Oppskriften på å slakte mammasamvittigheten

Mammasamvittigheten – det er definitivt en helt egen greie. Sienna er min aller mest dyrebare skatt, det finnes ikke den ting i verden jeg ikke ville ha gjort eller ofret for det vesle mennesket jeg selv har skapt♥ Det jeg ser på som det absolutt tyngste ved å være mor – egentlig det eneste som virkelig til tider er direkte vanskelig – er den konstante dårlige samvittigheten. Herlighet, så lyst jeg har til å gi henne absolutt alt i verden! Jeg ville ha hentet månen til henne om jeg kunne, jeg ville gjort absolutt alt for henne.. Det er klart at det ikke er mulig, man er bare ett enkelt menneske.

Det jeg derimot har klart å gi henne, er en harmonisk mamma som vet å oppriktig nyte hvert øyeblikk, og å sette pris på hver eneste dag. Ikke bare gir det oss koselige stunder og minner for livet, men for meg har det vært selve oppskriften på å slakte mammasamvittigheten. Jeg vet at jeg er god nok, at jeg – uten den minste form for tvil i verden – er den aller beste mammaen min datter kunne ha fått. Det har jeg et lite, men likevel så stort, levende bevis på. 

– Slik fikk jeg temmet mammasamvittigheten – 

Tiden prioriteres riktig 
Ingen dag er lik, lite går på autopilot hos oss. Jeg vet så inderlig godt hvor mye det frister å sette på Barne-TV mens en selv får unnagjort husarbeid, skole, jobb eller tar en liten blund på øyet når man kommer hjem fra jobb etter en lang dag, men det gir meg rett og slett lite. Da jeg var hjemmeværende med Sienna var saken en annen; da var tiden da hun sov hellig og min egen – det skulle brukes til alt annet enn nettopp husarbeid. Nå som vi er på arbeid og i barnehagen flere dager i uken, er ting snudd; nå er tiden vi har sammen hellig – alt annet kommer etterpå. Jeg har funnet min gylne regel om en halvtimes husarbeid om morgenen før hun står opp, og én times tid på kveldstid når hun har lagt seg, og det er det. Det ser overraskende sjelden ut som om en bombe har falt i hjemmet vårt, så det får funke 😉 

Vi skaper minner 
Vi har ikke vært på ferie sammen i år. Om det gjør vondt i hele kroppen av å tenke på det? Nei, absolutt ikke – for fy søren, vi vet å kose oss! Vi er på turer, spiser maten vår utendørs, oppsøker nye steder, drar på ulike aktiviteter, leker de mest fantasifulle lekene og trives aller best når både kinn og nesetipp er røde av frisk luft. Jeg vet at det har vært en vellykket dag når vi kan krype slitne under teppet med en god bok i hendene eller det vi kaller “kosefilm” (familiefilm vi begge er interessert i å se) på skjermen. Tid sammen. Det finnes ingenting viktigere. 

De gode samtalene 
Alle burde ta seg tid til de virkelige gode samtalene med barna. Det er så fantastisk! De små får med seg så mye, undrer seg over så mangt og har et svar på det meste. I dag hadde vi en helt spontan samtale i bilen (på vei hjem fra en herlig og spontan julemesse hvor vi virkelig fikk nyte mange timer utendørs – refererer til punktet ovenfor, hihi) som fikk hjertet mitt til å briste og tårene til å piple frem, men den var så viktig. Jeg hadde rett og slett ikke sett for meg at hun gikk med disse følelsene, nå som jeg vet om det er det mye enklere for meg å gripe fatt i situasjonen når den skulle dukke opp. Det er så vakkert med disse samtalene, de rett fra hjertet – de vi har når vi virkelig tar oss tid til hverandre. Herlighet, så heldig jeg er. Jeg har uten tvil verdens vakreste datter. 

Unnskyld
Selvfølgelig kan vi vokse også gjøre feil. Vi kan si ting vi ikke mener, eller reagere sterkere enn vi burde. Da er det så viktig å evne å si unnskyld – og ikke minst snakke om det som nettopp hendte. Jeg er helt sikker på at nettopp det er med på å skape trygge, harmoniske barn som alltid vet hvor de har oss voksne. Jeg er aldri redd for å vise følelser ovenfor henne, og selv om hun kan bli litt oppgitt over at jeg gråter når noe er rørende (haha), tror jeg at det er utelukkende sunt for barna våre å se at vi også har de samme følelsene som dem – så lenge vi, selvfølgelig, har et kontrollert og sunt forhold til våre egne følelser. 

Selv om mammasamvittigheten aldri vil hviskes helt bort, er den uten tvil langt enklere å leve med nå som jeg er bevisst på alt dette, og stadig minner meg selv på at det jeg gjør er godt nok. Nå er Sienna så stor at beviset på at jeg er nettopp det ligger i hele henne; personen hun er, måten hun ser på meg på, måten hun snakker til meg på og ikke minst tryggheten hun utstråler. Det er magisk, rett og slett. Ikke bare er jeg god nok, men jeg er den aller beste mammaen i hele verden – i det minste for den eneste jeg ønsker å ha den tittelen fra♥ 

Svar på siste stilte spørsmål

Hvor mange ganger har du operert, og hva? 
Tre ganger, alle i munnen. Den ene gangen var det for å operere ut en visdomsjeksel og de to andre gangene har det vært for å prøve å fikse en tann som delte seg i to. Alt uten fungerende bedøvelse, føler meg egentlig litt badass altså.

Hva tenker du om kvinner med fødselsangst? 
Det samme som jeg tenker om folk med andre typer angst enn det jeg selv har; at jeg ikke kan begripe hvorfor de er redd for noe sånt – samtidig som jeg er veldig bevisst på at det jeg er redd for (kvalme) er tusen ganger mer ulogisk enn det meste annet, haha. Selvfølgelig klarer jeg ikke å forstå hvordan disse kvinnene har det, jeg har jo aldri vært i deres sko, men respekt er viktig uansett. Selvsagt var jeg ikke særlig høy i hatten som gravid jeg heller, jeg hadde jo hørt alle verdens skrekkhistorier, men nå som jeg har opplevd det klarer jeg ikke å forestille meg at noen kan være så innmari redd for noe sånt. Men igjen; særdeles få er så redd for kvalme og oppkast som det jeg er, så jeg kaster overhodet ikke stein i glasshus heller. Jeg får vel en liten trang til å fortelle dem hvor koselig (yep..) det faktisk er å føde, men det blir vel det samme som å fortelle meg at det er godt å spy og bli ferdig med det.. Vel, nei, det funker altså dårlig 😉 

Har du tatt celleprøve? 
Ja, og jeg har lyst til å legge til et “selvfølgelig” her. Det er så viktig! Det finnes ikke vondt, det er over på få sekunder. Jeg tok prøven privat og betalte vel rundt 2000 til sammen for prøven og en generell sjekk. Null stress, virkelig! 🙂 

Du sier at du er usikker når det kommer til videre skolegang, hva er de eventuelle planene? 
Enten sier jeg meg ferdig for øyeblikket når jeg uteksamineres fra de to studiene jeg går nå og dermed sier meg fornøyd med tre utdannelser enn så lenge, eller så hopper jeg på en bachelorgrad i psykologi fra høsten av. Vi får se, arbeidssituasjonen min når den tid nærmer seg vil spille inn her. 

Hvor lenge vil du jobbe i Stormberg? 
Er det lov å svare “for alltid” her? Hehe! Jeg digger den jobben, den gir meg påfyll av akkurat det jeg trenger i en arbeidshverdag. Det er jo heller ingen hemmelighet at jeg en dag satser på å bli butikksjef dersom muligheten skulle dukke opp. 

Var det trist å feire farsdag nå som du er alenemor?
Nei, absolutt ikke 🙂 Sienna har jo en pappa, så det er bare hyggelig. Det hadde nok vært sårt og vondt dersom hun ikke hadde en pappa, men det er ikke vår situasjon – heldigvis. 

Hvilke jobber har du hatt? 
Jeg har jobbet som; lærerassistent på barneskole, i dyrebutikk, på en godteributikk, i en blomsterbutikk, som hestetrener/innrider/tilrider, frilansjournalist for utallige magasiner/nettsider/aviser, som sosiale medier-veileder for ulike bedrifter, forfatter, i Enklere Liv-butikk, ghostwriter, oversetter, som tilsynsfører med diverse i barneverntjenesten og som butikkmedarbeider og assisterende butikksjef i Stormberg-butikk. Jeg har også vært så vidt innom barnehageassistent og assistent i omsorgsbolig. Jeg vet nøyaktig hva jeg trives med og ikke, med ande ord 🙂 

 

Svart fridag

Oh my, en fridag! Det var vel litt nødvendig, men jeg kjenner at det irriterer vettet av meg at telefonen lå på lydløs da jeg ble tilbudt å jobbe i dag likevel, haha. Det er jo så gøy på jobb om dagen! Det er det for så vidt alltid, men jeg må innrømme at jeg trives ekstra godt når det er mye å gjøre og aldri et stille øyeblikk. Til tross for det har det egentlig vært greit med en fridag likevel; kroppen har fått brunfarge på seg, hundene er trent og leiligheten ser nesten litt innbydende ut. 

Nå skal jeg straks begynne så smått på en innleveringsoppgave før henting i barnehagen, vi må jo finne på et eller annet morsomt i dag også. Der har jeg altså blitt så flink (med god hjelp av en fantasifull frøken som alltids vet råd når det kommer til spørsmål om hva vi skal finne på), det er virkelig sjelden det oppstår kjedelige øyeblikk. Det er hverdagsmagi på sitt aller beste, det. 

Bildet er fra i går; sliten etter jobb, med Black Week-skjorten på. Whoop! Jeg ser at det neste punktet for dagen skal være å ordne opp i brynene mine, for å si det slik.. Sånt glemmer jeg helt til jeg ser bilder av meg selv, haha. 

Ha en nydelig tirsdag! 

7 forholdstabber jeg aldri vil trå inn i

Okei, så er jeg kanskje milevis unna å havne i et forhold, men hvem vet? Livet er uforutsigbart – det burde jeg ha lært til nå. Likevel er det enkelte punkter jeg er ekstremt sikker på her i livet, og dette innlegget skal dreie seg om noen av dem. Jeg vet akkurat hvordan jeg vil leve livet mitt (og dermed også hva jeg absolutt ikke orker), så enkelte “forholdstabber” kommer jeg til å hoppe elegant over: 

Komfortsonen
Jeg har så altfor lett for å bli værende i komfortsonen og ikke gjøre stort annet enn de få aktivitetene som havner under den kategorien – og slik vil jeg jo ikke ha det! Jeg vil ut, finne på morsomheter, gjøre noe nytt, lære noe eller drite meg loddrett ut, i alle fall fra tid til annen. Netflix og sjokolade er fint det altså, men ikke syv dager i uken 😉 

Bro’s before hoes
Jeg tror ikke man kan se meg mer oppgitt eller irritert enn dersom min fremtidige kjæreste prioriterer meg fremfor venner ved enhver anledning. Joda, dersom vi har planlagt noe spesielt er det selvfølgelig lov å si at fotballkamp og øl ikke passer akkurat den kvelden – men ellers er det overhodet ingen unnskyldning for å ditche kompisene til fordel for kjæresten. No way! 

Felleslivet 
Vær gjerne interessert i mine interesser – men la dem forbli mine. Jeg kan ikke se for meg noe stort mer slitsomt enn par som gjør alt sammen, det hadde rablet fullstendig for meg til slutt, haha. 

Datteren min er hele min verden – forstå det 
1. Du får ikke treffe henne før jeg sier at det er okei, noe som tar lang tid. Maser du, ryker du. 
2. Hun er min, og jeg tåler ikke innblanding. 
3. Har jeg henne, har jeg alt. Jeg trenger deg egentlig ikke for å være lykkelig – du bør med andre ord først som sist innfinne deg med at du er en grei bonus. 
Med andre ord, kommer det ikke til å skje at jeg lar noe som helst komme før henne. 
Neida, jeg trenger ikke psykiatrisk hjelp – jeg er bare hakket for bestemt. 

Jeg prioriterer som jeg vil 
Joda, så finnes det de menneskene som syns at solarium, pene negler og dyre hårkurer er bortkastede tid og penger – men slik er altså mine prioriteringer, og slik vil det også forbli.

Bekreftelse 
Jeg er en jente av få ord, haha (ikke egentlig – men i denne sammenheng er jeg faktisk det). Ikke liker jeg store kjærlighetserklæringer, ikke finnes jeg romantisk og ikke er jeg flink til å gi bekreftelser heller. Har jeg først sagt at jeg er glad i deg så mener jeg det frem til jeg eventuelt skulle si noe annet. Haha, okei, jeg innser at dette punktet virker hardt og iskaldt – men det kommer sannsynligvis av at det er akkurat slik jeg føler meg om dagen. Så absolutt forbedringspotensiale der, men noen superromantiker blir jeg virkelig aldri. 

Ingen motstand 
En gang avviste jeg en fyr fordi han skrev et “pusete” dikt til meg. En annen gang kuttet jeg kontakten med en fordi han forgudet alt ved meg. Jeg mener… Jeg trenger litt motstand. Våg å være litt uenig, i det minste dersom du faktisk er det. Og for all del; aldri – aldri – si at jeg er en dyktig sjåfør. Da stoler jeg ikke på noe av det du sier for all fremtid. 

Såeehh.. Ikke akkurat en tekst man burde putte på Tinder-profilen, men ærlig er det i det minste 😉 

Ingenting kommer gratis

Av og til, som akkurat nå, må jeg minne meg selv på at det meste i livet bare er perioder. Det er jo det dette er, denne hverdagen hvor fire jobber og to krevende studier kombineres med et liv som alenemor og valpe- og hundeeier. Med unntak av timene sammen med verdens beste datter, er det særdeles få minutter i løpet av et døgn som går til avslapping eller i det hele tatt meg selv i den forstand. Om jeg mener å klage? Overhodet ikke. Fy søren så mye jeg kommer til å få igjen for dette slitet! 

Det er uten tvil hardt, jeg legger ikke skjul på det. Jeg vil ikke bare pløye igjennom studiene og håpe på det beste; jeg sikter på Pluto – men blir (nesten) fornøyd om jeg havner på Uranus. Noe dårligere enn over gjennomsnittet godt er ikke akseptabelt i mine øyne, det er ikke mitt mål med disse studiene. Jeg skal gjennomføre, og jeg skal gjøre det godt – om ikke best i alle fag. Likevel er det så mye annet jeg må fokusere på; jobbene mine krever mye av meg, selv om det for all del er 99% morsomt, spennende og givende, er det ikke til å unngå at det er vanskelig å kombinere dem med krevende studier. Dette er ikke videregående, det kjenner jeg utvilsomt på nå. 


Et gammelt bilde; akkurat nå savner jeg nesten det brune, lange håret mitt litt… Note to self: Don’t do it. 

Om bare én uke går fristen for tilbakemeldingen på eksamenen ut, så innen den tid har jeg resultatet. Jeg er så spent, samtidig som jeg gruer meg voldsomt. Vi var jo midt i en prosess med å flytte butikken fra ett lokale til det andre – bare i den ene jobben min jobbet jeg jo langt over 100% uken før eksamen… Og da kommer det tre jobber, ett barn som selvfølgelig er topprioritet, hunder og alt annet på toppen av det hele, samtidig som jeg gjorde alt som stod i min makt for å få lest til eksamen. Om jeg blir glad bare jeg består? Nei. Jeg forventer, og forlanger, mer av meg selv enn det, og blir enormt skuffet dersom jeg skulle få en dårligere karakter enn C – altså 4. Herlighet, som jeg gruer meg. Det skal likevel bli innmari deilig å bli ferdig med det, og bare få resultatet slengt i trynet snart, haha. 

I lengre tid har tankegangen min vært at jeg har kjempet meg igjennom år med spiseforstyrrelser, og overlevd, og at jeg derfor kan takle absolutt alt. Selv om det så absolutt ligger mye i det, kjenner jeg på at det finnes grenser – og at ingenting kommer gratis. Jeg må hele veien minne meg selv på målene jeg har for det jeg gjør, og ikke minst finne frem den største motivasjonen noensinne. Jeg vet hvorfor jeg gjør det jeg gjør, jeg vet bare ikke alltid hvordan jeg skal klare å gjennomføre det… Jeg må jo bare. Og ikke minst; tenk så innmari deilig det blir når jeg er ferdig med studiene og “bare” trenger å fokusere på alt annet?! Det vil jo føles som rene ferien, haha! Om jeg ikke slenger meg på enda en utdannelse, da… Det surrer fortsatt litt i bakhodet, nemlig. 27 år og fire utdannelser på CV’en? Det hadde jo ikke vært så dumt.. 😉 

 

Busy life – latest snapchats

Om livet mitt skal beskrives med ett eneste ord akkurat nå; kaotisk. Uten tvil. Dette er min første “frihelg” (jeg må på jobb noen timer i morgen) på evigheter, så selvfølgelig stappet vi den så proppfull av bursdagsfeiringer og andre gøyale påfunn som overhodet mulig, ikke tid til å sitte stille her altså 😉 Jeg har jo hatt så mange planer for både det ene og det andre, men har brått endt opp med å gjøre sånn cirka ingenting av det. Kos og morsomheter føles langt viktigere akkurat nå likevel, så da er det på sin plass.

Ettersom mine nye negler gjør det tilnærmet umulig å skrive uten irritasjonsanfall fra en annen verden, tenkte jeg å legge ved noen Snapchat-bilder som viser et lite utvalg hverdagsøyeblikk fra denne kanten: 

Så joda… Haha! Nå tvinger jeg egentlig bare meg selv til å være våken bare litt til, slik at det skal være okei å stupe til sengs. Lydboken jeg hører (“Ildkorset” av samme forfatteren som min favorittserie, “Sønnavind”) er så innmari spennende akkurat nå! Faktisk så spennende at jeg skulle til å bryte ut med et “vet du hva en bekjent gjorde?!” på jobb, før jeg innså at historien jeg skulle til å fortelle ham slett ikke var fra en bekjent av meg – men fra en person i boken… Da vet du at historien engasjerer. 

Så joda, slik er altså livet mitt om dagen. I morgen fyller jeg 27 år – spent på om jeg får mer ro i sjelen av å bli eldre. Det er vel kanskje heller tvilsomt? 

Påfyll av alt som er skjønt

Denne dagen ble akkurat som jeg hadde sett det for meg; en dag med aktiviteter, kos og lek fra morgen til kveld. Den siste måneden har jeg knapt hatt en eneste fridag i det hele tatt, de få dagene jeg ikke har vært på jobben har jeg tatt på meg skriveoppdrag her hjemme, hatt oppdrag for kommunen og jobbet med eksamen, så det å ha en hel dag til å gjøre akkurat hva vi vil føles helt fantastisk. Da gjør det ingenting at leggetiden ble drøyd med en halvtime eller at dagens middag bestod av pølse med brød – det er det vel verdt når årsaken er at vi har vært så opptatt med alt mulig gøy 🙂 

Vi startet dagen med å leke med de bittesmå (og veldig uplanlagte) kattungene våre, før vi tok på oss klærne og møtte storebroren min med hans småttiser tidlig i formiddag. Vi skulle gå tur – vi visste bare ikke helt hvor ruten gikk. Det endte med tur i mange timer, til stor glede for både store og små. Vi oppdaget en helt ny sti som var langt krevende enn den vi er vant med i gå i området Borgundgavlen, så dit må vi ta turen flere ganger. Så innmari koselig, med mengder av spennende innslag langs veien – i hvert fall for de av oss med en god dose fantasi 😉 

Skogen, frisk luft, gamle bunkerser, lavvo, kronglete stier, hunder som løper fritt og barn som får utfoldet seg… Åh, nei, denne dagen kunne ikke ha blitt finere. Kanskje om vi hadde hatt vett til å ta med oss marsmallows, men vi visste jo ikke at vi ville finne en slik skjult skatt av et oppholdssted langs veien. Det får bli neste gang, hit må vi absolutt tilbake snarest! 

Etter at vi kom tilbake fra tur ventet det middag, enda mer lek, kattunge-kos, litt hundetrening og til sist en deilig marsipankake før alle mann var klare til å ta kveld. Så deilig! Nå skal jeg bruke resten av timene på å slappe av, få gjort litt husarbeid og ikke minst gi den hersens innleveringsoppgaven et realt forsøk før jeg bestemmer meg for å fortsette på det en annen dag, til fordel for Farmen i stedet. Jaja, jeg er i det minste realistisk – selv om jeg egentlig har et ønske om at de oppgavene der skal gjøre seg selv… 

Jeg håper du har hatt en helt nydelig søndag (og farsdag) i dag, og at du – som meg – er klar for ny innsats i morgen. Da tenkte jeg å skrive et “min dag”-innlegg med time for time, så det skal bli gøy. Selv digger jeg slike innlegg, haha! Ha en riktig god natt, dere. 

Midtlivskrise

Kan man oppleve midtlivskrise når man “bare” er dager unna å fylle syvogtyve? Om ikke, hva i alle verdens dager er det som feiler meg, da? Jeg tror ikke jeg har grublet og tenkt, vurdert og revurdert så ofte som det jeg gjør i akkurat denne perioden. Spørsmålene er så mange, svarene så få. Vil jeg få flere biologiske barn? Vil jeg egentlig flytte fra denne nusselige leiligheten som kommer til å passe meg like perfekt om femti år, som det den gjør akkurat nå? Har jeg egentlig lyst til å studere til enda en utdannelse fra neste høst av? Er det så viktig om jeg kun sitter med toppkarakterer når jeg omsider blir ferdig med disse studiene? Skal jeg legge ned enkeltpersonsforetaket mitt, fortsette som jeg gjør eller pushe hardere? Skal jeg roe ned, gire opp? Skal jeg male hele stuen svart? 

Om det ikke akkurat kan kategoriseres som midtlivskrise, føler jeg definitivt på det å stå foran et veiskille. Det trygge, kjente og nokså forutsigbare – eller det skumle, utrygge – men så spennende – ukjente? Skal jeg hoppe i det, dyppe tærne eller trekke meg unna før bølgen inntreffer?

Jeg tror ikke noen har sagt det så godt som Britney Spears i sine glansdager; “I’m not a girl, not yet a woman”. Det var vel sikkert beregnet at noen i begynnelsen av tyveårene og ikke slutten av dem skulle kjenne seg igjen i teksten, men jeg har vel alltid valgt litt i motsatt rekkefølge enn det alle andre gjorde. Tar tenårene nå, jeg. Bortsett fra kviser, guttegalskap og sene nattetimer, da. Så ja, kanskje midtlivkrise passer litt bedre.

Hvor jeg vil med dette innlegget aner jeg selvfølgelig heller ikke. Det viktigste er på plass, da. Ikke i dette innlegget akkurat, men i livet. Jeg vet grunnverdiene mine og hva som er det viktigste for meg – men hva med alt annet? Det blir jo viktig det også, i alle fall sammenlagt. Som nå for eksempel; skal jeg ta fatt på innleveringsoppgaven jeg har latt drøye, eller skal jeg krype til køys så tidlig at tanken om tenåringskrisa i det minste kan fordufte? Jeg kommer til å lure på det samme om fem minutter. Og tre timer. Sannsynligvis ender jeg ikke opp med å verken sette nesa i studiebøkene, eller å legge meg til fornuftig tid. Fornuft, ja. Kanskje det er det jeg trenger? 

 

Eksamensdag

Første eksamen i disse studiene er endelig unnagjort! Og ja, det var en del mer omfattende og vanskelig enn det jeg hadde sett for meg.. Ehe. Ikke akkurat til å sammenligne med innsendingsoppgavene (som ikke er gjort på 1-2-3, de heller), hehe! Jeg fikk i alle fall svart utfyllende på alt, så jeg krysser fingrene for at det gikk bra selv om tankene rundt akkurat det er litt delt. 

Hele dagen har med andre ord gått med til skriving, lesing, skriving, lesing og enda mer skriving, hehe! Jeg har fått unnagjort litt husvask mellom slagene også (viktig å ta seg pauser, haha), så nå gjenstår det bare å sette på noen vaskemaskiner og å skifte på sengen så er alt på topp her hjemme også. Det føles så bra å starte uken med rent og ryddig hjem! 

Noen bilder fra gårsdagen; jeg tok like gjerne med meg Sienna og hennes to søskenbarn på hundetrening med Monkey. Han skal jo bli en utstillingshund med tiden, så da må det (myeeeeee) trening til 😉 Han hatet riktignok utstillingsbåndet og hylte som om han ble drept for hvert steg, men det kommer seg nok med tiden. Trening må i alle fall til! Kan du se for deg med i utstillingsringen med en slik liten pelsdott..? Haha, ikke jeg heller 🙂 

Lag deg en nydelig uke – fyll den med så mye gøy som mulig! 

Skjønnhetsritualene du ikke spøker med

Til å være et nokså tenkende, drømmende og hjertevilt menneske er jeg definitivt også nokså overfladisk. Jeg mener; hvorfor sikte så høyt om du ikke kan glede deg over de små tingene på veien dit? Jeg elsker å kunne glede meg over småtteri andre tar som en selvfølge – det er nok derfor jeg prioriterer det så ofte som det jeg gjør. Å ta vare på meg selv er jeg på sett og vis flink til, i alle fall når det kommer til det ytre. Å slappe av, få nok søvn, spise sunt og å trene derimot.. Vel, not so much. Meeeeen så gir det meg ikke særlig mye glede, heller – selv om det så absolutt burde det, haha. 

Daglig: 
– Ansiktsrens: Det er så viktig å rense huden skikkelig hver morgen og kveld. Dusjer jeg om morgenen renser jeg huden med bare vann for så å rense med egnet rensevann/rensemelk til kvelden, eller motsatt dersom jeg legger dusjen til kvelden i stedet. Jeg gjør det også de (få) dagene jeg ikke bruker sminke, ettersom huden uansett blir tilsmusset av både det ene og det andre av støv og bakterier gjennom en hel dag. 
– Fuktighetskrem: Jeg har normal til tørr hud og får derfor ikke fet hud av det, derfor bruker jeg verdens beste fuktighetskrem både på kroppen og i ansiktet. Denne kremen oppdaget jeg da jeg var gravid og er jo strengt tatt ment for de som faktisk er det, men den er så god at jeg fremdeles sverger til den – selv om det er godt over fem år siden jeg satt med struttemage. Jeg kjøper kremen på Apoteket. 

Ukentlig: 
– Full kroppsskrubb: Før jeg går i dusjen skrubber jeg meg godt inn med en god skrubb, enten kjøpt eller hjemmelaget (oppskrift: fuktighetskrem blandet med en hel masse sukker), for så å massere det enda bedre inn mens det skylles av i dusjen. Huden blir silkemyk og glatt! 
– Ansiktsskrubb: Samme som med kroppen. 
– Hårkur: Jeg pleier alltid å ta hårkur i håret en til to timer før jeg har planlagt å dusje, da får den virke lenge og gi ekstra god pleie. Håret mitt kan fort føles “tungt” dersom jeg kurer det ofte, så jeg holder meg til én gang i uken (ekstra dersom jeg nylig har farget eller bleket det). Kuren settes i lengdene for at det ikke skal se fett og ekkelt ut. 
– Mani/padi: Jeg takler ekle hender like dårlig som jeg takler ekle føtter, haha. Derfor gjør jeg alltid en ukentlig innsats med både peeling, skrubb og filer til både det ene og det andre for å få hender og føtter litt mindre.. Ekkelt. Et godt tips (med mindre du sliter med svette, noe jeg takk og lov aldri har gjort, haha) er å smøre undersiden av føttene godt inn med en tykk fuktighetskrem etter å ha filt dem, for så å gå rundt med sokker i noen timer før du dusjer. Det funker som bare det, og føttene blir silkemyke etterpå. Neglene pleies også på beste vis, om jeg ikke tar meg luksusen å gjøre det hos profesjonelle i stedet. 

Ved behov: 
– Inityol: Dersom jeg får spesielt tørr eller sprukken hud (dette skjer ofte på leppene og hendene mine) smører jeg meg godt inn med Inityol (krem beregnet på såre babystumper, av alle ting) og sover med et tykt lag på. Neste morgen våkner jeg uten verken sår eller tørrhet. Kremen lukter bensin (ingen andre jeg har spurt er enig med meg om akkurat det, da) og det ser ikke særlig bra ut – derfor tar jeg det om natten når ingen skal se på meg likevel. 
– Babyolje: Seriøst, denne vidunderlige greia kan jo brukes til alt! Jeg bruker babyolje på hele kroppen (og i ansiktet – igjen, fordi huden min er alt annet enn oljet og fet) fra tid til annen for at huden skal bli ekstra silkemyk. Spesielt ofte gjør jeg det etter barbering av leggene, da de blir fort tørr ettersom jeg ikke takler å gå en dag uten å rake over det som egentlig bare er hud, haha.