Mine 6 guilty pleasures

Paradise Hotel og annen hjernecellegift
Om man ikke blir voksen før man slutter å titte på serier som Paradise Hotel og Love Island.. Vel, da blir jeg sannsynligvis aldri voksen. Jeg kan riktignok ikke begripe at disse ungdommene bare er noen få år yngre enn meg selv (de er jo bare barn!), men fascinerende på en særdeles snodig måte er det altså likevel.

Å lukte på tøymykner
Herlighet, jeg kunne ha brukt en halvtime på vaskerommet uten å få noe som helst unnagjort. Tøymykner-lukt er livet.

Discovery Channel
Det finnes ingenting galt med Discovery Channel, men det samme kan nok ikke sies om hodet mitt i denne sammenhengen. Noe av det beste jeg vet å se på denne kanalen er nemlig programmer som omhandler de hardtarbeidende utendørs-folka som fryser, sliter og har det vanskelig, mens jeg selv kan kose meg under pleddet med en kopp te og litt sjokolade.. Sorry, men jeg storkoser meg når jeg ser at andre har det kaldt og tungt mens jeg selv lever mitt behagelige liv.

Quiz
Jeg tar helt av. Når det tilfeldigvis surrer et Quiz-show på TV’en mens kjæresten er på besøk sørger jeg kjapt for å finne noe å rydde, scrolle på telefonen mens jeg biter meg i tunga eller sette meg ned med jobb i stedet. Jeg vil helt enkelt ikke risikere at han ser hvilket udyr jeg forvandles til når jeg først setter i gang.. Jeg liker å tro at jeg kan alt og vet alt i slike sammenhenger, og når programlederen og alle andre da tar feil (…) er det ikke akkurat et vakkert syn. La oss for kjærlighetens skyld la være.

Unyttig kunnskap
Visste du at ordet for lyder som “poff” i tegneserier etc. kalles for onomatopoetikon? Eller at over 80% av hjernen din består av væske? Det vet jeg. Jeg aner ikke hvorfor, men hører jeg en eller annen usaklig faktasetning jeg aldri kommer til å få bruk for kan du vedde på at den vil klistre seg fast i hjernebarken min som om det stod om livet selv. I love it.

Ikke akkurat OCD
Da OCD-genet ble tildelt stod jeg definitivt ikke først i køen, her finnes det nemlig ikke et snev av det. Jeg mener, i det ene skapet på kjøkkenet mitt finner du plasttallerken, eggeglass, litermål og pynt jeg ikke har stående fremme for øyeblikket – i skjønn forening.. I skuffer og skap generelt er det et så heftig kaos at jeg selv med min “føl deg som hjemme”-holdning til alle som er på besøk, gremmer meg litt. Å dele opp en rund kake i firkanter eller å leve med at veggene i stuen min er skjeve gjør meg overhodet ingenting. Jeg kunne ikke ha brydd meg mindre, men min “guilty pleasure” her er å irritere folk som gjør det… Sorry, not sorry. Alarmene mine kommer for evig og alltid settes på tall som 07:29 eller 07:31.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg