10 ting jeg elsker med yrket mitt

Da en av mine nye sjefer ringte meg (for første gang) for å få oppdatering på sakene jeg er  i gang med, gikk samtalen slik:
Sjefen: Si meg, er du alltid så effektiv og engasjert, eller er det noen piller du går på akkurat nå?
Jeg: Nei, du, nå skal du høre! Jeg er så glad i jobben min at jeg lett kunne ha gjort det gratis! Øøh, nei, det skulle jeg kanskje ikke ha sagt til sjefen min… Bare glem det der, du…

Altså, det er helt sant. Å få lov til å leve av min største og viktigste hobby er utvilsomt det samme som å ha vunnet nok i Lotto til å kunne leve av hvert eneste år for resten av livet. Om jeg hadde skrevet artikler om jeg så ble mangemilliardær? Å, ja, utvilsomt.

– 10 ting jeg elsker med yrket mitt – 

1. Det er så varierende
Ingen dag er lik i mitt liv, noe jeg setter uendelig stor pris på. Jeg blir fort rastløs av å gjøre det samme om igjen og om igjen; på ferier elsker jeg for eksempel å ligge på stranden eller ved bassenget med en god bok, men da må jeg ha minimum to bøker som jeg bytter på å lese. Det er ikke det at jeg ikke liker å være i ro – men hodet mitt må få kjørt seg litt.

2.  Friheten
Det er ingen tvil om at det er fantastisk å kunne ha så stor følelse av frihet som det jeg har. Jobben min er riktignok alltid med meg, men jeg kan også ta den med meg over alt. Jeg kan arbeide en hel dag og ta fri om kvelden, eller gjøre det motsatte. Jeg gjør som jeg vil når jeg vil, og elsker hvert sekund av det.

3. Jeg møter ildsjeler
Nesten uansett hva jeg skriver om, møter eller snakker jeg med ildsjeler innen temaet det skrives om. Det gjør noe med meg å snakke med noen som brenner så inderlig for det de gjør og er så engasjert i det de snakker om; de kunne ha pratet om absolutt hva som helst, og det fenger meg. Dette punktet står spesielt sterkt i lokalavisene, det er en helt egen sjarm og magi ved det å skrive for lokalaviser.

4. Jeg bestemmer
Det ligger i friheten, men den økonomiske delen av nettopp friheten er også et viktig punkt som fortjener å stå for seg selv. Jeg bestemmer praktisk talt selv hva jeg ønsker å tjene måned for måned, satt litt på spissen. Det å vite at jeg bestemmer helt selv er nokså deilig – selv omd et absolutt kan være skummelt også.

5. Risikoen
Apropos skummelt, det er noe litt deilig med risikoen også. Å aldri vite, alltid måtte prestere best mulig for å være nesten sikret jobb neste måned.. Det er noe helt eget. Du mister ikke jobben i kassa på butikken om du ikke presterer best hele tiden, men det risikerer du å gjøre som frilansjournalist. Det er enkelt å bytte deg ut – du må være i en klasse for seg, hele tiden.

6. “Å utvikle meg som skribent og å utvikles som person er ofte to sider av samme sak”
Det er mottoet mitt. Jeg trenger utfordringer og jeg trenger å hele tiden tenke nytt. Der er yrket mitt ypperlig; det er ikke mulig å bli ferdig utlært og hver eneste sak krever ulike ferdigheter av meg.

7. De spennende historiene
Selv om det å intervjue ildsjeler i seg selv er ufattelig gøy, er det også noe helt eget å få høre de helt spesielle historiene fra casene jeg intervjuer i de sakene det er aktuelt. Som Linda som har levd hele sitt liv som reisende, eller om Siri som lever for andre gang. Tenk så heldig jeg er som får høre alt dette “first hand” – og attpåtil kunne få de helt spesielle historiene ut i verden..

8. Når som helst – og i hvilken som helst tilstand
Tannverk, ryggproblemer, influensa, 40 i feber eller kjærlighetssorg – jobben blir gjort, og det uten den helt enorme innsatsen. Ikke risikerer jeg å smitte noen og ikke er det fysisk utmattende som gjør at jeg må legge inn årene eller gå hjem tidlig. Jeg trenger bare å tilpasse det hele litt, så er det fullt mulig å arbeide selv om formen eller livet ikke skulle være helt på topp.

9. Alltid noe å snakke om
Dette er også et punkt jeg må få med; jeg har absolutt alltid noe å snakke om. Småprat? Man kommer raskt inn på hva den andre gjør og lever av, det er helt umulig å gå tom for tema å snakke om innen arbeidet jeg gjør. Jeg finner det i alle fall ekstremt interessant… Haha! Jeg har også alltid mye å diskutere med kjæresten, venner eller familie – jobben min er så mye, jeg leser så mye og hører så mye, jeg er rimelig sikker på at det bidrar til å gjøre meg til et hakket mer interessant menneske.

10. Åpenhjertet
Jeg tror ikke det er mulig å lykkes som journalist og samtidig være fordomsfull. Man må kunne legge fordommer og skepsis til side og virkelig ta innover seg hva intervjuobjektene snakker om, helt nøytralt. Det er ingen tvil om at jeg har slukt mange kameler opp igjennom årene, og at jeg garantert er en langt mer åpensinnet person enn det jeg ville ha vært uten all erfaringen fra yrket mitt.

 

Og du? Jeg anbefaler absolutt alle – uavhengig av hvilket yrke du har – å lese deg opp på begrepet “job crafting”. Jeg lover deg; uansett hvilken jobb du har, vil du ikke se på den på samme måte lenger, om du bare setter deg godt nok inn i begrepet. Du er større enn deg selv og yrket ditt er en del av det største.. Tenk på det, du!

7 ting jeg elsker med høsten

1. Ny garderobe
Høsten er tiden for fornyelse for min del, og det gjelder selvfølgelig også for garderobene her i hus. Jeg er allerede godt i gang og storkoser meg med det. Strikkede gensere, fine kåper og sko som gjør litt ekstra ut av seg.. Aaahhh, høsten er så velkommen.

2. Mer liv på kjøpesenteret 
For meg som jobber deltid i butikk er det alltid gøy når været er litt ekstra rufsete; det er jo så mye mer liv på kjøpesenteret! Kundene er jo 99% av gleden ved jobben min og timene flyr når det er hektiske dager.

3. Fyr i peisen
Nå som jeg faktisk har lært meg å fyre i peisen (…) ser jeg frem til koselige kvelder foran peisen. Finnes det noe mer avslappende enn lyden av regnet som trommer mot ruten, kombinert med den knitrende lyden av viltre flammer?

4. Deilige innedager
Vi er virkelig ikke kjent for å være “inne-personer” her i hus; vi kler oss etter været og tilbringer timer utendørs nesten uansett. Men, høsten byr også på de mest hyggelige innedagene der spill, bøker, tegning, pusling og annet koselig står på planen. Det er noe skjønt med det også!

5. Den kjølige luften 
OK, selv om en innedag eller to absolutt er verdt å se frem til, er det lite som slår å traske utendørs i skogen når regnet høljer ned og vinden rusker tak i luene. Den følelsen når man kommer inn etter flere timer ute i ruskevær.. Åååh, magi.

6. Levende lys 
Levende lys, en god bok, Pepsi max… Jeg trenger ikke å si mer.

7. Muligheten til å stikke av 
Nå som vi har fått vårt lille ferieparadis i Spania skal det bli skjønt å ha muligheten til å reise litt bort; litt sommer, resten høst. Det skal bli fantastisk å kunne stikke av litt fra regn og vind, til fordel for de siste mulighetene med sol og varme før høsten inntreffer sydenland også. Nei, åh, denne høsten – og alle de kommende – skal bli magisk.

5 ting alle barnehageansatte bør vite

Jeg har blitt tvungen til å svelge mange kameler i mitt liv, men ingen har vært så stor – men likevel smakt så godt – som denne. Barnehagen. Jeg kommer aldri til å glemme innstillingen jeg hadde da jeg gikk inn døren i en barnehage, som mor, for første gang. Listen med spørsmål var lang, tanken om at “jaja, vi får se, men egentlig er det ikke aktuelt” stod sterkt.

At det som ville møte meg viste seg å være de skjønneste menneskene, personer jeg uten tvil ville stortrivdes i selskap med selv, var jeg ikke forberedt på. At alle mine uendelige spørsmål skulle bli besvart så godt og så genuint, ante jeg heller ikke. Allerede etter fem minutter hadde jeg bestemt meg – men det skulle gå enda en lang stund før jeg sa det høyt. Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier at jeg spurte om absolutt alt som spørres om kan i en slik situasjon. Og de ansatte? I stedet for å føle seg som en skyldig i et avhør med et skarpt lys rettet mot fleisen, møtte de meg med både forståelse, interesse og kunnskap. Evig kunnskap. Jeg ble, og er fortsatt, målløs. Det krever et helt spesielt type menneske for å arbeide i barnehage. En hverdagshelt.

Så, nå som jeg har fulgt datteren min til livets første skoledag og ikke lenger er mor til et barn i barnehagen, har jeg flere ting jeg vil si til alle som er så heldige som får lov til å ha det jeg selv mener må være verdens mest fantastiske jobb, og et av de aller viktigste yrkene jeg vet om.

– 5 ting alle barnehageansatte bør vite – 

1. Dere har, uansett stillingsprosent og årsinntekt, et av verdens viktigste yrker.

2. Verken barnet mitt eller jeg vil noensinne glemme dere og dere vil for alltid ha plass i hjertene våre.

3. Dere er ekte hverdagshelter – jeg kan snakke for så mange når jeg sier at hverdagskabalen aldri ville ha strukket til om det ikke var for akkurat deg.

4. Dere har lagt et uvurderlig grunnlag for livet fremover. Vit at akkurat den jobben dere har gjort, har lagt en verdifull grunnmur for alt vi skal gå i møte i fremtiden.

5. Til sist vil jeg si tusen takk for at dere viser at akkurat mitt barn er deres favoritt – og for vissheten om at hvert eneste barn i barnehagen føler det på akkurat samme måte.

Ord kan ikke beskrive hvor rart det var å gå ut av barnehagen for siste gang tidligere i sommer, eller hvor merkelig det føles å ikke lenger parkere der jeg har parkert så mange ganger, ikke lenger lukke opp den velkjente porten og ikke lenger bli møtt av akkurat dere hver eneste morgen. Det å vite at nettopp dere har hatt en så stor innflytelse på mitt barn, gir meg trygghet og en indre ro; det er klart at alt vi fra nå av vil møte går fint, når det er nettopp dere som har betydd så mye for oss.

Tusen, tusen takk til alle barnehageansatte. Jeg håper at dere vet hvor uendelig viktig dere er, og at dere aldri blir fersket i å fly over himmelen i racerfart med superheltkappen flagrende – for “bare” mennesker, nei, det nekter jeg å tro at dere er. Tusen takk! 

5 fun facts om meg

1. Da jeg var yngre pleide jeg å si at jeg var 167 centimeter høy. Sannheten er at jeg er 164, altså ikke den helt store forskjellen, men det høres så lite ut..Haha.

2. Jeg er det eneste mennesket jeg vet om som er i fysisk stand til å slikke sin egen albue.

3. Jeg har hatt fjorten piercings totalt, nå har jeg én. Jeg har også mellom 20 og 25 tatoveringer og vet at det vil bli enda flere.

4. Min største drøm i livet akkurat nå er å en dag få gifte meg med mannen i mitt liv♥ Jeg har aldri egentlig drømt om bryllup tidligere, men nå kjenner jeg at bucketlisten min blir komplett den dagen det eventuelt vil skje. Time will tell, om jeg noensinne skulle få bli så heldig.

5. Jeg har, uten en eneste pause, gått skole og/eller tatt kurs i ett strekk siden begynnelsen av året 2014. Jeg elsker å tilegne meg ny kunnskap, eller friske opp noe av det jeg kan fra før. Det har endt i nå tre utdannelser, flere studiepoeng og en hel del selvutvikling til nå – og jeg kan knapt vente med å lære enda mer om… enda mer 😉

Slik skaper du hverdagsidyll

Jeg har full tro på at for å være helt og holdent lykkelig, er det de små tingene i livet du må evne å la deg begeistre over. For meg er hverdagsidyllen det viktigste i hele verden – jeg trenger verken de store opplevelsene eller de mest magiske omgivelsene for å kjenne på pur glede og ektefølt lykke. Den skaper jeg selv, ofte i mitt eget hjem en helt ordinær tirsdag. Det er tross alt hverdagene vi har mest av, så sørg for å gjøre det beste ut av hver eneste en.

– Slik skaper du hverdagsidyll – 

♥ Gjør noe ekstra ut av frokosten. Det er ikke verre enn å sette rundstykker i ovnen før du begynner morgenrutinene, så er det ikke mer tidkrevende heller. Jeg elsker å dekke på spisebordet med alt mulig av pålegg, god frokostdrikke og gjerne levende lys – også i hverdagen. Det gir en god start på dagen og gir rom for de mest fantastiske samtaler.

♥ Tilbringe dagen utendørs. Det er ingen hemmelighet at det er langt enklere å være mamma ute enn inne; skogen, fjæra og markene er jo en eneste stor lekeplass for både store og små. Særlig de dagene vi begge har hatt lange dager på jobb og barnehage/skole, er det gull verdt å holde seg utendørs til leggetid nærmer seg. Jeg innrømmer også fint at det på slike dager er nokså komfortabelt å ta med pølser på termos eller kjøpe med seg ferdig varmrett fra butikken, som enkelt kan nytes utendørs 😉

♥ Legg av et fast tidspunkt for husvasken. Selv vasker og støvsuger jeg alltid i en halvtimes tid hver morgen, samt en halvtime etter veslas leggetid (før jeg setter meg ned med kveldens jobb). Nå har vi jo to hunder som krever at det støvsuges hakket oftere enn daglig, men det å sette av en liten halvtime to ganger daglig til sånt er gull verdt. Da har jeg all verdens tid til alt annet hverdagskabalen inneholder, uten å kjenne på at jeg burde ha gjort både ditt og datt før sofaen inntas når kvelden kommer.

♥ Gjør de små tingene for deg selv. For min del er et besøk til neglesalongen, tjue minutter i solarium, å kose meg med en god bok og et glass Pepsi Max noe av det jeg sørger for å gjøre for min egen del. Slike små ting er så viktig – enten det for deg er å skru på en bil, kjøre en tur med musikken på full guffe eller å ha en full hjemmespa-dag fra tid til annen.

Mine mål for resten av 2019

♥ Jeg skal sørge for å gjøre noe innenfor selvpleie hver eneste uke. Det er ikke det at det er så fryktelig viktig om neglene er på stell sånn sett, men det å gjøre noe kun for sin egen del er rett og slett ganske magisk. Det skal jeg bli enda flinkere til, om det så bare er de små tingene.

♥ Beise terrassen. Jeg håper virkelig at jeg får det til i løpet av sommerens siste måned, for nå har jeg utvilsomt utsatt det altfor lenge som det er. Jeg har lagt noen nokså omfattende planer for hvordan det skal se ut her neste år, men enn så lenge får det holde med beis og drømmen om hvordan det skal se ut her om ett års tid, haha.

♥ Bli ferdig med enda et oppussingsprosjekt her inne. Nå er stuen og kjøkkenet endelig helt ferdig (for en følelse!), så nå gjenstår det å finne ut om vaskerommet eller soverommet mitt skal bli det neste på prioriteringslisten. Det får bli en liten stund til, da. Nå skal jeg nyte det som allerede har blitt gjort en gooood stund før jeg setter i gang med noe nytt.

♥ Komme ordentlig på plass i Spania-leiligheten. Det er mye som må handles inn og litt som må ordnes når vi først kommer på plass i ferieleiligheten, så om ikke lenge må jeg finne frem lister over alt som må kjøpes inn for å ordne det hele. Ikke minst få en oversikt over hva som lønner seg å ha med seg fra Norge, og hva som blir billigst å bare kjøpe på Ikea i Spania. Jeg gleder meg vilt til å vise frem det vesle ferieparadiset – og ikke minst til å dele det med andre.

♥ Forsøke meg på en treningsrutine igjen. Jeg var jo så fornøyd med livet da jeg klarte å komme meg på trening noen dager i uken! Den følelsen vil jeg ha tilbake så snart det lar seg gjøre. Hører du det, Sandra?

♥ Spare penger. Jeg, av alle luksusdyr i verden, har fått det for meg at det er gøy å spare. Det er jo det! Jeg skal stå på akkurat like hardt so jeg har gjort hittil i år og gleder meg til å regne sammen hvor mye jeg faktisk har klart å spare når året er omme. Motivasjonsboost!

7 grunner til å elske frilanslivet

Er det sosialt akseptert å være litt forelsket i sitt eget liv? Samme kan det være, det er nemlig akkurat slik det føles. Jeg har hatt et år med mange oppturer og så godt som like mange nedturer. Et år hvor jeg har lært mer om meg selv enn jeg har gjort noensinne, et år jeg har brukt på å sette sammen puslespillet for livet mitt. Nå er jeg her. Alle brikkene er på plass, jeg er hjemme. Det føles uendelig godt. Jeg er så heldig som har et arbeid jeg elsker, aldri i livet om jeg noensinne kommer til å ta det for gitt igjen.

– 7 grunner til å elske frilanslivet – 

1. Skriving er livet mitt
Det å få lov til å leve av det morsomste jeg vet om er rett og slett en drøm. Tenk at det går an!

2. Jeg får være kreativ
Jeg har aldri mestret verken pensel eller blyant, men kreativ har jeg alltid vært. Gjennom jobben får jeg være kreativ på den måten jeg kan og liker aller best.

3. En dag er aldri lik den forrige
Jeg skriver om så mye forskjellig at dagene virkelig aldri er like. Det er noe av det som er så morsomt – det er umulig å bli lei.

4. Jeg kan hjelpe
Joda, noen artikler er ment som utelukkende underholdning – men i mange tilfeller kan jeg bidra til både forståelse, kunnskap og hjelp. Det er en fin følelse.

5. Friheten
Dette punktet er nok blant de viktigste. Jeg er ikke ment for verken tøyler, regler, press eller stress. Frihet er så viktig for meg, og det har jeg ved å være min egen sjef. Selvfølgelig må man være strukturert i dette yrket, men det er ingen andre enn jeg som setter opp rammene. Det er magisk.

6. Verden er min lekeplass
Jeg kan jobbe fra hvor som helst i verden, noe som gir meg uendelige muligheter. Om jeg vil hoppe på et fly til Paris, tilbringe høstferien i Spania eller dra på et spontant eventyr, er det ingenting som stopper meg. Det kribler i magen bare av tanken.

7. Jeg er min egen sikkerhet
Jeg er ikke avhengig av noen andre enn meg selv til å nå lengre, det gir makt. Så lenge jeg arbeider hardt, er jeg sikret. Hvor fint er ikke det?

Jeg er overbevist om at dersom alle hadde hatt et yrke å gå til som de virkelig brenner for, ville det ha vært langt mindre misnøye her på jorden. Fy søren, så heldig jeg er!

I sommer vil jeg..

♥ Nyte dagene hjemme
Lite er bedre enn sommeren på Sunnmøre – om vi bare får sommer snart.. Jeg vil nyte late dager ved vannet, grille og bare.. være!

♥ Dra på en liten mini-ferie til 
Da jeg var i Spania i mai var det jo for å titte på ulike ferieboliger og få den investeringen i boks, så selv om jeg slik sett har hatt to ferier allerede kjenner jeg at det kanskje kan være greit med enda en tur.. Da jeg pakket med meg Sienna, mamma, pappa og lillebror for å dra til Hunderfossen og Lilleputthammer koste vi jo oss så innmari! Om det blir nok en kjøretur, telttur, camping eller til en eller annen familiepark vet jeg ikke riktig ennå, men jeg tenkte å la kjæresten finne ut hvordan det er å være på ferie med Sienna og meg.. 😉 Den ene er verre enn den andre når det kommer til alt vi vil oppleve, så det må jo være den ultimate testen før vi kan begynne å snakke samboerskap etterhvert.

♥ Pusse opp
Jeg må freshe opp overskapene på kjøkkenet, beise terrassen (om det ikke bare utsettes enda ett år om været fortsetter å være like ustabilt), male rekkverket på terrassen og gjøre det hyggelig utendørs. Det begynner å nærme seg perfeksjon her inne for alvor nå, men det gjenstår fortsatt litt før jeg kan si meg ferdig med leiligheten. For denne gang..

♥ Dra på fisketurer og andre små utflukter 
Jeg har så innmari lyst til å dra på fisketurer, rake etter krabbe og andre slike små utflukter sammen med Sienna i løpet av sommeren. Vi må jo få til noe sånt! Se for deg sene kvelder, kanskje uti nattetimene, et par ganger før skolebenken venter.. Jeg vil skape en magisk sommer for henne.

♥ Jobbe! 
Jeg har, som vanlig, ikke tatt meg ut ferie i år. Det har jeg heller ingen planer om å gjøre; jobben følger med hvor enn jeg går – og deilig er det.

Min hemmelighet: Jeg ble utbrent

Jeg har ikke mange hemmeligheter. Hvordan kan man ha det, når man størsteparten av ungdoms- og voksenlivet har delt både oppturer og nedturer på en offentlig blogg? Jeg har vært mer eller mindre aktiv på bloggfronten med bare få pauser siden 2005-2006. Det er lenge, det. Det er mange hemmeligheter, det. Noe er jeg glad for å ha delt med omverdenen, andre ting er jeg evig takknemlig for at jeg fikk slettet idet hodet sa “klikk” og en mer voksen versjon av tenåringsjenta meg trådte inn. I grevens tid, haha. Uansett; poenget mitt er at jeg ikke har holdt mye skjult opp igjennom årene. Jeg har riktignok blitt langt mer privat av meg etter at jeg ble voksen, men det har alltid vært viktig for meg å fronte åpenhet og ærlighet. Det har jeg unnlatt å gjøre denne gangen, med denne hemmeligheten.

Sannheten er at jeg i en lang periode har vært utbrent. Det startet i begynnelsen av 2017. Først i slutten av 2018 var jeg ute av det negative mønsteret, utbrentheten, smellen, veggen. Lite kjært barn har også mange navn.

At det er vanskelig å forstå at det overhodet er mulig å bli utbrent med det som er som selve drømmelivet å regne er ikke så tungt å forstå. Selv for meg var det umulig å fatte hvordan det kunne skje, da jeg først møtte veggen. Verdens beste datter. Min viktigste hobby og lidenskap som levebrød. Bortsett fra et nylig samlivsbrudd, var absolutt alle brikkene på plass. Alt var perfekt. I alle fall tilsynelatende.

Sannheten er selvfølgelig at det, et eller annet sted på veien, gikk galt. Det begynte med alle tankene jeg gjorde meg opp som nylig alenemor; nå skulle jeg ta vare på Sienna helt alene. Det i seg selv var verken uvant, sårt eller vanskelig, men tanken på at jeg hadde det fulle og hele økonomiske ansvaret for henne gjorde meg livredd. Jeg eide en leilighet, alene. Hadde bil, alene. Helt plutselig stod jeg der; alene. Å vite at hele hennes fremtid var avhengig av at jeg klarte å betale alle regninger som betales skulle og fortsatt ha nok til både mat, klær, aktiviteter og det som ellers står oppført i budsjettet og på ønskelisten var skummelt. Hun skulle aldri mangle noe, heller det stikk motsatte. Selv skulle jeg heller ikke være noe dårligere enn andre.

Jeg jobbet hardt. For hardt. Så lenge jeg var sammen med Sienna var det det som var det viktige – takk og lov gikk mine tanker og følelser rundt det hele aldri utover henne eller vårt forhold. Men, hvert ledige øyeblikk når hun sov, var i barnehagen eller hos pappaen, brukte jeg til arbeid. Jeg jobbet dag og natt og økte antall oppdrag for hver eneste uke som gikk. Hver eneste dag surret tankene rundt i hodet mitt; hva om jeg står uten et eneste oppdrag neste måned? Hva om noe skjer i huset som må repareres, eller med bilen? Det ble et evig jag, et evig stress. Det ble for lite av alt; søvn, mat… Et sosialt liv eller egentid fantes ikke. Sienna var på førsteplass, jobben på alle andre.

I tillegg til alt dette har jeg de siste syv årene mer eller mindre konstant gått skole eller tatt kurs. Det er klart at det føles umulig å mestre alt på alle plan, når alt jeg kan godta av meg selv er perfeksjon. Det ble for utmattende.

Det hele endte med at jeg fikk en ekstrajobb sommeren 2018. En “normal” butikkjobb med faste arbeidstimer og ekstravakter omtrent som jeg følte for selv. Det reddet meg. Endelig hadde jeg noe fast å gå ut ifra, noe som var trygt og forutsigbart. Jeg visste at jeg ville tjene minimum en viss sum i måneden, visste at jeg ville klare meg uansett. Jeg tok en pause fra skrivingen på det tidspunktet. Ikke fordi jeg var lei (for helt ærlig, det kommer jeg aldri til å bli), men for å få det hele på avstand. Bygge grunnmuren opp igjen. Selv om mange er av den oppfatningen av at å være journalist og forfatter ikke er en ordentlig jobb, kan jeg love deg at butikkjobb er en ferie i forhold. I alle fall for meg. I butikken møter og hjelper jeg kunder, håndterer kassen, rydder, sorterer, ordner og hadde perioder med ansvar som fungerende butikksjef. Det var ferie for meg. Hodet koblet av, det meste gikk på automatikk. Jeg fikk være sosial hver eneste dag, og visste at når arbeidsdagen var over – så var den faktisk det. At det hendte og fortsatt hender at jeg planlegger hvordan veggene skal byttes om i butikken når jeg kommer til neste vakt er ikke til å legge skjul på, jeg er et arbeidsjern og vil alltid sette jobb høyt. Forskjellen er at jeg nå oppriktig koser meg med det, fremfor å stresse.

For en stund siden startet jeg opp med skrivingen for fullt igjen. Denne gangen med en helt ny iver, samtidig som jeg har en indre ro. Jeg arbeider langt mer strukturert og har satt realistiske mål. Nå har jeg flere bein å stå på, jeg er trygg uansett. Jeg klarer meg, det løser seg alltid. Endelig er jeg tilbake akkurat der jeg ønsker å være; i den perfekte kombinasjonen av det kreative livet som en engasjert frilansjournalist, og tryggheten i arbeidet i butikk. Jeg har lært så uendelig mye, både om meg selv og livet generelt, etter denne episoden. Jeg ville aldri ha vært foruten, men er uendelig glad for at den perioden av livet mitt er over. Jeg har lært meg faresignalene og kjenner igjen hver en varsellampe og føler meg trygg på at jeg aldri vil falle tilbake til det mønsteret jeg hadde den gang.

Mine 6 guilty pleasures

Paradise Hotel og annen hjernecellegift
Om man ikke blir voksen før man slutter å titte på serier som Paradise Hotel og Love Island.. Vel, da blir jeg sannsynligvis aldri voksen. Jeg kan riktignok ikke begripe at disse ungdommene bare er noen få år yngre enn meg selv (de er jo bare barn!), men fascinerende på en særdeles snodig måte er det altså likevel.

Å lukte på tøymykner
Herlighet, jeg kunne ha brukt en halvtime på vaskerommet uten å få noe som helst unnagjort. Tøymykner-lukt er livet.

Discovery Channel
Det finnes ingenting galt med Discovery Channel, men det samme kan nok ikke sies om hodet mitt i denne sammenhengen. Noe av det beste jeg vet å se på denne kanalen er nemlig programmer som omhandler de hardtarbeidende utendørs-folka som fryser, sliter og har det vanskelig, mens jeg selv kan kose meg under pleddet med en kopp te og litt sjokolade.. Sorry, men jeg storkoser meg når jeg ser at andre har det kaldt og tungt mens jeg selv lever mitt behagelige liv.

Quiz
Jeg tar helt av. Når det tilfeldigvis surrer et Quiz-show på TV’en mens kjæresten er på besøk sørger jeg kjapt for å finne noe å rydde, scrolle på telefonen mens jeg biter meg i tunga eller sette meg ned med jobb i stedet. Jeg vil helt enkelt ikke risikere at han ser hvilket udyr jeg forvandles til når jeg først setter i gang.. Jeg liker å tro at jeg kan alt og vet alt i slike sammenhenger, og når programlederen og alle andre da tar feil (…) er det ikke akkurat et vakkert syn. La oss for kjærlighetens skyld la være.

Unyttig kunnskap
Visste du at ordet for lyder som “poff” i tegneserier etc. kalles for onomatopoetikon? Eller at over 80% av hjernen din består av væske? Det vet jeg. Jeg aner ikke hvorfor, men hører jeg en eller annen usaklig faktasetning jeg aldri kommer til å få bruk for kan du vedde på at den vil klistre seg fast i hjernebarken min som om det stod om livet selv. I love it.

Ikke akkurat OCD
Da OCD-genet ble tildelt stod jeg definitivt ikke først i køen, her finnes det nemlig ikke et snev av det. Jeg mener, i det ene skapet på kjøkkenet mitt finner du plasttallerken, eggeglass, litermål og pynt jeg ikke har stående fremme for øyeblikket – i skjønn forening.. I skuffer og skap generelt er det et så heftig kaos at jeg selv med min “føl deg som hjemme”-holdning til alle som er på besøk, gremmer meg litt. Å dele opp en rund kake i firkanter eller å leve med at veggene i stuen min er skjeve gjør meg overhodet ingenting. Jeg kunne ikke ha brydd meg mindre, men min “guilty pleasure” her er å irritere folk som gjør det… Sorry, not sorry. Alarmene mine kommer for evig og alltid settes på tall som 07:29 eller 07:31.