Rosa boble-tilstand

For første gang på altfor lenge føler jeg endelig at jeg har hatt en ordentlig fin og produktiv arbeidsdag. Den følelsen er det lite som slår! Etter noen effektive timer foran skjermen, hentet jeg Sienna og niesen min på skolen for en tur til stallen. Nå er den endelig klar, og det gjenstår bare å få til et enda bedre system der inne. Glede! Heller ikke i dag ble det anledning til å ri ettersom været var på alt annet enn vår side, men det gjør ikke noe. Vi koste oss likevel vi, med pizza i bilen før vi tok fatt på dagens oppgaver 😉 Det føles altså så skjønt å ha denne lille friplassen i livet mitt igjen.. Jeg fatter ikke hvordan jeg har klart meg uten hest i så mange år, det er jo virkelig et av livets største gleder?!

Nå sitter jeg med litt jobb igjen, ansiktsmaske og hårkur i håret. Om litt skal jeg se dagens episode av Farmen mens jeg forhåpentligvis blir hakket penere av behandlingen, før jeg skal krype tidlig til sengs. I morgen tidlig venter et spennende møte, jeg gleder meg! Etter det blir det jobb i noen timer, før vi forhåpentligvis får skviset inn tid til stallen før fotballtrening står på agendaen. Jeg må innrømme at jeg liker dagene best når de er litt hektiske. Hvilken jente i verden ville ikke ha satt pris på å gjøre leksene sine sammen med en hel del pelskledde lesehjelpere? Ååhh, så glad jeg er for å kunne gi datteren min akkurat denne hverdagen. I alle fall for en stund… En god stund. Resten av livet, kanskje? Vi får se, akkurat nå er jeg ikke i en rosa boble der alt bare klaffer så fint sammen.

Ha en nyyyyyyydelig kveld videre – det skal jeg!

Ukens planer

Tirsdag:
06.30 – 15.00: Hjemmekontor! Saker skal skrives, intervjuer avtales og enda flere ideer lokkes frem.
15.00 – 17.30: Stallen! Jeg plukker med meg Sienna og niesen min og drar til stallen. I går fikk jeg endelig ordnet til slik jeg ønsker inne i stallen, så i dag gjenstår det bare å fylle på et godt lager med sagflis til senere bruk og å rydde opp etter gårsdagens prosjekter. Forhåpentligvis rekker vi å ri litt også, i alle fall Sienna. I går var det så såpeglatt at det ikke fantes forsvarlig å overhodet leie hestene på tur, det sier sitt.. La det enten komme masse snø, eller la det bli mildt nok til å unngå underkjølt regn, sier jeg bare. Hundene blir selvsagt med, så tar vi to fluer i én smekk i dag.
17.30 – 19.00: En eller annen digg type middagskveldsmat (som det har en tendens til å bli de dagene vi drar sent ut til stallen) må fortæres, sammen med noe koselig på skjermen før leggetid for vesla – det er tross alt desember og tid for hverdagskos!
19.00 – 23.00: Avslapping, litt jobb og masse kos! Soverommet mitt skal nok en gang skinne, og sengen skal få på seg koselig julesengetøy før jeg forhåpentligvis finner det for godt å legge meg tidlig. Det trengs.

Onsdag: 
08.30 -10.00: Intervju/møte-tid
10.30 – 15.00: Skrive artikkel fra dagens intervju og fortsette på de andre sakene jeg har på gang.
15.00 – 19.00: Familietid med middag, kos, lek og fritidsaktiviteter før leggetid.
19.00 – 21.00: Hjemmekontor.
21.00 – 23.30: Trene hunder og avslapning før leggetid.

Torsdag: 
Usikker enda, men det blir i hvert fall en blanding av hjemmekontor, lek, kos, sosialisering og moro! Jeg skal selvfølgelig innom stallen også, for å gi hestene en ordentlig god dose kjærlighet før jeg reiser fra hele gjengen i helgen.

Fredag – Søndag: 
Reisen går til Bergen, det er på tide med julebord på jobb! Som jeg gleder meg!

I det siste…

Fy søren, å få ut den tannen var enklere sagt enn gjort altså. Men nå; fire tannleger, to timer i operasjon og et kjevebrudd senere, er den endelig ute! Juble gjør jeg imidlertid ikke med det første, ettersom det gjør hinsides vondt fremdeles. Altså, alle vet at jeg ikke tar smertestillende. Sånn, overhodet. Det sier derfor sitt når jeg i løpet av et døgn har fem runder med paracet og ibux kombinert – uten å verken dele opp eller knuse tablettene først, det har jeg nemlig ikke tid til så vondt som det gjør.. Da er det meste sagt med handling.

Bortsett fra å syns ekstremt synd i meg selv, har jeg blitt helt ferdig med julepyntingen i hus, bortsett fra juletreet. Hunder og hester har fått mosjon daglig (med god hjelp fra verdens beste kjæreste som stiller opp selv om hest og gård er langt utenfor hans komfortsone, haha) og jeg har så vidt begynt å klare å spise som et normalt menneske igjen. Det går fremover, med andre ord.

I dag har vi tilbragt store deler av dagen utendørs; først med et hyggelig besøk til julegata i byen, før vi dro innom stallen for litt trening av begge hestene, en ridetur for Siennas del og litt stell av de andre dyrene. Nå er det ønskelisteskriving og matlaging på planen, og om litt skal vi kose oss i sofaen med “Amalies Jul” på skjermen. Denne tiden er så magisk og fin!

Dagens planer

10.00: Akutt tannlegetime. Nå orker jeg ikke mer, nå skal denne hersens seksårsjekselen (som jeg hittil har brukt godt over en månedslønn på å fikse) trekkes. Jeg truet med å gjøre det selv om de ikke fjerner den, så endelig får jeg det som jeg vil. Forhåpentligvis. Om de begynner med noe mer tull nå truer jeg med å rane tannlegekontoret for alt jeg trenger til å kunne gjøre det på en behagelig måte på egenhånd. Så ille er det.

12.30: Et intervju med en spennende bedrift! Jeg håper at jeg orker en tur hjemom etter tanntrekkingen slik at jeg slipper å sleve blod på møtet, men det får tiden vise.

15.00: Et annet intervju med nok en spennende bedrift.

16.00: Hjem for å skrive sakene fra dagen, forhåpentligvis uten å sleve så altfor mye blod mellom slagene.

Senere: Stallen venter så snart jeg er ferdig med dagens oppgaver, det gledes! Nå må jeg opp på hesteryggen igjen kjenner jeg, koster hva det koste vil.

I kveld: Fortsette på jobb, det er mye som skal skrives og en hel del å sette seg inn i. Morgendagen må også planlegges til punkt og prikke, for å få utnyttet tiden best mulig.

Jeg må kjøre i hvert øyeblikk, og for én gangs skyld gruer jeg meg ikke nevneverdig til en tannlegetime. Det er så vondt at den frykten blir totalt overkjørt av smertene, så det er jo en fin ting. Jeg vurderte å spise knekkebrød til frokost bare for å gjøre det enda deiligere å trekke tannen, men kom frem til at det da ikke ville ha vært særlig forsvarlig å kjøre helt til byen.. Så ille er det, at jeg knapt har spist noe som helst de siste par ukene. Uansett hva jeg spiser gjør det vondt! Nå skal marerittet heldigvis straks være over, og jeg slipper å unnskylde romlingen fra magen min på hvert eneste møte jeg er på fremover.. For en fryd! Jeg tror jeg må ha gått ned flere kilo, haha. De kommer fort på igjen, da 😉

Ha en nydelig dag, og kryss fingrene for at jeg endelig får djevelskapet ut av munnen (selv om alle tannleger hittil har nektet å gjøre det).

24 ting jeg vil gjøre i desember

♥ Pynte helt ferdig til jul

♥ Kjøpe og pynte det perfekte juletreet

♥ Bake verdens beste sjokoladekjeks

♥ Pynte pepperkakehus

♥ Pakke inn julegaver

♥ Gå på julemarkeder og andre juletilstelninger

♥ Se haugevis av julefilmer

♥ Gå mange turer i nydelige julegater

♥ Tilbringe tid med venner og familie

♥ Sørge for å glede noen som gruer seg til jul

♥ Gå en hel dag i pysjamasen – uten noe annet enn innekos, film og godterier på dagsplanen

♥ Klikke hjem en ny almanakk som jeg kan begynne det nye året med

♥ Sette opp nyttårsforsett for 2020

♥ Følge med på Rampenissens morsomme påfunn 😉

♥ Se en julekalender på BarneTV

♥ Legge listen for et kanongodt jobb-år i 2020

♥ Dra på visninger på hus, og få en viss oversikt over fremtidsplaner vedrørende huskjøp

♥ Ta en ordentlig jul-rengjøring av bilen min

♥ Dra på julebord med jobben

♥ Ri Gnist på en tur med minimalt av, om noen, støtte fra bakken

♥ Ha en blindtest med julebrus for Sienna

♥ Bake julemenn

♥ Spise flere måltider bestående av både ribbe, pinnekjøtt og kalkun

♥ Forhåpentligvis finne på mye gøy ute i masse, masse snø

Drømmetilværelse for store og små

For en dag! Følelsen av å kunne gi datteren min det jeg selv så på som selve drømmetilværelsen da jeg var på hennes alder, kan ikke beskrives med ord. Det er så deilig, særlig på dager som i dag – når virkelig alt har gått på skinner. I hele fem timer storkoste vi oss i stallen i dag, med masse ridning, trening av unghesten (for min del altså, Sienna fikk holde seg til sin nye bestevenn, fjordhesten Hedda), opprydding og kos. Hestene oppførte seg eksemplarisk, og bortsett fra ett lite tilfelle kunne det samme sies om hanen jeg aller helst kunne tenke meg å se på middagstallerkenen. Åh, idyll!

Nå sitter jeg godt plantet i sofaen med teppe rundt meg og skal nyte helgene siste timer før leggetid for min del. Jeg red en stykk megasvett hest barbak (uten sal) i sted og ble dermed klissvåt på leggene, så frosten i meg har ennå ikke klart å slippe taket. Det gjør den nok etter en lang dusj med kroppsskrubb, hårkur og ansiktsmaske, vil jeg tro. Det er vel fortjent etter en dag som denne, føler jeg.

I dag bestemte både epost og bilderedigeringsprogrammet mitt seg for å tulle, så det får bli et matt innlegg uten bilder til denne gangen. Det bør være på plass i morgen, jeg har en supereffektiv hjemmekontor-dag planlagt!

Denne helgen skal bestå av..

Hest, hest og atter hest! Jeg har fått både niesen og svigerinnen min med på dette hesteopplegget mitt (spørs om det ikke er flere med meg i denne premature midtlivskrisen), så denne helgen har vi bestemt oss for å ordne til ekstra i stallen og virkelig gjøre en innsats der. Som jeg gleder meg! Denne helgen blir dermed stappfull av både hest, stell, ridning, trening og, selvfølgelig, rydding og ordning der ute. Det skal bli så fint, jeg kan knapt vente med å komme i gang. Den siste lille delen av høyet mitt må også fås orden på, så er det bare den koselige delen av jobben igjen 🙂 Da vi var på tredje timen med prosjekt-høy for et par dager siden tenkte jeg vel egentlig “hva er det jeg har gjort?”, men det gikk fort over. Nå ser jeg lyst på det hele og gleder meg til veien videre med to så vidt forskjellige hester å styre med.

I morgen blir altså planen å ta dem begge med ut på tur, det skal bli… Interessant! Hedda er virkelig en nydelig sjel, så trygg og god, så forhåpentligvis vil hun kunne trene Gnist enda bedre enn det jeg kan når det kommer til å bli både trafikksikker og hakket kaldere i hodet generelt.

Nei, jeg stortrives med dette prosjektet altså. Det er rent skjønt, særlig å se Sienna i den samme rollen som jeg selv var i for så mange år siden.. Jeg blir så nostalgisk, så… Rørt, på en måte. Det er vanskelig å forklare, det føles i hvert fall helt fantastisk. Bare det å se min egen datter med ridehjelm på hodet får hjertet til å boble over av stolthet.

Okei, før jeg begynner å sippe av hele innlegget, skal jeg publisere dette og snart dra bortom naboen en tur for litt sosialisering med de firbente. Det blir skjønt!

Hanen gjør seg bedre som mat

I dag er det en slik dag hvor jeg knapt husker hva som var i dag og hva som var i går.. Haha! Oh well, jeg startet dagen med å for én gangs skyld være skikkelig tidelig ute til et møte. Der kunne den historien ha stoppet, men i kjent stil gjør den jo ikke det. Halvveis mot fergekaien innser jeg at kortholderen min ikke lå på sin faste plass i vesken min, men at jeg hadde glemt den i lommen på stalljakken min.. Man kommer seg ikke særlig langt uten det på en ferge, så jeg måtte tilbake, låse meg inn, fiske frem jakken (som jeg har gjemt unna fordi jeg av en eller annen grunn ikke lenger syns at hestelukt har noe i et hjem å gjøre) og sette meg i bilen enda en gang.

Om jeg kom for sent til den fergen jeg egentlig hadde tenkt til å ta? Yes. Men; møtet gikk fint og gudskjelov hadde jeg avtalt et “cirka-tidspunkt” og ikke et konkret klokkeslett, så at jeg kom for sent er ikke nødvendigvis helt riktig 😉 Deretter plukket jeg opp Sienna og niesen min på hver deres skole, før turen gikk til stallen. Nå ser det ut som om hestene ikke har gjort annet enn å stå sammen, det er virkelig rørende å se på. Jeg er så lettet og så glad! Jeg trente unghesten, Gnist, litt mens Sienna og Sandra gjorde klar fineste Hedda (som egentlig heter Herda) for en liten tur. Det er klart at de to måtte prøve hoppa jeg har falt så for! Det hele gikk som en drøm og både merr og unghest oppførte seg eksemplarisk. Dette lover så bra!

Nå har jeg akkurat sett gårsdagens episode av Farmen, og vurderer å legge meg i hvert øyeblikk. Hele dagen har gått litt i ett føler jeg, men det er bare deilig. Å tilbringe hver ledige time utendørs er jo det jeg trives aller best med i hele verden! Jeg er så innmari glad for at jeg, i hvert fall for en stund (nå skal jeg ikke love meg selv for mye, nemlig), kan få lov til å gi Sienna noe av den samme oppveksten med dyr som det jeg selv hadde. Nå har vi jo hunder, men det er noe eget med det å være på en gård i timevis og ikke minst bli kjent med hvor enorme krefter hesten faktisk har.. Nei, jeg blir nesten litt rørt. Vi er så heldige, virkelig.

Om bare den ene hanen på gården kan gjøre nytte for seg som mat snart, da… 😉 Den er jo farligere enn unghesten, haha! Gi meg gjerne en gal unghest liksom, jeg bryr meg fint lite om at det ene låret mitt er blått og det ene brystet mitt ser (i enda større grad enn det er fra før av..) overdrevent silikonoperert ut etter unghestens viltre oppførsel i går (jeg liker å mene at han skulle gi meg en klem, egentlig forsøkte han seg på å steile oppetter meg), men den hanen…! Nei, fugler er virkelig ikke my cup of tea. I. Det. Hele. Tatt.

6 ting jeg er lei av å høre om yrket mitt

1. “Du har ikke en ordentlig jobb”

Jeg har ikke tall for hvor mange ganger jeg har hørt at det å leve av å skrive ikke kan regnes som en “ordentlig” jobb. Altså.. Come on.

 

2. “Det er urettferdig at du tjener penger på hobbyen din”

Jeg skulle ønske at alle levde av det de elsker og virkelig brenner for å gjøre, jeg. Da ville det nok ha blitt langt flere lykkelige mennesker her i verden.

 

3. “Man trenger jo ikke en utdannelse en gang”

Nei, men det er en helt klar fordel. Jeg har utdannelse og er fornøyd med det, selv om en ikke være utdannet for å kalle seg journalist.

4. “Journalister tjener altfor godt” 

Altså.. Oki, deg om å mene det.

 

5. “Kan du ikke bare si at du jobber fulltid, for så å ta deg fri?” 

Denne har jeg hørt så mange ganger. Selv om jeg ikke har en sjef hengende over meg, sier det seg selv at jeg ikke bare kan gå ifra arbeidet mitt. Jeg blir så paff av denne holdningen, hadde du sagt det samme om jeg hadde ansvar for barn, en hel butikk eller noe annet med fysisk oppmøte hver dag?

 

6. “Om jeg bare likte å skrive, skulle jeg ha gjort det samme som deg” 

Denne setningen provoserer voldsomt, faktisk. Som om det ikke handler om ferdigheter eller kunnskap i det hele tatt? Å nei, du.

ToDo ToDay

♥ Starte dagen med å sjekke over epost-ene mine, besvare disse og ta tak i det dersom noe skulle haste.

♥ Ordne artikkelen jeg gjorde halvferdig i går, redigere og legge inn bilder + publisere artikkelen på iLaks, i tillegg til å begynne på en artikkel jeg har i hodet, og se om den kan bli til noe brukbart.

♥ Gå en tur i skogen med hundene i lunsjpausen, det er altfor glatt til å gå langs veien nå. Kan det ikke bare snø, da? Da blir det i det minste ikke speilblank is over alt.

♥ Et møte tidlig på formiddagen.

♥ Skrive artikkelen (artiklene?) det blir ut ifra møtet jeg skal på.

♥ Vaske kjøleskapet innvendig, og begynne på noen av kjøkkenskuffene samtidig. Hohoi, nå blir det snart jul!

♥ Forhåpentligvis avtale et møte på fredag.

♥ Kjøpe spon og dra i stallen for å lage til og rydde klart til hesten skal komme.

♥ Få lastet hesten på hengeren og få henne ut i stallen! Som jeg gleder meg til å se reaksjonen på begge hestene når de skal møtes for første gang… Skrekkblandet fryd, måtte det gå bra!

♥ Tilbringe tid i stallen, se til at alt går som det skal mellom dyrene.

♥ Komme meg hjem igjen (sannsynligvis ganske sent), gå en tur til med de to yngste hundene og – endelig – hoppe inn i den nye, superfantastiske pyjamasen jeg fikk av verdens beste kjæreste i bursdagsgave. Jeg har lett meg både gul og blå etter akkurat en slik pysj, endelig har jeg den! Jeg kan ikke en gang beskrive hvor fantastisk det føles å få noe jeg hittil kun hadde tenkt eksisterte i mitt eget hode. Det har virkelig vært umulig å finne akkurat denne.

♥ Se om jeg rekker å jobbe med noen frilansartikler dersom all annen jobb er gjort og hodet mitt ikke er fullstendig ubrukelig etter en lang dag.