PRIDE burde ikke ha eksistert

Jeg kom over et innlegg på Facebook, der en homofil hadde blitt banket opp etter en handletur på butikken. Slike innlegg blir skrevet ofte. Ikke like ofte som idiotiske kommentarer til alt som har med Pride og homofili å gjøre riktignok, men de dukker opp. Kommentarene er mange – og de er ufyselige. Noen av dem er av voldelig og av svært alvorlig karakter, mens andre kan oppfattes som mer uskyldige, men like fullt et bevis på at Pride i aller høyeste grad er nødvendig. Det er skammelig at Pride overhodet eksisterer. At det i det hele tatt finnes en eneste grunn til at det er så viktig, er utenfor min fatteevne. At det finnes så mange grunner gjør det enda verre.

Det handler ikke bare om de grusomme, forferdelige episodene og kommentarene utført, sagt og skrevet av mennesker med alvorlige problemer. Det handler også om de små stikkene. Som seksualisering av lesbiske – som om de er et par for å tilfredsstille dine skitne fantasier? Det handler om kommentarer som “homofile får gjøre som de vil, så lenge jeg slipper å bli inkludert” – som om det er logisk at homofile i større grad enn heterofile vil dra utenforstående inn i deres private forhold?

Det handler om stikk som “så lenge jeg slipper å høre om sexlivet deres”; ja, for det er vel helt normalt for oss i heterofile forhold å dele alt om hva som skjer på lakenet, til vilt fremmede mennesker på Facebook? Nei. Så lenge slike små stikk eksisterer, om så all verdens hat og vold mot homofile tar slutt, er Pride viktig.

Jeg håper at Pride med den beskjeden og det fokuset det har i dag, avvikles. Jeg håper at Pride en dag står for å minnes om hvordan verden en gang var; uvitende, ekskluderende og rett frem idiotisk. Jeg håper at vi en dag vil feire Pride for å feire at menneskeheten omsider tar til fornuft, og for å minnes at det en gang ikke var slik. Det smerter meg å vite at det er en lang vei å gå, om vi noensinne kommer oss dit.

Mamma må bare… Nei.

Den første uken av årets sommerferie er snart over allerede, jeg kan ikke begripe hvor den tiden blir av.. Vi har vært hjemme til nå, med unntak av flere koselige dagsturer både hit og dit. Vi har vært ute, lest bøker, lekt, shoppet (hvor gøy er det ikke å dele en reell hobby med datteren sin? Haha) og virkelig nytt tiden sammen. For min del har det vært mye jobb, men jeg blir stadig flinkere til å la jobben ligge til kvelden kommer. Jeg hater ordene “mamma må bare” – de blir det færre og færre av. Å komme tilbake til å i all hovedsak være den journalisten jeg er ment til å være har vært en fantastisk befrielse, samtidig som jeg kjenner på hvor viktig dette året har vært for meg. Et år hvor hverdagen i aller høyeste grad ble bestemt ut ifra arbeidsdagen, der tidsklemma ble et faktum og det vi aldri kan få nok av, nettopp tiden, knapt kunne måles før den var forbi.

Nå er alt så annerledes, selv om jeg på mange måter er tilbake til det livet jeg hadde og elsket. Nå vet jeg hva jeg gjør, jeg vet hva jeg vil og jeg nøyer meg aldri. Jeg sikter mot hovedprioriteringen min, som er lokalavisen (virkelig, om du så mye som liker å skrive – send inn et forslag til sak for lokalavisen din, om du får napp lover jeg deg at du vil forstå hvorfor jeg elsker det jeg gjør), og jeg strukturerer dagene mine på en helt annen måte enn tidligere. Jeg nyter hvert sekund, gleder meg over hvert et oppdrag og sørger samtidig for at dagene blir lagt opp etter oss – ikke samfunnet. Jeg har innsett tydeligere enn noen gang tidligere hvor ubeskrivelig heldig jeg er. Aldri om jeg vil ta dette livet for gitt.

I neste uke vender vi snuten mot Lillehammer og dermed også Hunderfossen og Lilleputthammer. En liten ferie, tid til å kun være oss. Foreldrene mine skal også bli med, de har ikke vært der siden jeg var akkurat på samme sted i livet som det Sienna er nå; sommeren før et nytt kapittel begynner, sommeren før skolestart. Det er noe magisk ved det, jeg lurer på om jeg klarer å holde tårene tilbake. Selv om jeg ikke kan se for meg å noensinne ha hatt et liv uten datteren min, klarer jeg heller fortsatt ikke å begripe at jeg virkelig er mamma. Det er det fineste i hele verden, det finnes ingen rom for tvil.

Midt i lykkerusen og den behagelige følelsen av å vite at jeg er ment til å være akkurat her, akkurat nå, vil jeg oppfordre alle til å la verden være verden og heller leve her og nå. Stopp deg selv fra å si “mamma må bare…” og heller se deg rundt. Det er det du virkelig vil tjene på.

Min store drøm

Når jeg tidligere har fått spørsmål om hva jeg drømmer om å oppnå i livet, har svaret vært enkelt. Jeg har allerede oppnådd hver eneste drøm jeg noensinne har hatt. Det er sant. For mitt utgangspunkt som tidligere syk, har drømmene jeg har hatt hele livet vært nærmest for uoppnåelige å regne. Jeg har oppnådd dem. Hvert eneste et av mine drømmer og ønsker for livet mitt, er nå nettopp det; livet mitt.

♥ Jeg har blitt mamma, og det til verdens beste jente. Ingenting i hele verden kan slå det

♥ Jeg eier mitt eget hjem i tillegg til et hjem nummer to i sydligere strøk

♥ Jeg har sertifikatet og egen bil

♥ Jeg er utdannet og arbeider som journalist, yrket jeg alltid har drømt om

♥ Jeg er utgitt forfatter og vet at langt flere muligheter venter på meg

♥ Jeg har tatt flere utdannelser i ettertid og har mange bein å stå på om behovet skulle være der

♥ Jeg har reist og opplevd litt – om ikke mye, så i alle fall etter eget ønske

♥ Jeg har en frihet i hverdagen få yrker kan måle seg med

♥ Jeg elsker hver eneste dag, hverdag som helg

♥ Og ikke minst; jeg er frisk

Den siste tiden har det vokst frem en stadig større drøm i meg, en drøm jeg fortsatt ikke har nådd som jeg ønsker. Jeg tenker på hvordan livet mitt kunne ha vært som relativt ung alenemor. Det er ingen selvfølge for andre i min situasjon å eie både hjem og bil, og ha den sikkerheten og tryggheten jeg har. Det er ingen selvfølge for alenemødre å kunne reise på ferie med barna, eller å unne seg en ekstra fridag for å tilbringe tid med det mest dyrebare man har. Det er ingen selvfølge å våkne opp til hver eneste dag, vel vitende om at det vil bli en fantastisk en. Jeg har hele veien vært klar over hvor heldig jeg er, men lite har jeg visst at det skulle bygge seg opp et så intens ønske om å kunne gjøre noe for andre..

Å være alenemor er hardt. Ikke fordi du er alene om det daglige med barnet; tvert imot er det uendelig mange ganger verre å være alene med seg selv, men fordi du i mange tilfeller er alene om ansvaret. Jeg er heldig også der; jeg har noen å dele både ansvaret, gleder, bekymringer og spørsmål med. Ikke alle har det. Min største drøm her og nå er å kunne gjøre en forskjell for den gruppen mennesker jeg virkelig brenner for; alenemødre. Jeg er godt i gang med mine prosjekter på den fronten og kan knapt vente til at det skal kunne bli en realitet. Akkurat nå er det min største drøm, og i motsetning til tidligere er den ikke uoppnåelig. 

Livet mitt er midlertidig over

Du vet den følelsen når du tror at du har uendelig med episoder igjen av serien du bingewatch’er hver kveld..? You get the drill. Jeg var helt sikker på at det lå mangfoldige sesonger av Dynastiet der ute, men så viser det seg at det ikke en gang finnes en dato for når sesong tre kommer ut?! vet jeg hvordan kjærlighetssorg føles, for real. Også akkurat i dag da.. Jeg har jobbet og stått på som bare det i kveld og skulle så gjerne ha slappet av med det som må være en av de beste seriene i verden. Æsj. Jaja, Love Island UK får duge enn så lenge… Takk og lov har jeg avtalt et par datenights med kjæresten om et par uker, Wisting står selvfølgelig på planen♥

Det jeg egentlig burde gjøre i kveld er å brette sammen og legge på plass de fire (!) vaskemaskin-lassene som nå er tørket og dufter fantastisk. Om jeg orker å ta fatt på det før hodet skal treffe puten er en annen sak.. Jeg skal i alle fall komme meg så vidt i gang med det, da blir det så mye enklere å fortsette drittjobben i morgen. Har jeg nevnt at det er ufattelig trist å ikke kunne se frem til Dynastiet som belønning for kveldsinnsatsen? Åårrrhhh, noe så frustrerende. Neste gang skal jeg dobbeltsjekke at det faktisk finnes uendelig med episoder å se på, før jeg overhodet orker å vurdere en serie til. Kjærlighetssorg altså, det er vonde greier tydeligvis.

Så ja, nå som livet mitt er midlertidig over er det kanskje på tide å legge inn et ekstra gir på å få bloggen opp og gå igjen. Det har tikket inn med spørsmål på Instagram i det siste, så jeg tenkte å svare på noen spørsmål i løpet av uken. Om du skulle lure på noe er det med andre ord bare til å slenge det ut! Kommentarer her på bloggen blir ikke godkjent, men de blir lest og tatt med på spørsmålsrunden likevel.

Ha en fin kveld da, dere som faktisk har noe å bruke den til 😉

Ukens planer

Mandag: 

– Et intervju på Vigra

– Et intervju på Giske

– Middag hos mamma og pappa

– Bestille ny telefon

– Besøk av en kompis og kjæresten hans etter Siennas leggetid

– Skrive artiklene fra dagens intervjuer, redigere bilder og sende inn til redaksjonen

Tirsdag: 

– Skrive ferdig og sende inn sakene som ligger halvferdig

– Gå en laaaaaang tur med Sienna og Monkey

– Gjøre regnskapsarbeid

– Den store klesvask-dagen, blæh

Onsdag: 

– Få på plass de siste artiklene som skal leveres denne uken

– Få på plass kilder og case til artikler for neste uke + avtale tid for intervjuer

– Kanskje hente min nye telefon..? Det er alltids lov å håpe!

– Skrive kjørelister for firmaet

Torsdag: 

– Om jeg ikke fikk hentet telefonen på onsdag, håper jeg virkelig at jeg får gjort det nå!

– Få levert klær etter Sienna som skal gis videre i arv

– Dra på et superspennende jobboppdrag som jeg har gledet meg til i lang tid

– Skrive og levere artikkelen etter jobboppdraget

– Tur eller trening med Sandra

Fredag: 

– Ta solarium

– Dugnadsarbeid i barnehagen, på med maleklærne! Tenk at det blir min siste dugnad der.. Ååh, sukk

– Se over listen over arbeid og få unnagjort det som haster mest

– Tømme epost-innboksen før helgen endelig kan starte

Lørdag: 

– Ha en ordentlig avslappende og rolig dag her hjemme, det blir deilig!

– Baklukeloppis! Noe så genialt, forhåpentligvis blir vi kvitt litt greier som bare tar opp plass

– Sankt Hans-feiring! Jeg har ikke lagt noen planer ennå, men jeg tipper at det kommer

Søndag: 

– Pakke alt som skal tas med på vår lille ferie, og gjøre leiligheten klar for de som skal låne den mens vi er borte

–  Kose oss max!

Å slette gamle lån kan lønne seg

Reklame | Leading Web Solutions

REKLAME 

 

Mange unge sliter med å betale ned kostbare forbrukslån og kredittkortgjeld. Samtidig har andelen lån uten sikkerhet som går til inkasso steget de siste årene. Hele 470.000 krav anses nå for å være misligholdt.

Er du blant dem som har lån og som kjenner en klump i magen hver gang du hører ordene «gjeld» og «betalingsvansker»? En potensiell løsning er å refinansiere gjelden. Det forutsetter at du får en bedre rente på det nye lånet.

Slå sammen flere krav

Har du dyre smålån og kredittkortgjeld kan det lønne seg å søke om et nytt samlelån med lavere rente. Du kan for eksempel inkludere gjeld fra flere kredittkort, forbrukslån og smålån i en større pakke.

Dette kalles refinansiering av gjeld, ved at du sletter det gamle kravet i bytte mot et nytt lån med bedre prisvilkår. Et lån til refinansiering kan senke terminbeløpene (hva du betaler hver måned) ettersom lånets rente også reduseres.

Unngå nedbetalingsfellen

Skal du lykkes med refinansiering av gjeld er det viktig at du unngår “nedbetalingsfellen”. Ettersom renten på lånet faller, vil også de månedlige terminbeløpene reduseres. Det kan være fristende å bruke denne besparelsen på andre ting.

Her gjelder det likevel å passe seg. Du bør alltid benytte pengene til å øke avdraget på det nye lånet, fremfor annet forbruk.

Betaler du like mye på gjelden som du gjorde før refinansieringen, vil en større andel gå til avdrag på lånet, fremfor å dekke bankens renter. Belønningen blir da at du kvitter deg med lånet raskere.

Unngå økonomisk trøbbel

Her er noen enkle råd til de som sliter med å gjøre opp for seg på grunn av høy gjeld.

  • Snakk med en økonomisk rådgiver. Gå til banken eller besøk NAV sin kommunale tjeneste for gjeldsrådgivning.
  • Før du søker om et samlelån (refinansiering) bør du analysere din egen gjeldssituasjon og hvor mye penger du skylder. Lag en oversikt over alle lån og hvilke renter du betaler på hvert av de. Baser deg på disse tallene når du sammenligner tilbud om refinans.
  • Klarer du ikke å betale gjelden? Ta kontakt med alle du skylder penger og forklar situasjonen. Prøv å opprette nedbetalingsavtaler som hjelper deg unngå inkasso og betalingsanmerkninger.
  • Vurder å be om hjelp fra foreldrene eller nære slektninger. Mange banker åpner for bruken av kausjonist. Det betyr at andre personer stiller garanti for gjelden. Da faller også sjansen for at lånet ikke betales tilbake, som er ensbetydende med lavere renter.

Sammenlign kostnadene via refinansiere.net for å se hvor mye refinansiering koster hos de fleste norske banker. Nettportalen sammenligner alt fra rentenivå til vilkår for tilbakebetaling hos over 20 långivere. På siden kan du også lese mer om hvilke krav de stiller for at du skal få innvilget refinansieringslån.

Refinansiere.net har i tillegg en oversikt over hvilke spesialbanker som tilbyr refinansiering til de som allerede har betalingsanmerkninger.

Inkasso kan komme raskt

For de med høye forbrukslån er veien til inkasso kort. Långiver kan i teorien tvangsinndrive kravet etter kun 2 uker. Da legges det til noe som kalles “inkassosalær”, som kan være av betydelig størrelse.

Klarer man fortsatt ikke å betale det man skylder havner saken hos Namsmannen eller i et forliksråd. Namsmannen er det offentliges representant, og driver inn gjeld med tvang på vegne av kreditorer. De kan f.eks bruke tvunget lønnstrekk eller tvangssalg av ting man eier for å få inn pengene.

Samtidig får man en betalingsanmerkning som gjør det umulig å ta opp nye lån. Det vil påvirke en rekke forhold utenom opptak av nye lån. Du vil f.eks ikke kunne stifte mobilabonnement med en slik anmerkning. Det er verdt å vite at anmerkningen forsvinner så snart den forfalte gjelden er betalt tilbake.

Derfor er det viktig å søke om refinansiering før kravet går til tvangsinndriving. Enda det finnes banker som lar deg refinansiere (gitt at du eier egen bolig) med anmerkning, er det å regne som en kostbar løsning.

Priseksempel: Lånebeløp 75.000,-, Nedbetalingstid 5 år, Effektiv rente 17,29%, Etableringsgebyr 1.500,-, Renter & gebyrer 34.555,-, Totalsum: 109.555,-

Egodag

Todays to-do-list: 
– Time for vippe og bryn: Check!

– Rydde og vaske leiligheten: Check!

– Tur med hunden: Check!

– Jobbe meg frempå for helgen: Check!

– Avtale intervjuer for neste uke: Check!

Såååå.. Da var det endelig helg! Gårsdagen ble brukt til å først ordne nye negler (so in love) før Siennas barnehage hadde avslutningsfest med en nydelig seremoni for de flotte førskolebarna våre. Jeg kan ikke begripe hvor tiden blir av, at min lille skatt skal bli skolejente til høsten er fortsatt fjernt og uvirkelig. Hun er riktignok mer enn klar, mammaen derimot..? Huff, det ble mildt sagt tårevått i går.

Elsker de nye neglene mine! Så enkle, men likevel med det lille ekstra. I morgen venter en ny dag på jobb for min del, det er deilig å kjenne at jeg oppriktig gleder meg til jobb – enten det er i butikken, på intervju eller med hjemmekontor en hel dag. For en følelse! Nå skal jeg få i meg litt mat før en aldri så liten luftetur med Monkey står på planen. Jeg skal prøve å komme meg i solariumet for noen minutter også, denne brunfargen nekter jeg å gi slipp på med det første. Slike ego-dager er noe av det beste!

7 ting jeg gjør når dagen er dritt

Slike dager vil alltid komme, dager hvor alt rett og slett føles dritt. I dag er en slik dag av personlige årsaker, derfor har jeg nå satt opp en liste over ting jeg gjør når dagen er dritt:

1. Tar solarium 
Dette er et nærmest obligatorisk punkt på slike dager. Avkobling, lydbok og brunfarge i en behagelig kombinasjon? Yes, please.

2. Betaler regninger 
Dette høres dumt ut, men det fungerer. Da er i alle fall noen irritasjonsmoment ute av verden, selv om jeg kanskje ikke får gjort stort med det som egentlig plager meg.

3. Planlegger uken og måneden 
Jeg liker å tro at god struktur kan læres – og livet er en evig lære 😉 Lite føles bedre på slike dager enn å forsøke å ta kontroll over det som kan kontrolleres, derfor er det en utmerket anledning til å planlegge tiden fremover.

4. Går en lang tur 
Dette er så obligatorisk som det kan få blitt. Frisk luft, voffsen og ulent terreng gjør virkelig underverker.

5. Seriemaraton 
Om anledningen byr seg og jeg ikke drukner i jobb, er seriemaraton en fin trøst. Jeg drømmer meg for øyeblikket bort i Fallon Carringtons richbitch-liv i Dynastiet, du finner meg der ut dagen.

6. Gjør husarbeid 
På slike dager er alt dritt likevel, så hvorfor ikke ha det pent rundt meg når alt annet føles litt fælt? På dager som dette føles det nærmest umulig å dra seg opp av sofaen, så jeg tar heller skippertiltak med et kvarters rydding/vasking med jevne mellomrom enn å holde på lenge av gangen.

7. Tenker over alt det positive i livet mitt 
Egentlig er jeg både euforisk og sprudlende – når jeg bare får summet meg litt er det godt å tenke på alt det positive jeg har i livet, og verdsette det litt ekstra. Det er hardt når ting er vanskelig, men det hjelper. Når man får tid til å drukne seg litt i elendigheten først 😉

Søndagsfølelse

Jeg kan neppe være den eneste med en ordentlig søndagsfølelse i dag? Jeg har knapt gjort noe som helst av fornuft, annet enn det absolutt nødvendige. Og nå? Stikkord: melkesjokolade, Pringles, Pepsi max og Dynastiet. Livet. Om et par timer er det på tide å ta fatt på dagens arbeidsoppgaver, men akkurat nå er fullstendig avslapping høyest på prioriteringslisten. Ja, og husarbeid – om en liten stund. Ikke et rom i leiligheten er på stell etter overnattingsbesøk, lek og alt mulig annet gøy, akkurat som det skal være.

Resten av uken blir stappfull av jobb, eksamen, møter og andre små nødvendigheter så forhåpentligvis rekker jeg å komme i gang med det meste allerede i kveld. Heldigvis passer det meg utmerket å ha fullt opp med avtaler og deadlines akkurat nå, denne uken blir tøff.

Jeg har ikke tatt på meg en ubehagelig stram bukse for ingen grunn, så jeg får komme i gang med ettermiddagens innsats! Om en episode eller to, that is… Ha en riktig fin dag videre!

Ansette assistent

Barn x2 er i seng (med mindre de lurer meg – det er det alltids en reell mulighet for) og jeg burde egentlig finne frem bøkene til overmorgendagens eksamen. Den siste av dem alle! Hører jeg stormende jubel?! Akkurat nå klarer jeg ikke helt å fatte at jeg har klart ett år med to studier, mye jobb og den ellers nokså hektiske hverdagen min.. Det må være lov å være litt stolt, eller hva? Jeg vet at jeg har vært ekstremt vinglete når det kommer til videre skolegang, men nå har jeg endelig bestemt meg for at nok får være nok for en stund. Alenemor med tre utdannelser, to leiligheter, fin bil og eget firma er tross alt ikke så altfor ille 😉 Janteloven, sa du? Vel, den må ha gått meg hus forbi i disse tider. Stolt, stolt, stolt.

Dagen har altså gått til å ha et ekstra barn i hus; det har jeg hatt siden i går. Merkelig nok føles det mer som barnefri enn barnepass – ungene styrer stort sett seg selv og jeg har fått unnagjort en hel del husarbeid, klesvask- og bretting, rydding av bil og ikke minst mye jobb. Så deilig! I morgen skal bilen skinne fra innsiden og ut, kattepusen jeg passer (jeg er et “ja-menneske, no doubt) skal leveres tilbake og jeg skal på et spennende oppdrag når kvelden nærmer seg. Noen ganger må jeg klype meg litt i armen, akkurat nå føles alt akkurat litt for godt til å være sant..

Det eneste som stemmer med dette bildet versus realiteten akkurat nå er.. Vel, alt annet enn skolebøkene. Jeg tok dem riktignok frem for en liten stund (og et bilde som lyver i den forstand at det forsøker å fortelle deg at jeg gjør noe fornuftig), men la dem raskt tilbake. Jeg aner jo ikke hva jeg kan vente av eksamen likevel, så det får ligge. I alle fall til tirsdag, hvor jeg må få den unnagjort på førti minutter for å rekke dagens neste avtale. Jeg burde gjøre som niesen min foreslo; å ansette en assistent. Det spørs om hun ikke hintet litt, men forslaget var ikke rett dumt, heller.. Sånn ellers er alt på bildet ved det normale; hundehår og smuler i sofaen, maskaraen har rukket å klumpe seg og pynteputene bærer preg av å ha blitt sovet på.

Om litt skal jeg sette opp en plan for den kommende uken, ene og alene fordi jeg med litt struktur har et brennende ønske om å kunne skvise inn tid til negletime. Det er virkelig krise på den fronten nå. Anyway; planer skal legges og.. vel, det skjer altfor mye spennende både i Dynastiet og boken jeg skriver på (uten sammenligning forøvrig), så jeg får logge av. Og sjekke til at barna faktisk har lagt seg og ikke finner på rampestreker.. 😉