Nyttårsforsett 2019

For et år 2018 har vært! Jeg har vel sagt det hvert år siden, men bortsett fra året 2013, er det utvilsomt dette året som har lært meg aller mest om meg selv. Det har vært et hektisk år med mange baller i luften, jeg har klatret en bratt læringskurve både i skolesammenheng og i de aller fleste andre arenaer – samtidig som det har vært ufattelig gøy på veien. Jeg har lært at det er ingen tvil om at jeg får til akkurat det jeg vil få til, og at jeg rett og slett er rimelig hardcore 😉 Det er en fin følelse, det!

Nå som 2019 banker på døren i hvert øyeblikk, har jeg selvfølgelig brukt litt tid på å reflektere over hva jeg ønsker at det nye året skal bringe – og hva jeg selv ønsker å jobbe mot i året som kommer. Noen av målene er vanskelige å nå, mens andre rett og slett handler om prioriteringer..  

LES OGSÅ: Slik gikk det med nyttårsforsettene for 2018 

1. Utnytte naturen enda mer 
Sienna og jeg er overhodet ikke fremmede for å ta naturen i bruk så ofte som mulig, men vi skal bli enda flinkere til det i året som kommer. Lite gir mer en boblende lykkefølelse enn å tilbringe timer utendørs med nistepakke og sitteunderlag i sekken!

2. Våge å satse 
Jeg har aldri vært særlig pysete (med unntak av alt som kan risikere at jeg blir kvalm, da), men når det kommer til å åpne meg opp og la andre slippe inn til hjertet mitt… Det er skummelt, det. 2019 blir året hvor jeg skal våge å satse, også på kjærligheten.

3. Bli mer økonomisk 
Vel, et av mine nyttårsforsett for 2018 var jo å bruke mer penger på meg selv – det har jeg klart med glans, hehe! Jeg skal ikke slutte med verken vippeextentions, sporadiske frisørbesøk eller solarium altså, men jeg skal bli tre hakk mer økonomisk enn det jeg er i dag. En stappfull buffer- og sparekonto frister mer enn det meste akkurat nå.

4. Dra ut oftere 
I år har jeg rørt alkohol fire ganger, målet for neste år er seks. Haha! Jeg kommer virkelig aldri til å bli noen festløve, men jeg innser at jeg ikke akkurat bli yngre – også er det jo så innmari gøy når man først kommer seg ut litt! Så ja, én kveld annenhver måned skal jeg gjøre mitt beste for å klare.

5. Bli sjef 
Dette er jo ikke opp til meg, men det er ingen tvil om at jeg ønsker meg en sjefsstilling, aller helst i 2019. Det er alltid lov å drømme – og å krysse fingrene for at det skal kunne skje 🙂

2019 – let’s do this! 

While other girls squats

Wooaaahhh, hvem i alle verdens dager utsetter seg selv for shopping på medlemskvelder med åpningstid til midnatt? Å joda, jeg måtte jo bare. Jeg suste rett frem uten å se meg verken til høyre eller venstre – det var så mange mennesker at man skulle tro at ingen på Sunnmøre har barn å legge, et hjem å vaske eller en seng å sove i. Uæh! Jaja, det ble verdt det da posene ble plassert pyntelig på spisestuebordet, haha. Åh, hellige, materialistisk lykke.

I morgen venter det en mellomvakt på meg før Lucia-feiring, det blir så koselig♥ Jeg klarer jo aldri sånt uten å bli så rørt at jeg griner… Haha! Er det ikke det som kalles mammasyndrom, kanskje?

Fra Snapchat tidligere i kveld; “While other girls squats, I do shopping” eller noe i den duren.. Oh well, de fleste musklene fikk kjørt seg litt, så det må jo gå som dagens (ukens, månedens…) treningsøkt, eller hva?

Nei, nå kan jeg regelrett høre sengen rope på meg. Om jeg skal rekke å trykke i meg femten knekkebrød med baconost på før jobb i morgen (det er altså planen – jeg kjøpte seks tuber i dag) må jeg nesten famle meg frem etter den. Jeg har ikke fyrt i peisen i dag en gang (fordi jeg glemte å kjøpe ved igjen) så det skal bli digg å krype inn under den varme dynen♥

Datingmamma: Dette frykter jeg

Jeg fikk spørsmål om jeg ikke kunne ha en slags serie av innlegg som inneholder kombinasjonen “mamma” og “dating” – en utfordring jeg har tenkt lenge på om jeg skal ta eller ikke.. Vel, så lenge jeg ikke driter ut andre enn meg selv i farta så får det være greit. Det kan jo bli morsomt å se tilbake på også?

Dating, kjærlighet, forelskelse, forhold og hele den smørja der er jo skummelt og sårbart for oss alle, men som mamma… Vel, for min del blir det ganget med hundre. Om ikke tusen, eller en million… Det er så stor fallhøyde, så stor risiko å ta at det hele til tider føles både svimlende og overveldende. Likevel er det på nokså mystisk vis, lite som er så vakkert som kjærlighet, og lite som er så modig som å satse på den. For at jeg skal kunne skrive disse innleggene med åpenhet, er det viktig at jeg begynner ærlig; det er skummelt. Dritskummelt, som min femåring ville ha ordlagt seg for å beskrive det meste som føles enten spennende eller fryktinngytende.

Jeg kan vinne, men jeg har så mye å tape.. 

♥ Livet mitt er fantastisk slik det er nå
Dette er et egosentrisk og spesielt punkt, men det er likevel en åpenbar frykt; forandringer. Jeg har det så godt her og nå, virkelig! Jeg har alt jeg noensinne har drømt om, alt er på stell, rutinene er innøvde og går på automatikk der det bør, jeg og vi kan være så spontane som vi overhodet ønsker og absolutt alt i vår husholdning er opp til meg. Det er befriende. Jeg er selvstendig, og det føles godt. Hva skjer den dagen jeg åpner hjertet mitt, og kanskje hjemmet mitt, for et annet menneske? Rutinene vil forandres, det vil ikke lenger være jeg som bestemmer absolutt alt fra A til Å (joda… ehhe…), det vil bli annerledes. Det kan bli fint, men det kan også bli kvelende.

♥ Sienna betyr absolutt alt – jeg skal aldri være grunnen til hennes knuste hjerte
Alle som har tatt det valget om å gå ifra barnets andre forelder, vet nok hva jeg snakker om. Uavhengig av hvor riktig det valget var, hvor ulevelig det ville være å fortsette forholdet og hvor dårlig barnet ville ha kommet ut av at mor og far ikke hadde det godt sammen, er det vanskelig. Det er uendelig hardt å ta et valg som utvilsomt påvirker barnet så kraftig, og som kan være roten til mange vanskelige følelser og tanker for et barn. Jeg sier ikke at det ikke er riktig å gå når man må (åpenbart..), men det gjør så mye med en. Det å ta et så drastisk valg, like mye på vegne av barna som for ens egen skyld, er brutalt. Hva om jeg må gjøre det igjen? Eller om det neste gang ikke er jeg som tar valget en gang, men den andre? Barn er så lojale, så omsorgsfulle. De blir lett glad i andre mennesker. Selv om det neste gang ikke vil være hennes far som må dra, rekker det kanskje å bli en hun allerede har blitt glad i – selv om jeg utvilsomt ville ha latt det gå så lang tid at jeg blir så sikker som man overhodet kan bli, har man aldri en garanti. Ikke en gang ved giftermål har man det. Dette punktet skremmer meg mer enn alt annet i denne sammenheng, bare tanken gjør så uendelig vondt…

♥ Kommer jeg til å miste meg selv?
Meg som mor går ingen steder, jeg lar aldri noen eller noe påvirke den største delen av mitt liv; mammarollen. Men hva med den jenta jeg er mutters alene, som trives i sitt eget selskap og som ikke har kjedet seg et sekund av sitt liv på mange, mange år? Jeg er så mye, trenger så mye. Jeg må kunne styre mitt eget liv, pleie mine interesser og bruke tid på det som gir meg påfyll og energi i hverdagen -uten innblanding, uten forpliktelser når jeg først er alene med meg selv. Jeg trenger det også. Å være alene, mener jeg. Jeg har jo akkurat lært meg selv å kjenne, skal jeg brått miste den jeg er til fordel for et nytt liv med et annet menneske..? Tanken er sannsynligvis større enn realiteten – det er jo ikke som om man finner seg noen som ikke kan kombineres med å være seg selv, heller. Men likevel. Hva om?

Puuuhh, det føltes godt å få det ut slik. Få satt ord på det jeg frykter, på det som kanskje en dag vil komme.. Jeg husker at jeg tenkte “hvem utsetter seg egentlig for sånt med vilje?” da jeg sist var forelsket. Nå ler jeg av det. Den som intet våger, intet vinner. Så lenge man tar seg den tiden man trenger, tror jeg innerst inne ikke at kjærligheten er noe annet enn vakker. Krevende, selvsagt, men vakker. Så lenge den er ekte.

 

Julefreden senker seg

På fredag tikket det inn en melding på telefonen min, av ingen ringere enn selveste Rampenissen 😉 Han bad oss om å kjøre direkte fra barnehagen og ut til mine foreldre for å tilbringe hele helgen der, hihi. Jeg elsker de helgene det er mulig for oss å komme oss “hjem” til verdens beste foreldre/besteforeldre, det er noe helt spesielt ved det – ikke minst å slippe å løfte en eneste finger i løpet av en helg altså 😉 

Akkurat nå sitter jeg i stuen med fyr i peisen, julelys i vinduene og levende lys på bordet♥ Det er så innmari koselig, slike kvelder ønsker jeg meg mange flere av! Om en liten stund skal jeg prøve å grave frem resten av julepynten fra boden (lurer på hvor lenge jeg har satt det på to do-listen nå…) slik at det virkelig kan lyse “jul” av hele leiligheten. Finnes det egentlig noe hyggeligere enn det? 

I disse dager er det nesten som om jeg må klype meg selv i armen for å fatte at livet ikke er en drøm.. Åh, jeg er så heldig! Tenk at alt bare… Ordner seg? Blir så uendelig mye bedre enn hva du noensinne turte å håpe på, eller i det hele tatt drømme om…?

La meg få ha det akkurat slik, akkurat helt for alltid. Vær så snill. Mer ville jeg aldri ha funnet på å be om♥ 

 

Slik gikk det med nyttårsforsettene for 2018

Jeg elsker nyttårsforsetter. Egentlig liker jeg vel alt som forbindes med en “ny start”, selv om det denne gangen vil dreie seg langt mer om å holde meg på det sporet jeg tråkker i nå. Jeg har funnet frem listen over forsettene for 2018, og tenkte at det ville bli morsomt å se hvor mye av det som faktisk har blitt realitet 🙂

1. Bruke mer tid og penger på meg selv 
Check! Jeg har blitt riktig så egosentrisk det siste året, haha. 

2. Fyre i peisen 
Check! Helt på tampen av året, men likevel. Nå har det blitt en fast greie hver eneste kveld – det er jo så koselig! 

3. Skifte en lyspære for første gang 
Haha, nope. Det er og forblir andres oppgave. 

4. Reise mer
Nja, det ble med Gdansk-turen i januar, men det skyldes at jeg brått fant ut at jeg ønsket meg en ny arbeidshverdag mer enn noe annet. 

5. Prioritere velvære 
Check! Jeg har blitt skikkelig flink til å ta ordentlig vare på meg selv syns jeg. 

6. Jobbe knallhardt 
Check! Fy søren, av og til blir jeg ordentlig stolt over meg selv når jeg tenker på alt jeg får gjort – uten å gjøre noe halvveis. 

7. Skrive mer 
Check! Nå er jeg jo endelig utgitt barnebokforfatter! Jeg har mange flere prosjekter på lur også, så 2019 kan ikke bli annet enn magisk på alle vis.. 

8. Sove i telt 
Nei! Haha, det passer helt enkelt dårlig for meg altså.. 

 

Hvordan ligger du an med å nå nyttårsforsettene du satte opp for 2018? 

Førjulsmagi

I dag har jeg hatt *trommevirvel* fri fra jobb, så til tross for at søvn og avslapping i aller høyeste grad har blitt prioritert, har jeg endelig kommet meg veldig godt i gang med julegavehandling- og innpakning, i tillegg til at leiligheten nå er så godt som klar for julepynting. I år skal vi ikke feire julaften hjemme, så årets juletre blir et bittelite et, haha. Koselig blir det likevel – vi har jo en liten valp som ikke akkurat kommer til å la det stå i fred likevel, så det er kanskje like greit at det ikke er et som er tungt å få satt opp igjen når det rives ned… 

Jeg gleder meg så innmari til å sette i gang med pyntingen! Særlig alt som lyser og gjør stemningen ordentlig lun og koselig. Jeg gruer meg allerede til å ta ned alt på nyåret igjen, og det før det i det hele tatt er oppe. Haha! Det fine med å være tidlig ute med pyntingen er definitivt det å få beholde julestemningen så lenge som overhodet mulig. Jeg forstår meg helt enkelt ikke på de som pynter uken før selve kvelden – de kan jo umulig rekke å kose seg ordentlig før alt må ned igjen? 

Bortsett fra at jeg ikke lenger har på meg jobb-genseren (med en rød prislapp på), er dette slik jeg ser ut i øyeblikket; sminkeløs (et stort “hurra” for vippeextentions) i en henslengt posisjon på sofaen. Det gnistrer i peisen, et glass Pepsi max med isbiter er plassert foran meg og begge hundene sover søtt. Det er deilig med disse kveldene, det er det ingen tvil om. 

Før jeg legger meg skal jeg få unna det siste lille av julevasken (som må gjentas minst fjorten ganger før julaften endelig er her, men likevel), og så smått begynne å pynte litt. Så koselig! I morgen venter det en mellom/senvakt på meg, så det skal bli skjønt å kunne være i daffemodus lenge før jeg må tenke på å komme meg avgårde i morgen. Nei, denne tiden her altså.. Det er noe magisk ved det!

Oppskriften på å slakte mammasamvittigheten

Mammasamvittigheten – det er definitivt en helt egen greie. Sienna er min aller mest dyrebare skatt, det finnes ikke den ting i verden jeg ikke ville ha gjort eller ofret for det vesle mennesket jeg selv har skapt♥ Det jeg ser på som det absolutt tyngste ved å være mor – egentlig det eneste som virkelig til tider er direkte vanskelig – er den konstante dårlige samvittigheten. Herlighet, så lyst jeg har til å gi henne absolutt alt i verden! Jeg ville ha hentet månen til henne om jeg kunne, jeg ville gjort absolutt alt for henne.. Det er klart at det ikke er mulig, man er bare ett enkelt menneske.

Det jeg derimot har klart å gi henne, er en harmonisk mamma som vet å oppriktig nyte hvert øyeblikk, og å sette pris på hver eneste dag. Ikke bare gir det oss koselige stunder og minner for livet, men for meg har det vært selve oppskriften på å slakte mammasamvittigheten. Jeg vet at jeg er god nok, at jeg – uten den minste form for tvil i verden – er den aller beste mammaen min datter kunne ha fått. Det har jeg et lite, men likevel så stort, levende bevis på. 

– Slik fikk jeg temmet mammasamvittigheten – 

Tiden prioriteres riktig 
Ingen dag er lik, lite går på autopilot hos oss. Jeg vet så inderlig godt hvor mye det frister å sette på Barne-TV mens en selv får unnagjort husarbeid, skole, jobb eller tar en liten blund på øyet når man kommer hjem fra jobb etter en lang dag, men det gir meg rett og slett lite. Da jeg var hjemmeværende med Sienna var saken en annen; da var tiden da hun sov hellig og min egen – det skulle brukes til alt annet enn nettopp husarbeid. Nå som vi er på arbeid og i barnehagen flere dager i uken, er ting snudd; nå er tiden vi har sammen hellig – alt annet kommer etterpå. Jeg har funnet min gylne regel om en halvtimes husarbeid om morgenen før hun står opp, og én times tid på kveldstid når hun har lagt seg, og det er det. Det ser overraskende sjelden ut som om en bombe har falt i hjemmet vårt, så det får funke 😉 

Vi skaper minner 
Vi har ikke vært på ferie sammen i år. Om det gjør vondt i hele kroppen av å tenke på det? Nei, absolutt ikke – for fy søren, vi vet å kose oss! Vi er på turer, spiser maten vår utendørs, oppsøker nye steder, drar på ulike aktiviteter, leker de mest fantasifulle lekene og trives aller best når både kinn og nesetipp er røde av frisk luft. Jeg vet at det har vært en vellykket dag når vi kan krype slitne under teppet med en god bok i hendene eller det vi kaller “kosefilm” (familiefilm vi begge er interessert i å se) på skjermen. Tid sammen. Det finnes ingenting viktigere. 

De gode samtalene 
Alle burde ta seg tid til de virkelige gode samtalene med barna. Det er så fantastisk! De små får med seg så mye, undrer seg over så mangt og har et svar på det meste. I dag hadde vi en helt spontan samtale i bilen (på vei hjem fra en herlig og spontan julemesse hvor vi virkelig fikk nyte mange timer utendørs – refererer til punktet ovenfor, hihi) som fikk hjertet mitt til å briste og tårene til å piple frem, men den var så viktig. Jeg hadde rett og slett ikke sett for meg at hun gikk med disse følelsene, nå som jeg vet om det er det mye enklere for meg å gripe fatt i situasjonen når den skulle dukke opp. Det er så vakkert med disse samtalene, de rett fra hjertet – de vi har når vi virkelig tar oss tid til hverandre. Herlighet, så heldig jeg er. Jeg har uten tvil verdens vakreste datter. 

Unnskyld
Selvfølgelig kan vi vokse også gjøre feil. Vi kan si ting vi ikke mener, eller reagere sterkere enn vi burde. Da er det så viktig å evne å si unnskyld – og ikke minst snakke om det som nettopp hendte. Jeg er helt sikker på at nettopp det er med på å skape trygge, harmoniske barn som alltid vet hvor de har oss voksne. Jeg er aldri redd for å vise følelser ovenfor henne, og selv om hun kan bli litt oppgitt over at jeg gråter når noe er rørende (haha), tror jeg at det er utelukkende sunt for barna våre å se at vi også har de samme følelsene som dem – så lenge vi, selvfølgelig, har et kontrollert og sunt forhold til våre egne følelser. 

Selv om mammasamvittigheten aldri vil hviskes helt bort, er den uten tvil langt enklere å leve med nå som jeg er bevisst på alt dette, og stadig minner meg selv på at det jeg gjør er godt nok. Nå er Sienna så stor at beviset på at jeg er nettopp det ligger i hele henne; personen hun er, måten hun ser på meg på, måten hun snakker til meg på og ikke minst tryggheten hun utstråler. Det er magisk, rett og slett. Ikke bare er jeg god nok, men jeg er den aller beste mammaen i hele verden – i det minste for den eneste jeg ønsker å ha den tittelen fra♥ 

Svar på siste stilte spørsmål

Hvor mange ganger har du operert, og hva? 
Tre ganger, alle i munnen. Den ene gangen var det for å operere ut en visdomsjeksel og de to andre gangene har det vært for å prøve å fikse en tann som delte seg i to. Alt uten fungerende bedøvelse, føler meg egentlig litt badass altså.

Hva tenker du om kvinner med fødselsangst? 
Det samme som jeg tenker om folk med andre typer angst enn det jeg selv har; at jeg ikke kan begripe hvorfor de er redd for noe sånt – samtidig som jeg er veldig bevisst på at det jeg er redd for (kvalme) er tusen ganger mer ulogisk enn det meste annet, haha. Selvfølgelig klarer jeg ikke å forstå hvordan disse kvinnene har det, jeg har jo aldri vært i deres sko, men respekt er viktig uansett. Selvsagt var jeg ikke særlig høy i hatten som gravid jeg heller, jeg hadde jo hørt alle verdens skrekkhistorier, men nå som jeg har opplevd det klarer jeg ikke å forestille meg at noen kan være så innmari redd for noe sånt. Men igjen; særdeles få er så redd for kvalme og oppkast som det jeg er, så jeg kaster overhodet ikke stein i glasshus heller. Jeg får vel en liten trang til å fortelle dem hvor koselig (yep..) det faktisk er å føde, men det blir vel det samme som å fortelle meg at det er godt å spy og bli ferdig med det.. Vel, nei, det funker altså dårlig 😉 

Har du tatt celleprøve? 
Ja, og jeg har lyst til å legge til et “selvfølgelig” her. Det er så viktig! Det finnes ikke vondt, det er over på få sekunder. Jeg tok prøven privat og betalte vel rundt 2000 til sammen for prøven og en generell sjekk. Null stress, virkelig! 🙂 

Du sier at du er usikker når det kommer til videre skolegang, hva er de eventuelle planene? 
Enten sier jeg meg ferdig for øyeblikket når jeg uteksamineres fra de to studiene jeg går nå og dermed sier meg fornøyd med tre utdannelser enn så lenge, eller så hopper jeg på en bachelorgrad i psykologi fra høsten av. Vi får se, arbeidssituasjonen min når den tid nærmer seg vil spille inn her. 

Hvor lenge vil du jobbe i Stormberg? 
Er det lov å svare “for alltid” her? Hehe! Jeg digger den jobben, den gir meg påfyll av akkurat det jeg trenger i en arbeidshverdag. Det er jo heller ingen hemmelighet at jeg en dag satser på å bli butikksjef dersom muligheten skulle dukke opp. 

Var det trist å feire farsdag nå som du er alenemor?
Nei, absolutt ikke 🙂 Sienna har jo en pappa, så det er bare hyggelig. Det hadde nok vært sårt og vondt dersom hun ikke hadde en pappa, men det er ikke vår situasjon – heldigvis. 

Hvilke jobber har du hatt? 
Jeg har jobbet som; lærerassistent på barneskole, i dyrebutikk, på en godteributikk, i en blomsterbutikk, som hestetrener/innrider/tilrider, frilansjournalist for utallige magasiner/nettsider/aviser, som sosiale medier-veileder for ulike bedrifter, forfatter, i Enklere Liv-butikk, ghostwriter, oversetter, som tilsynsfører med diverse i barneverntjenesten og som butikkmedarbeider og assisterende butikksjef i Stormberg-butikk. Jeg har også vært så vidt innom barnehageassistent og assistent i omsorgsbolig. Jeg vet nøyaktig hva jeg trives med og ikke, med ande ord 🙂 

 

Svart fridag

Oh my, en fridag! Det var vel litt nødvendig, men jeg kjenner at det irriterer vettet av meg at telefonen lå på lydløs da jeg ble tilbudt å jobbe i dag likevel, haha. Det er jo så gøy på jobb om dagen! Det er det for så vidt alltid, men jeg må innrømme at jeg trives ekstra godt når det er mye å gjøre og aldri et stille øyeblikk. Til tross for det har det egentlig vært greit med en fridag likevel; kroppen har fått brunfarge på seg, hundene er trent og leiligheten ser nesten litt innbydende ut. 

Nå skal jeg straks begynne så smått på en innleveringsoppgave før henting i barnehagen, vi må jo finne på et eller annet morsomt i dag også. Der har jeg altså blitt så flink (med god hjelp av en fantasifull frøken som alltids vet råd når det kommer til spørsmål om hva vi skal finne på), det er virkelig sjelden det oppstår kjedelige øyeblikk. Det er hverdagsmagi på sitt aller beste, det. 

Bildet er fra i går; sliten etter jobb, med Black Week-skjorten på. Whoop! Jeg ser at det neste punktet for dagen skal være å ordne opp i brynene mine, for å si det slik.. Sånt glemmer jeg helt til jeg ser bilder av meg selv, haha. 

Ha en nydelig tirsdag!