Vi må bli kjent med barna våre på nytt

Selv om de fleste av oss ikke er i direkte karantene, har nok mange av oss satt oss i en likevel. Vi drar på butikken og gjør det mest nødvendige, men bortsett fra det er vi nokså isolert. Skolene er stengte, hjemmekontor – om det er mulig – er arbeidsplassen. Jeg har fått direkte vondt i magen av flere innlegg på Facebook. Noen er direkte ufyselige, som at man allerede etter to dager er drittlei av å gå hjemme med barna sine. Andre går på tips til hva man kan finne på med barna, og humoristiske utsagn om hvor ekstremt smertefullt det er å høre på “Mishka” i “Mishka og Masha” i mer enn en halvtime i strekk.

Joda, jeg kan forstå frustrasjonen. Kjedsomheten. Men må vi virkelig bli kjent med barna våre på nytt? Dette er ikke som feriene med fullt opplegg, haugevis av familiebesøk og reiser hit og dit. Dette er ikke som inneklemte rød-dager med ekstra frihet. Dette er nytt, for oss alle. Men helt alvorlig, har det virkelig gått så langt at vi ikke en gang vet hvordan vi skal være sammen med våre egne barn?

Tiden min som hjemmeværende mor var på mange måter den beste tiden i mitt liv. Hjertet mitt er fortsatt der, kjenner jeg. Selv nå, med skole, SFO, fritidsaktiviteter og fulltidsjobb med studier når kvelden kommer, kjenner jeg på det. I hjertet er jeg fortsatt en hjemmemamma.

Selvfølgelig skulle jeg ønske at dette viruset, og alle andre potensielt livsfarlige sykdommer, ikke eksisterte. Selvfølgelig skulle jeg ønske at vi kunne ha brukt denne tiden som en ekstra ferie, med alt det innebærer av sosiale aktiviteter og påfunn. Ikke misforstå, det finnes ingenting positivt med situasjonen vi er i nå. Men, om jeg likevel skal dra noe godt ut av noe svært vondt, så er det nydelig å tilbringe mer tid sammen med datteren min. Så godt, at vi fra høsten av har den minste SFO-plassen vi kan velge, men som likevel er på fast basis. Det er nydelig, rett og slett. Det er så godt å ha de gode samtalene, leke sammen og virkelig ha tid til å være sammen. Jeg blir oppriktig trist av å tenke på at mange andre som sitter her slik vi gjør nå, gremmer seg og knapt kan vente til hverdagen inntreffer og barna der er en del av den fra klokken fem om ettermiddagen til leggetid.

Så, om noe godt skal komme ut av dette: Bruk tid med barna deres. Bli kjent på ny, om det trengs. Ha det hyggelig sammen, og husk på at de gode samtalene betyr mer enn alt i verden. Og du? Ingen har vondt av å kjede seg. Heller ikke barna våre.

My valentine

“Kjører du?” 
“Ikke akkurat nå, men det kan jeg vel. Hvor skal du? Fra og til?” 

Det var noe sånt det begynte med.

En bekjent av broren min skulle komme seg fra en fest til en annen, som hadde hørt at jeg hadde som hobby å kjøre rundt uten mål og mening på nattestid. Med en hund i bilen, musikk på anlegget og et ansikt som ikke hadde sett sminke på dagevis, la jeg i vei mot byen for å gjøre en god gjerning med å frakte noen trygt fra et sted til et annet.

Han skulle fra en fest til en annen. I stedet endte vi opp med å kjøre fylket rundt i syv timer. Det begynte med det, denne kjærligheten som nå skal vare livet ut.

Allerede da jeg satt ham av hjemme etter den lange bilturen, som føltes som minutter lang før jeg tittet på klokken idet jeg fant sengen for natten den kvelden, kjente jeg det. Boblende, sitrende, kilende. Herregud, hva gikk det av meg? Jeg husker at jeg fysisk ristet på hodet av meg selv, selv om ingen kunne se det.

Det skulle likevel ta tid før jeg, om ikke begge, innså at de små sommerfuglene i magen måtte få lov til å fly fritt. Men nå? Det føles som om det alltid har vært oss, som om jeg ikke vet om noe annet. Som om han alltid har vært en del av meg, og av oss. Det føles riktig, som en brikke som bare… Passet. Uten å lete, og uten å være klar over at jeg overhodet la et puslespill før det var ferdigstilt.

Takk for alt du er, for meg og for oss. Jeg elsker deg, Håvard!

6 tips for mer energi i hverdagen

Mamma, arbeidsjern og skoleelev. Tre stikkord som beskriver livet mitt ganske greit akkurat nå. Samtidig prøver jeg å være en god og tilgjengelig kjæreste, søster, datter og venninne. I tillegg er det vel så viktig å ta vare på seg selv også, og å bruke tid på det som gir energi uten å tappe noe ut igjen. Om kombinasjonen er vanskelig? Ja, noen ganger. For meg handler alt om balanse – og ikke minst det å være så godt kjent med seg selv at man vet hva som gjør en sliten og hva som gir energi, på de rette tidspunktene.

Så, mine personlige tips for mer energi i hverdagen: 

  • Legg deg tidlig nok. Dette punktet er så viktig, det merkes så godt når man ikke klarer å overholde det. Selv trenger jeg seks timer søvn om natten, og forsøker derfor å legge meg i god tid slik at jeg slipper å få følelsen av at jeg sovne snart. Hvem klarer vel det, om man har tidspress på seg? En lydbok på svakt volum på ørene i en time eller to før jeg tar springfart inn i drømmeland, det er oppskriften som fungerer for meg.
  • Ha et fristende kjøleskap. Det å ha en mugge med sitronvann (og isbiter!) stående i kjøleskapet er så undervurdert. Det samme er enkle og gode snacks-måltider av det sunnere slaget. For å få litt av den samme følelsen på jobb ute; fyll en flaske litt over halvfull av vann, og legg den i fryseren over natten, og ta den med på arbeid. Da har du fristende isvann gjennom hele arbeidsdagen.
  • Start dagen med frisk luft. Selv må jeg logisk nok alltid det, med tre hunder som krever en luftetur etter natten. Det å la ansiktet våkne opp litt før resten av kroppen, gjør ofte susen!
  • Begynne med det verste. Noe av det kjedeligste jeg vet om her i verden, er å brette sammen klær og å ta ut av oppvaskmaskinen. Derfor starter jeg som regel dagen med akkurat det, så er det gjort! Da jeg jobbet på Stormberg syns jeg at det var forferdelig kjedelig å brette sammen fleece-gensere, så det var alltid det første på listen over dagens gjøremål. Når det først er gjort, er det merkelig hvor mye energi man har til andre ting!
  • Re opp sengen. Det høres kanskje rart ut, men for meg betyr det på en måte at dagen er i gang og at jeg heller kan glede meg til kvelden fremfor å i hodet fantasere om å krype tilbake under dynen. Det fungerer, om man bare innstiller seg på at det er nettopp det denne enkle, lille rutinen betyr.
  • Ha noe å se frem til. Gjør deg opp en liten liste over ting du ser frem til, så blir dagen automatisk hakket lettere – og energien kommer sakte, men sikkert, snikende.

7 ting jeg vil gjøre i februar

  • Ha en akedag! Vi har fortsatt ikke hatt god nok snø til å ha en skikkelig vinterdag utendørs, med aking, nistemat, klementiner og røde roser i kinnene, og det er så trist. Vinteren er riktignok den årstiden jeg liker minst, men én slik dag i året burde i det minste være obligatorisk.
  • Ordne opp i Spania. Vi har en aldri så liten situasjon i leiligheten vår i Spania, og selv om det ikke hadde gjort meg så altfor mye å kjenne varmegrader på kroppen igjen, håper jeg for stressets skyld at det kan ordnes hjemmefra. Det finner jeg ut av i løpet av denne uken.
  • Logge av til klokken 22.00. Jeg har feilet “litt” på det hittil, men jeg har altså som mål å logge meg ut av jobbverdenen senest klokken ti hver kveld.

  • Reportasjeoppdrag. Reportasjer er definitivt min favorittdel av jobben min, så jeg håper å kunne få til mest mulig av det denne måneden.
  • Skrive grovskisser til minst ti kapitler i manuset mitt. Et bokprosjekt blir sakte, men sikkert født, og jeg gleder meg til å få en bedre helhet på plass på papiret, og ikke bare i hodet mitt.
  • Gå på minst èn visning på hus. Drømmen nærmer seg, dere! Men det er jo nettopp det; en drøm. Jeg vil ikke flytte bare for å flytte, til det er jeg altfor glad i denne fine, lille leiligheten. Det er jo ingen hastverk heller, men det blir fint å komme seg litt mer ut på markedet og ikke minst bli sikrere på hva jeg faktisk ønsker meg. Er det noe jeg ikke kommer til å “settle for less” med, så er det mann og hus, haha.
  • Tenke økonomisk. Jeg har blitt så nerd på det, så her skal jeg bare bli enda flinkere. Det er jo så gøy å ha enda mer til overs enn det man allerede har bestemt seg for!

Follow my blog with Bloglovin

10 (faktisk!) upopulære meninger

Hva skjer med at alle disse innleggene alltid er så uskyldige? Altså, er det så fryktelig upopulært om du liker (eller ikke liker) ananas på pizzaen?! Til alles informasjon så absolutt elsker jeg ananas på pizza (men kan derimot ikke fordra skiver av tomat på den), men at det kan kvalifiseres som en “upopulær mening”, tror jeg neppe.

Så, min egen versjon er kanskje hakket mer provoserende – men det får bare være: 

1. Det politiske partiet jeg er mest enig med, er FRP. Jeg er dog ekstremt uenig der jeg ikke er enig, men det er en annen sak.

2. Selv om miljøtruslene definitivt (og ikke en gang til å diskutere) er reelle, er jeg helt sikker på at det vi fysisk merker med tanke på temperaturendringer, går i sykluser og ikke (i særlig grad) lar seg påvirke av forurensning.

3. Godteri, sukker, brus og kaker til barn? Yes, kjør på. Jeg syns det er regelrett idiotisk med skrikekorene mot både det ene og det andre. Alt med måte, tenker jeg.

4. Jeg er for at barn skal gjøre lekser hjemme.

5. Ikke mange “snylter” på NAV. Jeg er overbevist om at de aller fleste som “snyltere som lever av dine skattepenger” av nordmenn uten arbeid, overhodet ikke er snyltere i det hele tatt. Jeg er sikker på at de aller fleste har et oppriktig ønske om å kunne arbeide, og ville langt, langt heller ha gjort det enn å leve på NAV.

6. Jeg mener at de som lar livet dure og gå, og som ikke bruker noen minutter per dag til å virkelig ta innover seg det livet man har er, eller kommer til å bli, ulykkelige mennesker.

7. Jeg ville heller ha gjennomført en hjerneoperasjon utført av en blind åtteåring uten tilgang på bedøvelsesmidler, enn å operere inn silikonpupper eller bleierumpe. Nesten da, men du skjønner tegninga.

8. Så godt som alle med det vi i dag kan kalle et normalt kosthold, har godt av å spise mindre kjøtt og mer fisk enn de gjør i dag. Det handler om å se mulighetene, ikke begrensningene.

9. Trygghet gir tilfredshet, tilfredshet gir lykke. Penger gir trygghet. Ergo; jo, man blir lykkelig av penger. Jeg blir i alle fall det.

10. Det finnes bare én riktig måte å oppdra barn på.. Og det er at med mindre du gjør noe riv, ruskende galt (som man ikke en gang burde trenge å påpeke i en slik sammenheng, psykisk eller fysisk vold er aldri greit) med barnet ditt og samtidig følger hjertet, magefølelse og instinktene dine, er det så godt som umulig å gjøre feil.

Mine økonomiske mål for 2020

Et tema jeg ble veldig opptatt av i 2019, har vært økonomi. Jeg har lært mye, endret på enda mer og ikke minst fått en skikkelig motivasjonsboost som skulle til for å ta viktige grep for fremtiden. Jeg er stolt over og glad for alt jeg har fått til, og gleder meg til å nå alle målene jeg har satt meg for 2020.

De viktigste målene jeg har for det kommende året når det gjelder økonomi, er følgende:

Mål 1: Spare 50.000 til, utenom fast sparing, til Sienna

Mål 2: Doble summen på bufferkontoen

Mål 3: Bli mer engasjert i fond og aksjer, og investere enda mer

Mål 4: Alltid runde av oppover når jeg betaler inn på boliglånet

I tillegg vil jeg fortsette slik jeg har gjort i 2019, der opplevelser vil bli prioritert foran alt annet. Selvfølgelig skal vi aldri mangle noe, men det er slutt på å bytte ut hele interiøret eller garderoben; de pengene skal i stedet gå til ekstra sparing, eller til opplevelser sammen. Jeg skal fortsette å bruke bufferkontoen som et “kredittkort” som må betales tilbake med det samme dersom jeg må ta noe fra den, og jeg skal bli enda flinkere til å kutte ned på mat-posten, uten at det går utover verken miljøet eller kostholdet.

Let’s go! 

Barnet mitt er mitt ansvar, ikke lærerens

Leksefri hverdag. Barnet er på skolen i noen timer, lærer det det skal lære – og er fri til lek, moro og kos med familien etterpå. På én måte kan jeg forstå argumentene for å kutte ut hjemmeleksene. Det er fint å slippe å mase, krangle og diskutere om ettermiddagen. Det er også fint å disponere tiden sin akkurat som en selv vil som familie.

Men, det er mye som hadde vært fint. Det hadde vært deilig om helgen varte fra torsdag til tirsdag også, eller om gjøremål som husvask, betaling av regninger og planlegging av ferien var noe du fikk lønn for (“overraskende” nok er jeg ingen fan av lommepenger for å bidra til fellesskapet, heller…). Uansett.

Jeg er for hjemmelekser, og fullstendig imot at skolen skal ha det hele ansvaret. 

Vi får tid til det vi vil ha tid til, likevel.

Jeg er genuint interessert i alt datteren min gjør på skolen. Jeg stiller spørsmål, lytter, stiller enda flere spørsmål og lytter enda mer. For meg er det å kunne følge henne opp, en selvfølge. For meg er det viktig å være en del av utdannelsen hennes, som starter allerede nå – i førsteklasse. Jeg skal være der hele veien. Selvfølgelig skal jeg det. Hennes fremtid, og dermed også skolegang, er først og fremst mitt ansvar. Selv om vi har fantastiske lærere som går den ekstra milen for hvert eneste barn, er Sienna mitt barn.

For hver eneste gang vi setter oss ned med leksene sammen, er vi nettopp det; sammen. Vi er sammen om å se på skolearbeidet som viktig og lærerikt, og sammen er vi enig om at lekser og skolegang er viktig.

Det er ikke det at det er et fokus i vårt hjem, ikke med ord. Med handling derimot, er det tydelig. Ved at leksene dras frem så snart vi kommer inn døren og får i oss litt mat, viser jeg som en selvfølgelighet at lekser og skole er en viktig prioritering. Ved å sitte der sammen med henne og være oppriktig engasjert i arbeidet, viser jeg at jeg støtter henne og er oppriktig interessert i hennes hverdag. Ved å vise glede over denne tiden sammen, viser jeg også glede over arbeidet hun gjør. Det arbeidet som om noen år gradvis går over fra morsomme spill, til kompliserte mattestykker jeg garantert ikke kommer til å klare å hjelpe henne med.

Skoledagen bør ikke slutte idet de pakker sekken for dagen og rusler hjemover. Det bør ikke slutte med lærerens fulle og hele ansvar. Det er tross alt barna våre, og deres fremtid, det er snakk om.

For meg er det en selvfølge at det skal og bør være et samarbeid mellom skole og hjem. Det barna lærer på skolen, skal også overføres til hjemmet. Vi er deres fremste og viktigste forbilder, det ville ha vært unaturlig å ikke ta ansvaret på alvor. For oss blir leksetiden en del av kvalitetstiden vi har sammen, ikke en tidstyv fra den. 

Dette må jeg bli flinkere til

… Svare på meldinger. Jeg ser at jeg har fått en melding, åpner og tenker at jeg skal svare “etterpå”. Det skjer jo aldri.

… Lese fysiske bøker. Jeg har hørt mye lydbok det siste året, men lest altfor få fysiske bøker. Vi snakker kanskje 10 stykk, på et helt år. Nå har jeg meldt meg inn i en bokklubb (fordi jeg fikk gratis sengetøy som passer helt perfekt til interiøret mitt), så nå får det bli andre boller fremover.

… Være sosial. Jeg trives rett og slett altfor godt i eget selskap, men vennskap er også ubeskrivelig viktig for meg. Starting now; til helgen får jeg overnattingsbesøk!

… Stelle neglene mine oftere. Nå er etterveksten til neglene mine snart mer synlig enn neglelakken på toppen av dem. Uhørt.

… Brette sammen klær. Det hoper seg altfor ofte opp, og da blir jo terskelen for å ta fatt på det bare enda større. Bare det å vite at jeg har en hel haug av klær å brette sammen er nok til å lage et aldri så lite rot i hodet.

… Drikke te. Te er så undervurdert, i alle fall av meg. Jeg glemmer det helt bort, og sluker Pepsi Max som om det stod om livet i stedet. En kopp te med kollagenpulver og honning i? Mmmmhhh! Det bli fast kveldsrutine.

6 tanker på en tirsdag

.. Hva skjer med Paradise Hotel US? Det er jo akkurat det samme som Love Island?

.. Jeg hadde egentlig ikke den helt store troen på Oslo Skin Lab, men selv uten å være sponset må jeg innrømme at jeg er nokså frelst. Jeg begynte på det for en god stund siden, gikk på det i en periode og merket stor forskjell på både hud, hår og negler. Ettersom jeg ikke tror helt på slike “vidunderkurer” sluttet jeg, men merker at huden har blitt mye tørrere og generelt mindre stram etter at jeg hadde gått uten i noen uker. Nå har jeg begynt på igjen – og har tenkt til å fortsette med det. Om det ikke bare var tilfeldig, da. Det vil vise seg raskt.

.. Jeg trente i går! Haha, det fortjener faktisk en aldri så liten applaus. Jeg hadde store planer om å fortsette den nye trenden i dag, men den sinnsyke gangsperren setter en naturlig stopper for det. Tror jeg.

.. For å tydeliggjøre det faktum at jeg har begynt å trene igjen (for ja, det er lov å si selv etter én økt), må jeg komme med tidenes hjemmetreningstips. Søk på “Tabatha” på Spotify og gjør øvelsene du har bestemt deg for i takt med musikken og det som blir sagt. Intensivt og digg!

.. Hvorfor måtte jeg være så dum at jeg gikk på butikken stappmett tidligere i dag? Jeg har kun det helt nødvendige i skapene, ergo lite godteri og i hvert fall ikke marsipan – som jeg craver nå og som jeg vet at jeg hadde husket å kjøpe dersom jeg var bittelitt sulten da jeg dro. Supertipset om å ikke dra på butikken sulten, straffer seg.

.. Hvordan er det mulig å ha så utrolig lyst til å flytte, samtidig som det føles så sårt å skulle forlate leiligheten min? Om jeg velger å leie den ut eller selge aner jeg ikke enda, jeg må regne på hva som vil bli mest lønnsomt i lengden – og ikke minst se om det blir mulig å ha to boliger uten å måtte fire på kravene jeg har til huset vi omsider skal få kjøpt oss. Jeg er så innmari glad i denne leiligheten, det er sterk kontrast til for bare ett år siden. Nå er den så… Meg.

3 ting jeg er avhengig av

Jeg liker å si at jeg egentlig ikke er avhengig av noe, det er bare enkelte ting jeg trives best med å ha i umiddelbar nærhet, men når sant skal sies så hadde jeg nok hatt store problemer om jeg ikke hadde enkelte ting tilgjengelig til en hver tid. Her er de tre verstingene:

1. Pepsi Max. Altså, jeg må ha Pepsi Max stående på nattbordet mitt om natten, og drikker alltid rundt en halv liter i løpet av natten. Jeg våkner ikke; jeg setter meg opp, drikker og legger meg ned igjen. Uten å ense det i det hele tatt. Jeg prøvde en gang å bare ha vann stående, men det endte opp med at jeg – i søvne – helte det utover en av de stakkars hundene mine som lå ved siden av sengen… Så ja, for alles beste kommer jeg altså ikke til å forsøke meg på et slikt stunt igjen. I løpet av dagen drikker jeg det knapt, annet enn når jeg jobber og litt om kvelden.. Ehhe.. Pepsi Max, dere..

2. Håndkrem. Jeg er en hygienisk person og vasker hendene mine ofte. Det er ikke min nordiske hud særlig glad i, så da er håndkrem viktig. Tørre hender er tross alt mer mottagelig for dritt, så det er viktig.

3. Følelsen av å ta vare på meg selv. Jeg har en overfladisk side, som kanskje virker mer fremtredende enn den egentlig er. Men; for meg er følelsen av selvpleie så viktig at jeg er ganske sikker på at det kan kalles en avhengighet. Alt blir gjort med måte – men det må bli gjort. Vi snakker solarium, negler, tatoveringer, gode produkter for både hår og hud… Slikt er viktig, syns jeg. Om ikke for utseendets skyld, så for selvfølelsen.

Når jeg tenker meg om, bør jeg vel heller bare være glad for at mine “laster” er såpass uskyldige som de er 😉