Mine 8 beste spare-tips

Noe av det første jeg tenkte på da jeg tok valget om å bli alenemor, var ikke overraskende økonomien. Jeg var jo vant med at vi var to – nå skulle jeg stå på egne ben. Det er klart at det er skummelt! Heldigvis viste det seg raskt at det ikke var noe å frykte; med tiden har jeg blitt riktig så økonomisk ansvarlig, det til tross for at jeg stadig unner både meg selv og Sienna det meste av det vi måtte ønske oss.

I dette innlegget vil jeg dele de aller beste tipsene mine med deg, og håper at de kan komme godt med nå som de fleste av oss har blakket oss litt i juletiden 😉

Flere kontoer 
Jeg har flere kontoer, faktisk i to ulike banker. Den ene er en brukskonto som kun skal brukes til matbutikken; alt annet må jeg ta fra bufferkontoen for å kjøpe – noe som gjør terskelen for å “unne meg litt” her og der, langt mindre. Bufferkontoen er der som nettopp det; en buffer i tilfelle noe skule skje. Denne bufferkontoen fungerer som et “kredittkort”; jeg tenker over hva jeg tar fra den og hva jeg skal bruke pengene til, samtidig som jeg prioriterer å “betale tilbake” så fort som overhodet mulig. Et kredittkort helt uten renter og lånte penger, med andre ord. Regningskontoen står til alle de faste regningene som jeg vet kommer, mens bufferen kan brukes til uforutsette regninger. Sparekonto har jeg to av; en til meg selv, og en til Sienna. For at jeg skal klare å spare til meg selv er det viktig for meg å ha et spesifikt mål for hva jeg sparer til. Har jeg ikke noe spesifikt i tankene, går pengene heller til å bygge bufferkontoen større. Til Siennas konto fører jeg over et fast beløp hver måned, samt ekstra når jeg har mulighet til det. Trekk-kontoen sørger for at boliglånet mitt blir betalt, her setter jeg inn en fast sum hver måned slik at det “betaler seg selv”.

For deg med lån
Hver måned betaler jeg alltid en høyere sum på lånene enn det jeg skal. Boliglånet blir trukket automatisk, men billånet forsvinner raskere enn det må. Dersom jeg har en tilfredsstillende sum på bufferkontoen betaler jeg inn det jeg har “til overs” der, men om ikke gjør jeg det enkelt med å betale inn slik at jeg har en helhetlig sum på kontoene mine. Hver måned har jeg altså 6000 kroner til rådighet på brukskontoen. Dersom jeg for eksempel har handlet meg ned til 4560 kroner når billånet skal betales, betaler jeg først den summen som skal betales fra regningskontoen, deretter en ekstra innbetaling på 560 kroner fra brukskontoen, slik at jeg sitter igjen med et rundt tall der. Det merker jeg lite av at jeg gjør, samtidig som lånet blir raskere nedbetalt.  Slik gjorde jeg det også med kredittkortet, og kan virkelig anbefale å gjøre det samme. Følelsen av å betale ned litt mer enn man må er veldig god, samtidig som du ikke merker stort til det når du bare runder ned til et rundt tall hver gang.

Sette opp budsjett 
Dette er uten tvil et viktig punkt. Jeg har min faste inntekt som jeg vet jeg får hver måned, samtidig som jeg alltid jobber overtid og sørger for at jeg tjener enda mer enn det faste jeg har satt opp. Likevel er det kun min faste inntekt jeg har med i budsjettet – alt over det er en bonus. Jeg vet nøyaktig hvor mye jeg kan bruke på både det ene og det andre, noe som gjør det enkelt å handle ut ifra det.

Bygge opp bufferkontoen
Dette bør tas med som et eget punkt. Jeg har allerede forklart hva min bufferkonto brukes til, men å bygge den opp når man ikke sitter med all verden i inntekt er ikke like enkelt. Jeg levde rett og slett på det rett minimale i lange tider for å bygge denne opp tilfredsstillende. Det er først nå jeg har begynt å unne meg litt luksus igjen, så det sier sitt hvor viktig det var for meg å få dette i orden først og fremst. Mat og alt Sienna trenger har faktisk vært det eneste jeg ikke har spart inn på. Jeg sluttet å kjøpe både klær til meg selv, sminke, hverdagsluksus og andre greier, fikk ordnet billigere TV- og Internettabonnement, tok en liten periode med avdragsfrihet på boliglånet og var i det hele tatt svært sparsommelig en periode. Det å ha en trygghet i en god buffer er så viktig – hva om alt det elektroniske skulle ryke på en og samme tid? Det ville vært katastrofalt å måtte bruke kredittkortet på det, når alt jeg trengte å gjøre var å gjøre en liten innsats for å bli min egen, lille kreditor.

Tenk økonomisk i matvarebutikken
Det er mange måter å handle billigere mat på, noe jeg har utdypet mer i innlegget jeg lenker til øverst i dette. Tenk smart, tenk økonomisk! Mat er noe jeg aldri ville ha “skrantet inn” på, for meg er god, sunn og næringsrik mat for viktig til at jeg kun skal tenke billigst mulig når jeg står der med handlekurven. Likevel er det ofte mye å spare på enkle tips og triks!

LES OGSÅ: SLIK SPARTE EG 70% AV MATBUDSJETTET 

Refinansiering 
Dersom du har stabil inntekt, sitter med flere lån og har høyere verdi i boligen din enn det du har til sammen kan det være svært lurt å søke om refinansiering gjennom Husbanken. Her er det mye å spare! Les deg opp på det og se om du kan være en aktuell kandidat – det koster ingenting å prøve. Dersom du ennå ikke eier ditt eget hjem er det alltid et godt tips å høre med Husbanken om lån til startkapital, igjen; det koster ingenting å prøve.

Se over hva du egentlig trenger
Trenger du egentlig både Netflix, Viaplay, HBO, TV2 Sumo, Storytel og Fabel? Vel, sannsynligvis ikke. Her er det prioriteringer som må til! I samme slengen kan du sjekke om det ikke kan være lønnsomt for deg å bytte mobilabonnement, forsikringsselskap og strømleverandør også; ofte gir selskapene deg gode tilbud for å utkonkurrere din eksisterende leverandør.

Lån av deg selv – med måte
Som jeg skrev tidligere i innlegget er bufferkontoen svært viktig. Men, det er også her jeg oftest har gått på en liten smell. Jeg “skal bare…” også har jeg brått “lånt” noen tusenlapper til ting og tang. Nå har jeg laget meg en regel om å gi meg selv 10 minutter på å tenke meg om for å se om de skoene virkelig er så viktige, eller om jeg egentlig trenger nye negler akkurat nå. Jeg har jo aldri mer penger på kortet enn det jeg trenger å bruke på matbutikken i løpet av en måned, så skal jeg unne meg noe ekstra må jeg ta fra bufferkontoen. Det ironiske er at jo større bufferkontoen er, jo kjedeligere er det å “låne” fra den, hehe! Det hjelper som bare det. Også på bufferen lar jeg det stå et “rent” tall, så om jeg “bare” skal kjøpe meg et par sko til 499, må jeg likevel ta en hel tusenlapp. Er det da verdt det? Som regel er det ikke det – og pengene blir spart i stedet.

Lykke til! 

Jul uten barn

Det knyter seg i magen, klumpen i halsen nekter å forsvinne. Jeg klarer bare så vidt å presse tårene tilbake da jeg gir den lille kroppen en god klem, og ønsker henne en riktig god jul. “Jeg gleder meg til vår julaften jeg, mamma” sier hun med et smil, og plasserer et vått kyss og en kald nesetipp på kinnet mitt. Jeg svelger, smiler og forlater barnehagen. Jeg våger ikke å slippe tårene fri før jeg har satt meg i bilen, redd for at hun skal ha glemt noe og dermed følge etter. Hun ser en mamma som er glad på hennes vegne, som ikke har øyne for annet enn det beste for datteren sin og som fryder seg sammen med henne. Det er den ene delen av meg, mamma-delen. Den egoistiske delen av meg vil aller helst hyle. Så da gjør jeg det, da. Når jeg er alene.

Slike tanker og følelser er alltid så vonde og vanskelige å dele; jeg kan ikke fortelle om det uten å virke som en egoist, som en som setter seg selv foran barna. Innerst inne er det jo det følelsene mine viser; at jeg vil ha henne for meg selv, at det gjør vondt å måtte “dele” og at jeg aller helst vil tilbringe hvert et eneste sekund sammen med det lille mennesket jeg setter høyere i verden. Likevel vet jeg at egoistisk – det er det siste jeg er. I tankene, kanskje, men aldri utad.

Jeg føler så med alle aleneforeldre som må “dele” på barna sine – jeg vil så gjerne vise at også jeg syns det er vanskelig, også jeg skulle av og til, i et svakt øyeblikk, ønske at situasjonen var en helt annen – at hun var min alene. Samtidig er jeg så uendelig takknemlig for den pappaen hun har, og for at hun er så heldig at hun får ha oss begge to. To trygge, gode hjem. To foreldre som elsker henne høyere enn alt i hele verden. To julefeiringer. Hun er heldig, og selv om jeg – særlig rundt juletidene annenhvert år – tenker at jeg skulle ønske jeg hadde laget henne helt på egenhånd, vet jeg at jeg ikke mener det. Om jeg kunne ha endret på noe, ville jeg fra bunnen av hjertet aldri gjort det. Av og til føles det som om jeg skulle ha gjort hva som helst for det, men jeg vet at når alt kommer til alt – er det ingenting som gjør meg så takknemlig som akkurat den situasjonen vi befinner oss i. Dessuten – vi skal jo ha vår egen julefeiring, på nyttårsaften. Det gleder jeg meg også til, akkurat som hun gjør. Men at vi skal ha lov til å tenke disse tankene, og kjenne på disse følelsene? Ja, det syns jeg. I alle fall for en liten stund.

Ikke akkurat i topphumør

Hektiske dager – akkurat som jeg liker dem! I alle fall nå som jeg ville ha ofret mye for å få den siste, lille uken til å gå i rekordfart – glem hele julaften (mvh. alenemammaen som må “dele på”) for min del, jeg vil ha 27. desember. Så det, så!

At tiden skal gå fort gjør jeg i alle fall mitt for å sørge for; lange dager på jobb, trening av valpetassen og husvask x78 er heldigvis tidkrevende nok. Trassalder-barnet i meg har veldig lyst til å dra hjem fra jobb for så å sette First Price-nudler til koking på julaften, meeeeeen så vil jo det bare føre til at tiden går enda tregere… Skal jeg krype til korset og dra hjem til mammaen og pappaen min hvor nesten alle samles, likevel? Tiden vil gi svar, haha.

Om du gjettet at pleddet mitt er fullt av julemann-smuler gjettet du riktig, forresten.

Til tross for mitt noe negative humør akkurat nå, (næææh, lyser det igjennom altså..?)  har jeg derimot storkost meg og snust inn alt jeg makter av julestemningen som skal få sitte i frem til vår lille “julaften” på nyttårsaften tidligere i dag; vi har hatt bakedag hos Siennas søskenbarn og tante♥ I morgen blir det jobb fra tidlig til sent, noe det også blir hele helgen (og i noen timer på selveste julaften) og jeg kjenner at det egentlig passer meg helt utmerket akkurat nå. Jeg tar det heller igjen til neste år, det blir skjønt, det!

Jeg tok fatt på de viktigste delene av kveldsrutinene mine hakket for tidlig, så nå sitter jeg med kjeften halvveis åpen i en gjesp – og det er fortsatt lenge igjen til midnatt. Vel, med det humøret jeg er i akkurat nå er det sannsynligvis lurt å legge seg likevel 😉 Ha en riktig fin natt, og en ordentlig GOD JUL (om jeg ikke finner det for godt å knipse en elendig selfie med et enda verre mobilkamera for å titte innom her igjen før mandag, that is)♥

Nyttårsforsett 2019

For et år 2018 har vært! Jeg har vel sagt det hvert år siden, men bortsett fra året 2013, er det utvilsomt dette året som har lært meg aller mest om meg selv. Det har vært et hektisk år med mange baller i luften, jeg har klatret en bratt læringskurve både i skolesammenheng og i de aller fleste andre arenaer – samtidig som det har vært ufattelig gøy på veien. Jeg har lært at det er ingen tvil om at jeg får til akkurat det jeg vil få til, og at jeg rett og slett er rimelig hardcore 😉 Det er en fin følelse, det!

Nå som 2019 banker på døren i hvert øyeblikk, har jeg selvfølgelig brukt litt tid på å reflektere over hva jeg ønsker at det nye året skal bringe – og hva jeg selv ønsker å jobbe mot i året som kommer. Noen av målene er vanskelige å nå, mens andre rett og slett handler om prioriteringer..  

LES OGSÅ: Slik gikk det med nyttårsforsettene for 2018 

1. Utnytte naturen enda mer 
Sienna og jeg er overhodet ikke fremmede for å ta naturen i bruk så ofte som mulig, men vi skal bli enda flinkere til det i året som kommer. Lite gir mer en boblende lykkefølelse enn å tilbringe timer utendørs med nistepakke og sitteunderlag i sekken!

2. Våge å satse 
Jeg har aldri vært særlig pysete (med unntak av alt som kan risikere at jeg blir kvalm, da), men når det kommer til å åpne meg opp og la andre slippe inn til hjertet mitt… Det er skummelt, det. 2019 blir året hvor jeg skal våge å satse, også på kjærligheten.

3. Bli mer økonomisk 
Vel, et av mine nyttårsforsett for 2018 var jo å bruke mer penger på meg selv – det har jeg klart med glans, hehe! Jeg skal ikke slutte med verken vippeextentions, sporadiske frisørbesøk eller solarium altså, men jeg skal bli tre hakk mer økonomisk enn det jeg er i dag. En stappfull buffer- og sparekonto frister mer enn det meste akkurat nå.

4. Dra ut oftere 
I år har jeg rørt alkohol fire ganger, målet for neste år er seks. Haha! Jeg kommer virkelig aldri til å bli noen festløve, men jeg innser at jeg ikke akkurat bli yngre – også er det jo så innmari gøy når man først kommer seg ut litt! Så ja, én kveld annenhver måned skal jeg gjøre mitt beste for å klare.

5. Bli sjef 
Dette er jo ikke opp til meg, men det er ingen tvil om at jeg ønsker meg en sjefsstilling, aller helst i 2019. Det er alltid lov å drømme – og å krysse fingrene for at det skal kunne skje 🙂

2019 – let’s do this! 

While other girls squats

Wooaaahhh, hvem i alle verdens dager utsetter seg selv for shopping på medlemskvelder med åpningstid til midnatt? Å joda, jeg måtte jo bare. Jeg suste rett frem uten å se meg verken til høyre eller venstre – det var så mange mennesker at man skulle tro at ingen på Sunnmøre har barn å legge, et hjem å vaske eller en seng å sove i. Uæh! Jaja, det ble verdt det da posene ble plassert pyntelig på spisestuebordet, haha. Åh, hellige, materialistisk lykke.

I morgen venter det en mellomvakt på meg før Lucia-feiring, det blir så koselig♥ Jeg klarer jo aldri sånt uten å bli så rørt at jeg griner… Haha! Er det ikke det som kalles mammasyndrom, kanskje?

Fra Snapchat tidligere i kveld; “While other girls squats, I do shopping” eller noe i den duren.. Oh well, de fleste musklene fikk kjørt seg litt, så det må jo gå som dagens (ukens, månedens…) treningsøkt, eller hva?

Nei, nå kan jeg regelrett høre sengen rope på meg. Om jeg skal rekke å trykke i meg femten knekkebrød med baconost på før jobb i morgen (det er altså planen – jeg kjøpte seks tuber i dag) må jeg nesten famle meg frem etter den. Jeg har ikke fyrt i peisen i dag en gang (fordi jeg glemte å kjøpe ved igjen) så det skal bli digg å krype inn under den varme dynen♥

Datingmamma: Dette frykter jeg

Jeg fikk spørsmål om jeg ikke kunne ha en slags serie av innlegg som inneholder kombinasjonen “mamma” og “dating” – en utfordring jeg har tenkt lenge på om jeg skal ta eller ikke.. Vel, så lenge jeg ikke driter ut andre enn meg selv i farta så får det være greit. Det kan jo bli morsomt å se tilbake på også?

Dating, kjærlighet, forelskelse, forhold og hele den smørja der er jo skummelt og sårbart for oss alle, men som mamma… Vel, for min del blir det ganget med hundre. Om ikke tusen, eller en million… Det er så stor fallhøyde, så stor risiko å ta at det hele til tider føles både svimlende og overveldende. Likevel er det på nokså mystisk vis, lite som er så vakkert som kjærlighet, og lite som er så modig som å satse på den. For at jeg skal kunne skrive disse innleggene med åpenhet, er det viktig at jeg begynner ærlig; det er skummelt. Dritskummelt, som min femåring ville ha ordlagt seg for å beskrive det meste som føles enten spennende eller fryktinngytende.

Jeg kan vinne, men jeg har så mye å tape.. 

♥ Livet mitt er fantastisk slik det er nå
Dette er et egosentrisk og spesielt punkt, men det er likevel en åpenbar frykt; forandringer. Jeg har det så godt her og nå, virkelig! Jeg har alt jeg noensinne har drømt om, alt er på stell, rutinene er innøvde og går på automatikk der det bør, jeg og vi kan være så spontane som vi overhodet ønsker og absolutt alt i vår husholdning er opp til meg. Det er befriende. Jeg er selvstendig, og det føles godt. Hva skjer den dagen jeg åpner hjertet mitt, og kanskje hjemmet mitt, for et annet menneske? Rutinene vil forandres, det vil ikke lenger være jeg som bestemmer absolutt alt fra A til Å (joda… ehhe…), det vil bli annerledes. Det kan bli fint, men det kan også bli kvelende.

♥ Sienna betyr absolutt alt – jeg skal aldri være grunnen til hennes knuste hjerte
Alle som har tatt det valget om å gå ifra barnets andre forelder, vet nok hva jeg snakker om. Uavhengig av hvor riktig det valget var, hvor ulevelig det ville være å fortsette forholdet og hvor dårlig barnet ville ha kommet ut av at mor og far ikke hadde det godt sammen, er det vanskelig. Det er uendelig hardt å ta et valg som utvilsomt påvirker barnet så kraftig, og som kan være roten til mange vanskelige følelser og tanker for et barn. Jeg sier ikke at det ikke er riktig å gå når man må (åpenbart..), men det gjør så mye med en. Det å ta et så drastisk valg, like mye på vegne av barna som for ens egen skyld, er brutalt. Hva om jeg må gjøre det igjen? Eller om det neste gang ikke er jeg som tar valget en gang, men den andre? Barn er så lojale, så omsorgsfulle. De blir lett glad i andre mennesker. Selv om det neste gang ikke vil være hennes far som må dra, rekker det kanskje å bli en hun allerede har blitt glad i – selv om jeg utvilsomt ville ha latt det gå så lang tid at jeg blir så sikker som man overhodet kan bli, har man aldri en garanti. Ikke en gang ved giftermål har man det. Dette punktet skremmer meg mer enn alt annet i denne sammenheng, bare tanken gjør så uendelig vondt…

♥ Kommer jeg til å miste meg selv?
Meg som mor går ingen steder, jeg lar aldri noen eller noe påvirke den største delen av mitt liv; mammarollen. Men hva med den jenta jeg er mutters alene, som trives i sitt eget selskap og som ikke har kjedet seg et sekund av sitt liv på mange, mange år? Jeg er så mye, trenger så mye. Jeg må kunne styre mitt eget liv, pleie mine interesser og bruke tid på det som gir meg påfyll og energi i hverdagen -uten innblanding, uten forpliktelser når jeg først er alene med meg selv. Jeg trenger det også. Å være alene, mener jeg. Jeg har jo akkurat lært meg selv å kjenne, skal jeg brått miste den jeg er til fordel for et nytt liv med et annet menneske..? Tanken er sannsynligvis større enn realiteten – det er jo ikke som om man finner seg noen som ikke kan kombineres med å være seg selv, heller. Men likevel. Hva om?

Puuuhh, det føltes godt å få det ut slik. Få satt ord på det jeg frykter, på det som kanskje en dag vil komme.. Jeg husker at jeg tenkte “hvem utsetter seg egentlig for sånt med vilje?” da jeg sist var forelsket. Nå ler jeg av det. Den som intet våger, intet vinner. Så lenge man tar seg den tiden man trenger, tror jeg innerst inne ikke at kjærligheten er noe annet enn vakker. Krevende, selvsagt, men vakker. Så lenge den er ekte.

 

Julefreden senker seg

På fredag tikket det inn en melding på telefonen min, av ingen ringere enn selveste Rampenissen 😉 Han bad oss om å kjøre direkte fra barnehagen og ut til mine foreldre for å tilbringe hele helgen der, hihi. Jeg elsker de helgene det er mulig for oss å komme oss “hjem” til verdens beste foreldre/besteforeldre, det er noe helt spesielt ved det – ikke minst å slippe å løfte en eneste finger i løpet av en helg altså 😉 

Akkurat nå sitter jeg i stuen med fyr i peisen, julelys i vinduene og levende lys på bordet♥ Det er så innmari koselig, slike kvelder ønsker jeg meg mange flere av! Om en liten stund skal jeg prøve å grave frem resten av julepynten fra boden (lurer på hvor lenge jeg har satt det på to do-listen nå…) slik at det virkelig kan lyse “jul” av hele leiligheten. Finnes det egentlig noe hyggeligere enn det? 

I disse dager er det nesten som om jeg må klype meg selv i armen for å fatte at livet ikke er en drøm.. Åh, jeg er så heldig! Tenk at alt bare… Ordner seg? Blir så uendelig mye bedre enn hva du noensinne turte å håpe på, eller i det hele tatt drømme om…?

La meg få ha det akkurat slik, akkurat helt for alltid. Vær så snill. Mer ville jeg aldri ha funnet på å be om♥ 

 

Slik gikk det med nyttårsforsettene for 2018

Jeg elsker nyttårsforsetter. Egentlig liker jeg vel alt som forbindes med en “ny start”, selv om det denne gangen vil dreie seg langt mer om å holde meg på det sporet jeg tråkker i nå. Jeg har funnet frem listen over forsettene for 2018, og tenkte at det ville bli morsomt å se hvor mye av det som faktisk har blitt realitet 🙂

1. Bruke mer tid og penger på meg selv 
Check! Jeg har blitt riktig så egosentrisk det siste året, haha. 

2. Fyre i peisen 
Check! Helt på tampen av året, men likevel. Nå har det blitt en fast greie hver eneste kveld – det er jo så koselig! 

3. Skifte en lyspære for første gang 
Haha, nope. Det er og forblir andres oppgave. 

4. Reise mer
Nja, det ble med Gdansk-turen i januar, men det skyldes at jeg brått fant ut at jeg ønsket meg en ny arbeidshverdag mer enn noe annet. 

5. Prioritere velvære 
Check! Jeg har blitt skikkelig flink til å ta ordentlig vare på meg selv syns jeg. 

6. Jobbe knallhardt 
Check! Fy søren, av og til blir jeg ordentlig stolt over meg selv når jeg tenker på alt jeg får gjort – uten å gjøre noe halvveis. 

7. Skrive mer 
Check! Nå er jeg jo endelig utgitt barnebokforfatter! Jeg har mange flere prosjekter på lur også, så 2019 kan ikke bli annet enn magisk på alle vis.. 

8. Sove i telt 
Nei! Haha, det passer helt enkelt dårlig for meg altså.. 

 

Hvordan ligger du an med å nå nyttårsforsettene du satte opp for 2018? 

Førjulsmagi

I dag har jeg hatt *trommevirvel* fri fra jobb, så til tross for at søvn og avslapping i aller høyeste grad har blitt prioritert, har jeg endelig kommet meg veldig godt i gang med julegavehandling- og innpakning, i tillegg til at leiligheten nå er så godt som klar for julepynting. I år skal vi ikke feire julaften hjemme, så årets juletre blir et bittelite et, haha. Koselig blir det likevel – vi har jo en liten valp som ikke akkurat kommer til å la det stå i fred likevel, så det er kanskje like greit at det ikke er et som er tungt å få satt opp igjen når det rives ned… 

Jeg gleder meg så innmari til å sette i gang med pyntingen! Særlig alt som lyser og gjør stemningen ordentlig lun og koselig. Jeg gruer meg allerede til å ta ned alt på nyåret igjen, og det før det i det hele tatt er oppe. Haha! Det fine med å være tidlig ute med pyntingen er definitivt det å få beholde julestemningen så lenge som overhodet mulig. Jeg forstår meg helt enkelt ikke på de som pynter uken før selve kvelden – de kan jo umulig rekke å kose seg ordentlig før alt må ned igjen? 

Bortsett fra at jeg ikke lenger har på meg jobb-genseren (med en rød prislapp på), er dette slik jeg ser ut i øyeblikket; sminkeløs (et stort “hurra” for vippeextentions) i en henslengt posisjon på sofaen. Det gnistrer i peisen, et glass Pepsi max med isbiter er plassert foran meg og begge hundene sover søtt. Det er deilig med disse kveldene, det er det ingen tvil om. 

Før jeg legger meg skal jeg få unna det siste lille av julevasken (som må gjentas minst fjorten ganger før julaften endelig er her, men likevel), og så smått begynne å pynte litt. Så koselig! I morgen venter det en mellom/senvakt på meg, så det skal bli skjønt å kunne være i daffemodus lenge før jeg må tenke på å komme meg avgårde i morgen. Nei, denne tiden her altså.. Det er noe magisk ved det!