Han er en stjerne

Det tok sin tid, men nå har jeg endelig funnet et redigeringsprogram jeg trives med. Det var mildt sagt sårt etterlengtet etter en altfor lang stund uten! Nå bobler det endelig over av inspirasjon, så hva annet kan jeg gjøre enn å la den utfolde seg? Nå tar jeg en liten pause fra hjemmekontoret, der planlegging av den kommende uken står i fokus. Jeg har heldigvis litt å gjøre selv om jeg definitivt ikke klarer å fylle arbeidsdagen hundre prosent på grunn av Covid19, så det føles godt. Jeg er utvilsomt blant de heldige i denne situasjonen.

Nå må jeg faktisk benytte anledningen og også denne plattformen til å skryte av den fantastiske hesten min. Altså.. 25 år?! Jeg kunne aldri ha gjettet det. Han er en stjerne, en som gjør alt for rytteren og ikke minst en fryd å lære både av og med. Jeg er så ubeskrivelig heldig som har akkurat Pedro i mitt eie, han er virkelig et vidunder av en hest. Nå om dagen bytter vi på å ri på turer, trene dressur (løsgjørende og styrkegivende øvelser) og å rett og slett bare kose oss skikkelig sammen. Tenk at jeg har klart meg uten egen hest i så mange år? Jeg håper at jeg aldri trenger å leve uten en stor, firbent venn igjen i mitt liv. Dette er jo meg.

Kan du tro at dette er den samme hesten som jeg viste bilder av i forrige innlegg? Han har fått veterinærbehandling og påbegynt opptrening, i tillegg til sammensatt og skreddersydd ernæring. Pelsen er skinnende blank, all flått og klumper i huden er borte og hesten ser generelt 20 år yngre ut. Jeg gleder meg så innmari til fortsettelsen!

Ettersom jeg har kveldsfóring i dag og hadde en nokså hard dressurøkt i dag, er det Sienna som skal få æren av å ri ham i dag. Men, det blir senere. Nå venter det først enda mer hjemmekontor, forhåpentligvis et jobboppdrag og middagslaging før vi suser avgårde mot vårt hjem nummer to; stallen.