Viktig å huske om forbrukslån

Et forbrukslån kan i noen sammenhenger være en nyttig løsning, men det er viktig å følge noen gode råd for å holde kontroll over privatøkonomien. Her får du innblikk i hvordan forbrukslån fungerer, og hva du bør gjøre for at lånet skal bli billigst mulig for deg.

Det er grunnleggende viktig å søke hos mange banker før du velger hvilket lån du skal ta.

 

Når er forbrukslån nyttig

Det er flere grunner til å søke om forbrukslån. Imidlertid bør ikke grunnen være at du bare ønsker deg litt mer penger å rutte med. Husk at lånet skal betales tilbake, med renter. Derfor bør du kun låne penger hvis det er noe helt konkret du trenger de til, og du bør regne ut på forhånd hva hele lånet vil koste deg. Her får du vite hvordan du enkelt gjør det.

Dersom du får en plutselig og uforutsett utgift kan et forbrukslån være til hjelp, hvis du ikke har oppsparte midler.

Et forbrukslån kan også brukes til å oppfylle en drøm, som å kjøpe en veteranbil eller dra på en eksotisk ferie. Siden du må betale renter for å låne penger, må du da regne inn rentekostnaden som en kostnad for å oppfylle drømmen din nå, i stedet for å spare opp pengene først. Kanskje nettopp den bilen kun er å få ta i akkurat nå, eller kanskje det er for sent å dra på den ferien om to år?

Dette er vurderinger du må gjøre før du bestemmer deg for å låne penger.

Hvis du allerede har gjeld som er uoversiktlig og høy, så kan et forbrukslån være nyttig som refinansiering.

 

Enkle trinn til lån

Disse trinnene bør du følge for å finne billigst mulig lån.

  • Finn ut hvor mye du skal låne
  • Sett opp budsjett med nedbetalingsplan
  • Søk hos mange banker
  • Velg det beste tilbudet
  • Pengene kommer raskt inn på kontoen

 

Hvor mye skal du låne

Når du bestemmer deg for å låne penger må du ikke kun se på hva du ønsker å kjøpe. Du må også se realistisk på hvor mye du klarer å betale tilbake hver måned.

Du får billigere månedsbeløp dersom du betaler ned lånet over lang tid. Imidlertid vil du da som regel måtte betale mer i totalbeløp. Derfor lønner det seg å betale så mye som mulig hver måned. Dette vil du kunne justere underveis i nedbetalingen. Likevel er det viktig å sette opp et budsjett på forhånd, slik at du slipper ubehagelige overraskelser i etterkant.

På nettsiden BilligeForbrukslån.no finner du lånekalkulatorer som enkelt regner ut hva et lån vil koste i måneden, og hva totalkostnaden vil bli.

Et priseksempel fra Axo Finans: Eff.rente 13,70%, kr 100.000, over 5 år, kostnad kr 35.858. Totalt kr 135.858

 

Sammenlign mange banker

For å være sikker på at du blir tilbudt den lavest mulige renten må du søke om lån hos mange banker. Deretter vil de sende deg tilbud. Da kan du lett sammenligne tilbudene, og velge det som er billigst for deg.

Husk at det er både gratis og uforpliktende å søke!

Det er først når du signerer en avtale med den banken du velger ut at du påtar deg forpliktelser. Når du har gjort det, får du pengene raskt inn på konto. Mange betaler ut i løpet av dagen.

For å gjøre det enkelt og raskt å søke hos mange banker bør du gå til nettsiden BilligeForbrukslån.no. Der finner du oversikt over en rekke banker, og kan lett sende samme søknad til mange. Der finner du også flere artikler og tips om ulike lån, både sikrede og usikrede.

Det er mange banker som tilbyr forbrukslån. Derfor er det stor konkurranse, noe som kommer kundene til gode.

 

God nedbetalingsplan

Når du har funnet ut hva lånet vil koste deg i måneden, bør du sette opp et budsjett. Hvis du på forhånd har oversikt over både inntekter og utgifter kan du ha kontroll på at du ikke får for høye månedlige innbetalinger.

Da kan du glede deg over drømmen forbrukslånet ditt skal oppfylle, uten å bekymre deg for konsekvensene. Det handler om å være bevisst på valgene du tar.

 

Refinansiering

Dersom du allerede sliter med for høye månedlige utgifter kan refinansiering med et forbrukslån være en løsning.

Årsaken til det er at bankene gjerne tilbyr lavere rente på et større lån enn ved flere smålån og kreditter. Hvis du betaler på kredittkortgjeld, avbetalinger og andre smålån, kan det derfor lønne seg å ta opp et lån som kan innfri all denne usikrede gjelden. Da slipper du dessuten unna med kun et administrasjonsgebyr hver måned.

I tillegg får du bedre oversikt over gjelden din, slik at det blir enklere å holde privatøkonomien under kontroll. Imidlertid er det viktig også ved refinansiering å se nøye på hva man faktisk trenger å låne, og holde seg til den summen.

 

Nostalgisk, vemodig og lykkelig på samme tid

Følelsen jeg sitter med akkurat nå, kan ikke beskrives som annet enn veldig merkelig. For aller siste gang, sitter jeg i denne sofaen i denne leiligheten. Min leilighet, mitt hjem i snart åtte år. Siennas første hjem. Hjemmet hvor hunden min, Poppy, tilbragte sitt siste år og sine siste måneder. Hjemmet der jeg vokste opp fra ungdom til voksen. Hjemmet hvor jeg lærte å lage middag uten hjelp av Toro. Hjemmet der jeg for første gang rørte et sikringsskap, og satt på en oppvaskmaskin.

Med to soverom, ett lite bad og et vaskerom du ikke kan oppholde deg sammen med noen i uten at det bryter med alle slags intimsoner, er det for liten plass her. Snart er vi fire mennesker. Ja, og tre hunder, da. Det er selvfølgelig altfor lite. Ikke trives vi med naboer så tett på oss heller, med unntak av den ene – som jeg gråter bare av tanken på å miste som nærmeste nabo, til tross for at dette året har vært så rart at jeg knapt har tilbragt tid med henne.

Jeg er glad i denne leiligheten, jeg. 

Men, likevel. Dette er hjemmet mitt. Min trygge base. Mitt største, overfladiske, materielle bevis på at jeg har utrettet noe. Lykkes. Jeg kjøpte mitt første hjem som 21-åring, det i seg selv er godt gjort. Kanskje mest fordi jeg er skråsikker på at alle som kjente meg bare året før, ville ha vært sikker på at det aldri kom til å skje i det hele tatt.

Denne leiligheten har ergret meg på så mange måter; ikke før jeg møtte Håvard har jeg hatt muligheten, eller rettere sagt kunnskapen, til å gjøre den om til min egen. Stilen har vært feil for meg, løsningene også. De siste årene har den sakte, men sikkert, blitt min på ordentlig. Mine farger, min stil. Og nå skal den etter hvert få nye eiere, med sin egen stil og sin egen smak… Det føles jo så feil. Det er jo mitt.

På samme tid er jeg selvsagt overlykkelig over å ha kjøpt det jeg oppriktig mener er et helt fantastisk nydelig hus, sammen med mannen i mitt liv. Tenk, det er der mine barn for alvor skal vokse opp. Det er huset som vil bli deres ordentlige barndomshjem, det de for alltid kan kalle “hjemme”, slik jeg kaller mamma og pappas hus på Vigra for “hjem”. Tanken er så fin, rett fortryllende. Men akkurat nå, akkurat nå gjør det litt vondt. Men, bare litt.

Svar på spørsmål: Graviditet, huskjøp og barnerom

Når har du termin? Etter ordinær ultralyd har jeg fått termin 24.mai.
Hva om gutten ikke liker lyseblått? Jeg regner med at du sikter til denne Instagram-posten. Han får selvfølgelig velge selv når han blir stor nok til det, akkurat slik søsteren har gjort i mange år allerede. Jeg syns det er SÅ gøy å planlegge, innrede og dekorere, og ikke minst er jeg glad i endringer innimellom. Så ja; så lenge han er en liten baby er det vi voksne (og kommende storesøster) som bestemmer, men som eldre vil han selvsagt få innrede som han ønsker, han også.
Hvordan vil Sienna innrede sitt rom? Det kommer jeg ikke til å dele her. Hun har sitt privatliv og holdes utenfor min eksponering 🙂
Hva gjør du med leiligheten nå som dere har kjøpt hus? Den skal selges, prosessen der er i gang.
Blir det vanskelig å flytte fra hjemmet ditt? Tja, på én måte blir det jo det. Det har jo vært hjemmet mitt i snart åtte år, og er på en måte et av de største bevisene på at jeg har klart meg i livet – også på egenhånd. Men, mest av alt blir det fantastisk å flytte inn i det store, fine huset vårt, da. Det er helt klart det perfekte huset for oss!

Var det vanskelig å velge babynavn denne gangen? Nei, nå vurderte vi ikke noen andre navn så veldig seriøst før vi landet på dette. Håvard og jeg har veldig lik smak, så det var heldigvis ikke vanskelig å velge verken gutte- eller jentenavn.
Hva skulle babyen hete dersom det ble en jente? Emily.
Rir du fortsatt nå som du er gravid? Ja, absolutt! Kroppen stopper meg fra å trene skikkelig, men hesten lider ingen nød. Han blir trent i dressur av andre enn meg, også tar jeg økter med svært lett dressur, bomtrening, horsemanship, longering, løslongering, tømmekjøring, kondisjon og turer selv. Det passer oss supert akkurat nå.
Hva er planen med hesten når det nærmer seg termin? Jeg har jo termin i mai, så det kommer nok til å bli noen uker hvor jeg er helt avhengig av masse hjelp. Men, så skal han på sommerbeite i juni, så da skal han få kose seg masse på beite med hestevenner, og bli brukt 2-5 ganger i uken, da på tur og noe dressurtrening på stranden eller på diverse marker og lignende. Det skal nok gå veldig bra, det håper jeg i hvert fall at det vil gjøre.

Gravidoppdatering uke 20

Termin: 20.05.2021
Kjønn: Gutt♥
Navn: Er bestemt, men planen er å holde det hemmelig til han er født.
Innkjøp: Vi har fått på plass ammepute (gull verdt for meg om natten!), noen klær og litt gulpekluter. Vi skal se an hva vi eventuelt får i julegave før vi går til innkjøp av noe mer. Heldigvis har vi god tid!
Vogn: Jeg er 99% sikker på at det blir en Emmaljunga NXT90. Men, vi venter med å kjøpe de store tingene til det er litt nærmere termin.
Bilstol: Aner ikke. Vi må nesten se an hvilke stoler som passer best til bilen vår.

Ser du den lille detaljen med fingrene? Jeg tror lillebror var litt lei av å bli fotografert… 

Plager: Jeg er utrolig trøtt, sliter litt med bekkenløsning og har mange nokså plagsomme kynnere. Sistnevnte er for så vidt mer skummelt enn det er plagsomt i den forstand, men hittil har det i hvert fall gått veldig bra, så satser på at det fortsetter slik.
Trening under svangerskapet: Jeg er i stallen hver eneste dag, rir som normalt (jeg blir stoppet av smerter eller utmattelse før jeg ellers ville ha blitt det, men får god trening i det likevel) og går turer. Noe mer enn det føler jeg ikke er nødvendig for å holde meg i god form.
Tanker om fødselen: Jeg er redd for at jeg skal få preeklampsi/eklampsi igjen, også er jeg spent på om jeg får til ammingen bedre i starten denne gangen. Bortsett fra det tenker jeg at det går som det går, og at jeg var veldig heldig forrige gang. Blir det noe lignende denne gangen skal jeg være fornøyd med det! Bortsett fra sykdommen, da.

Basketball-smugleren

Oi, nå skulle jeg til å skrive “God morgen!” da jeg innså at klokken faktisk bikker tre om ettermiddagen i hvert øyeblikk… Timene har fløyet fra meg i dag, det er helt sikkert. Jeg har ikke gjort annet enn å ha kontordag hele dagen; jeg har nemlig en prosjektstilling som går ut på nyttårsaften, så nå jobbes det iherdig med å få alt på plass til den eller de som skal overta arbeidsoppgavene mine det nye året.

Hva jeg selv skal gjøre når det ringes inn til 2021 er skummelt nok fortsatt uvisst… Jeg er nemlig ikke helt sikker på at det skal bli så lett å få ny, fast jobb nå som det ser ut som om jeg smugler med meg en basketball under genseren. Men; sorgene tas selvsagt ikke på forskudd – jeg elsker jo å arbeide for meg selv på frilansbasis også, så selv om jeg kommer til å savne det å ha kolleger å sparre med, lider jeg overhodet ingen nød. Alt ordner seg!

Nå skal jeg straks runde av jobb for dagen, lufte hundene en liten tur og komme meg av gårde til stallen og verdens beste hest. Jeg er usikker på hva vi skal trene i dag, men morsomt og slitsomt blir det helt sikkert. Jeg har egentlig litt lyst på en lang ridetur, også.. Det er jo så innmari fint vær for tiden; mange varmegrader og ingen tegn til verken vind eller regn. Ikke at jeg ikke hadde foretrukket masse snø fremfor vår i desember, men når det først er situasjonen kan man like gjerne nye det, tenker jeg.

Ha en riktig så fin søndag, enten du jobber, er på ridetur eller fyller dagen med noe helt annet enn det jeg gjør!

3,2,1 – Vi blir 4!

Woooow, den følelsen av å klikke seg inn hit igjen! Dette føles helt merkelig, det må jeg si. Men; jeg har selvfølgelig en god grunn til å logge meg inn igjen: Jeg er nemlig gravid!♥ Selv om bloggen min fra da jeg gikk gravid med Sienna er et tilbakelagt kapittel og slettet fra det O’store Internett, har jeg alt lagret på harddisk den dag i dag, og det er så innmari koselig å se tilbake på! Jeg hadde nok angret dersom jeg ikke gjorde noe lignende denne gangen, bare at jeg nå ikke skal sitte igjen med følelsen av å måtte skjerme meg fra… meg selv, og dermed slette alt igjen, haha. Nei, dette blir gøy altså!

Hovedfokuset her inne vil selvfølgelig bli den lille skatten som vokser og trives i magen min, men også alt annet som skjer rundt meg og oss i tiden fremover. Det skjer mye spennende, og da er det klart at det må dokumenteres i ekte 2007-stil 😉 Noe annet hadde jo vært for ulikt meg.

Til våren skjer det altså; vi blir en familie på fire (tobeinte)! Det skal bli så innmari fint, det♥

Nå; biffsnadder, fløtegratinerte poteter, Pepsi Max og oppussingsprogram på TV 😉 Fortsettelse følger… Hoho!

Han er en stjerne

Det tok sin tid, men nå har jeg endelig funnet et redigeringsprogram jeg trives med. Det var mildt sagt sårt etterlengtet etter en altfor lang stund uten! Nå bobler det endelig over av inspirasjon, så hva annet kan jeg gjøre enn å la den utfolde seg? Nå tar jeg en liten pause fra hjemmekontoret, der planlegging av den kommende uken står i fokus. Jeg har heldigvis litt å gjøre selv om jeg definitivt ikke klarer å fylle arbeidsdagen hundre prosent på grunn av Covid19, så det føles godt. Jeg er utvilsomt blant de heldige i denne situasjonen.

Nå må jeg faktisk benytte anledningen og også denne plattformen til å skryte av den fantastiske hesten min. Altså.. 25 år?! Jeg kunne aldri ha gjettet det. Han er en stjerne, en som gjør alt for rytteren og ikke minst en fryd å lære både av og med. Jeg er så ubeskrivelig heldig som har akkurat Pedro i mitt eie, han er virkelig et vidunder av en hest. Nå om dagen bytter vi på å ri på turer, trene dressur (løsgjørende og styrkegivende øvelser) og å rett og slett bare kose oss skikkelig sammen. Tenk at jeg har klart meg uten egen hest i så mange år? Jeg håper at jeg aldri trenger å leve uten en stor, firbent venn igjen i mitt liv. Dette er jo meg.

Kan du tro at dette er den samme hesten som jeg viste bilder av i forrige innlegg? Han har fått veterinærbehandling og påbegynt opptrening, i tillegg til sammensatt og skreddersydd ernæring. Pelsen er skinnende blank, all flått og klumper i huden er borte og hesten ser generelt 20 år yngre ut. Jeg gleder meg så innmari til fortsettelsen!

Ettersom jeg har kveldsfóring i dag og hadde en nokså hard dressurøkt i dag, er det Sienna som skal få æren av å ri ham i dag. Men, det blir senere. Nå venter det først enda mer hjemmekontor, forhåpentligvis et jobboppdrag og middagslaging før vi suser avgårde mot vårt hjem nummer to; stallen.

Jeg savner det

Det stopper litt opp, nå som jeg skal skrive igjen etter så lang tid uten. Men, jeg har savnet det. For mye til å la være, selv om jeg er enig i at andre plattformer har tatt over der blogging omsider blir nødt til å slippe.

Alt er så annerledes enn det var sist jeg logget meg inn for å skrive noen ord her inne, både i verden generelt og ikke minst i livet mitt. At hverdagen er fjern, rar og surrealistisk har vi alle fått med oss, det trenger jeg ikke å gå inn på en gang. Her i hus har det nemlig også blitt noen store forandringer, selv foruten Covid19 og alt den har bragt med seg av hjemmeskole (så koselig!) og en usikker situasjon.

For øyeblikket myser jeg altså mot skjermen, og ser knapt nok hva jeg selv skriver. Jeg har operert øyelokkene, vel å merke fordi henget i dem begynte å forstyrre synet mitt (før konklusjoner trekkes), så akkurat nå verken ser eller føler jeg meg særlig oppegående. Det gjør ikke vondt, men sårene gror og det klør så innmari. I tillegg er jeg plastret, og den tapen gjør at områdene føles stram og rar. Heldigvis er det ikke lenge jeg trenger å ha det slik; på mandag er det tid for kontroll, og da ryker også både plasteret og stingene. Jeg gleder meg skikkelig til å se resultatet, det er ikke akkurat negativt at jeg forhåpentligvis ender opp med å se litt mer våken ut, samtidig som jeg får bedre syn.

Ellers? Tja… Jeg har fått meg hest igjen! Min helt egen hest, som jeg selvfølgelig deler på med Sienna 😉 Jeg har overtatt en 25 år gammel kaldblods/araber-blanding, som virkelig er sprek som få. Jeg, og alle andre som møter ham, glemmer alderen med én gang. Han er en drøm av en hest som jeg gleder meg til å storkose meg med i forhåpentligvis mange år fremover. Vi er allerede godt i gang, og jeg kunne helt enkelt ikke ha bedt om en bedre hest enn fineste Pedro. Jeg er så heldig! Opp i alt som skjer nå, både med situasjonen vi alle er i og ikke minst mye vondt på privaten, er det innmari deilig å ha så fine lyspunkt i livet. Takk og lov for at jeg har det.

Så, dagene mine består av jobb (så mye det går an å få til i disse tider, i hvert fall), turer og stallen – akkurat som jeg liker det! Det er litt rart å ikke ha Sienna sammen med meg hvert sekund av døgnet lenger, men jeg tror det er greit for alle parter med skolestart igjen nå. Jeg er for all del bekymret, men jeg har bestemt meg for å verken vise det eller la det overta tankene mine for mye. Vi må stole på myndighetene, selv om den gnagende uroen forteller meg at det åpnes opp av økonomiske årsaker, og ikke fordi vi faktisk har grunn til å føle oss trygge… Jeg krysser fingrene for at det verste er over nå, og at vi kan gå en trygg og frisk fremtid i møte, alle sammen.

10 ting jeg skal bruke karantenetiden til

Jeg har satt oss i en frivillig karantene, altså har vi ingen symptomer, men det skal ikke stå på oss om flere i området blir smittet. Så for at tiden skal gå og ikke minst at det skal komme noe godt ut av denne krisen, har jeg satt meg opp en liste over ting jeg skal utnytte all denne ledige tiden til. Et eget innlegg rettet til foreldre som er hjemme med barn kommer også, men nå er det altså min gjøremålsliste som skal deles:

1. Rengjøre flisene på badet 
Frem med klorin, skuresvamp og Q-tips! Fugene mellom listene på badet er egentlig hvite, og det skal de nok en gang bli. Kjenner at jeg gruer meg litt til å gå til verks her, det kommer til å ta en aldri så liten evighet..

2. Vaske klær 
Jeg skal vaske, tørke, brette sammen og legge på plass klær til den store gullmedalje. Jeg har nylig omorganisert det kaotiske vaskerommet mitt, og i den anledning fikk jeg gitt bort to skittentøyskurver. For at jeg ikke skal trenge å kjøpe nye igjen (…) må jeg altså vaske unna en hel del, og forhåpentligvis få et bedre utgangspunkt til å på sikt få et pent vaskerom. Det blir, det blir!

3. Sortere Siennas klær
Sienna har ekstremt (!) mye ull og fleece som garantert ikke kommer til å passe neste år, så det meste (noe vil vi trenge i tiden fremover, her er det full vinter) skal pakkes bort og senere selges til noen som trenger det til neste høst- og vintersesong.

4. Selge unna 
Jeg har en hel haug ting jeg ikke lenger trenger og som kan selges videre, så det skal jeg planlegge å få gjort den nærmeste fremtiden. Om ikke noe blir solgt på grunn av karantenetiden vi er inne i nå, skal jeg i hvert fall ha lagt det klart.

5. Få orden i skuffer og skap 
Dette henger helt klart sammen med punktet ovenfor; så snart jeg får ryddet ut alt som skal selges, blir det mye enklere å skape plass og orden i alle skuffer og skap. Det trengs, for å si det mildt.

6. Rengjøre sofaen 
Jeg har gått over sofaen med en fantastisk ting som fjerner hundehår fra sofaen kjempeenkelt, så nå gjenstår det å vaske trekkene. Halve sofaen har fått sine trekk vasket, så nå er det bare resten igjen.

7. Gå igjennom klesskapet 
Jeg har jo allerede gjort det, men nå som jeg har planer om å flytte kommoden fra soverommet og inn på vaskerommet, trenger jeg å gjøre det en gang til.. Jeg fatter ikke hvordan jeg, med min garderobe, overlever uten et gigantisk klesrom. Helt ærlig, det burde jeg ha hatt for lenge siden.

8. Ommøblere 
Det eneste rommet som det overhodet er mulig å ommøblere skikkelig her hjemme, er Sienna sitt. Det tenkte jeg å gjøre en av de nærmeste dagene. Forandring fryder!

9. Trene hundene 
Monkey har blitt så innmari flink på innkalling, så det skal vi trene enda mer på. Max er generelt flink til alt annet enn å møte andre mennesker, så det blir det heller dårlig med trening på, haha. Men, de skal få aktivisert seg godt begge to. Aqua også, så sant været tillater det.

10. Hekle duker 
Haha, ja.. Jeg har begynt å hekle igjen. Jeg har alltid pleid å få skikkelig senebetennelse av det, men jeg prøver igjen. Jeg har jo en leilighet nummer to som må få litt personlig preg, så da er det greit å hekle noen duker som skal “pynte” opp. Hah!

Vi må bli kjent med barna våre på nytt

Selv om de fleste av oss ikke er i direkte karantene, har nok mange av oss satt oss i en likevel. Vi drar på butikken og gjør det mest nødvendige, men bortsett fra det er vi nokså isolert. Skolene er stengte, hjemmekontor – om det er mulig – er arbeidsplassen. Jeg har fått direkte vondt i magen av flere innlegg på Facebook. Noen er direkte ufyselige, som at man allerede etter to dager er drittlei av å gå hjemme med barna sine. Andre går på tips til hva man kan finne på med barna, og humoristiske utsagn om hvor ekstremt smertefullt det er å høre på “Mishka” i “Mishka og Masha” i mer enn en halvtime i strekk.

Joda, jeg kan forstå frustrasjonen. Kjedsomheten. Men må vi virkelig bli kjent med barna våre på nytt? Dette er ikke som feriene med fullt opplegg, haugevis av familiebesøk og reiser hit og dit. Dette er ikke som inneklemte rød-dager med ekstra frihet. Dette er nytt, for oss alle. Men helt alvorlig, har det virkelig gått så langt at vi ikke en gang vet hvordan vi skal være sammen med våre egne barn?

Tiden min som hjemmeværende mor var på mange måter den beste tiden i mitt liv. Hjertet mitt er fortsatt der, kjenner jeg. Selv nå, med skole, SFO, fritidsaktiviteter og fulltidsjobb med studier når kvelden kommer, kjenner jeg på det. I hjertet er jeg fortsatt en hjemmemamma.

Selvfølgelig skulle jeg ønske at dette viruset, og alle andre potensielt livsfarlige sykdommer, ikke eksisterte. Selvfølgelig skulle jeg ønske at vi kunne ha brukt denne tiden som en ekstra ferie, med alt det innebærer av sosiale aktiviteter og påfunn. Ikke misforstå, det finnes ingenting positivt med situasjonen vi er i nå. Men, om jeg likevel skal dra noe godt ut av noe svært vondt, så er det nydelig å tilbringe mer tid sammen med datteren min. Så godt, at vi fra høsten av har den minste SFO-plassen vi kan velge, men som likevel er på fast basis. Det er nydelig, rett og slett. Det er så godt å ha de gode samtalene, leke sammen og virkelig ha tid til å være sammen. Jeg blir oppriktig trist av å tenke på at mange andre som sitter her slik vi gjør nå, gremmer seg og knapt kan vente til hverdagen inntreffer og barna der er en del av den fra klokken fem om ettermiddagen til leggetid.

Så, om noe godt skal komme ut av dette: Bruk tid med barna deres. Bli kjent på ny, om det trengs. Ha det hyggelig sammen, og husk på at de gode samtalene betyr mer enn alt i verden. Og du? Ingen har vondt av å kjede seg. Heller ikke barna våre.