Voksen nok til å ha sex – men ikke til å ta vare på familien

Jeg er (takk og lov i disse dager!) verken gravid eller traver rundt med umiddelbare planer om familieforøkelse, men jeg lar meg likevel provosere voldsomt av den nye permisjonsfordelingen det diskuteres så vilt om. Jeg mener; har det virkelig kommet så langt at regjeringen mener at vi er voksne nok til å ha sex, men ikke voksne nok til å ta vare på familien vår på best mulig måte? Jeg blir så sint.

For meg handler det ikke om at mor skal få førsteretten eller at far knapt skal få se barnet sitt. For meg handler det fullt og helt om friheten til å velge selv. Dersom jeg hadde fått en baby for ett år siden, hadde jeg ønsket at faren skulle tatt så godt som hele permisjonen etter mine “obligatoriske” uker. Dette hadde med all sannsynlighet (sett at den fiktive babydaddy’en hadde en vanlig jobb) vært den beste løsningen for oss ettersom jeg på det tidspunktet jobbet hjemmefra og enkelt kunne ha kombinert frilanstilværelsen med en baby – av erfaring vet jeg at spedbarnstiden er den tøffeste, og definitivt den perioden jeg ville hatt mest nytte av avlastning og hjelp utover min hovedoppgave; matingen. Det ville ha vært den beste løsningen den gangen. Nå var det jo ikke slik at jeg fikk barn i fjor, men dette er den reelle situasjonen for mange familier der ute.

Kan det virkelig være likestilling å ikke få velge selv? Er vi kvinner så stokk dumme og egoistiske at vi ikke evner å planlegge ut ifra det beste for vårt barn og vår familie, siden det hyles så kraftig om likestilling i mannens favør? Igjen; det handler ikke om at kvinnen skal ha lengst permisjon, men friheten til å fordele denne selv. Ta egne valg ut ifra ens egen familie, som ingen andre enn man selv kjenner. Om det er likestilling å bli fratatt friheten, vil jeg ikke være en del av det.

Jeg hadde ikke fått barn med en mann som ikke evner å ta seg av barnet sitt av fri vilje. For meg virker det som om ingen menn i hele verden er i stand til å ta seg av og bli kjent med sitt eget barn frivillig. Det må altså tvang til for at en mann skal kunne bli en god nok far Helt ærlig; må mannen min tvinges til å tilbringe tid med barnet sitt, skal han heller pent få lov til å flytte fra oss og la være å nærme seg ungen i det hele tatt.

Og om det beste for dere er nettopp denne spesifikke tvangsløsningen? Ja, så kan dere velge den frivillig. Helt fritt altså, som det burde være.

Det kan ikke være mulig å overhodet vurdere en løsning som denne, der tvang og umyndiggjøring er de viktigste stikkordene. Vi er voksne nok til å ha sex – stol på at vi er voksne nok til å ta oss av barna våre, også. 

2 kommentarer

Siste innlegg