents" en bedre selvfølelse. For det - det fortjener vi. Alle sammen. Jeg skal svare alle som har sendt både epost og melding på Facebook så snart jeg får tid. Akkurat nå drukner innboksen min i en god blanding av private meldinger, jobb og prosjektrelaterte eposter, så tålmodighet må til :-) 

    I alle fall, årsaken til innlegget er såre enkel: Jeg har også vært uerfaren og usikker. Jeg har vært den mammaen som hele veien higet etter det jeg i dag innser var perfeksjon - selv om jeg også den gang var motstander av ordet. Men; samme hvor stor motstander jeg var av selve ordet, ser jeg jo at jeg ikke var imot selve betydningen av det. Jeg ville mestre mammarollen perfekt. Jeg ville være den perfekte mammaen. Og det var jeg også. I alle fall om man skal tro kommentarene og alle meldingene jeg fikk. 

    Jeg husker spesielt da en bekjent tok kontakt, og skrev et langt og utfyllende, personlig brev til meg. Hun skrev blant annet om hvor mye hun beundret meg, og hvordan hun så opp til meg som mor. Hun ville være den mammaen jeg var, men fikk det ikke til. Hun var sliten. Hun var trøtt. Det var ikke alltid hun maktet å komme seg ut i frisk luft uansett vær og vind. Noen ganger maktet hun ikke en gang å stå opp ved det første skriket babyen gav, skrev hun. Hun ville så gjerne vite hva hemmeligheten min var - men det kunne jeg ikke fortelle henne. Ikke den gang. Jeg var for usikker, og tok i stedet stolthet i ordene. Det skulle jeg ikke ha gjort. 

    Sannheten er at jeg slet selv. Selvsagt ikke med depresjoner eller lignende som jeg utvilsomt ville ha søkt hjelp for om det var tilfellet, men at babytiden var slitsom kjente jeg godt på. Riktignok aldri ovenfor Sienna, som den gang var en kolikkbaby som omtrent aldri sov. Jeg husker da jeg en gang møtte opp på helsestasjonen til kontroll, og helsesøsteren spurte hvordan det gikk med meg, og med oss. 

    Meg: "Å joda, kjempefint! Jeg har det helt strålende, og kunne ikke ha vært lykkeligere. Men du? Er det farlig at babyen ikke sover særlig mye? Nå har hun vært våken i 25 timer uten så mye som en to minutters blund. Ikke at det gjør meg noe altså, men jeg tenker at det kanskje ikke er så bra for henne? Jeg har prøvd alt, så klart, men hun har visst rett og slett ikke hatt så lyst til å sove. HEHE". Påtatt latter. Påtatt smil. "Påtatt" lykke. 

    Ikke ville jeg fortelle henne at jeg ved et tilfelle slengte en flaske med morsmelkerstatning i veggen i ren frustrasjon, og at det fremdeles den dag i dag er et hull i kjøkkenveggen min. Jeg mener; hvem i alle verdens navn og rike gir morsmelkerstatning til en tre måneder gammel baby?! Det er uhørt. Perfekte mødre ammer jo. Det vet vi alle. 

    Ikke kunne jeg fortelle om den voldsomme klumpen, nei, smerten, i magen hver gang datteren min lagde en lyd idet jeg holdt på å få noen sårt etterlengtede minutter på øyet - med henne liggende sprellende og lys våken i vippestolen ved siden av meg. Altså; hvem legger seg til å sove foran en våken baby - til tross for at du snart nærmer deg to døgn uten søvn? Og ikke minst; vippestol som barnevakt? Hah, jeg kunne føle blikkene alle ville gitt meg dersom de fant ut av det. 

    At jeg hver eneste natt bruke timer på timer på timer til å prøve å få den vesle babyen til å sove, og at jeg like ofte sang, bysset, vugget og pratet med den mest silkemyke stemme var ikke særlig imponerende. Ikke med tanke på at jeg med det samme jeg dro ut fra rommet fant nærmeste pute eller pledd, og hylte så høyt jeg bare kunne inn i det. I dag er jeg sikker på at om jeg bare byttet ut de klassiske barnesangene med en mild versjon av "bæ, bæ, lille unge, vær så snill - sov. Ikke ligge våken, ikke ligg og hyl. So, ro, sov nå, før jeg klikker helt" en gang iblant - selvsagt med silkestemmen på - hadde det hjulpet betraktelig. Å hele tiden vise meg fra min "perfekte" side ovenfor babyen var én ting - det var jo ikke hennes feil. Noe annet var det at jeg ikke tillot meg å overhodet gjøre annet enn det pedagogisk korrekte i nærheten av henne. Aldri skulle hun se meg gråte av frustrasjon. Aldri skulle jeg snakke til henne med noe som helst annet enn en silkestemme - blid og glad. Aldri skulle hun høre meg mumle "sov for faen". Selv om jeg er sikker på at det hadde hjulpet litt. Bittelitt. 

    Jeg har vært der. Ung, usikker, uerfaren og ikke under noen som helst omstendigheter mottakelig for hjelp. Jeg har stått på og gjort alt i hele verden for å gi barnet mitt det perfekte liv. Den perfekte mammaen. Det perfekte hjemmet. Den perfekte økonomien. Jeg har ordet - og nå endelig også betydningen av det - "perfekt" så langt oppi vrangstrupen som overhodet mulig. Ikke fordi det er så innmari hardt å være mamma, selv om det til tider er det også, men fordi det er så forbanna vanskelig å innrømme at man feiler. Sliter litt. Ikke syns at det er så forferdelig rosenrødt absolutt hele tiden. 

    For å ikke gi inntrykk av at tilværelsen som foreldre er forjævlig og at det eneste du kan forvente deg er en sliten kropp og et hode som ikke fungerer; den dag i dag har jeg det fantastisk. Ja, om det ikke hadde vært for at jeg fremdeles får mark av ordet "perfekt", kunne jeg nesten ha brukt det. Men bare nesten, altså.

    Sannheten er at så fort jeg la fra meg masken, så fort jeg åpnet meg opp og sa høyt "du, jeg syns ikke dette bestandig er så enkelt, jeg" til mine nærmeste når det stormet som verst rundt meg, roet alt seg. Jeg så at ingen mistenkte meg for å være en dårlig mor av den grunn. Jeg så at ingen dømte meg, og ingen kom med de hevede øyenbrynene jeg så sårt hadde fryktet. I stedet nikket de anerkjennende, og delte egne historier. Noen av dem langt verre enn mine egne, som ikke var verre enn den brutale sannheten om at jeg skulle ha gitt levra mi for å få tak i en "nattmamma" som kunne avlaste meg slik at jeg fikk sove.

    Det var nemlig min dypeste, mørkeste hemmelighet. At jeg så inderlig kunne ønske at noen ville hjelpe meg noen få timer om natten, slik at jeg kunne fungere på dagtid. Jeg ler litt av meg selv. Ikke fordi ønsket var så teit, men fordi jeg syns det var så innmari hardt å innrømme det. Come on; la oss bare innrømme først som sist at enhver forelder med kolikkbaby som aldri sov i lengre intervaller enn ti minutter av gangen og som på toppen av det hele lett kunne være våken i over ett døgn i strekk, ville ha ønsket det samme. 

    Poenget mitt med denne ekstremt lange teksten er helt enkelt; jeg har vært der - og det kan jeg banne på at hvilke som helst andre foreldre har, også. Ikke streb så hardt etter den forbaska "perfeksjonen" - du finner den ikke før du innser at den ikke eksisterer likevel. Det er ikke enkelt å bli foreldre. Det er et helt nytt liv du selv har skapt - og ikke minst blir det et nytt liv for deg selv også. At det til tider kan være hardt og vanskelig - særlig uten mer søvn enn maks 7 timer fordelt på en hel uke - er faktisk verken særlig rart eller ubegripelig for noen. Det er så innmari lov å si at man er sliten. 

    Så til sist; en stor klem til alle dere foreldre der ute. Og en ekstra high five til knalltøffe kolikkforeldre. Og enda et klapp på skulderen til dere som våger å ta imot hjelp. Det er dere som er de ekte tøffingene - ikke de som bare later som. 


    #mamma #personlig #helse #baby #svangerskap #gravid #fødsel #psykisk #psykiskhelse #meninger 

  • 2

    "Nytt" rom for vesla

     

    Gooooooood morgen! Eller, skal man si formiddag når klokken er godt på vei mot å bli elleve? For oss som står opp ved nitiden kan det definitivt kalles morgen ennå - det kjennes i alle fall slik ut i kroppen. Sienna er levert i barnehagen som siste dag før en lengre påskeferie, og jeg venter på en spennende telefonsamtale. Jeg har så mange morsomme prosjekter på gang nå, og det vi skal snakke om i dag er virkelig stort. Jeg gleder meg til å se utviklingen, og ikke minst til å fortelle dere om det når tiden er inne. Det blir så bra! 

    I går kveld hadde vi besøk av Siennas tante, Lillian, og det tok ikke lange tiden før lek og kos ble omgjort til ommøblering av Siennas rom. Hun har jo hatt et innebygd klesskap uten fronter på i en evighet, så vi bestemte oss like gjerne for å lage en kosekrok med sengen hennes i den. Det angret vi mildt sagt på da vi gikk i gang; sengen fikk ikke plass, så først demonterte vi hele den gamle enkeltsengen, før vi innså at den ikke fikk plass da heller. Fy søren, så irritert jeg ble et øyeblikk! Haha, da fikk vi den jo verken inn eller ut. Det endte med at vi tok av listene langs gulvet, så sengen passet til slutt akkurat på millimeteren - snakk om flaks. 

    Det ble i det minste veldig verdt det når det omsider stod ferdig; se så koselig♥ Ikke så rart at Sienna sov som en prinsesse i natt, hihi. Det skal males hvitt der inne om et par uker, og klistremerker skal dekorere den lille sovealkoven. Det blir fint! Da skal jeg vise dere resten av rommet også, når detaljene kommer mer på plass enn det de er nå. 

    Jeg har jo ikke ønsket å gjøre noe særlig mye med leiligheten ettersom planen alltid har vært å kjøpe hus innen kort tid, men nå som jeg er alene ser jeg for meg at jeg vil bli boende her i noen år til. Leiligheten er jo helt grei, og ikke minst passelig størrelse for Sienna, meg og en aldri så liten flokk firbente.

    Nå skal jeg altså ta en telefon i hvert øyeblikk, før jeg skal ta turen til byen for å møte noen for en hyggelig tur med hundene. De kommer ikke til å få stort krevende turer fremover ettersom vi snart får en liten en til flokken som skal få slippe å være så mye alene, så de skal nok få slite seg ut lit i dag. Ikke for det, jeg finner alltids på løsninger for å få gitt de voksne hundene det de trenger også, men i begynnelsen er det alltid litt krevende. 

    Vi snakkes senere - ha en ordentlig fin dag! 


    #interiør #barnerom #soverom #barn #mamma #hverdag #inspirasjon #rosa #inspo #bilder 

  • 0

    Ut på tur, aldri sur

     

    Hurra for trege morgener - igjen! Vi stod opp tidlig i førsteomgang, men etter litt frokost i magen trasket vi tilbake til sengen min og satte på "Lille Prinsesse". Det er så deilig å bare sløve litt slik, selv om det som regel ender opp med full turning og herjing likevel, haha. Nå skal vi straks bevege oss mot butikken for å handle inn til uken, før vi setter snuten mot et eller annet turområde.

    Vi er så heldige å være fryktelig bortskjemt på flotte turstier her vi bor, så det skal ikke være så vanskelig å finne et sted. Kanskje vi skulle pakke med oss litt mat og god drikke også? Det er alltid så koselig. 

    Noe av det beste vi vet om er å ta turen til en eldre mann som driver med høns her i bygda. Sienna har vel funnet navn til hver enkelt høne i tillegg til hanen, så det er alltid gøy. De går fritt når sommeren kommer altså, bare for å få det sagt. 

    I dag regner det imidlertid altfor mye til at hønene befinner seg utendørs, så da får vi heller finne på noe annet. Kanskje endene ved vannet har lyst på mat? Ah, som jeg elsker disse dagene hvor ingenting annet enn kos og lek står på tapeten! Det er luksusvare i en hektisk hverdag, det gjelder bare å nyte det så lenge man kan. Tenk, det er faktisk ikke så fryktelig lenge til jeg har skolejente i hus - særlig ikke om tiden skal gå så lynraskt som den har gjort til nå... Ææh, nei, stopp tiden litt♥ 

    Ha en riktig fin dag, alle sammen :-) Nyt den for alt det er verdt. Skap nye minner. 


    #friluft #friluftsliv #natur #tur #turbilder #hverdag #mamma #barn #småbarn #hjemme #påske #påskeferie #hverdagsluksus

  • 0

    Inngangspartiet - det viktige førsteinntrykket

    /Reklame 

    Har du noen gang tenkt over hvor mye førsteinntrykket faktisk har å si? Vi har vel alle vært borti mennesker med det slappeste, svetteste håndtrykket noensinne, og vel - det kan ikke sies å gi det beste førsteinntrykket, akkurat. Det gjelder det meste - også inngangspartiet i både egne hjem, på kjøpesenter, hoteller og i det hele tatt. 

    Et førsteinntrykk dannes i løpet av svært få øyeblikk, og er derfor svært avgjørende. Hvem vil ikke gi det beste førsteinntrykket overhodet mulig? Det har selvfølgelig Boon Edam tenkt over da de skapte sine avanserte, nyskapende og funksjonelle inngangsløsninger

    Royal Boon Edam er en ledende aktør på det globale markedet for inngangsdører. De har hovedkvarter i Nederland, og med over 140 års erfaring har de skaffet seg omfattende ekspertise innen administrasjon av menneskestrømmer gjennom kontorbygninger, flyplasser, sykehus, hoteller og andre typer bygninger. Royal Boon Edam er dreven i å produsere fremtidssikre mobilitetssentre som oppfyller kravene knyttet til bærekraftighet, sikkerhet og service. Med andre ord; her er det ikke bare førsteinntrykket som står i fokus - helhetsopplevelsen er upåklagelig. 

    I tillegg til å være nyskapende og funksjonelt, gir det også en global miljøpåvirkning. Ettersom Royal Boon Edam har distribusjonsnettverk over hele verden, kan de enkelt tilby produktene og tjenestene hvor som helst, og når som helst. 

     

  • 8

    Påskestemning

     

    Iihh, ingenting sier påskestemning så godt som påskeliljer og deilig te fra en knallgul kopp♥ Jeg har perioder hvor jeg drikker ekstremt mye te, og nå er jeg visst inne i en slik fase igjen. Engelsk te med ekstreme mengder honning i - nam! Det er så digg. Da trenger man ikke godteri heller, selv om jeg skal innrømme at både marsipan, fylte påskeegg og sjokolade skal dras frem om litt likevel.. Jeg vet å kose meg, haha. 

    Vi har  vært hos foreldrene mine på Vigra i hele dag, det er greit å slippe å lage middag selv av og til. Det kjenner jeg særlig på nå som det bare er meg og Sienna - det blir liksom litt trist. Ikke for det; vi er flinke til å invitere oss selv på middag hos andre, vi. Særlig foreldrene mine og den ene storebroren min, haha. Som broren min nylig sa selv; "jeg trenger jo aldri å invitere deg på middag, du inviterer bare deg selv uansett". Oh yes - slik er det altså. 



    Nå skal jeg slappe av en liten stund til, kanskje med et eller annet snurrende over skjermen. Ida Wulff anbefalte nylig serien "Big little lies", så den har jeg lyst til å gi en sjanse. Men; noen som vet hvor jeg får sett den online? Jeg vet at jeg har sett den et eller annet sted da jeg vurderte å snurre serien, men nå aner jeg ikke hvor det kan ha vært.. Så irriterende når jeg først har bestemt meg for å se noe. Jeg finner vel ut av det, på et eller annet vis. 

    God påske, folkens! 

  • 5

    Hei du, NAV'er!

    /Dette innlegget har tidligere vært publisert 
     

    "Du er på NAV fordi du er lat!", "alt du gjør er å nave!", "du kommer deg ingen vei her i livet", "jeg er sikker på at du bare later som om du er syk, for å slippe å jobbe", "du lever av mine skattepenger! Mine!!!" 

    Det er bare noe av det jeg har hørt i min karrière som NAV'er. I hele seks år levde jeg på NAV - eller "dine skattepenger" om du vil. Og tro meg; jeg har hørt det meste. Jeg har hørt at jeg er lat. Snylter. Tafatt. Udugelig. Løgner. Mislykket. Lat. Lat. Lat. Lat

    Når jeg møtte nye mennesker var et av de første spørsmålene de stilte alltid det samme, "hva driver du med, da?" Eller; "hva jobber du med da?" Førstnevnte var greit nok - da kunne jeg jo bare late som om jeg ikke forstod spørsmålet og dermed svare et eller annet svada om det jeg drev på med der og da, for så å elegant hoppe over til neste emne. Det siste var det verre med. Jeg har aldri vært en løgner, og hadde ingen planer om å bli det av et sånt spørsmål. "Nei, altså, jeg går på arbeidsavklaringspenger, jeg". Kjapt etterfulgt av en "Hehe, å få betalt for å sove og se på serier er livet ass". 

    Jeg gikk i selvforsvar, og hadde som Chandler i FRIENDS humor som mitt viktigste våpen. Litt selvironisk kunne jeg legge til at jeg aldri ville ha tatt til takke med en eller annen drittjobb. Hvorfor skal man det, om en bare kan leve på NAV? 

    Men så skjedde det noe. 

    Jeg ble frisk! 

    Borte ble spiseforstyrrelsene som i årevis hadde hengt over meg som en stor, svart sky. Borte ble angst som følge av selvhat, sulting og både indre og ytre sabotasje av en fremdeles altfor ung kropp. Borte var vonde tanker, negative følelser og et liv i misnøye. Forduftet var alle tanker om at jeg kom til å ende opp som "ung uføre" som viktigste mål her i livet. 

    Jeg var frisk. 

    Det tok ikke lange tiden før jeg kastet meg på utdannelsen jeg alltid hadde drømt om, og jeg ble ikke en gang ferdig uteksaminert før jeg hadde startet opp mitt eget firma som frilansjournalist. Faktisk satte jeg i gang med utdannelse over nettet, to ulike kurs og mitt eget firma midt i rollen som hjemmemamma for en aktiv småtass uten barnehageplass. For ikke å snakke om at jeg da fremdeles var alene 50% av tiden, og hadde både hjem og hunder å ta meg av i tillegg. 

    2014 var et hektisk år. 2015 var fullstendig fantastisk. 2016 har vært enda bedre. Og 2017? Jeg kan knapt tro det selv. 

    Det er faktisk ikke så himla vanskelig. Tenk deg det selv, da! Å tjene 10.000 kroner i måneden for å gjøre ingenting. Det høres jo ganske greit ut, ikke sant? Men; du kan ikke stå overtid for å tjene inn litt ekstra ved å bare "nave litt mer", om du skulle trenge - eller ønske - større inntekt før en ferie, julehandelen eller bare en tur til frisøren. Du får ikke det enorme kick'et av lønnsforhøyelse, skryt av sjefen eller lykkerus av egen innsats om du sover på høyre side i stedet for venstre side frem til klokka 16.30 om ettermiddagen. Du kan ikke forvente at noen klapper deg på skulderen for god innsats, når du har prestert å både dusje og pusse tennene dine før klokka slår 18.00. Du kan ikke en gang ta en velfortjent ferie (om du overhodet kan ta deg råd til det, lurer på hvor mange måneder med nudler som levebrød det ville ha tatt) uten å melde det inn til NAV. Du føler deg heller ikke stort til nytte på arbeidsplassen når du omsider får satt kopper og fat i oppvaskmaskinen, eller om du har prestert å våkne før klokka 15. For så å ta en lur igjen 16.30. 

    Gang på gang på gang må du sitte på det nærmest sterile, ukoselige kontoret og velge mellom å beholde æren og legge på litt ekstra skryt for så å risikere å miste pengene du er så totalt avhengig av for å kunne leve, eller å være ærlig og føle deg som et mislykket menneske, men med penger. I alle fall nok til nudler og mobilregninga, utover husleie og strøm. 

    Luksus, sier du? 

    Da skal jeg fortelle deg hva luksus er.

    Det er å stå opp om morgenen, og målrettet gå til arbeid. Det er å sende fakturaer eller skrive arbeidstimer. Det er å motta lønn, og å sette av penger til skatt og pensjon. Det er å se en sparekonto, bufferkonto, barne-sparekonto, hundekonto og feriekonto vokse for hver måned som går. Det er å vite at drømmen om hus slett ikke beror på om et hemmelig familiemedlem plutselig dør og spesifikt ber deg om å ta over. Luksus er å kunne bestille pizza fra Pizzabakeren eller å ta en spontantur til frisøren for både klipp og farge, uten at det går utover verken familieliv, mat på bordet eller økonomisk jevn fordeling i parforholdet. Luksus er å kjenne en sikkerhet utover "åh, et helt år igjen på arbeidsavklaringspenger før vi må søke om forlengelse". Det er å vite at du er i full stand til å gjøre alt dette - uten at det tapper deg for energi, fører deg rett til den psykiske kjelleren eller får deg til å ønske deg så langt bort som overhodet mulig. Luksus er å gjøre nøyaktig som du vil, når du vil og fordi du vil. Ikke fordi sykdom har presset deg dit. 

    Det er faen ikke mye luksus å ligge på sofaen, så lenge du ikke selv har valgt å ligge der. 

    Har man først vært så syk at man ikke ser annen utvei enn å leve av NAV, finnes det få grenser for hva du kan utrette når du først blir frisk - det er i alle fall sikkert. Og du? Skattepengene "dine" trenger du ikke å være redd for; jeg har vært naver vettu. Vært ute en vinternatt før. De er tjent inn igjen raskere enn du rekker å si "mine penger!!!".  Med eller uten utropstegn. 

     

    #personlig #mening #meninger #nav #naver #psykisk #psykiskhelse #helse #mamma #mammablogg #familie 

  • 6

    NYHET: Herlig barnebok om smokkeslutt!

     

    KJENNER DU ET BARN SOM SKAL SLUTTE MED SMOKK I LØPET AV DE NÆRMESTE ÅRENE? 

    Mangelen på gode smokkeslutt-bøker fikk meg til å skrive min egen, noe som endte opp med manuset "Den ulykkelige smokkefeen" som skal gis ut av Publica Forlag så snart forhåndssalget har gått som smurt. Nettopp derfor vil jeg allerede nå spørre dere her inne, om dere kjenner et barn som med tiden skal slutte med smokk? Dette vil være det perfekte hjelpemiddelet til foreldre som skal støtte barna i smokkeslutten - og vil derfor være en flott gave å gi til enten dåp, bursdager, jul, storesøsken-gave eller som en ekstra oppmerksomhet. 

    Boken er akkurat passelig pedagogisk riktig, fantasirik, søt og enkel å forstå for barna i målgruppen. Boken gjøres også personlig til hvert enkelt barn, slik at hvert barn vil få den tryggheten det trenger for å selv kunne ta aktiv del i beslutningen om å slutte med smokk. Når du velger å forhåndsbestille boken settes ditt navn og adresse opp på en liste, og boken sammen med faktura (198,-) tilsendes når boken gis ut, noe som som nevnt skjer når forhåndssalget har gått som det skal. Det er altså her dere kommer inn - om dere ønsker å hjelpe en nybakt barnebokforfatter til å nå sin store drøm. Dette prosjektet er i stor grad selvstyrt av meg, så det betyr utrolig mye med all støtte og bestillinger for en fersk barnebok-forfatter. 

    Dette sier mine pilotlesere om manuset:

    Linn Tesli Lønaas (31) er utdannet barnevernpedagog og har arbeidet mye som pedagogisk leder for barn mellom 3 og 5 år. Hun er også mor til Storm på 4 år. Hun sier:

    "Som både pedagog og mamma syns jeg at dette leses som en innertier! Det blir spennende å se illustrasjonene. Jeg tenker at språket er veldig passende for aldersgruppen; det er ikke for komplisert, men lett å følge. Jeg likte veldig godt det med at Baby Bastian virker sint, men at Smokkefeen Stjernestøv skjønner at han er trist. Dette er en flott inngangsport til eget barn uten å virke påtrengende! Som pedagog ble jeg veldig positivt overrasket over at den er god pedagogisk. Som mamma tenkte jeg at dette er en bok som sønnen min ville ha lest, selv om han brukte lite smokk og har sluttet med det for lenge siden."

    Martine Krogh Odenmarck (23) er utdannet barnehagelærer, og har arbeidet med barn gjennom praksis i tre år. Hun har selv ingen barn. Hun sier:

    "Dette er en veldig fin bok. Boken gir muligheter til samtale underveis, og den gir muligheter for barna til å relatere seg med følelsene, og de får mulighet til å sett eord på dem. Jeg likte den veldig godt - det er fint at barnet får noe i retur (brevet) mot å levere fra seg smokken. Dette er en bok jeg kunne ha kjøpt og tatt i bruk både på hjemmefronten med venner og families barn, og i arbeidslivet."

    Jeg ønsker også å legge til at jeg ikke personlig kjenner disse pilotleserne, ettersom det var ønskelig å få en så korrekt og upartisk tilbakemelding som mulig.

    Ta gjerne kontakt for forhåndsbestilling! Merk eposten med "Barnebok" som emne, og send ditt navn og adresse på epost til meg: Frilansjournalist@lizbethosnes.com. Du betaler selvfølgelig INGENTING før du får boken i posten, da vil det følge med en faktura på 198,- for denne herlige boken. Jeg gleder meg så innmari til å dele mer av prosjekter fremover, og ikke minst til å se listen over forhåndsbestilte bøker vokse seg nærmere og nærmere min aller første utgivelse av en trykt barnebok. Dette er så spennende! 

     

    #forfatter #barnebok #leseglede #lesehest #bøker #bok #skriving #skrive #personlig #mamma #barn #småbarn 

  • 2

    Wow - topplisten igjen?!

     

    Oi, så gøy å se så gode plasseringer på topplistene i dag! Det er tydelig at innlegget i går ("Foreldre i 2017: Dere er dømt til å mislykkes") ble godt likt. Det gjør meg så glad! Er det noe vi foreldre trenger, så er det en heftig high five for den innsatsen vi gjør - til tross for at vi selv oftere kjenner på følelsen av å mislykkes, enn å faktisk lykkes. Så det, så! 

    Sienna og jeg har hatt tidenes roligste lørdags formiddag helt frem til for en times tid siden. Det er så deilig å bare ligge lenge i sengen og kose, herje og titte på Barne-TV sammen. Slike morgener er gull verdt♥

    Da jeg spurte vesla om hva hun ville finne på i dag var svaret soleklart; først kose oss litt til her hjemme, og så ville hun besøke farmoren sin. Så, da blir det slik, da! Jeg får handle inn litt til påske i mellomtiden, og kanskje gå en litt lengre tur med hundene. Det har de nok godt av begge to. For ikke å snakke om meg selv. Den kondisjonen har sett sine bedre dager for å si det mildt. 

    Jeg fikk låne en liten ponni av en venninne i forrige uke, og jeg vet ikke hvem som var mest svett og sliten etter rideturen - jeg, eller ponnien som tross alt løp som en tulling mesteparten av tiden? Haha! Det var i alle fall innmari gøy, og minte meg på at jeg slett ikke har mistet alt av ferdigheter. Det må gjentas så snart som mulig, det er helt sikkert. 

    Nei, nå får jeg nyte mine five seconds of fame på topplista her, så skal jeg nok oppdatere senere. Jeg hadde glemt hvor mye morsommere det var å blogge når man faktisk har et publikum.. Ha en strålende fin dag da, dere! 


    #hverdag #mammablogg #mamma #lørdag #påske #helg #morgenstund #småbarn #topplisten

  • 10

    Foreldre i 2017: Dere er dømt til å mislykkes


    Ammer du barnet ditt, sier du? Du vet vel at du frarøver far en gylden mulighet til å knytte bånd med barnet ditt? Dessuten blir ungen din en mammadalt som ingen noensinne kan passe. 
    Gir du MME? Stakkars barn, alle vet at morsmelk er det beste for alle barn. 

    Tviholder du på gode rutiner, enten det er helg, julaften eller nyttårsaften? Ungen din kommer til å slite den dagen han eller hun møter uforutsette endringer. 
    Er det ikke så nøye om rutinene endres nå og da? Ærlig talt, unger trenger en fast rutine å forholde seg til - ellers gjør du dem bare forvirret! 

    Lever familien uten sukker, hvetemel og asparmatam? Stakkars barn som aldri får noe godt. Du er en fæl mamma. 
    Lever du etter prinsippet "alt med måte"? Alle vet at sukker og den slags er skadelig for barna. Du er en elendig mamma. 

    Sender du ettåringen din i barnehage? Skam deg - du vet jo at barn blir stresset av en slik hverdag. Hadde DU taklet åtte timer med høyt volum, kanskje?
    Utsetter eller dropper du barnehage totalt? Barna dine kommer aldri til å bli skikkede mennesker, lære å dele eller utvikle sosiale antenner. Sannsynligheten for at de aldri vil lære å snakke er også veldig stor. 

    Lar du barnet ditt sitte foran skjermen, enten det er snakk om nettbrett eller TV? Ring barnevernet, denne ungen kommer til å ta stor skade. 
    Dropper du alt av skjermtid? Du tenker kanskje ikke på at du frarøver ungen din muligheten til å tidlig komme i gang med det som er fremtiden? Barnet ditt kommer til å bli hengende etter. 

    Har du ofte barnevakt til barnet ditt? Alle vet at barnet trenger foreldrene sine, og at man aldri skal forlate barnet sitt mer enn antall minutter per måneder eller hva det nå enn er som er regelen for alle verdens barn. 
    Har du ikke barnevakt til barnet ditt allerede fra første stund? Lykke til - ungen din kommer til å bli en uselvstendig dritt som ikke en gang kan dra på skole eller jobb som attenåring, fordi den skal henge i skjørtekanten din hele tiden. Nå har du gjort det store. 

    Jobber du? Jasså, så du velger jobb og penger fremfor tid med barnet ditt? Skam deg. 
    Jobber du ikke? Neivel, så ungen din skal tenke at det er helt greit å ikke jobbe for å tjene samfunnet? Barnet ditt kommer til å bli NAV'er kun på gøy. Tenk det, du! 

    Sliter du psykisk? Du vet vel at ungen kommer til å slite selv og aldri komme seg noen vei her i livet? 
    Sliter du ikke? Hah, stakkars den ungen som vokser opp uten å være klar over at det finnes annet her i livet enn enhjørninger og rosa skyer. Gleder meg til den dagen den opplever en kvise på panna eller enda verre - kjærlighetssorg. Det blir rett i grøfta, det. 


    Kjære foreldre i 2017; dere er dømt til å mislykkes uansett. Feile gjør dere i andres øyne uansett hva dere foretar dere - så hvorfor ikke følge instinkt og magefølelse? Det kan umulig gå særlig mye verre enn hva det hadde gjort uten likevel. Lykke til! 

     

    #mamma #foreldre #hverdag #personlig #blogg #meninger #tanker #følelser #tips 

  • 0

    RAQ


    Er det vanskeligere å date som alenemor? 
    Om du tenker på om det er vanskeligere å finne noen å date, er svaret helt klart nei. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler i alle fall at det er helt motsatt. På den andre siden blir man (jeg, i alle fall) automatisk langt mer selektiv, "kresen" og skeptisk, så på den måten er det jo vanskeligere. Men igjen, det er jo mitt eget valg. 

    Har du opplevd negative reaksjoner fra menn, når de får vite at du har et barn? 
    Nei, absolutt ikke. Det kan jo også være fordi min "målgruppe" ofte har barn selv og er i alderen hvor de nesten bare må innse at de fleste av interesse har barn fra før, men det har aldri vært et problem - ikke blant de som selv ikke har barn, heller. 

    Har du vært på mange dates? 
    Haha! Det har blitt noen, da. 

    Hvorfor er puppene dine mindre nå enn før? Har du tatt ut silikonen? 
    Normalt sett ignorerer jeg denne type spørsmål, men greit; jeg skal svare én gang for alle. Puppene mine er, som den svært viktige informasjonen dette er, akkurat som tidligere. Det eneste som har endret seg er kroppen min ellers; jeg er tross alt en god del tyngre nå enn da jeg ble gravid, så da ser de automatisk mindre ut nå som de matcher resten av kroppen min. Så nei, de har ikke endret seg i det hele tatt, og jeg har selvfølgelig aldri operert dem heller - noe jeg må ha skrevet rundt to hundre ganger i løpet av min tid som blogger. Jeg kan for så vidt ikke huske å ha lagt ut bilder hvor man overhodet kan bedømme om de er større, mindre eller samme størrelse som tidligere heller, haha. Men men, vi har alle våre interesser, antar jeg. 

    Kommer du til å ville flytte fra der du bor for å bo nærmere familien din? 
    Nei, det ser jeg ikke for meg at jeg vil komme til å gjøre. Det er her Sienna har pappaen sin like i nærheten, vennene sine, barnehagen sin og den skolen hun vil komme til å bli kjent med allerede i barnehagealder. Jeg vil ikke rive henne bort fra det, så det ser jeg på som et ikke-tema. Jeg bor bare en times tid unna min egen familie, så det er ikke så ille. 

    Hva tenker du angående en ny, fremtidig samboer? 
    At det er forferdelig skummelt og jeg kan helt ærlig ikke se det for meg. Kjæreste, ja, kanskje en dag. Men samboer? Wooah. 

    Går det bra med deg? 
    Takk som spør! Det går veldig bra med meg. Jeg stortrives på alle plan i livet, og har det helt supert. 

    Skal du noe i påsken? 
    Jeg skal hente hjem et nytt familiemedlem til flokken! Bortsett fra det skal vi kose oss masse her hjemme sammen med familien. Det blir innmari koselig, det vet jeg i alle fall sikkert♥ 


    #hverdag #personlig #spørsmål #raq #mamma #mammablogg 

  • 6

    Slik ble jeg kvitt "mammamagen"

     

    Dette innlegget har jeg lenge vurdert om jeg skal skrive eller ikke. Jeg mener; det er allerede et så altfor stort fokus på utseende, "mammamage" og prestasjoner på det fysiske plan etter svangerskap og fødsel, og det er overhodet ikke noe jeg ønsker å bidra til. Tro meg - etter 16 lange år med spiseforstyrrelser er det ekstremt deilig å slippe å bry seg om det estetiske ved utseendet mitt. Jeg gir blaffen - og elsker det. 

    Det jeg ikke har likt så godt med kroppen min i svangerskapet og etter fødsel, har vært de fysiske plagene. At magen har hatt heng og at det kunne se ut som om Sienna ventet en lillesøster, lillebror eller begge deler på én gang har ikke vært det største problemet for min del. For meg har det vært smertene og ubehaget som til sist førte til at jeg i oktober i fjor oppsøkte plastikkirurg. Det har vært noe jeg har valgt å holde for meg selv ovenfor de fleste, ettersom jeg nok en gang ikke ønsket å legge vekt på utseendet. At problemene har vært mer dyptliggende enn som så, er det nok få som vil ha forståelse for uten å ha gått gjennom det samme. 

    For meg betydde delte magemuskler, heng, overflødig hud og samlet fett rundt liv og mage så utrolig mye mer enn at jeg ikke lenger hadde den slanke figuren jeg var vant med å ha. For meg betydde det også at jeg hadde et konstant ubehag og smerter i mageområdet. Ryggen hadde store problemer, jeg fikk ikke til å gå eller sitte med god holdning - noe som igjen gav smerter og ubehag, og ikke minst var det svært vanskelig å kle meg uten at det gjorde vondt. Stramme klær betydde ikke bare gratulasjoner, men også smerter. Å ligge på siden var umulig, og lå jeg på ryggen føltes det som om alt i mageområdet falt bak mot ryggen. Å ligge på magen gjorde heller ikke godt, da hud og fett kom i klem. Med andre ord; utseendet mitt var og er det siste som plaget meg. 

    Etter at jeg ble singel og alenemamma en uke etter konsultasjonen, måtte jeg avbestille denne. Jeg hadde ikke sjanse til å gå i over åtte uker som totalt handicappet uten den konstante støtten og hjelpen jeg hadde belaget meg på da jeg var inne for konsultasjon hos kirurgen - som forøvrig kunne bekrefte at magemusklene mine var delt med over 7 centimeter. Det vil si 7 centimeter mellom ytterkanten på den ene muskelen, til den andre. Ganske ekstremt, med andre ord. Jeg måtte fikse det på andre måter. 



    Jeg tok kontakt med en av mine aller nærmeste venninner, Trening- og kostholdsveileder Marit Ebeltoft ved Statera, og fikk lagt opp et personlig kost- og treningsprogram. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk; var det nå jeg måtte kutte ut hverdagskosen? Helgekosen? Avslappende kvelder på sofaen? Haha, det føltes helt ærlig ikke særlig overkommelig å skulle følge noe som helst. Ikke for en som er så glad i frihet på alle plan som det jeg er. 

    Heldigvis fantes det råd - og det var virkelig ikke særlig vanskelig å følge heller. Det fulle programmet og kostholdsveiledningen jeg fikk er altfor omfattende til at jeg vil nevne det i dette allerede altfor lange innlegget, og dessuten bør hver enkelt følges opp personlig. Om du sliter med det samme kan du mer enn gjerne ta kontakt med henne for et uforpliktende tilbud; Marit@kostholdsveiledning.net. 

    I korte trekk er dette de tiltakene jeg har gjort: 

    • Forsiktig, nøyaktig tilpasset, målrettet og effektiv trening. De vanlige mageøvelsene som "situps" skal man være svært forsiktig med, ettersom mange av øvelsene vil kunne gjøre de delte musklene enda mer delt - og dermed ha motsatt effekt. Det er så viktig å sette seg inn i hvilke øvelser man bør gjøre for å ta tak i de dype musklene og føre disse sammen igjen. Jeg har trent magen rundt tre dager i uken, i cirka ti minutter per gang. 
    • Daglig kontakt med musklene. Når du først har lært deg hvilke øvelser du skal gjøre og hvordan det skal kjennes ut i kroppen når du holder på, er det enkelt å legge inn øvelser nå og da som griper tak og sørger for kontakt med de dype magemusklene. Dette gjør jeg nå og da mens jeg sitter foran dataskjermen, er på jobb, lufter hundene, lager middag også videre. Jeg vet ikke hvor effektivt det er når det blir gjort i tillegg til den målrettede treningen, men jeg har tro på at det er summen av alt jeg gjør som har ført meg hit. 
    • Maten. Jeg har droppet store mengder sjokolade og annet snoperier, og har fokus på å spise gode, mettende, sunne og balanserte måltider. Aldri i verden om jeg ville ha droppet verken snacks eller junkfood - men jeg spiser det i langt mindre grad enn tidligere. Jeg sørger for å få i meg nok proteiner og sunt fett, samtidig som jeg automatisk har kuttet ned på raske karbohydrater. Jeg følger overhodet ingen slavisk diett - aldri i livet om jeg ville ha utsatt meg selv for det uten at det virkelig ikke fantes en annen løsning. Det handler om enkle grep - eller "balanse" som Marit sier. 



    Den øverste delen av magen min er nå samlet og slik den skal være. Musklene i den nederste delen av magen har fremdeles et glipp mellom seg, men overhodet ikke så stort og omfattende som det var tidligere. Hele magen er flat uansett posisjon, huden er strammere og smertene er på ingen måte like hemmende som de var tidligere. Ikke ser jeg gravid ut heller - så gratulasjoner kan heller serveres i form av "grattis med ny valp" om få uker. Haha! Jeg er så utrolig glad for at jeg gav trening og kosthold en ny sjanse, fremfor å legge meg under kniven - noe selv kirurgen så på som eneste løsning ettersom mine problemer var såpass store og omfattende som de var. Til informasjon var mitt problem såpass stort at det ville ha blitt dekket av staten, og ville blitt et T-snitt med sammensydde magemuskler og fettsuging på mage og hofter. 

    Jeg har en liten vei å gå enda før musklene blir synlige - men det er heller ikke et mål i seg selv. Jeg er bare glad for å kunne gå kledd i akkurat det jeg vil - og ikke minst ligge som jeg vil når jeg skal sove. Det er magisk, det! 


    Før-bilder kan sendes på epost, ettersom det blir altfor ubehagelig for meg å dele det her. Send til: Frilansjournalist@lizbethosnes.com og merk mailen med "Delte magemuskler" for å motta bilder som viser den enorme forskjellen på før- og etter. For mer informasjon om delte magemuskler og hva som kan gjøres som tiltak, kontakt: Marit@kostholdsveiledning.net. 


    #trening #mammablogg #muskler #magemuskler #deltemagemuskler #styrketrening #mammakropp #mammakroppen #sommerkroppen

  • 2

    Mine beste råd til deg som nylig har blitt singel/aleneforelder

     

    Et samlivsbrudd er aldri enkelt. Det er ofte til det beste, men særlig enkelt kan det vel neppe sies å være. Nå som jeg for et halvt års tid siden ble singel etter å ha vært i et forhold med mitt barns far i over fire og et halvt år, var det selvfølgelig en stor omveltning, til tross for at det ikke ligger det snev av verken kjærlighetssorg, hat eller drama her. Det var jo en utfordring likevel. Man får litt den "hva faen gjør jeg nå?"-følelsen, selv om all fornuft og logikk tilsier at det vil løse seg og at det utvilsomt er til det beste. 

    Det å velge å bli alenemor like før man fyller 25 er nokså tøft - det skal jeg innrømme. Han hadde jo vært der i hvert sekund av hele mitt voksne liv - hvem er jeg egentlig uten? Og det dere, det var det deilig å finne ut av. Haha! Før jeg setter i gang med mine beste tips til alle nysingle der ute, vil jeg nok en gang understreke at min eks og jeg er gode venner, og ikke minst at vi har et fantastisk godt samarbeid rundt datteren vår. Jeg kunne ikke ha bedt om en bedre forelder for jenta mi, og jeg vet at han føler det på samme måte. Så; no drama - no pain her i gården, men likevel en omstilling man bør la seg selv fordøye i eget tempo. 



    Mine beste tips til deg som nylig har blitt singel: 

    Tillat deg selv å ha det vondt. Det å gå så smertefritt ut av et forhold som det jeg har gjort er nok mer en luksustilværelse enn normalen, vil jeg tro. Selv om det for meg og oss var det eneste riktige på det tidspunktet, har jeg ikke problemer med å forstå at det for mange kan være vanskelig. Gi deg selv tid og rom til å være nedfor og lei deg. Om du føler for å hylgrine til "The Notebook" så gjør du det. Vil du dynke deg i iskrem, sjokolade, potetgull eller vin - så gjør du det også. Vær lei deg. Hat verden. En liten stund, i alle fall. 

    Gjør noe som gir deg glede. Skriv opp 10 eller flere hverdagslige ting som gir deg en god følelse. Enten det er å lese en god bok, legge deg tidlig, drikke en kopp te, gå tur midt på natten, ta et langt bad, ringe en nær venn eller venninne, lakke neglene samtidig som du sitter med både ansiktsmaske og hårkur, rydde.. Skriv det opp - alt sammen. Deretter skal du ha som mål å gjøre så mye som overhodet mulig på denne listen hver eneste dag. You can do this!

    Drop the alcohol. Okei, så er det innmari deilig å slå seg løs med jentene når man først har fått ordet "singel" stemplet i panna - men er det egentlig så fryktelig lurt? Av og til, kanskje, men ikke hele tiden. I begynnelsen er det meste lov; da handler alt om overlevelse likevel. Etterhvert kan det imidlertid være lurt å "face" realiteten uten alkohol innabords. Kjenn litt på det. 

    Utnytte dine nærmeste. Jeg vet alt om hvor fælt det er å føle at man er til bry, men sannheten er at dine nærmeste høyst sannsynlig vil bli kjempeglad for å kunne være der for deg. Spør om de vil finne på noe med deg, om de kan overnatte eller om de tilfeldigvis har ledig gjesteseng til deg. Jeg vet i alle fall at jeg setter uendelig stor pris på å få lov til å være der for mine kjære, så jeg er sikker på at dine vil føle det på samme måte. Våg å være litt til bry - livet ditt suger tross alt bittelitt akkurat nå. 

    Våg å være alene. Og neida, dette er ikke stikk i strid mot punktet ovenfor. Det er så viktig å kunne ha noen å lene seg til i denne perioden! Men; minst like viktig er det å lære deg å være alene. Det er da realiteten virkelig treffer deg som en AK47 rett i fleisen, for å si det mildt. Ha tidenes datenight - med deg selv! Det er gull verdt å bli sin egen beste venn, det kan virkelig ikke sies nok altså. Kjenn litt på det å være alene, samtidig som du gjør noe fint for deg selv. Fisk frem listen du skrev i punkt nummer to, og gjør ditt beste for å oppfylle alt som står der - så lenge det er realistisk og gjennomførbart en helt vanlig hverdag. Lær deg å trives i ditt eget selskap - det er etter min mening selve nøkkelen til det å aldri trenge å føle på den massive håpløsheten noen gang igjen. 

     

    Mine beste tips til deg som nylig har blitt aleneforelder: 

    Alle punktene over. Seriøst; ikke glem deg selv opp i alt. Jeg vet at det er barnet eller barna som står som fokus nummer én akkurat nå, men glem for all del ikke deg selv. Husk det. 

    Rett fokus mot det dere har - ikke det dere mister. Greit, så blir feriene litt annerledes enn det du i utgangspunktet hadde planlagt. Økonomien er kanskje ikke like romslig, og den typiske, kjærlige A4-familien gikk regelrett i dass. Who cares?! Du har jo så mye annet å tilby både deg selv og barna dine. Tenk at du får æren av å lære dem "first hand" hvor viktig det er å kunne være selvstendig og stå på egne bein. Det er jo ikke annet enn gull verdt. Du mister ikke familien din - du får bare en litt annen type familie enn det du hadde sett for deg. Og helt ærlig - det trenger virkelig ikke å være negativt. 

    Ha kvalitetstid med barna. Det er ekstremt vanskelig å få til de gode stundene med barna når det føles ut som om hele livet ditt har gått i knas, men desto viktigere er det å få på plass den gode kvalitetstiden. Kom dere ut i skog og mark, spis kveldsmaten under bordet, ta middagen ute, se en hyggelig film sammen eller finn på noe annet gøy. Det å kjenne på den deilige familietilværelsen selv om dere nå bare er én voksen i hjemmet, er ekstremt viktig. Kjenn på at det kan være fint, det også. 

    Be om hjelp. Ta det fra en som vet alt om hvor grusomt det er å faktisk be om hjelp eller støtte; det er viktig. Tillat deg selv å være litt ekstra sliten, ha kortere lunte enn vanlig eller å bare være for nedfor til å kunne være "supermammaen" du drømmer om å være. La eksen, familie eller andre nære hjelpe deg med barna i større grad enn tidligere, og våg å spørre om hjelp. Det er ikke et tegn på svakhet - heller det motsatte. Barna er så mye mer lønt med en mamma som tar seg tid til å helbrede seg selv. Du vet; det er ikke uten grunn at flyvertene alltid opplyser at man skal sikre seg selv før man hjelper andre. 

    Vit at du er god nok. Du gjør ditt beste for barna dine - mer kan du ikke få gjort. Om det betyr at det enkelte dager serveres pølser i brød, halvtørr spaghetti eller ostesmørbrød til middagsmat, spiller ingen rolle. Det er heller ikke så viktig om hjemmet ikke ser ut som innholdet i en møbelkatalog til enhver tid, eller at barna går med de samme klærne tre dager i løpet av én uke. Stress ned. Vær deg selv. Vit at du er god nok. 

    Ingen vil ha deg, sier du? Oh well.. Helt ærlig; selv ikke som singel, superblond, megarosa, ultratynn og "careless" tjueåring var innboksene mine både her og der så stappfulle som det de er nå. Det er (overhodet) ikke for å skryte - men for å med hånden på hjertet fortelle deg at det å være alenemor virkelig ikke er ensbetydende med at ingen vil ha deg. Heller tvert om! Jeg tror absolutt at bak tittelen som aleneforelder ligger det konklusjoner de fleste trekker - og det i den positive retningen. Tro meg - fiskene dauer ikke, de spreller bare mer. Tjohei! 

     

    Lykke til! Og du? Du kommer til å klare deg helt strålende♥

    #forhold #kjærlighet #personlig #singel #single #alenemor #alenemamma #aleneforelder #mammablogg #mammablogger 

  • 4

    Angst eller frykt?


    Jeg har inntrykk av at ordet "angst" brukes like fritt som ordet "hei". For oss som virkelig har kjent angst på kroppen er det nesten som et slag i magen. Jeg mener; hvordan i alle verdens dager kan folk forvente seg at ens medmennesker er sykemeldt, eller kanskje til og med permanent uføre, på grunn av angst dersom folket har inntrykk av at angst er det samme som redsel, eller normal frykt? 

    Til tross for at jeg selv ikke er plaget med emetofobien i den grad jeg tidligere var, husker jeg så altfor godt de hevede øyenbrynene og himlingen med øynene dersom jeg sa ting som "jeg har for mye angst til å klare dette akkurat nå" eller "jeg kan ikke komme likevel, har angst". Kom igjen - hvor seriøst blir man egentlig tatt? Hos de fleste; ikke litt en gang. 

    Nettopp derfor tenkte jeg å ta en aldri så liten repost av en av mine tidligere artikler, som tydelig viser forskjellen mellom angst og redsel. Ettersom araknofobi, eller angst for edderkopper, er en angst mange kjenner til, tar jeg det som eksempel her. 


     

    Person 1 er redd for/frykter edderkopper. Vedkommende blir livredd idet han eller hun ser en edderkopp. Frykten kan føles lammende, hjertet banker i vill galopp og symptomer som pustevansker, hyperventilering, kaldsvette og svimmelhet er helt normalt. Noen klarer å ta grep rundt situasjonen og drepe/fjerne edderkoppen, mens andre stenger seg selv eller edderkoppen ute/inne for å slippe å hanskes med den.

    Når edderkoppen ikke lenger er i syne, fungerer vedkommende som normalt. Denne personen lider ikke av angst - men frykt. Det er ille nok det, men skal ikke sammenlignes med angstlidelse - en alvorlig psykisk lidelse.  

     


     

    Person 2 har angst for edderkopper. I hver eneste situasjon hvor det kan tenkes å dukke opp en edderkopp, er vedkommende på vakt. Før nøkkelen settes i nøkkelhullet, har han eller hun allerede sørget for at det ikke befinner seg en eneste edderkopp ved døren, eller i nærheten av den. Når hun kommer inn tas skoene av, og hun nærmest hopper unna for å forsikre seg om at det ikke har havnet en edderkopp under skoen langs veien fra bilen til ytterdøren. Vel hjemme, med alle dører og vinduer lukket og låst for å unngå de hersens krypene, er hun likevel på vakt. Når hun skal sette seg i sofaen. Sette på kaffe. Pusse tennene. Sette seg på toalettet. Legge seg i sengen. Er det edderkopper der? For hvert eneste rom vedkommende entrer, føles det som om sjansen for at en edderkopp skal dukke opp fra intet, er enorm. Tanken er grusom. Hva skjer dersom jeg treffer på en edderkopp nå? Jeg holder ikke ut tanken. Hjertet dundrer som ti hester i vill galopp, og hun forsøker å roe seg ned. Slapp av, det er ingen edderkopp her. Jeg vet aldri når de kan dukke opp, men her og nå er det ingen.

    Det velkjente mantraet går i ett, og sakte men sikkert blir hun mindre urolig. Det å møte på en edderkopp føles som verdens undergang. Hva skjer egentlig den dagen jeg møter en, eller blir nødt til å hanskes med synet av en? Vil jeg overleve? Til tross for at all logikk i verden tilsier at det vil gå helt fint og at livet sannsynligvis vil fortsette som normalt bare minutter senere, føles det umulig. Det kan ikke skje. Aldri. Det får ikke skje!

    Varmen fra den stekende sommersolen er ikke nok til å sjanse på å la verken vinduer eller verandadører stå så mye som på gløtt. Alle klær ristes omhyggelig før bruk, og hver gang det viser seg å ikke befinne seg en edderkopp eller to i tøyet føles som en enorm seier. Jeg kan puste igjen. Å legge seg med lyset av er en umulighet. Tenker på alle de som kan gå rett til køys, legge seg og finne drømmeland med det samme trøttheten gjør tegn til ankomst. Det er umulig her. Først må dynene ristes. Helst skal sengetøyet av og ristes før det på nytt kan legges på. Madrassen bankes, og hver minste millimeter undersøkes nøye. Støvsugeren tas frem, men ikke uten å ha fått nytt filter. Hva om det havnet en edderkopp i filteret jeg brukte i går? Grøsser av tanken.

    Det støvsuges. Over alt. Støv på hjernen? Ikke det smule. Angst for edderkopper, kalles det. Madrassen støvsuges. Den lille, skumle glippen mellom madrass og seng støvsuges nøye. Det samme gjør vinduskarmer, hjørner og listene langs gulvet. Om mulig, dras også moppen over både gulv og lister. Ingen edderkopper. Ikke i dag. Kan puste ut igjen. Sengen føles trygg. Frem til i morgen, i alle fall - når tvangstankene på ny tar overhånd, og en ny kamp begynner. Denne personen har angst. 

     

    Så det, så. 


    Jeg er selvsagt klar over at angst, fobier og panikkangst har ulike alvorlighetsgrader og ulik påvirkninger på forskjellige personer - men dette er et godt eksempel på forskjellene mellom de to. Jeg har emetofobi. Jeg er ikke redd idet jeg spyr, eller når jeg kjenner kvalme i kroppen. Jeg har angst hver eneste dag, og frykter alltid at det jeg er aller mest redd for i hele verden, skal skje. Og det til tross for at jeg ikke har kastet opp siden februar 1998. Det er angst, det. 

    #angst #psykisk #psykiskhelse #psyk #helse #personlig #fobi 

  • 2

    Måneden som gikk: Mars


    Månedens opptur: 
    Bryllupet til min herlige storebror og hans frue (uææh, han er gift!), vel! Hurra for kjærligheten♥ 

    Månedens nedtur: 
    Årsavgiften, og det faktum at jeg er rimelig klar over at kommunale avgifter også snart står for tur. Ikke at det gjør meg stort å bidra til samfunnet altså (hilsen pensjonert NAVer), men vi som driver eget selskap og allerede skatter i både hytt og gevær burde nesten bli litt fritatt. Slik føler jeg det i alle fall nå. Spør meg igjen om femti år, og jeg er antageligvis glad for at Norge fungerer som det gjør. Men akkurat suger det altså litt. 

    Månedens gullkorn: 
    Eksen: Når skiftet du olje på bilen din sist, egentlig? 
    Jeg: .... Jeg trenger en mann. 
    Eksen: Nei, det du trenger er et verksted.. 

    Månedens craving: 
    Druer!! Herlighet, hadde det ikke vært for at det på alle tenkelige vis er umulig, hadde jeg vært sikker på at jeg var gravid. Altså, jeg drømmer om druer. 

    Månedens sparing: 
    Ferietur! Og en ny tatovering. Jeg må bare finne noen som tatoverer på fingrene først, haha. 

    Månedens gleder-seg-til: 
    Et nytt, "lite" familiemedlem til flokken vår! Uæææh, så gøy (og fryktelig slitsomt) det skal bli! 

     

    Hei, april! Ikke lur meg, da. 

     

  • 2

    Vår i luften


    Herlighet så deilig det er å kjenne på at våren endelig er i anmarsj! I går tilbragte vi hele kvelden - med nistepakke og det hele - utendørs. Det er så deilig å kunne gjøre slike ting uten å fryse rumpa av seg, selv om det ble bittelitt kaldt når regnet kom. Om vi ikke bare slapper av med en "kosefilm" som Sienna så fint kaller det, gjentar vi nok suksessen i kveld. Bare koble helt av, kun ta frem telefonen for å knipse et par bilder for så å være 100% tilstede. Det er noe magisk med det i en ellers hektisk hverdag. 







    Ååh, hverdagsidyll♥ Jeg har virkelig tenkt mye på det med å utnytte tiden på best mulig måte, nå som Sienna begynte i barnehagen tre dager i uken i høst. Selv om jeg er heldig som får være så mye sammen med henne, kjenner jeg veldig på det likevel. Det er så altfor lett å kaste seg på sofaen med en film, bok eller mobilspill etter en lang dag med barnehage for henne, og jobb for meg selv. Ikke at det er noe galt i det, men de gode samtalene dukker som regel opp når det ikke er annet som forstyrrer rundt. Det er magisk, det! 

    Nå er jeg så sulten at jeg holder på å gå fra vettet, haha! Lukten av middag har allerede inntatt leiligheten, så det er heldigvis ikke lenge igjen nå. Honningmarinert kyllingfilet, søtpotet- og pastinakkmos med smørsaus er snart klart for servering. Mmhhh

    Nyt våren, og ettermiddagen da, dere♥ 

     

    #familie #personlig #hverdag #blogg #natur #foto #barn #mamma #mammablogg

  • 6

    Wedding bliss


    For en fantastisk helg! Fredagen gikk til kvalitetstid med herlige mennesker, muffinsbaking, klargjøring til lørdagen og overnattingsbesøk av en god venninne. Lørdagen har vært blant de herligste dagene i hele mitt liv; den første av mine herlige brødre ble endelig gift♥ Jeg hadde aldri vært i bryllup før i går, så det var sannelig på tide. Hadde det ikke vært for at Sienna utbrøt "men du mamma? Når kommer Jesus egentlig?" i kirken, hadde ikke sminken min holdt i fem sekunder en gang. Så utrolig vakker seremoni, og festen etterpå kan heller virkelig ikke klages på. gøy! 

    Bildene fra bryllupet skal det nydelige paret få dele som de selv vil, så her kommer heller et aldri så lite bildedryss fra min nokså innholdsrike deltakelse. Jeg fikk den store æren av å være brudens forlover, og hadde en helt utrolig flott dag sammen med familien og min gode venninne, som i tillegg til å være "daten" min, også var fotograf for den store dagen. 

    Haha, er det mulig? Blåmerkene og hodepinen jeg våknet med i dag sier virkelig alt om stemningen bak disse bildene, haha. For å si det sånn; jeg var ikke hjemme før klokken nærmet seg halv syv i dag tidlig. Nei åh, dette var virkelig gøy! Nesten synd at jeg aldri skal gifte meg altså.

    Nå venter litt ekstra jobb på meg ettersom jeg tok meg fri hele dagen i går og store deler av fredagen for å hjelpe til med forberedelsene. Mail-innboksen min viser så mye som 66 uleste eposter i skrivende stund, så det er vel bare til å sette i gang først som sist. Ha en nydelig kveld, dere! 


    #bryllup #bryllupsplanlegging #forlover #hverdag #personlig #hverdagsblogg #rosablogg #rosablogger 

  • 5

    Mine 10 verste uvaner


    ● Jeg bruker altfor mange glass per dag. For hver gang jeg skal ta noe å drikke, tar jeg et nytt glass. I tillegg til det har jeg alltid med meg brus eller vann (noen ganger begge deler) på soverommet når jeg skal legge meg - samtidig som jeg er elendig på å huske på dem idet jeg skal ta oppvasken. Det ser med andre ord til enhver tid ut som om jeg har hatt tidenes fest på soverommet. 

    ● Å brette klær er noe av det verste jeg vet når det kommer til husarbeid, så jeg slenger bare alt det rene på toppen av klesstativet. At det ikke har falt sammen til nå kan knapt kalles annet enn et sant mirakel. 

    ● Jeg er masete når det kommer til håndvask. Etter å ha vært ute, etter toalettbesøk og før man håndterer mat er et minimum, haha. 

    ● Jeg slumrer i en halvtime hver eneste morgen, og er helt elendig på å våkne opp når jeg skal. Vi er definitivt de seneste til å ankomme barnehagen, for å si det sånn.. 

    ● Jeg har nylig begynt på igjen å røyke, etter å ha sluttet da jeg ble gravid med Sienna. Jeg skal slutte igjen snart, da. 

    ● Ytterdøren min må alltid være låst, og jeg dobbeltsjekker at den er det hele tiden. Særlig om jeg er alene. 

    ● Sammensetningen av ordene "jeg har nok dyr nå" finnes ikke i min verden. 

    ● Jeg syns det er helt vanvittig kjedelig å fylle bensin, så det gjør jeg nesten aldri før det er snakk om russisk rulett om jeg kommer meg helt til Bunker Oil eller ei. Jeg har også kjørt med dårlige viskere i ett år før de måtte byttes på grunn av en aldri så liten knekk, og i tillegg er det pappa som må stå for å fylle på spylervæske på fremkomstmiddelet - det verken orker eller husker jeg å gjøre selv. 

    ● Jeg er elendig på å be om hjelp. Til noe som helst. Bære en gigantisk 50-tommer fra stuen og ut i bilen? Fikser det selv. Hektiske døgn med en hel masse arbeid på planen samtidig som Sienna er hjemme med meg og hundene trenger sitt? Fikser selv - søvn er for pingler. Skifte lyspærer? Har ikke tenkt å gjøre det selv, og kommer heller ikke til å be om hjelp. Vi får heller bli gothere eller vampyrer den dagen alle pærene har tatt natta. Eventuelt vente på at pappa eller lillebror fikser det uoppfordret. 

    ● Jeg sover med dyrene i sengen. De går alltid ut på stuen og legger seg fint til om jeg ber dem om det, men jeg syns egentlig at det er ganske så trivelig å ha dem hos meg om natten. Så får det bare være så uhygienisk og ekkelt som det bare vil, haha. 

     

    Altså.. Det kan godt tikke inn noen kommentarer om at det finnes like håpløse sjeler som meg, der ute. Ha en fin dag! 

     

  • 2

    5 gode grunner til at journalistspiren bør starte som frilansjournalist


    Her får du kjøpt min komplette guide med alt du trenger å vite for å starte opp - og lykkes som - frilansjournalist, helt uten utdannelse eller erfaring fra før: Slik blir du frilansjournalist


    Da jeg først bestemte meg for å starte opp som frilansjournalist, var spørsmålene mange fra både nære og bekjente. Noen av de spørsmålene som gikk aller mest igjen var; "er det mulig å leve av det, da?", "er det ikke bedre å bli fast ansatt et sted?" og "er det ikke litt risky å drive for seg selv?". Den gang da visste jeg helt ærlig ikke hva jeg skulle eller burde svare, men den dag i dag har jeg erfaring nok til å svare på spørsmålene temmelig kortfattet. 

    1. Ja, det er absolutt mulig å leve av det. Svært godt, også. 
    2. Nei, for meg - og mange med meg - er det ikke bedre med fast ansettelse. 
    3. Det er alltid en risk, men det er også noe av det beste med denne type arbeid. Min inntekt, min fremtid og min arbeidshverdag påvirkes av den innsatsen jeg gjør - og deilig er det. Det er ekstra godt å se pengene tikke inn på kontoen når jeg vet at jeg har jobbet akkurat så hardt som jeg ønsker for å få disse kronene. 



    Selv om det for mange er skummelt å skulle starte på bar bakke helt alene, er det for meg en forlokkende, befriende og utelukkende deilig tanke. Tenk at jeg får igjen for akkurat den jobben jeg gjør! Jeg kan tjene akkurat så mye jeg vil, jeg kan jobbe fra hvor jeg vil og jeg har en helt enorm frihet jeg ikke ville ha fått på andre måter.

    Nettopp fordi jeg uten tvil kan anbefale frilanstilværelsen for alle som ønsker å satse på drømmen som journalist, vil jeg nå gi deg 5 gode grunner til at du i alle fall bør starte som frilansjournalist, selv om drømmen er fast ansettelse på sikt: 

    1. Du får vist hva du er god for. Det er alltid en sjanse for redaksjonene å ta, når de skal slippe nye skribenter inn i deres konsept. Magasinene, nettsidene og avisene er avhengig av godt innhold, at du kan levere til riktig tid og ikke minst at de kjenner deg og dine arbeidsmåter. Ved å starte som frilansjournalist får du bevist alt dette uten at de er redd for å ansette "feil" journalist. 

    2. Du kan jobbe hvor du vil, og bli kjent med dine egne ønsker. Da jeg startet opp var jeg helt sikker på at det jeg ville skrive om var foreldrerollen. Jeg skulle i alle fall ikke skrive om helseproblemer, og i alle fall ikke businessrelaterte artikler. Veeeel.. Nå skriver jeg en hel masse for både Klikk Helse og Ledernytt - og elsker det. Tenk om jeg ikke hadde tenkt "greit, jeg gir det et forsøk". Jeg ville ha gått glipp av to av mine desidert beste arbeidsplasser, og ikke minst to av mine favorittområder. Det er så vanvittig gøy å tenke på at jeg kan skrive om absolutt alt mellom himmel og jord! Det er rett og slett gull verdt å teste seg selv på ulike områder før man til slutt lander på det man syns er aller morsomst å skrive om. 

    3. Du kan starte forsiktig. Du trenger på ingen måte å slutte i jobben du allerede har, droppe studier eller kutte ned så mye på fritiden din - ikke om du ikke selv ønsker det. Du kan starte så forsiktig som du bare vil; én artikkel i uken, måneden, året eller tiåret - det er det du selv som bestemmer. Det kan være skummelt å hoppe rett i ukjent farvann, så tryggheten i at livet ditt kan fortsette på akkurat samme måte som før samtidig som du tester ut om journalistikk er noe for deg, er veldig god å ha - selv om jeg ikke kan tenke meg at noen skal kunne si at dette ikke var noe for dem, haha. Det er jo verdens beste jobb! 

    4. Du står ofte først i køen når det er en ny ansettelse på gang. Det er ikke ofte magasiner, aviser eller nettsider utlyser ledige stillinger som fast journalist, men når det skjer kan det uten tvil være en stor fordel at du har skrevet for dem tidligere. Da kjenner de deg og din skrivestil, og vet hva du er god for i forhold til å både komme på saker å skrive om, levering i forhold til deadline og ikke minst kvaliteten på stoffet du leverer. Så, om du ønsker fast ansettelse på sikt kan det uten tvil være lurt å starte som frilansjournalist hos de redaksjonene du kunne tenke deg å bli fast ved. 

    5. Du kan jobbe hvor du vil og når du vil. Om jeg ønsker å gå en lang tur med hundene klokka to, eller om jeg vil tilbringe fire uker i Thailand, er helt opp til meg. Jeg bestemmer når jeg skal jobbe, hvor mye jeg vil jobbe, hvor mye jeg vil tjene og hvor jeg ønsker å jobbe fra. Utenom jobben i lokalavisen kan jeg ta med meg jobben til hvor som helst i hele verden - omtrent. Det er også ubegripelig deilig å kunne slenge seg med på spontanturer på shopping eller til kafé, eller catche up med en venninne som tilfeldigvis er i byen, helt uten stress. Jeg kan bare ta igjen den tapte arbeidstiden senere - no big deal. 

     

    Jeg kunne ha fortsatt i en hel evighet, men du skjønner poenget. Selv om det for mange er en drøm å kunne bli fast ansatt, er frilanstilværelsen uten tvil en god fot innenfor hos de redaksjonene du drømmer om å jobbe for. For ikke å snakke om at du kan bygge deg opp en akkurat så variert og innholdsrik portefølje du bare vil, og at du viser enorm stå på-vilje dersom du kan skryte av å ha klart deg godt som frilansjournalist når du omsider sitter ansikt til ansikt med drømmesjefen i et jobbintervju. 

    Vil DU lære å bli frilansjournalist? Jeg har skrevet en e-bok som i seg selv inneholder absolutt alt du trenger å vite for å starte opp livet som skribent - enten deltid, eller fulltid. Du trenger ingen utdannelse for å bli journalist - det holder rett og slett å bestemme deg for å bli det. Ja, også hjelper det litt å si det høyt også. "Jeg er journalist". Kiler det litt i magen? E-boken min kan kjøpes her: Starte opp som frilansjournalist
     

    #jobb #ledigjobb #personlig #arbeid #yrke #utdanning #utdannelse #skribent #skrive #blogg #blogger #blijournalist #frilansjournalist #journalist #journalistikk #leveavåskrive #drømmejobben #forfatter #ebok #ebøker 

  • 9

    RAQ


    Er du ikke sammen med faren til datteren din? 
    Nei, jeg ble singel i oktober i fjor etter over 4,5 år sammen med ham. Vi er gode venner, da :-) 

    Er du feminist? 
    Nei, det vil jeg ikke påstå at jeg er. 

    Vil du ha flere barn?
    Det ønsker jeg ikke å ta stilling til akkurat nå. Jeg vil heller finne en mann som har barn fra før, haha. 

    Kunne du selv tenke deg å donere egg? 
    Jeg tror ikke at jeg hadde vært den beste kandidaten med tanke på fortiden med spiseforstyrrelser og det at kroppen fremdeles ikke fungerer 100% som den skal på den fronten, så det har jeg helt ærlig ikke tenkt over i så veldig stor grad. Men, jeg er ganske sikker på at jeg ville ha gjort det. Det viktigste for meg i denne debatten er ikke at flest mulig skal donere egg (eller sperm for den saks skyld), men at det i det minste skal være et tilbud for de som ønsker å både donere bort og ta imot. Det er også viktig med likestilling på dette området. 

    Har du noen i kikkerten nå? 
    Ikke kikkert, men teleskop kanskje? Haha. 

    Hva gjør du når du skal slappe av?
    Da setter jeg på en serie eller en film, og heller Pepsi Max i glasset. Er jeg alene finner jeg også ofte på å kjøre en tur uten mål og mening. 

    Hva er den jobben du ikke snakker om? 
    Det er en jobb i kommunen, og har ingenting med journalistikk å gjøre. Mer enn det tenker jeg at jeg holder for meg selv :-) 

    Savner du å være gravid? 
    Nei, ikke i det hele tatt. 

    Eier du leiligheten alene? 
    Ja. 

    Hvilke raser er hundene dine? Er de renraset? 
    Dias er en Staffordshire Bull Terrier, og Aqua er Chihuahua. Begge er renrasede, ja. 

    Om du skulle hatt en hund til, hvilken rase skulle det ha vært? 
    Dobermann eller Rottweiler. 


    #raq #spørsmålogsvar #hverdag #hund #hunder #gravid #svangerskap #svarpåspørsmål #jobb #arbeid #personlig

  • 4

    Pinglepus


    Jeg vet at jeg gnåler om sommer, sol og badetemperaturer hele tiden, men åh - det er jo så koselig når det stormer litt utenfor også. At jeg innerst inne er en liten pinglepus som helst skulle ha krøpet inn i en eller annen armkrok når været oppfører seg på denne måten, kan vi imidlertid hoppe elegant over. Ehe. Det spørs om det ikke må bli et firbent familiemedlem nummer tre på oss snart, så jeg kanskje kan føle meg hakket tryggere, haha. 

    Vel, skjønt er det i alle fall. Jeg har stått på på jobbfronten i hele dag, før ettermiddagen kom snikende og jeg fikk hentet både lillebror og Sienna hjem til middagstider. Det er så fint å kunne lage middag for flere enn bare én og en halv, iblant. Hihi! Nå skal jeg fortsette arbeidet før Bloggerne og Luksusfellen skal snurres over skjermen. Jeg har blitt så flink til å ta meg tid til å slappe av litt mellom slagene nå, det er virkelig ikke verst til meg å være. Tidligere jobbet jeg hvert eneste ledige sekund av dagen, så der har det definitivt vært stor fremgang den siste tiden. Hører jeg applaus? 



    En annen ting verdt å skåle i Pepsi Max for, må være min store forbedring på sosialiseringsfronten. Jeg skulle på et jobboppdrag i Volda helgen som var, så siden det klaffet med pappanatt for Sienna pakket jeg like gjerne med meg både hunder og rettetang og tok turen til min beste venninne, Linn♥ Det slår aldri feil, så jeg gleder meg allerede til neste gang muligheten byr seg. 

    Jeg håper at dere alle har hatt en like fin og produktiv tirsdag som meg :-) 
     

    #hverdag #venner #jobb #arbeid #journalist #forfatter #skriving 

  • 9

    Eggdonasjon - å tukle med naturen?


    Jeg leser (selvfølgelig) Pilotfrues blogg fast. Det å få følge henne langs veien mot målet - å bli mamma - er både rørende og vakkert, samtidig som det gjør meg vondt lang inn i hjerteroten når ikke alt går som det skal. Jeg har grått av både frustrasjon og lykke på hennes vegne, og føler meg vel en smule snodig som tar så på vei for en total fremmeds lykke og ulykke. I alle fall; for øyeblikket diskuteres temaet eggdonasjon for fulle seil. Ikke at jeg helt kan begripe hvorfor; det burde i mine øyne ikke ha vært en debatt overhodet. 


    Jeg fortjente å bli gravid kun av den enkle grunn at jeg klarte å lage barnet selv. Så det, så. Flaks? Næh. God mamma, heter det. Så klart. 

    La oss ta argument for argument, og mine motsvar til disse først som sist: 

    1. Det er mer smertefullt og omfattende å donere egg enn sperm. 
    Ja, det er dessverre slik at det er hakket enklere for menn å donere sperm, enn det er for kvinner å donere egg. Likevel er ikke dette et godt nok argument for meg. Det kan være smertefullt og ubehagelig, men det er ikke farlig. Enhver kvinne som ønsker å donere egg bør selvsagt bli nøye informert om både uttaket, smertene, ubehagene og eventuelle andre reaksjoner eller "bivirkninger". Så sant kvinnen er godt nok opplyst om dette, bør det uten tvil være hennes valg. Mange av oss ville ha ofret "litt" (legg merke til anførselstegn her) smerte for å kunne hjelpe et medmenneske mot drømmen likevel. 

    2. Barn har rett til å få vite sitt opphav. 
    Ja, det er for så vidt sant. Jeg skal ikke legge meg bort i hvorvidt reglementet for at barn selv skal få vite om sitt opphav er godt nok eller ei, men igjen - det er da ingen forskjell på å vite hvem din biologiske "mor" er, som å få vite hvem spermdonoren er? Uten at jeg har satt meg så godt inn i dette, mener jeg på at de fleste barn har rett på å få vite hvem sæddonoren er så snart de har bikket 18. Reglementet for eggdonasjon bør være det samme som for sæddonasjon. 

    3. Hva med innavl? 
    Ja, hva med det? Det går da for det samme om innavlen skjer via biologisk far, eller biologisk mor? Ergo, ikke et argument så lenge man ønsker at sæddonering skal være lovlig. Hvorvidt det bør være oversikter styrt av det offentlige her, blir en helt annen debatt. 

    4. Det er utradisjonelt. 
    Vi lever i 2017. Vi har barn med skilte foreldre, "mine og dine" og foreldre med barn med flere partnere enn det var gjennomsnittlig å overhodet ligge med for "noen år" tilbake. Vi har homofile foreldre, steforeldre, transforeldre, fosterforeldre og beredskapshjem. Vi har adopterte barn fra både øst og vest, og vi har avlastningshjem og besøkshjem. Jeg er ganske sikker på at det "utradisjonelle" nå er temmelig tradisjonelt likevel, altså. Jeg syns langt mer synd på de barna som oppdras til å tenke at A4 er eneste livsvei, for å si det mildt.. 

    5. Det er ikke Guds vilje. 
    For de som måtte mene at det ikke er Guds vilje å gi denne kvinnen barn; er det da Guds vilje at så mange skal gå ulykkelige fordi de aldri vil kunne oppleve noe så magisk som et svangerskap? Da er det kanskje ikke Guds vilje med adopsjon, heller? Er det da Guds vilje at så mange uegnede omsorgspersoner blir foreldre? Og, om det ikke er Guds vilje - hvorfor blir de fleste kvinner utstyrt med langt, langt, langt flere egg enn vi noensinne vil kunne produsere barn av? Hvorfor er det da overhodet mulig med egguttak om det ikke er Guds vilje at mennesker kan hjelpe sine medmennesker? Jeg skal ikke begynne med mitt syn på religion; jeg bare spør. 

    6. De kan jo bare adoptere. 
    For det første; bare adoptere? Da har du ikke satt deg så fryktelig godt inn i denne prosessen, for å si det enkelt. Dessuten omfatter drømmen om barn også ofte drømmen om et svangerskap og det å få bære frem dette barnet selv. For min del var det svært ønskelig, og selv om jeg på alle tenkelige vis ville ha elsket et adoptivbarn like høyt, var det nettopp det som var drømmen min: Å kunne gå gravid, bære frem og føde mitt første barn. Om jeg overhodet får flere barn i fremtiden vil det ikke spille noen rolle for meg om jeg har født dem selv, adoptert dem eller stolt kan presentere meg selv som bonusmamma. Men; drømmen for mitt førstefødte barn var nettopp det å kunne få bære henne frem selv. 


    Jeg blir så innmari lei av å tenke på at dette overhodet er en diskusjon. Selvfølgelig skal ingen kunne tvinges til å donere verken det ene eller det andre, og jeg har full respekt og forståelse for de som føler at de selv ikke kunne ha gjort det. Selvsagt skal man få bestemme over sin egen kropp og sette sine egne grenser - og nettopp derfor mener jeg at de som ønsker det, skal få lov til å donere egg. Jeg finner i alle fall ingen fornuftige argument imot dette som en generell debatt - gjør du? 
     

    #gravid #eggdonasjon #spermdonasjon #bligravid #prøvere #prøverør #ivf #prøverørsbehandling #prøvetid #pilotfrue #personlig #helse

  • 12

    Facts


    ♦ Jeg leser alltid nyheter om kvelden, 2-3 timer før jeg skal sove. Jeg tar alltid alt så innmari til meg, og da er det ekstremt vanskelig å skulle fungere optimalt etterpå. Jeg har lite tro på moteord som "høysensitiv" så helt ærlig vet jeg ikke særlig mye om det, men at jeg tar til meg alt og alles følelser, problem og sorg er det ingen tvil om. Leser jeg nyheter like før leggetid ender det opp med en urolig natt - og ikke minst at jeg henter inn en liten kropp i dyp søvn, kun for å ha henne tett inntil meg. Så det gjøres altså etter at dagen er forbi, men tidlig nok til å ikke forstyrre hele natten mer enn tankene allerede gjør. 

    ♦ Jeg gråter tilnærmet aldri foran andre. Ikke fordi jeg ser på det som en svakhet, men det føles bare ikke riktig. Som da foreldrene mine og jeg så på Farmen, og gjensynsgleden mellom Tore og Balto.. Åh, jeg gjorde meg fullstendig oppslukt i telefonen, og de bare lo av meg. Da pappa skulle vise meg en Facebook-video av ei jente som fikk en liten valp ropte jeg ut et par skjellsord og stormet inn på badet i ekte fjortisstil, haha! No can do, altså. 

    ♦ Jeg elsker å ha det ryddig og rent i leiligheten, men i bilen derimot... Jeg kan vel med hånden på hjertet si at jeg aldri i mitt liv har sett en mer rotete bil. Ups! 

    ♦ Jeg kommer sannsynligvis til å farge håret mørkt igjen ganske snart, for så å angre som bare det. Jeg trives definitivt best som blondine. 

    ♦ For en stund siden opplevde jeg at penger begynte å bety mer for meg enn det jeg ønsket at det skulle. Å se pengene komme inn på konto gav en lykkefølelse jeg ikke kan beskrive med annet enn "stolthet". Jeg hatet det så mye at jeg bestemte meg for å leve for tilnærmet ingenting - og da mener jeg virkelig veldig lite - i tre måneder. Penger er viktig i den forstand at jeg vil kunne betale ned leiligheten og bilen min, spise den maten jeg ønsker og ikke minst kunne kjøpe alt Sienna trenger (og mye av det hun bare har lyst på..), men utover det har penger liten betydning for meg. Jeg trives best slik. 

    ♦ Jeg er livredd for å bli forelsket.

    ♦ Jeg vurderer sterkt å gå til anskaffelse av en jobb nummer fem. Haha, apropos punktet ovenfor liksom.. Neida, men det handler om at jeg har vært syk i så mange år at det føles ut som om det er så ekstremt mye jeg har gått glipp av på den fronten. Jeg tok aldri vakter på Burger King da jeg gikk på skole, og jeg har aldri måttet snuble meg rundt i en tilsynelatende evigvarende labyrint av valg slik "alle andre" har gjort. Jeg har aldri hatt ekstrajobber for å spe på inntekten, eller tenkt over hva jeg passer til og ikke. Jeg kommer nok aldri til å endre retning i yrkeslivet, men det plager meg at jeg ikke har testet ut så mye. At jeg jobbet i kassa på Godteland et par dager i måneden da jeg veide i overkant av tretti kilo og var høyst uegnet for jobben teller liksom ikke helt, haha.

    ♦ Jeg elsker galgenhumor. De som kjenner meg vet at jeg har vært ute en vinternatt før, og jeg elsker at de kan spøke med alt fra A til Å - uten å være redd for å tråkke meg på tærne. Jeg er ingen porselensdukke, og vil heller ikke bli behandlet som en. 

    ♦ Du vet den følelsen av at du har funnet noe skikkelig godt, som du bare få alle andre til å prøve? Jeg driter i om du ikke liker det - prøve skal du, liksom? Litt slik har jeg det også med journalistikken (og absolutt alt annet jeg mener er verdt å bruke tid eller smaksløker på), og det er altså grunnen til at jeg mekket sammen en ebok for alle som ønsker å kunne leve av å skrive - uten å bruke en formue på utdannelser. Jeg kunne helt sikkert ha satt prisen langt høyere, men det ville ikke ha gitt meg den samme følelsen. 

    ♦ Jeg har utrolig lyst på en hund nummer tre til flokken. Jeg har også veldig lyst på en nakenkatt. Og rotter. Og det meste på fire bein. 

    ♦ Dersom jeg lurer på noe, må jeg finne ut av det. Enten det dreier seg om større spørsmål, tanker rundt religion eller noe helt ubetydelig som overhodet ikke ville ha forandret verken livet eller tankegangen min. Det er med andre ord ikke så vanskelig å forestille meg at mitt største irritasjonsmoment er Area 51... Meningen med livet derimot, ofrer jeg ikke en tanke. 

    ♦ I løpet av de siste fem årene har jeg servert én eneste løgn - og det var for å beskytte noen som stod meg nærme. Selv om det ville ha ført til problemer for vedkommende gjorde det faktisk fysisk vondt. Jeg takler virkelig ikke løgner, baksnakking, drama og sånt tull, det er så langt utenfor min komfortsone som overhodet mulig. Små, hvite "løgner" som at "mamma bare rydder litt" når små ører hører at det romstreres litt i godteriskapet etter leggetid teller selvfølgelig ikke ;-)

    ♦ Jeg skriver lister, ukeplanleggere og journal hele tiden - men viktige huskelapper og strenge beskjeder til meg selv skrives alltid på SMS til mitt eget nummer. Akkurat nå står det så mye som "Jobb 3. mars, ikkje gløm d no da", "Husk å ta solarium! Du trenge d!" og "Brød, melk, klorin, skinkepålegg, egg, Pepsi max" idet jeg åpner SMS-innboksen. 

    ♦ Jeg er aldri langsint. Jeg kan bli irritert, sint eller forbanna - men så går det over av seg selv så snart jeg får sagt min mening. Å tilgi er for meg ganske stort, men jeg er en racer på å legge det meste bak meg. 

     

  • 6

    Spørsmål og svar: Fra anorektiker til mamma

     

    Ettersom jeg ikke ønsket å godkjenne kommentarer til innlegget "Fra anoreksimareritt til mammalivet", tenkte jeg å svare på noen spørsmål her: 

    Hvor stor er sannsynligheten for tilbakefall? 
    Jeg vet at risikoen for tilbakefall er stor på det generelle plan, men hos meg er det ikke-eksisterende. Det finnes ikke én eneste celle i kroppen min som har den minste tvil; spiseforstyrrelsene er et tilbakelagt kapittel, og det finnes heller ingenting i verden som kan trigge meg tilbake til der jeg var. Så, 0% sannsynlighet. 

    Hva var det verste med å ha spiseforstyrrelser? 
    Det å vite hvor vondt det gjorde for mine nærmeste. Lillebroren min skulle ha vært den som spurte meg om råd, som fortalte sine hemmeligheter til meg og som diltet etter meg i alle mine rare påfunn. Han var alt det, men på samme tid var han også den eneste som virkelig nådde gjennom. Jeg husker særlig én julaften. Foreldrene mine stod på kjøkkenet og gjorde i stand julemiddagen, og resten av familien vår hadde ikke kommet enda. Han så alvorlig ut. Med tårer i øynene så han rett inn i mine, og sa; "vet du hva jeg ønsker meg til jul? At du spiser. Bare litt. Bare i dag. Uten å hate deg selv for det". Jeg var tom for ord. For sjokkert til å kunne gråte. Der og da kunne jeg blitt utsatt for all verdens tortur, uten at noe kunne ha målt seg med den smerten jeg kjente innvendig.

    Var det vanskelig å se kroppen vokse da du gikk gravid? 
    Nei, det var utelukkende fantastisk. Jeg hadde alltid hatt 45 kilo som hat-tall; jeg kunne helt oppriktig ikke se for meg at livet noensinne kunne gå videre etter å ha landet på det tallet. Det var som om det i seg selv ville bety døden. Da vekten steg til det tallet gikk det en slags merkelig følelse i meg. Jeg kan huske at tårene trillet av lettelse. En slags surrealistisk "oi, det er mulig å leve med det"-følelse. Det er den eneste gangen jeg har reagert på noe som hadde med vektoppgang eller kroppens utseende i graviditeten - og det sier sitt; jeg ble enorm. Haha! 


    Fremdeles en del måneder igjen her, haha! Fine, fine magen. 

    Får du behandling i dag? 
    Nei, det trenger jeg ikke. Jeg er til kontroller hos legen innimellom for å sjekke verdier, blodprosent, blodtrykk også videre for å følge med på at kroppen klarer seg greit (den har tross alt vært ute et par vinternetter etter så mange år med spiseforstyrrelser), men noe utover det er ikke nødvendig. Jeg har ikke hatt dårlige resultater på noe som helst siden 2013, så det er deilig! 

    Hvor mye veier du nå? 
    Det er ikke så viktig, men langt mer enn mitt tidligere hat-tall, i alle fall. Vekten kunne ikke ha brydd meg mindre, og hadde det ikke vært for at jeg nylig var til kontroll igjen hadde jeg ikke visst hvor mye den lå på selv, heller. Jeg er i alle fall innenfor normalen, selv om kroppen min tydeligvis trives best som slank. Jeg spiser ikke akkurat lite, haha. 

    Hvilket forhold har du til mat i dag? 
    Jeg elsker mat! Jeg har et utrolig avslappet forhold til både mat og søtsaker i dag. Kanskje litt for glad i sistnevnte, haha. Livet er for kort til tørre knekkebrød og avokado. 

    Måtte du ha ekstra oppfølging under svangerskapet på grunn av spiseforstyrrelsen? 
    Ja, det måtte jeg. Jeg var inne til ekstra kontroller gjennom hele svangerskapet for å hele tiden vurdere risikoen ettersom det var så kort tid siden jeg ble frisk, og vekten min fremdeles var veldig lav da jeg ble gravid. Jeg måtte i tillegg ha ekstra ultralyd for å passe på babyens vekt og vekst. Selv om det på mange måter føltes som et nederlag at jordmor og leger overhodet tenkte at jeg ville gjøre noe som helst for å risikere babyens helse, er jeg sjeleglad for at det er rutiner på sånt. Man vet jo faktisk aldri, og de kjente meg jo heller ikke. 

    Hvordan er det å se tilbake på det "livet" du hadde før? 
    Jeg elsker at du bruker anførselstegn her. Det var nemlig ikke et liv i det hele tatt.. For å svare på spørsmålet ditt, føles det helt ærlig veldig fjernt. Det er som om det ikke var meg overhodet - det kan jo ikke være den samme jenta som sitter her i dag? Når jeg forteller om det er det som å fortelle fra utsiden. Jeg kan ikke på noen måter relateres til det i dag. 

    Hvordan gikk det da du skulle jobbe og studere igjen etter å ha vært syk? 
    Det gikk som en drøm. Jeg var hjemmeværende mamma, studerte, tok to ulike kurs i tillegg til å starte for meg selv som frilansjournalist på én og samme tid, og det kunne ikke ha gått bedre enn det gjorde. Jeg var ekstremt klar for å komme ut i arbeidslivet etter lang tid som syk, og det har virkelig gått som en drøm. Det har selvfølgelig vært perioder hvor jeg har stoppet opp og tenkt "shit, når skjedde egentlig alt dette?" når jeg tenker over hvordan livet mitt er nå, men det er en deilig befriende følelse. Det er begrenset hva som kan slite deg ut når du er vant med et liv med anoreksi, for å si det slik. 

    Du gikk veldig kjapt fra å være syk til å plutselig ha "alt"; jobb, hjem, barn, utdannelse også videre. Hvordan gikk det seg til?
    Jeg ble frisk. Da kunne - og kan - jeg klare det meste. Det er langt enklere å sjonglere alt dette enn å ligge på sofaen og være syk, for å si det mildt. 

    Angrer du på at du ble gravid så tidlig etter å ha blitt frisk? 
    Nei, på ingen måte. Det var 100% riktig for meg å få barn da jeg fikk det, og jeg har aldri følt meg som noen "ung mor" til tross for at jeg ikke var eldre enn 21 da Siennas øyne møtte mine for første gang. At vekten fremdeles var veldig lav tenkte jeg ikke over på den tiden - jeg hadde fremdeles ikke kommet dit hvor jeg hadde et normalt syn på tall og vekt. For meg veide jeg jo mye (og godt var det), så det lå ikke i tankene mine en gang. Planen vår i forhold til graviditet gikk jo ikke helt som vi hadde sett for oss heller ettersom jeg var sikker på at vi ville trenge assistert befruktning ett år etter p-pilleslutt, men alt i alt gikk det kjempefint. Kroppen min ble helt tydelig utslitt og hadde nok ikke så godt av å bære på et barn allerede da, men det har aldri gått utover verken Sienna eller meg på noen måte likevel, så nei, jeg angrer overhodet ikke på det. Men; jeg var så sikker på at dette var slutten for spiseforstyrrelsene for min del. Hadde jeg hatt et eneste, ørlite snev av tvil ville jeg aldri i livet ha risikert å bli gravid. 

    Hvorfor gikk du på p-piller dersom du "ikke kunne bli gravid" uansett? 
    Fordi jeg ønsket å fungere som en "normal kvinne" med alt det fører med seg, rett og slett. Kroppen fungerte ikke som den ellers skal uten. Rart å tenke på at det de aller fleste helst ville ha betalt store summer for å unngå, var det jeg betalte litt for å få. Haha :-) 

    Hvor mye (lite) veide du på det minste? 
    3500 gram. Eller, sannsynligvis mindre ettersom babyer som regel går ned i vekt etter fødselen før de tar igjen fødselsvekten sin. Neida, jeg forstår hva du mener. Nøyaktige tall er jeg ikke særlig fan av, så det utelater jeg her. Jeg husker en gang at legevakten så oppgitt på meg og sa "du vet at om du går ned én eneste kilo til, så dør du?". Så; jeg gikk ned en kilo. Og ytterligere tre til. Det er direkte farlig å oppgi vekt på denne måten, så det unngår jeg. 

     

  • 1

    Finner du mening med trening? SE HIT!


    Til en artikkel for magasinet Kamille, ser jeg nå etter et knippe kvinner i alderen 25-45 år, som finner sin "redning" i treningen.

    Du har kanskje opplevd fysisk eller psykisk sykdom, og følt at trening er til god hjelp? Har du gått gjennom et samlivsbrudd eller mistet noen nærme deg, og følt at treningen kan være en støtte for deg? Eller noe helt annet; det meste er av interesse dersom du kan relatere deg til at trening på sett og vis har hjulpet deg langs veien videre.

     

    Om du føler at dette gjelder nettopp deg - ikke nøl med å ta kontakt: Frilansjournalist@lizbethosnes.com

    Mer informasjon kan gis over epost, og spørsmålene til et eventuelt intervju kan besvares enten på telefon, chat eller epost - alt ettersom hva du selv ønsker. Det er ikke mulig å være anonym til denne artikkelen. 

    #journalist #kamille #feelgood #intervju #jobb #journalistikk #trening #treningsblogg #treningsblogger 

  • {Lizbeth Osnes}

    25 år, bosatt like utenfor Ålesund i Møre & Romsdal. Alenemor, journalist og forfatter - alltid på nye eventyr.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits