5 tegn på at han ikke er den rette for deg

1. Magefølelsen prøver å advare deg
Er du flink til å lytte til den? Magefølelsen, altså? Om ikke – øv deg på det! Når den forsøker å advare deg er det et sikkert tegn på at noe ikke er helt som det burde være.

2. Du er redd for å diskutere 
Det må være rom for diskusjon i et forhold; om du er redd for å si din mening eller lufte et spørsmål det vil bli diskusjon av, er det kanskje på tide å tenke over om det er rett person å diskutere det med.

3. Tilliten blir ikke forsterket 
Det tar tid å bygge opp tillit – det vet jeg alt om. Det å ikke stole på noen med det samme er helt i orden, men om du ikke ser at det forbedrer seg over tid kan det være lurt å revurdere om forholdet er verdt innsatsen.

4. En gir, den andre tar 
Et forhold må pleies av begge parter. Om bare en av dere er villige til å ofre noe eller gjøre en innsats, er det sjelden noe verdt å bygge videre på.

5. Mangel på respekt 
Det er ikke alt man trenger å ha forståelse for, men respekt er viktig – uansett hva. Jeg forventer ikke at kjæresten min skal forstå hvorfor jeg velger som jeg gjør, men at han må respektere mine valg og mine tanker, er helt avgjørende. Om ikke, hva skal da forholdet kunne bygges på?

Og med det – ha en riktig fin dagen-før-Valentinsdagen 😉 

Voksen nok til å ha sex – men ikke til å ta vare på familien

Jeg er (takk og lov i disse dager!) verken gravid eller traver rundt med umiddelbare planer om familieforøkelse, men jeg lar meg likevel provosere voldsomt av den nye permisjonsfordelingen det diskuteres så vilt om. Jeg mener; har det virkelig kommet så langt at regjeringen mener at vi er voksne nok til å ha sex, men ikke voksne nok til å ta vare på familien vår på best mulig måte? Jeg blir så sint.

For meg handler det ikke om at mor skal få førsteretten eller at far knapt skal få se barnet sitt. For meg handler det fullt og helt om friheten til å velge selv. Dersom jeg hadde fått en baby for ett år siden, hadde jeg ønsket at faren skulle tatt så godt som hele permisjonen etter mine “obligatoriske” uker. Dette hadde med all sannsynlighet (sett at den fiktive babydaddy’en hadde en vanlig jobb) vært den beste løsningen for oss ettersom jeg på det tidspunktet jobbet hjemmefra og enkelt kunne ha kombinert frilanstilværelsen med en baby – av erfaring vet jeg at spedbarnstiden er den tøffeste, og definitivt den perioden jeg ville hatt mest nytte av avlastning og hjelp utover min hovedoppgave; matingen. Det ville ha vært den beste løsningen den gangen. Nå var det jo ikke slik at jeg fikk barn i fjor, men dette er den reelle situasjonen for mange familier der ute.

Kan det virkelig være likestilling å ikke få velge selv? Er vi kvinner så stokk dumme og egoistiske at vi ikke evner å planlegge ut ifra det beste for vårt barn og vår familie, siden det hyles så kraftig om likestilling i mannens favør? Igjen; det handler ikke om at kvinnen skal ha lengst permisjon, men friheten til å fordele denne selv. Ta egne valg ut ifra ens egen familie, som ingen andre enn man selv kjenner. Om det er likestilling å bli fratatt friheten, vil jeg ikke være en del av det.

Jeg hadde ikke fått barn med en mann som ikke evner å ta seg av barnet sitt av fri vilje. For meg virker det som om ingen menn i hele verden er i stand til å ta seg av og bli kjent med sitt eget barn frivillig. Det må altså tvang til for at en mann skal kunne bli en god nok far Helt ærlig; må mannen min tvinges til å tilbringe tid med barnet sitt, skal han heller pent få lov til å flytte fra oss og la være å nærme seg ungen i det hele tatt.

Og om det beste for dere er nettopp denne spesifikke tvangsløsningen? Ja, så kan dere velge den frivillig. Helt fritt altså, som det burde være.

Det kan ikke være mulig å overhodet vurdere en løsning som denne, der tvang og umyndiggjøring er de viktigste stikkordene. Vi er voksne nok til å ha sex – stol på at vi er voksne nok til å ta oss av barna våre, også. 

7 ting alle burde gjøre for miljøet

Jeg skal ikke skryte på meg å være 100% miljøbevisst, men alle kan gjøre noe. Det har ført til at “litt” har blitt til mer, og hvem vet – kanskje blir jeg et ordentlig godt forbilde på det planen, en dag? Her er i alle fall de tiltakene jeg personlig gjør for miljøet, og som jeg håper kan være til inspirasjon for flere:

1. Lys og varme 
Med unntak av stuelyset (spotter som alltid er stilt på det svakeste, bruker ekstremt lite strøm) er jeg flink til å skru av lys og trekke ut kontakter jeg ikke bruker. Jeg har begynt å fyre i peisen for å slippe å bruke varmepumpen – som jo heller ikke er et dårlig valg med tanke på miljøet og strømsparing.

2. Bevisst bruk av tørketrommelen 
Jeg har et bevisst forhold til bruk av tørketrommelen, og har to (!) klesstativ for å slippe å bruke den for mye.

3. Miljøstasjon 
Jeg benytter meg mye av miljøstasjonen vi har tilgjengelig og samler heller opp til en stor tur dit fremfor mange små.

4. Panter flasker 
Smuler er også mat – å pante flasker fremfor å kaste dem er et veldig enkelt grep alle kan (og burde) ta.

5. Kildesortering 
Dette er flaut nok ganske nytt for meg, men jeg blir stadig flinkere til å kildesortere.

6. Kjøper og selger brukt 
Om det er noe jeg trenger sjekker jeg nesten alltid med bruktmarkedet før jeg kjøper nytt. Jeg er også flink til å selge eller gi bort ting jeg selv ikke har bruk for lenger. Dette burde virkelig enda flere få øynene opp for – det er jo så genialt.

7. Spiser mindre kjøtt 
Kjøtt er ikke nødvendig på hvert eneste middagstallerken. Å droppe det en til to dager i uken er ikke annet enn bra, både for deg selv, dyrene og miljøet. Det finnes jo så gode vegetar- og veganretter man kan eksperimentere med!

Måneden som gikk: Januar

Månedens opptur: 
Dem har det vært mange av! Jeg må spesielt trekke frem den fantastiske utedagen vår, hvor vi samlet oss en hel gjeng med både barn, voksne og ungdommer for å nyte akebakken, mat, snacks og kakao. Vi var ute absolutt hele dagen – lite kan måle seg med det.

Månedens nedtur: 
En trist beskjed vedrørende et familiemedlems helse. Det er så skummelt, ting skjer så fort og det ser ut til å alltid komme brått på, selv hvor forberedt man føler seg.

Månedens tanke: 
Januar føles så uendelig lang – gi meg vår, nå! Jeg vil bare få hele vinteren overstått.

Månedens beste innkjøp: 
Nytt interiør til den fine, fine, fine leiligheten min!

Månedens bok: 
Det må være “Hemmeligheten” av Kathryn Hughes, den er så fin og inneholder så mye.

Månedens film eller serie: 
“Vikings”, jeg har blitt helt hekta. Jeg klarer ikke å se det alene da, så månedens alene-serie må bli “Yummy mummies” (Netflix), haha. Det vrenger seg litt inni meg av å innrømme det…

Jeg håper at du har hatt en fin måned,  og at denne blir minst like bra! 

8 tanker før leggetid

… Jeg har lyst til å farge håret kullsvart. Blankt, skinnende, svart hår mot solbrun hud og rosa negler. Jeg hadde angret verre enn verst om jeg gjorde det, men jeg har lyst.

… I morgen skal jeg unne meg selv litt ordentlig “pampering”. Det skjer så mye på innsiden når jeg føler meg bra på utsiden. Det kalles vel å være overfladisk. Jeg liker at jeg har evnen til å la små ting få stor betydning – jeg tror det gjør meg til et lykkeligere menneske.

… Denne uken har vært mer sosial enn på så lenge jeg kan huske. Hver eneste dag har vi hatt minst ett besøk, funnet på sprell og ellers bare storkost oss med et knippe mennesker vi er så innmari glad i. Helgen skal bli tilbragt på akkurat samme måte, det blir fint. Fy søren så heldig jeg er som har alle de jeg har, i livet mitt.

… Tenk at akkurat jeg skulle få bli så heldig å få være Siennas mamma. Jeg tenker på det hver eneste dag, hvor ubeskrivelig lykkelig hun gjør meg. Jeg elsker henne, livet mitt og tanken på alt vi har i møte. Jeg er verdens heldigste jente, det er ingen tvil om at det er umulig å føle seg mer lykkelig enn det jeg gjør. Fra innerst til ytterst, helt oppriktig. Jeg er så heldig.


… Ser på studieplanene mine for dette (!) året. Det kribler i magen. Jeg gleder meg så innmari til å fullføre alle eksamener i mai og juni, for så å kaste meg inn i et nytt, stort kapittel av livet mitt. Den som kaller seg “ferdig utlært er ikke utlært i det hele tatt, bare ferdig”.

… Skinnende ren leilighet, blomster over alt, Pepsi max på bordet og en liten hund foran peisen. Dette er kvalitetstid med meg selv på det beste.

… Savner kjæresten min så inderlig. Jeg kan med hånden på hjertet si at en slik intens kjærlighet kun kan overgås av kjærligheten jeg føler for datteren min. Ingenting annet i verden kan måle seg. Kjærlighet. Fy søren, det er fint altså.

… Jeg har verdens beste datter, den herligste kjæresten som finnes, en leilighet jeg endelig stortrives i og digger hver millimeter av, en fin bil, en skjønn hund og generelt et liv jeg alltid har drømt om å leve. Noen; klyp meg i armen, det er helt utrolig. Jeg lurer på om jeg noensinne kan la det gå én eneste dag uten at jeg virkelig tar innover meg hvor ubeskrivelig godt det er å ha akkurat dette livet. Dersom noen hadde fortalt meg for ti år siden at dette skulle bli livet mitt, ville jeg ha ledd av dem. Euforie. Lykke.

God natt♥ 

Verken du eller barna dine har det bra

Tidligere i dag kom jeg over en reklamepost for et webinar om det jeg vil tippe er et kurs om barneoppdragelse eller noe i den dur. Det i seg selv – hva webinaret faktisk var – er jeg nemlig ikke helt sikker på, det kom ikke særlig tydelig frem. Det som derimot var veldig tydelig, var følgende tekst:

“Har du…
– Kjeftet på barna dine for å få det til å høre?
– Vært sint, frustrert og lei til tider
– Dårlig samvittighet ovenfor barna

Da har ikke du eller barna dine det bra!”

Ja, jeg har kjeftet på barnet mitt – opp til flere ganger i løpet av disse fem og et  halvt årene, til og med. Jeg har vært sint et par ganger også – spesielt i situasjoner hvor jeg blir redd. Frustrert? Ja, gjett om! Lei? Aldri av henne – men av alt ifra dagevis uten søvn, trasskampene og forskjellige andre episoder. Om jeg har dårlig samvittighet? Ja, hele tiden; hun er verdens beste lille skatt, hun fortjener hele verden, månen, solen, stjernene og alt som finnes imellom.

Men; at verken hun eller jeg har det bra? Hva gir du meg? Jeg tror ikke jeg kjenner noen som ler så mye som det vi to gjør, eller som finner på så mye sprell som det vi to gjør. Herlighet, selvfølgelig har vi det bra. Mer enn bra! Det jeg derimot vil våge å spekulere i, er om de som aldri har kjeftet på barnet sitt, som aldri har vært frustrert eller som aldri har følt på mammasamvittigheten, kan ha det bra. 

Nei, kjære fellow moms – jeg tror virkelig ikke at vi skal trenge å bekymre oss. Jeg tror nemlig at mitt syn på dette er høyst normalt, så om du også har kjeftet litt, revet deg selv i håret eller latt mammasamvittigheten skylle over deg;  vit at både du og barnet ditt høyt sannsynlig har det bare fint. Dere er bare litt normale, det er ikke så fryktelig skummelt som det kan høres ut. 

Og du? Om du, barnet ditt eller dere begge rett og slett ikke har det særlig greit, søk for all del hjelp hos lege, helsestasjon, barnevernet eller andre innsatser som er til for å hjelpe – ikke fra et webinar, et kurs eller en i en Facebook-gruppe. Det skylder du dere begge.

8 ting du ikke visste om meg

1. Mine favorittblomster er røde roser, og tulipaner. Når det gjelder sistnevnte elsker jeg gule tulipaner om våren, oransje om høsten og ellers hvite eller rosa.

2. Når jeg endrer hårfargen til noe annet enn blondt, betyr det egentlig bare at jeg trenger en stor forandring i livet mitt. Jeg lærer jo aldri; først får håret en ny farge, deretter finner jeg ut hva som egentlig er problemet jeg trenger å ta tak i, og når det er fikset – da blir håret blondt igjen. At jeg aldri lærer..

3. Jeg ser aldri på TV når jeg er alene. Absolutt aldri. De få gangene TV’en i stuen står på i løpet av en måned, er det fordi Sienna skal se en episode av noe. TV’en på soverommet bruker jeg kun når kjæresten er på besøk, aldri ellers. Likevel har jeg en femtitommer og en sekstitommer.. Forstå det den som kan.

4. Dersom jeg legger meg uten et glass Pepsi max på nattbordet (som jeg drikker av i søvne i løpet av natten, kjempesunt) våkner jeg med ekstremt vondt i halsen og helt uten stemme. Om jeg ikke har det tilgjengelig våkner jeg om natten for å hente, og de få gangene jeg har bestemt meg for å kutte ut uvanen og ikke ha Pepsi max tilgjengelig i hus i det hele tatt, får jeg ikke sove igjen.


5. Jeg er en periodespiser. I over ett år nå har det vært knekkebrød med store mengder baconost som har vært favoritten til minst tre av dagens fem måltider – nå er det baguetter med enten røkelaks, eggerøre eller skinkepålegg som er det store. Jeg får helt “hekta” på ulike typer mat og spiser det flere ganger om dagen i månedsvis før et eller annet annet tar over. Merkelig nok takler jeg knapt å spise det samme middagsmåltidet to ganger i løpet av en måned; der må jeg alltid spise variert og elsker å eksperimentere med nye, sunne oppskrifter.

6. Bortsett fra å tilbringe så mye tid utendørs som overhodet mulig, er min og Siennas “favorittgreie” å sette på en koselig familiefilm som vi gjerne spiser kveldssnacks (fullkornkjeks med pålegg, grønnsaker med dip eller lignende) til. Den neste på listen er uten tvil “Den utrolige reisen” – herlighet som jeg har savnet den filmen, jeg måtte nesten tørke en tåre da jeg oppdaget at den har blitt lagt ut på Viaplay.

7. Helt generelt er jeg et altfor lite stressa menneske. Jeg stresser så godt som aldri, jeg har aldri helt skjønt greia med de som kaver seg opp av det jeg vil våge å påstå er lite betydelig. Altså; enten gjør du noe med det, eller så er det ingenting å gjøre med det og heller ingenting å stresse over. Easy as that.

8. Med lydbøkene inkludert leser jeg nok mellom 8 og 10 bøker hver eneste måned. Jeg kan helt ærlig ikke huske en tid hvor bøker ikke har vært en enorm del av livet mitt.

6 ting jeg elsker med vinteren

Akedager ute 
Jeg er definitivt ikke født med ski på beina, men rattkjelke? Det er jeg god på. Liker jeg å tro, i alle fall. Jeg blir nærmest som et barn selv i akebakken, og elsker alt annet enn turene tilbake til bakketoppen 😉 Nå som jeg har barn selv kan jeg ikke tenke meg noe koseligere enn å pakke sekken full av snacks, kald og varm drikke, mat, sitteunderlag og et ekstra par med votter til både store og små – for så å tilbringe hele dagen i bakken. Det er magisk, rett og slett.

Te og kakao 
Finnes det noe koseligere enn å drikke kakao med krem til kveldsmaten, eller å diske opp med en stor kopp te med honning når kvelden sniker seg på, barn er lagt og mammatid står på planen? Neppe!

Vintermoten 
Høye støvletter, tykke jakker og en lue som redder enhver dårlig hårdag (eller kamuflerer det faktum at småbarnsmammaen overhodet ikke har tid til å fjerne etterveksten hver måned?), aaahhh.


Fyr i peisen 
Det ene nyttårsforsettet for 2018, altså å ta i bruk den flotte peisen min, ble til virkelighet på tampen av året. Nå? Peisen har knapt rukket å bli kald siden den gang. I`m in love!

Lek utendørs 
Om vi ikke orker å kjøre til en god akebakke, koser vi oss likevel utendørs hver eneste dag. Vi trenger jo ikke å gå lenger enn ut terrassedøren for å finne på mye gøy! Snøengler, snøhule, borg-bygging, snømenn og fri lek – det er jo så koselig! Særlig når vi bare kan traske rett inn igjen når nesene er kalde og magen vil ha påfyll.

Filmkos og tidlige kvelder 
Nå som jeg har kjæreste (tihihii) er det lite som er så hyggelig som å legge seg tidlig og snurre en film eller en god serie på flatskjermen bare to små meter unna ansiktene. Ja, jeg elsker å ha TV på rommet – men jeg bruker den kun når kjæresten er på besøk. Det er så koselig, særlig når vinterstormen herjer utenfor.

Selv om vinteren kanskje er den årstiden jeg liker aller minst, gjelder det å se det positive i enhver situasjon. Og ja – vinteren er innmari fin når den er på sitt beste!

5 ting 2018 lærte meg

1. Å følge hjertet 
Jeg tror ikke at jeg har fulgt hjertet – og magefølelsen – så godt noensinne, som det jeg gjorde i året som gikk. Jovisst har også fornuften trådt til, men det å lytte til meg selv og gjøre det som føles riktig og ikke bare korrekt, har vært en utrolig viktig del av min selvutvikling dette året.

2. Det er lov å bli sliten 
Det er ikke det at jeg har løyet når jeg tidligere har sagt at jeg ikke lar meg slites ut, jeg har helt enkelt valgt å ikke se på det som en mulighet en gang. Trist, ikke sant? Jeg har nå lært at det er lov å bli sliten – og med det også innrømme at man er det. Det var slitsomt å være selvstendig næringsdrivende og å måtte stole 100% på å klare meg fullstendig alene. Det å ha tatt sikrere valg som også gir en større trygghet har betydd enormt mye for meg, både for året som gikk  og for all fremtid.

3. Alle driter seg ut
Dårlige valg? Å ja, de har det vært litt av! “Man lærer så lenge man lever” har vært et viktig ordtak for 2018. Hey, hvor mange før meg har ikke funnet trygghet i nettopp det?

4. Kunnskap er makt 
Jeg lurer på når jeg kommer til å slutte, eller i alle fall ta en pause fra, å studere? Jeg elsker skole, kunnskapen og ikke minst følelsen av å utvikles og forbedres. Jeg har så mange planer, så mye jeg har lyst til å lære så uendelig mye mer om.

5. Alt trenger sin sunne balansegang
Sienna, skolen, jobbene, familie, venner.. Å skulle sjonglere alt har i perioder føltes innmari vanskelig, nesten som om det har vært en umulig oppgave. I løpet av 2018 har jeg lært å finne den sunne balansegangen mellom alt, og selv om jeg ikke alltid presterer 100% på alle plan – vet jeg alltid hvor mine egne (nå senkede) krav til meg selv ligger. Det er uendelig godt.