Hjemmekontor? 3 tips som gjør deg mer effektiv

Jeg har hatt hjemmekontor i noen når nå, både med det som eneste arbeidsarena og kombinert med yrker som krever fysisk oppmøte i egne lokaler. For meg har ikke den overgangen vært vanskelig, jeg begynte jo mitt yrkesaktive liv som nettstudent, så å sjonglere alt hjemme i tillegg til at min egen stue var arbeidsplassen min, var jeg allerede godt vant med. Likevel har jeg merket hvor vanskelig det er å havne i noen “feller” som spiser av både effektivitet og produktivitet, så derfor tenkte jeg å dele noen viktige tips i dag, ettersom jeg vet at flere av dere som titter innom her også arbeider hjemmefra – eller drømmer om å gjøre det.

1. Start dagen med det du vet vil irritere deg 
Selv klarer jeg ikke å fokusere dersom oppvasken fra i går fortsatt står i oppvaskkummen, eller om jeg vet at jeg må sette på en vaskemaskin. Derfor begynner jeg alltid dagen med slike småting, slik at jeg unngår at det surner i bakhodet mens jeg skal forsøke å gjøre noe produktivt foran datamaskinen.

2. Gjør noe annet enn når du slapper av
Denne er jeg dårlig på selv; jeg sitter som regel i den samme stillingen enten jeg jobber, blogger, ser serier eller chatter. Men, det er absolutt et godt tips å ta til seg selv om jeg ikke lever etter det selv. Ved å ha ett sted (eller bare en annen sittestilling, om så) som betyr jobb, og et annet som betyr fritid, vil du automatisk sette et skille ved det. Bare prøv!

3. Jobb i intervaller
For meg, som gjerne skulle ha gjort tyve ting samtidig, er det viktig å jobbe i intervaller med korte pauser innimellom. Dersom det ikke går på automatikk, kan det være lurt å sette på alarm eller stoppeklokke på telefonen din. Jeg bestemmer meg som oftest for å jobbe i to timer, ha fem minutter pause, jobbe i to timer etc., for så å gjøre hva enn jeg vil i de små pausene jeg tar meg mellom øktene. Å skape struktur i et miljø som kan være alt annet enn nettopp strukturert, tror jeg gjør godt for effektiviteten.

Ha en nydelig dag – enten du er på jobb eller gjør noe helt annet.

Jeg hadde forresten satt utrolig stor pris på det dersom du tok deg fri i ett minutt for å svare på Brukerundersøkelsen min. Tusen takk!

Hamster på jobb

Fullt kjør, sa du? Det merkes at det er den siste uken før jul, med alt det innebærer.. Jeg har vært på jobb store deler av dagen i dag, og tilbragt både morgen- og kveldstimer på hjemmekontoret. Jeg har fortsatt igjen en del, men aller først må jeg få de siste detaljene tilsendt på epost. Så, en aldri så liten pause nå altså. Det passer fint, kjæresten står nemlig på kjøkkenet og disker opp med lasagne, som var det eneste jeg følte for å spise i dag. Det skal bli så godt!

I morgen venter det kontortid fra bilverkstedet… Bilen min skal endelig på et sårt trengt doktorbesøk. Forhåpentligvis blir ikke regningen skyhøy. Jeg gruer meg allerede. Om den oppfører seg pent og ikke koster meg en halv månedslønn, har jeg lovet den nye dekk så snart det lar seg gjøre fra verkstedets side. Ja, og en ny frontrute og en skikkelig vask både utvendig og innvendig. Med andre ord; fingrene krysses for at jeg slipper å gå på ny biljakt ett år etter at jeg kjøpte denne..

Veske: Michael Kors – Kåpe: Zara 

Grusomt bilde – men, det ble tatt idet heisen åpnet seg og jeg tenkte mer på om noen oppdaget meg enn på om jeg så OK ut. Førstnevnte var det ingen fare for, ansiktsuttrykket mitt derimot… Jaja, ikke verst å se ut som en liten hamster en helt vanlig mandags ettermiddag heller.

6 ting jeg er lei av å høre om yrket mitt

1. “Du har ikke en ordentlig jobb”

Jeg har ikke tall for hvor mange ganger jeg har hørt at det å leve av å skrive ikke kan regnes som en “ordentlig” jobb. Altså.. Come on.

 

2. “Det er urettferdig at du tjener penger på hobbyen din”

Jeg skulle ønske at alle levde av det de elsker og virkelig brenner for å gjøre, jeg. Da ville det nok ha blitt langt flere lykkelige mennesker her i verden.

 

3. “Man trenger jo ikke en utdannelse en gang”

Nei, men det er en helt klar fordel. Jeg har utdannelse og er fornøyd med det, selv om en ikke være utdannet for å kalle seg journalist.

4. “Journalister tjener altfor godt” 

Altså.. Oki, deg om å mene det.

 

5. “Kan du ikke bare si at du jobber fulltid, for så å ta deg fri?” 

Denne har jeg hørt så mange ganger. Selv om jeg ikke har en sjef hengende over meg, sier det seg selv at jeg ikke bare kan gå ifra arbeidet mitt. Jeg blir så paff av denne holdningen, hadde du sagt det samme om jeg hadde ansvar for barn, en hel butikk eller noe annet med fysisk oppmøte hver dag?

 

6. “Om jeg bare likte å skrive, skulle jeg ha gjort det samme som deg” 

Denne setningen provoserer voldsomt, faktisk. Som om det ikke handler om ferdigheter eller kunnskap i det hele tatt? Å nei, du.

Disse jobbene har jeg hatt

Jeg skulle til å skrive at jeg hadde fått et spørsmål om hvilke jobber jeg har hatt, men det blir ikke helt riktig. Det var vel mer en kommentar som sa at jeg ikke vet hvordan det er å faktisk jobbe, siden jeg har tastet meg igjennom livet 😉 Vel, selv om jeg aldri har hatt en mer krevende jobb enn den jeg har nå (og det til tross for at jeg har hjemmekontor og kan styre dagene stort sett som jeg selv ønsker), har jeg altså prøvd litt av hvert – også det de fleste forhåpentligvis vil kalle en “normal” jobb. Det er i hvert fall mer enn nok til å kunne si at jeg såvisst vet hvordan det er å jobbe, haha.

Så, disse jobbene har jeg hatt: 

  1. Butikkmedarbeider i dyrebutikk
  2. Butikkmedarbeider i godteributikk
  3. Medarbeider/dekoratør i blomsterbutikk
  4. Lærerassistent på barneskole
  5. Blogger (haha, ikke at det skal på CV’en, men penger ble da tjent på det en gang i tiden)
  6. Produktpromotør
  7. Butikkmedarbeider i Enklere Liv
  8. Butikkmedarbeider i Stormberg
  9. Assisterende og i perioder “fungerende butikksjef” i Stormberg
  10. Tilsynsfører i barnevernet, samt avlastningshjem
  11. Frilansjournalist for utallige ulike magasiner, nettmagasiner, aviser og fagblader
  12. Barnebok-forfatter
  13. Nå: 100% fast jobb som journalist for iLaks

I tillegg til at jeg nå har 100% jobb, er jeg også frilansjournalist for Klikk.no på fritiden. Jeg vil nok anslå at jeg til sammen med de to har rundt 130% stilling – så det, så. Hehe! Nei, du, jeg vet nok godt hva det vil si å jobbe, men jeg vet også hva det vil si å jobbe med noe du virkelig brenner for og som du nyter hvert eneste sekund av. Det er ingen tvil om at jeg har landet på akkurat det som er riktig for meg! Nå som jeg først er i gang med forsvarstalen min kan jeg også legge til at jeg har tre utdannelser; journalist, arbeidsleder og prosjektleder. Jeg kjeder meg aldri, for å si det slik.

Hotell-liv og fjellbratt læringskurve

God ettermiddag fra et koselig hotellrom i Kristiansund! Jobben min plasserte meg her for et par dager, så nå nyter jeg en fremmed utsikt samtidig som jeg forsøker å samle alle inntrykkene etter dagen. Det er ingen tvil om at læringskurven min er og må være bratt nå som jeg har hoppet inn i en helt ny side av journalistikken (og et i utgangspunktet totalt fremmed tema), men så bratt som den har vært i dag har jeg aldri opplevd maken til.

Jeg er så full av nye inntrykk at jeg er over sliten-følelsen for lenge siden – nå er jeg oppspilt og klar for å lære enda mer. I morgen. I dag venter det middag og etter ryktene også karaokebar… 😉 Det skal bli gøy, det også!

Fingertuppene mine har danset over tastaturet i hele dag, så nå må jeg “blåse av meg” jobbkrampen med hakket roligere tasting på bloggen før jeg skal gjøre meg klar for middag og forhåpentligvis nye bekjentskaper innad bransjen. Dette er en så vanvittig spennende næring, det er så mye å lære og så ufattelig mye å snakke om, det rekker ikke å bli kjedelig ett eneste sekund. Tenk at dette er jobben min, da! Lurer på når det skal synke inn..

Mine siste publiserte artikler

  1. Mette er bestemor til to – nå er hun gravid igjen 
  2. Lizett opplevde omsorgssvikt som barn
  3. Linda har vært en reisende hele livet: “Jeg er en slik dere kaller tater” 
  4. Aalesundfisk med ny satsing – historien gjentas baklengs 
  5. Rigger om på hvitfisk, men beholder satsingen på laks 

I tillegg til disse nettpubliserte sakene har jeg skrevet et lite knippe ledelserelaterte saker og en hel del gøy for lokalavisene. Jeg har snakket med så mange, opplevd så mye – lært så masse!

Jeg blir ofte overveldet over alt det fine jeg får lov til å oppleve gjennom arbeidet mitt. I dag har jeg for eksempel besøkt et slakteri etterfulgt av å snakke med et band som viste seg å være fullstendig min smak (og i mitt stille sinn booket dem til bryllupet mitt som jeg ikke en gang vet om jeg kommer til å delta i en gang).

10 ting jeg elsker med yrket mitt

Da en av mine nye sjefer ringte meg (for første gang) for å få oppdatering på sakene jeg er  i gang med, gikk samtalen slik:
Sjefen: Si meg, er du alltid så effektiv og engasjert, eller er det noen piller du går på akkurat nå?
Jeg: Nei, du, nå skal du høre! Jeg er så glad i jobben min at jeg lett kunne ha gjort det gratis! Øøh, nei, det skulle jeg kanskje ikke ha sagt til sjefen min… Bare glem det der, du…

Altså, det er helt sant. Å få lov til å leve av min største og viktigste hobby er utvilsomt det samme som å ha vunnet nok i Lotto til å kunne leve av hvert eneste år for resten av livet. Om jeg hadde skrevet artikler om jeg så ble mangemilliardær? Å, ja, utvilsomt.

– 10 ting jeg elsker med yrket mitt – 

1. Det er så varierende
Ingen dag er lik i mitt liv, noe jeg setter uendelig stor pris på. Jeg blir fort rastløs av å gjøre det samme om igjen og om igjen; på ferier elsker jeg for eksempel å ligge på stranden eller ved bassenget med en god bok, men da må jeg ha minimum to bøker som jeg bytter på å lese. Det er ikke det at jeg ikke liker å være i ro – men hodet mitt må få kjørt seg litt.

2.  Friheten
Det er ingen tvil om at det er fantastisk å kunne ha så stor følelse av frihet som det jeg har. Jobben min er riktignok alltid med meg, men jeg kan også ta den med meg over alt. Jeg kan arbeide en hel dag og ta fri om kvelden, eller gjøre det motsatte. Jeg gjør som jeg vil når jeg vil, og elsker hvert sekund av det.

3. Jeg møter ildsjeler
Nesten uansett hva jeg skriver om, møter eller snakker jeg med ildsjeler innen temaet det skrives om. Det gjør noe med meg å snakke med noen som brenner så inderlig for det de gjør og er så engasjert i det de snakker om; de kunne ha pratet om absolutt hva som helst, og det fenger meg. Dette punktet står spesielt sterkt i lokalavisene, det er en helt egen sjarm og magi ved det å skrive for lokalaviser.

4. Jeg bestemmer
Det ligger i friheten, men den økonomiske delen av nettopp friheten er også et viktig punkt som fortjener å stå for seg selv. Jeg bestemmer praktisk talt selv hva jeg ønsker å tjene måned for måned, satt litt på spissen. Det å vite at jeg bestemmer helt selv er nokså deilig – selv omd et absolutt kan være skummelt også.

5. Risikoen
Apropos skummelt, det er noe litt deilig med risikoen også. Å aldri vite, alltid måtte prestere best mulig for å være nesten sikret jobb neste måned.. Det er noe helt eget. Du mister ikke jobben i kassa på butikken om du ikke presterer best hele tiden, men det risikerer du å gjøre som frilansjournalist. Det er enkelt å bytte deg ut – du må være i en klasse for seg, hele tiden.

6. “Å utvikle meg som skribent og å utvikles som person er ofte to sider av samme sak”
Det er mottoet mitt. Jeg trenger utfordringer og jeg trenger å hele tiden tenke nytt. Der er yrket mitt ypperlig; det er ikke mulig å bli ferdig utlært og hver eneste sak krever ulike ferdigheter av meg.

7. De spennende historiene
Selv om det å intervjue ildsjeler i seg selv er ufattelig gøy, er det også noe helt eget å få høre de helt spesielle historiene fra casene jeg intervjuer i de sakene det er aktuelt. Som Linda som har levd hele sitt liv som reisende, eller om Siri som lever for andre gang. Tenk så heldig jeg er som får høre alt dette “first hand” – og attpåtil kunne få de helt spesielle historiene ut i verden..

8. Når som helst – og i hvilken som helst tilstand
Tannverk, ryggproblemer, influensa, 40 i feber eller kjærlighetssorg – jobben blir gjort, og det uten den helt enorme innsatsen. Ikke risikerer jeg å smitte noen og ikke er det fysisk utmattende som gjør at jeg må legge inn årene eller gå hjem tidlig. Jeg trenger bare å tilpasse det hele litt, så er det fullt mulig å arbeide selv om formen eller livet ikke skulle være helt på topp.

9. Alltid noe å snakke om
Dette er også et punkt jeg må få med; jeg har absolutt alltid noe å snakke om. Småprat? Man kommer raskt inn på hva den andre gjør og lever av, det er helt umulig å gå tom for tema å snakke om innen arbeidet jeg gjør. Jeg finner det i alle fall ekstremt interessant… Haha! Jeg har også alltid mye å diskutere med kjæresten, venner eller familie – jobben min er så mye, jeg leser så mye og hører så mye, jeg er rimelig sikker på at det bidrar til å gjøre meg til et hakket mer interessant menneske.

10. Åpenhjertet
Jeg tror ikke det er mulig å lykkes som journalist og samtidig være fordomsfull. Man må kunne legge fordommer og skepsis til side og virkelig ta innover seg hva intervjuobjektene snakker om, helt nøytralt. Det er ingen tvil om at jeg har slukt mange kameler opp igjennom årene, og at jeg garantert er en langt mer åpensinnet person enn det jeg ville ha vært uten all erfaringen fra yrket mitt.

 

Og du? Jeg anbefaler absolutt alle – uavhengig av hvilket yrke du har – å lese deg opp på begrepet “job crafting”. Jeg lover deg; uansett hvilken jobb du har, vil du ikke se på den på samme måte lenger, om du bare setter deg godt nok inn i begrepet. Du er større enn deg selv og yrket ditt er en del av det største.. Tenk på det, du!

7 grunner til å elske frilanslivet

Er det sosialt akseptert å være litt forelsket i sitt eget liv? Samme kan det være, det er nemlig akkurat slik det føles. Jeg har hatt et år med mange oppturer og så godt som like mange nedturer. Et år hvor jeg har lært mer om meg selv enn jeg har gjort noensinne, et år jeg har brukt på å sette sammen puslespillet for livet mitt. Nå er jeg her. Alle brikkene er på plass, jeg er hjemme. Det føles uendelig godt. Jeg er så heldig som har et arbeid jeg elsker, aldri i livet om jeg noensinne kommer til å ta det for gitt igjen.

– 7 grunner til å elske frilanslivet – 

1. Skriving er livet mitt
Det å få lov til å leve av det morsomste jeg vet om er rett og slett en drøm. Tenk at det går an!

2. Jeg får være kreativ
Jeg har aldri mestret verken pensel eller blyant, men kreativ har jeg alltid vært. Gjennom jobben får jeg være kreativ på den måten jeg kan og liker aller best.

3. En dag er aldri lik den forrige
Jeg skriver om så mye forskjellig at dagene virkelig aldri er like. Det er noe av det som er så morsomt – det er umulig å bli lei.

4. Jeg kan hjelpe
Joda, noen artikler er ment som utelukkende underholdning – men i mange tilfeller kan jeg bidra til både forståelse, kunnskap og hjelp. Det er en fin følelse.

5. Friheten
Dette punktet er nok blant de viktigste. Jeg er ikke ment for verken tøyler, regler, press eller stress. Frihet er så viktig for meg, og det har jeg ved å være min egen sjef. Selvfølgelig må man være strukturert i dette yrket, men det er ingen andre enn jeg som setter opp rammene. Det er magisk.

6. Verden er min lekeplass
Jeg kan jobbe fra hvor som helst i verden, noe som gir meg uendelige muligheter. Om jeg vil hoppe på et fly til Paris, tilbringe høstferien i Spania eller dra på et spontant eventyr, er det ingenting som stopper meg. Det kribler i magen bare av tanken.

7. Jeg er min egen sikkerhet
Jeg er ikke avhengig av noen andre enn meg selv til å nå lengre, det gir makt. Så lenge jeg arbeider hardt, er jeg sikret. Hvor fint er ikke det?

Jeg er overbevist om at dersom alle hadde hatt et yrke å gå til som de virkelig brenner for, ville det ha vært langt mindre misnøye her på jorden. Fy søren, så heldig jeg er!

Slik blir jeg mer motivert

Akkurat nå kan man trygt si at jeg lever i det beste av to verdener når det kommer til arbeidssituasjonen min; jeg er i 100% arbeid i yrket jeg virkelig elsker og brenner for, samtidig som jeg får fylt opp med det sosiale, nye utfordringer og en fysisk arbeidsplass å gå til i jobben på Stormberg. Jeg er skapt for å være journalist, det er det ingen tvil om. Likevel er det kun arbeidet i lokalavisene som er sosialt – mesteparten av tiden er sofaen kontoret mitt og hundene kollegene mine. Som jeg sa til sjefen på Stormberg da jeg skulle gå etter forrige vakt; “nå har jeg hatt fri hele dagen, så nå skal jeg hjem på jobb”. Hehe! Begge deler er ufattelig givende og kombinasjonen kunne ikke ha passet livet mitt bedre akkurat nå.

Likevel hender det at jeg, som alle andre, mister motivasjonen innimellom. Særlig det å være min egen sjef, styre mine egne dager og ikke minst alltid holde kreativiteten på topp er krevende. Det er ikke til å unngå at motivasjonen kan dale litt, så da er det greit å vite hva som får maskineriet til å spinne igjen og arbeidslysten til å blomstre!

– Slik blir jeg mer motivert – 

1. Alltid nye mål
Å sette meg mål, både daglige, månedlige og årlige, er så viktig for motivasjonen min. Jeg har mål om alt ifra det økonomiske til hva jeg skal få gjort hver enkelt arbeidsdag. Når jeg i tillegg kan krysse av punkt for punkt på to-do-listen er motivasjonen på topp. Jeg kunne aldri bare ha “falt til ro” med noe. Jeg må utvikles og det gjør jeg ved å konkurrere med og mot meg selv.

2. Noe utenom det vanlige
Dersom jeg kjenner at motivasjonen er i ferd med å dale, finner jeg på noe litt utenom det vanlige. Det kan være en nattlig luftetur med hundene, å dra på fisketur, kjøre til et ukjent sted eller å gjøre noe nytt med innredningen eller interiøret her hjemme. Når jeg får nye inputs får jeg også automatisk ny energi.

3. Tenker på veien hit
Når jeg først tar innover meg hvor langt jeg har kommet i stedet for å fokusere på hvor langt jeg har igjen å nå, er det nesten overveldende. Tenk at jeg har nådd så mange mål og milepæler allerede!

4. Hva vil jeg?
Som jeg skrev i det første punktet er det ekstremt viktig for meg å sette meg mål. Et eget punkt må likevel være å ha det ultimate målet i sikte; jeg vet nøyaktig hvordan jeg ønsker at livet mitt skal være om fem år, og arbeider hardt for å komme meg dit.

Selv om disse punktene definitivt er gode hjelpere når motivasjonen ikke er som den skal, er det nok helt avgjørende at jeg har valgt et liv som passer meg perfekt. Å, som jeg skulle ønske at alle kunne leve av å gjøre det de elsker aller mest!

5 grunner til å IKKE velge mitt yrke

“Så deilig det må være å jobbe hjemmefra”
“Du er heldig som får tjene penger på hobbyen din”
“Hadde jeg bare likt å skrive skulle jeg også ha vært journalist”

Det var et lite utdrag av de utsagnene jeg er vant med å høre om yrket mitt. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det virker som om de fleste tror at dette er et yrke som kommer av seg selv og som nærmest gjør seg selv også. Jeg kan til dels forstå det; jeg kan sove til klokken ti om morgenen når jeg føler for det, jeg kan reise når det måtte passe meg og jeg er relativt ofte å finne både på shopping og skjønnhetsbehandlinger et sted mellom 08.00 og 16.00. Men at det ikke er mye jobb bak eller at alle hadde klart det samme bare de “hadde likt å skrive” er nok ikke helt realistisk…

– 5 grunner til å ikke velge mitt yrke –

1. Det krever at du virkelig brenner for det du gjør
Joda, det høres kanskje enkelt ut å leve av å skrive – men tro meg, om du ikke virkelig legger lidenskap i tekstene blir de heller ikke gode nok til å publiseres. Noen steder. Det er mange om beinet og man må jobbe hardt for å nå langt.

2. Det er uforutsigbart
Det er skummelt å skulle leve av en uforutsigbar inntekt; det kan gå godt i månedsvis før det brått tar slutt.

3. Mange om beinet
Som nevnt er det mange frilansjournalister der ute – og mange av oss har gode utdannelser. Det å etablere seg som frilansjournalist er hard jobbing og krever mye av deg – i mange tilfeller lenge før du får solgt en eneste artikkel.

4. Ingen 09.00 – 16.00-jobb
Jeg kan ikke forstå at det er mulig å ha dette yrket uten å være nokså fleksibel når det kommer til arbeidstider. Det går kanskje an, men det er vanskeligere enn man skulle tro.

5. “Ikke en ordentlig jobb”
Om du ikke tåler å høre at det du gjør ikke er verdt noe eller at du ikke har en ordentlig jobb, bør du heller ikke bli frilansjournalist. For ikke å snakke om alle som blir både snurt og fornærmet når du må gå tidlig hjem fra sammenkomster, ikke kan møte opp til kafébesøk eller avslår en kveld på byen fordi du må jobbe… Null forståelse å møte der, altså.