lizbeth - hits
Hjem Add Om meg Mine utgitte bøker

1

Here we go again

 

Etter litt pushing fra både min og En stk fin fyrs side, har vi endelig blitt medlem på treningssenteret (igjen, for min del). Yey! Vi fikk kjørt oss godt både i dag og i går, og det merkes - mildt sagt! Jeg har så ufattelig vondt i hele kroppen nå, haha. Jeg tar det selvfølgelig veldig med ro med tanke på at jeg knapt har trent de siste fem årene, med unntak av en periode da Sienna var baby. Jeg pleide å trille henne med vippestolen på armen, og der fikk hun ligge og se på mamsen som fikk svettet litt, haha! Det var så hyggelig♥ 

Nå er det med andre ord på'an igjen, og jeg er faktisk ganske sikker på at jeg skal klare å holde meg til den nye rutinen med trening etter å ha levert i barnehagen. Da er jeg liksom allerede ute, og med mindre jeg har et tidlig møte eller en avtale å rekke, har jeg altså tid til å svinge rundt med vektene en times tid. Jeg blir nesten litt imponert over meg selv og denne nye tankegangen ;-) Kan vel kanskje ha noe å gjøre med at En stk fin fyr ser ut som en Gud... Kan liksom ikke være helt slappfisk selv da. Eeehhe. 

Treningen for i går ble seende slik ut: 
Intervall-roing med 5'er-styrke i motstand. 500x4 på moderat til høy hastighet. 
10x3 Mason twist med 10 kg manual 
10x3 situps med 10 kg manual 
10x3 setehev med 10 kg manual
Roing 1000 meter i rolig tempo, med 5'er-styrke i motstand. 

Treningen i dag ble slik: 
Langkjøring på 2000 meter roing uten stans, 5'er-styrke i motstand. 
10x3 sittende benkpress med 27 kg vekt 
10x3 lårpress med 67 kg vekt 
10x3 rygghev med 10 kg vekt 
10x3 skulderhev med 2 kg vekt i hver hånd
10x3 bicepcurl med 2 kg vekt i hver hånd 
8x3 nedtrekk med 27 kg vekt 


Jeg er så fornøyd med innsatsen! I går ble det selvfølgelig supersunn kyllingsalat til middag, og i dag venter blomkål. og brokkolisuppe litt senere. Mmhhh! Skap og kjøleskap er fylt opp med frukt, grønnsaker og nøtter også - så dette blir bra! Jeg tror ikke jeg har vært så motivert til trening noensinne, faktisk. I alle fall ikke i frisk tilstand. Det er en deilig følelse! 

Nå reiser vi jo straks på tur, så det spørs om det blir like enkelt å holde treningen vedlike der.. Det bør det jo være med tanke på at vi har bestilt hotell med både treningsrom og spa, men det gjenstår å se, haha. 

Ha en nydelig dag, da! 
 

#trening #livet #mamma #mammablogg #workout #trene #hverdag #flink #flinkpinke #treninggirmening #sunn #sunnhet 

  • 3

    Ny motivasjon

     

    God morgen! 

    Det blir vel mer riktig å si "formiddag", men sannheten er at dagen her ikke startet før for en drøy halvannen time siden, så jeg er fremdeles i morgenmodus - noe bildene under avslører, haha. Akkurat nå prøver jeg å tvinge i meg en yoghurt med müsli, er det bare jeg som ikke kan fordra å spise om morgenen? Jeg har aldri vært noen fan av det, men dagen i dag består av en hel del møter, kjøring hit og dit, telefonsamtaler og ikke minst en del husarbeid (hvordan er det mulig at vaskerommet aldri blir tømt for skittentøy?!), så jeg tipper at kroppen setter pris på litt mat før jeg tar fatt på dagens oppgaver. 

    Noe av det jeg tenkte å få tid til i dag er å melde meg inn i treningssenteret.. Yep, you heard me! Jeg er så motivert til å bli en sterkere utgave av meg selv, og da må det trening til. Merkelig nok er det langt mer motiverende å trene nå som jeg har en kropp jeg trives med og er glad i, enn det det var da jeg ville trene for å forbedre utseendet på noen måte. Det finnes jo ikke logisk, men jeg er glad til. Trening it is! Om jeg rekker det, da. Jeg må som sagt "jorden rundt" i løpet av dagen, så det spørs om det ikke må bli i morgen... Om noensinne. Neida, denne gangen skal jeg holde meg til planen. 

    Ellers har jeg litt av hvert på arbeidsplanen også for i dag, men det rekker jeg ikke å gjøre noe med før til kvelden. Jeg skal skrive og levere en artikkel for lokalavisen, finne kilder til tre artikler for Ledernytt og sette i gang med disse samt fakturere for noen artikler jeg allerede har levert til en annen redaksjon.

    I tillegg må jeg planlegge bloggen litt. Jeg har fått så stor motivasjon til å blogge den siste tiden, men da vil jeg jo gjøre det ordentlig. Jeg tror jeg har kommet over den verste "jeg vil ikke eksponere livet mitt lenger"-perioden jeg hadde da jeg la bloggen på hyllen for en del år siden, så det skal bli spennende! Det gjenstår bare å finne den gylne middelvei, og ikke minst planlegge hva bloggen min i hovedsak skal bestå av. Jeg tenker at det vil bli en god blanding av hverdagslige innlegg og litt om livet som journalist, forfatter, student og mamma generelt. Jeg håper at dere vil følge med på ferden videre - jeg tror det kan bli bra til slutt! Kom gjerne med forslag til innlegg du vil like å lese her inne.

    Nå får jeg runde av, en hektisk dag venter! 

     

  • 4

    Jeg tjener penger på å gjøre.. Ingenting


    /Inspirert av Anne Brith 
    /Inneholder reklame for egne e-bøker 

     

    Nå er det vel hakket mer "sosialt akseptabelt" å være journalist og forfatter enn det det er å være blogger, men fordommene er likevel skremmende mange. Her tenkte jeg å ta opp noen av kommentarene jeg hører oftest når det er snakk om yrket mitt, og mine svar til disse: 

    "Du har ikke en ordentlig jobb" 
    Jeg tjener nok til å forsørge meg og mine. Jeg betaler skatt. Jeg eier firma. Jeg tror jeg har en ordentlig jobb. 

    "Du tjener penger på å gjøre ingenting" 
    Jeg jobber gjennomsnittlig 40 aktive timer per uke. I løpet av en helt vanlig uke er jeg som regel innom følgende: 
    - Planlegging og strategi for de ulike oppdragene 
    - En rekke intervjuer, både "live", over telefon og over e-post 
    - Jeg kontakter utallige kilder og planlegger intervjuer videre 
    - Jeg skriver en rekke artikler
    - Jobber med bokmanusene mine
    - Noterer ned alt av inspirasjon som jeg kan trenge 
    - Knipser bilder
    - Sender inn pitch-mails
    - Planlegger enda mer
    - Sender saker til sitatsjekk
    - Leverer artikler
    - Fakturerer
    I tillegg til alt dette er jobben min i tankene mine nærmest konstant. Jeg tenker ut gode artikkelideer, jobber med manusprosjektene mine i hodet og er i det hele tatt konstant "på". Det er en fantastisk jobb, men altså... Det er en jobb. En ganske krevende en, også. 

    "Hadde jeg likt å skrive, hadde jeg også lett gjort det du gjør" 
    Denne må være min favoritt of all times altså, HAHAHAHA. Ja, om jeg hadde likt å operere folk hadde jeg også blitt en steinrik hjernekirurg. Easy as that! Jeg forstår at det ser enkelt ut, men det er det virkelig ikke før du har det "i fingrene". Det blir en vane etterhvert som alt annet, og det blir selvfølgelig mye enklere jo mer erfaren du blir, men så enkelt er det nok ikke at det bare er til å like å skrive - så kan du tjene gode penger på det. Det må litt hardt arbeid til også, og noe sier meg at de som lirer av seg slike kommentarer ikke akkurat er av typen til å mestre den slags.. ;-)  
     


    Alt i alt er dette - selvsagt - for meg verdens beste yrke. Jeg kunne ikke ha drømt om et bedre liv, hyggeligere hverdag eller en mer perfekt arbeidssituasjon enn den jeg har i dag. Jeg er så heldig, og ikke minst ekstremt takknemlig for at jeg kan leve av å gjøre noe av det jeg elsker høyest i verden. Dersom du vil lære mer om den magiske skrivekunsten (passer til deg som skriver - enten du er blogger, student, skriver i jobbsammenheng, ønsker å forbedre skrivespråket ditt eller i det hele tatt er opptatt av skriving og skrivekunst), eller få en komplett guide til hvordan du kan bli og ikke minst tjene gode penger som frilansjournalist, vil jeg anbefale deg å sjekke ut e-bøkene mine her: Leve av skriving. Så lenge du ikke er proppet av fordommer mot verdens beste yrke, håper jeg på å se DEG som min nye "kollega" i 2018!
     

    #jobb #mamma #mammablogg #karriere #yrke #fordommer #livet #hverdag #hverdagen #personlig #tanker #meninger #følelser 

  • 2

    Denne ukens middagsmeny

     

    Nytt år, nye muligheter; selv halvveis inn i den første måneden av det nye året er det fullt lovlig å legge nye fortsetter. Et av mine er å planlegge ukesmeny hver søndag, så forhåpentligvis kan dette lille "forsettet" inspirere flere til å gjøre det samme.

    Målet er at det skal bli enklere å handle sjeldnere, i tillegg til å slippe den daglige "hva skal vi ha til middag i dag, da?"-samtalen. Altså, enten er man så sulten at man har lyst på alt, eller så er man så mett at ingenting frister når man først trasker inn døra på Rema 1000... Livet ekk'e lett! 

    Uansett, slik ser denne uken ut (helgen utgår grunnet reise): 

    Mandag: 
    Svinemør og saltkjøtt med poteter og kålrabistappe. Serveres med brun fløtesaus. 

    Tirsdag: 
    Taco! Herlighet, som jeg craver taco akkurat nå.. 

    Onsdag: 
    Stekt torsk eller hyse med poteter, grønnsaker, flatbrød og rømme.

    Torsdag: 
    Hjemmelaget, spicy kylling/løk-suppe med ferskt brød. 

    Fredag: 
    "Sunn" minipizza. 

    Det er vel rimelig unødvendig å fortelle, men jeg er så sulten akkurat nå.. Det blir ikke akkurat bedre av å tenke på at jeg skal spise på restaurant i så godt som hele neste uke heller, iiihh! Denne uken er imidlertid stappet av viktige møter fra ende til annen, så da skal det bli godt med lettvinte måltider som stort sett gjør seg selv. Det er det vel for så vidt alltid - jeg er ikke av typen som tilbringer timevis over grytene, og vil sannsynligvis aldri bli det heller.. Jaja, jeg kan være flink husmor på andre områder :-) 

    Gi meg gjerne dine beste middagstips! 

     

    #tips #mat #mattips #middag #middagstips #inspirasjon #matblogg #mamma #mammablogg #husmor #husmorkost #husholdning #mammalivet #alenemor #alenemamma #blogg #blogger #blogging #hverdag #hverdagen 

  • 2

    Min nye hverdag

    Reklame 
    (Egen e-bok) 

    Nå nærmer det seg midten av årets første måned, og hverdagen startet for fullt her for en liten uke siden. Det er jo noe deilig med det også; rutiner, struktur og et visst mønster å følge dagen gjennom.. Nei, jeg slår et slag for hverdagen jeg, altså. Heldigvis er det det det er mest av i livet♥ 

    Et av målene mine for starten av året var å sette opp en ordentlig strukturert hverdag. Ja, så godt det lar seg gjøre som alenemor med en jobb som aldri hviler, i alle fall. Jeg stortrives med mange baller i luften, men innser at jeg må lære meg å sjonglere dem bedre. Det havner et par på gulvet slik det er nå, for å si det på den måten ;-)

    Noen av de grepene jeg har tatt for å kunne få mer struktur i hverdagen er.. 

    ● Å sette opp et nytt budsjett. Inntektene mine har endret seg en del siden sist gang, for å si det sånn! Haha. Et nytt budsjett er nå på plass, og jeg vet nøyaktig hvor mye jeg har til sparing, sløsing, reiser og BSU. Sistnevnte er forresten verdt et punkt i seg selv: 
    ● Jeg avsluttet det forrige året med å sette inn en god sum på BSU-kontoen min! Det er fremdeles noen år til jeg er for gammel til å spare videre der (... men ikke lenge, uæh!), men det gjelder å spare der når man kan. Det er gull verdt, altså! Jeg vet ikke om jeg kommer til å kjøpe ny bolig eller ikke innen den tid, men renten og skattefradragene er verdt det alene likevel. Dersom jeg skulle velge å kjøpe nytt hjem før aldersgrensen for BSU er nådd, kommer jeg nok til å la dem stå likevel frem til den dagen det ikke lenger har noe for seg å ha dem stående der. Da kan de jo gå til oppussing, eller noe helt annet. 
    ● Å sette opp en god plan på arbeidet videre. Jobb og hobby glir så voldsomt inn i hverandre for min del, så dette punktet har vært vanskelig å finne ut av. Nå har jeg derimot satt meg opp en plan som innebærer fem aktive arbeidstimer syv dager i uken, noe som tilsvarer en 100% stilling og vel så det, i tillegg til skoletimene og det jeg har luket bort fra "jobb" til "hobby" i stedet. Jeg er råklar for å gjøre en kjempeinnsats på denne fronten i år, det er jo så innmari gøy å se hvor godt hardt arbeid lønner seg! 
    ● Jeg har satt av bedre tid til både venner og familie. Dette punktet har jeg kjent veldig på i det siste - jeg kan ikke en gang huske sist jeg besøkte SuperLinn, for eksempel! Det er jo helt krise. Fremover skal jeg bli mye flinkere til å ta en fridag en dag annenhver uke til fordel for å bare være venninne, søster, datter og alle de andre rollene jeg har en tendens til å "glemme bort". 

    Jeg håper virkelig at disse grepene kan hjelpe meg til å føle meg litt mer strukturert. Det er jo ikke særlig inspirerende å løpe rundt som en hodeløs høns hele døgnet, haha! Det er nok ikke til å komme ifra at enkelte dager kan bli litt sånn, og det får være greit. Det er jo litt av sjarmen med å jobbe hjemmefra og styre sitt eget show, sånn egentlig :-) 

    Nå står det kveldsmat bestående av grove baguetter med ost, skinke og en hel del smør på på planen, før jeg skal sette i gang med arbeidsøkt nummer to for dagen. Jeg er så motivert - lyser det gjennom, eller? Håper det! Ha en nydelig kveld alle sammen, og tenk litt på hva du kan gjøre for at 2018 skal bli ditt beste år. 


    OG DU? VIL DU LEVE AV Å SKRIVE
    Det har rent inn med kjøpere av e-boken min, "Slik når du gjennom som frilansjournalist" den siste tiden. Ingen tvil om at flere vil sikre seg et nytt liv med en hverdag full av frihet i 2018. Om du har lyst til å tjene penger på å skrive, kan du få kjøpt e-boken min for bare 349,- på min hjemmeside. Les mer her: Tjene penger på å skrive. Denne e-boken er en komplett guide til deg som ønsker å tjene penger på skrivingen, og som ønsker å styre din egen hverdag fullt og helt. Jeg håper på å få deg som kollega i 2018! 


    #blogg #blogger #motivasjon #inspirasjon #mamma #mammablogg #mammablogger #blogging #skrive #skriving #journalist #blijournalist #bok #bøker #ebok #forfatter #tjenepenger #penger #økonomi #budsjett #struktur #rutiner #hverdag #hverdagen #personlig #tips #råd 

     

  • 4

    Til deg som dater en alenemor

     

    Jeg fikk spørsmål om jeg ikke kunne lage et innlegg til de som dater en alenemor - så gøy! Så til deg som har begitt seg ut på tidenes reise, here you go: 

    1. Liker du ikke barn, liker du heller ikke henne 
    Å satse på å være "søndagskjæreste" de dagene barna er hos den andre forelderen er selvfølgelig helt greit (og sannsynligvis også mest fornuftig) i starten, men å gå ut ifra at forholdet kan fortsette slik funker dårlig. Dersom du ikke liker barn, liker du rett og slett ikke henne heller. Barna er det absolutt viktigste i livet vårt, og du kommer aldri foran dem uansett hvor hardt du prøver. En gang bad en fyr meg ut på date, hvorpå jeg svarte at jeg ikke kunne ettersom jeg hadde datteren min hos meg. Responsen, som var noe som "åh, så kjedelig at du aldri har fri :/" var langt mer enn nok til at jeg slettet ham fra alt som var, og fullstendig mistet interessen. No can do der, altså! 

    2. Out with the partyboy 
    Vi har allerede ett eller flere barn - vi trenger ikke et i en voksens persons kropp i tillegg. Om du vil betegne deg selv som partyboy eller festløve er du kanskje ikke klar for å knytte deg til en ansvarlig mamma, heller. Det sier seg selv at man skal kunne feste og ha det moro selv om man har barn eller trer inn i den prestisjefylte rollen som steforelder, men det er kanskje ikke det lureste å involvere seg med en alenemor dersom "nå og da" for deg betyr hver eneste helg. Det er sannsynligvis et litt annet syn på "av og til" enn det hun har ;-) 

    3. Dropp "hard to get" 
    Å være mamma betyr definitivt på mange områder også å like å ha kontroll, vite hva man har å relatere seg til og ikke minst slippe unna all ekstra usikkerhet og bekymring - tro meg, det har vi nok av fra før av. Fortell - og vis - hva du vil, det vil du komme deg langt lenger med enn å skulle spille det utdaterte "hard to get"-spillet. Vær ærlig og direkte. 

    4. Prioriter henne, selv om hun ikke alltid kan prioritere deg 
    Det å vite at hun har deg selv om hun i enkelte perioder kan være fraværende, er gull verdt. Vis at du vil prioritere henne, og la henne styre det mer enn deg selv. Så sant du ikke har egne barn selv, er jeg nemlig rimelig sikker på at hennes rutiner, mønster og gjøremål er hakket viktigere og mer krevende enn dine likevel (neida, joda...). Dersom forholdet fremdeles er såpass ferskt at du ikke tilbringer tid med familien samlet - vis at du er interessert i å vite når hun har fri neste gang (om det ikke er et fast mønster der - i så fall, følg med i timen og noter deg det bak øret) og la henne vite at du er der dersom hun vil finne på noe.

    5. Vil du imponere? Det er ikke særlig vanskelig. 
    Be henne legge seg ned, og idet du vekker henne igjen (for ja, hun sovner sannsynligvis i løpet av to minutter) er oppvasken tatt, gulvene vasket og middagen på komfyren. Det er en viss fare for at hun vil komme til å sette seg ned på kne og fri til deg med det første og beste hun finner (høyst trolig en smokk, gulpeklut, Lego-kloss eller en lekebil), så pass på å fortelle henne det i god tid om du ikke ser for deg giftermål helt med det samme. 


    Tro meg - vi er verdt det ;-) 

    #mamma #single #singel #alenemor #alenemamma #mammablogg #mammablogger #blogg #blogger #blogg #personlig #tanker #meninger #tips #råd #date #dating #kjærlighet #love #foreldre #foreldreblogg #hverdag 

  • 2

    Oppsummering: 2017

     

    Nye bekjentskaper: 
    Jeg har blitt kjent med så mange fantastiske mennesker dette året, jeg er så takknemlig for alle jeg har fått inn i livet mitt. De to viktigste må likevel utvilsomt være min gode venninne og nabo, og selvfølgelig En stk fin fyr. Begge to er nå mennesker jeg ikke kan se for meg livet uten :-) 

    Årets største frustrasjon: 
    At jeg ikke evner å se mine egne begrensninger, haha. Jeg sier altfor sjelden "nei"; og er altfor glad i en utfordring. Det å starte på skolebenken igjen samtidig som jeg skal sjonglere alt jeg allerede har gående utenom var ikke en så fryktelig god idé likevel, men jeg har i det minste lært utrolig mye av det. 

    Viktigste lærdommer: 
    1. Lytt til magefølelsen. Alltid. 
    2. Handling betyr langt mer enn ord. 
    3. Jeg kan klare akkurat det jeg bestemmer meg for, og er egentlig svært uavhengig og selvstendig. 

    Årets prioriteringer: 
    Sienna, selvfølgelig. 

    Beste ferie: 
    I 2017 var vi kun på én ferie, og da gikk turen til Hunderfossen og Lilleputthammer sammen med Siennas pappa. Det var så utrolig koselig, og ikke minst deilig å kunne vise at det er fullt mulig å være gode venner og skape fantastiske minner med barnet vårt sammen - selv om vi ikke lenger er kjærester. 

    På treningsfronten gikk det.... : 
    Mildt sagt dårlig, haha! Jeg har vel ikke trent mer enn hva jeg kan telle på én hånd, om man ikke regner med turgåing. 

    Jeg angrer på: 
    Ingenting. Absolutt alle valgene jeg har tatt har ført meg til akkurat der jeg er i dag, så det å angre på noe er veldig bortkastet. 

    Årets investeringer: 
    Nye tatoveringer? Haha! Jeg har vært ganske så sparsommelig dette året, egentlig. 

    Verste opplevelse: 
    Det holder jeg for meg selv. 

    Årets følelse: 
    Crushing and blushing. 

    De største endringene var: 
    Jeg gikk fra halvlangt, blondt hår til kort pixiefrisyre og mørk manke? Haha! Neida, de største endringene ligger nok i min egen tankegang og mine følelser. Jeg har blitt mye bedre "kjent med" meg selv og opplevd nye sider av meg. Det er både skummelt og utrolig fint på samme tid. 

    Kostholdet i 2017 var... : 
    Som det pleier, bare med ekstra mye junkfood i høst. Haha! 

    Festlivet i 2017: 
    Jeg har vært ute fem ganger totalt i 2017, det er mye til å være meg. Kan ikke si at jeg vil dra ut oftere i år, det er helt enkelt ikke noe for meg. 

     

    Hvordan har ditt 2017 vært? 

    #blogg #hverdag #mamma #mammablogg #mammablogger #personlig #tanker #meninger #åretsomgikk #2017 #2018 #nyttår #godtnyttår 

  • 1

    Slik skaper du din egen lykke

     

    Er det én ting jeg slår hardt fast ved, så er det at det ikke finnes noen andre i verden som kan gjøre meg lykkeligere enn det jeg selv kan. Sienna lyser selvfølgelig opp hver eneste dag og gjør livet mitt komplett og ikke minst så fantastisk at jeg knapt vet hvor jeg skal gjøre av meg, men den innerste lykken - den er det kun du selv som kan skape. Det er jeg overbevist om. 

    Tro meg når jeg sier at jeg har vært ute en vinternatt før. Jeg vet hvordan det er å ikke for alt i verden klare å finne motivasjon til å overhodet stå opp av sengen. Jeg vet hvordan det føles å for fjerde dag på rad ikke ha utrettet noe annet enn å i halvsvime gripe etter vannglasset og ta en liten slurk. Jeg vet nøyaktig hvordan det føles å ikke ha et liv overhodet - og jeg vet så altfor godt hvordan det er å kunne ønske at man ikke hadde et. Jeg har vært der. Tro meg. 

    Selvfølgelig har det å blitt mor gitt meg et liv så fullt av lykke, kjærlighet, håp, ønsker og drømmer i oppfyllelse at det rett og slett ikke kan beskrives med ord. Selvfølgelig er det min lille datter jeg ånder og lever for, men det er ikke "bare" hun som har gjort meg så lykkelig. Jeg skal ha en god del av æren for det selv, også. 

    Jeg har stått i mer motstand enn noen andre jeg kjenner, men på samme tid kan jeg trygt si at jeg ikke kan forestille meg at noen andre kan være så livsglad og lykkelig som det jeg selv er i dag. Jeg er så takknemlig, så ydmyk og ikke minst uendelig glad for det livet jeg har fått - selv om det på langt nær har kommet servert på sølvfat. I dag tenkte jeg å fortelle om noen av de viktigste ingrediensen til ekte lykke, etter min mening. Det er sannsynligvis enklere sagt enn gjort - men verdt forsøket. 

    Vit at det er ditt ansvar 
    Noe av det mest irriterende jeg vet om, er mennesker som legger sin egen lykke over i andres hender. Om du har gått igjennom traumer, hatt en vanskelig barndom, blitt mobbet eller vært gjennom et helvete; ansvaret her og nå ligger ene og alene på deg. Det er ikke din feil at du har hatt det vondt, ikke misforstå. Men, det å vite at du sitter med det fulle og hele ansvaret for din egen lykke er livsviktig. Jeg vet om så mange som lever i forhold uten å overhodet være glad i partneren sin, for eksempel. Noen av dem har barn og vil ikke gå av den grunn, mens andre igjen er for usikre på hvordan livet deres vil se ut uten den andre. Det er så forferdelig synd, og ikke minst noe som provoserer meg. Hvorfor i alle verdens dager skal du være ulykkelig, bare fordi du er redd for forandringer? Det er selvfølgelig ikke alle situasjoner en selv kan kontrollere, men i eksempler som dette er det faktisk ganske enkelt. Jeg finnes ikke sympatisk med deg dersom den eneste grunnen til at du er ulykkelig, er kjerringa i den andre enden av sofakroken. Det er ditt ansvar - du kan velge å gå. 

    Se på hvilke endringer du kan gjøre 
    Som jeg nevnte i punktet ovenfor; det er selvfølgelig ikke alle situasjoner man får gjort noe med. Jeg kan ikke gjøre noe med at den ene armen min er så godt som invalid, for eksempel. Eller, det vil si, jeg kan gjøre noe med det - men da er det 50% sjanse for at jeg blir lam fra skuldrene og ned. Ikke akkurat et reelt valg, med andre ord. Uansett; se på hva du faktisk kan gjøre med livet ditt. I dette punktet skal du ikke bry deg om om noe er vanskelig å gjøre noe med - du skal kun fokusere på at det er fysisk mulig. Om du har et rusproblem er det selvfølgelig ekstremt vanskelig å gjøre noe med det, men det går an. Det er det du skal fokusere på her. Skriv ned (åjadda, jeg skriver ned absolutt alt - så det er en selvfølge) alt du potensielt kan endre med livet ditt for at det skal bli bedre. Etter at du har skrevet ned alt, kan du begynne å sette deg mål. Dersom vi skal holde oss til eksempelet med rus, kan du kanskje sette deg et realistisk mål? Om det er å drikke annenhver helg i stedet for hver helg, eller om du ser det som realistisk å kutte ned til én gang i måneden, er opp til deg. Vær realistisk, uten å presse deg selv for hardt - det vil sannsynligvis ha motsatt virkning. 

    Godta at det ikke er alt du får gjort noe med 
    Du innser kanskje at drømmen om mangfoldige millioner er hakket for langt unna, og at du rett og slett ikke kan endre fortiden din. Det er helt okei! Hvor kjedelig hadde det vel ikke vært dersom absolutt alle drømmene våre var oppnåelige på 1-2-3? Det viktigste er å godta at enkelte ting er som det er. I stedet for å drømme om de mange millionene, bør fokuset ditt være rettet mot hva du kan gjøre med livet ditt som vil gi deg mer verdi enn disse pengene. For meg er det utvilsomt et godt arbeid som jeg trives i, og ikke minst et yrke jeg alltid kan forbedre meg på. For meg er det ikke nok å få en jobb og holde meg til den - jeg må kunne bli bedre, jobbe hardere og satse høyere, hele tiden. Samtidig er det selvfølgelig viktig at denne jobben også sikrer meg det livet jeg er tilfreds med. Jeg må kunne betale regninger, beholde hjemmet og bilen min i tillegg til å ha nok penger til at jeg kan kose meg innimellom. Det å godta at du ikke kan få alt, men at du kan komme deg langt ved å jobbe hardt og finne noe du kan trives med i lang tid fremover, er gull verdt. Det er ikke meningen at vi skal kunne skreddersy livene våre fullt og helt, det er ikke en gang 100% mulig på SIMS-spillet. Av og til må figurene pisse, liksom. 

    Hvorfor er du ulykkelig? 
    Hvilke faktorer spiller inn? Av de du kan gjøre noe med - sett opp en plan, som nevnt. Av de du ikke får gjort noe med; hvorfor skal det fremdeles kunne påvirke deg? Å slå seg til ro med at du rett og slett ikke kan få til alt, er gull verdt. Tidligere kunne jeg bli fra meg dersom jeg måtte innse at jeg måtte krype til sengs uten at leiligheten var strøken. Nå ler jeg av det. Hvorfor i alle verdens dager trodde jeg at det betydde noe? Det var ikke som at livskvaliteten min ble påvirket av at det ikke var ryddig nok; jeg ble jo trist fordi jeg ikke klarte å gjøre noe med det. Det finnes ikke noe poeng i å bry seg om sånt - det er det så viktig å lære seg først som sist. Jeg har blitt kjent med mine begrensninger og vet hva jeg kan forvente av meg selv. Noe mer enn det ville jeg aldri ha bedt om. Jeg visste at tidspresset gjorde meg stressa. I stedet for å håpe og be om flere timer enn de små 24 vi har i løpet av et døgn, satte jeg meg ned og bestemte meg for hva som var det viktigste for meg å ha i orden. For å si det sånn; boden og vaskerommet mitt er ikke og kommer sannsynligvis heller aldri til å bli strøkent. Det gidder jeg helt enkelt ikke å prioritere, så da blir det heller ikke sånn. Og jeg? Jeg kunne ikke brydd meg mindre. 

    Fyll hver dag som om det var en magisk godteripose 
    Dette er et av mine absolutte favorittsitat. Det å se på hver eneste dag, og livet i seg selv, som en gigantisk godteripose er utvilsomt til å anbefale! Først fyller du den med alle de diggeste bitene, du vet; de som går ned på høykant og som du alltid graver desperat etter når det begynner å bli tomt. For min del er disse godteribitene det å ta meg tid til å lese i en god bok, tilbringe tid med mennesker som gjør meg godt, ta solarium, ta hårkur og ansiktsmaske, skrive manus, leke og ha det morsomt med Sienna, være mye utendørs med både barn og hund, se en film i verdens fineste armkrok og å bare slappe fullstendig av med å gjøre absolutt ingenting. Deretter kommer de bitene du digger, men som ikke er det absolutt beste du vet. Her har jeg god og effektiv jobbing, planlegging (seriøst, jeg er kontrollfreak), shopping, besøk til frisøren også videre. Til sist har vi de bitene vi ikke misliker, men som vi bare "må" ha med i posen (jeg klarer for eksempel ikke å fylle en smågodtpose uten å inkludere lakrisruller og skolekritt, selv om det ikke akkurat er det første jeg velger når jeg skal grafse til meg noen godbiter). Her kommer for eksempel husarbeid, skolearbeid, lekser og annet kjedelig men som likevel må gjøres, inn. Poenget er; se på dagen din som denne godteriposen. Det er så viktig å fylle den med så mye digg at de mindre gode bitene ikke spiller en så stor rolle. Se på hva det er som gjør deg glad, og hva det er som gir deg mest mulig her i livet. Fyll dagene dine med det - og jeg er sikker på at det i seg selv vil gi deg enormt mye tilbake. 

    Bare en dårlig dag, ikke et dårlig liv 
    Okei, kanskje en periode, da. Det er ikke uvanlig å kjenne på følelsen av håpløshet, frustrasjon eller i verste fall depresjon. De aller fleste har nemlig kjent på denne følelsen både en, to, ti og fem hundre ganger tidligere. Men; for de fleste av oss er det ikke noe annet enn en dårlig dag, eller en dårlig periode. Selve livet er jo ikke elendig av den grunn! Det finnes så utrolig mange veier du kan gå, som til slutt vil kunne føre deg til der du virkelig ønsker å være. Det handler om å se livet for det det er, og gjøre noe med det du kan ordne opp i. Alt annet? Vel, det spiller en langt mindre rolle enn alle de utallige grepene du har all makt i verden til å ta selv. 


    Tenk på dette: Du får, etter all sannsynlighet, bare denne ene sjansen til å leve på jordens overflate. Vil du virkelig kaste deg bort på å være ulykkelig, og kanskje skylde på alle andre fremfor å ta grep selv? Jeg vet i alle fall hva mitt svar til det er. 


    Disse rådene skal ikke forveksles med råd mot depresjon. Er du, eller har du mistanke om at du er, deprimert bør du ta kontakt med fastlegen din for videre hjelp og veiledning. 

    Måtte 2018 bli året for lykke! 

    #lykke #lykkelig #tips #råd #depresjon #psykisk #psykiskhelse #helse #hjelp #blogg #hverdag #mamma #mammablogg #mammablogger #livet #liv #hverdagen #følelser #tanker #meninger #rosablogg 

  • 2

    Svar på siste stilte spørsmål: Samboerskap, giftemål, barn og 2017

     

    Er du singel igjen? 
    Det er en del måneder siden jeg følte at sivilstatusen "singel" passet for meg og min situasjon :-) Det har ikke endret seg. 

    Begynner navnet på "En stk fin fyr" med A eller S? 
    Det spiller vel ingen rolle? Han får havne på bloggen når han måtte føle for det, om noensinne. 

    Er du fortsatt ihuga FRP'er? 
    FRP er det partiet jeg har mest til felles med, ja. Det er selvfølgelig mye jeg er uenig med også, som det ville ha vært med alt av politiske partier jeg valgte å stille meg bak. 

    Det at du ikke eksponerer datteren din på bloggen, er det et bevisst valg? 
    Ja, absolutt! Les gjerne dette innlegget: "Eksponering av barn på nettet"

    Vet "En stk fin fyr" om følelsene dine for han, siden du bare skriver at du ikke syns du er singel? 
    Hehe, ja, det regner jeg bare med at han er klar over :-) 

    Hva er det viktigste 2017 har lært deg? 
    Oi, det er mye. Jeg tror jeg fikk den viktigste lærdommen nå på tampen av året; å stole på min egen magefølelse, og ikke handle ut ifra noe annet enn den. Jeg tror virkelig at det er nøkkelen til å unngå å bli såret eller å la andre sitte i en posisjon som potensielt kan skade deg. Jeg er evig takknemlig for den lærdommen, selv om den kanskje kom litt sent ;-)

    Hva tenker du om å bli samboer med noen igjen? 
    Min første tanke: SKUMMELT. Tanke nummer to? "Hmmm.. Hadde vært greit å kunne bytte på middagslagingen". Med andre ord; kanskje ikke helt der enda, haha. 

    Når vil du gifte deg? 
    Om jeg noensinne skal gifte meg så vil jeg det før jeg eventuelt får flere barn, og senest om fem år. Tidligst om et par år, selv om det definitivt kan drøye enda lenger. Men altså, ingen av delene er et must for meg og det finnes virkelig ikke noe hastverk med noe som helst. Jeg koser meg her og nå, så får vi bare se hva fremtiden bringer. 


    Noe du lurer på? 

    #spørsmål #spørsmålogsvar #svar #blogg #blogger #blogging #mammablogg #mamma #foreldre #mammablogger #hverdag #hverdagen #personlig 

  • 0

    Mine nyttårsforsetter for 2018

     

    GODT NYTTÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅR! 

    Kvelden i går ble tilbragt hos En stk fin fyr og hans familie, det kunne virkelig ikke ha passet meg bedre. For en kveld - og for et show! Det må jo ha blitt brukt utallige millioner kroner på fyrverkeri bare for Ålesund- og omegn! Jeg har aldri sett så mye fyrverkeri på nyttårsaften noensinne, det var så vakkert. Felix ble med meg, og tok livet fullstendig med ro. Han kunne ikke ha brydd seg mindre om spetakkelet, og godt er det :-) 

    Nå som det nye året (endelig!) er her, har jeg selvfølgelig - tradisjon tro - satt meg opp noen nyttårsforsetter som jeg tenkte å dele med dere: 

    Jeg skal bruke mer tid og penger på meg selv. Å være mamma er utvilsomt den viktigste rollen jeg noensinne har hatt og kommer til å få, men opp i det hele har jeg innsett at jeg nærmest har glemt meg selv litt. Er jeg på shopping, er det Sienna jeg kjøper til. Har jeg barnefri, bruker jeg tiden på noe som vil gagne henne. Hun er og vil for alltid forbli min fremste prioritet, men det er på tide å tenke litt på meg selv også. Så, det skal jeg gjøre i år! 

    Reise. Én utenlandstur er allerede bestilt og i slutten av måneden retter jeg snuten mot et land jeg aldri har vært i før. Forhåpentligvis blir det tid til både harryhandel og syden-tur senere i år også - det skal jeg jobbe hardt for å få tid til. Jeg har også utrolig lyst til å besøke familie i Danmark i løpet av sommeren, men da er det nok lurt å ha med en sjåfør eller to ekstra ;-) 

    Velvære. I år skal jeg virkelig prioritere kropp og sinn, så ikke bare skal treningen på plass igjen (før ryggen streiker fullstendig), men massasje og annen velvære skal også prioriteres godt i år. En tur (eller fire, seks, åtte eller elleve) til hypnotisør skal jeg også få til, så det skal bli utrolig spennende. 

    Bli tryggere på meg selv. Jeg er trygg i rollen som mamma, hundeeier, i yrket mitt og - i alle fall halvveis - som husmor med alt det innebærer av huslige plikter og gjøremål. Men på meg selv, som person..? Vel, jeg har knapt tatt meg tid til å reflektere over hvem jeg selv egentlig er. Hva jeg vil. Hva jeg vil ha. Det er heldigvis aldri for sent, så i år blir året for selvransakelse. 

    Jeg skal jobbe beinhardt med både skole og arbeid. Jeg har for lengst innsett at jeg har gapet over altfor mye hva skole og jobb angår, men det får jeg pent overleve dette lille halvåret det er snakk om. Hard jobbing, knalltøff innsats og en viljestyrke uten like skal frem i begynnelsen av året - før jeg skal slakke ned tempoet og ta en velfortjent (og laaaaaaaaang) sommerferie om noen få måneder. I can do this! 

    Jeg skal jobbe mer med bokprosjektene mine. Den siste tiden har det stått nokså stille på denne fronten. Jeg har så utrolig mye på hjertet, så mye som bare må ut, men det å finne tiden til det har vist seg å være langt ifra enkelt. Det gjelder å bite tenna sammen og prioritere riktig, her skal det jobbes! 
     

    Dette blir utvilsomt året for å kjempe for det jeg vil ha, og ikke minst gjøre en innsats for å sikre at livet mitt forblir akkurat som jeg vil ha det. Jeg er så utrolig takknemlig for året 2017 og alt det har vist og lært meg, og ser frem til et nytt år med nye muligheter, nye utfordringer, flere tårer og langt flere latterkramper og minner for livet. Dette året blir bra! 


    #nyttår #newyear #newyearnewme #blogg #hverdag #mamma #mammablogg #mammablogger #hverdagen #1januar #januar #mandag #mål #trening #goals

  • 4

    Svømmehallen, chill-modus og fyrverkeri

     

    Denne romjulen har jeg virkelig latt roen senke seg over oss alle - det har knapt blitt gjort annet enn det høyst nødvendige av husarbeid og pysjen har vært på til langt utpå dag. Så deilig! I går var det imidlertid klart for å starte hverdagen litt igjen, så vi dro til svømmehallen og tilbragte en god time der. Det må vi uten tvil gjøre oftere, det var så hyggelig! Ikke minst var det greit for skrotten min å få trent seg litt igjen, haha. Et av nyttårsforsettene til neste år blir definitivt å melde seg inn igjen i treningssenteret... Vel, vi får se om jeg kommer meg så langt. Prioriteringene er liksom ikke helt der. 

    I dag har jeg tatt i et ordentlig tak her hjemme, så nå begynner klesvasken å minskes betraktelig. Det gjør alltid godt for samvittigheten, det sier liksom seg selv at man bør skjerpe seg når man må lete i haugen av rene klær for å finne dusjhåndklær... HAHA. Latskapen lenge leve - særlig i høytidene! Jeg skal fortsett litt med bretting av tøy i løpet av kvelden, men først skal sofakroken nytes med pledd, brus og Unge mødre på skjermen før Felix skal få leke litt med nabovoffsen. Det blir ikke stort bedre fredagskveld enn det, etter min mening. 

    Det ble litt spørsmål etter forrige innlegg, om hvorvidt sivilstatusen min har skrudd seg tilbake til singel eller ei. Det håper jeg da virkelig ikke. Etter min definisjon er jeg i alle fall ikke singel, så da vet dere det ;-) Hehe! 

    Mens jeg skriver dette hører jeg på altfor høy lyd av "Fireworks dog training", haha. Felix har jo aldri opplevd nyttårsaften før, så jeg tenkte at det var på sin plass med litt trening. Hittil har han ikke reagert i det hele tatt - forhåpentligvis holder det seg slik på selve dagen også. Jeg blir nok bare hjemme uansett, så han blir selvsagt ikke alene, så jeg satser på at det hele vil gå veldig fint. Heldigvis er han en utrolig stødig og rolig kar, så det skal nok gå bra. 

     

  • 4

    10 ting singellivet har lært meg

     

    ♥ Det er ubeskrivelig deilig å slippe å ha en annen person å bekymre seg for, ta hensyn til eller i det hele tatt ha konstant i tankene. Som mamma er det selvfølgelig alltid én person som fyller hjerte og sinn med alt dette, men å slippe at en annen voksenperson "tar opp" så mye av tankene er faktisk ganske befriende. 

    ♥ Ikke bare er det fullstendig mulig å klare seg alene på alle tenkelige vis, men det gir en god mestringsfølelse i tillegg. Selv om jeg aldri var i tvil om at det å bli alenemor ville være det beste valget for meg og mine, var det selvfølgelig skremmende å tenke på at jeg skulle klare meg 100% selv uten en eneste sjel å støtte meg til. Helt ærlig? Det har kun vært fint, og jeg har ikke ofret det en tanke en gang. Det gir en digg følelse av selvstendighet! 

    ♥ Det er utrolig kjedelig å skulle lage mat til bare én person. De dagene jeg ikke har Sienna hos meg går det for det meste i knekkebrød, ferdig bacalao og fastfood for å si det sånn, haha! 

     ♥ Alt du gjør, gjør du for deg selv. Jeg har det ryddig og rent fordi jeg vil det. Jeg legger meg tidlig eller sent fordi jeg velger det. Det er undervurdert. 

    ♥ Å fikse en tett sluk på badet, kjøkkenet eller vaskerommet er faktisk ikke spesielt vanskelig. Og ikke så grisete som jeg hadde forestilt meg at det ville være, heller! 

    ♥ Noe av det verste i hele verden er å være låst til hjemmet med et sovende barn, når akutt sjokoladecravings slår inn. Det kan nesten toppe smerten av fødsel. Men bare nesten, altså. 

    ♥ Når man ikke har noen til å mase på seg, er det ofte langt enklere å bare kjøpe seg nye klær enn å vaske de du har fra før av... HAHA. 

    ♥ Total stillhet og det å stirre rett i taket i flere minutter uten å tenke på noe spesielt er noe av det mest avslappende som finnes. 

    ♥ Jeg kan faktisk få til nøyaktig det jeg bestemmer meg for, uten hjelp. Vil jeg, så kan jeg. 

    ♥ Å være forelsket er vondt, spennende, magisk, herlig, skummelt, forferdelig, koselig og grusomt på én og samme tid. Det å ikke være det burde man sette langt større pris på. 


    Hva er din sivilstatus, og hva er det viktigste du har lært av det? 

     

  • 1

    Hvilepuls

     

    Åh, for en deilig juletid♥ Denne tiden av året var alltid så magisk da jeg var liten, men nå som jeg har barn selv er den om mulig enda mer fortryllende. Tenk, så heldig jeg er! Det kjenner jeg ofte på, kanskje særlig rundt høytidene. Det å få lov til å være mamma til verdens beste lille jente er helt ubeskrivelig, jeg er så innmari takknemlig. Det er jo - etter min mening - det viktigste med denne høytiden. Å bruke tid på de du er glad i, og å reflektere over hvor heldig du faktisk er. Nei, åh, jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd med verken julekvelden eller romjulen hittil! 

    I går ble det en luftetur ut på denne mamsen; jeg dro like gjerne med meg to av brødrene mine og den ene svigerinnen min med på søskenjulebord - en tradisjon vi (vel, jeg) startet på i fjor. Gjett om vi skal fortsette med det hvert år fremover! Forhåpentligvis passer det bedre med resten av gjengen neste år også. Note to myself: ikke legg en kveld på byen til andre juledag... Haha! Det er så lenge siden jeg var et "festmenneske" (haha, jeg har vel aldri noensinne vært det..) at jeg rett og slett glemte (eller fortrengte) hvor ekstremt stappfullt det er over alt denne dagen. Vi fant en liten puff i en gang som sitteplass til slutt, HAHA. Vanvittig koselig var det uansett, og ikke minst deilig å få luftet meg litt også. Det skjer jo ikke akkurat så ofte ;-) 

    Etter en slik kveld sier det kanskje seg selv at det er hvilepuls det har gått i i dag, haha. Jeg er virkelig ikke atten år lenger, det merkes! Men, det var det verdt. Nå skal jeg jobbe litt med noen spennende artikler jeg skriver på, før jeg skal sette på en episode eller to av "Unge mødre". Det må være en av mine topp guilty pleasures; gamle episoder av denne serien. Tidligere i dag rant tårene som to fosser da jeg så fødsel på skjermen, hahaha! Det er det absolutt fineste i hele verden etter min mening, men gjett om jeg er glad for at det er mange, mange år til jeg skal gå igjennom det samme igjen om det noensinne skulle skje. 

    Ha en fortsatt fantastisk romjulstid!♥ 

     

  • 0

    Med hjertet på utsiden av kroppen

     

    Det er så vanskelig å beskrive den følelsen jeg sitter med.

    Lykken, frykten, euforien, usikkerheten, vissheten.

    Det er som om jeg bærer hjertet mitt på utsiden av kroppen og at han er den eneste som har kniven som på et enkelt sekund kan knuse det fullstendig, uten at det finnes noe jeg kan gjøre for å stoppe det.

    Å gå side om side med, og å velge å satse på, det ene mennesket i verden som har denne makten.. Det kalles tillit. Usikkerhet. Visshet. Lykke. Forelskelse. Kjærlighet.

    Jeg er lykkelig og jeg er redd. 

    Jeg bærer hjertet mitt på utsiden av kroppen. Det er likevel tryggest der. Hos ham. 

    ♥ 

     

  • 4

    Halvveis håpløst

     

    Okei, var det digg å sette seg i sofaen. Vi har tilbragt timene mellom barnehage og leggetid utendørs, det gjør så ufattelig mye med humøret! Nå som dagene knapt nok kan gå raskt nok for min del (hemmelig, hemmelig) kjenner jeg litt ekstra på hvor viktig det er å holde seg opptatt med noe fra morgen til kveld. Snøhule- og snølyktbygging stod derfor på planen i dag. Så koselig!

    Innendørs ventet det selvfølgelig pølser med brød etterfulgt av klementiner - akkurat som det skal være av og til ;-) 

    Kvelden min blir vel å merke ikke fullt så koselig; husarbeid står på planen! Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg har fem maskiner med rent tøy som skal brettes sammen og legges på plass..  Urk! Finnes det egentlig noe kjedeligere? Tvilsomt! Jaja, jeg har i alle fall kjøpt nytt sengetøy og noen fine, store puter til soverommet mitt så det er i alle fall en motivasjon til å få det riktig så rent og ryddig her hjemme. Haha, det er passelig håpløst når det må nye innkjøp til for å få meg til å ta i et ordentlig tak, HAHA. 

    Nei okei, én episode av "Jane the virgin" nå, så skal leiligheten skinne som julestjernen om en times tid. Tjohei! 

     

  • 2

    Winter wonderland - dogs edition

     

    Jeg juksa litt med alle voksen-oppgavene jeg skulle ha tatt fatt på i dag. Egentlig burde skittentøyskurvene tømmes og haugevis av klær vaskes, tørkes og brettes i tillegg til at både gulv og skuffer trenger en vask - men det får jeg rett og slett ta igjen. I stedet har jeg vært på en deilig tur med min gode venninne og våre to små sjelevenner♥ Det er så innmari deilig å være ute nå som snøen er på sitt aller mest perfekt. Myk, deilig og kram snø over alt - det blir jo ikke stort bedre enn det nå som vi går mot jul! Måtte den bare holde seg til over nyttår, for så å forsvinne frem til neste år... Det hadde vært noe, det! 

    Se på disse søte "små", da! De har blitt riktig så store nå, med sine 10 og 11 måneder. Eurasieren, Ino, er én måned eldre enn Felix, men syns ikke stort om å ta på seg noen storebror-rolle av den grunn. Han lar Felix herje og være den som styrer showet, det er nesten som om han fra dag én har sagt "det er viktigere for deg å være sjef enn det det er for meg, så bare kjør på du" ;-) Haha, de voffsene altså. For noen personligheter det er på dem! 

    Nå som samvittighetslageret på hundefronten er fylt for en stund, skal jeg se om jeg ikke får tatt unna siste rest av julegavehandlingen i ettermiddag. Det er ikke mye som gjenstår, men for en følelse det vil bli å kunne si seg ferdig likevel! I alle fall etter at Dias har åpnet flere av gavene i jakt etter den som inneholdt en Twist-pose.. Han fant den, og spiste opp rubbel og bit. Nå ja, hunder er herlige - men de er til å bli sprø av også. 

    Ha en nydelig dag da, dere! 

     

  • 0

    Putti Plutti Pott

     

    I dag hadde Rampenissen en viktig beskjed; vi skulle ta båten over til byen, hvor vi skulle møte noen vi er glad i for å finne på noe gøy. Hvem vi skulle møte og hva vi skulle finne på fikk vi ikke vite før vi kom over til by-siden; der ventet mormor og morfar (mine foreldre) på oss, med billetter til Putti Plutti Pott-show! Hihi♥ Jeg har hørt "alle" snakke om at den riktige julestemningen ikke kommer på plass før det stykket er sett, og nå kan jeg virkelig forstå hvorfor. Jeg har ikke sett det selv før, men det må uten tvil bli vår egen, lille tradisjon fremover. Så innmari koselig - også så flinke barn! Jeg blir rent imponert - og ordentlig rørt, haha! 

    Det å være mamma er helt magisk. Tenk at vi er så heldige å få oppleve barndommens gleder på ny gjennom barna våre! Det er jo så enormt mye å glede seg over, bare tanken får det til å krible i hele meg. Vi våknet jo til enorme mengder snø i dag også, så forhåpentligvis ligger det lenge nok til at både snømenn og snøhuler kan bygges i morgen. For en årstid - og for et liv♥ Jeg er så takknemlig, ord kan ikke beskrive det en gang! 

    Jeg kan knapt tro at julen er så nærme - denne måneden er det så mye å glede seg til for min del, og at tiden har gått så fort kunne jeg ikke ha vært mer takknemlig for. Æææhh, lykkerus! Apropos lykkerus; jeg har både sjokolade og Pepsi Max ved siden av meg og så snart dette innlegget er publisert skal jeg klikke "Play" på episode elleve av "Jane the virgin" sesong 3. Hverdagsidyll på sitt beste! Oppvasken og det overfylte juleverksted-gaveinnpakning-rote-spisestuebordet mitt får pent vente til senere. Eller til i morgen. Det er snart jul, men ikke riktig enda! 

    Har du sett Putti Plutti Pott? Har du funnet julestemningen ennå?♥ 

     

  • 4

    Nytt hår! Og nei, jeg spiller ikke i "voksenfilm"

     

    Okei, i kveld var det virkelig digg å krype inn i fleecedressen og pakke seg inn i teppet på sofaen. Vi har hatt full rulle med både tur til kjøpesenteret, luftetur med hundene og ikke minst Lekeland i dag, så nå er en rolig og avslappende kveld helt greit. Jeg elsker dager som dette, særlig nå som vi teller ned til jul og knapt kan få tiden til å gå raskere! 

    Haha, og ja; noen etterlyste bilde av det nye håret mitt - og det skal dere få! Sammen med en tekst som forteller litt om hvordan jeg føler meg med den nye sveisen, hahaha: 

    Uff! Det tar nok bare litt tid å bli vant med det, tenker jeg. Jeg har jo gått med halvlangt, platinablondt hår i mange år nå, så det at det brått er mørkt og ikke minst så kort (jeg har vel kun hatt så kort hår én gang tidligere i livet?) var virkelig en stor forandring. Vel, som en på Snapchat sa det; når kvinner bestemmer seg for å klippe håret kort, tyder det på enten forandring i livet eller trøbbel på kjærlighetsfronten. Vel, sistnevnte kunne ikke ha gått bedre - men forandringer i livet er det så definitivt. 

    Er dere flere som er slik? Forandrer drastisk på det ytre så snart livet endrer seg? Jeg tror det ligger noe i det for min del altså. Jeg lærer meg nok å digge det korte håret til slutt, bare tenk på Ruby Rose... Haha, det funker alltid! Nei, nå skal jeg hoppe innom Netflix for å se om jeg finner en eller annen koselig julefilm. Ååhhh, denne tiden av året altså! 

     

  • 0

    Et lite knippe av mine seneste artikler

     

    Jeg føler at jeg begynner hvert eneste innlegg med skryt over hvor deilig dagen har vært, og i dag har det altså ikke vært noe unntak. Jeg har sløvet meg gjennom første episode av "Jane the virgin" sesong tre, og skal straks i gang med å snurre episode to før jeg forhåpentligvis finner det for godt å ta natta før det blir altfor sent. Hundene snudde i døra da vi skulle gå tur tidligere i dag, de er akkurat like begeistret for sterk vind som det jeg er, haha! Da tok de valget for meg; innedag it is! 

    De har likevel fått sin dose trening innendørs, så nå ligger de som slakt ved siden av meg begge to. Slike kvelder er himmelske! Jeg har også fått gjort unna litt jobb i dag, det er deilig å være tilbake på den fronten etter eksamensinnspurten altså! Det er en stund siden jeg har delt av mine siste artikler med dere, så her får dere noen av dem: 

    Slik kommer du deg over drittsekken
    Gravid student? Dette har du krav på 
    Hormonutslett hos baby 
    Enslig forsørger? Dette har du krav på 
    Slik blir du kvitt tørrhosten 
    Slik får du babyen til å sove om natten 
    Slik bør babyen sove på dagtid 
    Tips når du skal velge kjøkkenvifte 

    Forhåpentligvis kan noen av disse artiklene være til hjelp for noen :-) Som dere ser elsker jeg å skrive variert innhold, og det å bruke meg selv til mange ulike temaer er utrolig spennende, lærerikt og ikke minst morsomt. Det er nok ingen hemmelighet at jeg trives svært godt med å skrive til og for foreldre, men det stopper selvsagt ikke der. Det er jo noe av det absolutt beste med yrket mitt; jeg kan skrive om hva som helst - når som helst! Det er så gøy, og det er (i alle fall for meg) helt umulig å bli lei av denne jobben. 

    Nå skal jeg som nevnt krype tilbake til pleddet og Pepsi max'en - "Jane" venter på meg på skjermen. Ha en strålende helg, folkens! 

     

  • 2

    Pampering day

     

    Tidenes selvpleiedag: Check! Jeg møtte opp til frisøren et par timer før stengetid, og spurte nokså blygt om noen hadde tid til å ordne opp i marerittet av noen bryn. Etter et soleklart "ja, da!" kvinnet jeg meg opp til å spørre om hun ikke kunne ta en titt på det altfor slitte, uregjerlige håret mitt i samme slengen. Etter tidenes deiligste time med velvære (herlighet så undervurdert en ordentlig god vask med kur, massasje og hele pakka er!) ble håret klippet i en kort bob, og brynene fikk endelig en form som kan minne om nettopp bryn og ikke et kråkereir med heve- og senkemuligheter. Så digg! 

    Etter frisørtimen dro jeg rett til solariumet for en etterlengtet halvtime der, og i dusjen hjemme ventet både peeling og kroppsskrubb. Er det rart at jeg føler meg som et nytt og forbedret menneske, eller? Så deilig! Resten av kvelden har gått til fullstendig avslapping med den femte boken i serien "Ekte fotballfruer" av Hege Norman-Stormbringer (anbefales på det sterkeste, men begynn med bok nummer én). 

    Om en liten stund skal hundene få luft i pelsen en siste gang før jeg kryper til køys med lydbok på øret, og regnet piskende på vinduet. Denne dagen kjenner jeg at jeg virkelig trengte, sannsynligvis langt mer enn det jeg selv ante at jeg gjorde. 

    Greit, sengen kaller i hvert øyeblikk. Ha en nydelig blåse-bort-natt, dere :-) 
     

  • 2

    A joyful holiday

     

    Jeg kan ikke begripe at jeg tidligere har vært av typen som knapt nok har funnet frem en eneste nisse før lillejulaften. Det er jo så innmari koselig å nyte både nisser, julekuler, julelys og søte, små reinsdyr fra morgen til kveld! Særlig kveldene er helt spesiell for meg, og det kjenner jeg ekstra godt på i denne tiden. Det er lite som er så hyggelig som å krype under det deilige juleteppet mitt, og bare... Nyte. Det er hverdagsluksus på sitt aller, aller beste spør du meg. 

    Det er for så vidt det nesten hele dagen min har gått til - en litt ekstra lang helg kan man jo ikke takke nei til! Hverdagen inntraff i ettermiddag, så da har tiden gått til å pakke inn julegaver, vaske litt, leke og hygge oss med Amalies Jul. Åh, stemning! Jeg er så glad for at denne julekalenderen er å finne på NRK i år, den er nok min favoritt. Ja, sammen med Skomaker Andersen, da. 

    Mitt antrekk for dagen har vært dette deilige fleece-settet fra Europris. Har du sett noe så behagelig? Jeg frykter at jeg kommer til å flytte inn i det. På ønskelisten min står det, ikke overraskende, flere slike herlige sett, pyjamaser og kosedresser. 

    Nå tenkte jeg å snurre "Jul i blodfjell" over skjermen mens jeg venter på Farmen. Har noen av dere sett det? Det må jo få en sjanse, selv om jeg garantert vil smile litt ekstra når gode, gamle "Amalies jul" settes på igjen i morgen.. Hihi! 

     

  • 4

    O' jul med din glede

     

    Jeg innrømmer det; til tross for at "halve Kvinneguiden" reagerer på bloggere som pynter til jul altfor tidlig (i følge hvem da?), hiver vi oss altså på. Det gir jo en så innmari herlig stemning i huset, og dessuten varer julen altfor kort. Dagene flyr avsted, og vipps så er januar måned her og julen kastes loddrett ut igjen. 

    Her fikk vi nemlig brev av Rampenissen da vi kom hjem fra barnehage og arbeid, om at han hadde satt frem både juletreet (er dere klar over hvor vanskelig det var å få tak i et stort, falskt juletre som lå plassert bokstavelig talt helt innerst i en overfylt bod forresten?!) og julepynt, med spørsmål om vi kunne hjelpe ham med å pynte. Vi har med andre ord storkost oss i dag! 

    Julegavehandelen er jeg også så godt som ferdig med. Det gjenstår vel rundt regnet tre-fire pakker, men det sier jeg meg så absolutt fornøyd med å ha igjen så tidlig i desember. Det er jo så hyggelig å bruke tid på å finne de perfekte gavene til alle sammen, at akkurat det gjør meg ingenting. 

    Her blir det, som dere ser, uten tvil rød jul i år - som alltid. Noe annet gir virkelig ikke den samme stemningen etter min mening. Ellers i året er jeg nok mer "less is more" enn noe annet på interiørfronten, men i julen skal det være overflod av nisser, engler, lys og kos for at jeg skal få den ordentlig gode julefølelsen. Ååh, som jeg koser meg nå! Det er ikke akkurat til å legge skjul på at det blir tusen ganger enklere å holde hele leiligheten ryddig og skinnende ren når det er så fint pyntet, heller ;-) 

    Ha en magisk første desember videre! :-) 

     

  • 2

    Må vi virkelig snakke om ALT?

     

    For å ha én ting klart først som sist; jeg er også kvinne, og har selvfølgelig også erfaring med mensen. Jeg har kjøpt utallige pakker tamponger på butikken og fått både brødre og kjærester til å kjøpe det for meg i nøden. Jeg har blødd igjennom, oppdaget mensen på de verst tenkelige tidspunkt og hatt magekramper så ille at jeg besvimte på kjøpesenteret. Vi har alle vært der, og det er ikke noe å skamme seg over. Selvfølgelig

    Men, må vi virkelig snakke om alt hele tiden? Er det nødvendig å legge ut bilder av at man har blødd igjennom, for at folk skal forstå at mensen eksisterer og er helt naturlig? 50% av befolkningen er jo allerede klar over dette etter egne erfaringer, og de resterende har sannsynligvis fått det med seg via kjærester, søstre, mødre eller - som i altfor mange kleine situasjoner - klassevenninner med en rød flekk på stolen. Jeg forstår virkelig ikke poenget med at vi for tiden skal snakke om alt. #Metoo-kampanjen er én ting; seksuell trakassering er overhodet ikke greit, og skal selvsagt ikke ties ihjel. Det skal heller ikke verken fysiske eller psykiske sykdommer, lidelser eller lidelser. Men mensen? Virkelig? Jeg ser virkelig ikke poenget. 

    Forstå meg rett; jeg har overhodet ingen problemer med å snakke høylytt om magesmerter fra helvete, at jeg har gått tom for tamponger og trenger å låne en eller at det virkelig var noe dritt at mensen skulle bestemme seg for å dukke opp akkurat nå. Til venninner. Til bloggen, kanskje, om det skulle føles naturlig (som det nå gjør - selv om jeg faktisk ikke har mensen og har heller ikke hatt det på tre år, til informasjon for spesielt interesserte). Det er klart at det ikke skal være skamfullt, det sier seg selv. Men å oppføre oss som om mensen er et tabulagt problem som oppstår hos oss kvinner fra tid til annen (relativt ofte), blir for dumt for meg. Når har det egentlig vært et problem, for andre enn oss som blør gjennom når det minst passer seg og som må be kjæresten vi har vært sammen med i en ukes tid om å kjøpe med seg tamponger sammen med øl og kondomer (vel, de fleste hadde antageligvis droppet kondomene)? 

    For min del får denne kampanjen en langt mer motsatt effekt enn det jeg tror er ønskelig. Vi vil normalisere mensen. Ja, men har det egentlig vært noe unormalt med det? 

    Snakk om det som er tabulagt. Snakk heller ihjel det som faktisk kan oppleves som et stort problem - om det som faktisk er tabulagt og vanskelig å gå igjennom. Snakk om seksuell trakassering, om angst, om depresjoner, selvmordsønsker, spiseforstyrrelser, legning, overvekt, avføringsproblemer, fetisjer, potens, å leve med en psykopat, å være født i feil kropp eller om å rakne fra ende til annen under fødsel. Det er tabulagt. Dette er tema som kan føre til diskusjon, til endring av eget livssyn og ikke minst refleksjon. Mensen..? Vel, det er der bare. Like naturlig som en promp - uten at vi trenger å hyle ut #metoo til støtte for alle andre som også har sluppet en fis foran kjæresten. 

    Det er bare blod. Det er ikke verre enn det. 

     

  • 2

    En sånn dag

     

    Jeg håper du la vekt på ordet "sånn" da du leste overskriften. Om ikke, les den igjen og les den riktig denne gangen. 

    Jeg er ingen fan av å klage, og ikke er jeg den som roper høyest når livet går meg litt imot heller, men nå kjenner selv jeg at det topper seg litt på den overfladiske måten. La oss begynne: Jeg har tannpine fra en annen verden, selvfølgelig dagen etter at jeg meldte avbud hos tannlegen fordi "det helt sikkert går fint å vente til nyåret", Sienna har blitt syk med alt det medfører av våkne netter og bekymrede mammatanker, jeg glemte å ta oppvasken etter å ha laget middag (kødda, jeg sovnet på sofaen etter tidenes største inntak av svinemør med kålrabistappe - og etter det gadd jeg ikke ta fatt på den en gang), sengen min skulle ha blitt byttet på for tre dager siden og den ene hunden har veltet en blomsterpotte i sofaen slik at den nå inneholder enda mer jord enn hundehår. Det skal godt gjøres, forresten. 

    Det eneste positive med denne dagen må være at jeg slipper å tømme kattekassen, det har nemlig hundene gjort for meg. Det negative med det positive er at jeg er garantert det vakre privilegiet av å tørke hundeoppkast en eller annen gang i løpet av natten. Alltid like spennende å gjette på hvor mange sinnsyke brekninger jeg må bevitne før hunden får gjort sitt utover gulvet. Eller, i verste fall; i sengen min. Det betyr i det minste at jeg slipper å ta meg bryet med å skifte på den før jeg skal legge meg i kveld, siden det ville ha blitt fryktelig bortkastet å risikere å måtte skifte på den to ganger i løpet av en kveld. Positive tanker, positivt liv. 


    Bare fordi jeg syns tatoveringen min (og de ekstremt mange blåkulene jeg hadde på den tiden - kommer aldri til å glemme kommodemarerittet) passet godt inn i dette innlegget. Kødda, jeg er bare for lat til å laste opp noen av de nyeste bildene jeg har tatt. 

    Nå skal jeg straks gjøre et aldri så lite forsøk på å falle pladask i drømmeland. Ettersom jeg sannsynligvis vil bli nødt til å stå opp for å trøste både barn og hunder X antall ganger i løpet av denne natten, føles det uten tvil helt greit å late som om det ikke står fire fat, seks glass og tre skitne gryter på kjøkkenbenken min. 

    Satser på at jeg ikke er den eneste som har en sånn dag innimellom. God natt! 

     

  • 2

    Hvordan gikk det med nyttårsforsettene for i år?


    Nå er det ikke lenge igjen før det er på tide å dele mine nyttårsforsetter for året 2018 med dere, men først tenkte jeg å se litt på forsettene jeg rablet ned for ganske nøyaktig ett år siden. Det er så utrolig merkelig å tenke på hvor vanvittig mye livet mitt har forandret seg siden den gang! Dette blir gøy! 
     

    ♣ Jeg skal fullføre Barnebokforfatter-kurset og Skrivedisiplin-kurset hos Forfatterskolen
    Kommentar: Det gjorde jeg! 

    ♣ Jeg skal komme inn i en god arbeidsrutine som faktisk kan kalles en rutine, og ikke litt-her-og-der-som-jeg-føler-for-arbeidsdøgn. 
    Kommentar: Bedre lykke neste år.. Kremt. 

    ♣ Jeg skal komme meg ut - både på tur og på fest - oftere. 
    Kommentar: Det har jeg klart! Hittil i 2017 har jeg vært på hele tre fester, noe som er ganske mye til meg å være. Jeg har også vært mye ute i naturen og virkelig storkost meg. 

    ♣ Jeg skal fortsette å være like måteholden med sjokolade, godterier og annet snacks som det jeg har vært de siste par månedene. 
    Kommentar: Det har jeg klart. 

    ♣ Jeg skal skrive ferdig den ene barneboken jeg er i gang med, og det rimelig kjapt etter at det nye året ringes inn. Hjelp! 
    Kommentar: Jepp! 

    ♣ Jeg skal markedsføre og forhåndsselge den første barneboken jeg skrev i 2016, og med det den første boken jeg har skrevet som har blitt antatt av et forlag. ÆÆÆH! 
    Kommentar: Jeg har sendt den inn til forlaget jeg skal utgi den hos, og jeg får ikke gjort noe mer før de er ferdig med sin del av jobben. Jeg har stått på og gjort mitt, så nå er resten opp til dem. 

    ♣ Sienna og jeg skal kose oss max sammen, med tonnevis av turer, påfunn, opplevelser og kos. 
    Kommentar: Åh, ja, gjett om vi har! 

    ♣ Jeg skal lære meg å skifte lyspærer. En dag. Kanskje. Høyst sannsynlig vil dette punktet bli det eneste jeg ikke vil strebe så voldsomt etter å nå. 
    Kommentar: Var jeg synsk, eller noe..? Nei, dette punktet har jeg overhodet ikke ofret en tanke en gang. 

    ♣ Jeg skal være like flink til å spare som det jeg har vært det siste året. 
    Kommentar: Jeg har absolutt vært flink til å bruke ganske mye penger dette året, men jeg er også fornøyd med innsatsen på spare-fronten. Det er viktig med balanse! Sunn fornuft, men også det med måte ;-) 

    Jeg skal ta minst to nye tatoveringer. 
    Kommentar: Jeg har vel tatt... Hmm.. 7 nye tatoveringer i år. 

    ♣ Jeg skal ikke anskaffe flere dyr. 
    Kommentar: Jeg kjøpte en valp i april, og vi overtok en kattunge fra Kelly's Håp i sommer. Haha. 

    ♣ Jeg skal gjøre endringer i hjemmet. Maling, ommøblering, sortering og kasting. Aaah, det skal bli så skjønt! 
    Kommentar: Jeg har gjort noen små forandringer, men ikke noe stort. Jeg har malt rekkverket på terrassen, da! Det kommer utvilsomt til å bli mange flere endringer her hjemme på nyåret. 

    ♣ Jeg skal bli interiørmessig ferdig med Siennas soverom. 
    Kommentar: Hehe, nei, der er jeg ikke ferdig. Det har blitt langt penere, men jeg er ikke helt i mål, nei. 

    ♣ Jeg skal sortere alle husets skuffer og skap i løpet av året. 
    Kommentar: HAHA. Det er ikke uten grunn at En stk fin fyr har sagt at han skal ordne klesskapet mitt for meg snart... 

    ♣ Jeg skal lese enda flere bøker enn det jeg rakk i år. 
    Kommentar: Ja, det har jeg definitivt gjort! Jeg har lest haugevis av bøker dette året, både fysiske og lydbøker. Det er noe helt spesielt med det å sette av tid til gode bøker, altså. 

    Nei, alt i alt er jeg utrolig fornøyd med min egen innsats dette året. Det ble et utrolig mye mer hektisk år enn det jeg hadde forestilt meg at det skulle bli, men det har også blitt hundre ganger mer fantastisk enn jeg noensinne ville ha våget å drømme om da jeg først skrev denne listen. Fy søren, så heldig jeg er med det livet jeg lever. Det kan jeg ikke få sagt nok! 

    Hvordan har det gått med dine nyttårsforsetter, om du hadde noen? 

     

  • 4

    Overspising, selfies og nytt blekk til kroppen

     

    I dag har jeg virkelig kost meg fra ende til annen - for en utrolig hyggelig dag♥ Jeg har blant annet vært på besøk hos min kjære lillebror, hvor jeg fikk servert årets første julemiddag. Vi snakker ribbe, pinnekjøtt, surkål, rødkål, kålrabistappe.. Åh, det var helt himmelsk! Litt tortur å kjenne den deilige luften i flere timer i forkant, men verdt det. Enkelte mener at man ødelegger "stasen" med julemiddagen ved å spise det før julaften, men for min del gleder jeg meg bare enda mer nå som jeg allerede har tjuvstartet. Så digg! 

    Etter middagen sovnet vi selvfølgelig på sofaen alle sammen, haha. Du vet du føler deg hjemme når du rigger deg til med tepper og puter, før du faller pladask i en verden av overspise-koma, hahaha. Det kunne ikke ha passet meg bedre altså ;-) 

    Til høyre: før overspising, til venstre: etter overspising. HAHA! Jeg kan ikke huske sist jeg spiste så sinnsykt store mengder mat, men fy søren så godt det var. Det spørs om jeg ikke må snike meg bort dit i morgen også ;-) 

    I tillegg til fantastisk digg mat, ble det litt nytt blekk på denne kroppen også. Jeg tatoverte på meg to søte sommerfugler på høyre arm, i tillegg til en øyenstikker på innsiden av armen for å fullføre den litt. Jeg trenger nok en sommerfugl til, men så sier jeg meg fornøyd med sleeve'en. Den har blitt så fin, og jeg syns ikke den trenger mer blekk på for å se "hel" ut nå. Jeg liker definitivt best mer luftige tatoveringer enn "tettpakkede" på jenter. Bortsett fra å jobbe med armen, tok jeg også tidenes teiteste og mest morsomme tatovering på foten min. Denne skal altså representere årets skoleår, og jeg tror jeg lar den snakke for seg selv: 

    Jeg syns i alle fall at den var helt hysterisk rå! Haha! Jeg digger den, og ikke minst selvironi. Det er ingen tvil om at det å begynne på skolen igjen var langt heftigere enn jeg hadde sett for meg at det skulle bli, i tillegg til alt annet som skjer i livet mitt for tiden. Derfor syns jeg altså at denne passer helt utrolig bra, og forhåpentligvis vil den kunne fungere som en slags påminner om at jeg ikke bør sluke over for mye på én gang. Denne er altså plassert på innsiden av min venstre fot og jeg sier det bare; aldri tatover deg der med mindre du allerede ligger i narkose. Den er bitteliten og var ferdig på null komma svisj, men er likevel den tatoveringen av alle mine som har gjort mest vondt. Det sier sitt. 

    Ellers håper jeg at dere alle har hatt en ordentlig fin lørdag!♥ 

     

  • 0

    Er du en forelder? Tenk deg om

     

    Jeg må rett og slett dele et lite utdrag fra en samtale mellom meg og en venninne, som fant sted for et par uker siden. Hun skulle på Dogs4All et par dager senere, så med den felles interessen for hunder skled samtalen selvsagt dit. Vi snakket mye om hundene, og hun kunne fortelle at hun gledet seg til å møte flere av de hundene hun hadde "blitt kjent med" via Facebook-grupper og samtaler med eierne. "Man blir jo så godt kjent med disse hundene, når det stadig deles både bilder og informasjon om dem. Man føler nesten et slags eierskap til dem", sa hun. Jeg sa meg enig, men stoppet brått opp i samtalen. Dette minnet meg for mye om et tema jeg utvilsomt kan kalle en hjertesak; eksponering av barn på nettet. 

    For ja, det stemmer at vi raskt blir "kjent med" voffsene vi følger på alle disse hundesidene både hun og jeg titter innom daglig. Vi får se bilder på bilder av hundene i ulike situasjoner, vi følger fremgang og motgang og vi blir rett og slett kjent med dem. Så ja, det blir nesten som en følelse av et visst "eierskap" til disse hundene - vi kjenner dem jo så godt, og gleder oss til å hilse på. På hvilken måte er dette ulikt offentlig eksponering av mindreårig på nett? På ingen måte i det hele tatt. 


    Da jeg ble gravid fikk jeg mitt livs viktigste oppgave: Å beskytte deg, og å alltid ta mine valg ut ifra hva som vil være det beste for deg

    Vi blir enveis-kjent med barn på nett som vi aldri har møtt. Det sier seg selv at det er ekstremt skummelt. Som jeg har nevnt så mange ganger tidligere; det er ikke farlig å dele verken bilder, informasjon eller utleverende og sensitive situasjoner med meg. Jeg er ikke farlig. Men, det gjelder ikke alle. Du har rett og slett null kontroll over hvem som får tilgang til barnet ditt, og - i verste fall - også kjenner på den type "eierskap" som vi hundegale mennesker føler ovenfor de voffsene vi blir så godt kjent med i gruppene vi er delaktige i. Det er rett og slett forferdelig skummelt, og en sjanse jeg overhodet ikke for alt i verden kan begripe at enkelte foreldre velvillig tar. Hvor er vettet? Hvor er sunn fornuft? Beklager, men jeg ser det ingen steder. Det er så galt og så ufattelig uetisk at selv ikke jeg har ordforråd stort nok til å dekke det hele. 

    Tenk deg om både to, fire, åtte og sytten ganger til før du eksponerer barnet ditt. Det er grusomt å tenke på at samtalen mellom meg og min venninne, "like gjerne" kunne ha vært en samtale om ditt barn og mellom to personer som ikke bare vil knusekose lodden hundepels, men som har langt skumlere hensikter i tankene. De finnes, selv om du sannsynligvis vil velge å lukke øynene for det. 

     

  • 4

    When nothing goes right, go left

     

    For noen uker jeg har hatt i det siste, jeg tror ikke ti fullstendig uavhengige stikkord er nok til å dekke halvparten av alle tankene og følelsene som har rast gjennom kroppen denne siste tiden, en gang. Alt går fint altså, det har bare blitt litt mye av både det ene og det det andre. Det løser seg nok! :-) Jeg er i alle fall offisielt ferdig med skolen for i år! Jeg har hatt tre av fire eksamener, og den siste... Vel, la oss si det slik at i stedet for å kaste bort både min egen og sensors tid, gikk jeg der ifra med visshet om at det lureste for meg akkurat nå vil være å ta eksamen i naturfag på ny når anledningen byr seg.

    Det blir bare slik av og til, og de få minuttene jeg følte meg skuffet over meg selv er over for lengst. Jeg vet at jeg har slukt over altfor mye den siste tiden, så egentlig føles det bare innmari godt å ha landet på denne beslutningen. Det neste halve året etter en laaaaaa(aaaaaa)ng vinterfrie er jeg i det minste langt mer forberedt på hva jeg har i vente, og har dermed bedre utsikter til å gjøre en større innsats enn det jeg har fått til denne høsten. Det har tatt lang tid å komme til et punkt hvor jeg føler at jeg får gjort alt 100%, men nå er jeg endelig langt nærmere en løsning som fungerer for meg i den perioden av livet mitt jeg står i akkurat nå. Det kjennes bra! 

    I stedet for å legge ved bilder av meg selv her og nå; sminkeløs, daff og sliten på sofaen med ullklær fra topp til tå, tenkte jeg å heller dele noen av mine seneste Snapchats med dere. Legg meg gjerne til; Lizbethosnes. 

    1. Sienna tok en selfie av oss (vel, hun ble ikke i særlig fokus selv, haha) da jeg tok henne med på skolen for en stund siden. 
    2. Ææh, se så heldig jeg er, da!♥ Jeg hadde bursdag den 18. denne måneden, så skjønneste En stk fin fyr scoret virkelig en del ekstra-poeng. Smelt!
    3. Fine Felix! 
    4. En smule utslitt Liz etter en eller annen eksamen, haha! 

    Uansett! Nå har jeg som sagt ferie (!!!), og om rundt tre uker tar også Sienna en lang jule- og vinterferie til godt uti neste år. Det skal bli så koselig! Vi skal selvfølgelig rekke å kose oss masse før den tid også, denne tiden av året er jo så nydelig! Jeg gleder meg helt vilt til alt denne tiden vil bringe av både kos, minner og mange, mange gøyale påfunn både ute og inne! Fy søren, så heldig jeg er♥ 

    Nå skal jeg svinge meg rundt med moppen en liten runde, før jeg skal lande pladask i sengen. Jeg er i gang med boken "Helenas hemmelighet" av Lucinda Riley. Den anbefales på det varmeste for alle som er like glad i sjangeren chick lit som meg selv! Det gjelder for øvrig alle bøkene jeg har lest eller lyttet til av henne. Hun er en stor inspirasjon når det kommer til mine egne prosjekter, selv om det er ekstremt store sko å fylle :-) 

    Og ja, den spørsmålsrunden skal jeg snart hive meg rundt for å svare på, altså. Det kommer! 

     

  • 4

    Gullkorn #2

     


    En stk fin fyr: Har det regnet ute? 
    Jeg: Nei, det har bare blitt ganske vått.
    Jeg skulle altså frem til at det hadde vært fuktig i luften.. 

    *

    En stk fin fyr: Jeg kommer ut i morgen jeg, da. 
    Jeg: Hvis du føler for det, så. 
    En stk fin fyr: Øøh, hæ? 
    Jeg: Ingenting. Jeg prøvde bare å "play it cool", vettu. Laidback. Hard to get, og sånn. 
    En stik fin fyr: HAHA! Du klarer ikke å prøve en gang. Ser deg i morgen! 

    *

    Sienna: ÅÅH, nå fikk jeg en skikkelig god idé! 
    Jeg: Å? Hva da? 
    Sienna: Du kommer til å elske det altså. 
    Jeg: Hva er det da? 
    Sienna: Vi kan late som om det er lørdag i dag, selv om det bare er onsdag!

    *

    En på skolen: Du har et poeng, du har et poeng, du har to poeng og... Lizbeth... Du får ti poeng bare for å ha møtt opp. 
     

     

    En stk fin fyr: Jeg er litt mors svigerdrøm! 
    Jeg: Svigermors drøm, kanskje...? 
    Det verste var at han helt oppriktig syns at "mors svigerdrøm" hørtes langt mer riktig ut... Flaks for ham at det er jeg som er journalisten i familien og ikke moren min, sier jeg bare. Han hadde ikke vært mye "mors svigerdrøm" om det var motsatt, haha.

    Pappa: Du er så ustrukturert! 
    Jeg: Ja, jeg skal faktisk tatovere på meg det ordet. 
    Pappa: Ikke i pannen, da... 

    Skolekamerat: Har du husket å levere inn leselistene til eksamensskolen? 
    Jeg: Nei, jeg er i gang med det nå. 
    Skolekamerat: Fristen gikk ut i går... Nå må du følge med i timene. 
    Jeg: Hvordan kan jeg det, når jeg ikke en gang møter opp til timene? 

     

    Sååeh... Har du noen gullkorn på lager? 

     

  • 0

    Ikke helt som forventet

     

    Helgen har virkelig rast forbi på null komma niks denne gangen. Vi har storkost oss fra morgen til kveld med deilige turer, besøk av en av Siennas beste venninner, film og en hel del kos og lek. Akkurat som det skal være! 

    Jeg har også rukket å bli ferdig med eksamen 1 av totalt 4 dette semesteret, så nå er det "bare" tre igjen før jeg kan ta jule- og vinterferie med god samvittighet. Det skal bli så skjønt! Karakteren ble ikke helt den jeg hadde håpet på, eller forventet for den saks skyld, men så fikk jeg om temaer jeg har null interesse av og lite peiling på, haha, så da skal jeg si meg passelig fornøyd likevel. Det viktigste er å bestå, så den 3'eren skal ikke få irritere meg nevneverdig. 

    Bildene over er tatt fra en deilig skogstur sammen med en venninne og våre livsglade valper. Tenk at de blir ett helt år om bare noen få måneder? Særlig Felix oppfører seg som en åtte uker gammel valp fremdeles - bortsett fra søvnbehovet til disse... Haha! Han er en bajas, ingen tvil om det. Heldigvis er det bare gøy med litt utfordringer! 

    Nå har jeg nettopp klikket hjem litt nytt tøy og et par sko fra Nelly. De har jo hatt så innmari gode tilbud den siste tiden, så jeg har mildt sagt tatt "litt" av... Kremt. Jeg burde nesten begynne med antrekksbilder her på bloggen, for å rettferdiggjøre det altfor store shoppingbudsjettet mitt den siste tiden. Haha! Jeg har faktisk utrolig lyst til å ta bloggen hakket mer seriøs, og gi den en ordentlig sjanse. Det må jo være innmari gøy når bøkene mine etterhvert kommer ut i hyllene, ikke sant? Jeg skal i alle fall gjøre et forsøk, så blir det opp til dere om dere vil henge med videre. 

    Nå skal jeg få i meg litt frokost, før jeg skal ut på treningstur med valpemonsteret. Vi skrives! 

     

  • 0

    Livet er best ute

     

    Selv om jeg er midt i eksamensforberedelser (og en prøveeksamen i matematikk som gikk så som så), er det så viktig å ta seg tid til å bare nyte livet også. Det er vi utvilsomt flinke til her i hus - særlig når det gjelder å kle oss godt og komme oss ut i all slags vær. Finnes det egentlig noe bedre enn det? Tvilsomt! 

    Mellom lesing til eksamen, sove-økter på sofaen (*kremt*) og litt jobbing, blir det heldigvis tid til både lek, kos og besøk både hit og dit. I forrige uke var vi på Vigra hos foreldrene mine hele to ganger, i går besøkte vi den ene broren min og i dag får vi besøk av supertante Lillian♥ Det er noe med denne førjulstiden (åjadda, jeg er en sånn person) som gjør at jeg setter ekstra stor pris på familietid. Jeg var så nære på å kjøpe ingredienser til pepperkake-baking tidligere i dag, men det får vente bittelitt altså. 

    Her om dagen tok vi turen til luftegården i kommunen her, sammen med min nabo og venninne og hennes valp som ikke er stort eldre enn Felix. Det må vi gjøre oftere - det er så innmari deilig å kunne slippe hundene uten å tenke på farer for verken skeptiske mennesker eller påkjørsler. 

    Det vises ikke så godt på disse bildene, men Felix har virkelig vokst seg til å bli en stor og flott herremann. Han er fortsatt spinkel av seg, men det skyldes nok en kombinasjon av raseblandingen og det faktum at han ikke er kastrert. Ikke lett å være stor-liten gutt i verste, hormonelle alder! Haha. Det fikser seg nok snart, mat er det i alle fall ikke mangelvare på. Gutten spiser jo omtrent en liter per dag! Det er helt utrolig at det går an. 

    Nå får vi som nevnt straks besøk av verdens beste Lillian, så jeg skal hive meg rundt for å rydde opp etter overraskelse-verkstedet vårt. Tikka masala står på menyen i dag - det blir digg! 

     

  • 2

    Kinokos og julesnakk

     

    Som jeg forguder den årstiden vi er i nå, det er jo rent magisk både ute og inne♥ Denne måneden blir stappet med eksamener for min del, men etter det skal jeg virkelig tjuvstarte på julen. Tenk så koselig det blir! Adventgaver skal handles inn, juletreet skal graves frem fra innerst i boden (*kremt*, det spørs om noen andre enn meg skal få æren av å ta den jobben..) før det skal pyntes og styles med alt ifra lys til julekuler og hjemmelaget pynt, baksten skal påbegynnes og leiligheten skal skrike "jul" ved første ledige øyeblikk. Jeg er så glad i julen - den pakkes jo bort like etter nyttår, så hvorfor ikke nyte julepynten, lysene og den deilige stemningen så lenge som overhodet mulig? Jeg er riktignok spent på hvordan valpen vår, Felix, vil reagere på juletreet.. Enda godt at det var falskt, og ikke kostet mer enn et par små hundrelapper for noen år siden, haha! 

    I går dro vi på kino, bare Sienna og meg på en ordentlig jente-kosekveld som vi kaller det. Det er så innmari koselig med slike kvelder iblant, det kjenner jeg at vi trenger begge to. Jeg gleder meg allerede til juleforestillinger og enda flere kinoopplevelser i måneden som kommer! Vi er vel ikke akkurat kjent for å være redd for å være ute i all slags vær og vind, men det er helt klart koselig å bare være inne også - særlig når været var som i går; iskaldt og med bøttevis av regn skyllende ned fra himmelen. Da er det ekstra deilig å løpe inn i en varm kinosal, hygge oss med en koselig film for så å krype direkte til sengs når vi kom hjem. For en kveld♥ Jeg er så ubeskrivelig heldig. 

    Nå skal jeg lufte hundene, spise litt og så hoppe til køys med boken "Skyggesøsteren" i serien "De syv søstre" snurrende på mobilen. De nettene jeg sover alene - og dermed ikke orker å skru på TV'en fordi det får meg til å kjenne på savnet etter En stk fin fyr enda litt ekstra - er det undervurdert med lydbøker, altså. Serien anbefales på det sterkeste for deg som ønsker en deilig mix av chick lit, romantikk, feelgood og spennende historier sett fra to vidt forskjellige synspunkt. Du finner den på Storytel! 

    I morgen blir det tid for prøveeksamen i matematikk... For å si det sånn; jeg har gjort oppgave nummer én, men alle de andre (!) må jeg innrømme at jeg sliter litt med, haha. Hvordan i alle verdens dager skal dette gå, frem til den virkelige eksamenen om bare to små uker..? Kryss fingrene for meg, I'll need it. Jeg for min del håper at det hjelper på at håret mitt nå nok en gang er mørk brunt (jeg tålte tydeligvis ikke å tråle Google etter gamle bilder av meg, til bruk i innlegget "Mine rareste opplevelser som toppblogger"...), og ikke blondt. Det sier sitt. 

     

  • 4

    Ingen barn skal føle seg utelatt

     

    Greit, så er det lite som skal til før tårekanalene mine åpnes - spesielt når det kommer til barn. Men er det én ting jeg dønn seriøst kan hulkgråte over i en evighet, så er det nettopp det jeg skal snakke om i dag. Barn som gleder seg til fødselsdagen sin, men som må feire den alene. Fordi enkelte foreldre er udugelige. Skjemmende. Forbaska egoistiske. Åårrh, som sinnet mitt kunne ha eksplodert mot enkelte av dere. 

    Jeg kan virkelig ikke tenke meg en verre følelse enn å se sitt eget barn så skuffet og lei seg som det jeg ikke bare kan forestille meg, men også av egen erfaring vet, er en forferdelig smerte for et lite barn. Å ha gledet seg til bursdagen sin i ukevis, handlet inn og fått forventningene skyhøye - for så å få dagen knust. Revet i fillebiter. For mange kan det være lett å tenke at det er en bagatell, noe barn glemmer. Det er det ikke. Det er ikke en bagatell. Det er ikke en fillesak som barnet rister av seg på null komma niks. 

    Jeg mener bestemt at vi foreldre har et ansvar når det kommer til dette. Jeg er mor til et barnehagebarn selv - jeg er ikke ukjent med setninger som "* er teit, jeg vil ikke leke med henne" eller "i dag vil jeg ikke sitte sammen med * når vi skal spise", og jeg kan tenke meg at det ikke tar mange årene før jeg får servert at den ene og den andre er teit, kjedelig, dum eller håpløs og at min datter ikke vil i vedkommendes bursdagsfeiring, eller at hun ikke vil invitere barnet i sin egen. Jeg håper selvsagt at jeg har oppdratt datteren min godt nok til at vi kan unngå slike uttalelser (og jeg håper for all del at min reaksjon ved tidligere tilfeller var sterk nok til at det aldri sies noe slikt igjen), men sannsynligheten for at det vil skje er nokså stor. Barn er barn. Barn er direkte. Barn har én bestevenn den ene dagen, for så å bytte om neste dag. En liten konflikt i barnehagen - og vipps, vi er ikke bestevenner mer. Du får ikke komme i bursdagen min mer. Du får ikke bli med på leken. Barnehager er for det meste - og skal være - eksemplariske til å ta fatt i slike problemer som oppstår i barnehagen, og sørger for å løse konfliktene på best mulig måte. I barnehagen. På hjemmebane er det vårt ansvar. Og det ansvaret bør vi ta på blodig alvor. 

    Dersom den dagen kommer at min datter ikke ønsker en spesifikk gjest til bursdagsselskapet sitt, skal hun selvsagt få velge selv. Jeg kommer aldri til å tvinge henne til å invitere noen hun ikke ønsker å ha der - det er helt sikkert. Hun får rett og slett velge fritt selv; selskap, eller ikke selskap. Valget vil være 100% hennes, men ingen av alternativene vil inkludere å ekskludere noen. Aldri i livet. 

    Om du har barnehage- eller skolebarn selv, syns jeg det er ekstremt viktig at du tar et standpunkt allerede nå. Hele klassen/avdelingen, alle jentene, alle guttene - eller dropp hele greia. Her har vi valgt å invitere alle på hennes avdeling, og legger heller opp til god boltreplass og økonomisk levbare løsninger som leie av lokale (mange barnehager leier ut lokalet for en billig penge), pølser med brød til middag og enkle leker som barna elsker. Det er nemlig ikke så forbanna vanskelig å være et medmenneske, og en ansvarlig voksen. Det burde være en selvfølge å gjøre sitt ytterste for at ingen skal føle seg utelatt eller glemt! 

    Jeg vet at mange vil argumentere mot at det ikke er hyggelig for ditt barn å gå i en annens bursdagsselskap dersom de to ikke går overens. Nei vel, men hvem er det sitt ansvar å lære barna sine at selv om man ikke går overens med alle, så skal alle behandles med lik respekt og rettferdighet? Hvem er det sitt ansvar å lære barna at det er fullt mulig å ha det gøy og leke med andre enn de barna selv har bestemt skal være deres nærmeste klikk? Vårt, selvfølgelig. 

    Ta det fra en som vet nøyaktig hvor vondt det gjør, og som aldri kommer til å glemme det. Du er forelderen. Du bestemmer om ditt barn skal gå i et bursdagsselskap eller ikke - og du bør ta en god avgjørelse. Så enkelt er det. 

    Del gjerne videre! 

     

    #foreldre #foreldreblogg #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #småbarn #barnehage #barnehagebarn #bursdag #bursdagsfest #bursdagsfeiring #inkludering #barnavåre 

  • 7

    Ask me anything

     

    Da var det vel på tide med en ny spørsmålsrunde på bloggen, eller hva? 

    Fyr løs! Og ja, du kan selvsagt være anonym. 

     

  • 2

    Prokrastinering

     

    Okei, jeg innser det; de eneste gangene jeg klikker meg inn på bloggen med en intensjon om å faktisk skrive et innlegg, er når jeg innerst inne vet at jeg burde ha gjort noe helt annet og har gått tom for andre lite proaktive gjøremål. Som nå, for eksempel. Jeg har klikket hjem litt kosmetikk og en hel del klær - igjen. Det jeg egentlig burde ha gjort er å vaske leiligheten til skinnende ren tilstand for så å jobbe med naturfag, men slik blir det altså ikke.. I alle fall på en stund. 

    De siste dagene har rast avgårde, og bortsett fra et aldri så lite tilfelle av krystallsyken eller virus på balansenerven (jeg heller mest mot det sistnevnte ettersom jeg nylig hadde bronkitt) har de mildt sagt vært nydelige. Jeg er så glad for at høsten endelig er her! Finnes det noe bedre enn å være ute i kald luft for så å komme inn til varme og lek før kveldstid for småtasser, før man kryper inn i den fineste armkroken i hele verden og snurrer en film? Ååh, lykke♥ Ingen tvil om at jeg har det rimelig fint for tiden, med andre ord. Tihi! 

    Vel, nå er det straks november måned, og lite tid til surring.. For meg har det alltid betydd bursdag og førjulskos (oh yes, jeg er av den typen som starter i en halv evighet før desember med både julegaveshopping og pynting..), men i år blir det nok det siste som står på min agenda. November er nemlig den store eksamensmåneden for min del, og skal jeg ha en sjanse til å gjøre det jeg drømmer om å få gjort til neste år må jeg virkelig stå på som bare rakkeren.

    Engelsk skriftlig og muntlig kommer til å bli gøy, men matematikk og naturfag kjenner jeg at jeg gruer meg veldig til. Naturfag i seg selv er jo gøy, men vi får nemlig ikke bruke verken boken eller noe annet under forberedelsene. Vi må altså trekke en lapp med emner vi skal snakke om på eksamen, og bruke halvtimen mellom emnelapp-trekkingen og selve eksamen på å... Tenke. Ikke lese seg opp på stoffet eller sikre kunnskap om det spesifikke emnet, men tenke og huske på hva vi har lært om akkurat det. Det kan virkelig gå begge veier! Jeg mener, får jeg om molekyler og den slags kan jeg bare introdusere meg selv med feil navn og gå der ifra, haha. Uff! Fingers crossed for at jeg får om noe som i det hele tatt kan havne under kategorien "interessant", haha. 

    Greit, nå skal leiligheten skinne, dere! Med mindre jeg bestemmer meg for å sjekke ut om Brun og Blid har trøbbel her i kommunen også, da. Hører jeg noen si prokrastinering..? 

     

  • 2

    Det er lov å tenke selv - og å holde kjeft

     

    Nok en gang svirrer det rundt med artikler som "Forskere sier at barn bør vente med barnehagestart". Hadde vi vært tre år tilbake i tid, ville jeg gladelig ha delt denne artikkelen, og alle andre artikler rundt samme tema, videre. Nå ville det ikke ha falt meg inn.

    Jeg valgte å la Sienna vente med barnehagestart til hun hadde bikket tre år gammel, men ikke nok med det; min originale plan var at hun skulle være hjemme sammen med meg frem til skolestart. Livet forandrer seg og barnehage ble det, men likevel langt senere enn det som kan anses som "normalen" i dag. Det var det eneste riktige valget. For oss. For mitt barn, og min familie. Men en fasit på riktig og galt? Det var det ikke. 

    Nå har jeg vært mamma i over fire år, og selv om jeg ikke har blitt noen ekspert på noen andre områder enn på mitt eget barn og hennes behov, er det én ting jeg har lært som burde deles videre. En viktig lærdom absolutt alle foreldre burde ta til seg først som sist. Denne fasiten sitter nemlig jeg på, og det er ikke til å diskutere en gang. Nemlig det faktum at hver enkelt forelder, hver enkelt familie, må kunne få ta de valgene som føles riktig for seg. Det helt uten propaganda, motstand, hevede blikk eller anerkjennende nikk. 

    Å være forelder er den mest fantastiske rollen du noensinne vil komme til å få, men etter egen erfaring er den også raskt den mest sårbare. Spørsmål som "gjør jeg det riktig?" eller "er dette det beste for barnet mitt?" kommer sannsynligvis til å dukke opp, enten det gjelder påkledning, amming, barnevakt, barnehage, lekegrind eller vippestol. Du kommer til å føle deg usikker. Du kommer til å føle deg mislykket på et eller annet tidspunkt. Det er ikke unormalt og det er ikke skambelagt; det kalles å være forelder. Du har ansvaret for det mest fantastiske lille mennesket i hele verden - det er ikke rart at det vil føles vanskelig å ha en så stor oppgave. Da hjelper det lite at andre skal komme inn for å fortelle deg hva som er riktig, hva som er galt, hva som vil ødelegge barnet ditt og hva som kan redde det fra tabben du nettopp har gjort. For vet du hva? Dersom det føles riktig for deg, ditt barn og din familie, så er det sannsynligvis også det. 

    Jeg kunne ha skrevet i det uendelige om hvor glad jeg er for valget om barnehagestart, både for at vi valgte å vente, og for at vi valgte å sende henne. Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om hvor riktig dette valget føltes, og hvorfor det føltes så riktig. Jeg har uendelige argument for sen barnehagestart, men med tiden har jeg også bygget opp en sunn dose fornuft. En fornuft som ikke bare forteller meg at så lenge jeg hører på min egen magefølelse og mitt eget morsinstinkt så gjør jeg sannsynligvis det riktige, men som også forteller meg at den fasiten jeg sitter på, kun gjelder for mitt barn, meg selv og min vesle familie. Ingen andres. 

    Selv om denne debatten gjelder barnehagestart - et ekstremt sårt tema for så mange - kan den trekkes ut til flere andre situasjoner også. For helt ærlig; vi vet at det fysisk beste for et barn er å få morsmelk. Det er et faktum som ikke kan diskuteres, riktignok på det rent fysiske plan. Men hva om mor sliter med å få ut hver eneste dråpe? Hva om mor ikke rekker å tenke på noe annet i løpet av et døgn enn amming, pumping, nesespray, ammete og så store mengder drikke at hun kunne ha druknet en fisk? Hva om mor presser seg selv så til det ytterste for å gi barnet sitt "det beste" at hun selv sliter - er det da til det beste? Neppe. 

    Det samme gjelder barnevakt. Jeg vet at det finnes mye forskning på babyer og barnevakt, og ikke minst "regler" som skal fortelle deg når det er OK for deg å ta en time på sofaen utenom barnets dupp, eller en luftetur på kino etter babyens leggetid. Men, om mor er av den typen som trenger å komme seg ut, som trenger å møte andre mennesker uten å gå på veggen og som får et energilager fylt opp til randen av å "være seg selv" mer enn etter barnets leggetid - er det da til det beste for mor å skyve seg selv og hele sin personlighet til sides for barnet? Vel; neppe. 

    Selv om vi alle med tittelen "Mamma" eller "Pappa" har kjent eller vil komme til å kjenne på følelsen av usikkerhet en eller annen gang (vel, sannsynligvis ganske ofte) i løpet av vår tid som foreldre, er jeg overbevist om at de aller, aller fleste av oss er utstyrt med vår egen intuisjon og vår egen sunne fornuft. Vi klarer å tenke selv - og vi burde klare å holde kjeft om hva vi mener at andre burde gjøre. Det er nemlig ikke opp til oss å putte noen som helst i en boks. 

     

    #mamma #mammablogg #mammablogger #tanker #meninger #følelser #barnehage #amming #barnefri #barnevakt #tenkeselv

  • 10

    De rareste opplevelsene mine som toppblogger

     

    Jeg vet ikke om noen av mine lesere i dag husker den tiden hvor min blogg tronet høyt på blogglistene? Vel, det gjør jeg - og i dag tenkte jeg å dele noen av de merkeligste opplevelsene (og et par bilder) fra den tiden: 

    1. Da en 60 år gammel mann ble forelsket i meg 
    Flere ganger daglig fikk jeg meldinger og ble oppringt av denne mannen. Ord som at han elsket meg, at han ikke kunne se for seg et liv uten meg, at han ikke hadde noen andre å prate til enn meg og at han ville ha gjort hva som helst for meg var dagligdags. Det kom selvfølgelig en del meldinger av den mer perverse typen i tillegg, men det var jeg så vant med på denne tiden at det var de følelsesladde meldingene som virkelig fikk meg til å grøsse. Min eks som jeg var sammen med på den tiden sendte heldigvis en hyggelig og oppklarende SMS til denne mannen, noe som heldigvis virket. Dette er også en av årsakene til at jeg ser så hardt på det å eksponere barn på nett; om en person kunne få slike følelser for meg kun ved å lese bloggen min, kan enda sykere mennesker få de samme følelsene for barnet ditt. Tenk litt på det. 

    2. Da jeg ble stoppet for bilder og autografer
    Det var selvfølgelig utrolig koselig, men jeg ble aldri vant med det. I en periode kunne jeg ikke gå på kjøpesenteret, en luftetur til byen eller på fest uten å bli spurt om autograf og bilder. Det var utrolig spesielt. 

    3. Da jeg ikke kjøpte klær, sminkeprodukter eller hårprodukter av egen lomme på over to år 
    Ikke at jeg kunne klage på det, men det var rimelig sært det også, egentlig. Jeg kjøpte virkelig ingenting av dette selv, men var mer enn forsynt av det likevel. Jeg fikk utallige pakker hver eneste måned, og jeg har fremdeles ikke rukket å bruke opp noe som helst i nærheten av halvparten av hår- og sminkeproduktene jeg fikk... 

    4. Da en pedofil kontaktet meg for å "normalisere legningen" sin 
    Jeg husker faktisk at jeg la ut et intervju på bloggen min med denne fyren. Han sendte meg sitt fulle navn og adresse, og stilte velvillig opp til et intervju som selvsagt ble anonymisert på bloggen. Jeg anmeldte også vedkommende, men hørte aldri noe mer om det. 

    5. Da flere mennesker ble oppriktig forbanna over det faktum at jeg ikke ville eksponere datteren min 
    Da jeg ble gravid hadde bloggen heldigvis sunket langt ned på listene, men leserne var fremdeles mange. Underveis i svangerskapet la jeg ut innlegg under passordbeskyttelse, noe som fikk mange lesere til å rase. Jeg kan fremdeles ikke begripe at det er mulig å ta sånn på vei over at jeg ville beskytte barnet mitt, men det understreker i det minste viktigheten av å gjøre nettopp det. Jeg grøsser av tanken på å "dele livet hennes" med slike mennesker. 


    Når jeg den dag i dag blir spurt om jeg ikke kunne ønske jeg fremdeles lå på topplistene, er svaret klart; nei. Jeg skriver på en helt annen måte nå enn tidligere, og i et langt mindre omfang, så at det overhodet skal skje ser jeg på som svært urealistisk. Takk og lov! Jeg stortrives med å blogge for mitt relativt lille publikum, og setter så stor pris på de som faktisk velger å legge igjen en kommentar. I motsetning til tidligere, hvor de fleste sannsynligvis fulgte bloggen min fordi det var litt som å se på en bilulykke, føler jeg at de som følger med i dag oppriktig interesserer seg for å lese om min hverdag og mitt liv - i en langt, langt, langt mindre skala enn før. Heldigvis! 

     

  • 0

    Nei, jeg savner ikke spiseforstyrrelsen

     

    Spørsmålet kommer selvsagt ikke fra andre enn de som er, eller har vært, i den samme spiseforstyrrede fengselscellen som jeg selv har befunnet meg i i så mange år. Savner jeg noensinne å være syk? Jeg er ekstremt glad for at jeg helt oppriktig kan si nei. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men det er det virkelig ikke. Det å ha så fullstendig kontroll over kropp og psyke er en rus som ikke kan beskrives. Jeg har aldri testet narkotika, men jeg er sikker på at rusen sulting og overtrening gir kan sammenlignes med den villeste syrerus. Dønn seriøst. 

    Det er så uendelig mange grunner til at jeg ikke savner å være syk. Så mye de fleste ikke en gang tenker over er et faktum for en spiseforstyrret. Derfor tenkte jeg å fortelle litt om "medaljens bakside" av det å være alvorlig spiseforstyrret. 

    Jeg savner virkelig ikke... 

    Følelsen av å være fullstendig fanget i min egen kropp. Jeg kunne ikke ha det gøy, kunne ikke være sosial, kunne ikke slappe av eller se film. Jeg måtte trene. Løpe. Løpe til stallen, ta stallarbeidet, løpe tilbake. Løpe på tur med hunden. Fokusere på å ikke spise. Ikke drikke. Det er så altoppslukende og så til de grader krevende at det - for meg - var komplett umulig å ha et liv ved siden av. Det var livet mitt. 

    De bekymrede blikkene. Fremdeles kan foreldrene mine se på meg med bekymrede blikk dersom jeg ikke sluker maten i en voldsom fart, eller om vekten har svinget litt. "Du må aldri bli så tynn igjen", sier særlig mamma omtrent hver gang jeg møter henne. Nå som jeg er mor selv, kan jeg bare forestille meg hvor forferdelig redd de har vært i alle disse årene.. Det er grusomt å vite at jeg har påført dem den smerten - og det med vilje. 

    Konstante smerter. Jeg sliter selvfølgelig med etterskader av spiseforstyrrelsen, men nå går det i det minste for det meste utover rygg, mage og nakke - ikke hver eneste centimeter av kroppen, som tidligere. Det å alltid ha så vondt at det kjennes ut som om du er i ferd med å besvime bare du flytter litt på deg er fryktelig. 

    Å ikke kunne ligge på ryggen eller siden uten å pakke meg inn i tepper og dyner. Det var så smertefullt for meg å ligge "rett på" ribbeina eller ryggraden min, at når jeg skulle sove måtte jeg for det første være fullt påkledd, og for det andre måtte jeg sørge for å pakke meg inn i tepper før jeg la meg i sengen. Jeg husker fremdeles rutinen for inntullingen i teppet; jeg stod med teppet utslått bak meg, langsidene pakket inn hvert av beina mine før jeg halvveis la meg ned og halvveis falt ned i sengen. Da gjenstod bare mesterverket det var å få på seg dynen uten at teppet skled til sides og ødela alt. Og ja; for ikke å snakke om i solarium eller andre steder som krevde hardt underlag! Jeg pleide alltid å ha med meg et langt skjerf som jeg brettet sammen tre ganger. Dette måtte ligge under ryggraden min for at jeg skulle klare å ta solarium. 

    Blåmerker over alt. Jeg kunne ikke en gang få en klem eller håndhilse på noen uten å få blåmerker, det er ikke en overdrivelse. Jeg kan ikke si at jeg savner det! 

    Tørr, gråblå hud. Det jeg får mest komplimenter for når det kommer til utseendet mitt den dag i dag, er definitivt huden min. Slik har det mildt sagt ikke alltid vært, særlig ikke den gangen huden min var så tørr at den bokstavelig talt flasset av og var blodig, og fargen i en ufyselig gråblå-aktig tone. Jeg husker at en av mine nærmeste en gang sa at det så ut som om jeg allerede var død, ikke bare i nærheten av å være det. 

    Dun over hele kroppen. Ja, inkludert i ansiktet. Kroppen er en fascinerende sak, det har jeg i alle fall fått merke i løpet av disse årene. Et tynt, mykt lag med blondt dun har faktisk dekket så godt som hele kroppen min i de verste periodene. Virkelig ikke kult. 

    Et ekstremt søvnbehov. Om jeg ikke trente, var i stallen eller gjorde et ytterst godt forsøk på å være på skolen, så sov jeg. Jeg kom hjem, la meg i pappas stressless og sov frem til kvelden. Noen ganger sov jeg videre på sofaen, andre ganget gikk jeg eller ble båret ned i min egen seng for natten. Jeg sov så mye at min første kjæreste sa rett ut at om jeg ikke gjorde noe med problemet slik at det ble mulig å i det hele tatt ha en samtale med meg uten at jeg sovnet, ville han slå opp med meg. 

    Selvhatet. Det å aldri noensinne kunne føle seg god nok, selv ikke for en selv, er en grusom følelse. Selv om jeg visste at så snart jeg nådde det neste målet mitt ville jeg bare sette et nytt, var håpet om at jeg endelig skulle kunne godta meg selv stort nok til at jeg fortsatte. Om jeg bare gikk ned én kilo til, ville alt bli bra. Når den kiloen hadde forsvunnet, var alt annet bare enda verre. Det å hate seg selv så inderlig er så uendelig vondt. 

    Ikke-eksisterende hår- eller neglvekst. Den dag i dag ser det fremdeles ut som om jeg biter negler på noen av fingrene mine, nettopp på grunn av spiseforstyrrelsen. Det gjør jeg ikke, og har heller ikke gjort på så lenge jeg kan huske, men likevel var neglene mine alltid tynne, slitte og fullstendig ødelagte. Håret mitt vokste heller nesten ikke i det hele tatt, men falt i stedet av og var så slitt at det kjentes ut som halm - til tross for mengder av dyre frisørprodukter og god pleie fra utsiden. 

    Ødelagte tenner. Selv om min spiseforstyrrelse aldri gikk ut på å kaste opp, har sykdommen likevel gjort sitt med tennene mine. Jeg husker så godt da jeg skulle til tannlegen i tiende klasse, og kom ut igjen med streng beskjed om å ikke pusse tennene mine på en hel uke - og deretter kun 2-3 ganger ukentlig. Emaljen på tennene mine var helt borte, og store deler av tennene mine var gjennomsiktig. Det er helt utrolig! Jeg kan med stor glede endelig si at når jeg får tatt den siste operasjonen i munnen i slutten av denne måneden, er alt som det skal være i denne munnen - for første gang på mange, mange år. Det er deilig, det! 

     

    Selv om alt dette er et tilbakelagt kapittel for min del, føler jeg at det er utrolig viktig å rette lys mot hvor altoppslukende, grusom og livsødeleggende denne sykdommen virkelig er. Det finnes ikke verdt det. Ikke for alt i hele verden, en gang. Jeg er så uendelig glad og takknemlig for at jeg klarte å løsrive meg fra spiseforstyrrelsens harde grep og klissete spindelvev - det er virkelig ingen selvfølge. 

     

    #anoreksi #anoreksia #spiseforstyrrelse #spiseforstyrret #blogg #blogger #tanker #meninger #følelser #syk #psyk #psykiskhelse

  • 6

    Sosialisering og ørebetennelser

     

    Goooood kveld! 

    Jeg vet ikke hvor all energien min kommer fra, men akkurat nå kjennes det ut som om jeg har hakket for mye av den slags. Min første prøveeksamen dette året ble levert i går, love-lageret er fylt opp for en liten stund (tulla, savn allerede♥) og vi har hatt noen ordentlig fine dager med deilige turer ut i høstluften (frem til to av to familiemedlemmer gikk ned for telling med ørebetennelse, that is) og besøk hos verdens beste foreldre/besteforeldre. Lite kan måle seg med en slik uke, altså! 

    Et lite besøk med de fjærkledde vennene våre hører til, hihi! Vi er så utrolig heldige som bor akkurat her vi bor, det er jo rett og slett umulig å kjede seg med så mange fine områder i umiddelbar nærhet! 

    Nå skal jeg snart ta sats opp av sofaen for å rydde og vaske litt her  i tillegg til å rense de to siste sofaputene jeg fremdeles ikke har orket å ta fatt på, før Farmen skal rulles over skjermen. Jeg har planlagt å ta tidlig kveld, men det spørs om det er særlig gjennomførbart med det første.. Alt annet frister jo langt mer enn søvn! Helt til morgenen kommer... I'll keep that in mind. 

     

  • 2

    50 personal questions-tag

     

    1. Er du spontan eller liker du å overveie mulighetene før du kaster deg ut i noe? 
    Jeg er definitivt en ekstremt spontan person, haha. Viktige avgjørelser tenker jeg grundig gjennom, men bortsett fra det er jeg nok så spontan som man overhodet kan bli. 

    2. Hund eller katt? 
    Hund. Alltid hund. 

    3. Det villeste du noensinne har gjort? 
    Hemmelig. 

    4. Hvem var den siste personen du kysset? 
    En stk fin fyr♥ 

    5. Hvor er du om fem år? 
    Det er umulig å vite. Enten er jeg på akkurat det samme stadiet i livet som nå, bortsett fra at jeg da har et barn på 9 år, nok en utdannelse og en større bolig, eller så er jeg gift, har et barn til og lever livets glade dager med massevis av reiser lagt bak meg. Man vet aldri - heldigvis. 

    6. Hvor mange barn vil du ha? 
    Jeg er strålende fornøyd med å ikke få flere enn Sienna, men jeg lurer på om jeg ikke kanskje har lyst på ett til om noen år. Vi får se! Det holder i alle fall med to. 

    7. Hva irriterer deg mest akkurat nå? 
    Politikken rundt frivillighet, rusomsorg og pelsdyrnæringen. 

    8. Hva får deg til å gråte? 
    Når jeg er alene; altfor mye. Sammen med andre; så godt som ingenting. Jeg fikser dårlig å gråte foran noen. 

    9. Hva står det på den siste meldingen du fikk?
    "Ååh :/ Får håpe d bedra sej fort"

    10. Hva ville du bli da du var liten? 
    Journalist og forfatter. Så, da ble jeg det, da. 

    11. Hva liker du helst å gjøre på fritiden din? 
    Å tilbringe tid med Sienna. Vi har ordentlig dilla på hobby-greier for tiden, og er i gang med å perle juletrepynt som skal få pryde juletreet vårt om bare et par bittesmå måneder. 

    12. Er du forelska? 
    Uæh.. Ja! 

    13. Hvordan er ditt forhold til deg selv? 
    Jeg har et utrolig godt forhold til meg selv, heldigvis. Jeg stortrives i eget selskap, og vet at det ikke er andre enn jeg som er ansvarlig for min egen lykke. Det er deilig, det! 

    14. Hva er sivilstatusen din? 
    ♥ 

    15. Hva liker du best med deg selv? 
    At jeg er oppriktig snill og alltid setter andre foran meg selv. 

    16. Hva liker du minst med deg selv? 
    At jeg er ekstremt naiv og godtroende. Jeg velger alltid å la tvilen komme andre til gode. Forhåpentligvis får jeg igjen for det en vakker dag. 

    17. Når har du det best med deg selv? 
    Hmmm.. Alltid? 

    18. Hva lager du helst til middag? 
    Åh, jeg elsker middag! Jeg elsker å variere og har sjelden det samme flere ganger i løpet av en måned. I dag er det glaserte, baconsnurrede kyllingfileter med ris og bernaisesaus som står på menyen. Mmmh! 

    19. Hva drikker du helst? 
    Pepsi max. 

    20. Hva er du mest redd for i hele verden? 
    Bortsett fra å miste de jeg er mest glad i; kvalme og oppkast. 

    21. Hvor mye bruker du på klær, sko og sminke på én måned? 
    Oi, det er vanskelig å vite. Noen måneder shopper jeg en del, andre veldig lite. I gjennomsnitt bruker jeg kanskje 3000-5000 kroner i måneden på sånt. Tror jeg. 

    22. Har du piercing? 
    Nei, jeg har tatt ut alle sammen. Jeg har hatt en del, da. 

    23. Har du tatovering? 
    Ja, jeg har... Hmm... 14 stykker, tror jeg? 

    24. Hva er dine følelser rundt det andre tenker om deg? 
    Jeg bryr meg egentlig ganske lite om hva andre tenker om meg. Jeg er selvfølgelig opptatt av hva mine nærmeste tenker og føler rundt det jeg gjør eller avgjørelsene jeg tar, men bortsett fra det bryr jeg meg veldig lite. Jeg er bare meg, det er ikke stort å gjøre med det. 

    25. Hvilket førsteinntrykk føler du selv at du gir? 
    Jeg får for det meste høre at førsteinntrykket rent utseendemessig er "uskyldig barbiedukke", haha! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke den, haha! Jeg tror jeg fremstår som hyggelig, høflig, forsiktig uten å være sjenert og lett å bli kjent med. 

    26. Hva legger du først merke til ved det motsatte kjønn? 
    Tatoveringer, armene/hendene, håret, smilet, høyden og om personen lukter godt. 

    27. Har du lett for å åpne deg for andre? 
    Nei, overhodet ikke. Jeg har lett for å gi inntrykk av at jeg gjør det, da. 

    28. Hva gjør du når du skal belønne deg selv? 
    Jeg liker ikke helt det opplegget med "belønning" jeg, altså. Jeg står på og gjør mitt beste hele tiden, så om jeg skulle ha gitt meg selv belønninger for alt hele tiden hadde jeg nok blitt både blakk og tjukk, haha. Men ja, jeg tar tatoveringer, ligger en halvtime i solarium, shopper litt eller kobler fullstendig av med en god bok. 

    29. Hva er du avhengig av? 
    Pepsi max. Jeg liker å tro at jeg ikke er avhengig av noe eller noen som helst, men det er rett og slett umulig å klare seg en hel dag uten mitt sorte (eh, rødbrune) gull, altså. 

    30. Hva bruker du mest unødvendig tid på? 
    Å kjøre rundt omkring uten mål og mening, ved hver eneste anledning. Det er vel kanskje ikke unødvendig når det gir meg en indre ro, da? 

    31. Er du en stresset person? 
    Nei, langt ifra. Jeg tar det meste som det kommer og stresser nesten litt for lite. 

    32. Når gråt du sist? 
    I natt. 

    33. Hva skal du i dag? 
    Kose meg masse sammen med verdens beste lille jente! 

    34. Fly eller båt? 
    Fly. 

    35. Hva gjør deg aller mest sint? 
    Urettferdighet. 

    36. Når ble du sist oppriktig sint? 
    Haha, jeg ble ordentlig forbanna da jeg så på Farmen for noen dager siden! Skjønneste Halvor var så glad og kry over at krabbeteinen han hadde laget ekstra ble brukt til noe viktig for alle på gården, mens den i realiteten ble brukt til å bytte til seg et kjeks og en ostebit. Jeg begynte helt seriøst å gråte, og er livredd for at det skal avsløres i en eller annen episode. Jeg kommer ikke til å takle skuffelsen hans, haha. 

    37. Hva kunne du ønske du kunne endre ved deg selv? 
    Ingen verdens ting. 

    38. Hvordan er du i et forhold? 
    Rent generelt? Whipped.

    39. Hva skal til for at du skal falle for en person? 
    Jeg har funnet ut av den listen er så kompleks, så uendelig lang og ikke minst så utrolig sammensatt at det ville ha tatt en evighet å beskrive det, haha. Jeg er tidenes mest kresne menneske på den fronten. 

    40. Hva gleder du deg til?
    Jeg gleder meg til å motta pakkene med alle klærne jeg har bestilt, til julaften, til å bli ferdig med eksamener, til å ta fatt på et nytt skoleår med nye fag, til å leke ute i snøen, til å bygge snømenn og snøhytter, til å dra på akebrett-turer... ÅÅH, nei, jeg gleder meg til så utrolig mye, hele tiden. 

    41. Hvilke kvaliteter har du, som du setter pris på? 
    Svarte jeg ikke på det lenger oppe? Uansett, for å gi et annet svar denne gangen; jeg setter pris på at jeg er av den typen som virkelig verdsetter menneskene rundt meg, selv om det ikke alltid viser så godt. Jeg er utrolig takknemlig for alt og alle jeg har i livet mitt, og det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker over hvor ubeskrivelig heldig jeg faktisk er. 

    42. Hvilke destinasjoner vil du oppleve? 
    Alle! Haha, jeg har så inderlig lyst til å reise mye i årene som kommer. 

    43. Hva betyr penger for deg? 
    Trygghet og sikkerhet. 

    44. Er du ryddig eller rotete? 
    Rotete.

    45. Favoritt-snacks? 
    Sjokolade og ostepop. 

    46. Fortell en rar faktasetning om deg selv? 
    Da jeg var gravid hadde jeg ekstremt dilla på å vaske toalettet. Jeg vasket det sikkert rundt tjue ganger daglig, og stod der i en evighet hver gang, haha! Den følelsen kan faktisk ikke beskrives en gang, så sinnsykt digg var det. Apropos dilla i svangerskapet; hver eneste dag frem til jeg ble diagnostisert med svangesrkapsdiabetes og preeklampsi, spiste jeg en stor cheeseburger etterfulgt av en halv stor boks med Ben&Jerry's Chocolate Fudge Brownies. Jeg har ikke spist sistnevnte siden dagen etter at Sienna ble født, men det må jeg virkelig gjøre snart. Mmmhh! 

    47. Er du kontrollfreak? 
    Når det kommer til egne tanker og følelser, ja. Ellers tar jeg livet som det faller seg ;-) 

    48. Hva tror du andre irriterer seg mest over med deg? 
    At jeg er ekstremt dårlig på å svare på meldinger eller å ta telefonen når den ringer, kanskje? Eller at jeg er så vimsete og ustrukturert som jeg er. 

    49. Hva er kjøleskapet ditt alltid fylt med? 
    Pepsi max, kaviar, baconost og yoghurt. 

    50. Hvilken kjendis ville du ha vært for en dag? 
    Ingen. 

     

     

  • 7

    Prescription: Shopping

     

    Jeg bestemte meg rett og slett for å føle meg litt bedre i dag, så jeg hentet Sienna tidlig i barnehagen og dro straka vegen for å hente lillebror og en venninne. Shoppe-tid! Jeg har gått på tidenes shoppesmell de siste månedene, jeg tror jeg venter på rundt tretti pakker fra E-bay den nærmeste fremtiden, samt en passelig stor pakke fra Nelly i løpet av uken. For ikke å snakke om pakkene jeg allerede har mottatt den siste måneden og dagens fangst... Oh well, jeg har ikke haugevis av kommoder og et gigantisk klesskap for ingenting, har jeg vel? 

    Nå skal jeg svinge meg rundt for å gjøre unna litt husvask, også skal jeg krype tilbake til sofakroken med boken jeg er i gang med og en kopp te med honning, mmhhh! Nå skal jeg helt enkelt bli frisk; en hektisk skoleuke venter på meg! Denne serien, "Ekte Fotballfruer" altså, er skjønn! Om du er glad i lettlest "husmorporno" som berører temaer som kjærlighet, sex, utroskap, intriger, løgner og vennskap er dette definitivt en serie du burde sjekke ut. Lov meg å gi den første boken minst ti sider før du gjør deg opp en mening; den er litt treg i begynnelsen, men jeg lover at den tar seg opp. 

    Og ja, tatoveringen på hånden min skal tas om igjen om et par uker♥ Både den og et tatovert kolon-tegn på ringfingeren har en ordentlig søt historie bak seg.. Jeg deler den helt sikkert på bloggen om noen år, haha! 

     

  • 7

    Not again..!

     

    Gjett hvem som våknet opp med feber og vond hals, da? Meg, selvfølgelig. Jeg skal bestille legetime first thing neste uke, dette kan jo umulig være normalt. Verdiene mine har holdt seg gode i mange år nå, men man vet jo aldri. Greit å sjekke det opp først som sist! Bortsett fra å bytte på å være altfor varm og å skjelve av kulde, har jeg ikke gjort stort mer fornuftig enn å lufte hundene, spise haugevis av knekkebrød med egg og drukket en altfor stor kopp te. Akkurat som det skal være når man syns litt ekstra synd på seg selv, med andre ord. 

    Om en liten stund skal jeg dra skrotten ut for å være litt sosial likevel, men kjenner jeg meg selv rett kommer nok seriemaraton og senga til å friste for mye til at det ender opp med å bli mer enn noen få timers sosialisering, haha. Det er nesten litt deilig å være så sløv; jeg får i det minste ikke dårlig samvittighet når alt jeg gjør i løpet av et sykedøgn er å ta livet med ro

    Dias er god å ha, da♥ Han blir alltid så ekstremt klengete når jeg ikke er helt i form, og vil aller helst ligge så tett inntil meg som overhodet mulig. Gullgutt! Heldigvis er det både regn og vind ute, så ingen av dyrene har noen som helst planer om å farte ut på en lengre rusletur i dag. Det kunne rett og slett ikke ha passet bedre! Forhåpentligvis er både formen min og været på topp i morgen, da bærer det nemlig ut på jobb for lokalavisen igjen. Det er så lenge siden, og jeg kjenner at det virkelig kribler i fingrene etter å få jobbe litt der igjen. Livet mitt har mildt sagt tatt en brå vending siden denne tiden i fjor, så omrokkeringer og bortprioriteringer har virkelig vært et faktum. Nå føler jeg meg mer enn klar for å stikke tåa i vannet igjen også på den fronten, så det skal bli gøy! 

    Sleng gjerne inn noen gode bli-fort-frisk-tips til meg, I need it! Når jeg først orker å ta turen til butikken skal jeg hamstre inn både D-vitaminer, sanasol og tran, for å si det slik. 

     

  • 6

    Forhold: 6 "feil" jeg aldri vil begå igjen

     

    Jeg fikk et ganske fint spørsmål forleden, som virkelig fikk meg til å tenke. "Hvilke feil kommer du aldri til å begå i et forhold igjen?". For meg er det et interessant spørsmål. Det er klart at man gjør seg opp noen meninger om hva som gikk galt og hvordan, selv etter de reneste og enkleste samlivsbrudd. Så her kommer det; "feilene" jeg aldri vil begå i et eventuelt nytt forhold: 

    1. Fengsels-fella
    Den typiske fella man alltid forteller seg selv at man aldri skal falle i; den frivillige fengsels-fella. Du vet, når det kun er kjæresten din og deg som betyr noe som helst i hele verden, og verken noe eller noen er interessant nok til å i det hele tatt få dere til å trå utenfor hjemmets fire vegger? Vel, det skjer faktisk ikke. Det er så uendelig viktig med et liv utenom sofaen og Netflix - det kan ikke sies nok. 

    2. Å gå for fort frem
    Okei, så er det kanskje fristende å hoppe i både samboerskap, giftermål og felles tatoveringer (...) i løpet av få måneder, men for min del føles det så utrolig viktig å ta vare på "kjærestetiden" også. Du vet, den tiden hvor man slett ikke henger sammen daglig, og faktisk får tid til å savne og tenke på hverandre innimellom? 

    3. Når man ikke finner på ting med andre
    Så avhengig som det jeg er av å tilbringe tid med både venner og familie, for ikke å snakke om mor-datter-tid med Sienna så ofte som overhodet mulig, føler jeg meg rimelig trygg på at punktet med å kun tilbringe tid med hverandre ikke vil være eksisterende i mitt eventuelle fremtidige forhold. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn en som til enhver tid vil være sammen med meg - og som ikke vil bruke tid på seg selv eller venner utenom. Det føles nesten klaustrofobisk bare av tanken. 

    4. Alenetid 
    Tid for meg selv er så uendelig viktig. Jeg vil drøye det så langt som til å si at tiden jeg har kun for meg selv er regelrett hellig. Aldri i livet om det skal endre seg for noen som helst. 

    5. "Vi blir bare her" 
    Ååh, så lett det er å bli værende i sofakroken med Netflix rullende over skjermen og godteri i skåla! Det er så viktig å komme seg litt ut sammen også, det er noe jeg definitivt vil ta med meg videre dersom jeg skulle gå inn i et forhold. Kinodates, ut for å spise, weekend-turer - you name it. Det er så viktig å ha det gøy også! 

    6. Å ikke prioritere hverandre 
    Om det så ikke skulle skje at jeg - eller et fremtidig vi - får flere barn, er jeg for alltid først og fremst mamma. Likevel ser jeg én ting tydelig klart for meg; å pleie forholdet er så ekstremt viktig - selv om det kan være vanskelig å få det til. Det er så altfor enkelt å skli inn i den dårlige vanen med å bruke kveldstimene fra barna er lagt til de voksnes leggetid på å sitte i hver sin ende av sofaen uten å utveksle så mye som et eneste ord. Det er flott det altså, men ikke hver kveld. Det er så viktig å bruke tiden på hverandre også, enten det er weekend-turer eller bare det å slappe av sammen en tirsdagskveld. 

     

    #forhold #kjærlighet #forelskelse #tips #råd #love #blogg #hverdag #romantikk #romantisk #tanker #meninger #følelser 

  • 4

    Å våge - og å satse

     

    Jeg merker allerede nå at dette er et innlegg som det vil ta meg lang tid å skrive. Ikke fordi fingrene løper noe saktere over tastaturet nå som de har blitt pyntet med et par nye tilskudd til blekk-familien på kroppen, men fordi det er så innmari vanskelig å få frem de riktige ordene. Det igjen, er ikke fordi jeg ikke vet hva jeg tenker eller føler - det vet jeg så altfor godt. Det ville ha vært umulig å ikke kjenne igjen den kriblende, magiske følelsen som sprer seg over hele kroppen bare det tikker inn en melding, eller tankene flyr mot en spesifikk person. Jeg tror alle kan kjenne igjen denne følelsen, selv om de aldri noensinne har vært forelsket. Det ligger der, bare. Innebygd i oss. Kanskje. 

    Det tar tid fordi jeg er redd. Redd for å våge. Redd for å satse. Redd for å gå så loddrett på trynet at det vil ta tid å stable meg opp på beina igjen. Aller mest er jeg vel kanskje redd for at alt dette, alt det skumle enhver person ville ha fryktet dersom hjertet var så åpent at selve sjelen var eksponert, aldri skal skje. At det er nå forandringen begynner. Et helt liv til og med. Kanskje. Man vet jo aldri, det har tross alt skjedd før. 

    Forandringer og forpliktelse. Ikke akkurat to ord en småbarnsmor ikke allerede er vant med og lever i hver eneste dag, men likevel ord som setter frykten i meg her og nå. Så redd for å gå på trynet, så redd for å ikke gjøre det. 

    Kjærlighet skal vel ikke føles så enkelt? Så naturlig? Så trygt, og så godt.. Skal det vel? Hvor er usikkerheten, den advarende magefølelsen eller følelsene som svinger fra overivrig fjortis-forelskelse til "faen heller, dette gidder jeg faktisk ikke"? Har det liksom bare blitt byttet ut med en visshet om at den følelsen jeg sitter med nå, ikke kommer til å svinge seg noen vei? Har usikkerheten blitt byttet ut med trygghet og en følelse av tilhørighet? Kan det være forelskelse - eller enda verre; kjærlighet - da, da? 

    Det krever så mye å skrive disse ordene. Enda mer å skulle si dem høyt. 

     

  • 10

    Gullkorn #1

     

    Meg i trafikken: Åh, jeg blir så sint av sånt! 
    Lillebror: Du virker ikke særlig sint, da. 
    Meg: Nei, men jeg blir det i hjertet mitt likevel. 

    *

    *Sienna får ikke viljen sin*
    Hun: Neivel, helt greit. Men; da får du ikke komme på besøk til meg når jeg blir voksen og flytter ut! Og du får i hvert fall ikke din egen nøkkel til huset mitt! 

    *Jeg kverulerer*
    En stk fin fyr: Det verste er at du vet selv at det ikke finnes noe som helst hold i argumentene dine, men du prøver deg likevel... 

    *

    Meg: * sier at du er flinkere til å rygge enn meg! 
    Eksen: Ja, men du... Det hadde oldemoren din vært også. 

    *

    Meg: Det er litt nostalgisk å stå utenfor denne butikken her, altså. Jeg var jo her så godt som hver lørdag som liten! 
    En stk fin fyr: Åh, tenk om vi har møttes før, uten å være klar over det! Vi skal fortelle barnebarna våre at vi gjorde det, og at øynene våre møttes akkurat idet vi begge skulle til å ta den samme sjokoladen, okei? 

     

    Åh, livet! 


    #mamma #familie #gullkorn #gullkornfrabarnemunn #småbarn #småbarnstiden #familieliv #hverdag #blogg 

  • 0

    Momhacks #1

     

    Jeg har (heldigvis!) lært mye siden den gangen jeg kom hjem med den vakreste lille skapningen i hele verden, og bare latet som om jeg visste hva jeg gjorde. Det viktigste jeg har lært som mamma er uten tvil dette; du aner ikke hva det vil si å være en forelder før du er det. Ikke en gang alle kurs eller bøker i hele verden kan forberede deg godt nok til denne enorme, fantastiske og altoppslukende reisen. Det er så uendelig mye mer, så mye større, enn du noensinne kunne ha forestilt deg. Det vet nok du, du som sitter med en liten skatt i armene dine akkurat nå. 

    Men, selv om det ikke finnes noe jeg - eller noen andre her i verden - kan si for å forberede deg på mammarollen, er det aldri dumt å ha et par tips eller triks i ermet. Det vil nok ikke gjøre livet så mye enklere eller mindre bekymringsfullt, men det er i alle fall enkle tips og råd som kanskje kan gjøre trassanfallene litt mildere eller våkenettene hakket mer komfortable. 

    5 "momhacks" fra meg til deg: 

    ♥ Se på de våkne nettene som en nattevakt. Husk å kose deg! Nattevaktene er aldri så hyggelige som når du er omringet av en god bok eller serie (husk headset for å ikke lage støy rundt den lille), sjokolade og deilige puter og pledd rundt deg. Når du først må være oppe hele natten, kan du like gjerne prøve å kose deg med det. 

    ♥ Har du små barn som har begynt å kle på seg selv? Lag en liten prikk med sprittusj på innsiden av hver sko, slik at barna lett kan se hvilken sko som skal på hvilken fot, ved å huske at prikkene skal "se på hverandre". Vinn-vinn! Barnet får klare selv uten frustrasjon, du slipper å si at barnet har tatt feil (nok en gang..) og du har hendene fri til å gjøre andre ting enn å kle på små barneføtter. 

    ♥ Kle deg pent, selv om det er det siste du føler for. Jeg lover, det gjør så store underverker for selvfølelsen din - selv om det ikke er andre enn speilbildet ditt som skal se på deg i løpet av dagen. Jeg vet så godt hvor enkelt det er å både gjemme og glemme seg selv helt bort i baby- og småbarnstiden, men det er virkelig verdt det å gjøre en ekstra innsats for deg selv en gang iblant. 

    ♥ Sett av tid til å være deg. Nei, alt trenger faktisk ikke å handle om babyen hvert eneste sekund. Ved å prioritere deg selv og det du syns er gøy, givende, avslappende eller nødvendig i løpet av en hektisk hverdag, er jeg sikker på at du vil kjenne mye mindre på den følelsen av å ha "mistet" det livet du hadde. For jo, den følelsen kommer når du ser på de høyhælte skoene og den glitrende, tettsittende kjolen du ikke har brukt på årevis. Ta hårkur, solarium om det er noe for deg, klistre på deg en ansiktsmaske og nyt litt tid for deg selv. Å putte det inn som et eget punkt i dagsplanen er faktisk ikke så dumt! 

    ♥ Gallesåpe er gull verdt. Gulpeflekker, bæsj oppetter ryggen eller banan-flekker på klærne? Gallesåpe hjelper mot det aller meste! 
     

    Nyt tiden!♥ 

     

  • 2

    Working hard, or hardly working?

     

    Hei i natten! Åh, det er noe spesielt med det å åpne et tomt innlegg midt på natten, altså. Det var jo det jeg alltid pleide å gjøre, for dere som husker så langt tilbake i tid. Nå som livet mitt mildt sagt har endret seg siden den gang må jeg innrømme at søvn som regel står øverst på listen over nattens gjøremål, men enkelte kvelder blir raskt et unntak. Som i dag, hvor jeg har jobbet for harde livet for å komme til bunns i den milelange to-do-listen min. Jeg er ikke halvferdig en gang, men - etter å ha skrevet dette innlegget og sett resten av siste episode av Bloggerne - er det på tide å kaste inn håndkleet. 

    Grunnen til at jeg ikke allerede er plassert i drømmeland er ganske enkel; jeg var hos tannlegen i dag, for andre gang på under én måned. Det er sånn cirka det verste jeg vet om i hele verden, men nå måtte det bare gjøres noe. Da jeg gikk gravid fikk jeg nemlig mange problemer med tannhelsen (som jo er helt normalt, de skulle virkelig ikke ha fjernet redusert/gratis tannlegeregning for gravide!), og et av disse problemene var at ene tannen min rett og slett knakk. Først mistet jeg halvparten, og etter det har litt og litt falt ut. Kjempedeilig... Og ekstremt smertefullt, med ekstra trykk på "ekstremt". Nå, fire år senere, var det virkelig på tide å gjøre noe med både smertene og vissheten om at hele tannen snart kom til å trille ut av kjeften på meg, så det er jeg endelig godt i gang med. Bare én time gjenstår nå, forhåpentligvis. Oh joy! 

    Etter tannlegetimen møtte jeg verdens beste lillebror, som mer enn gjerne ville bli med søsteren sin på litt trøste-shopping. Skinnbukse, duftlys, pynteputer, sokker, hårkur, selvbruning og diverse andre nødvendigheter fikk bli med hjem i dag. For ikke å snakke om at jeg venter på hele 36 pakker fra Ebay... Kremt. Jeg har fått det for meg at det å trøsteshoppe er en god idé, særlig etter tannlege-timer. Og matematikk-timer. Og om jeg bare skulle føle for det

    Så ja, bortsett fra at jeg sitter med så store smerter at jeg bare kan glemme å sovne med det første, har dagen alt i alt vært veldig fin. I morgen har jeg tatt Sienna fri fra barnehagen, så jeg gleder meg en hel masse til kos og lek før fireårs-kontrollen venter på helsestasjonen♥ Det blir så spesielt å være der igjen.. Tenk så mye som har forandret seg siden vi var der for hele to år siden! Det føles virkelig ikke ut som om det er hele fire år siden vi var innom hver måned.. Tiden flyr, det er helt sikkert. Store, lille jenta mi med et hjerte av gull♥ Jeg er så stolt! 

     

  • 0

    Denne høsten skal jeg..

     

    Det er ingen tvil om at høsten er min favorittårstid. Jeg mener; ikke bare er dette den ene årstiden vi har som alltid står til forventningene og holder det den lover, men det er jo så innmari koselig også. Åååh, endelig er høsten her!

    Mens de fleste føler seg inspirert og klar for et "nytt og bedre liv" så snart klokken slår tolv natt til et nytt år, er høsten definitivt min tid for forandringer, nye "forsetter" og løfter for for meg selv. Høsten er for meg en tid for en ny og frisk start, rett og slett. Denne gangen har jeg bestemt meg for å dele noen av mine høstforsetter (som jeg i alle år har kalt det) med dere, som jeg skal gjøre alt jeg kan for å nå før julen står for døren. 

    Gå friske turer i skog og mark 
    Ååh, ingenting er så magisk som å pakke seg godt inn i varmt og deilig tøy, for så å legge ut på en tur i ordentlig ruskevær. Det skal ikke blåse så altfor mye, men litt regn og kald luft er det beste turværet som finnes i mine øyne. Alt er jo så mye vakrere om høsten! 

    Ha koselige inne-dager 
    Jeg har allerede handlet inn en hel haug hobby-greier for både meg selv og Sienna. Vi snakker tegning, maling, ansiktsmaling, perler, smykke-verksted, legobygging.. Selv om jeg absolutt elsker å være ute i all slags vær, er det lite som slår en ordentlig inne-kose-dag som vi kaller det. Dyner og puter i sofaen er en selvfølge, gjerne sammen med kjeks eller vafler. Kos! 

    Se flere filmer 
    Jeg er så dårlig på å se film og bare ta livet helt med ro. Det skal det bli slutt på! Jeg har som mål å se minst fem filmer i høst, så det skal jeg se å få gjort. Noen med tips til action- eller eventyrfilmer? Den bør helst være tilgjengelig på Netflix, Viaplay eller TV2 Sumo. 

    Slutte med dårlige vaner
    Jeg har så lyst til å føle meg bedre med meg selv, og da er det særlig én ting som gjelder; slutte med dårlige vaner. Jeg drikker for eksempel altfor mye brus, og burde definitivt bli flinkere til å lage unnskyldninger for å droppe treningen. Jeg vil jo så gjerne være den beste versjonen av meg selv, så det skulle bare mangle. I kveld skal jeg få til en god treningsøkt, det er herved et løfte. 

    Gjøre mitt beste på skolen 
    Det gjør jeg selvsagt allerede, men det er aldri dumt å tviholde litt ekstra på den. I oktober skal jeg gjennom en rekke prøve-eksamener, og i november braker det løs for alvor. Åh, jeg gru-gleder meg så voldsomt! 

    Tenne levende lys, og fyre i peisen 
    Funfact: jeg har aldri tent levende lys i leiligheten min, og heller aldri fyrt i peisen min. Høsten er tiden for endring - og det skal det utvilsomt bli på denne fronten. 

    Lese gode bøker 
    Akkurat nå er jeg i gang med den fjerde boken i serien "Ekte fotballfruer" - en skikkelig herlig feelgood-serie du rett og slett blir hektet på. Jeg leser også på Lucinda Rileys "Engletreet", men den tar snart slutt.. Åh, denne høsten skal det leses mye - og ikke bare pensum. 

    Se på reiser 
    Jeg kommer ikke til å ha muligheter til å reise noe sted med det første, men i januar skal jeg i alle fall bort en liten tur. Hvor jeg ender opp er ikke godt å si, men en liten flytur for et par dager skal jeg få til. Hmm.. Noen forslag? Jeg snuser så vidt på Gdansk, London eller Paris for øyeblikket. Kom gjerne med tips!

     

    Hva skal du denne høsten? 

     

  • 2

    Jeg hadde flaks da jeg ble mamma

     

    Jeg var 11 uker på vei da jeg satt på venterommet på Medi3 med hulkene i halsen og tårene trillende nedover kinnet mitt. Kroppen skalv, og tanker og følelser har - med hånden på hjertet - aldri fått kjørt seg så hardt som den dagen. Jeg følte meg så sikker på at noe skulle være galt. Lå det en liten baby der inne? Om så, var det liv? Jeg følte meg nesten sikker på at vi aldri skulle få se et lite hjerte dunke, eller små føtter sprelle. Noe måtte jo være galt? Jeg hadde vært lykkelig vitende om at jeg bar på et mirakel i de dertil åtte mest fantastiske ukene i hele mitt liv. Jeg kunne vel ikke få beholde den lykken enda lenger? Det måtte jo snu, ikke sant? 

    I forkant av denne ultralyden var spørsmålene mange, men for meg fullstendig uforståelige. Er det mulig å få vite kjønn i uke 11? Blir det ikke ubehagelig for deg om du må ta innvendig ultralyd? Er det ikke bedre å vente til du er lengre på vei, slik at de kan gjette kjønn med større sikkerhet? Du får jo ikke sett noe som helst så tidlig, hvorfor ta seg bryet? Er det sant at det vises allerede så tidlig dersom det er en guttebaby du bærer på? 

    Jeg kunne ikke relatere meg til disse spørsmålene. Hvilket kjønn det lille barnet var spilte overhodet ingen rolle for meg. Jeg ville bare vite at det lille mennesket jeg allerede elsket høyere enn alt annet i hele verden, var i live. Ikke en gang om den vesle spiren var såkalt "frisk", var i mine tanker. Det eneste jeg kjente på, var at jeg måtte vite om det aller mest dyrebare i hele verden, fremdeles levde. 

    Tårene sluttet ikke å trille den dagen. Dagens første halvdel begynte med en nervøsitet og angst så kraftig at jeg ikke en gang husket hvordan jeg brått kunne befinne meg på venterommet. Den andre halvdelen av dagen, gråt jeg av ren og skjær lykkefølelse. Det vesle mirakelet kunne ikke bare vise oss et sterkt, dunkende hjerte, men hun fikk også vist frem et skøyeraktig aktivitetsnivå og detaljer jeg aldri hadde trodd var mulig å få se i uke 11. Ikke én gang verken tenkte jeg på eller nevnte hvilket kjønn den vesle hadde. Ikke fordi det ikke ville ha vært moro å vite allerede da, men fordi det ikke fantes i tankene mine. Ikke bare var den vesle spiren sprell levende - hun var også frisk. 

    Den lettelsen, den uendelige lykkefølelsen jeg fikk av å vite at barnet mitt var frisk og sterk, har ikke sluppet taket. Hver eneste dag kjenner jeg på hele kroppen hvor uendelig takknemlig jeg er. Det å ha et barn i seg selv er et mirakel uten sidestykke, men at hun i tillegg er frisk... Det er ren og skjær flaks. Fy søren, så heldig jeg er. 

    Ikke alle foreldre kan gå like lettet ut av gynekologens undersøkelsesrom som det vi gjorde denne gangen, og alle andre gangene vi forlot ultralydapparatet med de vakreste små bildene i hendene. Ikke alle kan lene seg tilbake og nyte tiden til det fulleste etter fødsel, vel vitende om at den lille er så frisk og sterk som det min datter var og nå, fire år senere, fremdeles er. Ikke alle kan sende barnet sitt på overnatting hos familiemedlemmer, i barnehagen eller på skolen uten den underliggende angsten om at noe kan gå galt, uten at de er der for å passe på. Det er ikke alle som kan forlate barnet sitt så mye som i en time uten å la det miste en viktig trygghet og sikkerhet - og i enkelte tilfeller bedre sjanser for å overleve. Det er ikke alle foreldre som kan legge seg i sin egen seng og nyte tiden alene eller med hverandre, vel vitende om at barnet deres sover trygt og godt på sitt eget rom. 

    Ikke alle foreldre er så forbasket privilegert og heldig som det jeg er. Noen av oss, fellesskapet foreldre, lever med den samme angsten og frykten jeg selv følte på da jeg i uke 11 troppet opp på min første ultralydkontroll, usikker på om barnet mitt overhodet ville være i live. Noen av oss legger seg med denne altoppslukende angsten. Og noen av oss, må gi fra seg ansvaret for dette sårbare barnet de elsker så høyt og er så bunnløs bekymret for, rett og slett fordi de ikke har andre valg enn å møte opp på arbeid. Et arbeid som ikke kan føles som annet enn fullstendig meningsløst, når det kjæreste de har trenger foreldrene sine mer enn alt - der og da. 

    Jeg kan ikke se at mine med-foreldre er så redde, så oppriktig bekymret og i så altoppslukende fortvilelse som det jeg selv var, og enda verre; med god grunn, uten å gjøre noe. Jeg kan ikke få sagt nok hvor uendelig takknemlig jeg er for at min angst ikke fantes rasjonell. Det er deres. I aller høyeste grad. Jeg kan ikke se på at dette marerittet får trone mine med-foreldres tanker og følelser døgnet rundt, uten å gjøre noe. Vi trenger en endring - og vi trenger det nå. Vi trenger en endring av pleiepengeordningen med det samme. 

    Med dette vil jeg derfor oppfordre alle - enten du har barn selv, eller ei - å melde deg inn i Facebook-gruppen "Endring av pleiepengeordningen NÅ!" for å vise din støtte til alle disse foreldrene som hver eneste dag kjemper med og for sine mest dyrebare skatter. 

     

  • 2

    Svar på siste stilte spørsmål: Singel? Droppet ut av skolen? Egentid?

     

    Hvorfor har du tatt bort at du er singel på Facebook? Er du ikke singel lenger? 
    Det er en god stund siden jeg gjorde det. Jeg har ikke et behov for å ha sivilstatusen min offentlig :-) 

    Når kommer studietipsene? Har du droppet ut av skolen siden de ikke kommer? 
    Neida, jeg har så absolutt ikke droppet ut. Studietipsene kommer når jeg selv er hakket mer motivert enn det jeg er nå for tiden. Det går seg nok til ganske raskt, satser jeg på. 

    Har du operert deg? 
    Ja, det har jeg faktisk! Jeg har operert i munnen, haha ;-) Og for å svare på de utallige spørsmålene om silikon og restylane; nei. Jeg tar heller botox i hjernen enn noe sånt. 

    Hva er din største utfordring på skolen? 
    Matematikken, uten tvil. Alt annet går helt fint. 

    Hvilke bloggere hadde du absolutt ikke gått overens med? 
    Fotballfrue, haha. Det kom vel ikke som et sjokk? ;-) Jeg går godt overens med de fleste typer mennesker, jeg. 

    Hvor mye ansvar syns du at en steforelder skal ha? 
    Gradvis mer og mer, kanskje? Det sier jo seg selv at dersom man går inn i et forhold med barn, så velger man jo "full pakke" der og da, noe som betyr både glede og ansvar. Jeg er uansett mammaen (og liker å tro at jeg har det siste ordet i enhver situasjon, haha), men det er klart at man blir mer to om det med tiden. Man "erstatter" aldri den andre forelderen, men man blir likevel en omsorgsperson etterhvert som forholdet blir seriøst. 

    Hva gjør du for å ta vare på deg selv oppi alt? 
    Jeg tatoverer meg og tar solarium, haha. Begge deler gir meg en indre ro og gjør at jeg føler meg langt bedre uansett situasjon. Merkelig kanskje, men så er det jo slik jeg er skrudd sammen. Ellers blir det litt shopping, tid til serier og tid med mennesker som betyr mye for meg innimellom. Jeg prøver å slappe litt av hver dag, men må innrømme at det er vanskelig. Bortsett fra kvalitetstid med Sienna er jeg definitivt av typen som vil gjøre alt mulig på en gang, og ender som regel opp altfor rastløs til å kunne ta livet med ro. Jeg prøver hele tiden å bli bedre på det, og føler absolutt at jeg har blitt langt bedre den siste tiden :-) 

    Har du skrevet selvbiografi, eller kommer du til å gjøre det? 
    Ja, jeg har skrevet fra året jeg var 13 til og med året jeg fylte 15. Den blir nok aldri utgitt, men er mer som "terapi" for min egen del. Bortsett fra det bruker jeg mye av meg selv i de andre romanene mine også, uten at det overhodet kan kalles selvbiografi på noen måte. 


     

  • 2

    Motivation-rate: Zero

     

    Jeg sender melding til en i klassen: Jeg tror jeg dropper skolen i dag, kommer innom for å jobbe med leksene etterpå eller noe. 
    Han: Du bør virkelig få med deg timene.. 

    Så ble det slik, da. I dag har det virkelig vært en sånn dag hvor jeg har kjent på oppriktig stolthet over det faktum at jeg overhodet møtte opp til skoletimen, haha! Jeg har hatt hakket for mye å gjøre de siste par dagene, det kjennes mildt sagt på kroppen. Uansett - møtte opp gjorde jeg, kom bare "bittelitt" for sent. Neste melding til den samme klassekameraten ble "Jeg er der om 15 minutter, si ifra når dere har pause så jeg slipper å komme inn midt i timen, da?". Og der ble jeg sittende. I 15 minutter til. Jaja, sånn kan det gå! Kan'ke forstyrre hardtarbeidende elever. 

    I hele neste uke skal jeg riktignok være kjempeflink for å veie opp for denne ukens mangel på motivasjon, det har jeg lovet meg selv. Både til å møte opp på skolen (og jobbe hardt med læreplanene utenom!), men også til å ta det litt mer med ro ellers. Jeg har så lyst til å skvise inn tid til både venner og annet, så det må jeg prøve å få til♥ Det er virkelig langt enklere sagt enn gjort å balansere alt på én gang, det er jeg den første til å innrømme. 

    Apropos kjempeflink; jeg skal danse kjapt rundt med vaskefilla før hundene skal luftes en siste gang for natten, også skal jeg faktisk finne senga selv også. Før midnatt, til og med! Det er ikke akkurat hverdagslig, men jeg kjenner på hele meg at det må til. I morgen venter både norsk og engelsk, selv om jeg vurderer å droppe det til fordel for det faget jeg faktisk trenger å jobbe med. Det er innafor altså, med tanke på at vi ikke en gang har eksamen i norsk før til våren og engelsken (i likhet med norsk) går tilnærmet av seg selv for min del. Matematikken derimot... Kjære Gud, gi meg styrke.  Gang det med førti. I mente eller pytagoras eller whatever. 


    /Håpløs elev 

  • 8

    Lite fornuftig

     

    Åh, lite kan beskrive de siste dagene godt nok - så det hopper vi elegant over, hihi! Tilbake til nåtiden, altså.

    Sesongens første episode av "Bloggerne" har nylig rullet over skjermen, et glass Pepsi Max står pyntelig på bordet ved siden av meg og tre slitne hunder snorker i hvert sitt hjørne av sofaen. Herlig! Jeg burde egentlig både jobbe og gjøre lekser i kveld, men jeg drøyer det litt til. I morgen står naturfag på timeplanen, og selv om jeg normalt sett er ekstatisk over alle andre timer enn matematikk (nope, skjønner fremdeles ikke et kvekk), merker jeg at motivasjonen til å få rumpa plassert i auditoriumet er hakket for fraværende. Det blir nok bedre når jeg først er der, tenker jeg! 

    I løpet av de neste dagene tenkte jeg å komme med litt skole-relaterte innlegg. Litt om motivasjon, hvordan få tid til alt og den type ting som dere har etterlyst her inne. Det er jo så gøy å kunne motivere andre, særlig når mine egne tips og råd gir meg selv et spark bak også, haha. Det trenger jeg - bare to måneder igjen til eksamenene er i full sving, jo! Det skal bli så innmari deilig å bli ferdig med dette første halvåret, altså. Jeg slapp billig unna på videregående, så jeg har faktisk ikke hatt eksamen siden jeg fullførte journalistikkutdannelsen i 2015 - og det var tross alt en hjemmeeksamen jeg fikk fire hele dager på å få unna, haha. Dette blir mildt sagt noe helt annet.. Det spørs om jeg vil kunne holde følge med B'en i journalistikk og 5-erne og 6-erne fra ungdomsskoleeksamenene, for å si det sånn! 

    Bortsett fra skole, har altså tiden gått til mye sosialisering - også for de firbente. Felix har hatt en hårete liten bestevenn siden den dagen han flyttet inn hos oss, og når eieren er såpass kul hun også blir det jo full klaff. Det er et spesielt bånd mellom disse to, det er helt sikkert♥ Jeg er spent på om det noensinne vil komme en "hvem er egentlig sjefen nå?"-smell mellom disse to. So far, so good! 

    Greit, okei, lekser skulle altså stå på dagens plan. Jeg skal lese gjennom kapittelet om økosystemer og gjøre oppgavene til det, for så å bevege meg mot næringsstoffene i ernæring og helse. Sistnevnte er faktisk ganske interessant, men det første..? Det er veldig enkelt stoff, men fy søren så kjedelig det faktisk er. Ja, også burde jeg virkelig gjøre noen av leksene i matematikk også. Egentlig har jeg en hovedregel om å pugge litt hver dag, men det har blitt litt tilsidesatt den siste uken. Alt annet har jo fristet så voldsomt mye mer algebra, X'er, Y'er og brøk i hytt og pine, jo! Skjerpings fra nå av. Litt, i alle fall. 

     

  • 2

    20 funfacts om meg

     

    Bare fordi jeg ikke har vært selvsentrert nok i det siste: 


    ● Jeg elsker fargen rosa og har til enhver tid et eller annet rosa på meg, enten det er synlige klesplagg, undertøy eller neglelakk. 

    ● Jeg har hypermobile ledd, og kan vrenge armene mine i sinnsyke retninger og slikke min egen albue. Hadde jeg prøvd, er jeg også rimelig sikker på at jeg kunne ha tatt av meg så godt som alle klesplagg med tennene. 

    ● Hadde det ikke vært for emetofobien, hadde jeg vært typen til å elske alt av karuseller og den slags. Frykten for kvalme er derimot såpass sterk at jeg ikke en gang takler å sitte stille på en huske, haha. 

    ● Jeg finnes ikke romantisk, men kunne ønske at jeg var det. 

    ● Jeg har ikke rørt alkohol siden bryllupet til min mellomste storebror den 25. mars i år, og det kommer sannsynligvis ikke til å skje på lang tid heller. 


    2012-versjonen av meg, haha. 

    ● Jeg har vært brisen/full rundt fem ganger i hele mitt liv. Det bør her legges til at jeg fyller 26 år i november. Og ja, punktet ovenfor var definitivt inspirasjonskilden til dette punktet. 

    ● Mitt favoritt-tall er 75, det har det alltid vært. Jeg drømmer om tallet 75 hele tiden, og da jeg fikk min gamle voffs som vi ikke visste fødselsdagen til, tildelte jeg ham bursdag syvende mai. Om jeg noensinne blir såpass tullerusk at jeg bestemmer meg for å gifte meg, skal det utvilsomt skje den 07.05 det også. 

    ● Når jeg først har bestemt meg for noe, får jeg det som regel akkurat som jeg vil så lenge det er et mål det er mulig å jobbe meg frem til på egenhånd. Jeg kan ikke komme på noen unntak hittil i livet, i alle fall. 

    ● Høsten er og forblir min favorittårstid, utelukkende fordi høsten er den eneste årstiden som alltid innfrir etter forventningene og holder det den lover. 

    ● Jeg tenker altfor ofte at jeg bør bli mer forfengelig og "overfladisk", men la oss innse det; så lenge jeg lukter godt og har glattbarberte legger til enhver tid, er det godt nok for meg. To minutters-sminkerutinen min blir neppe byttet ut med det første. Det blir heller ikke mine cirka 300 sminkefrie dager i året. 

    ● Alle tatoveringene mine har stor betydning, og om du hadde fått vite alt som står bak hver enkelt av dem kan jeg trygt si at du kjenner meg svært godt bare ved det. 

    ● Jeg kjøper alltid ny mobiltelefon en gang i året, og har nylig gjort det igjen. Det til tross for at jeg ikke merker noen forskjell fra den gamle telefonen til den nye. Enn så lenge, i alle fall. 

    ● Jeg skulle ønske at jeg var mer troende enn det jeg er. 

    ● Ingenting i hele verden gjør mer vondt enn tanken på at de jeg er glad i skal lide på noen som helst måte. Jeg går heller i ilden selv fremfor å se at de blir brent. 

    ● Det skal utrolig mye til for at jeg skal knytte meg til noen, eller virkelig åpne meg fullstendig for noen. Jeg kan gi litt og litt, men får nærmest panikk dersom jeg utleverer mer enn det lille jeg er komfortabel med. 

    ● Jeg "klarer" ikke øyekontakt med mindre jeg føler meg 100% sikker på hvor jeg har vedkommende. 

    ● Jeg er ganske sikker på at det er fullstendig umulig å gjøre meg flau eller satt ut på noen som helst måte. 

    ● Jeg snakker med begge eller en av foreldrene mine i telefonen tilnærmet daglig, og forsøker å besøke dem minst én gang i uken. 

    ● De fleste får mensen månedlig, jeg derimot blir forkjølet med feber og hele pakka en gang i måneden. Usikker på om jeg ville ha byttet det bort mot det første alternativet. TMI, vær så god. 

    ● Noe av det verste jeg vet er når jeg må innse at jeg har tatt meg vann over hodet, og kutte ned på noe av det jeg ellers fyller dagene- og timelistene mine med. Det er rett og slett grusomt. 

     

     

  • 4

    Prokrastinering for fulle seil

     

    Okei, la oss begynne med To Do-listen for dagen: 

    • Vaske leiligheten 
    • Bytte på sengene 
    • Vaske og tørke minst to maskiner klær (og kanskje, men bare kanskje, brette sammen og legge på plass det rene tøyet fremfor å la det ligge i en haug på tørkestativet) 
    • Ha en hyggelig playdate med et par andre barn utendørs 
    • Finne ut hvor i alle verdens dager jeg får kjøpt kalkulatoren skolen anbefaler 
    • Gjøre lekser i engelsk, naturfag og matematikk 

    Ikke så verst det, vel? Nå har jeg akkurat plassert rumpa i sofaen etter en liten rusle/miljøtreningstur for Felix, og om få strakser skal jeg sjekke formen til Dias for å se an om han er god nok til å gå en liten tur på asfalt, eller om vi bare skal vente til i morgen. Da blir det nemlig langtur i skog eller mark for småttisene mine, men i dag har jeg rett og slett ikke tid til noe annet enn to korte rusleturer. Heldigvis er hundene mine sofaslaver av dimensjoner, haha! 

    Etter at vesla har lagt seg for kvelden får jeg eldste niesen min på studie-besøk. Vi skal jobbe med leksene i alle fag, så det blir gøy! Hun går en annen skole enn meg, men tipper hun kan være til nytte når jeg tar frem matematikk-bøkene likevel... Kremt. Vel, i forrige time fikk jeg faktisk til det aller meste, så det er nesten litt håp altså. 

    Jeg føler endelig at jeg har kommet inn i en god rytme i hverdagen, det er så utrolig skjønt! Jeg var rimelig spent på hvordan det ville gå å begynne på skolen igjen, men enn så lenge går det over all forventning. Vi får se om jeg har samme mening når eksamenskjøret setter i gang for fullt i oktober... Den tid, den sorg. Det er jo for det meste gøy og inspirerende, så det skal gå så fint så! 

    Bildene over ble tatt i går, da vi fant ut at vi skulle ta en sparkesykkel-tur til en av barnehagene et lite stykke unna. Jeg blir helt varm innvendig av denne årstiden, og mest av alt får jeg lyst til å tilbringe hvert eneste ledige sekund utendørs. Heldigvis ser det ut til at sånt går i arv, så her blir vi raskt enig om det meste, hihi. 

    Det var jo så varmt og godt i går også, i motsetning til i dag. Nå er det kjølig og vått, så jeg må for all del huske å pakke med meg regnklær til både liten og stor til den lille utflukten vår i ettermiddag.

    Greit, nok prokrastinering. Nå må husvasken tas! Gi meg styrke... Takk

     

  • 3

    Hva med å feie for sin egen dør?

     

    Dette har hele veien vært en tema jeg hadde planer om å la ligge, men ettersom det stadig hagler inn spørsmål både på bloggen og ellers - ser jeg meg nødt til å svare for meg. Ikke nødvendigvis på vegne av meg selv, men for alle de som sitter i samme og lignende situasjon - uten å ha en plattform å blåse ut av seg på, slik jeg har.

    Etter at jeg ble alenemor for snart ett år siden, har det mildt sagt ikke vært få spørsmål, sideblikk og merkelige kommentarer fra både nettet og i det virkelige liv. Jeg så for meg mye rart den gangen det gikk opp for meg at det beste for meg og oss ville være at jeg ble nettopp alenemor. Jeg lurte på hvordan Sienna ville takle det hele, om hvordan vår nye hverdag ville bli og om hva i alle dager jeg skulle gjøre når strømmen skulle leses av eller om datamaskinen min skulle komme til å klikke. Jeg lurte på hvordan det ville bli å legge seg alene, og om det kom til å bli rart å se en film alene. Det var mange spørsmål som surret rundt i hodet mitt, men allerede etter kort tid fikk jeg svaret på dem alle; det kom til å gå strålende, og valget var definitivt det riktige.

    Et spørsmål som aldri noensinne pirket i verken hjertet eller hodet, var om det kom til å gå bra med meg og oss. Jeg var aldri i tvil om at jeg ville klare meg utmerket som alenemor, ei heller om jeg ville kunne fortsette i det samme tempoet med å kombinere mine roller i arbeidslivet, som en engasjert og oppriktig entusiastisk og god mamma, tre hunder som krever sitt og en leilighet alene. Det fantes ingen tvil om at alt dette ville gå helt fint. Helt ærlig, har det vanskeligste med min situasjon vært å ikke ha sett en eneste skrekkfilm i løpet av disse månedene, ettersom jeg syns det er for skummelt å se denne type film alene, samtidig som det er denne sjangeren jeg er mest glad i. Det sier vel kanskje sitt om hvor fint denne overgangen har gått.

    I alle fall; selv om jeg aldri tenkte i disse baner, merker jeg at det samme ikke gjelder for mennesker rundt. Mine nærmeste, de som kjenner meg, har selvsagt aldri tvilt på meg. Selvfølgelig ville dette gå helt fint, jeg har tross alt vært utfor verre enn å legge meg alene om kvelden. Når det kommer til ukjente, og da særlig her på bloggen, er saken imidlertid en helt annen.

    Spørsmål som går på om jeg klarer meg, om jeg ikke er utslitt, om det i det hele tatt er mulig å ta vare på tre hunder samtidig som alt annet skal være på stell, er det mange av. Det overrasker meg, egentlig. For meg sier det seg selv at jeg ikke ville ha gjort min egen situasjon vanskeligere enn den hadde trengt å vært. Hadde hundene vært en belastning for meg, hadde jeg ikke hatt dem. Hadde jeg ikke orket å jobbe så mye som det jeg gjør, hadde jeg funnet meg en jobb som ikke krever så mye av meg. Hadde jeg hatt det vanskelig økonomisk, ville jeg ha funnet et billigere sted å bo eller kvittet meg med bilen - for å ta noen eksempler. Jeg har valgt å leve mitt liv slik jeg alltid har levd det; omringet av hundene som for meg er mer som en familie og livsstil enn en belastning, og med et arbeid jeg virkelig elsker - selv om det betyr mindre tid til film (kanskje like greit, når jeg likevel ikke får sett mine elskede grøsserfilmer). 

    Er det én ting jeg har lært i løpet av mitt nokså korte liv, så er det å fylle hver eneste dag som om det var en godtepose. Livet er rett og slett for kort til annet. Vi må riktignok få plass til de små, røde og blå kulene ingen av oss (?) egentlig liker så godt, som for meg er metaforen for å brette sammen og legge på plass klær og å ta oppvasken. Det er jeg rett og slett ikke noe glad i, men det gjøres likevel hver dag. Alt annet jeg fyller dagene mine med, gir meg mer enn det tar fra meg. 

    Resten av godteriposen skal bestå av alle de deilige bitene i de fristende smågodt-hyllene. For meg er det så mye, og takknemlig er jeg for det. Lek, kos og hygge med datteren min. Å lese for henne, og å dikte opp våre egne, små fortellinger. Turer, lek og trening med hundene - tilrettelagt for hver deres personlighet og behov. Lukten av en konstant nyvasket leilighet (neida, jeg er ikke fanatisk - men med tre hunder du faktisk støvsuge og vaske hver eneste dag, heldigvis syns jeg det er koselig og gir et deilig avbrekk). Synet av to hunder som stadig lærer noe nytt, for la oss innse det en gang for alle; Aqua er og forblir en pusekatt, hun eier lite interesse for trening og triks. Så godt som daglige playdates med naboen og valpene våre. Lange turer i skog og mark - noen ganger med bare Sienna, andre ganger kun med hundene og noen ganger som den lille-store familien vi er, sammen. Å lage deilige middagsretter som både smaker godt, og gjør godt for kroppen. Styrketrening der jeg kan kjenne at kroppen får presset seg litt, uten annen grunn enn for å ta vare på helsen. Skrivingen som gjør så inderlig godt for kropp og sjel, og som også gjør meg bedre i arbeidet mitt. Skolegangen som gir så uendelig mye i form av ny kunnskap, oppfriskning av gamle kunster og ikke minst som starten på min vei mot nok et nytt mål jeg har satt meg. Og igjen; alle de fantastiske stundene med datteren min, som virkelig gjør livet mitt komplett. 

    Det sier seg selv at jeg lever akkurat det livet jeg ønsker å leve; om jeg ikke gjorde det, ville jeg ha endret på noe. Det som for andre kan se ut som en hektisk hverdag og altfor mange baller i luften, er for meg ren og skjær lykke. Jeg vet at jeg gir alt jeg eier og har til både datteren min og hundene mine - samtidig som jeg er såpass glad i både arbeidet mitt og å lære noe nytt, at både jobb og skolegang går som det suser. Jeg sliter meg ikke ut ved å holde på som jeg gjør, jeg gir meg selv påfyll av både energi, styrke og kunnskap. 

    Jeg kan ikke se for meg et verre liv enn å stresse om morgenen for å gjøre alle klare, kjøre i hui og hast til barnehage for å bruke ett minutt på å levere min dyrebare skatt for så å være på en helt normal A4-jobb i syv og en halv time før kaoset gjentar seg med henting, middag og leggetid - gjerne med krangling innabords, grunnet tidsklemma og dårlig tid til de gode stundene. Jeg kan ikke se for meg et kjedeligere liv enn et liv uten en hund, to eller tre til å lyse opp dagen min og gi meg så mye i form av både mosjon, hodebry, kos og lattermildt kaos.

    Jeg får rett og slett fnatt av tanken på å ikke ha mye å gjøre, og mye å henge fingrene i. For meg er det dette som er det ultimate livet. Det du ser på som en hyggelig og rolig hverdag, gir meg fullstendig mark. Jeg ville ha blitt utslitt av å ikke ha nok gøy og kos å fylle dagene mine med, samtidig som du kanskje syns det høres mye ut å gå to lange turer hver eneste dag, samtidig som en skal fungere godt på jobb, skole og i den viktigste rollen av alle; som mamma. Det jeg verdsetter høyest med meg selv, er nettopp det at jeg har evnen til å skape det livet jeg ønsker å leve. I stedet for å klage, gjør jeg noe med problemene som måtte dukke opp. I stedet for å sutre over for mye å gjøre, lager jeg plass til å ta det med ro. Fremfor å klage over å være alene, finner jeg på noe med de mange som er glad i meg - og oss. 

    Det hadde kanskje vært en god idé for de som måtte være kritisk til alle andre enn de typiske A4-menneskene, som meg. For tro meg, når du først har skapt det livet du alltid har drømt om - har du verken tid eller lyst til å dømme andre. Det kunne i alle fall ikke ha falt meg inn å gjøre det samme, så det er vel kanskje nettopp der den magiske oppskriften befinner seg? Ingen andre enn deg kan gjøre livet ditt godt for deg. Sannsynligvis får du bare denne ene sjansen. Bruk den på ditt eget liv, fremfor på å studere - og stille spørsmål ved - andres. 
     

    Del gjerne om også du er utenfor den elskede, men for meg svært fryktede, A4-boksen.

     

     

  • 0

    Surr fra en trøtt hjerne

     

    Fyyyy søren så godt det skal bli med helg! Haha, gjett hvem som totalt undervurderte hvor direkte slitsomt skole faktisk er, da? Hoho! Det var meg, det. Ikke for det, det går helt fint altså. Men det er virkelig noe med det å sitte på en fysisk skolebenk i mangfoldige timer, for ikke å snakke om offentlig transport... Det var litt sjarmerende den første gangen, men det ser jeg virkelig ikke nå lenger. Kjære bilen min, jeg tror ikke jeg har vært så takknemlig for deg siden den dagen jeg bestod oppkjøringen! 

    For å syte litt til, da: I går kveld la jeg meg før 22.00, og presterte likevel å forsove meg (!!!) til engelsk-timene som skulle begynne klokken åtte... Det er ganske utrolig. For å sette meg selv i litt bedre lys kan jeg fortelle at jeg må opp cirka klokken seks for å rekke skolen til åtte, så jeg sov ikke så fryktelig lenge altså. Bare til... Åtte. Haha. Jeg kan ikke huske sist jeg sov så lenge, det må ha vært som gravid eller noe. Og likevel spurte en medelev meg forsiktig om jeg var våken i norsktimene i dag... Jeg var sånn cirka ikke det heller. Haha! Jeg er altfor vant med å kjøre mitt eget løp, det merkes godt nå altså. 

    Så ja, det skal mildt sagt bli godt med langhelg nå. Jeg har noen møter og en hel del jobb på planen i morgen i tillegg til at jeg skal på et oppdrag noen timer på lørdag, men bortsett fra det skal helgen gå til kos, sove, kose-jobbing og avslapping på høyt nivå. På søndag blir det familieselskap for fireåringen (!!!!) her i hus, det gleder jeg meg innmari til♥ Tenk at skatten min fylte hele fire år i går! Jeg kunne ikke ha vært stoltere eller mer lykkelig over å få lov til å være nettopp hennes mamma. Det er virkelig verdens største ære og glede♥ 

    Og ja; helt til sist. Jeg har sluttet å godkjenne kommentarer som går på samværsordning og den type spørsmål her på bloggen. Jeg prøver å legge godviljen til her, men jeg kan rett og slett ikke begripe hvordan noen kan føle at de har noe som helst med det å gjøre? Jeg mener absolutt ikke å være frekk her, men det forundrer meg stadig. Det er et lite barns privatliv det er snakk om, jeg forstår ikke logikken bak å dele denne type informasjon med noen som helst. Det er med andre ord ikke noe poeng i å stille slike spørsmål. Om du lurer på hva som er normalt eller hva som er anbefalt for barn i ulike aldre, snakk med familievernkontoret. De er som regel svært dyktige, og har som viktigste jobb å sørge for at barna kommer best mulig ut av en omsorgsfordeling. Har du spørsmål eller lurer på hvilke valg du bør ta for din familie - snakk med dem, ikke bloggere. 

    Nå skal jeg avslutte dette virrvarret av et blogginnlegg, lufte hunder og krype til køys igjen. I neste uke skal jeg se om jeg ikke får tid til en kontroll hos legen igjen for å se hvordan kroppen min ligger an. Tenk, jeg blir ikke innkalt til sånt lenger! Jeg gjør det rett og slett bare for å ta vare på kroppen min. Det er så fantastisk! Jeg blir aldri lei av å minnes på hvor uendelig langt jeg har kommet. Denne trøttheten skyldes nok garantert at jeg har en langt mer hektisk hverdag enn det jeg har vært vant med, vel, noensinne, men det er alltid lurt å sjekke opp hvordan det står til med vitaminer og mineraler likevel - selv om jeg er ganske sikker på at alt bare er velstand i år også. Okei, god natt. Takk for at du leste tidenes mest surrete og intetgivende innlegg noensinne. Sov godt!♥ 

     

  • 2

    Barnebursdag og hverdagspjatt

     

    Tjolahopp, som tiden går! 

    Vi feiret barnebursdagsselskap for verdens fineste Sienna i går, så dagene før det har virkelig gått i ett med planlegging av både det ene og det andre i tillegg til skole og jobb som vanlig. Som jeg sa da jeg fikk spørsmål om hvordan det går å sjonglere alt til nå; "det går helt fint, så lenge både søvn, dusjing, toalettbesøk og lufting av hundene også blir presset inn i gjøremålene", haha! Det er med andre ord rimelig hektisk. Ikke at jeg hadde forventet annet, jeg tar tross alt tre år skolegang på ett lite år her, så det skal vel være et hardkjør. 

    Det eneste jeg sliter med er, som forventet, matematikken. Den har aldri vært min venn, og det har den tydeligvis ikke blitt automatisk med årene heller. Alt det andre går foreløpig som det suser - også som forventet. Jeg er jo generelt veldig glad i skole, kunnskap og læring, men akkurat matematikken kunne jeg ha blitt spart for, syns jeg. Det skal vel gå på et vis det også tenker jeg, men det blir mildt sagt en del heftige leksetimer med Xër og Yër og what not skriblet ned i notatbøkene mine utover året.. Uæh

    Haha, deler med dette to blinkskudd fra etter bursdagsfeiringen i går. Det ene viser en superhappy mamma som ikke kunne ha vært mer fornøyd med dagen, pent poserende med verdens beste lillebror. Bilde nummer to... Vel, la oss bare si det slik at når Lizbeth og Hallvard AKA Pompel og Pilt skal stå for rydding og rengjøring, er det rett og slett dømt til å gå galt. Dette bildet ble tatt etter at min kjære lillebror presterte å rakne en søppelpose og på et eller annet vist sklæsjet gulrotkake rett i gulvet. Merk; gulrotkaken måtte han pent plukke opp. Med hendene. Ikke søren om jeg ville tipse ham om at han kunne late som om en handlepose var en hundepose for så å plukke opp kaken på det viset... Haha! Jeg lo så fælt av dette oppstyret at om jeg har synlige magemuskler i dag, så er det Hallvard jeg skal takke for det. Haha! Nei, dette var et sånt øyeblikk som ikke kan beskrives. Man må ha vært der. Uuuuuansett! 

    I dag har jeg jobbet litt og gjort en hel del lekser i norsk. Jeg begynner alltid lekse-uken med norsk, ettersom jeg helt oppriktig syns det er et utrolig gøy, innholdsrikt, spennende og ikke minst (for meg) veldig enkelt fag. Det gjør det så mye lettere å fortsette rutinen med de andre fagene utover uken. Generelt er jeg større fan av å gjøre unna det verste til sist for så å "belønne meg selv" med det enkleste og beste (merk; derfor blir gulvene vasket hundre ganger før jeg rekker å ta i det rene tøyet som burde ha blitt brettet), men akkurat når det gjelder leksene syns jeg at det er best på denne måten. Inntil videre, i alle fall. Matematikken er det eneste jeg trenger å lese på hver eneste dag, alt annet setter jeg av en liten time eller to til i uken utenom forelesningene. Så slik er det! 

    Nå skal jeg være frøken fornuftig og la voffsene tisse en siste gang før natta før jeg selv kryper til køys. Det viktigste jeg har lært på skolen så langt må definitivt være å prioritere søvn før alt som er gøy her i livet, haha. Får ikke stort ut av å sitte gjespende foran så dyktige lærere som det vi har, i alle fall. 


     

  • 7

    Svar på spørsmålsrunden

     

    Hvilke lærere har du på skolen?
    Nå husker jeg jo ikke navnet på dem, og ikke er det så viktig heller, men de jeg har møtt til nå har i alle fall vært veldig flinke. Det kommer så tydelig frem at de engasjerer seg både for faget sitt og for oss som elever, det er alltid positivt! 

    Hvordan tror du det blir å begynne på høyskole?
    Det blir nok en blanding av utrolig spennende, givende, lærerikt, morsomt og veldig krevende. Jeg tror det skal gå kjempefint, men jeg er helt klart spent. 

    Hvorfor vil du ikke flytte i forbindelse med studier for å få flere alternativer?
    Enkelt og greit fordi jeg først og fremst er mamma. 



    Kan du skrive mer om brystoperasjonen?
    Jeg har aldri operert brystene mine. Det eneste jeg noensinne har gjort av kirurgiske inngrep er å operere ut en visdomstann, haha. 

    Hvordan var det å amme med silikon?
    Det aner jeg ikke, jeg har altså ikke silikon.

    Kan du svare på videoblogg?
    Ikke denne gangen, men om det er ønskelig med video kan jeg helt sikkert få det til en eller annen gang. Enn så lenge kan du se min seneste video her; Badeutfordring. Ikke spesielt kult å stille i bikini få måneder etter fødsel, det ble brystbetennelse for å si det sånn. Haha! 

    Hvorfor vil du ikke fortelle mer om bruddet mellom deg og eksen?
    Fordi det er en privatsak :-) 

    Kan du begynne å ta antrekksbilder?
    Hmmm.. Kanskje? Jeg har nok en særdeles lite inspirerende klesstil, men.. 

    Hvordan vil det gå med tanke på fraværsregelen når du har en liten unge som sikkert blir ofte syk slik barnehagebarn blir?
    Jeg er privatist, så vi har ikke fraværsregel. Om jeg vil kan jeg la være å møte til en eneste time, ettersom det kun vil være eksamenskarakterene som teller. Med det sagt møter jeg selvfølgelig opp på alle bortsett fra om Sienna skulle bli syk eller lignende. 

    Hvilken utdanning er det du har begynt på? Er du ikke fornøyd med å være journalist?
    Akkurat nå går jeg studiespesialiserende for å være klar for høyskole neste år. Jeg elsker jobben som journalist og kommer aldri til å slutte med det, men jeg merker at jeg for det første trenger flere og nye utfordringer og at jeg for det andre vil ha flere (og sikrere) bein å stå på nå som jeg er alenemor. Å være journalist er verdens beste yrke, men det er også nokså usikkert - særlig i fremtiden. Derfor vil jeg ta en utdannelse til for å sikre meg selv og min datter så godt som overhodet mulig. 

    Hva er dine favorittblogger?
    Pilotfrue, Komikerfrue, Casakaos, Statera, Sutting, Stina, Matfrabunnen, Ida Wulff og Kristina Andersen for å nevne noen :-) 

    Jeg lurer litt på om du kan fortelle litt om hvordan det går med emetofobien i dag. Klarer du i dag å spise ute på restauranter og av deres bestikk? Hvordan reagerer du om datteren din kaster opp og ingen andre er der til å hjelpe? Ville du kunnet smake på en venns drikke uten å være redd for omgangssyken?
    Det går veldig fint med tanke på emetofobien, heldigvis. Jeg har vært gjennom graviditet, fødsel, gulping, omgangssyke (jeg kastet ikke opp selv, men ble syk) og en hel del andre opplevelser som mange kaster opp av, og jeg har jo på et vis kommet meg gjennom det. Jeg er selvfølgelig redd for å bli dårlig og unngår dette så godt jeg kan i den forstand, men det går ikke utover livet mitt og i alle fall ikke Sienna på noen som helst måte. Hun aner jo ikke at jeg er redd for oppkast en gang, så hun merker ingenting til det. Jeg spiser på restauranter og tenker ikke over at noen kan ha tatt i bestikkene eller lignende, det går helt fint. Jeg "stjeler" gjerne drikke av venner og lar dem drikke av min flaske eller glass uten problemer, det er jo ikke en smittekilde når det kommer til norovirus (det smitter kun gjennom oppkast eller avføring - altså må personen ha spydd sekunder før jeg drikker av drikken deres for å bli syk selv i den situasjonen), så det er ingen problem. Jeg finnes ikke redd for bakterier, hehe. Sienna har vært syk ja, og det gikk veldig fint. Hun merker som nevnt ikke noe til at jeg er redd for å bli smittet, så det takler jeg absolutt veldig bra. Det er klart at jeg er redd for å bli smittet når hun kaster opp, men jeg vet hva som skal til for å på best mulig måte kunne unngå det - uten at hun merker noe til fobien. Alt i alt går det veldig fint, selv om jeg må innrømme at det ikke er spesielt kult å høre at "alle" i området her er syke for tiden. Jeg håper bare at de har vett til å holde seg unna folk (les: meg, haha) når de er det eller nylig har vært det. 

     

     

  • 3

    10 ting jeg har lært denne uken

     

    1. Om du hoster så mye at du nesten hoster opp dine egne lunger, er det en dårlig idé å spise sjokolade. I rest my case.  

    2. Det er mulig å klaffe fullstendig med en person i løpet av bare få minutter. 

    3. Det er ikke lurt å bære en kommode som ikke veier langt ifra det dobbelte av deg selv, helt alene. Det får man svære blåmerker av, særlig på lår, legger, mage og armer. 

    4. Å stå opp klokken 07.00 er faktisk innmari behagelig. 

    5. Det er ingen skam å bruke bedøvelsekrem når store og vonde områder skal tatoveres. Noe så digg!

    6. Lite er mer hverdagsglede enn når du kvelden før første skoledag kommer på at du har glemt å kjøpe ryggsekk, og venninnen din stiller opp på døra med både ryggsekk og deilige kjeks♥ 

    7. Det er faktisk litt koselig å ta kollektiv transport.

    8. Duftpinner er undervurdert. Særlig de med lukten av rent sengetøy. Oh my! 

    9. Man bør ikke forlate kattunger alene dersom man har et vannglass stående på bordet eller er godt i gang med nabbyperling. 

    10. En stabil kvalitetslaptop veier ganske mye, særlig i kombinasjon med tjukke bøker og rosa penalhus. 


    Har du lært noe nytt i det siste? 

    HUSK: SPØRSMÅLSRUNDE PÅ BLOGGEN NÅ :-) (LINK) 

     

  • 6

    Spørsmålsrunde: Ask me anything

     

    Puuuhh, første skoledag er vel overstått, og med det har jeg allerede feiret med et lite kakestykke fra Rema 1000. Haha, skal det være, så skal det være! Det var selvfølgelig ikke en spøk fra skolens side; første skoledag var matematikk-dag.. Jeg hadde virkelig ikke troa på å få til noe som helst, men jeg ble faktisk ganske overrasket over at de gamle kunstene (som jeg hadde bruk for for ti år siden...) ikke var fullt så bortglemt som det hadde fryktet i forkant.

    Matematikk er definitivt det faget jeg er dårligst i og som jeg har lavest forventning til min egen prestasjon i, men jeg begynner i det minste å håpe på en 3'er etter eksamen den 20. november. Iiiik, det er ikke lenge til en gang, jo! 

    Nå skal jeg sette i gang med husvask og lekser (!!), så i mellomtiden tenkte jeg å kjøre en gammeldags spørsmålsrunde. Så, lurer du på noe? Spør da, vel! Det er selvfølgelig helt i orden å være anonym. 

     

  • 3

    New ink - again

     

    For en dag! Jeg møtte opp på trappen til tatovøren min klokken elleve i dag tidlig, og få timer senere kom jeg ut med noen få detaljer ekstra på sleeve'n min, og en splitter ny tatovering på fremside av venstre lår. Ææh, nytt blekk gjør noe med hele meg. Det er nesten litt rart, men det er virkelig noe med det altså.. Jeg blir lettere til sinns, føler meg bedre og ikke minst er det så utrolig gøy å pynte kroppen litt ekstra. Jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd! 

    Denne gangen falt valget på en gammeldags fjærpenn som "skriver" ordene "Neverending story". Det er så meg, og så perfekt til den nye fasen av livet mitt. For det er jo slik jeg er; for hver fase i livet, tatoverer jeg meg. Jeg elsker å snakke om tatoveringene mine - men forteller jeg hva de alle står for, blir du raskt langt langt bedre kjent med meg enn jeg som regel er komfortabel med, hehe. De har hver sin historie, det er helt sikkert. 

    Mitt nyeste tilskudd av blekk står for så mye. Fjærpennen i seg selv er selvfølgelig et symbol på forfatterskapet mitt og min forkjærlighet for det å skrive, mens teksten betyr så utrolig mye. "Neverending story". Det oppsummerer egentlig det meste. Jeg har blitt alenemor (noe også de tre rosene på sleeve'n min står for; de er for meg, Sienna og pappaen hennes), jeg har satt i gang med utdannelse nummer tre og livet mitt går liksom.. Fremover. Det ender ikke, jeg stanser aldri på stedet hvil i livet mitt. Det er alltid noe nytt - og jeg elsker det. 

    Se! Blåmerkene mine etter kommode-slosskampen begynner endelig å roe seg ned, haha. I alle fall etter redigering av både lys og kontrast i tillegg til å ha lagt på filter.. Haha! 

    I skrivende stund sitter jeg med sjokoladen ved min venstre side, og straks skal vannglasset mitt fylles opp med pepsi max og isbiter. Mmmh, lite skriker "kos" så høyt som det! I morgen må jeg være på plass ved skolebenken allerede 08.15 så det kan jo bli... Interessant. Gir meg selv ti plusspoeng dersom jeg klarer å levere Sienna i barnehagen i noe annet enn pyjamas og tannkost. Haha, neida! I alle fall; det verste er at det står *trommevirvel* matematikk på planen! Den første ordentlige skoledagen! Det må være en spøk. Jeg krysser fingrene for at det er det, men noe i meg sier at Akademiet ikke tuller med meg... Jeg tar derfor med meg bøkene likevel, sånn i tilfelle det faktisk er så grotesk som det.

    Jaja, det står i det minste ♥Norsk♥ på planen for torsdagen! Det blir bra, det. 


     

  • 10

    Latest snapchat's

     

    For én gangs skyld har det føltes ut som om  helgen har vart i evigheter. Det er lenge siden sist, så innmari deilig. Jeg er fremdeles syk selv om jeg endelig er på bedringens vei, så vi har tatt det helt med ro denne helgen. Det er så undervurdert, selv om det for all del er gøy å finne på litt sprell også. Det får vi forhåpentligvis muligheten til i løpet av denne uken, når formen min skal være hundre ganger bedre enn den er nå. Seriøst, jeg hoster til jeg brekker meg hele tiden. Ikke spesielt kult for en emetofobiker det altså, haha! 

    Uansett; jeg tenkte å informere om at jeg har åpnet Snapchat-kontoen min igjen. Der er jeg halvveis aktiv på Mystory, men kommer til å jobbe med det langt mer fremover. Der får du et tettere innblikk i min hverdag som mamma, student, journalist, forfatter - og livsnyter på toppen av det hele. Legg meg gjerne til: Lizbethosnes

    Nå skal jeg forsøke å dra en halvsliten kropp opp fra sofaen for å få gjort unna litt husarbeid. Gulvene skal støvsuges og vaskes, overflater skal vaskes og kjøkkenskapet trenger sårt en omgang med kasting og sortering. Vær så snill fortell meg at jeg ikke er den eneste som har null kontroll over tørrvare/godteri-skapet..? Det ser virkelig ikke ut, haha. Det verste er at kjøkkenskapene er gjennomsiktig i tillegg. De skal forresten byttes ut i løpet av året, dersom alt går etter planen! Nytt kjøkken har jeg ønsket meg siden den dagen jeg flyttet inn hit, men nye fronter på skapene kommer jeg veldig langt med. Om noen har tips til hvor dette kan kjøpes for en studentvennlig pris, hyl ut! Vi har IKEA-varehus her, men ikke selve butikken, om det skulle ha noen betydning.

    Ellers må jeg til byen en tur også; innkjøp til barnebursdagsfeiring må gjøres, og jeg bør virkelig få tak i en skolesekk snart også. Jeg kan allerede kjenne hvor ødelagt nakken min vil være dersom jeg bruker en av skulderveskene mine til både bøker og datamaskin én eneste dag.. Uæh! Men først; husarbeid. Så får vi se om jeg ikke heller tar shoppingen i morgen, etter tatoveringstimen som venter på meg da. Gleder meg til å vise dere det siste tilskuddet på kroppen! 


     

  • 5

    Svar på siste stilte spørsmål: Forelskelse, giftemål, forhold, hunder og tidsklemma

     

    Ville du ha klart å redde forholdet med eksen dersom du fulgte dine egne tips i innlegget om å ta vare på parforholdet i småbarnstiden
    Jeg vil ikke utdype så mye om bruddet, men det var jeg som valgte å gjøre det slutt - og det av helt andre grunner enn de som dukker opp i dette innlegget. Har man ikke sterke nok følelser for en person, vil det heller ikke fungere. Både en selv og barna har det best så lenge foreldrene er glade, det er min mening :-) 

    Er du forelsket nå? Du virker så glad! 
    Haha, så gøy at det blir lagt merke til at jeg er glad om dagen. Men; er jeg ikke alltid det, da? ;-) Hmm.. 

    Hvordan aktiviserer du hundene nå som du går skole? 
    På samme måte som alltid. De er tre svært ulike hunder, og har dermed ulike behov. Dias har HD og trenger turer hvor han får brukt musklene sine i bakker samt svømmetrening uten så mye spasering på asfalt, mens Felix krever enda mer fysisk og psykisk mosjon enn det de andre gjør. Jeg trener alle tre hundene på sporsøk, generell lydighet og litt triks innimellom, mens Aqua er den som får minst fysisk trim. Hun trives ikke godt med å gå tur, men dette er helt klart noe jeg har jobbet mye med i de to årene jeg har hatt henne. Det bedrer seg stadig, men noen fjellgeit blir hun nok ikke. Hun trives langt bedre med mye lek og innlæring av triks, enn å gå lange turer. Hun får bli med på kortere spaserturer, og får være hjemme med en av de to andre mens jeg prioriterer den tredje etter dens behov den dagen. Generelt får alle hundene to korte turer per dag, mens Felix får en lengre tur hver dag i tillegg til mye sosialisering og lek med andre hunder. Med Dias må jeg se an formen hans, men i snitt får han tre ordentlig gode turer per uke i tillegg til de kortere turene. Alle hundene trenes daglig med godbiter og skryt, og alle får løpe fritt på egnede områder tilrettelagt hver og en minst en gang i uken. Jeg ser ikke for meg at dette vil forandre seg nå som jeg går skole, annet enn at Felix gradvis vil trenge mer og mer fysisk mosjon så vel som psykisk trening etterhvert som han blir eldre. Det skal også sies at de tas ut på plenen for lufting flere ganger om dagen i tillegg, selvfølgelig.

    Hva er hemmeligheten bak å få til så mye som det du gjør? 
    Helt ærlig? Jeg har det bare gøy. Bortsett fra enkelte deler av husarbeidet, gjør jeg sjelden noe jeg ikke syns er morsomt, spennende eller på andre måter givende. Jeg absolutt elsker skole og ny lærdom, jobben min er hobbyen, å være mamma er det jeg elsker høyest her i verden og hundene er fantastiske turkamerater som sliter med ut på en god måte. Jeg er så heldig som får fylle dagene mine med alt jeg liker å gjøre! Det gjør det enklere å tvinge meg selv til å gjøre alt jeg ikke kan fordra, som å brette sammen og legge på plass klær, eller skifte på senger. Haha! Det er virkelig ikke noe å klage på. Ja, og et ekstra-tips; jeg har blitt flink til å sove. Selv om jeg ikke alltid er så flink til å legge meg tidlig, presser jeg som regel inn en liten powernap på dagtid når det går. Søvn er virkelig undervurdert. 

    Når bør man gjøre det slutt med kjæresten, om man er usikker på forholdet? 
    Jeg er overhodet ingen ekspert og jeg kan absolutt ikke si hva andre bør eller bør unngå å gjøre. Likevel mener jeg at dersom du tenker på å dra eller fryder deg over tanken på å ikke lenger være i forholdet i en bra periode forholdsmessig, er det på tide å pakke sakene - enten det er dine eller hans. Det er min ærlige mening. Jeg syns ikke at noen burde gjøre det slutt i en dårlig periode, med mindre det er ekstremt mange og lange av dem. For meg betyr det langt mer om man har en god periode og likevel ønsker å dra. Men; dette må man kjenne på selv. Ingen kan fortelle deg hva som er riktig eller galt for deg. 

    Hvor mye tjener du?
    Søk meg opp på skattelistene neste år, du :-) 

    Får du støtte av NAV nå? 
    Nei, det gjør jeg ikke. Jeg får utvidet barnetrygd (= en ekstra barnetrygd, altså cirka 980 kroner ekstra i måneden) slik alle aleneforeldre med hovedomsorgen for et barn får, men ellers ingenting. 

    Hvilket parti stemmer du på? 
    Jeg er medlem i Fremskrittspartiet, og stemmer derfor FRP. Det har jeg alltid gjort, og det står jeg ved. 

    Har du ikke krav på overgangsstønad? 
    Det vet jeg ikke. Sannsynligvis har jeg det. 

    Du virker ganske "streng" når det kommer til en ny kjæreste. Hvordan tror du det vil bli mottatt? 
    Så lenge vedkommende er den riktige for meg, blir det tatt godt imot. Om det ikke blir det, ligger svaret allerede der egentlig. Jeg har ikke satt mine "krav" for moroskyld, de er der ettersom jeg vet hva jeg vil ha og hva jeg rett og slett ikke vil vike på. Det er klart at man må inngå kompromiss i et forhold, men enkelte av mine krav vil jeg overhodet ikke rikke meg på. Jeg har det såpass bra med meg selv og det livet jeg har nå, at det føles veldig riktig å sette en standard for hvordan jeg vil ønske å ha det også i fremtiden. Jeg viker ikke ved min egen lykke, den har jeg ansvar for selv. Jeg forventer selvfølgelig også at en eventuell kjæreste skal ha ønsker og "krav" tilbake, altså, så lenge de ikke krasjer fullstendig med mine. 

    Hvor mye betyr Siennas følelser ovenfor en ny kjæreste? 
    Absolutt alt. 

    Hvordan tror du Sienna vil reagere på at du eller pappaen får nye kjærester? 
    Jeg kommer ikke til å blottlegge hennes privatliv og følelser på bloggen :-) Én ting er sikkert; ingen av oss ville ha overtrampet henne uansett, og vi er begge opptatt av å sette henne først - koste hva det koste vil. 

    Hva tenker du om å gifte deg en dag? 
    Jeg tror ikke at det kommer til å skje. Med det sagt har jeg vel å merke planlagt absolutt alt annet enn selve bryllupsåret, haha! Jeg mener det; jeg har tankene klare om alt ifra dato (måned og dag, selvfølgelig) til vielse, til cirka brudekjole og det meste av oppsettet rundt bryllupet klart allerede. Jeg er helt håpløs, haha! Det skal sies at dersom jeg noensinne skal gifte meg (som jeg igjen tviler sterkt på) kan alt annet enn datoen (bortsett fra året, selvfølgelig) diskuteres, altså. Jeg er ikke helt kontrollfreak eller... Kremt. "I'm not crazy, my mother had me tested!" - Sheldon Cooper. 


     

  • 4

    Slik redder dere parforholdet i småbarnstiden

     

    Ganske ironisk at dette innlegget kommer fra en alenemor, ikke sant? Vel, jeg føler at jeg har en del å bidra med i denne sammenheng. Kanskje nettopp fordi jeg ble alenemor da datteren min var like over tre år gammel. Det er ingen tvil om at mange parforhold skranter i småbarnstiden, det er ikke uten grunn at flere eksperter fraråder småbarnsforeldre å gjøre det slutt i nettopp denne perioden, ettersom det ofte er en periode som vil by på mange utfordringer en kanskje vil overvinne med tiden. 

    I alle fall; jeg sitter ikke med en fasit, men en klar og tydelig "oppskrift" på hvilke grep jeg vil ønske å ta i et eventuelt fremtidig forhold som jeg helt klart mener vil kunne styrke forholdet i en hektisk periode: 

    ♥ Sett av tid til hverandre 

    Dette er uten tvil det viktigste - men også det vanskeligste - punktet for meg. Jeg var blant dem som sjelden hadde barnevakt og som overhodet ikke ønsket barnevakt til "unødvendige" ting som egen- eller kjærestetid. Skulle jeg ha barnevakt skulle det jo være av en viktig grunn, som jobb, sykdom eller lignende. Vel, om du vil at et parforhold skal vare - er det viktig å prioritere det. Jeg forstår for alt i verden deg som ikke kan forestille deg å sende bort babyen eller barnet ditt "bare" for å gå på kino, spise middag eller bare ha en hyggelig kveld hjemme. Tro meg, jeg har vært der. Men; det bør definitivt prioriteres oftere av mange. Min erfaring nå som jeg har blitt alenemor og dermed logisk nok ikke har datteren min hos meg hvert eneste sekund av hvert et døgn i året, er at det blir enklere med tiden. Det føles ikke slik i begynnelsen, og selv når du blir "vant" med det vil det kjennes ut som om du mangler en arm, en fot eller en del av hjertet ditt. Likevel, det er så verdt det. Prøv så snart dere føler dere klar for det, og dere vil ikke angre (etterhvert - første kvelden vil dere sannsynligvis det). 


    Bruk kveldene sammen 

    Jeg jobber om kveldene. Hver eneste kveld, hver eneste uke, hver måned - året rundt. Jeg setter av minst fem timer til jobb hver kveld, det har jeg gjort siden jeg startet opp firmaet mitt i begynnelsen av 2015. Det ville være enkelt for meg å avfeie enhver anledning til å finne på noe annet; jeg må jo jobbe. For andre kan det dreie seg om andre ting; hobbyer, serier eller sosiale medier, for eksempel. Det er så altfor lett å synke ned i hver sin sofakrok når kvelden kommer, og bli der til søvnen inntar dere. Den fellen kommer jeg aldri til å falle i igjen. Nå som jeg er student i tillegg til å drive firmaet sier det seg selv at jeg ikke kan slenge bort datamaskinen til fordel for timevis med seriemaraton, men også jeg kan prioritere når den tid kommer. Jeg kan velge å sette av to eller tre timer til noe hyggelig med en fremtidig kjæreste. Det betyr bare at jeg må ta igjen tiden for meg selv en annen gang. Og det er det vel verdt! Om det ikke føles verdt det, er heller ikke forholdet det etter min mening. I begynnelsen kan det være greit å fastsette et tidspunkt for egentid i hver deres sofakrok, før dere finner på noe dere begge har lyst til å gjøre sammen når klokken bikker det avtalte tidspunktet. Ikke at hverdagen bør være så strukturert som det i all evighet, men det får i alle fall ballen til å rulle (ut av skjermen). 


    ♥ Vær enige om ansvarsfordelingen 

    Dette er et sårt punkt for mange. Særlig førstegangsforeldre aner jo virkelig ikke hva de begir seg ut på i rollen som foreldre - det gjelder oss alle før vi står i det. For meg er det så innmari viktig å tidlig bli enig om hvem som gjør hva, og hvilke forventninger man har til hverandre. Skulle jeg noensinne få et barn til skjer det ikke for alt i verden at jeg drar lasset alene. Aldri i livet. Her vil det være 50-50 arbeidsfordeling fra det sekundet min andre halvdel kommer hjem fra jobb, og slik vil det være til morgenen etter. Og slik fortsetter det. Døgnet rundt. Man er to om å bli foreldre sammen, og man skal være to om det som følger med det. Selv om det sier seg selv at jeg er den som må opp for å amme midt på natten, betyr ikke det at pappaen nødvendigvis kan snorke videre. Bleier skal skiftes og baby skal fås i søvn igjen. Om dette er noe jeg eventuelt vil komme til å ta alene dersom det kjennes greit for meg, både forlanger og forventer jeg ekstra tid til å ta igjen søvn morgenen etter. Da får han eventuelt stå opp om morgenen, levere en sulten baby til puppen og deretter ta seg av alt av morgenstell før han vekker meg med en fornøyd baby og et kyss på kinnet. Storforlangende? Kanskje, men slik skal det bli. Ellers er jeg strålende fornøyd med ett barn som jeg i over tre år tok meg av alene 50% av tiden, og som jeg i ettertid har hatt hovedomsorgen for alene. Da blir det opp til ham, da. Uansett; poenget mitt er ikke at alle skal leve etter mine strenge regler for et eventuelt nytt barn. Min tanke bak det hele er å tidlig være enig om hvem som gjør hva og når, og hvilke forventninger det settes til begge parter. I mine øyne kan det å være hjemme med et barn definitivt sammenlignes som å gå på jobb med tanke på at man blir sliten og har behov for å koble av i noen minutter. Skal én slenge seg på sofaen mens den andre tar seg av babyen eller husarbeidet, skal den andre få samme mulighet senere - og det før babyen sover søtt i sengen sin. 


    ♥ Vit at dette er en periode 

    Småbarnslivet er en periode og særlig babytiden går rasende fort - selv om det overhodet ikke kjennes slik ut når man står midt i bleieskiftet av en kolikkbaby og med alt ifra morsmelk til gulp til snørr og andre raritetet fra topp til tå. Det går over! Dette er en periode, en relativt kort en også. Ja, det vil være slitsomt. Det vil føles ut som om det aldri noensinne blir bedre og at livet ditt for alltid vil bestå av å utelukkende gjøre "mammating" døgnet rundt. En dag vil du savne det. Kanskje ikke med det første og kanskje ikke så fryktelig intens, men det kommer en tid hvor alt du kunne ønske deg var å få oppleve én eneste kveldsamming til, eller et eneste lite gurglende, siklende babysmil fra en liten skatt. En dag vil du ha all tid i verden til å tenke på deg selv, og jeg kan bare forestille meg hvor tomt det må føles den dagen du innser at livet har blitt nettopp slik. 

     

    Og du? Hang in there. 

     

     

  • 4

    Første skoledag; stuck i heisen med en annen elev

     

    Første skoledag, som riktignok var et informasjonsmøte og ikke forelesning, er herved unnagjort! Min første dag på Akademiet begynte, selvfølgelig, med at jeg ble sittende fast i heisen med en medelev. Haha, det er så typisk meg som man overhodet kan få det. Det setter liksom en standard for resten av skoleåret føler jeg; det er så meg. Resten av dagen gikk fint, da. Jeg fikk virkelig kjenne på det å være elev, eller student som det nå kalles, igjen.. Det føles litt rart, egentlig. Skummelt, men på en god måte. 

    Timeplanen har jeg også fått, den er fint notert ned på førsteside av min rosaglitrende informasjon-skrivebok. Bare det er kjempegøy, jeg gleder meg så innmari til å notere flittig, gjøre oppgaver og rekke opp hånden for hver minste detalj jeg ikke helt forstår. Jeg er så glad for at jeg ikke har så mange lesere på denne bloggen, jeg tipper jeg kommer til å kjede dere få som er her inne ihjel med skolerelaterte blogginnlegg, haha. 

    Til dere som lurer på dette med skolen; jeg er altså privatist, og tar generell studiekompetanse etter 23/5-regelen. Dette innebærer da at eksamensresultatene mine er det eneste som teller i forbindelse med videre høyskole etter dette året. Jeg må ha minst 3 i matematikk og ellers er snitt på minst 4,5 for å komme meg dit jeg vil. Det skal jeg fikse! I alle fall den siste biten der, matten ser jeg mørkt på.. Haha! Neida, alt går vel. 

    Uansett; de siste dagene har gått til mye lek og moro for både store og små. Høsten har definitivt inntatt oss den siste tiden, og glad er jeg for det. Finnes det egentlig noe bedre enn høst, varme pledd og en god film? For ikke å snakke om de hyggelige inneaktivitetene for både Sienna og meg. Hobby-ting står definitivt høyt på listen hos oss om dagen, hihi. 

    Ikke for det, vi har selvfølgelig beveget oss en del ute også. Det er jo noe helt eget med det, særlig i de få øyeblikkene hvor jakken kan tas av og den siste resten av sommersolen kan nytes til det fulleste.. Aaahh, nei, nå ser jeg bare frem til høst og kos! Og skole. Og antrekk som viser at jeg faktisk gjør noe mer i løpet av en dag enn å handle på butikken, jobbe hjemmefra og lufte hunder.. Det er en helt egen glede bare det! 

    Nå skal jeg lufte hundene en siste lille rusletur før natta. Jeg har begynt på boken "Engletreet" av Lucinda Riley, nå. Hun har ikke skuffet meg hittil, så det skal bli spennende å følge med i denne boken også. Jeg tror rett og slett at jeg har fått en ny favorittforfatter i det jeg liker å kalle sjangeren "Feelgood" jeg, altså! Det er så enkel og grei litteratur, som samtidig er givende - om det overhodet gav mening? Uansett; sjekk ut bøkene hennes. Særlig serien "De syv søstre", de tre bøkene som har kommet ut til nå er nydelige. 

    Kryss fingrene for at jeg ikke blir stuck i heisen med nok en elev på onsdag, da! 

     

  • 4

    Get to know me - spørsmål og svar

     

    /Lånt fra Sofie Nilsen med tilleggsspørsmål 

    Hvor høy er du?
    165 centimeter

    Hva er du mest redd for?
    Bortsett fra at noe skal skje med mine nærmeste; kvalme og oppkast. No doubt. 

    Hva er din største drøm?
    Min største drøm var å bli mamma. Det har jeg oppnådd♥ Jeg har drømt om å bli journalist og forfatter, det har jeg også fått til. Jeg har drømt om en utdannelse - den er på plass. Jeg har drømt om å eie mitt eget hjem, noe som også er gjennomført allerede. Hva jeg drømmer om nå er jeg faktisk ikke helt sikker på, jeg føler egentlig at det er måte på hvor mye man kan ønske seg. Men ja, et småbruk og mange nye opplevelser og reiser er definitivt en drøm - og et mål. 

    Hvor mange kjærester har du hatt?
    3.

    Hva gjør deg sint?
    Altfor lite. Det skal så uendelig mye til for å overhodet få meg irritert, haha. Men selvfølgelig; urettferdighet og vold mot barn og dyr gjør meg selvsagt forbanna. 

    Hva gjør deg glad?
    Sienna, selvfølgelig♥ Ellers er det de små tingene i livet som gjør meg glad, som gullkorn fra verdens beste lille jente, en god treningsøkt med en av hundene, en god bok, overraskelser, fine turer, gode samtaler.. Åh, det er mye. Jeg er generelt bare veldig, veldig glad. Haha! 

    Beskriv deg selv med tre ord?
    Spontan, naiv og selvsikker

    Har du noen hobbyer?
    Jobben min er hobbyen min, haha. 

    Hva er favorittsangen din?
    Disturbed - Sound of silence 

    Hvilken kjendis ville du møtt/datet?
    Jeg har utrolig lyst til å møte Lucinda Riley! Hmmm.. Hvilken kjendis jeg ville ha datet? Det må bli Charlie Sheen, HAHA. Skulle vel ha klart å riste litt vett i ham vel? 

    Favoritt drikke og mat?
    Pepsi max, definitivt! Av mat er jeg glad i det meste bortsett fra fiskeboller, sushi og alt som inneholder ordet "blod", haha. 

    Neste reisemål?
    Aner ikke! Jeg har ingen planlagte reisemål foran meg nå, ettersom skolen skal prioriteres i førsteomgang. Det blir også en del jobb i skoleferiene fremover, så jeg aner ikke om jeg vil få tid til noen reise med det første. Det eneste jeg vet sikkert er at det første reisemålet mitt etter at Sienna har blitt stor nok til at mamsen kan dra på nye eventyr på egenhånd, er at jeg skal sette meg på første og beste fly til et eller annet sted jeg overhodet ikke har planlagt på forhånd. Det blir bra. 

    Favoritt årstid? 
    Høsten♥ 

    Hvordan ser drømmelivet ut?
    Jeg lever allerede drømmelivet. 

    Hva er du mest avhengig av?
    Pepsi max. 

    Hvem er din bestevenn? 
    Jeg er så heldig at jeg har flere av den slags♥ Lillebror troner definitivt høyt på den listen, da. 

    Hva liker du best med deg selv? 
    Selvsikkerheten, tror jeg. 

    Hva er ditt fulle navn?
    Lizbeth Iren Sæther Osnes

    Liker du best å være singel eller i et forhold?
    Jeg har aldri trivdes så godt med meg selv og livet mitt som det jeg gjør nå. Alt jeg vet er at det må en utrolig spesiell person til for å forandre på svaret mitt til dette; singellivet. 

    Har du en utdannelse?
    Jepp! Jeg er utdannet journalist. 

    Hva er stjernetegnet ditt?
    Skorpionen, i alle fall etter det originale stjernetegnet. Jeg er altså født 18. november. 

    Hvordan har du det akkurat nå?
    Veldig, veldig bra. 

    Er du prippen eller uredd for å få skitt på fingrene? 
    Jeg er definitivt ikke prippen i det hele tatt. Jeg er ikke redd for å ta i et tak, og litt skitt (eller blod og gørr) må man tåle. Det ser imidlertid ut til å overraske de fleste, jeg ser kanskje ikke ut som typen til å spa hestemøkk eller bløgge en fisk? 

    Ville du ha bodd alene i en hytte i en skog uten Internett-dekning i én måned om du fikk 100.000 for det? 
    Akkurat nå? Nei, jeg ville ikke ha vært borte fra Sienna så lenge. Når hun blir voksen? Definitivt. Jeg hadde ikke trengt pengene for å gjøre det, heller. Hmmm.. Noe for "bucket-listen" min, kanskje? 

    Har du piercinger? 
    Niks, ingen. Jeg har tatt ut alle sammen. 

    Har du tatoveringer?
    Ja, en god del. Rundt 11-12 stykker kanskje? 

    Blomster eller sjokolade? 
    Gi meg begge deler og jeg sier som Ash i Pokémon: "Jeg velger deg!". Haha neida! Bare nesten... 

    Hva skulle du egentlig ha gjort akkurat nå? 
    Jobbet. Jeg prokrastinerer på Liz-vis. 

    Hva hadde du gjort dersom du vant 1 million kroner? 
    Betalt ned billånet og en del på boliglånet, og spart resten. Jeg er litt kjedelig. 

    Når pleier du å legge deg? 
    Altfor sent. Det blir sjelden natta før klokka er tre, for å si det sånn. 

    Når kysset du noen sist? 
    Hemmelig, hemmelig. 

    Er du A-menneske eller B-menneske? 
    Jeg elsker å legge meg sent og stå opp tidlig, haha! Det er ikke sjelden at en aldri så liten powernap sniker seg inn i dagsplanen. 

    Hvilken skostørrelse bruker du? 
    Egentlig 37, men jeg kjøper alltid 38 eller 39. Jeg elsker å ha god plass i skoene - ikke minst til fluffy sokker. 

    Hva er irriterende med å bo med deg? 
    Jeg er elendig til å brette sammen og legge på plass klær, haha. Det ligger som regel en hel haug på tørkestativet som jeg "aldri" gidder å ta fatt på. Jeg er også avhengig av å ha på enten TV eller lydbok til jeg sovner, jeg glemmer alltid å bære ut glassene mine fra soverommet, jeg har cirka 50 flasker med diverse sjampo, balsam, hårkur og what not i dusjen og det kommer helt enkelt ikke på tale at jeg skifter lyspærer eller steker biff. Sånn ellers er jeg ganske enkel og grei, altså.. 

    Har du et kallenavn? 
    Så godt som alle kaller meg Liz, så jeg føler vel egentlig at det er mer mitt egentlige navn enn et kallenavn. Det er egentlig litt rart og unaturlig å bli kalt "Lizbeth" av andre enn foreldre og søsken, haha. Bortsett fra det har jeg ingen så vidt jeg vet. 

     

     

  • 2

    Løksuppe og opphostede lunger

     

    Hva jeg har gjort siden sist, sånn bortsett fra å hoste opp lungene mine fra tid til annen? Særdeles lite annet enn å bli skjemt bort av verdens beste foreldre, spist kake og presset i meg usunne mengder Sanasol, vitaminbjørner og Solvipect. Ja, og gjort mitt beste for å følge litt med på "Orphan Black", som på sin merkelige måte interesserer meg litt. Jeg må jo vite hva som skjer med den skrullete gjengen! Jeg har akkurat begynt på sesong 3, og helt ærlig har det ikke vært spesielt spennende før nå nylig. Anbefales likevel så langt! 

    Jeg har også en del jobb igjen å gjøre før første skoledag er her. Uæææh, jeg starter om én uke, jo! Jeg gleder meg så fælt, men fy søren så skummelt det er også. Kryss fingrene for meg, det vil jeg garantert trenge.. 

    Fra syt til helbredelse - noe jeg krysser fingrene for at denne suppa vil utrede - jeg bare dele oppskriften på verdens beste løksuppe: 

    1. Skjær 3 gule løker i ønskelige biter, før du kutter opp 1 rød chili i småbiter 
    2. Stek løk og chili sammen med finkuttede hvitløksfedd (eller bruk hvitløkspulver) og en liten dæsj Provence-krydder med en passelig stor dose matolje
    3. Strø over cirka en spiseskje sukker og rør godt rundt 
    4. Hell i 5 desiliter vann, og la dette koke opp 
    5. Tilsett så en kjøttbuljong-terning og la suppen koke i 10-15 minutter 

    Serveres med ferskt brød med store (!) mengder smør på. Nam! 

    Jeg har blitt så altfor glad i supper for tiden, haha. Det er jo så enkelt og godt - og ikke minst lett å mestre fra bunnen av. Jeg er definitivt ingen hobbykokk, men det er alltid gøy å få til noe nytt. Denne suppen har jeg hentet inspirasjon til fra den koselige Facebook-gruppen Vegard Mois Matprat

    Nå skal jeg svinge meg rundt for å ta siste del av husarbeidet; sengen min skal byttes på, og gulvene skal få omgang nummer to for dagen med moppen i hvert øyeblikk. Da er det faktisk 100% strøkent her! For en følelse! Ja, om du ser bort ifra vaskerommet, da. Og den enorme haugen av rene klær på tørkestativet som jeg aldri orker å en gang tenke på å brette... Haha. Man kan da ikke ha alt på stell, heller - kan man vel? 

     

  • 0

    Viljestyrke, eller kjæresten til Chris Brown?

     

    Er det mulig å være så sinnsykt sta som det jeg er? Vel.. Det startet med at jeg kjøpte en ny kommode til Siennas rom. Brukt, selvfølgelig, både fordi jeg har blitt mer miljøbevisst den siste tiden men også fordi jeg overhodet ikke evner å skru opp noe som helst fra en flat pakke. Jeg burde ha skjønt tegningen da vi var tre personer som slet med å få kommoden 5 meter fremover og inn i den lille bilen min. Om jeg skulle ha hjelp til å flytte kommoden de mange meterne (i oppoverbakke og opp trapper!) fra bilen og inn? Absolutt ikke. Om jeg skulle få kommoden inn natt til i dag, koste hva det koste ville? Definitivt. 

    Det endte selvfølgelig som det måtte gå. Jeg er glad for at det ikke er bikinivær på Sunnmøre for tiden. Hadde noen sett lårene, armene eller magen min her og nå, ville de ha ringt krisesenteret for mishandlede kvinner. No doubt. Det ser rett og slett ut som om jeg er kjæresten til selveste Chris Brown. Kroppen min er stappfull av svære, hissige blåmerker og jeg er ganske sikker på at naboene mine tror at en pensjonert, nordlandsk fisker streifet rundt i området i natt. Språkbruken min tilhørte ikke akkurat en blond, liten småbarnsmor. 


    Sånn cirka 4 av rundt regnet 100 blåmerker. Vær så god. 

    Men joda, den rundt 80-90 kilos tunge kommoden skulle opp bakken, opp trappen, gjennom stue og kjøkken og inn på Siennas rom. Det var ikke snakk om annet. Hvor jeg får styrken fra med mine nesten halvparten så mange kilo som det denne kommoden selv har, vet jeg ikke. Men, det gikk! Og fy søren, så stolt jeg var. Det er klart at sånt måtte dokumenteres både på snap og på bloggen. Førstnevnte med haugevis av kommentarer som "Herregud, du er håpløs" eller "Seriøst? Du kunne bare ha spurt om hjelp". Ikke sjanse. Skal man klare seg selv, så skal man gjøre det 100%. Bortsett fra når det kommer til å klippe plenen eller å skifte lyspærer, da. Etter denne innsatsen begynner jeg nesten å lure på om jeg kanskje kan være i stand til sånt likevel... Det finner vi aldri ut av. 

    Uansett; nå ligger jeg syk og svak på sofaen. Årstidsskifte og nytt barnehageår kjennes på kroppen. Når jeg ikke er i ferd med å hoste opp lungene eller famle i blinde etter nesesprayen fordi øynene er for såre til å kunne åpnes, prøver jeg å gjøre unna litt jobb. Nå er det bare litt over en uke til jeg begynner på skolen igjen, så det hadde vært innmari greit å få unnagjort de fleste oppdragene jeg har liggende for øyeblikket.

    Litt mer hostesaft, enda flere spruter med nesesprayen og enda flere vitaminer skal inntas - så skal jeg nok være i form til bryllup i morgen. Tjohei! En av mine barndomsvenninner skal traske ned alteret i morgen, og jeg kan ikke hjelpe for at det får meg til å føle meg litt... Gammel? Haha. Det skal nok bli hyggelig, selv om denne formen tilsier at det blir alkoholfritt på meg. 

    Og ja; en dag skal jeg lære at det er helt i orden å be om hjelp. Bare ikke når det er snakk om en teit kommode. 

     

  • 12

    Nå braker det snart løs!

     

    I to dager på rad har det ramlet ned nye skolebøker i postkassen min, og det vil det nok fortsette å gjøre ut uken. Uææh, nå braker det snart løs for alvor! Jeg er helt i ekstase, haha. Jeg har som nevnt kjøpt inn alle bøkene jeg vil trenge til dette semesteret, i tillegg til alt av skrivesaker, notatbøker også videre.

    Dette blir bra, jeg kan knapt vente med å starte min nye hverdag som skoleelev igjen. Ikke minst til bachelorgraden er på plass om fire små år, dersom alt går etter planen jeg har satt meg. Det skal det bare gjøre, koste (nesten) hva det koste vil altså. 

    Jeg har ikke våget meg til å bla i bøkene enda, men jeg tipper det skal gå veldig fint. Det ser ikke så altfor ille ut nå i alle fall - det blir nok verre når matematikkbøkene kommer på plass.. Det blir definitivt min største utfordring, haha! Det skal vel gå fint det også, tipper jeg. Jeg får lese litt på egenhånd før skolen starter for alvor, så skal det nok ordne seg det også. 

    Foruten å snikstarte litt på skoleshoppingen har vi hatt travle dager med mye sosialisering og et aldri så lite veterinærbesøk på planen. Vi har etter en halv evighet fått røntgenresultatene til Dias, og det viser seg at han har HD-grad D. Ikke akkurat en oppmuntrende beskjed å få, men det skal nok gå seg til det også - med riktig mat, trening, svømming og eventuelt smertestillende under skiftende vær. Lille klumpen skal ha det fint i mange, mange år til! 

    Ja, også har jeg havnet skikkelig på bruktkjøp-kjøret igjen! Jeg har alltid vært flink til å se meg om etter gode bruktkupp før jeg går til innkjøp av noe nytt, men nå i det siste har jeg virkelig slått på stortromma. Jeg har kjøpt over en hel søppelsekk full av klær til Sienna, en flott jakke til meg selv og nå forhåpentligvis også en fin kommode til barnerommet. Det neste blir nok å se om jeg finner tak i en skolesekk for voksne med plass til den gigantiske laptop'en min. Det er så innmari gøy å gjøre slike kupp, det anbefaler jeg virkelig å sjekke ut.

    Jeg har en liten "regel" om at for hvert kupp jeg gjør i brukthandel, skal vi eller jeg unne oss noe jeg eller vi har lyst på. Denne gangen var det min tur (helt ærlig; vesla har vel absolutt alt hun trenger og ønsker seg likevel...), så jeg har nettopp mottatt en lekker weightless-bukse fra Tights.no. Ikke dårlig deal med meg selv det, altså. 

    Jeg tar forresten gjerne imot lese/pugge/skole-tips! Jeg har ikke gjort annet enn å studere fra min egen sofakrok siden året 2008 (!), så tips og råd er mildt sagt velkomment. 

     

     

  • 0

    Sunday is farmday

     

    Tjolahopp! 

    Jeg vet ikke hvor mange innlegg jeg har som starter med "i dag har dagen gått i ett", men det er lite som beskriver dagen i dag så godt som det. Som vanlig! Vi tok en rolig morgen i sofakroken før vi spratt ut av huset og beveget oss mot stallen jeg praktisk talt er oppvokst i, sammen med en venninne og hennes smårollinger. 

    Det er virkelig ikke mye som skal til; dyr, ridning og en hel lekeplass på privat område til rådighet og både barn (og voksne... kremt) storkoste seg. Jeg tok med meg Felix også, slik at den lille luringen fikk innprentet en nokså annerledes miljøtrening. Han har blitt med dit tidligere også, men det var før den såkalte spøkelsesalderen inntraff ham. Nå er den i full blomst, så vi legger stor vekt på miljøtrening om dagen. 

    Etter lek og kos i noen timer kjøpte vi med oss pizza fra Pizzabakeren hjem. Er det søndag så er det søndag, ikke sant? Posen med blomkål- og brokkolisuppe går ikke akkurat noen vei med det første likevel, haha. Det er så sjelden at vi i det hele tatt har noe som kan minne om hel- eller halvfabrikata på middagsbordet for tiden, og take-out eller junkfood er så godt som ikke-eksisterende hos oss i motsetning til tidligere. Da gjorde det mildt sagt ekstremt godt med "Kokkens favoritt" på menyen! Nå spørs det bare om det var så fryktelig lurt av meg å oppdage at Pizzabakeren serverer mindre pizzaer enn den største... Haha! 

    Nei åh, det er noe helt eget å tilbringe noen timer på vakreste Vigra igjen.. Nok en gang fikk jeg spørsmål om jeg ser for meg å noensinne flytte tilbake, og igjen ble jeg overrasket over mitt konstante svar: Nei. Aldri i livet. Det er noe med det. Selv om Vigra for alltid vil være "hjemme", er det ingen tvil om at hjertet mitt først og fremst tilhører Sula. Lite slår naturen i Giske kommune, men vi har det jammen ikke så verst her heller. 

    Vel, akkurat nå blogger jeg for så vidt mest for å utsette husarbeidet en smule.. Tørketrommelen skal fylles opp og startes, gulvene skal vaskes og både bad og kjøkken skal få rengjøring nummer to for dagen. Jeg burde nok strengt talt ha malt de siste små detaljene på rekkverket mitt også, men vi får se om jeg orker det. Jeg red nemlig i cirka ett minutt i dag, så kjenner jeg meg selv riktig kommer gangsperren snikende, haha! Jeg er helt håpløs. Burde virkelig sette i gang med treningen igjen... Til freddan'. Kanskje

     

     

  • 11

    Svar på siste stilte spørsmål: Skolegang og egoisme

     

    Det er selvfølgelig kjempegøy å se at så mange tar kontakt med meg på Facebook-siden min, det er veldig hyggelig. Men, det er langt enklere for meg å besvare mer generelle kommentarer her på bloggen, ettersom siden min ofte får henvendelser i forbindelse med jobb. Da kan det bli litt vanskelig å skille mellom jobb og privat, ettersom bloggen min ikke er en del av arbeidet mitt. Husk at du når som helst kan velge å være anonym i kommentarfeltet dersom du ikke vil dele fullt navn med hvem som helst. Så, da vet dere det :-) 

    Uansett, her kommer svar på seneste stilte spørsmål: 

    Hvilken skole skal du gå på? 
    Akademiet Privatskole i Ålesund. 

    Er du privatist? Hvor mye koster det? 
    Jepp! Jeg tar generell studiekompetanse etter 23/5-regelen, noe som koster i underkant av 60.000 kroner. I tillegg kommer det da eksamensavgifter og innkjøp av bøker og utstyr. 

    Hvor mange fag skal du ta, og hva koster bøkene? 
    Det er totalt 7 fag. Jeg har kun bestilt bøkene jeg vil trenge til dette semesteret i denne omgang, noe som kostet meg cirka 4000 kroner. Jeg tipper at jeg må ut med rundt samme sum etter jul for de bøkene jeg vil trenge til neste år. 

    Når begynner du på høyskole? 
    Jeg begynner på høyskole til neste år dersom alt går som planlagt i år. 

    Hvorfor har du endret planene dine angående skolegangen? 
    Det var først og fremst fordi jeg rett og slett ikke ante at den muligheten jeg nå har fått, eksisterte for meg. Min opprinnelige plan var ett år VG2, deretter to år lærlingtid for så å sitte igjen med fagbrev som jeg kunne bruke til videre fagskole i 2 år. Det vil si fem år skolegang. I stedet har jeg nå begitt meg ut på ett år med studiespesialisering før jeg er klar for høyskole neste år (dersom alt går etter planen jeg har i dag) som vil ta 3 år. Jeg vil da sitte igjen med bedre utdannelse, bedre fremtidsutsikter, bedre lønn og en mer sikker fremtid. Årsaken til denne vendingen er utallige telefoner og eposter til blant annet skolene i området, skoler med nettstudier og opplæringskontoret. Der fikk jeg blant annet vite at sjansene mine for å få lærlingplass i det hele tatt var svært liten, så det er for meg en skummel vei å satse på. Målet mitt har uansett vært høyere utdannelse, så denne retningen kunne ikke ha passet bedre for meg. Jeg er så glad for at alt ordner seg på best mulig måte! 

    Er det ikke litt urealistisk å tenke at alt skal gå lekende lett for seg med skolegangen, for deg som er alenemor og alt? 
    Jeg har aldri sagt at det skal gå lekende lett. Jeg vet at det vil kreve svært mye av meg å kunne sjonglere rollene som mamma, student, hundeeier og i arbeid for egen bedrift, det har jeg aldri lagt skjul på. Men; om man vil noe sterkt nok, vet jeg at det aller meste er mulig å gjennomføre. Jeg har bevist gang på gang at jeg er svært målbevisst og viljesterk, noe jeg igjen får vise denne gangen. Det er ingen tvil om at det vil kreve mye, men resultatet jeg vil komme til å sitte igjen med gjør alt verdt det. 

    Skal du ikke ta nettstudie? Det er jo ikke "skolebenken". 
    Nei, det blir rett og slett fysisk skole denne gangen. Åh, som jeg gleder meg! Bare tanken på det å stå opp, stelle meg og gjøre meg klar for skoledagen med notatbøker, penalhus og datamaskinen i ryggsekken får det til å krible i hele kroppen. 

    Hvordan skal du få tid til alt? 
    Ved å prioritere, rett og slett. Jeg er vant med å måtte sette meg selv og mine egne interesser på vent til fordel for Sienna og jobben min, så det skal nok ikke bli noen hindring. Sienna kommer først, skole på andreplass, jobb på tredje og hundene på fjerde. Alt annet skviser jeg inn tid til der jeg kan. Meg selv har jeg tross alt mange år å tenke på når dette hardkjøret er over, og datteren min blir stor. Det at jeg er alenemor betyr også at jeg har oftere "fri" enn hva jeg ellers hadde hatt, så verken skolearbeid eller jobb skal rekke å bli forsømt på noen måter. 

    Får du tid til en kjæreste på toppen av det hele? 
    Om vedkommende krever mer av meg enn det jeg har mulighet eller lyst til å gi, er det ikke den rette for meg likevel. Så, vi får se. Det er på ingen måte noe jeg stresser med likevel. 

    Hvilke linjer på høyskolen kunne du tenke deg? 
    Det er så mye! Jeg snuser aller mest på barnevernpedagog, sosionom, sykepleier og vernepleier. Det mest fornuftige valget her vil bli sykepleierstudiet ettersom det befinner seg i Ålesund og ikke 1,5 timer (hver vei!) unna, så det gjenstår å se. Jeg har store interesser for alle felt og er uendelig spent på hva jeg ender opp med å velge til våren. Bra blir det uansett! 

    Syns du ikke at det er egoistisk av deg å velge utdannelse nå som Sienna er så liten? 
    Nei, tvert imot. Hun har sine rutiner og sin hverdag uansett, og om jeg bruker tiden min på jobb, skole, venner eller turer i skog og mark utgjør det ingen forskjell for henne likevel. Bortsett fra at jeg med dette valget vil sitte igjen med en sterk utdannelse som også selvsagt vil gagne henne, i motsetning til om jeg valgte å bruke tiden på turer eller sosialisering, da. Så nei, jeg føler absolutt ikke at dette er et egoistisk valg - heller tvert imot. Jeg gjør det like fullt for henne som for meg selv, om ikke enda mer. 

    Er du ikke redd for å gå på en smell? 
    Nei, egentlig ikke. Jeg kjenner igjen varsellampene, og vet hvilke tiltak som må gjøres dersom det skulle begynne å blinke i dem. Jeg har full tro på at det hele skal gå veldig fint. Det er tross alt lite som kan måle seg med hvor krevende det er å ha spiseforstyrrelse, så når jeg klarte dét, skal jeg nok mestre det meste. 

    Kan du komme med tips til andre alenemødre som vil ta fatt på skole igjen? 
    Selvfølgelig! Jeg må bare komme meg godt i gang først, haha. 

     

  • 2

    Tilbake på skolen om 2 uker

     

    Herlighet, så raskt alt kan ta en vending. Jeg hadde jo en opprinnelig plan, men da jeg tok telefonen til Akademiet for å høre mer om mine muligheter ble jeg mildt sagt positivt overrasket. Og ja.. Om 2 uker befinner jeg meg på skolebenken igjen. Ja, en fysisk skolebenk - og ikke studier fra sofakroken slik jeg først hadde tenkt. 

    Det er nesten uvirkelig å tenke på at noe ved livet mitt skal bli A4 igjen. Tenk at jeg skal stå opp, kle på meg, stelle meg og gjøre meg klar for en fysisk skoledag med lærere, elever, notatbok og nistepakke? Det kribler så voldsomt i magen, og jeg gleder meg enormt til alt dette året har å by på. Om bare ett år er jeg klar for høyskole, dere! Det blir så bra! 

    Sommerfuglene i magen er helt tydelig spente og lykkelige, men de er litt nervøs også. Dette året skal gå fint, men hva med de tre neste? Og arbeidet i ett år, før jeg setter i gang med videreutdannelsen? Kommer jeg til å klare det? Blir det for tøft for meg? Det er klart at disse tankene dukker opp innimellom.. Men; er det én ting jeg har bevist for meg selv og så mange rundt meg en gang før, så er det at man får til nøyaktig det man bestemmer seg for. Utdannelse nummer to skal ikke bevise det motsatte. Wehuu! 

    Bøkene til det kommende skoleåret er allerede bestilt, og i neste uke skal jeg handle inn diverse annet. Som skolesekk... Iiihhh, det må være denne følelsen alle Norges seksåringer sitter med akkurat nå, det er jeg sikker på! Tenk så fantastisk! Jeg lurer på om det er fysisk mulig å glede seg så mye til en skolehverdag som det jeg gjør, haha.. Nå er det nye og spennende tider i møte - og jeg kan knapt vente! 


     

  • 2

    En uke på én dag

     

    Du vet du har gjort mye innholdsrikt på én dag når det føles ut som om morgentimene fant sted for flere dager siden, haha! Her i huset startet vi dagen med å komme oss ut så snart frokosten var plassert i magen. Hele dagen har nemlig vært fullstappet av planer fra ende til annen, så da gjelder det å tenke effektivt.

    Etter lek, mat, kos, maling og lufting av hunder tok vi turen til en av storebrødrene mine. Der var det en aldri så liten familiesammenkomst med bærplukking, prat og fjas på dagsplanen. Så innmari koselig. Det er ingen tvil om at jeg har verdens fineste familie♥

    Jeg soler meg: Ååh, det hadde gjort godt å få litt kaldt vann på kroppen nå, altså! 
    *Mamma kaster skvett med kald kaffe over magen min*
    Mamma: Jeg hadde ikke kaldt vann tilgjengelig, men kald kaffe! 


    Etter at vi kom hjem har alt gått i ett, som vanlig. Jeg malte til det ble bekmørkt og umulig å se noe som helst ute, for så å sette i gang med dagens arbeid foran datamaskinen. Gulvene bør så absolutt vaskes og det samme kan sies om de haugene av klær jeg har strødd utover vaskeromsgulvet (kremt), men det får vente. I alle fall en liten stund. Nå skal hundene få siste rasjon med en saftig kombinasjon av hundemat og hjemmelaget hundemiddag (neida, jeg er egentlig ikke den type hundeeier - to av tre hunder har bare blitt litt tynnere enn jeg foretrekker) før jeg skal vurdere om gulvene skal få litt sårt trengt grønnsåpevann over seg eller om jeg skal krype til køys med det samme.

    Jeg er helt utslitt og kroppen er full av blåmerker etter malingen - ikke at jeg aner hvordan det kan ha skjedd - så det heller litt mot det sistnevnte altså... Det kommer en dag i morgen også. Det er helt sikkert en bedre husvask-dag. Og ikke minst regnskapsdag... Uæh, det er det kjedeligste jeg vet, det! Heldigvis er det ikke mye som gjenstår før jeg kan si meg ferdig for denne gang. 


     

  • 11

    Trenger jeg en mann?

     

    Okei, før jeg gir inntrykk av at dette er ment til å være et feministisk "girlpower"-innlegg; nei, jeg kan fortsatt ikke skifte lyspærer, oljen på bilen burde ha blitt byttet, jeg kjører altfor ofte med lite bensin kun fordi det er dritkjedelig å fylle, jeg har ikke rørt en gressklipper i hele mitt liv - og jeg har så visst ikke tenkt til å fikse alt småpirk som burde fikses i leiligheten min. Feminist? Nei. Virkelig ikke. 

    Greit, da kan vi kjøre i gang med poenget. Jeg får nemlig altfor ofte høre at jeg trenger en mann. Kanskje ikke like ofte som spørsmålet "har du noen i kikkerten, eller?" dukker opp - men det er tross alt et hyggelig spørsmål, og ikke en nedverdigende kommentar. Selv om jeg så absolutt trenger noen, les: pappa, en av brødrene mine eller en hyggelig nabo (som han som står for 100% av plenklippingen her i huset..) til å ta seg av enkelte oppgaver jeg rett og slett ikke har planer om å ordne selv, er det langt ifra ensbetydende med at jeg trenger en mann. For ærlig talt - med mindre jeg er stormende forelsket og dette vidunderet av et menneske kan innfri alle mine (realistiske og et par passelig merkelige) krav - er det jo faktisk langt enklere å klare seg selv. 

    Jeg sier selvfølgelig ikke at det aldri skal skje eller at jeg har satt meg en slags grense for når det overhodet blir aktuelt. Det skjer når det skjer, og jeg har så absolutt ikke blitt (så veldig) mannevond i løpet av min tid som singel. Saken er helt enkelt det at jeg får frysninger over hele meg når enkelte ser ut til å syns det er helt greit å påpeke hvor mye enklere alt hadde blitt med en voksenperson til å dele livet mitt med. For jo, jeg jo finne meg en mann snart. 

    Og til det spør jeg; hvorfor i alle verdens dager jeg det? Fordi jeg er ubrukelig alene? Fordi livet mitt er mindre verdt slik det er nå? Fordi jeg er uselvstendig? Fordi jeg trenger en mann for å gjøre livet mitt komplett? Vel, la meg ha én ting ganske klart; jeg ingenting. Jeg trenger ingenting. 

    En gang i tiden var det en som sa noe sånt som "du trenger noen til å hjelpe deg med alt". Hva skjedde? Vel, det kapittelet avsluttet seg selv. Saken er nemlig det at jeg overhodet ikke trenger noe som helst. Jeg klarer meg helt utmerket, nemlig. Og ikke minst; hvor ekte hadde dette forholdet, eller denne kjærligheten, vært dersom jeg gikk inn i det med en innstilling om at jeg trenger dette? Ikke fordi jeg vil, men fordi jeg bør? I mine øyne bør man ikke innlede et forhold før man har et 100% godt forhold til seg selv og livet slik det er her og nå.

    En eventuell kjæreste skal være et pluss - ikke en brikke som må på plass for at livet mitt skal bli fint. Det er det nemlig ene og alene min oppgave å sørge for at det er - og det har jeg klart med glans. 

     

    #singel #single #alenemor #alenemamma #mamma #mammablogg #mammablogger #tanker #meninger 

  • 4

    Søndagstur

     

    Uke én av hverdagen etter sommerferien er unnagjort, og neste uke starter allerede i morgen.. Uæh! Dagen har vi brukt godt sammen med tremenningen min, som også er en av mine aller beste venner. Det gjør så godt å kunne tilbringe tid sammen, særlig når vi bor såpass langt unna hverandre som det vi gjør. Måtte det bli enda oftere i fremtiden! 

    I skrivende stund sitter jeg godt plassert i sofakroken min, med litt jobb, litt regnskap og en del rydding igjen på planen før jeg skal krype til køys med boken jeg er i gang med, "En liste for livet". Den er så fin allerede! Jeg er så glad for at jeg har vent meg av å sovne til TV'en, og heller kan lytte til noe i stedet. Det har virkelig gjort underverker med søvnen min altså. 

    Bildene fra dagen i dag; fjelltur! Det er riktignok Synesfjellet du ser her, så det er vel ikke den største fjelltoppen man kan bestige i området, men deilig er det likevel. Åh, som jeg elsker Vigra! Det er litt rart, men selv om jeg elsker stedet føler jeg meg hundre prosent sikker på at jeg ikke vil komme til å flytte tilbake. Noensinne. Kanskje når jeg blir gammel og grå, men i alle fall ikke før den tid... Vel, med mindre vi får oss hest, da. Det finnes ikke vakrere turområder fra hesteryggen enn på denne fine øya, hihi. 

    Nei, jeg får sette i gang med alt jeg har på dagsplanen. I morgen er det mandag, og for meg betyr det ukens store rengjøringsdag. Da skal alt skinne, nemlig! Før den tid må det ryddes litt. Det er ikke måte på hvor mye rot det blir med to viltre kattunger i hus altså.. Heldigvis er det koselig nok til at det veies kraftig opp. Forhåpentligvis vil jeg finne tid til å male litt igjen også, med mindre været er uenig med meg i den planen. Vi får se! Musklene er nemlig fremdeles stive og støle etter fredagens innsats, haha! 


     

  • 4

    Handywoman deluxe

     

    Akkurat idet jeg følte at jeg knapt klarer noe som helst på egenhånd, tok jeg malingskost (og en rull fra naboen..) fatt, og malte hele rekkverket til den gigantiske terrassen min. Wohoo! Det er så deilig med alt som er gjort, og nå blir det endelig fint hos oss. I alle fall til neste år, når hele huset skal males grått. Det blir så fint! Jeg har jo hatt så mange planer for både fasade og innside helt siden vi flyttet inn hit for fire år siden, men så har det liksom bare gått i ett med graviditet, barn, skole, jobb, hunder og alt annet livet måtte innebære - så da har alt blitt satt på vent. Nå blir det andre boller! 

    Maling var jo verken så vanskelig eller så dyrt som jeg hadde sett for meg, så det er vel mulig at plattingen på terrassen blir tatt allerede i neste uke. Jeg må bare finne ut hvordan i alle verdens dager jeg skal klare å gjøre det uten å fylle den nye malingen med fotspor... Haha! Da skal selvfølgelig plattingen du ser på bildet tas i samme rennet, men det er tross alt felles for alle som bor i huset, så jeg må nok øve meg på min egen terrasse i første omgang. Jeg er virkelig helt elendig når det kommer til hagearbeid, maling og generelt det meste annet. Man lærer vel så lenge man lever? 

    Nå gjenstår det bare å male hele innsiden av terrassen, og ta strøk nummer to på utsiden. Jeg gav meg ikke før rundt midnatt i natt, og da hadde det allerede begynt å dryppe litt fra himmelen.. Ups! Det ser ut til at det gikk bra, da. I dag skal det i følge værmeldingen regne frem til kvelden, så vi får se om det stemmer. Det hadde jo vært så innmari greit å kunne fortsette på dette prosjektet i dag også, men ikke om det skal regne bort med én gang. 

    Rundt syv timer til sammen har jeg brukt på dette prosjektet, og jeg tipper at det blir syv til ettersom andrestrøket skal tas langt mer grundig, og at det gjenstår to av tre vegger på innsiden også. Jaja, heldigvis er det faktisk litt gøy også! 

    Og ja; de buskene langs terrassen har så absolutt sett sine beste dager. Særlig etter at jeg klipte dem ned til halv størrelse, og slanket dem innover med cirka tre fjerdedeler, haha.

    I dag skal jeg med andre ord la malekosten hvile litt, i alle fall til jeg ser om kvelden har tørket opp regndråpene godt nok til at jeg kan fortsette litt. I stedet skal vi ut på nye eventyr, etter planen. Det kommer i alle fall ikke på tale å sitte inne hele dagen, så et eller annet gøy skal vi nok klare å finne på. 

    Om noen skulle ha tips til beising av terrasse - hyl for all del ut, altså. Det skal mildt sagt bli litt av et prosjekt, haha! Vi får se om jeg får tid til å komme meg avsted på butikken for å kjøpe inn beis allerede i dag... Hmm... Jeg er helt elendig på å faktisk sette i gang, men når jeg først begynner med noe vil jeg som regel fullføre med én gang. Kanskje ikke den verste egenskapen, når jeg tenker meg om! 

     

     

  • 4

    Kittycat

     

    Tenk at det er fredag i morgen allerede, da! Denne uken har virkelig blåst forbi, jeg aner ikke hvor tiden har tatt veien denne gang. Nå er det straks helg, og gjett om den skal nytes til det fulle♥ Men først gjenstår det altså en arbeidsdag til. Heldigvis er det bare hyggelig det også. Jeg tenkte å se om jeg får tid til å stikke innom en eller annen byggvareforretning for å få kjøpt maling til terrassen i morgen, så det kan jo bli... Interessant. Jeg var tross alt med på å male Siennas rom så helt bortkommen er jeg vel ikke, men det er også den eneste erfaringen jeg har med den slags, haha. Altså, jeg finnes ikke handy for fem flate øre. Det er ikke en overdrivelse en gang. 

    På timeplanen for resten av dagen står det et par timer til med jobb, det er så deilig å føle at jeg endelig er inne i en fin flyt igjen etter ferien. I tillegg til skriblerier skal jeg føre ned timelister til en annen jobb jeg har tatt på meg, vaske litt i leiligheten og stappe i meg en vegetarrett jeg bare måtte grabbe med meg fra butikken tidligere i dag. Jeg er så spent på om det blir suksess! Ikke at det noensinne vil bli veganer eller vegeterianer av meg, men det er jo gøy å teste ut noe nytt også. 

    Og ja; en oppdatering på pusefronten! De to kattene stortrives her, heldigvis♥ Jeg var redd for at jeg måtte bytte på hvilke dyregruppe (hundene eller kattene) som fikk gå løst i leiligheten så lenge disse to bor her, men slik er det absolutt ikke. Felix må riktignok ta det med ro, og klarer han ikke det får han legge seg i buret sitt eller på rommet mitt, men ellers går alt strålende. De er vel ikke som bestevenner å regne helt ennå, men det kommer seg veldig. 

    Jeg håper så inderlig at noen snille sjeler vil ta dem til seg snart. Det er selvfølgelig utrolig hyggelig å ha dem her, men de blir jo eldre for hver dag som går - og i mine øyne tilsier det også at sannsynligheten for at de vil bli adoptert bort, minker. Så fantastisk søte pusekatter som disse er, kan jeg ikke forstå at det ikke står en lang kø utenfor huset mitt i skrivende stund, hihi. Vi får krysse fingrene for dem begge. 

     

     

  • 4

    Random questions tag

     

    Denne er "stjålet" fra Marthe Borge :-) 



    Hva er det lengst borte du har vært fra hjemmet? Hellas. 

    Har du noen gang krasjet en bil? La oss bare si det slik at bilen min har en forkjærlighet for grøftekanter og lyktestolper... Det er lenge siden nå, da. 

    Hvilken konsert var din første? En Idol-konsert i Ålesund, det året Kurt Nilsen vant. Det eneste jeg husker var at jeg gikk fra vennene mine like før konserten begynte for å kjøpe en kopp vann (som forøvrig kostet 40 kroner - det var sånn cirka det jeg hadde i lommepenger for hele kvelden...) til å vaske meg på hendene med (!). Det resulterte selvfølgelig i at jeg ikke fant igjen vennene mine. 

    Hva er den perfekte date? Et eller annet skikkelig gøy! Klatring, gokart eller noe annet morsomt man kan gjøre sammen. Jeg kan ikke forestille meg en verre første date enn middag på fancy restaurant, altså. 

    Hvem er din siste melding fra? Mammaen min♥ Jeg spurte om jeg kunne ringe for å sutre litt, så fikk så klart et "Selvfølgelig" tilbake. 

    Hvilken film var den siste du så? Air Bud, haha! 

    Kunne du vært i et avstandsforhold? Nei, det tviler jeg veldig sterkt på. For en periode, selvfølgelig. For mange år? Nei. 

    Hvilken side av sengen sover du på? Helt ytterst. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg antageligvis bruker maks én åttendedel av senga, haha. 



    Fortell om noe du gjorde i helgen... Jobb, og kvalitetstid med Sienna og et knippe venner. 

    Fortell om noe du har tenkt til å gjøre i dag... 1. Jobbe videre med det ene manuset mitt. 2. Lufte hundene en siste gang før natta. 3. Ta en lang dusj med hårkur og hele pakka. 

    Har du noen gang sendt nudes? Haha, tvilsomt! 

    Fortell om noe pinlig du har gjort den siste uken... Jeg tror ikke jeg har det i meg å bli flau eller pinlig berørt av noe som helst, haha! Jeg er virkelig ikke selvhøytidelig. 

    Hva er din største bekymring? Jeg er vel ikke direkte bekymret, men jeg er litt spent på hvordan det vil bli å gå skole på fulltid, jobbe 100% og være alenemor med tre hunder (og for øyeblikket to kattunger) samtidig som jeg skal skvise inn tid til meg selv på toppen av det hele. Det blir uten tvil litt hektisk! 



    Hvis du kunne dratt hvor som helst i verden, hvor ville du reist? Akkurat nå er det ingenting som frister meg mer enn å besøke hesten jeg solgte i 2012, men jeg aner ikke om jeg hadde klart det.. 

    Noen gang fått en bot? Nei. 

    Når var sist du ble kjeftet på? Hmm... Jeg aner faktisk ikke. Sannsynligvis for en ukes tid siden hvor jeg fikk streng beskjed om å roe ned tempoet og prioritere å sove litt mer. No can do, der altså. 

    Hva gleder du deg til? Å begynne på utdannelsen igjen! Herlighet, så fantastisk det skal bli! Ellers gleder jeg meg utrolig mye til bryllupet til en barndomsvenninne av meg, det blir så kos. 

    Hva er den perfekte pizza-topping? Peppes' kjøttboller, kjøttdeig, mais, ananas, champignon og ost. Mmmmhhh! 

    Hva dypper du chicken nuggets i? BBQ-saus. 



    Hva er favorittsporten? Ridning, uten tvil! 

    Har du noen gang hatt en ferieflørt? Jeg tror ikke det? Bortsett fra den gangen jeg så en ordentlig søt gutt da jeg var et lite knøtt selv, og lillebror hjalp meg med å dikte opp en helt egen personlighet til denne gutten jeg så én gang. Creepy? Neida.. 

    Hva plager deg akkurat nå? At jeg virkelig - virkelig - burde sove akkurat nå. 

    Beste reisen du har vært på? Helt klart turen til Hellas i fjor, da mammas bursdagsgave fra oss var å reise til Hellas sammen. Ellers har jeg bare hatt én dårlig reiseopplevelser, resten har vært herlige. 

     

    #spørsmål #tag #utfordring #spørsmålogsvar #svar #personlig #hverdag #gettoknowme

  • 8

    Tilbake til hverdagen

     

    Da er vi plassert tilbake til hverdagen igjen, og jeg kan ikke begripe hvor tiden har tatt veien. Det er jo ikke lenge siden vi tok ferie, og innlegget om hva man kan finne på med barna ble lagt ut? Jeg tar meg selv i å smile bredt når jeg leser den listen; vi har fått gjort så godt som alt på den, jo! I tillegg har vi fylt ferien med så mye annet gøy, og ikke minst en tur til Hunderfossen og Lilleputthammer som virkelig var en herlig opplevelse for oss alle tre.. Nei, åh, sommerferien 2017 har rett og slett vært helt fantastisk, og jeg er så uendelig takknemlig for disse ukene. Tenk om det kunne vare i en liten evighet til!♥

    Før denne sommerferien, har jeg faktisk ikke hatt en eneste ferie siden 2007... Det er ti år, det! Kanskje ikke så rart at det føles både tomt, rart og litt spesielt i dag, når "ferie" faktisk har vært min hverdag i så mange år. Nå gjenstår det bare å gjøre hverdagen like herlig - og det skal vi få til! Det er tross alt hverdagsidyllen som er den aller beste, men først er det utvilsomt lov å kjenne litt på at man aller helst skulle hatt familietid, kos og avslapning på planen en stund til. 

    Så ja, i dag har det vært første dag tilbake på jobb for fullt, selv om jeg må innrømme at det ikke har gått én eneste dag uten arbeid for min del. Det har i det minste vært mye mindre av det, så klapp på skulderen for innsatsen, haha. 

    Denne uken er fullstappet av diverse jobb innenfor de andre grenene enn journalistikk og forfatterskap, men det blir selvsagt en del skriving også. Jeg har begynt å skrive for et nytt treningsmagasin på nett, så det er jo kjempegøy. Apropos det, så skal jeg tilbake til gode vaner så snart denne nokså hektiske uken går mot slutten. Det blir bra!

    Nå skal jeg komme meg i seng om få strakser. Hundene skal få en liten luftetur til, før jeg skal krype til sengs med lydboken "En liste for livet" av Lori Nelson Spielman skal spilles av til drømmeland innhenter meg. Jeg har ikke kommet meg til mer enn en times tid ut i boken, men så langt kan den absolutt anbefales! Jeg tenkte å skrive et eget innlegg med bøkene jeg har lyttet til fra Storytel, forresten. Ettersom jeg hører lydbok når jeg skal sove eller tar solarium, er det enkle, passelig forutsigbare feelgood-romaner det går i for min del. 

    Og til dere som er så heldige å fortsatt ha ferie; nyt det for alt det er verdt - og litt ekstra for min skyld på toppen av det hele!

     

    #hverdag #personlig #mamma #blogg #blogger #mammablogg #hverdagen #mandag #tilbaketilhverdagen #hverdagsliv #hverdagslivet 

  • 0

    Hjemmelaget vulkan

     

    Tenk at sommerferiens siste dag går mot slutten? Jeg har mest lyst til å gråte, haha! Vi har jo opplevd så mye denne sommerferien (selv om sol og varme ikke akkurat har vært på vår side i år heller), så at jeg føler det slik er egentlig litt rart. Vi har hatt 5,5 fantastiske ferieuker - men jeg kjenner at jeg kunne ønske vi hadde minst fem til♥ 

    Allerede i morgen inntar hverdagen oss igjen, så i dag har vi sørget for å utnytte tiden på best mulig måte. Vi hadde en rolig morgen før vi tok turen til et vann med sandstrand sammen med en venninne og hennes små, det var så hyggelig! Der måtte vi - selvfølgelig - prøve oss på vår egen, hjemmelagde vulkan. Det ble ikke helt den "eksplosjonen" jeg hadde sett for meg, men gøy var det! Skal man tro alle barna (og voksne) som samlet seg rundt oss da vi satte i gang med eksperimentet, var det nok rimelig kult for de fleste. Hihi! 

    Å lage en hjemmelaget vulkan er enkelt, slik gjør du: 

    1. Bygg en vulkan av sand, og lag små streker fra toppen av vulkanen og ned til fotenden på den (dette for at det skal bli enklere for "lavaen" å renne) 
    2. Sett en kopp eller lignende i toppen av vulkanen, og hell en god dose bakepulver (jeg brukte cirka en halv boks) i koppen 
    3. Fyll en kopp med eddik, og bland i litt konditorfarge (helst rød - men vi brukte blå i mangel på annen farge) 
    4. Hell eddik-blandingen opp i koppen med bakepulveret, og voilla! 

    Så enkelt, men likevel så gøy for både store og små. Haha, jeg elsker slike påfunn. Nå har vi akkurat vært på Vigra for å hente Dias hjem igjen (han har vært på sommerferie hos en kompis av meg), etterfulgt av hamburger og milkshake fra kiosken som middag, haha! Vi får spare den "hakket" sunnere søndagsmiddagen til i morgen i stedet... Kremt

    Nå skal vi slappe av litt før vi tar oss en liten tur ut igjen før natta. Sommerferiens aller siste dag skal nytes til det fulleste, det er i alle fall helt sikkert! 


    #hverdag #mamma #mammablogg #blogg #blogger #blogging #sommer #sommerferie #ferie #fri #barn #barna #aktivitet #aktiviteter 

  • 5

    Creative minds do not rest

     

    Hei i natten! 

    Nå er jeg virkelig inne i en god flyt igjen. Det er kanskje ikke så altfor positivt at nattesøvnen får vike til fordel for kreativitet og arbeid, men av og til blir det bare slik. Det er fremdeles et par timer igjen før jeg går i underskudd på søvn i det klokken lyser 08.00, så det gjelder å utnytte det. Nå har jeg akkurat levert to artikler til to ulike arbeidsgivere, og sier meg mer enn fornøyd med det en sommernatt til søndag. Ikke verst! 

    Jeg har også begynt på nok et nytt prosjekt (jada pappa; jeg skal fullføre alt) som det virkelig kribler i magen etter å fortsette på, så det blir mitt neste stopp før sengen skal inntas for fulle seil. Tjohei! Og ja; jeg ble ferdig med boken "God natt, June" i går kveld, så ny lydbok til innsovningsrutinen min må letes frem på Storytel med det samme jeg lander i sengen. Jeg elsker det faktum at jeg har begynt å heller høre på lydbok fremfor å sette på TV'en når jeg skal sovne. Det er jo hundre ganger mer beroligende å lytte til lav snakking enn å bli forstyrret av en TV som har valgene mellom kjempehøyt volum og ingenting i det hele tatt. Anbefales, altså! 

    Akkurat slik, som på dette bildet, føler jeg meg altså nå. Haha! Verken mer eller mindre der, altså. Det er noe magisk ved det å sette i gang å skrive på noe helt nytt, noe bare jeg kjenner til i hele verden. Jeg skaper jo mitt eget univers... Åh, nei, jeg er så takknemlig for at jeg har akkurat den jobben jeg har. Det kunne ikke ha passet meg bedre - særlig når klokken bikker ett om natten. 

    Dette ble egentlig bare surr. Jeg burde vel ha lagt meg for lengst, men To do-listen min inneholder fortsatt et par punkter før det blir på tide å si god natt til verden. I alle fall; til dere som heller ikke får sove, eller som stikker innom i morgentimene i stedet; skap en fin søndag for morgendagen. God natt! 


    #hverdag #blogg #blogger #mamma #forfatter #journalist #skrive #skriving #skrivekunst #magi #jobb #arbeid #livsnyter 

  • 2

    Foreldre: Når barnet ditt har en spiseforstyrrelse

     

    Jeg har ikke mange år med tittelen "mamma" å skryte på meg, men jeg har altfor mange år med stempelet "spiseforstyrret" bak meg. Noe jeg har innsett i tiden etter at jeg ble frisk, og særlig etter at jeg ble mor selv, er at denne sykdommen utvilsomt rammer de pårørende hardest. Selvfølgelig er det et levende mareritt å være så syk som det jeg var, men jeg vil våge å påstå at det var enda verre for mine nærmeste. Jeg hadde jo "rusen" som sulting, overtrening og kontroll gav meg sin daglige dose av, og som holdt meg gående. De hadde bare... En ødelagt datter. Søster. Barnebarn. Niese. Venninne. 

    Det sier seg selv at for å mestre en slik sinnsyk livsstil som det å leve med en spiseforstyrrelse faktisk er, så får man enkelte goder av det. Jeg har aldri ruset meg på annet enn alkohol, og selv der kan jeg telle på én hånd hvor mange ganger jeg overhodet har vært brisen i løpet av mine snart 26 år på jordens overflate, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke tar så feil når jeg sier at det å ha spiseforstyrrelse absolutt kan sammenlignes med å være narkoman. På så uendelig mange måter. 

    Jeg vil påpeke at disse rådene fra meg til deg som er forelder, eller annen nærmeste pårørende, til en med spiseforstyrrelser er skrevet ene og alene ut ifra mine egne erfaringer - både som syk selv, men mest av alt som en overlever. Jeg refererer til den syke som "barnet" i dette tilfellet - ettersom innlegget først og fremst er skrevet til foreldre av en spiseforstyrret, enten "barnet" praktisk talt er et barn, eller nå voksen. 

    Se mennesket - ikke sykdommen
    Jeg vet at dette er et svært vanskelig punkt, særlig når det gjelder perioder hvor sykdommen tar opp mer tid og krefter enn ellers. Det er likevel så "enkelt" å vise at du ser selve mennesket. I stedet for å kommentere kropp eller fysikken i det hele tatt, gi komplimenter for klærne, sminken, håret eller annet. Snakk om interesser, hva personen har gjort på, drømmer, ønsker eller håp. Snakk om minner fra en bedre tid, og om ting du kunne tenke deg å finne på sammen med barnet. 

    Behandling 
    Dette området velger jeg å ikke gå for dypt inn på, annet enn å bemerke viktigheten av god og riktig behandling. Stol på at helsepersonellet gjør jobben sin! Jeg vet at det er utrolig vanskelig, og skrekk-historiene om dårlige behandlere finnes over alt. Gi det likevel en sjanse - eller hundre om det må til. Dersom dere ikke er fornøyd med dagens behandler, prøv en annen. Ikke gi opp. Det er så uendelig viktig! Det er også mulig å spørre barnet om det kunne tenke seg at du eller den andre forelderen blir med til timene. Dersom barnet ikke ønsker dette, fortell at tilbudet står og at du eller dere gjerne blir med om det spør. Det kan gjøre godt for dere begge. Dersom du skulle ha spørsmål til behandlingen eller noe som helst i forhold til barnets helse eller sykdomsforløp, spør både barnet og behandleren i forkant om det er mulig at du får stille dine spørsmål mot slutten av timen - ikke avbryt timen med dine innvendinger. Se på det som en kilde til å observere og å lære mer. 

    Vit at det antageligvis er verre for deg enn for barnet 
    Det verste i hele verden for oss som foreldre, er å se at barna våre har det vondt. Det kan derfor være godt for deg å vite at sykdommen sannsynligvis er enda verre for dere enn for barnet, selv om hun eller han er den som bærer den på sine skuldre. Husk at du har lov til å være sliten, trøtt, lei deg, forbanna eller livredd du også! Jeg vil råde dere til å oppsøke profesjonell hjelp til å takle stormen selv. Bruk aldri den syke som en støttespiller i denne situasjonen; det er selvsagt viktig at barnet er klar over at dere selvsagt bryr dere og er oppriktig bekymret, men det skal ikke være barnets ansvar å ta vare på foreldrenes psykiske helse vedrørende deres egen sykdom. 

    Hold kommentarer om kropp unna - selv om det er i beste mening 
    Jeg husker en gang at et familiemedlem forsøkte å nå gjennom til meg ved å vise meg et bilde av en kreftsyk (og svært underernært) kvinne, med ordene "vil du virkelig ende opp slik?". Det var ordene hun sa. Det jeg hørte, var derimot "denne kvinnen er tynnere enn deg". Hva skjedde? Det ble selvfølgelig et trigger-punkt for meg, og sykdommen ble forverret. Jeg var og er fullstendig klar over at denne kommentaren var godt ment, og ikke minst ment som skremselspropaganda. Likevel ble det av meg tolket på en helt annen måte, og ble i stedet en motivasjon til å bli enda tynnere. Hun klarte det jo, og det skulle jammen jeg også gjøre. 

    Vit at det er en avhengighet 
    Nå har jeg verken forskning eller ekspertuttalelser å komme med i denne forbindelse, men for meg - og svært mange spiseforstyrrede med meg - var sykdommen mer som en avhengighet enn noe annet. Den rusen jeg fikk av å gå ned i vekt, bli tydelig tynnere, løpe lenger eller holde ut lenger før besvimelsen inntok meg, kan ikke måles med noe annet i hele verden. Det sier seg selv at det var verdt det for meg den gang. Jeg fikk den rusen jeg ønsket. Trengte. Det å være spiseforstyrret er ikke noe barnet ditt gjør mot deg, men for seg selv. Det føles i alle fall slik, selv om det på ingen måter er reelt. 

    Finn frem gleden i noe annet 
    Dette punktet henger sammen med det forrige, om at sykdommen på mange måter kan sammenlignes med en avhengighet. Rusen blir så innmari viktig, og det føles ut som om det er det eneste i hele verden som kan gi noen minutter, eller sekunder, med glede. Da er det så enormt viktig å vise barnet at det er mulig å glede seg over andre ting. Finn på noe gøy, ta frem gamle interesser, prøv noe nytt sammen. Ha det gøy, rett og slett! Det er selvsagt viktig å ikke overstige det aktivitetsnivået den syke er i stand til å gjøre. Sport og den slags kan man ofte spare til et senere punkt - om noensinne. Hva med et kurs i baking? En bok-klubb kun for dere to? Spaserturer, dersom han eller hun er i stand til det? Fisking? Båtturer? Biltur? Scrapbooking? Det å lære seg at livet er fullt av andre ting å glede seg over er så uendelig viktig. Man blir kanskje ikke "ruset" på selve livet - men det er rimelig fantastisk likevel. Selv uten adrenalin og utstikkende ribbein. Det gjelder bare å kunne se det med egne øyne. 

    Sett drømmer for fremtiden 
    For meg, som de fleste helt sikkert har fått med seg til nå, var det tanken på å en vakker dag kanskje - bare kanskje - kunne få oppleve å bli mor som var det avgjørende punktet for meg. Aldri i verden om jeg ville ha tatt sjansen på å få et barn, enten biologisk eller via andre løsninger, så lenge jeg ikke var 100% sikker på at spiseforstyrrelsene var et tilbakelagt kapittel. Jeg visste at om jeg i det hele tatt skulle ha en mikroskopisk sjanse til å noensinne kunne få oppleve å bli kalt ordet "mamma", så måtte jeg ta grep. For meg var denne bittelille, svært usannsynlige, sjansen verdt alt i hele verden. For meg ble det vendepunktet i mitt liv. For meg var det å ha denne lille sjansen til å bli mor, verdt å legge spiseforstyrrelsen bak meg. Prøv å finne ut hvordan du på best mulig måte kan motivere ditt barn til å sette sine egne drømmer og mål med livet, uten at det blir masete. Snakk om arbeid og karriére kan ofte føles svært overveldende og tungt, så om det ikke er noe barnet selv tar initiativ til å snakke om, kan det være lurt å la det ligge. Snakk med barnet om den perfekte fremtid. Når du spurte de fleste andre om det "perfekte livet" den gang ville de nok svare millioner på konto, muligheten til å reise verden rundt og ikke minst et liv som en eller annen superkjent kjendis innen et eller annet jeg aldri har hatt forståelse for. Spurte du meg, svarte jeg alltid det samme; å få bli mamma. Få en utdannelse. Arbeide. Ta vare på hus og hjem. Et helt vanlig A4-liv var mitt aller høyeste ønske. Det sier en del, gjør det ikke? Støtt barnet ditt i å oppnå drømmen, og vis at det ikke finnes grenser for hva man kan drømme om. Det er det fine med drømmer; det finnes ingen grenser. 

    Nok en gang vil jeg presisere at mine råd er skrevet ut ifra mine egne erfaringer, og helt uten støtte i verken ekspertuttalelser eller forskning. Jeg kan bare forestille meg fortvilelsen av å se barnet sitt på kanten av klippen - uten å være i stand til å kaste en livbøyle rundt det, og sørge for at det aldri noensinne nærmer seg kanten igjen. Ingen kan gi deg denne livbøylen, men jeg vil med disse rådene oppfordre deg til å strekke ut en hånd. Om barnet velger å gripe den eller ikke er opp til så mye, men ikke opp til deg. Jeg vet at du kunne ønske det, men til syvende og sist handler dette om barnet - og om sykdommen som aller best kan beskrives som et slibrig edderkoppnett som aldri ser ut til å ville gi slipp. 

    Til sist vil jeg sende dere en varm, god klem. Når jeg kunne klare det - kan så godt som alle klare det samme. Ta tiden til hjelp, vær der for barnet og pass på deg selv midt i det hele♥  

     

    #helse #psykisk #psykiskhelse #syk #psyk #sykdom #anoreksi #spiseforstyrrelse #anorexia #anoreksia #anorexianervosa #angst #avhengighet #diagnose #diagnoser #hjelp #tips #råd #foreldre #barn 

  • 0

    Siste stilte spørsmål: Kropp, utseende, sivilstatus og skolegang

     

    Hva skal du studere etter at du har tatt fagbrev i barne- og ungdomsfaget? 
    Sannsynligvis barnevernpedagog, vernepleier, tverrfaglig miljøarbeider eller utdannelse innen rusomsorg. Vi får se hva tiden bringer når den tid kommer - det er tross alt tre år til. Dersom jeg velger barnevernpedagog vil jeg bli nødt til å pendle ganske langt, så jeg får helt enkelt se an om dette vil være mulig å kombinere med rollen som en tilstedeværende mamma. Jeg skal se nærmere på studieopplegget og skoledagene når det nærmer seg, så får vi se. Ellers kan alle videreutdanningene jeg snuser på passe godt inn i jobb i barnevernet, som jeg ser for meg som fremtidig arbeidsplass. 

    Hva drikker du helst? 
    Pepsi max! Jeg prøver å bli flinkere til å drikke vann, men det går nok mest i Pepsi max, altså. 

    Holder du inne magen på bildene av deg selv på stranda? 
    Nei, men jeg har fremdeles nokså delte magemuskler , så magen synker sammen på midten når jeg ligger flatt. Når jeg står rett og opp ned vises derimot ikke dette, da kan man faktisk se antydninger til magemuskler på denne skrotten. Om morgenen før mat og drikke, vel å merke. Haha! I oktober hadde jeg en distanse mellom magemusklene mine på hele 7 (!!!) centimeter, så jeg har kommet utrolig langt siden den gang. Om det noensinne vil bli fullstendig smertefritt vet jeg ikke, men det er alltids lov å håpe. Det kan også se ut som om jeg suger inn magen ettersom jeg har brukket flere av ribbeina mine tidligere, så de stikker ganske mye ut enkelte plasser. Å suge inn magen er jeg mildt sagt ferdig med, haha. 

    Skammer du deg ikke over kroppen din? 
    Haha, nei! Hvorfor i alle verdens dager skulle jeg gjøre det? Kroppen min er akkurat som jeg ønsker den; sunn, frisk, rask og med nok energi til å holde følge med en fireåring gjennom dagen. Om du sikter til utseendet mitt, vil jeg først og fremst påpeke at den dagen noe så uvesentlig som utseendet mitt betyr nevneverdig mye for meg, vil jeg utføre en "extreme makeover"... Riktignok for hodet mitt. Ikke kroppen. Jeg er mer enn fornøyd med hvordan jeg ser ut, og har en kropp jeg stortrives med. Det kunne jeg for så vidt ha sagt og ment om jeg så veide 5 kilo mindre, eller 15 kilo mer enn i dag. 

    Er du forelsket nå? 
    Nei. 

    Har du gått ned i vekt i det siste? 
    Ja, jeg har gått litt ned i vekt det siste halvåret, men kun fordi jeg har kuttet ned på mengder godteri og potetgull. Ikke minst følger mitt eget aktivitetsnivå med Sienna sitt, så det sier seg selv at jeg ikke ligger helt på latsiden. Men, det skal sies at jeg absolutt ikke har gått inn for å "slanke meg" og heller ikke har kuttet ut noe i kostholdet mitt. Ikke den obligatoriske sjokolade-knaskingen heller. 

    Hvor ofte trener du? 
    Nå har jeg hatt et lengre opphold av flere årsaker, men jeg starter opp igjen allerede i neste uke. Det blir bra! Jeg tenker at 2-3 styrkeøkter i uken, i tillegg til tur og det som ellers hører med av aktivitet i mitt ikke akkurat så veldig stillesittende liv, er mer enn nok. 

    Har Sienna mange "gutteleker", eller er hun typisk jente-jente? 
    Hva hun foretrekker å leke med og ikke kommer jeg ikke til å skrive noe om. Det er det da strengt tatt ingen andre enn de som har planer om å kjøpe gaver til henne som trenger å vite :-) Med det sagt, syns jeg som mor at det er viktig å ikke legge merkelapper på barna. I min verden er det ingenting som heter "gutteleker" eller "jenteleker". 

    Vet du ikke at det ikke er lov til å ta bilder fra nettet? Og det uten å kreditere dem en gang? 
    Jo, selvfølgelig. Jeg er tross alt journalist ;-) De bildene jeg ikke tar selv, er hentet fra Pixabay. Bildene som ligger der er fullt lovlig å laste ned og bruke til hva som helst, også uten kreditering. 

    Hvordan løser dere det med bursdagsfeiring, jul, sommerferie også videre nå som du er alenemor? 
    Dette vil jeg ikke uttale meg så mye om ettersom det går mer på Siennas privatliv enn mitt, men pappaen og jeg har et godt samarbeid som på alle måter funker fint for oss. 

    Hvilke krav har du til en fremtidig kjæreste? 
    Ikke stort mer enn at jeg skal være stormende forelsket, og at vedkommende forstår at jeg for alltid vil sette Sienna foran alt og alle. Jeg forventer også en som har det samme synet på livet som meg selv, også er det helt klart en fordel dersom vi står likt politisk - der er jeg nemlig rimelig engasjert. 

    Hvordan går det med deg? 
    Åh, slike spørsmål er så innmari koselige! Det går veldig fint, tusen hjertelig takk som spør. 

    Blir du ikke sliten av alt som skjer i livet ditt? 
    Nei. Om jeg blir sliten er det ikke verre enn å roe ned litt på enkelte prosjekter, heldigvis. Jeg har lært meg å kjenne både kroppen min og mentaliteten min ganske godt til nå, så den balansen opparbeides like raskt som den vippes litt på. 

     

    Noe du lurer på? 


    #spørsmål #svar #svarpåspørsmål #spørsmålogsvar #spm #spørsmålsrunde #tanker #meninger #kropp #sommerkropp #sommerkroppen #følelser #mamma #mammablogg #barn #småbarn #bloggombarn #familie #familieliv #familelivet #tradisjon #sommer #ferie #sommerferie #singel #alenemor #alenemamma #kjæreste #singellivet #jobb #utdannelse #utdanning #videregående #skole #skolegang #yrkesliv 

  • 2

    Verdens beste familie

     

    Jeg tror ikke de siste innleggene mine har begynt med annet enn skryt over hvor fantastisk dag vi har hatt, jeg? Dette blir nemlig enda et slikt innlegg. Vi dro avgårde tidlig for å først hente lillebror, for så å møte foreldrene våre på kjøpesenteret. Der ble litt forskjellig kjøpt inn før vi var klare for dagens utflukt; tur-retur vakre Geiranger!

    Turen tok vi selvfølgelig i mamma og pappas bil, ikke den lille, trange nesten-lekebilen min. Ikke for det; det ble absolutt trangt nok i bilen med fire voksne og et gigantisk barnesete. Ryggen min er fullstendig skakkjørt, faktisk såpass at jeg måtte be om en Paracet langs veien. For de som kjenner meg; yep, det var faktisk så ille, haha. Jeg tar Paracet rundt tre ganger i året, maks, og dette var definitivt et nødvendig tilfelle. 




    Selv om ryggen min nå har gjort seg klar til å byttes ut etter en passelig ubehagelig biltur (les: jeg satt i midten i baksetet, akkurat som i gamledager...), var det så definitivt verdt det. Det er nesten litt trist at vi er hjemme igjen nå. 

    Jeg kan ikke huske at vi har vært på slike bilturer siden både Hallvard og jeg var to små knøtt som maste om hvor lenge det var til vi var fremme, og ikke minst all kranglingen oss imellom. Jeg måtte selvfølgelig få Sienna til å spørre om det hva som var lengst; hjem igjen eller dit vi skulle? Haha, det var standard-spørsmålet vårt hele veien fra start til slutt, enten vi skulle på butikken eller kjøre i ett strekk fra Ålesund til Danmark... 

    Tusen takk for en nydelig biltur til verdens beste familie! Jeg er så takknemlig. 

     

    Så, hva har dere brukt dagen til? 

     

    #tur #biltur #ferie #sommer #sommerferie #fri #mamma #mammablogg #mammablogger #hverdag #utflukt #utflukter #aktivitet #familie #familietid #foreldre #søsken #besteforeldre #personlig 

  • 0

    Bursdagsgave på forskudd

     

    Følelsen av at dagen raste avgårde bedret seg kjapt; vi hentet Siennas tante, Lillian, for en tur til kjøpesenteret for å kjøpe årets bursdagsgave fra meg til straks-fireåringen♥ Hun har ønsket seg Aquaplay en stund, så når det endelig var å få tak i i butikken kunne jeg ikke komme meg raskt nok avgårde, hihi.

    Det er fremdeles en stund til sjette september, men akkurat denne gaven var det vel verdt å kjøpe "litt" tidligere enn til selve dagen. Som "skilsmissebarn" blir det uansett nok av både selskaper og gaver til slutt likevel, så da var det vel verdt å kjøpe dette allerede nå. Anbefales! 

    Etter å ha surret rundt på kjøpesenteret en god stund dro vi altså hjem igjen, og tok like med oss Supertante hit også. Vi koste oss ute med hundene (og ripsbær fra naboen - riktignok med tillatelse til å gomle litt) en god stund før det ble på tide å kjøre Lillian hjem igjen og finne senga (vel, sofaen inntil videre for min del) for oss. Nok en gang en helt herlig dag som vi har utnyttet til det fulleste. Sånt gjør så godt! Bildene er forresten av Felix og meg. Godgutten min er hele fem måneder i dag, tenk det! På mange måter føles det ut som om vi har hatt ham i familien i årevis, men samtidig er det jo ikke lenge siden han var et lite knøtt...

    I morgen setter vi snuten mot nye eventyr igjen, denne gangen med verdens beste foreldre/besteforeldre og lillebror/onkel. Det blir så innmari koselig! Det er en hel evighet siden sist vi dro på tur sammen, og selv om dette bare blir en snar-visitt kommer det utvilsomt til å bli gøy. Det gjenstår bare å se om vi klarer å stå opp tidlig nok... Kremt

     

    #hverdag #sommer #sommerferie #tirsdag #hund #hunder #rottweiler #husky #blandingshund #personlig #mamma #mammablogg #barn #småbarn #småbarnslivet #foreldre #alenemor 

  • 4

    Crazy hair - don't care

     

    Altså, klokken er ikke mer enn straks fire om ettermiddagen, men likevel føles det som om det straks er klart for leggetid. Haha, hva skjer med det? De neste par ukene kommer til å fly avsted like raskt som dagen i dag så fulle dager som vi har foran oss, og på et blunk er høsten her allerede.. Uææh, jeg vil ikke! La oss bare krysse alt som krysses kan for at vi får beholde sommervarmen en liten stund til. 

    Ikke at jeg har gjort så fryktelig mye spennende, heller. Jeg har vært opptatt med litt regnskap, trent hunder og plottet inn tid til et aldri så lite kafébesøk med verdens beste lillebror. Så koselig! 

    Til alle som er innom Sunnmøre en eller annen gang i livet; ta turen innom Devoldkafeen i Langevåg. Du vil ikke angre! 

    Sånn ellers går dagene som nevnt i ett hele tiden, men - i motsetning til tidligere - er jeg flink til å passe på å nyte øyeblikkene også. Det er så innmari viktig! Og apropos det, vurderer jeg å farge håret mitt i en eller annen crazy farge.. Ideen kom da jeg troppet opp på døren for å redde fineste Marte fra klesvasken sin forleden.

    Hun har det sykeste håret noensinne, og da jeg halvt på tull foreslo at hun skulle invitere meg på vinkveld og sette bind foran øynene mine for så å utøve magi på håret mitt, ble det raskt litt mer alvor enn som så. Hmmm... Skal, skal ikke? Hallvard mente vel å merke at det var det største tegnet på at jeg nå har inntatt midtlivskrisen. Haha! Skal vel ikke krangle på det, selv om det kanskje er et par år for tidlig for den slags..? 

    Spinnvill hårfarge eller ei; nå skal de siste solstrålene for denne dagen nytes til det fulle! Vel å merke fra innsiden av bilen min. Den trenger en solid rengjøring etter badestrand-besøket i forrige uke, og hundene må få nytt fòr. Uansett; nyt dagen! 

     

    #hverdag #ferie #sommerferie #mamma #mammablogg #mammablogger #lillebror #hund #hunder #fri #blogg 

  • 0

    Siste ferieuke

     

    Tenk at sommerferien vår nærmer seg slutten allerede? Bare én uke igjen før hverdag og rutiner nok en gang blir viktige stikkord for dagene våre. Det er ganske vemodig, selv om vi har hatt over fem fantastiske uker sammen. Den første uken blir det et hardkjør på jobb for min del, før jeg kan senke skuldrene et par hakk før skolen begynner. Det har fremdeles ikke gått riktig opp for meg at jeg faktisk skal sette meg på "skolebenken" igjen... Ææh, det blir så spennende! Jeg er uten tvil veldig klar, og jobb-uken som venter før jeg forhåpentligvis får svar på oppstart går nok unna i en fei, vil jeg tro. 

    Men først; mer kos! Selv om været ikke akkurat er så lovende om dagen, skal vi uten tvil stappe denne siste ferieuken full av lek, kos, minner og aktiviteter. Jeg gleder meg, og krysser alt som krysses kan for at denne uken vil snegle seg avgårde i slow motion. Det er vel lov til å håpe..? 





    Vi ligger i alle fall ikke på latsiden i sommer, hihi. Det er jo så mye gøy man kan finne på, og ikke alt trenger planlegging heller. Spontanturer ut i naturen med hele familien (vel, med unntak av de to fosterpusene som får bli igjen hjemme) er noe av det aller beste vi vet, alle sammen. 

    Apropos fosterkattene; det går bare fint med dem begge. De begynner å bli svært så fortrolig med meg, men det er nok Sienna de føler seg aller mest trygg på. Hun koser, bærer, løfter og leker med dem dagen lang og de har blitt så glad i hverandre. Dyr og barn er virkelig en magisk kombinasjon altså, så lenge det gjøres riktig! Jeg er mildt sagt spent på hvordan det vil gå når de etterhvert får nye hjem... Heldigvis har vi snakket mye om det, og vi er begge klar på at vi heller ønsker å stille opp for katter som trenger vår hjelp, enn å anskaffe vår helt egen akkurat nå. 

     

    Jeg håper dere har hakket bedre sommervær enn oss :-) 


    #ferie #sommer #sommerferie #hverdag #dyr #hund #hunder #foto #bilder #bilde #barn #mamma #mammablogg #alenemor #alenemamma #foreldre #ute #uteliv #liveterbestute #natur #naturen #mandag 

  • 4

    Er besteforeldre pliktet til å stille opp?

     

    En diskusjon jeg ser går igjen over alt, er hvorvidt besteforeldre er "pliktet" til å stille opp som barnevakt for barnebarna sine. Før jeg legger meg ut i diskusjonen selv vil jeg påpeke at min datter har fantastiske sett med besteforeldre på begge sider som uten tvil stiller opp uten å nøle - og som jeg er evig glad i og takknemlig for. Dette er derfor ikke en personlig debatt i mitt tilfelle, men likevel et tema som opptar meg og som jeg har sterke meninger om. 

    For er det nemlig slik at besteforeldre har en plikt ovenfor barnebarna sine? Dagens generasjon besteforeldre er utvilsomt nettopp dette; en annen generasjon enn de tidligere. Det er langt mer vanlig nå enn tidligere at også besteforeldre-generasjonen har sitt eget liv, sine egne drømmer og sin egen hverdag. De reiser på ferier og utflukter, mange er i arbeid over pensjonsalder og de fleste realiserer seg selv i større grad enn tidligere.

    Jeg ser ikke lenger på en bestemor som en gammel kone med grått hår, gammeldags kjole og som alltid har enten strikkepinner eller kjøkkenredskaper i hendene. Når jeg tenker på bestemødre i dag, ser jeg kvinner i sin beste alder som - heldigvis i mange tilfeller, selv om det selvsagt ikke er alle - fremdeles er ung og sprek til sinns, og som ikke er ferdig med å leve det livet de ønsker. Det sies at den mentale alderen stopper ved 37, og det syns jeg dagens besteforeldre generelt er et godt bilde på. Nå har jeg ikke levd i så altfor mange år selv, men bare i mine øyne har mitt syn på "gamle bestemødre" endret seg betraktelig. Der jeg tidligere forventet en skrøpelig, gammel dame som ikke hadde et annet liv bortsett fra å se til barnebarna innimellom, hadde jeg i dag ikke blitt overrasket over å se en bestemor på jordomreise, regnbue-hår eller med et tidsskjema langt bredere enn mitt eget. 

    Og; jeg unner dem det. Jeg unner dem friheten det er å ha voksne barn, mindre ansvar (selv om jeg er ganske sikker på at bestemødrene i mitt liv rister på hodet ved å lese denne setningen; jeg kan høre dem for meg, de slutter nemlig aldri å bekymre seg for barna sine enda de blir aldri så store) og ikke minst tid til å gjøre det de selv ønsker med livet sitt. 

    Ville jeg ha sendt dem et skjevt blikk fordi de heller ville på kjøretur rundt Norge, på cruise til Karibien eller bruke en hel dag på shopping og champagne fremfor å være barnevakt for datteren min slik at jeg kunne leve mitt liv som jeg ønsket? Vel... Aldri i livet. Til syvende og sist er det vi foreldre som velger å få barn - akkurat slik de gjorde da de selv en gang i tiden stod med 18 år (igjen, jeg ser dem for meg, ristende på hodet akkurat nå) ansvar foran seg. Det er vårt ansvar, våre plikter og ikke minst vår glede å få ta vare på våre egne barn på egenhånd. 

    Besteforeldre som stiller opp er enorm bonus og noe vi bør være evig takknemlig for. Ikke bare fordi de ønsker det, men fordi de har muligheten til det de gangene de har det. Jeg kunne ikke ha vært mer takknemlig for de besteforeldrene som stiller opp i vårt liv - og jeg vet at de vil belønnes med et sterkt, godt og nært forhold til barnebarnet sitt for all fremtid. Skulle de heller ønske å prioritere alt annet fremfor min datter, er det ikke noen andres tap enn deres eget. 

    Vi er foreldre i dag - og sannsynligvis vil vi også bli besteforeldre en vakker dag. Da er det opp til oss da, å se om vi ønsker å realisere oss selv, eller sette alt på vent i tilfelle våre voksne barn skulle trenge oss til barnevakt. Vær takknemlig - uten forventninger, er mitt råd. 

     

    Nå er denne diskusjonen mest myntet på de som forventer at besteforeldrene stiller opp langt mer enn det jeg selv anser som spesielt normalt - og som også har vært en stor diskusjon rundt om slik jeg ser det. Her liker jeg ikke en gang ordet "barnevakt" - i vårt hjem kalles det kvalitetstid♥ 

     

    Hva mener du? Har besteforeldre en plikt ovenfor barnebarna? 


    #foreldre #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #bestemor #bestefar #besteforeldre #barnevakt #barnefri #tanker #meninger #følelser #diskusjon #debatt 

  • 2

    At the beach

     

    Jeg kan leve lenge på dagen i går altså, for en perfekt dag fra start til slutt! Vi startet morgenen med å gjøre oss klar til å møte en venninne av meg og hennes tre barn på Vigra, hvor turen gikk til Blimsanden. Det må uten tvil være en av Norges vakreste strender, det er så idyllisk der. Barna storkoste seg fra ende til annen, og det gjorde mammaene også.

    Og ja! I går badet jeg faktisk for første gang i år også! Det er ikke verst til å være en som har blitt hakket for vant med turer til sydligere strøk og som derfor legger bading i Norges hav godt plassert på hylla. Ikke var det så kaldt som jeg hadde sett for meg at det var heller, selv om jeg ikke skal nekte for at jeg hakket tenner like etter å ha lagt på svøm.. 





    Jeg har til og med fått en skikkelig fin brunfarge! Det er ikke ofte, i alle fall ikke med mindre jeg virkelig går inn for å prioritere solariumet... Ehe! Solbrent er jeg også, spesielt i ansiktet, skuldrene og magen. Det forklarer det noe forvridde ansiktsuttrykket mitt: Smerte! Men men, det går seg til med Aloe vera, tipper jeg. Også jeg som skrøt over at jeg aldri bruker solkrem i Norge.. Vel, det er ikke akkurat noe å skryte av. Visste du at vi egentlig burde bruke solkrem hver eneste dag, uavhengig av årstid og temperatur? Nå vet du det. 

    Etter å ha storkost oss på stranden i flere timer dro vi hjem til foreldrene mine for å "snylte middag" som jeg kaller det. Helt herlig! Jeg måtte selvfølgelig utnytte sommerdagen til det ytterste, så når kvelden kom ble det til og med en aldri så liten tur ut på meg. Nei, åh, det var virkelig sommer på sitt aller beste. La det komme flere slike dager! Gjerne veldig, veldig snart. 


    Ha en fortsatt nydelig sommer! 


    #sommer #ferie #sommerferie #strand #stranden #bade #bading #bikini #sommerkropp #sommerkroppen #velvære #kos #ferien #ferietid #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #småbarn #fri #hverdag #personlig 

  • 2

    Aint nothing like sunshine

     

    For en deilig dag! Vi har bokstavelig talt vært ute absolutt hele dagen. Lykke♥ Vi har fått en greie med å besøke nye lekeplasser rundt omkring i området den siste tiden, så i dag gikk besøket til en vi oppdaget for noen uker siden. Sunnmøre leverte virkelig på vær-fronten i dag - jeg har jo til og med fått litt skille på kroppen. Ikke verst, altså. 

    Etter å ha lekt oss på lekeplassen tok vi turen til en kompis av meg, og lot ferden gå videre til fjæra jeg praktisk talt har vokst opp i. Der ble det grilling, krabbe-jakt og drageflyving på ham og Sienna, mens jeg nøt en energidrikk i solsteken. Det kaller man ekte luksus for en alenemor, altså! 





    Funfact 1: Meg i fullstendig chilleantrekk uten å ofre verken sminke eller fasade en tanke. Lazy and I love it.
    Funfact 2: Ser det ut som om jeg parkerte midt på en stor stein? Vel... Jeg gjorde det. 

    Nå har Sienna lagt seg for lengst, og jeg skal straks ut på terrassen for å la Felix løpe løpsk med nabo-valpen. De har vokst opp sammen, noe så skjønt! Som storebroren min så fint sa her om dagen; "nå kan du jo faktisk aldri flytte fra leiligheten din! Felix har jo bestevennen sin i nabohuset, du kan bare ikke frarøve ham det". Hahaha! Så sant.. 

    Jeg håper dere har hatt en like fin dag som oss! 


    #onsdag #ferie #hverdag #sommerferie #sommer #sommerferie2017 #sommerferien #ferienmin #ferienvår #familie #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #småbarnsmor #alenemor #sol #foto #selfie 

  • {Lizbeth Osnes}

    25 år, bosatt like utenfor Ålesund i Møre & Romsdal. Alenemor, journalist og forfatter - alltid på nye eventyr.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta