Gullkorn

BFF-Linn: Jeg forstår meg bare ikke på folk som tar matchende tatoveringer. Man vet jo liksom aldri. Jeg ville ikke ha gjort det!
Jeg: Eh.. Du? Du vet at du og jeg tok matchende tatoveringer sammen, ikke sant?

*

Sienna: Mamma? Mammaaaa? Åh, har du ører i det hele tatt du?!

*

Jeg: Kan vi ikke spraylakkere rammene rundt overskapene?
Mr. H: Når du sier “vi”.. Hva mener du da, egentlig?

Jeg: Åh, hvorfor finnes det ikke arbeidsbukser i min størrelse?
Mr. H: Fordi barnearbeid er ulovlig i Norge.

*

Sienna: Hvordan kommer babyer til i magen, egentlig? Nei, glem det. Jeg vet litt og det er nok.

*
Sienna: Husker du at du sa i går at vi skulle leke at det er lørdag i dag?
Jeg: Nei, for det sa jeg slett ikke.
Sienna: Jo, du sa det i drømmen min og det går for det samme.

Influensailden

Er det mulig?! Jeg kan ikke huske å ha vært så syk som det jeg er nå, noensinne. Fy søren, hjertet mitt blør av tanken på at det sannsynligvis er slik Sienna hadde det da det var hennes tur i influensailden.. Heldigvis er hun frisk igjen, nå er det min tur til å lide litt. Ææh, gi meg et immunforsvar. Jeg har gjort mitt beste for å bygge opp et da, med både smoothie, fisk og alt mulig annet sunt innabords, haha. Det og hvile blir pent nødt til å være den beste medisin altså, for dette orker jeg ikke i en halv evighet.

I skrivende stund jobber kjæresten videre med oppussingen, mens jeg er på episode tre (sesong 1) av “Forsidefruer”, et program han aller helst vil slippe å se sammen med meg, haha. Kan ikke begripe hvorfor.. I hvert øyeblikk får vi en kamerat på besøk også, tipper det blir hakket bedre selskap for Mr. H enn det jeg er i stand til å være om dagen. Jaja, han får i alle fall sett ordentlig etter hva han faktisk har rotet seg borti nå da… Stakkars fyr.

Bare èn av oss på bildet er syk, altså. Monkey har bare fått seg en dusj – da trengs det trøst etterpå. Akkurat slik har jeg planer om å bli liggende resten av kvelden; fyr i peisen, to tepper oppå hverandre (helt til det blir hinsides varmt og jeg fordømmer alt som heter varme, før jeg nok en gang hakker tenner av kulde noen sekunder senere… feberlivet) er stikkord for kvelden. Det, og elendige TV-program og Pepsi Max. Nå er det synd i meg for alvor, ser du.

Det var nok sympatifisking og sykdomsprat for i dag, jeg håper at dere holder dere friske! Dette unner jeg absolutt ingen 😉 Ha en nydelig helg!

5 ting 2018 lærte meg

1. Å følge hjertet 
Jeg tror ikke at jeg har fulgt hjertet – og magefølelsen – så godt noensinne, som det jeg gjorde i året som gikk. Jovisst har også fornuften trådt til, men det å lytte til meg selv og gjøre det som føles riktig og ikke bare korrekt, har vært en utrolig viktig del av min selvutvikling dette året.

2. Det er lov å bli sliten 
Det er ikke det at jeg har løyet når jeg tidligere har sagt at jeg ikke lar meg slites ut, jeg har helt enkelt valgt å ikke se på det som en mulighet en gang. Trist, ikke sant? Jeg har nå lært at det er lov å bli sliten – og med det også innrømme at man er det. Det var slitsomt å være selvstendig næringsdrivende og å måtte stole 100% på å klare meg fullstendig alene. Det å ha tatt sikrere valg som også gir en større trygghet har betydd enormt mye for meg, både for året som gikk  og for all fremtid.

3. Alle driter seg ut
Dårlige valg? Å ja, de har det vært litt av! “Man lærer så lenge man lever” har vært et viktig ordtak for 2018. Hey, hvor mange før meg har ikke funnet trygghet i nettopp det?

4. Kunnskap er makt 
Jeg lurer på når jeg kommer til å slutte, eller i alle fall ta en pause fra, å studere? Jeg elsker skole, kunnskapen og ikke minst følelsen av å utvikles og forbedres. Jeg har så mange planer, så mye jeg har lyst til å lære så uendelig mye mer om.

5. Alt trenger sin sunne balansegang
Sienna, skolen, jobbene, familie, venner.. Å skulle sjonglere alt har i perioder føltes innmari vanskelig, nesten som om det har vært en umulig oppgave. I løpet av 2018 har jeg lært å finne den sunne balansegangen mellom alt, og selv om jeg ikke alltid presterer 100% på alle plan – vet jeg alltid hvor mine egne (nå senkede) krav til meg selv ligger. Det er uendelig godt.

Oppussing på gang

Gooood kveld!

Nå skriver jeg på et helt uvant tastatur, så kjenner allerede at dette innlegget blir ganske kort 😉 Jeg måtte krype til korset og pensjonere min trofaste følgesvenn gjennom mange år, laptopen min, i dag og valgte selvfølgelig ikke en som ligner nok på den forrige til at det ikke ble så store omveltninger, hehe. Skal man først bytte ut noe skal det jo være synlige endringer tenker jeg – helt til jeg angrer og kjenner på frustrasjonen over å måtte bli kjent med noe helt nytt. Men for all del, denne skjønningen av en laptop føles veldig verdt det enn så lenge. Satser bare på at det kan holde seg slik.

Bortsett fra å handle ny laptop, vaske klær (det føles av og til ut som om jeg må bure meg inne i leiligheten i noen døgn i strekk uten å bevege meg ut av den for å komme til bunns i kurvene…) og lufte hunden, har vi hatt foreldrene mine og Mr. H på middagsbesøk. Jeg kjørte safe og satset på taco, haha. Det var innmari koselig♥ Og nå? Jeg sitter plassert i sofaen med pepsi max i glasset, koseklærne på, favoritt-iskremen i magen og både blogg og Bloggerne på skjermen mens Mr. H og pappaen hans er i full sving med å sette opp ny karm til baderomsdøren jeg fikk opp i går. Om det er greit å ha en handyman tilgjengelig? Gjett om! Jeg trenger bare å mumle litt om planene mine for hjemmet mitt så er han allerede på vei for å kjøpe det jeg trenger for å få det slik, haha. Vel, jeg klager ikke 😉


Litt småpjusk i formen fremdeles her, så jeg kjenner at det ikke skal bli en så altfor sen kveld på meg. Jeg har blitt helt hektet på “Making a murderer” (en evighet etter at alle andre har sett det, I  know), så det spørs om det ikke blir senga og Netflix så snart besøket her pakker sammen, hehe!

Ha en riktig fin kveld videre – det skal jeg midt i oppussingskaoset her.

Godt nyttår!

Jeg ville vente med å blogge til den store inspirasjonen inntraff, men da den gjorde det – gjorde sykdom det samme. Ugh, denne årstiden er jo synonymt med å bli slått ut av influensa. Det stopper meg imidlertid ikke fra å gå rett på noen av målene for 2019; oppussing! Jeg begynte jo så greit i fjor, i år skal det bli ferdig! Vel, så ferdig som man kan bli i eget hjem i det minste. Kjenner jeg meg selv rett dukker det opp nye prosjekter på listen før jeg overhodet er ferdig med det jeg holder på med, haha.

Nå er Siennas rom så godt som ferdig, der mangler det bare å male veggene, få skrudd opp skrivebordet jeg har kjøpt og få på plass en barnevennlig “kontorstol”. Det er så gøy! Gangen er også ferdig, det samme er egentlig badet. I dag får jeg god hjelp (♥) til å begynne på mitt neste, store prosjekt; kjøkkenet. To av skapene har nå fått svartmaling på seg (noe kjære Mr. H ikke var enig i i det hele tatt, men han måtte pent innrømme at resultatet faktisk ble ganske bra) og blitt satt opp, nå mangler det bare hjørneskapet og i alle fall den ene skuffen (jeg tror det blir ganske kult å la to av dem forbli hvite, men det får vi se på), før jeg i løpet av året skal få byttet benkeplate og male flisene på veggen – om jeg ikke bare bytter dem ut. I dag kommer det forhåpentligvis opp nye knotter på hele kjøkkenet, bare det kommer til å utgjøre en enorm forskjell. Ææh, dette er så gøy! I alle fall for meg som bare trenger å se på at jobben blir gjort…

Min trofaste lille sofaslave – Monkey♥ Ikke verst å slappe fullstendig av mens leiligheten blir penere og penere altså, det kan jeg bli vant med 😉 Nå må jeg straks gjøre noe fornuftig her jeg også. Som å brette sammen og legge på plass klær, for eksempel.. Etter at kjøkkenet blir ferdig er vaskerommet neste rom på planen. Der ikke er det så håpløst at jeg ikke en gang aner hvor jeg skal begynne, men jeg tipper det er en god idé å bli kvitt de tre (!) av fem (…) fulle skittentøyskurvene i første omgang. Både Sienna og jeg har så store garderober at klesvasken ikke blir prioritert mer enn annenhver dag, men jeg innser selvfølgelig at jeg må gå drastisk til verks her for å faktisk kunne begynne på marerittrommet i løpet av de nærmeste månedene… Ugh.

Jaja, det nye året har det allerede gått en uke av – og nå er jeg tilbake her for fullt! Jeg fikk nemlig et nytt, helt amazing, kamera av Mr. H i julegave (♥♥♥♥) så nå blir det endelig ordentlig gøy å blogge igjen! Jeg håper den første uken av det nye året har behandlet deg fint, og at 2019 fortsetter å bare bli bedre og bedre!