Altså, hyponose, dere! Jeg var bare så vidt innom det i går, da det blir mer dyptgående neste time, men altså… Fy søren, for en spesiell opplevelse. Jeg gleder meg skikkelig til neste time allerede.
I dag er været endelig hakket mer smårolling-vennlig, så etter første arbeidsbolk må vi komme oss ut på en liten tur i snøen. Om det fortsatt ikke blåser opp igjen til ettermiddagen tror jeg at vi må ta middagen ute i bålpannen – det finnes knapt noe koseligere enn akkurat det.
Ellers? Jeg har begynt med TikTok! Haha, bare rundt regnet hundre år etter alle andre… Det er jo faktisk skikkelig gøy! Og ikke minst tror jeg at det kan være en fin arena for å fremme saker jeg brenner for. Vi får se – kanskje blir det vlogger av meg til slutt.
Tre artikler er levert til desk og en fjerde er godt på vei – dette er allerede en bra dag! Været kunne ikke ha vært mindre samarbeidsvillig, så det ligger an til å bli innedag nummer to for oss i dag. Det er egentlig helt greit, jeg fikk ikke gjort stort av fornuft i går likevel, haha. Foreldrene mine kommer en tur til oss senere, og jeg skal teste ut hyponose for aller første gang! Jeg må innrømme at jeg er utrolig spent på det. Det er vel egentlig det eneste jeg ikke har forsøkt i kampen mot emetofobien… Det er litt skummelt i seg selv. Om ikke det heller har noen effekt, hva skal jeg da gjøre?
Nei, da. Det skal gå bra. Nå er jeg så innmari langt på vei fra før, det er kanskje derfor jeg er så ekstremt utålmodig etter å bare få de siste prosentene med vett og fornuft på plass. Jeg er så nærme målet om et angstfritt liv!
Jeg er ferdig med dagens to første møter og skal straks ta et telefonintervju. I dag er det så kraftig vind ute at jeg rett og slett tror vi går for vår første inne-kosedag i år! Det passer egentlig nokså greit; jeg har en hel del sammenbrettede klær som må legges på plass, og et gulv å vaske. Senere i dag er det ridekurs for datteren min, før enda mer jobb venter til kvelden. Akkurat denne uken kjenner jeg at jeg trenger å være skikkelig opptatt, så det passer meg strålende.
I morgen skal jeg på min aller første hyponose-time! Det kjenner jeg at jeg er fryktelig spent på. Det er jo faktisk det eneste jeg kan komme på som jeg ikke har prøvd ut mot emetofobien ennå, så forhåpentligvis får jeg noe ut av det… Jeg er jo utrolig mye bedre enn det jeg var for bare ett år siden, men jeg er langt ifra fornøyd. Drømmen er jo å bli helt kvitt den, ikke sant? Det må være målet.
Nå er det en liten tass som straks er klar for en aldri så liten lur mens mamsen jobber videre. Jeg må få landet noen frilansoppdrag som jeg skal få tatt i løpet av helgen, i tillegg til å skrive en sak for Skipsrevyen (min faste arbeidsplass) som helt klart engasjerer meg. Det er så gøy å jobbe med noe jeg kjenner at jeg oppriktig brenner for!
Og ja, bare for å skryte litt; se utsikten vi hadde fra den ene stua vår i dag tidlig! Jeg elsker at det endelig er lyst når jeg kjører datteren min til skolen om morgenen. Alt det negative og vanskelige slipper liksom litt mer taket i meg, og livet ser generelt lysere ut – både på den ene og den andre måten.
Nå: sovetid for junior, mer effektiv arbeidstid for mammaen.
Jeg gjorde unna en del jobb i helgen, så dagen i dag blir passelig rolig. Akkurat slik en mandag burde være! Jeg har satt på en oppvaskmaskin og en vaskemaskin, så med det samme vaskemaskinen er ferdig skal klær henges opp og vi skal komme oss ut en tur. Jeg tenkte at vi skulle ta turen bort til vannet her borte for å se om det er noen sultne ender, det er alltid så koselig. Vannet er like ved stallen, så da må vi innom Pedro for å kose litt på han også♥ Fine, snille hesten vår. Han begynner å bli ordentlig gammel nå, og fyller hele 28 år i mai! Det er en imponerende alder for en hest, særlig med tanke på at han er så sunn, rask og frisk som han er. Det er jeg så ufattelig takknemlig for.
Dagen i dag kommer til å bestå av så mye tid utendørs som mulig, og en hel del husarbeid som har ventet altfor lenge… Urgh. Men, det blir godt å gå inn i en ny uke med rent og ryddig hjem. Om jeg får gjort unna alt før det nærmer seg handletur og middagstid har jeg lovet meg selv en rosebukett. Det hjelper alltid på motivasjonen.
Men nå; frokost for mamsen, med Torpet rullende over skjermen. Ha en nydelig mandag!
Nå sitter jeg nok en gang med skriveprosjektet mitt om angst foran meg. Jeg er midt i et spennende kapittel der jeg forteller om forebyggende tiltak, så det er den perfekte anledning til å runde av: da er det enkelt å komme inn i flyten igjen neste arbeidsbolk. Om litt skal en sen middag inntas, før jeg har store planer om fullstendig avslapping resten av kvelden.
Dagen har vært aktiv fra morgen til kveld, med både sosialisering og aktivisering i en barnehage og i skolegården. Været var ikke helt med oss i dag, men det gjør ikke så mye. Det ble noen deilige timer ute i frisk luft, og det er helt klart mitt viktigste nyttårsforsett for året; på lik linje med å ta meg tid til å gjøre alle de tingene som gir meg ekstra lykkefølelse i hverdagen. Der har vi vært ordentlig flinke i det siste – tommel opp!
Et av to barn er på overnattingsbesøk i dag, og det andre begynner å nærme seg klar for en rolig kveld og tidlig leggetid. Nå: Lasagne!
I morgen skal vi avgårde til familieselskap og alt det koselige det innebærer, før jeg mot kvelden skal planlegge uken som kommer. Jeg håper jeg klarer å fylle den til bredden av planer – det behøves, kjenner jeg.
Jeg har vært effektiviteten selv denne morgenen, så resten av dagen skal brukes til å høste frukter av det jeg allerede har fått gjort. Det er en så nydelig følelse å kunne gå inn i en ny uke med senkede skuldre, når så mye er gjort fra før! Særlig når det er snakk om en så heftig uke som det den kommende blir. Da er det godt å ligge litt frempå!
Nå skal vi komme oss ut på tur i det fine været! Telefonen blir med i lomma, så dukker det opp noe er det ikke lenger unna enn at jeg kan få tatt det der og da. I går var vi ute i mange timer; først på tur, deretter butikken (så greit å la bilen stå når vi kan!) for så å ta en sen brunsj foran bålpanna. Det er noe av det aller beste jeg vet; bålpanne-hygge med den fineste utsikten fra hagen vår i bakgrunnen, til lyden av barnelatter i akebakken rett ved siden av oss. Da er vinteren nesten helt okei.
Slik ser altså hjemmekontoret mitt ut i skrivende stund; en god blanding av nødvendigheter (…), jobb-greier og ett par leker som blir servert meg med jevne mellomrom. Det oppsummererer egentlig dagene mine ganske greit!
Senere i dag får vi besøk av et vennepar, det ser jeg så innmari frem til♥
Jeg tror ikke jeg har vært så overlykkelig over å endelig kunne se en annen måned på kalenderen enn det jeg var i går. Tenk det, den lange, grusomme januar-måneden er endelig et tilbakelagt kapittel! Nå er det bare noen få dager igjen til våren banker på døren, jo! Jeg er overhodet ikke noe vinter-menneske og finner stort sett ingen annen glede i kulde og snø enn at det er litt koselig å ake i bakken før man plasserer rumpa foran bålpanna.
Her vi bor er det dårlig med sol i vintermånedene på grunn av de høye fjellene, men i går tittet den endelig frem nok til å dekke så godt som hele tomta vår. Lykke på jord – i alle fall den lille timen det varte. Vi utnyttet det selvfølgelig til det maksimale, og tok lunsjpausen ute. Lillesjefen bestemte at vi skulle gå til butikken, så da ble det til det.
Deilige dagen! Etter noen timer til med jobb, dro vi avgårde til ridekurs – deretter ventet en etterlengtet vippetime for min del. Så deilig å føle seg fresh igjen, selv de morgenene jeg ikke har tid til å stå foran speilet i mer enn et og et halvt minutt.
I dag har jeg akkurat hatt et spennende møte over telefon, og for resten av dagen er planen å komme seg avgårde til en tannlegetime, før vi skal nyte litt frisk luft mellom arbeidet foran laptop’en. Det er mye som skjer for tiden – det elsker jeg!
Dette innlegget har jeg skrevet på i to timer allerede. Jeg følger opp en alvorlig sak på jobb, så i dag blir det ikke mye tid til annet enn å sitte foran laptop’en frem til ettermiddagen. Mellom møter og telefonsamtaler skal jeg få vasket over gulvene – det får stå som dagens eneste mål utenom arbeid på dagtid og et møte i kveld, etterfulgt av et spennende webinar. Snøen daler ned der ute, så med mindre minstesjefen bestemmer seg for at vi skal komme oss ut senere, koste hva det koste vil, ser jeg for meg en koselig innedag med plastelina og tegning som viktige saker på agendaen når laptop’en omsider kan klappes sammen til fordel for familietid og kos.
Jeg må prøve å få drodlet litt mer rundt et av skriveprosjektene mine også en eller annen gang i løpet av kvelden, men akkurat nå står jeg helt fast. Jeg aner ikke hvor veien skal gå videre med manuskriptet, det har liksom stanset helt opp og hvert eneste ord ser malplassert og rart ut. Det er nokså typisk nå som prosjektet kan sies å være halvferdig, men irriterende er det likevel. Jeg vil bare bli ferdig og få levert til forlag før jeg blir pysete og lar det hele ligge.
Jeg merker allerede hvor mye enklere det er å ta fatt på arbeidsoppgavene mine når jeg har slike små avbrekk som dette, der ordene faller av seg selv uten tanker om at noen i det hele tatt skal lese det, annet enn førti år gamle meg som ser tilbake på tiden hvor jeg kombinerte rollene som karrierekvinne og hjemmeværende mor, haha.
Nå: En aldri så liten lunsjpause før jeg tar fatt på neste telefonsamtale. Minstesjefen har bestemt at vi skal spise lunsjen vår i sofaen, så da skal vel morgendagen brukes til sofarens og flekkfjerning. Jaja, det kunne ha vært verre.
Aaiai, det føles ut som om denne dagen har vart i minst førti timer. Fremdeles er ikke arbeidsdagen helt over, slik er det når det skjer grusomme ulykker til havs… Det er alltid like fælt å publisere slike nyheter. Hugget i magen hver gang det skjer noe til havs kommer jeg nok aldri til å venne meg til, særlig ikke når jeg har så mange jeg er glad i der ute.
Bortsett fra jobb (og en utrolig koselig kjøretur dit – det ser ut til at jeg har klart å konvertere en skikkelig flink skribent til å bli journalist) klarte vi å utnytte de få timene med oppholdsvær til å ta turen ut i frisk – og kald – luft før vinden og snøen overtok for all glede. Det å komme seg litt ut i dagslys er så utrolig viktig for absolutt alt, merker jeg. Et av nyttårsforsettene mine for 2023 var nettopp det å være mye ute. Det føler jeg at vi har klart nokså greit, til tross for at været ikke alltid har spilt på vår side. Det er ikke fullt så gøy for en liten tass å skulle hanskes med kraftig vind, men utenom de mest stormfulle dagene har vi jevnt over vært nokså aktive utendørs. Det vil si; han har vært aktiv og jeg har løpt etter… Det blir litt trim for meg også, til tross for at vogn på tur ser ut til å stort sett være et tilbakelagt kapittel.
Det er virkelig helt magisk å få oppleve verden gjennom et lite barns øyne. Tenk at jeg er så heldig som får følge to barn i så ulik alder, slik bare en mamma kan… Tiden hjemme med Sienna før hun begynte i barnehage som treåring var vidunderlig, et valg jeg aldri har angret på. Storm blir ikke fullt så stor før det er hans tur til å tre inn i barnehagens verden, men jeg setter ufattelig stor pris på de årene vi får hjemme sammen før vi går inn i en helt ny hverdag.
Tenk så magisk naturen er for disse små øynene som ser begeistret på alt fra en bortgjemt og forfallen traktor, til små bekker av vann i grøftene. Det kribler i hele kroppen min av glede når jeg ser fascinasjonen og lykken han får av disse eventyrene våre. Det er hverdagslykke på sitt aller, aller beste.
Nå er det ikke lenge før jeg gjør som barna og finner senga. Dagen har som sagt vært innmari lang, og morgendagen ser ikke ut til å bli særlig mye roligere. “Helt om dagen, helt om natten” var kanskje slagordet mitt en gang i tiden, men nå er det for lengst byttet ut med “sov når du kan”, haha. Nye eventyr venter heldigvis i morgen♥ Hele uken er stappfull av intervjuer, skriving, møter – og vippetime, ridetime og familieselskap. Helt ypperlig, med andre ord!
Så innmari rart dette er. Jeg skal forsøke å ikke nevne det i hvert eneste innlegg fremover, men altså… Det er nokså spesielt. Uansett; nå har jeg nylig klikket meg ut av dagens første møte, og er godt i gang med arbeidsdagen, som i dag blir nokså hektisk.
I dag skal det skrives en sak til Skipsrevyen.no, også skal jeg få gjort en del arbeid til den kommende magasinutgaven til samme media. Det er så innmari deilig å ligge godt an med god tid før deadline – en luksussituasjon jeg sjelden plasserer meg selv i. I kveld går veien videre til et frilansoppdrag for lokalavisen der jeg kommer fra, det blir hyggelig! Og hektisk; deadline på den er i morgen formiddag… Innen den tid skulle jeg ha rukket å brette sammen og legge på plass rundt regnet førti tonn med klær. Det spøker med andre ord litt for kvalitetstiden min med Anton Brekke (du bør virkelig lese den krimserien av Jan-Erik Fjell om du ikke har gjort det ennå) i kveld.
Om litt tar jeg turen ut med Storm; vi har nemlig gravemaskin og traktor rett ved siden av oss, så det er klart at vi må komme oss ut før vinden tar helt av. Det er noe av det deiligste med å ha hjemmekontor; at jeg kan ta lunsjpausen ute, og i stedet spise med laptop’en som bord når vi kommer inn igjen. Det kunne ikke ha passet meg bedre!
Dagens to-do:
Hjemmekontor: Fokus på nettutgave + magasinutgaven. Sende spørsmål til intervjuobjektene og redigere bilder. Sende ferdig artikkel til sitatsjekk.
Det evige klesprosjektet… Urgh.
Rydde og vaske badet.
Skifte på alle sengene.
Frilansoppdrag i kveld.
Forhåpentligvis rekke et par kapitler av “Gjemsel” (seriøst, jeg er ikke bare forelsket i, men også besatt av Anton Brekke).
Skrive videre på et av bokprosjektene jeg har gående, og sende en spennende forespørsel videre… Uæh! Jeg må også se om jeg kan få avtalt et møte vedrørende det andre bokprosjektet jeg holder på med, som veldig snart kan deles med omverdenen. Det er helt utrolig gøy om dagen, jeg gleder meg så voldsomt til å dele alt!
Nå: På med vinterdress og lue – vi har en traktor og en gravemaskin som må få litt oppmerksomhet.
