Min arbeidsdag – time for time

 

En smule inspirert av Marthe Borge, her altså 🙂 

ARBEIDSØKT 1: 

10.00: Arbeidsdagen begynner! Normalt sett starter jeg dagen med å besvare e-poster og sende ut nye. Jeg går på jakt etter ekspertkilder til artiklene mine, gjør research og setter i gang med planlegging av sakene. 

11.00-12.00: Skrivingen begynner. I denne tiden skriver jeg artiklene og sender dem inn til redaksjonen. Jeg fakturerer for sakene, og krysser av alt som er gjort i arbeidsplanleggeren min. Mange spør meg om hvor lang tid det tar å skrive en artikkel. Både ti minutter og to uker er riktige svar – alt ettersom hvordan man ser på det. Å finne kilder og få svar på intervjuer (særlig når man må booke telefonintervju god tid i forveien, eller venter på uttalelser på e-post) tar som regel litt tid, selv om jeg har lært å finne de beste og kjappeste kildene til nå. Å skrive selve artikkelen tar for meg ganske kort tid. En typisk artikkel for Klikk.no (som er blant arbeidsgiverne jeg arbeider mest for) tar meg rundt ti til femten minutter å skrive så sant intervjuene er på plass. 

12.00-13.00: Rundt denne tiden tar jeg en pause til fordel for husarbeid. Her rydder og vasker jeg hele leiligheten, og går en liten tur med hundene. Når jeg da setter meg igjen er det både deilig å “slappe av” – men også digg å jobbe til nyvasket leilighet. 

13.00-15.00: Mer arbeid. Dersom jeg er ferdig med dagens journalistiske arbeid, som vil si at jeg har sendt ut alle e-postene jeg trenger for å spikre de neste artiklene på listen over oppdrag og levert de artiklene jeg kan levere (les: de jeg har gjort intervjuer til), setter jeg i gang med bokprosjektene mine. Akkurat nå er jeg i gang med to vidt forskjellige romaner, så hvilken av dem jeg skriver på varierer fra dag til dag. Noen ganger føler jeg for å skrive på feelgood-romanen med kjærlighet, sex, valg og intriger er viktige stikkord, mens andre ganger føler jeg mer for den mørke, dypere romanen som også er et slags “parallelt univers” til mitt eget liv – altså slik jeg ser for meg at livet mitt hadde vært i dag om det ikke var for de tilfeldighetene og valgene som har ført meg til det stedet jeg er på i livet akkurat nå. Av og til går jeg også gjennom manuset for barneboken jeg er aktuell med – Den ulykkelige Smokkefeen. Der er det ikke så mye annet enn å vente som gjenstår for meg i denne omgang. Ombrekking og design av layout er i gang, så nå venter jeg spent på å få manus tilsendt for vurdering av meg, og ikke minst til å se hvilke tanker de har gjort seg opp om illustrasjonsønskene mine. Wee! 

ARBEIDSØKT 2: 

20.00: Økt to av arbeidsdagen min begynner som regel klokka åtte om kvelden. Nå går jeg raskt gjennom e-posten min, og ser om jeg har fått til de avtalene eller intervjuene jeg har sendt forespørsler om. Dersom jeg har fått svar på spørsmål skriver jeg artiklene ut ifra det, og om jeg har fått avtale om telefonintervju noterer jeg dato og klokkeslett i almanakken min. Ettersom jeg bor i vesle Ålesund tar jeg som regel alltid intervjuer over telefon eller e-post. 

21.00-00.00: Nå setter jeg som regel i gang med bokprosjektene igjen, med mindre jeg har artikler som “brenner” veldig. Jeg skriver, redigerer, planlegger og sørger for at den røde tråden fremdeles er på plass i manuset mitt. Jeg elsker friskriving, men jeg har aldri forstått meg på de som kan friskrive et helt manus uten å redigere seg selv. Det gjør jeg nemlig hele tiden, haha. Av og til hopper jeg tilbake til journalistikken, og arbeider videre med oppdragene der. Noen ganger sender jeg også forespørsler til oppdragsgivere om nye oppdrag dersom jeg kommer på ideer som vil passe deres konsepter perfekt. Om jeg ikke har så mange ideer på lager akkurat den dagen, samler jeg dem i et utkast i e-posten slik at jeg heller kan sende dem inn når jeg har litt flere. Dette, altså å sende flere ideer på én gang, gjør jeg kun til redaksjoner jeg har arbeidet med en stund og som kjenner meg godt. Til nye oppdragsgivere skriver jeg bare et par, kanskje tre, ideer med nøye utvalgte ord og beskrivelser av tankene mine, men til de som kjenner meg skriver jeg ofte veldig kort. Til sjefen i Klikk.no kan jeg for eksempel skrive “Artikkel om feber hos baby” og hun kjenner meg godt nok til å vite hvordan jeg vil løse saken. Til henne – og de andre jeg samarbeider tett med – kan jeg skrive flere titalls forslag hun kan lese gjennom når hun får tid. Raskt og effektivt for begge parter der, altså. 

01.00: Kveldsstell for meg selv er unnagjort, hundene er luftet for natta og jeg har sannsynligvis trykt i meg dagens siste sjokoladebit. På tide å finne senga! Jeg hører alltid på lydbok til jeg sovner, så sånn sett kan man vel si at jeg bokstavelig talt arbeider til drømmeland innhenter meg. Funfact: Jeg har nemlig aldri klart å lese en bok uten å analysere, notere og bemerke meg ulike faktorer, som hva som funker og ikke funker, hvilke verktøy forfatteren har brukt som jeg vil ta inspirasjon fra også videre. Så ja; å lese er også jobb for meg. Heldigvis verdens beste! 

Det var altså en helt typisk arbeidsdag for meg. I helgene dropper jeg økt nummer én, men til gjengjeld varer økt to som regel ett par timer ekstra. Heldigvis elsker jeg det jeg gjør, og ser på det like fullt som verdens beste hobby, som verdens beste jobb. Selv om jeg nå har store planer om skole fra høsten av, kommer jeg aldri til å gi slipp på verken det å være forfatter eller journalist. Det blir nok en helt annen hverdag fremover så snart alt går etter planen, men det får vi ta som det kommer. Jeg stortrives, i alle fall! 

#hverdag #timefortime #jobb #arbeid #arbeidsdag #journalist #forfatter #skrive #skriving #hobby 

Slik holdes forfatterdrømmen i live

 

Det er knallhardt å være forfatter. Det kan jeg si allerede nå, selv om jeg ikke har utgitt mer enn tre e-bøker på eget forlag, og er aktuell med minst én bok i løpet av det neste året. Likevel er det noe rent magisk ved det, også. Det er jo selve drømmen. Det i seg selv er så skummelt; skal jeg virkelig få lykkes med det jeg elsker å gjøre? Det føles så fjernt, selv om det aldri har vært nærmere enn realitet. 

Så, derfor tenkte jeg å skrive ned noen ord om hvordan forfatterdrømmen holdes i live – selv når alt føles ravnsvart og jeg kjenner meg som en dyslektisk alien på en ukjent planet: 

Jeg skriver for meg selv – og kun for meg selv. Selv om jeg vet at dersom mine manus er gode nok til at én person – forfatteren selv – skal like det, så er det også godt nok for flere, er det én tanke som alltid holder meg gående. Jeg skriver kun for meg selv. Det å skrive er tilnærmet alt for meg, bortsett fra familien min. Jeg ville ikke ha taklet en verden uten skriving, og det er grunnen til at jeg holder ut gjennom både refusjoner og øyeblikk med midlertidig galskap i form av banneord og svettetokter over tastaturet. 

Støtten. Det er ikke mange – om noen i det hele tatt – av mine nærmeste som virkelig har satt seg inn i hvor ekstremt krevende denne prosessen er. Likevel er den uvurderlige støtten der fra alle de viktigste kantene. Spørsmål som hvordan det går med manusene, og ord som viser at de har fulgt med i svingene og vet hva jeg har på gang for tiden er rett og slett livsviktig. Selv om jeg nok er den eneste blant mine nærmeste som har som mål å bli (vel, fortsette å være) forfatter, er jeg så heldig at de aller fleste er støttende og gode. Det er så vanvittig viktig når man vakler rundt på så ustødige bein som det man gjør i et yrke som dette, og jeg kan ikke få sagt nok hvor takknemlig jeg er for støtten og interessen de viser. 

Pilotlesere. Jeg vet ikke hvor flaksen har kommet fra, men pilotleserne mine er virkelig fantastiske. En deilig kombinasjon av ros, kritikk, ros, kritikk og atter ros er så viktig! Det å høre at flere faktisk liker det jeg skriver, og ikke minst kunne få flotte inputs fra de som (heldigvis for dem) ikke befinner seg i hjernen min når jeg skriver er rett og slett uendelig viktig. 

Tanken på å holde bøkene mine i hendene. Herlighet, se det for deg.. Å holde sin helt egen bok i armene! Tenk for en lykke! Det må være 0000,00001% av den vanvittige følelsen det er å holde sitt barn i armene for første gang etter en fødsel, jo! Og det dere, det er sinnsyke greier altså. 

Så ja, det er definitivt verdt både blod, svette og tårer. Det er verdt alt i hele verden, og enda mer til! 

#forfatter #skrive #skrivekunst #bok #bokelsker #bøker #bøkenesverden #forfatterliv #forfatterskolen #drøm #drømmer #drømmefanger #livet #hverdag #jobb #arbeid #elskerdet 

Finner du mening med trening? SE HIT!

Til en artikkel for magasinet Kamille, ser jeg nå etter et knippe kvinner i alderen 25-45 år, som finner sin “redning” i treningen.

Du har kanskje opplevd fysisk eller psykisk sykdom, og følt at trening er til god hjelp? Har du gått gjennom et samlivsbrudd eller mistet noen nærme deg, og følt at treningen kan være en støtte for deg? Eller noe helt annet; det meste er av interesse dersom du kan relatere deg til at trening på sett og vis har hjulpet deg langs veien videre.

 

Om du føler at dette gjelder nettopp deg – ikke nøl med å ta kontakt: [email protected]

Mer informasjon kan gis over epost, og spørsmålene til et eventuelt intervju kan besvares enten på telefon, chat eller epost – alt ettersom hva du selv ønsker. Det er ikke mulig å være anonym til denne artikkelen. 

#journalist #kamille #feelgood #intervju #jobb #journalistikk #trening #treningsblogg #treningsblogger 

Noen av mine seneste artikler

Det er jo alltid hyggelig å dele litt fra jobblivet også, så her kommet et lite knippe av mine seneste nettartikler: 

Slik fjerner du vanskelige flekker!

Er det mulig å selv bestemme babyens kjønn? 

Gode grunner til å droppe treningen

Er det mulig å bli syk av å fryse? 

Er du konstant trøtt? 

Så lenge kan sædceller leve i en kvinnekropp 

Noe av det jeg elsker mest med jobben min er at det er såpass variert som det er. Det er mine seks siste nettartikler et soleklart bevis på at jobben virkelig er – selv om det kommer ganske tydelig frem at helse generelt er av svært stor interesse for meg. I love it! 

 

Vil du lære å skrive bedre?

Skriver du blogg, eksamensoppgaver, eposter, jobbsøknader eller sangtekster? Ønsker du å skrive artikler, romaner, barnebøker eller dikt? Da har du kanskje hørt om kunsten å skrive elendig? Ikke? Det er kanskje ikke så rart. Ikke alle er klar over at for å bli god, må man mestre kunsten å skrive dårlig først og fremst! 

Akkurat det vil jeg gjerne hjelpe deg med. Om ikke så lenge lanserer jeg e-boken “Kunsten å skrive elendig”! Jeg gleder meg veldig til dette nye, spennende kapittelet av livet mitt, og håper på å kunne inspirere mange skriveglade sjeler der ute. 

Dersom du er interessert i å få vite mer om dette prosjektet og om når boken kommer ut, meld deg gjerne på mitt nyhetsbrev! Du kan også følge meg på Facebook, eller sende meg en epost: [email protected] 

Jeg gleder meg til å ta dere med på ferden videre som utgitt forfatter!