Oversvømmelser og overanstrengelser

Svosj, og der hadde klokken blitt tre allerede. Jeg har hatt en sløv dag med hjemmekontor hittil, men jeg har fått gjort unna en hel del som vil gagne meg med å gjøre dagene fremover ti hakk mer produktive, så sånn sett er jeg fornøyd med innsatsen likevel. At den klokken kan gå sent frem til de fleste går fra kontoret, skal jeg ikke legge skjul på at jeg har et aldri så lite ønske om.

Om det er sykdommen i seg selv eller alle medisinene jeg tar for å få bukt med bakteriene som ser på kroppen min som en herskapelig villa vet jeg ikke, men jeg er i alle fall ekstremt trøtt. Da går ting i sakte film, men det er tross alt bedre enn å ligge langflat på sofaen i en uke eller to – slik jeg kanskje burde.

Slenger med et par bilder fra sist jeg følte meg relativt oppegående; festen til pappa, som jeg er så innmari glad for at jeg klarte å gjennomføre med glans. De siste dagene har jeg ikke orket å verken smile, prate eller kle på meg stort, haha. I går var jeg riktignok så drittlei av å ikke ha energi til noe annet enn jobb, så jeg startet dagen med å vaske hele leiligheten etter at første arbeidsøkt var unnagjort. Etter den, ett møte og tre timers sløving på sofaen, tvang jeg med meg kjæresten på tidenes kjøretur midt på natten. Målet med det? Studere havet. Jeg stoppet innom alle kaier i nærområdet, før vi til slutt tok turen til byen for å se oversvømmelsene der. Det er jo helt hinsides hvor høyt vannet var! Det var faktisk ganske interessant, og litt romlemantisk i mine særdeles merkelige øyne, å tusle rundt i Ålesunds gater som for én gangs skyld var full av folkemylder en natt til tirsdag. Det var i alle fall femten ganger mer spennende enn å glane i skjermen, slik de siste dagene i all hovedsak har gått med til.

Det er ingen tvil om at jeg overanstrengte meg en smule i går, så i dag skal jeg ta det med ro. Så godt det lar seg gjøre, i alle fall.

0 kommentarer

Siste innlegg