Nostalgisk, vemodig og lykkelig på samme tid

Følelsen jeg sitter med akkurat nå, kan ikke beskrives som annet enn veldig merkelig. For aller siste gang, sitter jeg i denne sofaen i denne leiligheten. Min leilighet, mitt hjem i snart åtte år. Siennas første hjem. Hjemmet hvor hunden min, Poppy, tilbragte sitt siste år og sine siste måneder. Hjemmet der jeg vokste opp fra ungdom til voksen. Hjemmet hvor jeg lærte å lage middag uten hjelp av Toro. Hjemmet der jeg for første gang rørte et sikringsskap, og satt på en oppvaskmaskin.

Med to soverom, ett lite bad og et vaskerom du ikke kan oppholde deg sammen med noen i uten at det bryter med alle slags intimsoner, er det for liten plass her. Snart er vi fire mennesker. Ja, og tre hunder, da. Det er selvfølgelig altfor lite. Ikke trives vi med naboer så tett på oss heller, med unntak av den ene – som jeg gråter bare av tanken på å miste som nærmeste nabo, til tross for at dette året har vært så rart at jeg knapt har tilbragt tid med henne.

Jeg er glad i denne leiligheten, jeg. 

Men, likevel. Dette er hjemmet mitt. Min trygge base. Mitt største, overfladiske, materielle bevis på at jeg har utrettet noe. Lykkes. Jeg kjøpte mitt første hjem som 21-åring, det i seg selv er godt gjort. Kanskje mest fordi jeg er skråsikker på at alle som kjente meg bare året før, ville ha vært sikker på at det aldri kom til å skje i det hele tatt.

Denne leiligheten har ergret meg på så mange måter; ikke før jeg møtte Håvard har jeg hatt muligheten, eller rettere sagt kunnskapen, til å gjøre den om til min egen. Stilen har vært feil for meg, løsningene også. De siste årene har den sakte, men sikkert, blitt min på ordentlig. Mine farger, min stil. Og nå skal den etter hvert få nye eiere, med sin egen stil og sin egen smak… Det føles jo så feil. Det er jo mitt.

På samme tid er jeg selvsagt overlykkelig over å ha kjøpt det jeg oppriktig mener er et helt fantastisk nydelig hus, sammen med mannen i mitt liv. Tenk, det er der mine barn for alvor skal vokse opp. Det er huset som vil bli deres ordentlige barndomshjem, det de for alltid kan kalle “hjemme”, slik jeg kaller mamma og pappas hus på Vigra for “hjem”. Tanken er så fin, rett fortryllende. Men akkurat nå, akkurat nå gjør det litt vondt. Men, bare litt.

Svar på spørsmål: Graviditet, huskjøp og barnerom

Når har du termin? Etter ordinær ultralyd har jeg fått termin 24.mai.
Hva om gutten ikke liker lyseblått? Jeg regner med at du sikter til denne Instagram-posten. Han får selvfølgelig velge selv når han blir stor nok til det, akkurat slik søsteren har gjort i mange år allerede. Jeg syns det er SÅ gøy å planlegge, innrede og dekorere, og ikke minst er jeg glad i endringer innimellom. Så ja; så lenge han er en liten baby er det vi voksne (og kommende storesøster) som bestemmer, men som eldre vil han selvsagt få innrede som han ønsker, han også.
Hvordan vil Sienna innrede sitt rom? Det kommer jeg ikke til å dele her. Hun har sitt privatliv og holdes utenfor min eksponering 🙂
Hva gjør du med leiligheten nå som dere har kjøpt hus? Den skal selges, prosessen der er i gang.
Blir det vanskelig å flytte fra hjemmet ditt? Tja, på én måte blir det jo det. Det har jo vært hjemmet mitt i snart åtte år, og er på en måte et av de største bevisene på at jeg har klart meg i livet – også på egenhånd. Men, mest av alt blir det fantastisk å flytte inn i det store, fine huset vårt, da. Det er helt klart det perfekte huset for oss!

Var det vanskelig å velge babynavn denne gangen? Nei, nå vurderte vi ikke noen andre navn så veldig seriøst før vi landet på dette. Håvard og jeg har veldig lik smak, så det var heldigvis ikke vanskelig å velge verken gutte- eller jentenavn.
Hva skulle babyen hete dersom det ble en jente? Emily.
Rir du fortsatt nå som du er gravid? Ja, absolutt! Kroppen stopper meg fra å trene skikkelig, men hesten lider ingen nød. Han blir trent i dressur av andre enn meg, også tar jeg økter med svært lett dressur, bomtrening, horsemanship, longering, løslongering, tømmekjøring, kondisjon og turer selv. Det passer oss supert akkurat nå.
Hva er planen med hesten når det nærmer seg termin? Jeg har jo termin i mai, så det kommer nok til å bli noen uker hvor jeg er helt avhengig av masse hjelp. Men, så skal han på sommerbeite i juni, så da skal han få kose seg masse på beite med hestevenner, og bli brukt 2-5 ganger i uken, da på tur og noe dressurtrening på stranden eller på diverse marker og lignende. Det skal nok gå veldig bra, det håper jeg i hvert fall at det vil gjøre.