Unntakstilstand

Jeg har sannsynligvis godt av det, men en hel dag uten å en gang ha vært på butikken føles skikkelig rart.. Da vet man at man bør legge om stilen litt ellers også. Vi har hatt “skolegøy” (okei, sier jeg “hurra for iPad i skolen”) i dag, og friminuttet gikk til en herlig dag i skogen sammen med min kjære nabo og venninne, før vi fortsatte med vårt innendørs. Vi er jo ikke vant med å ha så rolige dager som det vi står ovenfor nå, så det er allerede en liten prøvelse.. “Vi får gjøre det når tredje verdenskrig er over”, som Sienna så fint sier 😉 Hun spøker om det og tar det hele med ro. Heldigvis, det er vi voksne som skal ta oss av bekymringene.

Hva helgen vår skal bestå av, aner jeg imidlertid ikke. På den ene siden vil jeg alt mulig, men på den andre er jeg livredd for å potensielt smitte noen. Man vet jo ikke om man er syk før symptomene er der, og hvordan vet man om man har en uskyldig forkjølelse, eller skrekkens virus? Mest sannsynlig holder vi oss bare hjemme i helgen, og venter på ytterligere informasjon.

Fremover skal jeg få gjort unna mest mulig jobb, og Sienna har fri tilgang til alle husets skjermer. Nesten, i hvert fall. Jeg får dra frem igjen hjemmemammaen i meg, den som aktiviserte henne dag ut og dag inn frem til hun startet i barnehagen som treåring. Det skal bli litt fint også, så lenge alle våre holder seg friske igjennom dette.

I helgen skal det jobbes med tre saker, så jeg får hendene fulle. Litt skole må jeg også klare å prioritere, selv om hodet er helt andre steder for tiden. Vi finner ut av det! Jeg håper at dere alle gjør så godt dere kan for å være en del av et medmenneskelig samfunn, som står sammen fra hverandre for å bekjempe spredningen av viruset. Ta vare på hverandre.

Tilbake til hverdagen – med solkysset hud

Selv om det var ekstremt deilig å nyte noen herlige dager i Spania i vinterferien, må jeg innrømme at det føles ganske godt å være hjemme igjen med hunder, jobb og rutiner igjen også. Vi har hatt noen hektiske dager med å få fikset opp i litt krøll, men nå er alt endelig på plass – og jammen ble det noen fine dager uten så altfor mye på agendaen, også. Ettersom vi tok med oss foreldrene mine i tillegg til at en kollega av Håvard og hans datter dro på tur samtidig, ble det en skikkelig vinterferie der vi klarte å legge fra oss alt som måtte ordnes opp i, med jevne mellomrom.

Deilig mat, stekende sol, shopping, interiørjakt og enda mer mat er beskrivende stikkord for uken som gikk. Det mest fantastiske med det hele må nesten være at vi ikke hadde med oss annet enn det vi shoppet av klær og gaver ment for Norge, tilbake. Jeg er jo så vant med at det å komme hjem fra ferie betyr å ha en hel haug av skittentøy å ta meg av i ukevis etterpå, men ikke denne gangen. Om jeg har tvilt på hvor riktig det var å kjøpe ferieleilighet før, gjør jeg ikke det nå lenger. Fy søren, så deilig å være “hjemme” med alt sitt rundt seg, i det magiske “sydenland”.

Et par snapshots fra de utfluktene vi rakk, irriterende nok har jeg mest videoer av turen vår. Jeg har knipset ett par bilder av leiligheten også, som jeg tenkte å dele med dere litt senere. Jeg hadde jo store planer om å ta skikkelig flotte – og mange – bilder, men det ble fort med tanken da ikke alle håndklærne var tørket dagen før avreise (som for øvrig var midt på natten) og som dermed måtte slenges over alle stolrygger som fantes. Det får bli neste gang!

I dag skal jeg gjøre mitt for å få tid til noen minutter i solarium.. 😉

Reisefeber – oppussing av ferieleilighet!

Jeg våger egentlig ikke å en gang tenke tanken, men for å hviske det ut; jeg føler meg mye bedre i dag enn det jeg har gjort på lenge. Halsen kjennes ikke lenger ut som piggtråd, jeg har ikke hatt feber i natt (så vidt jeg vet) og hosten fører meg ikke halvveis inn i døden (hver eneste gang, i hvert fall). Ååhh, for en lykkens dag! Jeg fortsetter å presse i meg antibiotika, og “skyller ned” med en sjokoladebit etter hver gang, da. Forhåpentligvis blir flyturen i morgen langt mer behagelig enn det jeg har fryktet at den skulle bli!

I dag har jeg hjemmekontor på planen, som vanlig, før vi skal spise middag hos familie senere i dag. Ja, og pakke! Jeg begynner å kjenne at det kribler i hele kroppen, selv om akkurat denne reisen var en nødvendighet av andre årsaker. Vi skal kose oss likevel altså, innimellom møter og sannsynligvis en del frustrasjon. Tenk at det klaffet så fint at mamma og pappa også kunne bli med♥

Okei, nå gleder jeg meg til sol og varme etter denne collagen fra en tidligere tur ned dit… Ja, også gleder jeg meg så innmari til å ta FØR-bilder av leiligheten til dere!

I kjent stil har jeg selvfølgelig store planer om oppussing, og selv om det logisk nok må skje litt etter litt, så skal jeg dele prosessen med dere helt fra starten av. Jeg er så innmari glad i den stilen jeg har her hjemme, men vurderer å gå for noe fullstendig annet i leiligheten i Spania.. Hva med å kjøre skikkelig hyttestil? Eller, det er vel det som er der fra før av, haha. Kanskje skikkelig knæsj-farger over alt? Eller en maritim stil? Vi har pakket med oss sengetøy og håndklær som går i alle slags nyanser av blått og knæsj, men det kan jo alltids byttes ut. Nå var det mest bare for å ha med noe som ingen andre allerede har sovet i i varmen. Ææh, nei, dette skal bli gøy! Og slitsomt, men mest gøy.

Oversvømmelser og overanstrengelser

Svosj, og der hadde klokken blitt tre allerede. Jeg har hatt en sløv dag med hjemmekontor hittil, men jeg har fått gjort unna en hel del som vil gagne meg med å gjøre dagene fremover ti hakk mer produktive, så sånn sett er jeg fornøyd med innsatsen likevel. At den klokken kan gå sent frem til de fleste går fra kontoret, skal jeg ikke legge skjul på at jeg har et aldri så lite ønske om.

Om det er sykdommen i seg selv eller alle medisinene jeg tar for å få bukt med bakteriene som ser på kroppen min som en herskapelig villa vet jeg ikke, men jeg er i alle fall ekstremt trøtt. Da går ting i sakte film, men det er tross alt bedre enn å ligge langflat på sofaen i en uke eller to – slik jeg kanskje burde.

Slenger med et par bilder fra sist jeg følte meg relativt oppegående; festen til pappa, som jeg er så innmari glad for at jeg klarte å gjennomføre med glans. De siste dagene har jeg ikke orket å verken smile, prate eller kle på meg stort, haha. I går var jeg riktignok så drittlei av å ikke ha energi til noe annet enn jobb, så jeg startet dagen med å vaske hele leiligheten etter at første arbeidsøkt var unnagjort. Etter den, ett møte og tre timers sløving på sofaen, tvang jeg med meg kjæresten på tidenes kjøretur midt på natten. Målet med det? Studere havet. Jeg stoppet innom alle kaier i nærområdet, før vi til slutt tok turen til byen for å se oversvømmelsene der. Det er jo helt hinsides hvor høyt vannet var! Det var faktisk ganske interessant, og litt romlemantisk i mine særdeles merkelige øyne, å tusle rundt i Ålesunds gater som for én gangs skyld var full av folkemylder en natt til tirsdag. Det var i alle fall femten ganger mer spennende enn å glane i skjermen, slik de siste dagene i all hovedsak har gått med til.

Det er ingen tvil om at jeg overanstrengte meg en smule i går, så i dag skal jeg ta det med ro. Så godt det lar seg gjøre, i alle fall.

Lungebetennelse og streptokokker

Om jeg skal ta det mer med ro neste gang jeg ligger nede med influensa? Gjett om! Jeg begynte å føle meg litt bedre i forrige uke, men på lørdag var det som om noe smalt i kroppen min. Jeg mistet stemmen fullstendig (jeg er så vidt i stand til å hviske) og ubehaget sluttet ikke å øke på. Jeg, som aldri tar turen til legen for min egen del, dro rett til legevakta midt i et jobboppdrag. Der fikk jeg påvist det jeg nettopp hadde sagt til Håvard at jeg mistenkte; streptokokker og lungebetennelse.

Fy søren, så vondt jeg har det – og herlighet så synd jeg syns i meg selv. Det er min egen feil selvfølgelig; med full jobb, masse oppdrag utendørs, tre hunder som ikke skal lide noen nød og mange turer til byen for å arrangere tidenes overraskelsesfest til pappaen min (som takk og lov ble en stor suksess!), har jeg definitivt ikke latt kroppen min hvile ut godt nok.

Jeg orker ikke noen sykemelding nå heller (.. neida, så…), men det blir hjemmekontor på meg fremover før vi setter snuten mot Spania og ferieparadiset vårt der på fredag. Det har oppstått en situasjon som gjør at vi må ta turen dit, og etter litt tanker rundt det hele fant vi ut at vi like gjerne bestilte fem flybilletter og tar med oss både mamma og pappa på tur, sammen med oss tre. Som jeg gleder meg!

Jeg har mye jobb på planen fremover, men dette er i all hovedsak ting som kan tas over epost og telefon (når jeg omsider får stemmen min tilbake), så jeg er helt sikker på at det skal gå fint. Altså; det gjør meg virkelig ingenting å ha “hjemmekontor” fra vår lille perle i Spania. Sienna kommer nok ikke til å merke at jeg jobber i noen timer, med både besteforeldre og verdens beste stepappa tilstede heller, så det kunne ikke ha passet bedre at vi tar oss en familietur i samme slengen. Forhåpentligvis rekker jeg å bli så godt som frisk før avreise, fingers crossed! Jeg har begynt på tidenes antibiotikakur, så jeg er positivt innstilt, enn så lenge.

Dagens planer

Gjøremålene for dagen ser ikke spesielt hektisk ut, men akkurat det har jeg en viss følelse av at det kommer til å bli. Av og til lurer jeg på om jeg kanskje vil litt for mye på én gang, litt for ofte.. Men det skal bli gøy altså, jeg gleder meg til å få enda mer faglig input og forhåpentligvis gode ideer til saker fremover.

Dagens planer ser altså slik ut: 

  • Hjemmekontor 10.00 – 14.00
  • Fri!
  • Konferanse 16.00 – 22.00
  • Hjemmekontor 22.00 – 00.00

And that’s about it… Haha!

Dagens planer

Nå er jeg klar for en dag med fullt kjør! Formen min får bare overleve med meg, i dag har jeg nemlig null planer om å holde meg noe særlig i ro. Dagens planer ser slik ut:

  • Hjemmekontor (06.30 – 13.45)
  • Veterinæren med Max
  • Telefonmøter
  • Hjemmekontor (19.00 – 22.00)

I morgen har jeg en konferanse, så da tar jeg noen timer fri (!) i morgentimene. Gjett om det skal soves, haha. Da skal jeg i alle fall rekke å bli frisk, for dette begynner å bli nokså kjedelig. Jeg lengter etter noen få minutter i solarium også, men det er vel neppe det lureste når feberen tar turen innom fra tid til annen… Jeg får bare smøre meg med tålmodighet (og tigerbalsam).

Dagens planer

I dag har jeg en nokså hektisk dag med hjemmekontor, på planen står det: 

  • Ordne med minimum 2 artikler for iLaks
  • Ringe rundt for kommentarer til artikler
  • Redigere bilder
  • Avtale intervjuer for resten av uken + helgen
  • Skrive en skisse til minst ett kapittel i manuset jeg skriver på
  • Vaske soverommene, og skifte på sengene

Pust inn, pust ut! Jeg har også store planer om å drikke mengder med vitaminvann og forsøke å sove litt mellom slagene, slik at jeg forhåpentligvis kan bli frisk i en fei. Jeg lukter lunta til lungebetennelse, så det skal bli interessant. Jeg har virkelig ikke tid til å bli enda mer redusert enn det jeg allerede er, så forhåpentligvis går pipingen i brystet og smertene i lungene over i hvert øyeblikk. Fingers crossed.

Feberfantasi eller bare ekstremt rastløs

For en dag! Influensaen ser ikke ut til å ville slippe taket med det første, men for første gang på lenge har jeg hatt en ordentlig produktiv dag på jobb. Jeg har fått ut en artikkel og gjort en hel haug research og vært i kontakt med mange for å avtale videre telefonintervjuer, i tillegg til at jeg nå i kveldstimene har jobbet litt med artikler for andre – som jeg gjør på fritiden, rett og slett for kosens skyld. For ja, slik blir det ofte når man elsker det man gjør og knapt kan få nok av det. Den ene saken jeg skriver på nå må jeg faktisk spørre om jeg får lov til å dele litt av her inne også, for det er virkelig en reportasje right up my alley – og som jeg er helt sikker på at dere vil digge å få et innblikk i 😉

I tillegg til å endelig føle meg ovenpå på jobbfronten igjen etter en nokså rolig periode, har jeg fått ryddet og vasket en hel del – og handlet inn haugevis av nødvendigheter. Når jeg i tillegg vimser mellom feber og bare kroppssmerter dagen lang, må jeg innrømme at jeg føler meg bittelitt som en superwoman når jeg faktisk får gjort alt som har stått på to-do-listen min så lenge. Med andre ord; all grunn til å belønne meg selv med Pepsi max, sjokolade og “Jan Thomas søker drømmeprinsen” resten av kvelden 😉 Med fyr i peisen og slitne hunder som endelig fikk løpt godt fra seg i luftegården igjen, liggende strødd rundt meg. What a day!

At jeg er temmelig ubrukelig akkurat nå og ikke maktet tanken på å innta annet enn pølser, potetstappe og ketchup til middag i dag, kan jeg like gjerne bare nevne i en kort setning i forbifarten. Dette innlegget skulle åpenbart være ren og skjær selvskryt, med et par bilder fra dagens lille utflukt i luftegården. Jeg er så fryktelig dårlig på å bare være syk. Det er helst da jeg presser meg selv til å få gjort absolutt alt, for så å straffes for det senere… Jaja, det kommer en dag i morgen også – den skal bli hakket roligere. Kanskje.

Calling in sick

Da var det et faktum; den såre halsen var ikke falsk alarm, men en forsmak på det som har kommet de siste dagene. Influensa er et faktum, og jeg kan ikke annet enn å syns fryktelig synd på meg selv. Jeg er skikkelig dårlig på å være syk også, så det kunne bare ikke ha passet stort dårligere. Også jeg som tenkte å briljere på alle plan neste uke!

Det får bli hjemmekontor uten så altfor mange sprell på meg. Bortsett fra en viktig konferanse som jeg gleder meg helt vilt til, er det – heldigvis – ingenting som er spikret for den kommende uken. Hjemmekontor skal jeg alltids klare, i alle fall om jeg får til å sove litt mellom slagene. Takk og lov er jeg skapt slik at jeg blir supertrøtt idet feberen inntar kroppen, så da sover jeg i de timene den herjer som verst, uansett hva klokken måtte være. I våken tilstand er det derfor ikke annet enn de enorme smertene i kroppen (seriøst, det kjennes ut som om jeg får blåmerker på fingertuppene av å skrive på tastaturet…), nysingen, hosten og det verkende hodet mitt som plager vettet av meg. Kunne alltids ha vært verre.

Dagen har med andre ord gått til å ligge langflat på sofaen og ha en skikkelig TV-dag sammen med vesla. Fy søren, på dager som disse er jeg ufattelig glad for å ikke lenger ha et lite barn å ta meg av, men en stor jente som klarer det aller meste selv – og som bare er glad for en rolig dag innimellom, med lite annet enn kos, film, Lego-bygging og hundetrening innendørs på planen.