Min hemmelighet: Jeg ble utbrent

Jeg har ikke mange hemmeligheter. Hvordan kan man ha det, når man størsteparten av ungdoms- og voksenlivet har delt både oppturer og nedturer på en offentlig blogg? Jeg har vært mer eller mindre aktiv på bloggfronten med bare få pauser siden 2005-2006. Det er lenge, det. Det er mange hemmeligheter, det. Noe er jeg glad for å ha delt med omverdenen, andre ting er jeg evig takknemlig for at jeg fikk slettet idet hodet sa “klikk” og en mer voksen versjon av tenåringsjenta meg trådte inn. I grevens tid, haha. Uansett; poenget mitt er at jeg ikke har holdt mye skjult opp igjennom årene. Jeg har riktignok blitt langt mer privat av meg etter at jeg ble voksen, men det har alltid vært viktig for meg å fronte åpenhet og ærlighet. Det har jeg unnlatt å gjøre denne gangen, med denne hemmeligheten.

Sannheten er at jeg i en lang periode har vært utbrent. Det startet i begynnelsen av 2017. Først i slutten av 2018 var jeg ute av det negative mønsteret, utbrentheten, smellen, veggen. Lite kjært barn har også mange navn.

At det er vanskelig å forstå at det overhodet er mulig å bli utbrent med det som er som selve drømmelivet å regne er ikke så tungt å forstå. Selv for meg var det umulig å fatte hvordan det kunne skje, da jeg først møtte veggen. Verdens beste datter. Min viktigste hobby og lidenskap som levebrød. Bortsett fra et nylig samlivsbrudd, var absolutt alle brikkene på plass. Alt var perfekt. I alle fall tilsynelatende.

Sannheten er selvfølgelig at det, et eller annet sted på veien, gikk galt. Det begynte med alle tankene jeg gjorde meg opp som nylig alenemor; nå skulle jeg ta vare på Sienna helt alene. Det i seg selv var verken uvant, sårt eller vanskelig, men tanken på at jeg hadde det fulle og hele økonomiske ansvaret for henne gjorde meg livredd. Jeg eide en leilighet, alene. Hadde bil, alene. Helt plutselig stod jeg der; alene. Å vite at hele hennes fremtid var avhengig av at jeg klarte å betale alle regninger som betales skulle og fortsatt ha nok til både mat, klær, aktiviteter og det som ellers står oppført i budsjettet og på ønskelisten var skummelt. Hun skulle aldri mangle noe, heller det stikk motsatte. Selv skulle jeg heller ikke være noe dårligere enn andre.

Jeg jobbet hardt. For hardt. Så lenge jeg var sammen med Sienna var det det som var det viktige – takk og lov gikk mine tanker og følelser rundt det hele aldri utover henne eller vårt forhold. Men, hvert ledige øyeblikk når hun sov, var i barnehagen eller hos pappaen, brukte jeg til arbeid. Jeg jobbet dag og natt og økte antall oppdrag for hver eneste uke som gikk. Hver eneste dag surret tankene rundt i hodet mitt; hva om jeg står uten et eneste oppdrag neste måned? Hva om noe skjer i huset som må repareres, eller med bilen? Det ble et evig jag, et evig stress. Det ble for lite av alt; søvn, mat… Et sosialt liv eller egentid fantes ikke. Sienna var på førsteplass, jobben på alle andre.

I tillegg til alt dette har jeg de siste syv årene mer eller mindre konstant gått skole eller tatt kurs. Det er klart at det føles umulig å mestre alt på alle plan, når alt jeg kan godta av meg selv er perfeksjon. Det ble for utmattende.

Det hele endte med at jeg fikk en ekstrajobb sommeren 2018. En “normal” butikkjobb med faste arbeidstimer og ekstravakter omtrent som jeg følte for selv. Det reddet meg. Endelig hadde jeg noe fast å gå ut ifra, noe som var trygt og forutsigbart. Jeg visste at jeg ville tjene minimum en viss sum i måneden, visste at jeg ville klare meg uansett. Jeg tok en pause fra skrivingen på det tidspunktet. Ikke fordi jeg var lei (for helt ærlig, det kommer jeg aldri til å bli), men for å få det hele på avstand. Bygge grunnmuren opp igjen. Selv om mange er av den oppfatningen av at å være journalist og forfatter ikke er en ordentlig jobb, kan jeg love deg at butikkjobb er en ferie i forhold. I alle fall for meg. I butikken møter og hjelper jeg kunder, håndterer kassen, rydder, sorterer, ordner og hadde perioder med ansvar som fungerende butikksjef. Det var ferie for meg. Hodet koblet av, det meste gikk på automatikk. Jeg fikk være sosial hver eneste dag, og visste at når arbeidsdagen var over – så var den faktisk det. At det hendte og fortsatt hender at jeg planlegger hvordan veggene skal byttes om i butikken når jeg kommer til neste vakt er ikke til å legge skjul på, jeg er et arbeidsjern og vil alltid sette jobb høyt. Forskjellen er at jeg nå oppriktig koser meg med det, fremfor å stresse.

For en stund siden startet jeg opp med skrivingen for fullt igjen. Denne gangen med en helt ny iver, samtidig som jeg har en indre ro. Jeg arbeider langt mer strukturert og har satt realistiske mål. Nå har jeg flere bein å stå på, jeg er trygg uansett. Jeg klarer meg, det løser seg alltid. Endelig er jeg tilbake akkurat der jeg ønsker å være; i den perfekte kombinasjonen av det kreative livet som en engasjert frilansjournalist, og tryggheten i arbeidet i butikk. Jeg har lært så uendelig mye, både om meg selv og livet generelt, etter denne episoden. Jeg ville aldri ha vært foruten, men er uendelig glad for at den perioden av livet mitt er over. Jeg har lært meg faresignalene og kjenner igjen hver en varsellampe og føler meg trygg på at jeg aldri vil falle tilbake til det mønsteret jeg hadde den gang.

Lørdagsmodus

Gooood morgen!

Jeg tenkte å stikke kjapt innom her før jeg drar meg avgårde til jobb for dagen. En tidligvakt på Stormberg venter, og jeg må innrømme at jeg gleder meg. Det er noe ved det å jobbe lørdager på et kjøpesenter; folk er vanligvis langt mer avslappet og i godt handlemodus, i tillegg er det som om folks humør endrer seg til det enda bedre så snart lørdagen er et faktum.

Etter jobb skal jeg endelig gå en skikkelig tur med hundene, Aqua er i toppform og logrer som aldri før! Jeg er så glad for at jeg valgte å la henne sove litt mens tennene fikk en ordentlig rens og de to løse, plagsomme tannebissene ble trukket ut. Hun er jo en gammel dame så jeg var mildt sagt livredd den narkosen.. Takk og lov for dyktige veterinærer med humor nok til å roe ned en stakkars hundeeier, haha!

Nå må jeg få i meg noen knekkebrød samtidig som et par minutter av Good Girls skal slukes, så venter arbeidsdagen på meg. Ha en riktig fin lørdag, folkens!

5 grunner til å IKKE velge mitt yrke

“Så deilig det må være å jobbe hjemmefra”
“Du er heldig som får tjene penger på hobbyen din”
“Hadde jeg bare likt å skrive skulle jeg også ha vært journalist”

Det var et lite utdrag av de utsagnene jeg er vant med å høre om yrket mitt. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det virker som om de fleste tror at dette er et yrke som kommer av seg selv og som nærmest gjør seg selv også. Jeg kan til dels forstå det; jeg kan sove til klokken ti om morgenen når jeg føler for det, jeg kan reise når det måtte passe meg og jeg er relativt ofte å finne både på shopping og skjønnhetsbehandlinger et sted mellom 08.00 og 16.00. Men at det ikke er mye jobb bak eller at alle hadde klart det samme bare de “hadde likt å skrive” er nok ikke helt realistisk…

– 5 grunner til å ikke velge mitt yrke –

1. Det krever at du virkelig brenner for det du gjør
Joda, det høres kanskje enkelt ut å leve av å skrive – men tro meg, om du ikke virkelig legger lidenskap i tekstene blir de heller ikke gode nok til å publiseres. Noen steder. Det er mange om beinet og man må jobbe hardt for å nå langt.

2. Det er uforutsigbart
Det er skummelt å skulle leve av en uforutsigbar inntekt; det kan gå godt i månedsvis før det brått tar slutt.

3. Mange om beinet
Som nevnt er det mange frilansjournalister der ute – og mange av oss har gode utdannelser. Det å etablere seg som frilansjournalist er hard jobbing og krever mye av deg – i mange tilfeller lenge før du får solgt en eneste artikkel.

4. Ingen 09.00 – 16.00-jobb
Jeg kan ikke forstå at det er mulig å ha dette yrket uten å være nokså fleksibel når det kommer til arbeidstider. Det går kanskje an, men det er vanskeligere enn man skulle tro.

5. “Ikke en ordentlig jobb”
Om du ikke tåler å høre at det du gjør ikke er verdt noe eller at du ikke har en ordentlig jobb, bør du heller ikke bli frilansjournalist. For ikke å snakke om alle som blir både snurt og fornærmet når du må gå tidlig hjem fra sammenkomster, ikke kan møte opp til kafébesøk eller avslår en kveld på byen fordi du må jobbe… Null forståelse å møte der, altså.

Nattlige påfunn

Goooood formiddag!

Arbeidsdagen er godt i gang her, så nå tar jeg en velfortjent pause for å skrive litt for dere igjen. Nå er jeg inne i en god flyt her på bloggen, altså. Aqua har det heldigvis helt fint etter gårsdagen. Hun sover litt mer og har fått lov til å ligge i sofaen, men ellers er alt som det skal være med henne. Hun skal få hvile seg i dag også og er forhåpentligvis klar for en liten rusletur i kveld eller i morgen.

I dag skal jeg skrive en artikkel halvferdig og finne kilder til to andre saker som forhåpentligvis kan leveres i løpet av helgen. Det er alltid så vanskelig å finne kilder å intervjue nå som sommeren er her for fullt, alle har jo ferie! Det stopper heldigvis ikke meg, sakene skal leveres og de skal bli gode 😉 Jeg er så glad for å være tilbake, virkelig. Det er en sann fryd! Nå gleder jeg meg til en dag med både bestevenninnen og senere kjæresten, lurer på hva vi skal ta oss til? For noen dager siden dro vi med oss hunder og fiskestenger for å fiske, haha! Slike små påfunn er så koselig.

Kvelder som den der, altså.. Så koselig! Jeg tror klokken rakk å bikke to på natten før vi satte oss i bilen og kjørte hjemover – riktignok uten fangsten vår, den var det en sulten pusekatt som fikk på stedet.

Nå kjenner jeg at jeg må få i meg litt frokost, så vi får skrives litt senere. Ha en riktig fin fredag!

Et døgn i mitt liv – alone edition

Jeg digger å lese slike innlegg selv, så det tenkte jeg å få på plass litt oftere her inne, i forskjellige settinger. Nå; verken barn eller kjæreste er i sikte denne dagen – så hva bruker jeg døgnet mitt til? Velkommen til et døgn i mitt liv, alone edition.

– 11.07.2019 – 

07.30: Står opp, lufter hundene og faller pladask i sofaen. Finner frem litt arbeid som like gjerne kan tas fatt på med det samme, men kjenner at jeg kanskje ikke var helt klar for å starte dagen likevel..

08.00 – 10.30: Kan det kalles en liten lur selv om man akkurat har stått opp? Ja, vi sier det slik. Hakket mer våken denne gangen! Steller meg og plasserer en Red Bull på bordet foran meg: Nå skal det jobbes.

10.45: Sjekker og sorterer epost, sender epost, avtaler intervjuer og jobber videre med artiklene jeg har fått på bestilling. Jeg kjenner at jeg er ekstremt motivert og bruker tiden godt. Den følelsen er så fin!

11.30: Skriver og poster et blogginlegg og legger merke til hvor glad jeg har vært i denne bloggen i det siste. Måtte det bare holde seg slik!

11.35 – 12.30: Okei, skippertak nummer én for dagen er en realitet; Monkey blir børstet og kjemmet til perfeksjon, en tørketrommel er satt på, klær ligger klar til å brettes sammen, oppvasken tas, gulvene og sofaen støvsuges og gulvene fikk en omgang med moppen. Spisestuebordet fikk en aldri så liten vask med neglelakkfjerner, ettersom noen har etterlatt tusj-merker på det. Jeg som hadde gledet meg til å nyte lukten av rent hjem får nå inhalere den lukten i stedet.

12.30 – 13.15: Frokosttid! Det betyr Love Island UK! Jeg er helt hekta, haha. Heier så på Tommy og Molly♥

13.15-14.30: Tur med voffsene.

14.30-15.30: Jobb igjen. Flere eposter sendes ut og flere intervju avtales. En ferdig artikkel er publisert og deles videre, det er alltid så stas.

15.30-16.00: I dusjen, steller meg og gjør meg klar til å dra.

16.00: Pakker med meg Aqua og plasserer oss i bilen. En veterinærtime jeg har gruet meg til altfor lenge venter..

17.00: Ankommer veterinæren og en lykkelig og uvitende Aqua løper rett bort til personalet og finner et godt fang å ligge i midt i solsteken; perfekt for å få satt bedøvelsesprøyten. Hun har hatt store plager med tennene i lang tid og må i narkose for å få tatt tannstein og trekke ut et par løse tenner. Den yngste storebroren min møtte opp på klinikken for å være mental støtte for en supernervøs lillesøster, det hjalp virkelig på nervene♥ Takk og lov gikk alt helt etter boken og en nervøs hundeeier kunne ta det helt med ro. Jeg var sammen med henne hele veien og veterinæren lo av meg da hun gjentatte ganger tok meg i å stirre på hunden for å sjekke om hun pustet – selvfølgelig samtidig som jeg holdt pusten selv.. Det er ikke lett å være hundeeier til en seniorvoffse, det er helt sikkert. Aqua skal leve lenge, hun. Det må hun bare.

19.00: Hjemme igjen og på tide med middag (etter å ha luftet Monkey som fikk æren av å være alene hjemme i dag); grove brødskiver med eggerøre og røkt laks. Haha! Det enkle er ofte det beste når jeg er alene, jeg er ikke flink til å lage ordentlig middag bare til meg selv. Jeg ser en episode av Good Girls og tar livet med ro før jeg setter i gang med kveldens arbeidsøkt.

20.30-00.00: Jeg jobber som oftest best om kvelden, så Aqua plasseres i sofaen ved siden av meg og arbeidsøkten kan starte – selvfølgelig med et iskaldt glass med Pepsi max på bordet. Jeg skriver og leverer intet mindre enn fire artikler og sier meg fornøyd med dagens innsats, hodet har tross alt ikke vært helt med før etter at Aquas veterinærtime var unnagjort.

00.00-01.00: Okei, er det på tide å ta fatt på haugen av rene klær som har lagt på spisestuebordet siden tidlig i dag morges.. Ugh, finnes det verre husarbeid enn å brette sammen og legge på plass klær? Sånn, bortsett fra å skifte på sengen, mener jeg? Sistnevnte må jeg også gjøre. Jeg sov med hårkur i håret i natt, tipper at det ville ha blitt svært ubehagelig å ligge på den samme puten jeg brukte i natt, for å si det slik.

01.00: Klær er brettet sammen og lagt på plass, en vaskemaskin er satt på, nytt sengetøy er på og badet er vasket. Woah, deilig! Nå skal jeg se en episode til av Good Girls, lufte hundene en siste gang før natten og til slutt krype til køys med lydbok på øret. Jeg hører “Sølvpilen” for tiden, den er nydelig. Jeg er tross alt av tater-slekt (shocker) så det er rimelig spennende å bli dratt inn i den tiden 😉 Tid for å klikke på “publiser”-knappen på dette innlegget og se frem til en ny dag i morgen. Da venter det mye jobb på morgenkvisten før jeg etterhvert har en date med verdens fineste venninne, før kjæresten kommer på besøk for kvelden♥

God natt! 

Mine 6 guilty pleasures

Paradise Hotel og annen hjernecellegift
Om man ikke blir voksen før man slutter å titte på serier som Paradise Hotel og Love Island.. Vel, da blir jeg sannsynligvis aldri voksen. Jeg kan riktignok ikke begripe at disse ungdommene bare er noen få år yngre enn meg selv (de er jo bare barn!), men fascinerende på en særdeles snodig måte er det altså likevel.

Å lukte på tøymykner
Herlighet, jeg kunne ha brukt en halvtime på vaskerommet uten å få noe som helst unnagjort. Tøymykner-lukt er livet.

Discovery Channel
Det finnes ingenting galt med Discovery Channel, men det samme kan nok ikke sies om hodet mitt i denne sammenhengen. Noe av det beste jeg vet å se på denne kanalen er nemlig programmer som omhandler de hardtarbeidende utendørs-folka som fryser, sliter og har det vanskelig, mens jeg selv kan kose meg under pleddet med en kopp te og litt sjokolade.. Sorry, men jeg storkoser meg når jeg ser at andre har det kaldt og tungt mens jeg selv lever mitt behagelige liv.

Quiz
Jeg tar helt av. Når det tilfeldigvis surrer et Quiz-show på TV’en mens kjæresten er på besøk sørger jeg kjapt for å finne noe å rydde, scrolle på telefonen mens jeg biter meg i tunga eller sette meg ned med jobb i stedet. Jeg vil helt enkelt ikke risikere at han ser hvilket udyr jeg forvandles til når jeg først setter i gang.. Jeg liker å tro at jeg kan alt og vet alt i slike sammenhenger, og når programlederen og alle andre da tar feil (…) er det ikke akkurat et vakkert syn. La oss for kjærlighetens skyld la være.

Unyttig kunnskap
Visste du at ordet for lyder som “poff” i tegneserier etc. kalles for onomatopoetikon? Eller at over 80% av hjernen din består av væske? Det vet jeg. Jeg aner ikke hvorfor, men hører jeg en eller annen usaklig faktasetning jeg aldri kommer til å få bruk for kan du vedde på at den vil klistre seg fast i hjernebarken min som om det stod om livet selv. I love it.

Ikke akkurat OCD
Da OCD-genet ble tildelt stod jeg definitivt ikke først i køen, her finnes det nemlig ikke et snev av det. Jeg mener, i det ene skapet på kjøkkenet mitt finner du plasttallerken, eggeglass, litermål og pynt jeg ikke har stående fremme for øyeblikket – i skjønn forening.. I skuffer og skap generelt er det et så heftig kaos at jeg selv med min “føl deg som hjemme”-holdning til alle som er på besøk, gremmer meg litt. Å dele opp en rund kake i firkanter eller å leve med at veggene i stuen min er skjeve gjør meg overhodet ingenting. Jeg kunne ikke ha brydd meg mindre, men min “guilty pleasure” her er å irritere folk som gjør det… Sorry, not sorry. Alarmene mine kommer for evig og alltid settes på tall som 07:29 eller 07:31.

5 beauty hacks verdt å vite om

1. Såre lepper eller sprukken hud? 
Inityol er helt fantastisk til det! Enten det er munnsår, såre lepper, sprukken hud eller tørr hud; massere et tykt lag med inityol på problemområdet og la det virke over natten. Det lukter litt bensin-aktig, men det funker som bare det.

2. Dårlige negler? 
Shellac er helt fantastisk! Neglene mine har aldri vært så pene noensinne, som det de har blitt etter at jeg begynte å bruke shellac (gjort i salong) i stedet for vanlig neglelakk. Det varer lenge, ser bra ut og mine negler takker meg iherdig for det.

3. Vanskelig å fjerne sminken? 
Bruk en blanding av babyolje og lunket vann. Det tar alt!

4. Gjøre føttene klar for sommer på rekordtid?
Skrubb føttene godt med en kroppsskrubb eller lag din egen (fuktighetskrem og masse sukker – voilla), vask dem godt. Smør dem inn med et tykt lag fuktighetskrem; massere godt og la det overflødige ligge på huden, før du tar på deg et par tykke sokker og går med dem innendørs i minimum fire timer. Du kan også sove med dem på. Dusj etter behandlingen og føttene er silkemyke og klar for sommeren!

5. Trøtt og sliten?
Skjær opp noen tynne skiver med agurk (bruk ostehøvelen) og legg dem i fryseren. Når de har lagt der en stund, ta ut en og en og ha under øynene i minst fem minutter. Om de tiner raskt, sett på en ny agurkskive. Dette tipset fungerer langt bedre enn en iskald teskje!

Nei, bilder av barnet mitt skal ikke legges ut

Helt fra da jeg gikk gravid med Sienna har jeg tatt et – for meg – viktig standpunkt; bilder av barn og sosiale medier hører ikke sammen. De få bildene jeg har delt av henne er bilder hvor hun ikke er gjenkjennelig; enten er bildene såpass gamle at hun ikke er til å kjenne igjen, eller så er de tatt i en vinkel hvor du ikke ville ha kjent henne igjen på gaten om du skulle treffe på henne. Hvorfor? Fordi det ikke er verdt risikoen. 

Et av de mange argumentene som brukes for (ikke at jeg kan begripe at det overhodet er mulig…) bilder av barn på nettet, er at det ikke er verre enn å se reklame med barn. Der er jeg sterkt uenig. Du vet ingenting om barna du ser i Kappahl-reklamene, eller modellene på nettbutikker. Du vet ikke hva de heter, hvor de bor, hvem deres omgangskrets er, hvilken barnehage eller skole de går på, hva de liker og ikke liker – eller noen ting som helst. Du vet ikke hvem foreldrene er, hvilken bakgrunn de har eller noe annet av betydning. Mest sannsynlig vil de være så anonyme for deg at du ikke ville ha kjent igjen barnet på gaten om du så så den samme reklamen på TV tjue ganger rett før du gikk ut døren. Det samme kan ikke sies om sosiale medier, hvor foreldre, besteforeldre, tanter og hvermansen deler bilder av et barn – gjerne med påfølgende tekst og bilder i ulike settinger som til sammen forteller mye om barnet.

Selv om det sikkert ikke finnes en eneste pedofil eller et menneske med en annen negativ agenda på vennelisten din bestående av flere hundre mennesker (hvem kjenner, altså virkelig kjenner, så mange?) er det likevel ikke nødvendig. Hvorfor skal noen se barnet mitt? Om noen der ute har et behov for å se datteren min, er det skummelt i seg selv. Jeg deler ikke, jeg kommer ikke til å dele og jeg aksepterer heller ikke at det blir delt av henne. Jeg er for opplyst til det. Jeg vet for mye om livet og mennesker generelt, til det.

For meg er følgende punkter viktig å huske på: 

– Hadde du likt det dersom noen delte bilder av deg uten å spørre deg først? Og nei, å spørre et barn teller virkelig ikke som greit. Spør foreldrene, og sats på at de er oppegående nok til å si nei. Barn har rett til å selv bestemme om de ønsker å ha bilder av seg selv på nettet, når de er gamle nok til å ta den avgjørelsen på egenhånd.

– Foreldrene bestemmer. Enkelt og greit. Ingen skal ta seg friheten til å ta det valget for dem. Du som forelder vil antageligvis det beste for barnet ditt, eller?

– Har du, som barn eller ungdom, noen gang sett et bilde av deg du rett og slett gremmes over? Som voksen kan vi se at bildene av oss selv var søte, men i en sårbar alder var mye flaut – også det vi nå syns er søtt. Det er ikke til å unngå at Sienna vil skjemmes over enkelte bilder som finnes av henne og av oss, men det skal hun få gremmes over ved å bla i digitale fotoalbum – ikke vel vitende om at både klassekamerater, barndomsforelskelsen og andre hun kjenner skal ha sett det også.

– Selv om det helt sikkert ikke finnes en pedofil eller en annen med vonde hensikter som leser bloggen din eller befinner seg på vennelisten din, vet du aldri. Du vet ikke en gang hva din nærmeste nabo gjør bak lukkede dører, ikke gjør det enkelt for andre å få tilgang til barnet ditt.

– Og det viktigste av alt? Selv om det helt sikkert ikke er skadelig, er det ikke verdt å ta sjansen heller. Jeg har aldri krasjet bilen min; det hadde med andre ord helt sikkert vært trygt å la Sienna sitte på med meg i bilen uten verken bilsete eller sele, men tar jeg sjansen? Aldri i livet. Hun sover hele natten og det har aldri begynt å brenne her hjemme, så det ville helt sikkert gått fint om jeg tok meg en tur ut i noen timer midt på natten. Gjør jeg det? Selvfølgelig ikke. Man gambler ikke med barna sine, heller ikke på nettet. 

Jeg forstår godt at ikke alle er enig med meg eller at enkelte kan mene at jeg overdriver fryktelig. Det er helt i orden. Det som derimot ikke er greit, er at det ikke blir respektert. Sånt blir det fort trøbbel av.

Oppussing: Spisestuen

Jeg er glad for at jeg endelig bestemte meg for farge på tapetveggen på stuen, det har blitt så fint her! Jeg stod mellom svart og mørk blått lenge, men er utrolig glad for at jeg valgte å gå for fargen “deco blue”. Den passer perfekt! Om ikke lenge skal jeg vise dere hvordan stuen så ut før kontra nå, det har mildt sagt blitt gjort en del endringer den siste tiden. I dag skal jeg ta fatt på vaskerommet i håp om å få til et bedre system før også det skal males etterhvert.

Men ja; se så fin stuen har blitt:

Forandring fryder virkelig i dette tilfellet, nå har hele stuen fått en så fin helhet med blå sofa, møbler i svart og hvitt og detaljer i blått og gull. I love it! Jeg har litt lyst til å male resten av stuen i en annen grånyanse også, men det vil utgjøre en så liten forskjell at det får jeg heller se på når de resterende rommene har blitt som jeg ønsker. Kjøkkenet skal pusses opp, soverommet mitt skal males og vaskerommet skal piffes opp litt før noe annet prioriteres.

I går klikket jeg hjem et nytt stuebord fra Ellos (faktisk!) som jeg er fryktelig spent på. Akkurat nå har jeg to småbord som stuebord, noe som mildt sagt ikke er særlig praktisk. Gleder meg til å se hvordan det nye bordet vil passe inn med sofaen og ikke minst til å vise dere stuen i sin helhet. Interiør er gøy!

Nå skal jeg hive meg rundt; gulv og sofa må støvsuges, vaskerommet skal som sagt ordnes opp i og om litt må jeg ut for å handle inn bilderammer før jeg setter i gang med kveldens siste arbeidsøkt. Tenk det, jeg har fått de aller siste barnehagebildene.. Det skal bli spennende og fint å starte et nytt kapittel, men samtidig er det uten tvil både rart og litt vemodig. Hvor ble den lille babyen min av?

Oppussing + dagens antrekk

Status akkurat nå: jeg later som om jeg jobber mens kjæresten er i full sving med det første oppussingsprosjektet for sommeren; å male tapetveggen i stua. Den har vært lys, blomstrete og skikkelig chic helt siden jeg flyttet inn – og nesten like lenge har jeg hatt lyst til å gjøre noe med den. Nå blir den i en lekker, mørk blåfarge som vil stå i perfekt stil med alt det andre her inne, som går i blått, svart, gull og litt hvitt. Jeg er så spent på hvordan det vil bli! I hodet mitt ser det nemlig helt fantastisk ut, så forhåpentligvis blir det det.

I dag har det vært jobb på planen for min del. En del artikler er skrevet ferdig og sendt til sitatsjekk og en siste skal gjøres litt finpuss på før den kan kalles helt ferdig. Ellers er det det samme som hver mandag; nye forslag sendes ut og spenningen mens jeg venter på responsen er alltid like deilig å kjenne på. Jeg lurer på om jeg noensinne blir lei. Sannsynligvis ikke.

Bukse og topp: Nelly.com
Blazer: H&M

Sko: Ellos
Veske: Michael Kors 

Det er altså den blomstrete veggen du ser bak meg her som skal friskes opp til en mørkeblå farge. Iiihh, det bli bra. Det spørs om ikke bildene må bytte plass for at det skal bli en fin balanse, men det ser jeg an når malingsstrøk nummer to (eller tre, om tapeten er like håpløs å jobbe med som det jeg frykter at den er..) er på plass. Nå begynner hjemmet mitt virkelig å nærme seg mitt helt på ordentlig! Det skulle kanskje bare mangle etter over seks år her, men ting tar som kjent tid 😉

Forresten! Nå som jeg stadig nærmer meg tilbake til bloggen må du huske å sende en melding på Facebook-siden min dersom du har ønsker til innlegg her inne. Jeg godkjenner som nevnt ikke kommentarer her på bloggen lenger, men både Facebook og Instagram er åpen.