Aaiai, det føles ut som om denne dagen har vart i minst førti timer. Fremdeles er ikke arbeidsdagen helt over, slik er det når det skjer grusomme ulykker til havs… Det er alltid like fælt å publisere slike nyheter. Hugget i magen hver gang det skjer noe til havs kommer jeg nok aldri til å venne meg til, særlig ikke når jeg har så mange jeg er glad i der ute.
Bortsett fra jobb (og en utrolig koselig kjøretur dit – det ser ut til at jeg har klart å konvertere en skikkelig flink skribent til å bli journalist) klarte vi å utnytte de få timene med oppholdsvær til å ta turen ut i frisk – og kald – luft før vinden og snøen overtok for all glede. Det å komme seg litt ut i dagslys er så utrolig viktig for absolutt alt, merker jeg. Et av nyttårsforsettene mine for 2023 var nettopp det å være mye ute. Det føler jeg at vi har klart nokså greit, til tross for at været ikke alltid har spilt på vår side. Det er ikke fullt så gøy for en liten tass å skulle hanskes med kraftig vind, men utenom de mest stormfulle dagene har vi jevnt over vært nokså aktive utendørs. Det vil si; han har vært aktiv og jeg har løpt etter… Det blir litt trim for meg også, til tross for at vogn på tur ser ut til å stort sett være et tilbakelagt kapittel.
Det er virkelig helt magisk å få oppleve verden gjennom et lite barns øyne. Tenk at jeg er så heldig som får følge to barn i så ulik alder, slik bare en mamma kan… Tiden hjemme med Sienna før hun begynte i barnehage som treåring var vidunderlig, et valg jeg aldri har angret på. Storm blir ikke fullt så stor før det er hans tur til å tre inn i barnehagens verden, men jeg setter ufattelig stor pris på de årene vi får hjemme sammen før vi går inn i en helt ny hverdag.
Tenk så magisk naturen er for disse små øynene som ser begeistret på alt fra en bortgjemt og forfallen traktor, til små bekker av vann i grøftene. Det kribler i hele kroppen min av glede når jeg ser fascinasjonen og lykken han får av disse eventyrene våre. Det er hverdagslykke på sitt aller, aller beste.
Nå er det ikke lenge før jeg gjør som barna og finner senga. Dagen har som sagt vært innmari lang, og morgendagen ser ikke ut til å bli særlig mye roligere. “Helt om dagen, helt om natten” var kanskje slagordet mitt en gang i tiden, men nå er det for lengst byttet ut med “sov når du kan”, haha. Nye eventyr venter heldigvis i morgen♥ Hele uken er stappfull av intervjuer, skriving, møter – og vippetime, ridetime og familieselskap. Helt ypperlig, med andre ord!
Mye vakkert ute i naturen 🙂
Det er helt sant 🙂