3 ting jeg er avhengig av

Jeg liker å si at jeg egentlig ikke er avhengig av noe, det er bare enkelte ting jeg trives best med å ha i umiddelbar nærhet, men når sant skal sies så hadde jeg nok hatt store problemer om jeg ikke hadde enkelte ting tilgjengelig til en hver tid. Her er de tre verstingene:

1. Pepsi Max. Altså, jeg må ha Pepsi Max stående på nattbordet mitt om natten, og drikker alltid rundt en halv liter i løpet av natten. Jeg våkner ikke; jeg setter meg opp, drikker og legger meg ned igjen. Uten å ense det i det hele tatt. Jeg prøvde en gang å bare ha vann stående, men det endte opp med at jeg – i søvne – helte det utover en av de stakkars hundene mine som lå ved siden av sengen… Så ja, for alles beste kommer jeg altså ikke til å forsøke meg på et slikt stunt igjen. I løpet av dagen drikker jeg det knapt, annet enn når jeg jobber og litt om kvelden.. Ehhe.. Pepsi Max, dere..

2. Håndkrem. Jeg er en hygienisk person og vasker hendene mine ofte. Det er ikke min nordiske hud særlig glad i, så da er håndkrem viktig. Tørre hender er tross alt mer mottagelig for dritt, så det er viktig.

3. Følelsen av å ta vare på meg selv. Jeg har en overfladisk side, som kanskje virker mer fremtredende enn den egentlig er. Men; for meg er følelsen av selvpleie så viktig at jeg er ganske sikker på at det kan kalles en avhengighet. Alt blir gjort med måte – men det må bli gjort. Vi snakker solarium, negler, tatoveringer, gode produkter for både hår og hud… Slikt er viktig, syns jeg. Om ikke for utseendets skyld, så for selvfølelsen.

Når jeg tenker meg om, bør jeg vel heller bare være glad for at mine “laster” er såpass uskyldige som de er 😉

Min økonomi: Desember

Jeg gleder meg til å ta med meg denne lille spalten videre inn i dette året – og tiåret. Det er utrolig hvor mye motivasjon det gir å se over forrige måneds forbruk, særlig når man har et brennende ønske om å spare enda mer og tenke enda smartere økonomisk. Ikke minst er økonomisk åpenhet så ufattelig viktig – visste du at nettopp økonomi er en vanlig grunn til både skilsmisse, depresjon og selvmord? Det er vanvittig at det da er et tabulagt tema…

Nei, jeg vil bidra med økonomisk åpenhet i enda større grad i 2020. Det er jo spennende, og ikke minst gøy når man først opplever kontroll, mestring og forbedring! Jeg håper at dere er enig med meg, og at vi alle kan føle på en større åpenhet rundt et, ofte så sårt, tema.

Dagligvarer, mat, kafé- og restaurantbesøk: 3958,- (Spise ute utgjorde cirka 1200,-)

Interiør: 65,-

Klær, sko, shopping og skjønnhet: 3013,-

Ferie, aktiviteter og moro: 2644,-

Denne kjenner jeg at jeg er ordentlig fornøyd med! Desember ble en dyr måned likevel, med julegaver og ikke minst en bil som måtte fikses opp med både det ene og det andre, men på det dagligdagse som jeg tar opp i denne spalten er jeg altså riktig fornøyd. Jeg har kjøpt litt mer interiør i januar altså, men det holder nå – i alle fall frem til sommeren, eller et hus blir faktum.

Jeg ser imidlertid at jeg må huske å ta med hva det å spise ute utgjør i matposten, ettersom den i seg selv ikke er ille i det hele tatt – men at det å spise ute likevel utgjør en stor del av summen. 1200 her og 1200 der blir fort en del penger som kunne ha gått til sparing i stedet. Det får bli mitt neste mål; spise mindre ute. Ellers føler jeg helt klart at jeg fortjener en aldri så liten klapp på skulderen for innsatsen i desember måned – selv med alle fristelsene over alt..

Jeg hadde forresten satt utrolig stor pris på det dersom du tok deg fri i ett minutt for å svare på Brukerundersøkelsen min. Tusen takk!

Slik utnytter jeg alenetiden

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg elsker å være alene; aller helst kunne jeg ønske at jeg hadde både datteren og kjæresten min sammen med meg døgnet rundt♥ Likevel har jeg lært meg å sette pris på de stundene jeg har for meg selv – så fremt jeg husker på å faktisk ta meg tid til å nyte dem.

For meg er det å være alene ensbetydende med å koble av, lade opp og ikke minst være mest mulig produktiv. For meg fungerer det best dersom alenetiden min blir todelt:

  1. Koble av
    Jeg lades best opp ved å ta livet fullstendig med ro i noen timer, der bøker, levende lys, sjokolade, Pepsi Max, turer med hundene, et besøk i stallen, enkle reality-serier og velvære står øverst på listen. Gi meg solarium, negletime og en evighet på badet med ansiktsmaske, hårkur, en lang dusj med ordentlig rens og skrubb, før enkel underholdning i form av bøker eller skjerm venter til leggetid. En slik dag fra tid til annen burde være obligatorisk for alle, det gir i hvert fall meg veldig mye.
  2. Produktivitet 
    Orden i livet, gir orden i hjernen. Jeg elsker å bruke tiden jeg har alene på jobb. Jeg er aldri så effektiv som det er jeg er de første dagene mutters alene; begge epostene gås igjennom, intervjuer og avtaler bookes, jeg planlegger tiden fremover og strukturerer alt slik at tiden jeg har sammen med mine kjære kan bli utnyttet på best mulig måte. Jeg vil ha fullt opp, masse jobb og knapt et øyeblikk til rådighet til andre ting når jeg vet at jeg ikke har andre enn meg selv å tenke på i noen dager. I tillegg til alt jeg gjør av husarbeid hver eneste dag ellers (som tro meg, ikke er rent lite med hele tre pelsbarn traskende rundt meg), sørger jeg alltid for å ta på meg et par større prosjekter når jeg skal være alene en stund. Det kan være å komme til bunns i skittentøyskurvene, rense ut av garderobene, få orden i kjøkkenskapene eller sortere alt jeg har på badet. Det gir en god følelse av å gjøre noe fornuftig og ikke minst – tiden går raskere.

Helst skulle jeg nok ha sett at det å være sosial også var en del av dette, men det er jeg fremdeles dårlig til. Det burde kanskje bli et helt eget nyttårsforsett, å være mer sosial? Helt ærlig, så lenge vennene mine vet at de har meg om de trenger meg – er det nok for meg. Det finnes verken nok tid eller energi i dette livet til å være sosial mer enn en gang i uken. I hvert fall for min del..

Mitt syvende år som frisk

Jeg har nå gått inn i mitt syvende år som frisk fra spiseforstyrrelser. Det er syv år siden jeg for første gang på så lenge jeg kunne huske, spiste julemiddag sammen med familien min – uten å ofre kropp, selvhat og ambivalent en tanke. Det er syv år siden jeg gikk det nye året i møte med en frisk kropp, og et friskt sinn. Syv år. Det er én tredjedel av den tiden jeg hadde alt annet enn et normalt syn på mat og kropp. I den store sammenheng er det dermed ikke så lang tid, men med vissheten om at jeg aldri noensinne vil gå tilbake dit, er det likevel lenge nok.

Det har gått lang nok tid til at jeg har lært meg å virkelig elske mat igjen. Til å lære hvordan det føles å være så mett at det blir fysisk umulig å få ned en eneste bit til. Det er lang nok tid til å ha løpt rundt uten mål og mening, uten å kjenne blodsmaken i munnen. Syv år er lenge nok til at jeg har fått kjenne på å ha flere kilo ekstra på kroppen, uten at det plaget meg det spor. Det er lenge nok til å ha gått ned igjen til en normal vekt, uten at jeg holder øye med hvilket tall vekten viser. Syv år er lang nok tid til å kjenne på hvor godt livet er, når det kan leves uten en kropp på randen til kollaps.

Tenk det, syv år. Jeg er så takknemlig for at livet gav meg denne nye sjansen, for at jeg valgte å satse på den største drømmen av dem alle – drømmen om et barn – den gangen for så lenge siden. Syv år. Syv år siden jeg fikk livet i gave på ny. Jeg kommer aldri, noensinne, til å misbruke den sjansen.

Bildet over husker jeg så godt. Det er et av de aller første bildene som ble tatt av meg, etter at jeg begynte på veien som frisk. Det første bildet på så lenge jeg kunne huske, at jeg faktisk smilte på ordentlig. Uten tanker om hvordan jeg så ut, om ribbeina viste tydelig nok eller om kragebeina stakk ut så tydelig som de alltid skulle. Jeg elsker dette bildet. Selv om sengen min var gammeldags og sengetøyet ikke matchet – for ikke å snakke om at det ene dynetrekket var dekorert med hvite Playboy-kaniner. Jeg elsker bildet, selv om jeg var ikledd små tøystykker jeg aldri i livet kunne ha presset meg inn i den dag i dag, og selv om tennene var ihjelbleket og håret like så. Jeg tror ikke at jeg noensinne har vært vakrere enn det jeg var akkurat der. Lykkelig, lettet, stolt og med en enorm makt i mine hender. Jeg hadde bare så vidt begynt mitt livs hardeste kamp, men allerede der visste jeg at jeg ville klare det. Det var aldri snakk om annet, fra den dagen. Gud, jeg elsker dette bildet.

Herregud… Syv år. Det er lenge, det.

Årets første dag

Denne dagen burde egentlig ha føltes som en mandag, men for meg er det mer søndagsfølelse over hele dagen. Kanskje ikke så rart når jeg parkerte bilen nærmere tre i natt, haha. Men; nå er det nye året godt i gang og snart kan vi krysse ut årets første dag fra kalenderen. Sienna og jeg har tatt livet helt med ro i dag, med Youtube-filmer, lek og den siste episoden av Jul i Blåfjell, som vi helt hadde glemt at vi aldri rakk i julen. Selv har jeg vært en tur innom solariumet tidligere på dagen, og føler meg klar for å gå et sunt år i møte (vel, jeg skal i det minste se sunn ut).

Nå som leggetid for vesla er et faktum, skal jeg rulle mine fantastisk enkle TV-serier over skjermen. Vi snakker Keeping up with the Kardashians, liksom… Enkelte ting endrer seg bare aldri. Jeg har et bittelite mål om å trene (!) på stuegulvet foran skjermen når kveldsmaten har fått litt mer tid på seg i kroppen, så får vi se, da. Jeg kommer aldri til å love meg selv å trene fast; jeg gjør det i perioder, andre tider orker jeg ikke og bruker heller tiden på andre ting. Jeg lever et såpass aktivt liv på andre måter at det ikke er noe jeg verken vil eller trenger å stresse med. Men, vi får se! Det hadde kanskje ikke vært så dumt å gå et hakket sprekere år i møte..

Jeg var så fornøyd med å ha knipset en hel drøss bilder til bloggen tidligere i dag, for så å innse at jeg hadde satt kameraet på en helt forferdelig innstilling… Jaja, sånn kan det gå. Jeg har i alle fall verken (særlig) gult hår eller gulv, så neste gang skal jeg sjekke det første bildet før jeg knipser i vei 😉

Mine nyttårsforsett 2020

Godt nyttår, alle sammen! Jeg feiret det nye året sammen med familien i går og i natt, så i dag har jeg hatt en sløv morgen der ingenting annet enn en tur med hundene (som ikke fikk tur i går, men var med på besøk i stedet) og klesvask som eneste på to-do-listen. Deilig! Det nye året – og ikke minst tiåret – er kjærkomment nå, og jeg gleder meg til alt vi har i vente.. Nyttårsforsetter har jeg selvfølgelig også pønsket ut, selv om det nå er vanskeligere enn noen gang. 2019 var året for endring, 2020 blir forhåpentligvis det året hvor jeg får levd ut alle mål og ønsker jeg la til rette for i fjor. Men, noen nyttårsforsetter har jeg altså: 

Jeg skal bli flinkere til å være sosial. Om det så bare er snakk om å svare litt kjappere på meldinger.. Neida, jeg har en helt fantastisk gjeng rundt meg, og jeg vil så gjerne vise hvor mye de betyr for meg. Siden tid er det best dyrebare man kan gi, er det ingen tvil om at jeg må bli flinkere til å gi av akkurat den. Nå som jeg ikke lenger sjonglerer utallige jobber og aldri kan ta meg riktig fri, blir det forhåpentligvis langt enklere enn det var i fjor.

Jeg skal besøke besteforeldrene mine oftere. Det trenger ikke en gang en forklaring.

Bilen min skal få den oppmerksomheten den fortjener. Haha, alle som kjenner meg syns nok at det er på tide – og vel så det. I år er året hvor den skal være i tipptopp-form hele tiden, og dermed få en etterlengtet service og en profesjonell, innvendig rens.

Jeg skal gjøre alt i min makt for å endelig kunne kjøpe hus! Jeg krysser fingrene for at vi kan finne noe helt perfekt dette året, et hjem som bare skriker “oss”. Jeg har bodd i denne leiligheten i snart syv år nå, det er helt klart på tide å finne noe nytt og større. Jeg håper så inderlig at 2020 blir det året vi flytter inn i et stort, fint hus.

Og det var det jeg kom på, uten å dra inn alt jeg allerede har jobbet hardt for i 2019. Jeg har nådd så mange mål det året, og ser aller mest frem til å fortsette å vokse og utvikle meg, i det tempoet jeg har gjort til nå. Jeg gleder meg til arbeid, til økonomiske valg og til den herlige hverdagen jeg setter aller høyest.

Nei 2020 – måtte du bli like fin, om ikke enda bedre, enn fjoråret!