NYHET: Herlig barnebok om smokkeslutt!

 

KJENNER DU ET BARN SOM SKAL SLUTTE MED SMOKK I LØPET AV DE NÆRMESTE ÅRENE? 

Mangelen på gode smokkeslutt-bøker fikk meg til å skrive min egen, noe som endte opp med manuset “Den ulykkelige smokkefeen” som skal gis ut av Publica Forlag så snart forhåndssalget har gått som smurt. Nettopp derfor vil jeg allerede nå spørre dere her inne, om dere kjenner et barn som med tiden skal slutte med smokk? Dette vil være det perfekte hjelpemiddelet til foreldre som skal støtte barna i smokkeslutten – og vil derfor være en flott gave å gi til enten dåp, bursdager, jul, storesøsken-gave eller som en ekstra oppmerksomhet. 

Boken er akkurat passelig pedagogisk riktig, fantasirik, søt og enkel å forstå for barna i målgruppen. Boken gjøres også personlig til hvert enkelt barn, slik at hvert barn vil få den tryggheten det trenger for å selv kunne ta aktiv del i beslutningen om å slutte med smokk. Når du velger å forhåndsbestille boken settes ditt navn og adresse opp på en liste, og boken sammen med faktura (198,-) tilsendes når boken gis ut, noe som som nevnt skjer når forhåndssalget har gått som det skal. Det er altså her dere kommer inn – om dere ønsker å hjelpe en nybakt barnebokforfatter til å nå sin store drøm. Dette prosjektet er i stor grad selvstyrt av meg, så det betyr utrolig mye med all støtte og bestillinger for en fersk barnebok-forfatter. 

Dette sier mine pilotlesere om manuset:

Linn Tesli Lønaas (31) er utdannet barnevernpedagog og har arbeidet mye som pedagogisk leder for barn mellom 3 og 5 år. Hun er også mor til Storm på 4 år. Hun sier:

“Som både pedagog og mamma syns jeg at dette leses som en innertier! Det blir spennende å se illustrasjonene. Jeg tenker at språket er veldig passende for aldersgruppen; det er ikke for komplisert, men lett å følge. Jeg likte veldig godt det med at Baby Bastian virker sint, men at Smokkefeen Stjernestøv skjønner at han er trist. Dette er en flott inngangsport til eget barn uten å virke påtrengende! Som pedagog ble jeg veldig positivt overrasket over at den er god pedagogisk. Som mamma tenkte jeg at dette er en bok som sønnen min ville ha lest, selv om han brukte lite smokk og har sluttet med det for lenge siden.”

Martine Krogh Odenmarck (23) er utdannet barnehagelærer, og har arbeidet med barn gjennom praksis i tre år. Hun har selv ingen barn. Hun sier:

“Dette er en veldig fin bok. Boken gir muligheter til samtale underveis, og den gir muligheter for barna til å relatere seg med følelsene, og de får mulighet til å sett eord på dem. Jeg likte den veldig godt – det er fint at barnet får noe i retur (brevet) mot å levere fra seg smokken. Dette er en bok jeg kunne ha kjøpt og tatt i bruk både på hjemmefronten med venner og families barn, og i arbeidslivet.”

Jeg ønsker også å legge til at jeg ikke personlig kjenner disse pilotleserne, ettersom det var ønskelig å få en så korrekt og upartisk tilbakemelding som mulig.

Ta gjerne kontakt for forhåndsbestilling! Merk eposten med “Barnebok” som emne, og send ditt navn og adresse på epost til meg: [email protected] Du betaler selvfølgelig INGENTING før du får boken i posten, da vil det følge med en faktura på 198,- for denne herlige boken. Jeg gleder meg så innmari til å dele mer av prosjekter fremover, og ikke minst til å se listen over forhåndsbestilte bøker vokse seg nærmere og nærmere min aller første utgivelse av en trykt barnebok. Dette er så spennende! 

 

#forfatter #barnebok #leseglede #lesehest #bøker #bok #skriving #skrive #personlig #mamma #barn #småbarn 

Wow – topplisten igjen?!

 

Oi, så gøy å se så gode plasseringer på topplistene i dag! Det er tydelig at innlegget i går (“Foreldre i 2017: Dere er dømt til å mislykkes“) ble godt likt. Det gjør meg så glad! Er det noe vi foreldre trenger, så er det en heftig high five for den innsatsen vi gjør – til tross for at vi selv oftere kjenner på følelsen av å mislykkes, enn å faktisk lykkes. Så det, så! 

Sienna og jeg har hatt tidenes roligste lørdags formiddag helt frem til for en times tid siden. Det er så deilig å bare ligge lenge i sengen og kose, herje og titte på Barne-TV sammen. Slike morgener er gull verdt♥

Da jeg spurte vesla om hva hun ville finne på i dag var svaret soleklart; først kose oss litt til her hjemme, og så ville hun besøke farmoren sin. Så, da blir det slik, da! Jeg får handle inn litt til påske i mellomtiden, og kanskje gå en litt lengre tur med hundene. Det har de nok godt av begge to. For ikke å snakke om meg selv. Den kondisjonen har sett sine bedre dager for å si det mildt. 

Jeg fikk låne en liten ponni av en venninne i forrige uke, og jeg vet ikke hvem som var mest svett og sliten etter rideturen – jeg, eller ponnien som tross alt løp som en tulling mesteparten av tiden? Haha! Det var i alle fall innmari gøy, og minte meg på at jeg slett ikke har mistet alt av ferdigheter. Det må gjentas så snart som mulig, det er helt sikkert. 

Nei, nå får jeg nyte mine five seconds of fame på topplista her, så skal jeg nok oppdatere senere. Jeg hadde glemt hvor mye morsommere det var å blogge når man faktisk har et publikum.. Ha en strålende fin dag da, dere! 

#hverdag #mammablogg #mamma #lørdag #påske #helg #morgenstund #småbarn #topplisten

Foreldre i 2017: Dere er dømt til å mislykkes

Ammer du barnet ditt, sier du? Du vet vel at du frarøver far en gylden mulighet til å knytte bånd med barnet ditt? Dessuten blir ungen din en mammadalt som ingen noensinne kan passe. 
Gir du MME? Stakkars barn, alle vet at morsmelk er det beste for alle barn. 

Tviholder du på gode rutiner, enten det er helg, julaften eller nyttårsaften? Ungen din kommer til å slite den dagen han eller hun møter uforutsette endringer. 
Er det ikke så nøye om rutinene endres nå og da? Ærlig talt, unger trenger en fast rutine å forholde seg til – ellers gjør du dem bare forvirret! 

Lever familien uten sukker, hvetemel og asparmatam? Stakkars barn som aldri får noe godt. Du er en fæl mamma. 
Lever du etter prinsippet “alt med måte”? Alle vet at sukker og den slags er skadelig for barna. Du er en elendig mamma. 

Sender du ettåringen din i barnehage? Skam deg – du vet jo at barn blir stresset av en slik hverdag. Hadde DU taklet åtte timer med høyt volum, kanskje?
Utsetter eller dropper du barnehage totalt? Barna dine kommer aldri til å bli skikkede mennesker, lære å dele eller utvikle sosiale antenner. Sannsynligheten for at de aldri vil lære å snakke er også veldig stor. 

Lar du barnet ditt sitte foran skjermen, enten det er snakk om nettbrett eller TV? Ring barnevernet, denne ungen kommer til å ta stor skade. 
Dropper du alt av skjermtid? Du tenker kanskje ikke på at du frarøver ungen din muligheten til å tidlig komme i gang med det som er fremtiden? Barnet ditt kommer til å bli hengende etter. 

Har du ofte barnevakt til barnet ditt? Alle vet at barnet trenger foreldrene sine, og at man aldri skal forlate barnet sitt mer enn antall minutter per måneder eller hva det nå enn er som er regelen for alle verdens barn. 
Har du ikke barnevakt til barnet ditt allerede fra første stund? Lykke til – ungen din kommer til å bli en uselvstendig dritt som ikke en gang kan dra på skole eller jobb som attenåring, fordi den skal henge i skjørtekanten din hele tiden. Nå har du gjort det store. 

Jobber du? Jasså, så du velger jobb og penger fremfor tid med barnet ditt? Skam deg. 
Jobber du ikke? Neivel, så ungen din skal tenke at det er helt greit å ikke jobbe for å tjene samfunnet? Barnet ditt kommer til å bli NAV’er kun på gøy. Tenk det, du! 

Sliter du psykisk? Du vet vel at ungen kommer til å slite selv og aldri komme seg noen vei her i livet? 
Sliter du ikke? Hah, stakkars den ungen som vokser opp uten å være klar over at det finnes annet her i livet enn enhjørninger og rosa skyer. Gleder meg til den dagen den opplever en kvise på panna eller enda verre – kjærlighetssorg. Det blir rett i grøfta, det. 

Kjære foreldre i 2017; dere er dømt til å mislykkes uansett. Feile gjør dere i andres øyne uansett hva dere foretar dere – så hvorfor ikke følge instinkt og magefølelse? Det kan umulig gå særlig mye verre enn hva det hadde gjort uten likevel. Lykke til! 

 

#mamma #foreldre #hverdag #personlig #blogg #meninger #tanker #følelser #tips 

RAQ

Er det vanskeligere å date som alenemor? 
Om du tenker på om det er vanskeligere å finne noen å date, er svaret helt klart nei. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler i alle fall at det er helt motsatt. På den andre siden blir man (jeg, i alle fall) automatisk langt mer selektiv, “kresen” og skeptisk, så på den måten er det jo vanskeligere. Men igjen, det er jo mitt eget valg. 

Har du opplevd negative reaksjoner fra menn, når de får vite at du har et barn? 
Nei, absolutt ikke. Det kan jo også være fordi min “målgruppe” ofte har barn selv og er i alderen hvor de nesten bare må innse at de fleste av interesse har barn fra før, men det har aldri vært et problem – ikke blant de som selv ikke har barn, heller. 

Har du vært på mange dates? 
Haha! Det har blitt noen, da. 

Hvorfor er puppene dine mindre nå enn før? Har du tatt ut silikonen? 
Normalt sett ignorerer jeg denne type spørsmål, men greit; jeg skal svare én gang for alle. Puppene mine er, som den svært viktige informasjonen dette er, akkurat som tidligere. Det eneste som har endret seg er kroppen min ellers; jeg er tross alt en god del tyngre nå enn da jeg ble gravid, så da ser de automatisk mindre ut nå som de matcher resten av kroppen min. Så nei, de har ikke endret seg i det hele tatt, og jeg har selvfølgelig aldri operert dem heller – noe jeg må ha skrevet rundt to hundre ganger i løpet av min tid som blogger. Jeg kan for så vidt ikke huske å ha lagt ut bilder hvor man overhodet kan bedømme om de er større, mindre eller samme størrelse som tidligere heller, haha. Men men, vi har alle våre interesser, antar jeg. 

Kommer du til å ville flytte fra der du bor for å bo nærmere familien din? 
Nei, det ser jeg ikke for meg at jeg vil komme til å gjøre. Det er her Sienna har pappaen sin like i nærheten, vennene sine, barnehagen sin og den skolen hun vil komme til å bli kjent med allerede i barnehagealder. Jeg vil ikke rive henne bort fra det, så det ser jeg på som et ikke-tema. Jeg bor bare en times tid unna min egen familie, så det er ikke så ille. 

Hva tenker du angående en ny, fremtidig samboer? 
At det er forferdelig skummelt og jeg kan helt ærlig ikke se det for meg. Kjæreste, ja, kanskje en dag. Men samboer? Wooah. 

Går det bra med deg? 
Takk som spør! Det går veldig bra med meg. Jeg stortrives på alle plan i livet, og har det helt supert. 

Skal du noe i påsken? 
Jeg skal hente hjem et nytt familiemedlem til flokken! Bortsett fra det skal vi kose oss masse her hjemme sammen med familien. Det blir innmari koselig, det vet jeg i alle fall sikkert♥ 

#hverdag #personlig #spørsmål #raq #mamma #mammablogg 

Slik ble jeg kvitt “mammamagen”

 

Dette innlegget har jeg lenge vurdert om jeg skal skrive eller ikke. Jeg mener; det er allerede et så altfor stort fokus på utseende, “mammamage” og prestasjoner på det fysiske plan etter svangerskap og fødsel, og det er overhodet ikke noe jeg ønsker å bidra til. Tro meg – etter 16 lange år med spiseforstyrrelser er det ekstremt deilig å slippe å bry seg om det estetiske ved utseendet mitt. Jeg gir blaffen – og elsker det. 

Det jeg ikke har likt så godt med kroppen min i svangerskapet og etter fødsel, har vært de fysiske plagene. At magen har hatt heng og at det kunne se ut som om Sienna ventet en lillesøster, lillebror eller begge deler på én gang har ikke vært det største problemet for min del. For meg har det vært smertene og ubehaget som til sist førte til at jeg i oktober i fjor oppsøkte plastikkirurg. Det har vært noe jeg har valgt å holde for meg selv ovenfor de fleste, ettersom jeg nok en gang ikke ønsket å legge vekt på utseendet. At problemene har vært mer dyptliggende enn som så, er det nok få som vil ha forståelse for uten å ha gått gjennom det samme. 

For meg betydde delte magemuskler, heng, overflødig hud og samlet fett rundt liv og mage så utrolig mye mer enn at jeg ikke lenger hadde den slanke figuren jeg var vant med å ha. For meg betydde det også at jeg hadde et konstant ubehag og smerter i mageområdet. Ryggen hadde store problemer, jeg fikk ikke til å gå eller sitte med god holdning – noe som igjen gav smerter og ubehag, og ikke minst var det svært vanskelig å kle meg uten at det gjorde vondt. Stramme klær betydde ikke bare gratulasjoner, men også smerter. Å ligge på siden var umulig, og lå jeg på ryggen føltes det som om alt i mageområdet falt bak mot ryggen. Å ligge på magen gjorde heller ikke godt, da hud og fett kom i klem. Med andre ord; utseendet mitt var og er det siste som plaget meg. 

Etter at jeg ble singel og alenemamma en uke etter konsultasjonen, måtte jeg avbestille denne. Jeg hadde ikke sjanse til å gå i over åtte uker som totalt handicappet uten den konstante støtten og hjelpen jeg hadde belaget meg på da jeg var inne for konsultasjon hos kirurgen – som forøvrig kunne bekrefte at magemusklene mine var delt med over 7 centimeter. Det vil si 7 centimeter mellom ytterkanten på den ene muskelen, til den andre. Ganske ekstremt, med andre ord. Jeg måtte fikse det på andre måter. 

Jeg tok kontakt med en av mine aller nærmeste venninner, Trening- og kostholdsveileder Marit Ebeltoft ved Statera, og fikk lagt opp et personlig kost- og treningsprogram. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk; var det nå jeg måtte kutte ut hverdagskosen? Helgekosen? Avslappende kvelder på sofaen? Haha, det føltes helt ærlig ikke særlig overkommelig å skulle følge noe som helst. Ikke for en som er så glad i frihet på alle plan som det jeg er. 

Heldigvis fantes det råd – og det var virkelig ikke særlig vanskelig å følge heller. Det fulle programmet og kostholdsveiledningen jeg fikk er altfor omfattende til at jeg vil nevne det i dette allerede altfor lange innlegget, og dessuten bør hver enkelt følges opp personlig. Om du sliter med det samme kan du mer enn gjerne ta kontakt med henne for et uforpliktende tilbud; [email protected] 

I korte trekk er dette de tiltakene jeg har gjort: 

  • Forsiktig, nøyaktig tilpasset, målrettet og effektiv trening. De vanlige mageøvelsene som “situps” skal man være svært forsiktig med, ettersom mange av øvelsene vil kunne gjøre de delte musklene enda mer delt – og dermed ha motsatt effekt. Det er så viktig å sette seg inn i hvilke øvelser man bør gjøre for å ta tak i de dype musklene og føre disse sammen igjen. Jeg har trent magen rundt tre dager i uken, i cirka ti minutter per gang. 
  • Daglig kontakt med musklene. Når du først har lært deg hvilke øvelser du skal gjøre og hvordan det skal kjennes ut i kroppen når du holder på, er det enkelt å legge inn øvelser nå og da som griper tak og sørger for kontakt med de dype magemusklene. Dette gjør jeg nå og da mens jeg sitter foran dataskjermen, er på jobb, lufter hundene, lager middag også videre. Jeg vet ikke hvor effektivt det er når det blir gjort i tillegg til den målrettede treningen, men jeg har tro på at det er summen av alt jeg gjør som har ført meg hit. 
  • Maten. Jeg har droppet store mengder sjokolade og annet snoperier, og har fokus på å spise gode, mettende, sunne og balanserte måltider. Aldri i verden om jeg ville ha droppet verken snacks eller junkfood – men jeg spiser det i langt mindre grad enn tidligere. Jeg sørger for å få i meg nok proteiner og sunt fett, samtidig som jeg automatisk har kuttet ned på raske karbohydrater. Jeg følger overhodet ingen slavisk diett – aldri i livet om jeg ville ha utsatt meg selv for det uten at det virkelig ikke fantes en annen løsning. Det handler om enkle grep – eller “balanse” som Marit sier. 

Den øverste delen av magen min er nå samlet og slik den skal være. Musklene i den nederste delen av magen har fremdeles et glipp mellom seg, men overhodet ikke så stort og omfattende som det var tidligere. Hele magen er flat uansett posisjon, huden er strammere og smertene er på ingen måte like hemmende som de var tidligere. Ikke ser jeg gravid ut heller – så gratulasjoner kan heller serveres i form av “grattis med ny valp” om få uker. Haha! Jeg er så utrolig glad for at jeg gav trening og kosthold en ny sjanse, fremfor å legge meg under kniven – noe selv kirurgen så på som eneste løsning ettersom mine problemer var såpass store og omfattende som de var. Til informasjon var mitt problem såpass stort at det ville ha blitt dekket av staten, og ville blitt et T-snitt med sammensydde magemuskler og fettsuging på mage og hofter. 

Jeg har en liten vei å gå enda før musklene blir synlige – men det er heller ikke et mål i seg selv. Jeg er bare glad for å kunne gå kledd i akkurat det jeg vil – og ikke minst ligge som jeg vil når jeg skal sove. Det er magisk, det! 

Før-bilder kan sendes på epost, ettersom det blir altfor ubehagelig for meg å dele det her. Send til: [email protected] og merk mailen med “Delte magemuskler” for å motta bilder som viser den enorme forskjellen på før- og etter. For mer informasjon om delte magemuskler og hva som kan gjøres som tiltak, kontakt: [email protected] 

#trening #mammablogg #muskler #magemuskler #deltemagemuskler #styrketrening #mammakropp #mammakroppen #sommerkroppen

Mine beste råd til deg som nylig har blitt singel/aleneforelder

 

Et samlivsbrudd er aldri enkelt. Det er ofte til det beste, men særlig enkelt kan det vel neppe sies å være. Nå som jeg for et halvt års tid siden ble singel etter å ha vært i et forhold med mitt barns far i over fire og et halvt år, var det selvfølgelig en stor omveltning, til tross for at det ikke ligger det snev av verken kjærlighetssorg, hat eller drama her. Det var jo en utfordring likevel. Man får litt den “hva faen gjør jeg nå?”-følelsen, selv om all fornuft og logikk tilsier at det vil løse seg og at det utvilsomt er til det beste. 

Det å velge å bli alenemor like før man fyller 25 er nokså tøft – det skal jeg innrømme. Han hadde jo vært der i hvert sekund av hele mitt voksne liv – hvem er jeg egentlig uten? Og det dere, det var det deilig å finne ut av. Haha! Før jeg setter i gang med mine beste tips til alle nysingle der ute, vil jeg nok en gang understreke at min eks og jeg er gode venner, og ikke minst at vi har et fantastisk godt samarbeid rundt datteren vår. Jeg kunne ikke ha bedt om en bedre forelder for jenta mi, og jeg vet at han føler det på samme måte. Så; no drama – no pain her i gården, men likevel en omstilling man bør la seg selv fordøye i eget tempo. 

Mine beste tips til deg som nylig har blitt singel: 

Tillat deg selv å ha det vondt. Det å gå så smertefritt ut av et forhold som det jeg har gjort er nok mer en luksustilværelse enn normalen, vil jeg tro. Selv om det for meg og oss var det eneste riktige på det tidspunktet, har jeg ikke problemer med å forstå at det for mange kan være vanskelig. Gi deg selv tid og rom til å være nedfor og lei deg. Om du føler for å hylgrine til “The Notebook” så gjør du det. Vil du dynke deg i iskrem, sjokolade, potetgull eller vin – så gjør du det også. Vær lei deg. Hat verden. En liten stund, i alle fall. 

Gjør noe som gir deg glede. Skriv opp 10 eller flere hverdagslige ting som gir deg en god følelse. Enten det er å lese en god bok, legge deg tidlig, drikke en kopp te, gå tur midt på natten, ta et langt bad, ringe en nær venn eller venninne, lakke neglene samtidig som du sitter med både ansiktsmaske og hårkur, rydde.. Skriv det opp – alt sammen. Deretter skal du ha som mål å gjøre så mye som overhodet mulig på denne listen hver eneste dag. You can do this!

Drop the alcohol. Okei, så er det innmari deilig å slå seg løs med jentene når man først har fått ordet “singel” stemplet i panna – men er det egentlig så fryktelig lurt? Av og til, kanskje, men ikke hele tiden. I begynnelsen er det meste lov; da handler alt om overlevelse likevel. Etterhvert kan det imidlertid være lurt å “face” realiteten uten alkohol innabords. Kjenn litt på det. 

Utnytte dine nærmeste. Jeg vet alt om hvor fælt det er å føle at man er til bry, men sannheten er at dine nærmeste høyst sannsynlig vil bli kjempeglad for å kunne være der for deg. Spør om de vil finne på noe med deg, om de kan overnatte eller om de tilfeldigvis har ledig gjesteseng til deg. Jeg vet i alle fall at jeg setter uendelig stor pris på å få lov til å være der for mine kjære, så jeg er sikker på at dine vil føle det på samme måte. Våg å være litt til bry – livet ditt suger tross alt bittelitt akkurat nå. 

Våg å være alene. Og neida, dette er ikke stikk i strid mot punktet ovenfor. Det er så viktig å kunne ha noen å lene seg til i denne perioden! Men; minst like viktig er det å lære deg å være alene. Det er da realiteten virkelig treffer deg som en AK47 rett i fleisen, for å si det mildt. Ha tidenes datenight – med deg selv! Det er gull verdt å bli sin egen beste venn, det kan virkelig ikke sies nok altså. Kjenn litt på det å være alene, samtidig som du gjør noe fint for deg selv. Fisk frem listen du skrev i punkt nummer to, og gjør ditt beste for å oppfylle alt som står der – så lenge det er realistisk og gjennomførbart en helt vanlig hverdag. Lær deg å trives i ditt eget selskap – det er etter min mening selve nøkkelen til det å aldri trenge å føle på den massive håpløsheten noen gang igjen. 

 

Mine beste tips til deg som nylig har blitt aleneforelder: 

Alle punktene over. Seriøst; ikke glem deg selv opp i alt. Jeg vet at det er barnet eller barna som står som fokus nummer én akkurat nå, men glem for all del ikke deg selv. Husk det. 

Rett fokus mot det dere har – ikke det dere mister. Greit, så blir feriene litt annerledes enn det du i utgangspunktet hadde planlagt. Økonomien er kanskje ikke like romslig, og den typiske, kjærlige A4-familien gikk regelrett i dass. Who cares?! Du har jo så mye annet å tilby både deg selv og barna dine. Tenk at du får æren av å lære dem “first hand” hvor viktig det er å kunne være selvstendig og stå på egne bein. Det er jo ikke annet enn gull verdt. Du mister ikke familien din – du får bare en litt annen type familie enn det du hadde sett for deg. Og helt ærlig – det trenger virkelig ikke å være negativt. 

Ha kvalitetstid med barna. Det er ekstremt vanskelig å få til de gode stundene med barna når det føles ut som om hele livet ditt har gått i knas, men desto viktigere er det å få på plass den gode kvalitetstiden. Kom dere ut i skog og mark, spis kveldsmaten under bordet, ta middagen ute, se en hyggelig film sammen eller finn på noe annet gøy. Det å kjenne på den deilige familietilværelsen selv om dere nå bare er én voksen i hjemmet, er ekstremt viktig. Kjenn på at det kan være fint, det også. 

Be om hjelp. Ta det fra en som vet alt om hvor grusomt det er å faktisk be om hjelp eller støtte; det er viktig. Tillat deg selv å være litt ekstra sliten, ha kortere lunte enn vanlig eller å bare være for nedfor til å kunne være “supermammaen” du drømmer om å være. La eksen, familie eller andre nære hjelpe deg med barna i større grad enn tidligere, og våg å spørre om hjelp. Det er ikke et tegn på svakhet – heller det motsatte. Barna er så mye mer lønt med en mamma som tar seg tid til å helbrede seg selv. Du vet; det er ikke uten grunn at flyvertene alltid opplyser at man skal sikre seg selv før man hjelper andre. 

Vit at du er god nok. Du gjør ditt beste for barna dine – mer kan du ikke få gjort. Om det betyr at det enkelte dager serveres pølser i brød, halvtørr spaghetti eller ostesmørbrød til middagsmat, spiller ingen rolle. Det er heller ikke så viktig om hjemmet ikke ser ut som innholdet i en møbelkatalog til enhver tid, eller at barna går med de samme klærne tre dager i løpet av én uke. Stress ned. Vær deg selv. Vit at du er god nok. 

Ingen vil ha deg, sier du? Oh well.. Helt ærlig; selv ikke som singel, superblond, megarosa, ultratynn og “careless” tjueåring var innboksene mine både her og der så stappfulle som det de er nå. Det er (overhodet) ikke for å skryte – men for å med hånden på hjertet fortelle deg at det å være alenemor virkelig ikke er ensbetydende med at ingen vil ha deg. Heller tvert om! Jeg tror absolutt at bak tittelen som aleneforelder ligger det konklusjoner de fleste trekker – og det i den positive retningen. Tro meg – fiskene dauer ikke, de spreller bare mer. Tjohei! 

 

Lykke til! Og du? Du kommer til å klare deg helt strålende♥

#forhold #kjærlighet #personlig #singel #single #alenemor #alenemamma #aleneforelder #mammablogg #mammablogger 

Angst eller frykt?

Jeg har inntrykk av at ordet “angst” brukes like fritt som ordet “hei”. For oss som virkelig har kjent angst på kroppen er det nesten som et slag i magen. Jeg mener; hvordan i alle verdens dager kan folk forvente seg at ens medmennesker er sykemeldt, eller kanskje til og med permanent uføre, på grunn av angst dersom folket har inntrykk av at angst er det samme som redsel, eller normal frykt? 

Til tross for at jeg selv ikke er plaget med emetofobien i den grad jeg tidligere var, husker jeg så altfor godt de hevede øyenbrynene og himlingen med øynene dersom jeg sa ting som “jeg har for mye angst til å klare dette akkurat nå” eller “jeg kan ikke komme likevel, har angst”. Kom igjen – hvor seriøst blir man egentlig tatt? Hos de fleste; ikke litt en gang. 

Nettopp derfor tenkte jeg å ta en aldri så liten repost av en av mine tidligere artikler, som tydelig viser forskjellen mellom angst og redsel. Ettersom araknofobi, eller angst for edderkopper, er en angst mange kjenner til, tar jeg det som eksempel her. 


 

Person 1 er redd for/frykter edderkopper. Vedkommende blir livredd idet han eller hun ser en edderkopp. Frykten kan føles lammende, hjertet banker i vill galopp og symptomer som pustevansker, hyperventilering, kaldsvette og svimmelhet er helt normalt. Noen klarer å ta grep rundt situasjonen og drepe/fjerne edderkoppen, mens andre stenger seg selv eller edderkoppen ute/inne for å slippe å hanskes med den.

Når edderkoppen ikke lenger er i syne, fungerer vedkommende som normalt. Denne personen lider ikke av angst – men frykt. Det er ille nok det, men skal ikke sammenlignes med angstlidelse – en alvorlig psykisk lidelse.  

 


 

Person 2 har angst for edderkopper. I hver eneste situasjon hvor det kan tenkes å dukke opp en edderkopp, er vedkommende på vakt. Før nøkkelen settes i nøkkelhullet, har han eller hun allerede sørget for at det ikke befinner seg en eneste edderkopp ved døren, eller i nærheten av den. Når hun kommer inn tas skoene av, og hun nærmest hopper unna for å forsikre seg om at det ikke har havnet en edderkopp under skoen langs veien fra bilen til ytterdøren. Vel hjemme, med alle dører og vinduer lukket og låst for å unngå de hersens krypene, er hun likevel på vakt. Når hun skal sette seg i sofaen. Sette på kaffe. Pusse tennene. Sette seg på toalettet. Legge seg i sengen. Er det edderkopper der? For hvert eneste rom vedkommende entrer, føles det som om sjansen for at en edderkopp skal dukke opp fra intet, er enorm. Tanken er grusom. Hva skjer dersom jeg treffer på en edderkopp nå? Jeg holder ikke ut tanken. Hjertet dundrer som ti hester i vill galopp, og hun forsøker å roe seg ned. Slapp av, det er ingen edderkopp her. Jeg vet aldri når de kan dukke opp, men her og nå er det ingen.

Det velkjente mantraet går i ett, og sakte men sikkert blir hun mindre urolig. Det å møte på en edderkopp føles som verdens undergang. Hva skjer egentlig den dagen jeg møter en, eller blir nødt til å hanskes med synet av en? Vil jeg overleve? Til tross for at all logikk i verden tilsier at det vil gå helt fint og at livet sannsynligvis vil fortsette som normalt bare minutter senere, føles det umulig. Det kan ikke skje. Aldri. Det får ikke skje!

Varmen fra den stekende sommersolen er ikke nok til å sjanse på å la verken vinduer eller verandadører stå så mye som på gløtt. Alle klær ristes omhyggelig før bruk, og hver gang det viser seg å ikke befinne seg en edderkopp eller to i tøyet føles som en enorm seier. Jeg kan puste igjen. Å legge seg med lyset av er en umulighet. Tenker på alle de som kan gå rett til køys, legge seg og finne drømmeland med det samme trøttheten gjør tegn til ankomst. Det er umulig her. Først må dynene ristes. Helst skal sengetøyet av og ristes før det på nytt kan legges på. Madrassen bankes, og hver minste millimeter undersøkes nøye. Støvsugeren tas frem, men ikke uten å ha fått nytt filter. Hva om det havnet en edderkopp i filteret jeg brukte i går? Grøsser av tanken.

Det støvsuges. Over alt. Støv på hjernen? Ikke det smule. Angst for edderkopper, kalles det. Madrassen støvsuges. Den lille, skumle glippen mellom madrass og seng støvsuges nøye. Det samme gjør vinduskarmer, hjørner og listene langs gulvet. Om mulig, dras også moppen over både gulv og lister. Ingen edderkopper. Ikke i dag. Kan puste ut igjen. Sengen føles trygg. Frem til i morgen, i alle fall – når tvangstankene på ny tar overhånd, og en ny kamp begynner. Denne personen har angst. 

 

Så det, så. 

Jeg er selvsagt klar over at angst, fobier og panikkangst har ulike alvorlighetsgrader og ulik påvirkninger på forskjellige personer – men dette er et godt eksempel på forskjellene mellom de to. Jeg har emetofobi. Jeg er ikke redd idet jeg spyr, eller når jeg kjenner kvalme i kroppen. Jeg har angst hver eneste dag, og frykter alltid at det jeg er aller mest redd for i hele verden, skal skje. Og det til tross for at jeg ikke har kastet opp siden februar 1998. Det er angst, det. 

#angst #psykisk #psykiskhelse #psyk #helse #personlig #fobi 

Måneden som gikk: Mars

Månedens opptur: 
Bryllupet til min herlige storebror og hans frue (uææh, han er gift!), vel! Hurra for kjærligheten♥ 

Månedens nedtur: 
Årsavgiften, og det faktum at jeg er rimelig klar over at kommunale avgifter også snart står for tur. Ikke at det gjør meg stort å bidra til samfunnet altså (hilsen pensjonert NAVer), men vi som driver eget selskap og allerede skatter i både hytt og gevær burde nesten bli litt fritatt. Slik føler jeg det i alle fall nå. Spør meg igjen om femti år, og jeg er antageligvis glad for at Norge fungerer som det gjør. Men akkurat suger det altså litt. 

Månedens gullkorn: 
Eksen: Når skiftet du olje på bilen din sist, egentlig? 
Jeg: …. Jeg trenger en mann. 
Eksen: Nei, det du trenger er et verksted.. 

Månedens craving: 
Druer!! Herlighet, hadde det ikke vært for at det på alle tenkelige vis er umulig, hadde jeg vært sikker på at jeg var gravid. Altså, jeg drømmer om druer. 

Månedens sparing: 
Ferietur! Og en ny tatovering. Jeg må bare finne noen som tatoverer på fingrene først, haha. 

Månedens gleder-seg-til: 
Et nytt, “lite” familiemedlem til flokken vår! Uæææh, så gøy (og fryktelig slitsomt) det skal bli! 

 

Hei, april! Ikke lur meg, da. 

 

Vår i luften

Herlighet så deilig det er å kjenne på at våren endelig er i anmarsj! I går tilbragte vi hele kvelden – med nistepakke og det hele – utendørs. Det er så deilig å kunne gjøre slike ting uten å fryse rumpa av seg, selv om det ble bittelitt kaldt når regnet kom. Om vi ikke bare slapper av med en “kosefilm” som Sienna så fint kaller det, gjentar vi nok suksessen i kveld. Bare koble helt av, kun ta frem telefonen for å knipse et par bilder for så å være 100% tilstede. Det er noe magisk med det i en ellers hektisk hverdag. 

Ååh, hverdagsidyll♥ Jeg har virkelig tenkt mye på det med å utnytte tiden på best mulig måte, nå som Sienna begynte i barnehagen tre dager i uken i høst. Selv om jeg er heldig som får være så mye sammen med henne, kjenner jeg veldig på det likevel. Det er så altfor lett å kaste seg på sofaen med en film, bok eller mobilspill etter en lang dag med barnehage for henne, og jobb for meg selv. Ikke at det er noe galt i det, men de gode samtalene dukker som regel opp når det ikke er annet som forstyrrer rundt. Det er magisk, det! 

Nå er jeg så sulten at jeg holder på å gå fra vettet, haha! Lukten av middag har allerede inntatt leiligheten, så det er heldigvis ikke lenge igjen nå. Honningmarinert kyllingfilet, søtpotet- og pastinakkmos med smørsaus er snart klart for servering. Mmhhh

Nyt våren, og ettermiddagen da, dere♥ 

 

#familie #personlig #hverdag #blogg #natur #foto #barn #mamma #mammablogg

Wedding bliss

For en fantastisk helg! Fredagen gikk til kvalitetstid med herlige mennesker, muffinsbaking, klargjøring til lørdagen og overnattingsbesøk av en god venninne. Lørdagen har vært blant de herligste dagene i hele mitt liv; den første av mine herlige brødre ble endelig gift♥ Jeg hadde aldri vært i bryllup før i går, så det var sannelig på tide. Hadde det ikke vært for at Sienna utbrøt “men du mamma? Når kommer Jesus egentlig?” i kirken, hadde ikke sminken min holdt i fem sekunder en gang. Så utrolig vakker seremoni, og festen etterpå kan heller virkelig ikke klages på. gøy! 

Bildene fra bryllupet skal det nydelige paret få dele som de selv vil, så her kommer heller et aldri så lite bildedryss fra min nokså innholdsrike deltakelse. Jeg fikk den store æren av å være brudens forlover, og hadde en helt utrolig flott dag sammen med familien og min gode venninne, som i tillegg til å være “daten” min, også var fotograf for den store dagen. 

Haha, er det mulig? Blåmerkene og hodepinen jeg våknet med i dag sier virkelig alt om stemningen bak disse bildene, haha. For å si det sånn; jeg var ikke hjemme før klokken nærmet seg halv syv i dag tidlig. Nei åh, dette var virkelig gøy! Nesten synd at jeg aldri skal gifte meg altså.

Nå venter litt ekstra jobb på meg ettersom jeg tok meg fri hele dagen i går og store deler av fredagen for å hjelpe til med forberedelsene. Mail-innboksen min viser så mye som 66 uleste eposter i skrivende stund, så det er vel bare til å sette i gang først som sist. Ha en nydelig kveld, dere! 

#bryllup #bryllupsplanlegging #forlover #hverdag #personlig #hverdagsblogg #rosablogg #rosablogger