Forvokst baby

God morgen!

Er det bare meg, eller er det fryktelig søvndyssende å høre på vinden som herjer utenfor, når en selv sitter godt innpakket i både ullgenser og teppe? Jeg har så lyst til å legge meg litt… Men, jeg er i gang med første del av arbeidsdagen; hjemmekontor. Om en times tid skal jeg ut på veien (og gruer meg litt, det er visst orkan i vindkastene) for et intervju, før tredje del av arbeidsdagen blir hjemmekontor igjen. Senere har vi litt fritidsaktiviteter, før det blir kveld. En dag der alt går i ett og man egentlig knapt rekker å tenke, er en dag for min smak!

Haha, måtte bare dele dette blinkskuddet av Max og meg på veterinæren. Han er kanskje stor, men i hjertet er han bare en liten baby. En forvokst baby, kanskje. Akkurat nå er jeg sjeleglad for at ingen av hundene har det minste lyst ut på tur i dette været, Max hadde nok heller tatt en tur innom veterinærklinikken igjen enn akkurat det.

Ellers må jeg si at jeg er litt stolt over at jeg slang på meg treningstøyet i går kveld og gjennomførte uken, og årets, andre økt. Det er ikke så verst altså! Nå er gangsperren riktignok så ille at jeg definitivt ikke kan gå med de høyeste hælene på jobb etterpå… Ugh. Det i seg selv burde være motivasjon nok til å ikke ta en “pause” fra treningen altså. Vi får se, krysser fingrene for at motivasjonen fortsatt er over meg om en ukes tid, haha.