En dag for minneboken

Åååh, som jeg elsker dager som gårsdagen! Sienna og jeg var tidlig ute med å spikre Sankt Hans-feiringen. Etter å ha tilbragt mesteparten av dagen på en strand med grilling, bål, lodd-trekning, hoppeslott og kvalitetstid med familie, rakk vi bare så vidt å slappe av litt her hjemme før turen dro videre; med båt, denne gang! Jeg hadde lovet Sienna at hun skulle få være våken til hun sluknet av seg selv denne midtsommeraftenen, så gjett om det var stas! Hun la seg vel å merke til i onkels armkrok og sovnet idet vi skulle kjøre hjemover igjen i båten.. Da hadde jeg for så vidt vært i halvsvime den siste timen selv, haha. 

Nei, slike dager er virkelig gull verdt. Jeg vet om flere som syns synd på barna som ikke får “sydenturer” hvert år, men helt ærlig.. Jeg syns mer synd på barn av foreldre som ikke evner å gjøre helt vanlige, norske sommerkvelder om til en drømmedag av dimensjoner. Det er jo der magien ligger, spør du meg. Jeg har lagt haugevis av planer for den siste uken av sommerferie nummer én, så det vil heldigvis bli massevis av tid til å skape enda flere fantastiske sommerminner – helt uten å prioritere flyreiser og sydenturer. 

I dag går turen til foreldrene mine for middag der, før vi i morgen skal forsøke oss på fiske.. Jeg maste meg til å få slenge ut en fiskestang fra båten i går, men det endte med at jeg gav den videre etter fem minutter fordi jeg overhodet ikke fikk napp. Det ble ikke noen selvfisket middag på oss, for å si det sånn! Vi får prøve igjen i morgen. Da skal jeg vel å merke finne et eller annet sted man kan kjøre til for å fiske, så det kan jo bli en aldri så liten utfordring… 

Men først; rydding og vasking av leiligheten. Igjen. Felix har vært alene hjemme i hele går, det trengs mildt sagt selv om vi forlot et skinnende rent hjem… Argh. Jeg håper at dere alle har hatt en nydelig feiring av dagen som var. Om ikke, ta det igjen i dag da, vel! 

Mammakroppen: Det kommer ikke gratis

… Med mindre man velger å operere seg til det, men den debatten får heller Mads Hansen ta. 

Jeg har den siste tiden fått utrolig mange spørsmål om kroppen min, og hvordan jeg klarte å bli kvitt magen jeg egentlig måtte operere for å få fin igjen. Forstå meg riktig her; med “fin igjen” mener jeg velfungerende og uten smerter. Den var så ødelagt etter svangerskapet at magemusklene var delt med over 7 centimeter, noe kirurgen som undersøkte meg hevet øyenbrynene forskrekket av. Han gikk over magen min tre ganger med ultralydapparat, så sjokkert var han over hvor stort mellomrom det var mellom musklene mine. Som følger av det, dannet det seg fett rundt magen (den såkalte “mammamagen”) for å beskytte organene og dermed veie opp for at magemusklene mine ikke gjorde den helt store nytten. 

Kort fortalt, jeg måtte opereres og fikk time allerede få måneder etter konsultasjonen. I løpet av kort tid ble jeg derimot alenemor, og ettersom jeg ikke ville risikere å gjennomgå operasjonen på nytt dersom jeg skulle finne drømmeprinsen og bestemme meg for å få et barn til en eller annen gang i fremtiden, avlyste jeg operasjonen. Jeg er klar over at jeg etter all sannsynlighet må operere etter et eventuelt svangerskap nummer to, men den tid – den sorg. Nå har jeg i alle fall klart å reparere magen min for denne gang. 

Det kunne for så vidt ha kommet gratis; når man har et så alvorlig tilfelle av delte magemuskler får man dekket både sammensying av disse og fettsuging, av staten. Men, for min del valgte jeg den hardere veien. Jeg har tatt mange grep rundt både trening og kosthold som har ført til at jeg endelig er fornøyd med kroppen min, og ikke minst magen min. Den hadde virkelig sett sine bedre dager utseendemessig etter at jeg gikk gravid, men enda verre var det med alle smertene og plagene som hørte til. Nå derimot, kunne jeg ikke ha vært mer fornøyd enn det jeg er! 

Det jeg ser på som skummelt er alle disse rådene som ligger der ute. Jeg vil ikke fortelle stort om hva jeg har gjort og latt være med for å få det resultatet jeg har fått. Ikke fordi jeg på noen måter har gjort noe ekstremt eller noe som potensielt kan være skadelig, men fordi du ikke er meg. Det viktigste du kan gjøre for din egen helse er å snakke med eksperter på området. Om du er interessert i det vet jeg om flere gode veiledere som kan gi deg den hjelpen du trenger, men den kontaktinformasjonen får du først dersom du sender meg en epost på [email protected], ettersom jeg ikke ønsker å reklamere for den slags 🙂

Nok mageprat; i dag er det jo Sankt Hans-aften! Det betyr at jeg må henge i for å bli ferdig med husvasken her, før vi skal ut for å se på bålet, kjøpe lodd, grille og kose oss maksimalt i regnværet. Ha en nydelig dag! 

Dette visste du ikke om meg

● Min beste, men også desidert den verste, egenskapen jeg har er godheten min. Forhåpentligvis vil det lønne seg til slutt, men naiviteten og “dumsnillheten” kan iblant være overveldende. 

● Jeg har, for å være helt ærlig (og en smule narsissistisk), en ganske fin sangstemme. 

● Det finnes ingen i verden jeg ler så mye med eller er meg selv i så høy grad med, som kjæresten min. Jeg mener det, humoren er kanskje elendig – men den er vår. Vi sier så ufattelig mye helt i kor hver eneste dag, også de sykeste ting som overhodet ikke egner seg verken på tekst eller i tale foran noen andre enn hverandre. Jeg tror helt oppriktig at absolutt alle som kjenner meg hadde fått fullstendig sjokk om de var flue på veggen når vi er sammen alene. Vi har til og med spurt hverandre samtidig om den andre har plantet en chip i hjernen vår for at vi skal si og tenke så mye likt konstant.. 

● Jeg er svært følsom og gråter ofte, men i 99,997% av tilfellene gråter jeg på vegne av andre enn meg selv. Å fortelle hvorfor jeg gråter føles i nesten alle tilfeller helt umulig, det er aldri bare én årsak til det. Det blir så mye, alt samles opp og den eneste måten å få det ut på er å la tårene trille. Først når tårene får trille i noen sekunder kan jeg tenke logisk over situasjonen og sortere ut hva som er verdt å tenke videre på, og hva som står utenfor min kontroll og som dermed ikke er verdt å dvele ved. 

● Jeg har begynt med lesebriller! Synet mitt er helt forskrudd. Egentlig bør jeg ha ordinære briller til hverdagsbruk også, men det utsetter jeg til øynene mine har blitt vant med å bruke lesebriller i første omgang. 

● Jeg ville heller latt meg lobotomere enn å gjennomgå en overfladisk, kosmetisk operasjon uten svært tungtveiende årsaker. Det er selvfølgelig lett å si når man over-all er passelig fornøyd, men forhåpentligvis står jeg fast ved samme mening om fem, ti og tjue år også. 

● Jeg finnes ikke det minste sjenert og stresser ikke over hvorvidt andre mennesker liker meg eller ikke. Middag med svigers – uten at partneren min overhodet er med? I’m in, om det så er første gang jeg møter dem. Det skal ekstremt mye til for å sette meg ut av spill i sosiale situasjoner, jeg er generelt veldig trygg på meg selv – mest fordi jeg vet at hjertet mitt er genuint godt, og at de eneste menneskene jeg bryr meg om å ha i livet mitt er de som verdsetter nettopp det. Om noen ikke liker meg er det i alle fall ikke fordi jeg ikke er snill nok, så da spiller det helt ærlig ingen rolle uansett. 

● Jeg er på Pepsi Max-rehab nå, og er inne i mitt andre døgn uten. Jeg har vært så avhengig av denne magiske drikken (herregud, savn) at jeg presterte å helle et glass vann i hodet på hunden min da jeg en gang prøvde meg på å ha vann stående på nattbordet i stedet for Pepsi Max. Det var nemlig om natten denne avhengigheten var som aller verst, ved flere tilfeller kunne jeg drikke en stor flaske i løpet av en natt. I søvne. Nå har jeg forsøkt å bytte ut brusen med kullsyreholdig vann med smak i stedet, og så langt ser det ut til å gå veldig fint. Jeg må fremdeles ha det sorte (vel, rødbrune) gullet med på jobb eller i andre situasjoner hvor jeg er “fanget” over en lengre periode, men det er så absolutt fremgang! Minuset er at jeg føler meg konstant ihjeltørst og helt uttørket, til tross for at jeg drikker mye vann. 

● Den aller fineste følelsen i hele verden på generelt basis, er for meg å gjøre andre glad. Om jeg har penger til overs bruker jeg de på andre uten å nøle i et nanosekund en gang; ikke fordi jeg krampaktig prøver å imponere, men fordi det ikke finnes noe som gjør meg så oppriktig glad som å kunne få glede andre. Sånn sett er jeg egentlig like egoistisk som gavmild, ettersom jeg er sikker på at jeg får enda mer ut av gavene jeg gir andre, enn det de selv får. 

● Jeg har helt ærlig aldri gått en eneste dag av min datters liv, inkludert tiden hun var en liten “reke” i magen, uten å tenke over hvor ufattelig heldig jeg er og hvor ubeskrivelig takknemlig jeg er. 

Fortell meg noe om deg selv, da! 

“Hvordan får du tid til alt?”

Et spørsmål som går igjen og igjen, både fra de som kjenner meg og de som har fått meg introdusert som “alenemor, journalist, forfatter, butikkmedarbeider og student (som attpåtil tar to utdannelser på én gang) som også tar ulike oppdrag for både barnevernet og ymse bedrifter i sosiale medier”, er utvilsomt “hvordan får du tid til alt?”. Haha, det er vel kanskje et nokså naturlig spørsmål når man møter min hverdag. 

Saken er den, at jeg etter mange år som både det ene og det andre – og ikke minst etter flere år liggende syk i en sofakrok – endelig har lært meg kunsten å sjonglere. Balansere. Få alt til å gå opp, på merkelig vis. Det skal sies at jeg fremdeles tar en seiersdans hver gang jeg faktisk får hele kabalen til å gå opp for meg selv, men det får bli en annen sak.. 

Det viktigste for meg er å være tilstede her og nå, der og da. Er jeg sammen med Sienna, så er jeg mamma. Er jeg sammen med venner, så er jeg en venninne. Er jeg hos familien, er jeg en datter, søster eller tante. Samtidig er jeg på jobb når jeg er på jobb, jeg skriver når jeg skriver. Tidligere kunne disse rollene stange i hverandre og gi meg følelsen av at jeg aldri strakk til 100% i alle de ulike rollene. Det er en grusom følelse, særlig når man som mor nærmest venter på at det skal bli kveld slik at to-do-listen kan slanke seg.

Det er helt forferdelig å føle at man ikke strekker til, ikke er god nok, ikke jobber hardt nok eller ikke når de målene man har satt seg – særlig når de målene er det man må strekke seg etter for å i det hele tatt ha nok til å få alt til å gå rundt. Det er ikke enkelt å være alene, selvstendig og med et ansvar for en langt viktigere person enn seg selv i tillegg; et barn. Det er knalltøft, jeg legger ikke skjul på det. Men, det er oppnåelig – særlig når man lærer seg kunsten å balansere alt og ikke minst lærer seg hvordan man på best mulig måte kan ta vare på seg selv på toppen av det hele. 

For min del, har følgende vært helt avgjørende: 

Det viktigste kommer først.
Det er ingen tvil om at det viktigste for meg i hele verden, er datteren min. I motsetning til tidligere hvor jeg mente at det å prioritere henne var det samme som å droppe barnehage (frem til hun bikket tre år, that is), legge alt til rette for at hun skulle få være sosial med andre barn minst fire dager i uken, slite seg gjennom amming selv om det var et helvete bestående av både blod, svette og tårer hver eneste dag, alltid sørge for hjemmelaget (og sunn, glem for faen ikke “sunn” foran!) middag og til enhver tid være opplagt nok til både lek og lange trilleturer, er jeg nå en avslappet mamma. Den tiden vi har sammen er kortere enn da jeg var hjemmeværende på fulltid, men desto mer verdifull. Vi koser oss oppriktig sammen, og jeg tenker ikke på jobb og andre plikter når jeg er sammen med Sienna. Den tiden vi har sammen er kvalitetstid – selv om det av og til føles som om vi ikke får nok av den. 

Planlegging. 
Jeg vet at jeg har X antall timer til rådighet de fleste ukedager, og cirka like mange timer hver kveld/natt etter at Sienna har lagt seg. Disse timene bruker jeg godt; noen av dem går til jobben i butikken på kjøpesenteret, de resterende til jobb og skolegang i min egen stue. Jeg vet nøyaktig hvor mange timer jeg må jobbe for å få det hele til å gå rundt, og dermed også hvor mye jeg bør jobbe for å få det romslig og behagelig økonomisk. Noen ganger tar jeg meg råd til å jobbe ekstra hardt med studiene fremfor lønnet arbeid, mens jeg andre ganger lar innleveringsoppgavene vente i et par dager til mens jeg tjener meg opp nok til å kunne kose meg eller sette av ekstra til sparing. Jeg planlegger tiden min godt, og vet at jeg får maksimalt ut av den tiden vi alle har til rådighet i løpet av et døgn; 24 timer. 

♥ Jeg tar vare på meg selv. 
Jeg kjenner meg selv best, jeg vet hva som gjør meg glad og som gir meg påfyll av energi når det trengs. For meg er det viktig å slappe av med en god bok, derfor lytter jeg til lydbok til jeg sovner hver eneste kveld, ettersom jeg vet at jeg sjelden har tid til å fysisk bla i en bok med mindre jeg skal sovne med den foran ansiktet. Det er viktig for meg å være i aktivitet, så jeg slår ofte sammen trening med tur med hundene, eller stikker innom treningssenteret på vei til eller fra barnehagen. Å belønne seg selv med junkfood og sjokolade har vel sjelden vært en så altfor god idé, men jeg gjør det likevel – fordi det gjør meg glad. Å finne tid til slike små “pustehull” i hverdagen er så innmari viktig, men enda viktigere er det at det er skreddersydd til nettopp deg og det som gir deg påfyll av noe godt. Ikke minst har jeg blitt flink til å sove om nettene. Jeg legger meg ikke lenger klokken fire om natten med vissheten om at jeg må opp fire timer senere; nå legger jeg meg med lydboken på øret, og om jeg ikke sovner innen en time har jeg i alle fall slappet fullstendig av frem til det – helt uten å stirre i en skjerm til jeg sovner, som jeg gjorde tidligere. God søvn er undervurdert! 

Jeg vet hvor verdt det det vil bli. 
Jeg kommer i alle fall ikke til å bli sliten av å “bare” ha én fulltidsjobb kombinert med husmor-rollen når den tid kommer, haha! Jeg er jo så vant med et hardkjør uten like, at det vil føles som ferie. Det er i alle fall min innstilling akkurat nå. Jeg vet at dette bare er for en kort periode av livet, og at jeg vil se tilbake på det med stolthet. Det å vite at jeg gjør absolutt alt som står i min makt for å sikre meg selv og datteren min en trygg fremtid både økonomisk og ellers er en fantastisk følelse. Jeg mener også at ved å stå på litt ekstra nå, vil jeg indirekte lære henne hvor viktig det er med både skolegang og arbeid. Forhåpentligvis vil hun se tilbake på denne tiden (og om hun ikke husker det, får hun nok sine påminnelser når hun ikke gidder å stå opp for å traske til videregående…) og vite at mammaen hennes gjorde absolutt alt for henne, og for at hun skulle få ha det så godt som mulig. Det er en fin følelse. 

Jeg gjør bare ting jeg elsker. 
Det høres kanskje rart ut, men 95% av alt jeg gjør i løpet av en dag, er ting jeg elsker å gjøre. Jeg elsker jobbene mine, skolen er superinteressant og midt i blinken for meg og bortsett fra å brette sammen klær, ta oppvasken og å legge på nytt sengetøy på sengene, syns jeg at det er riktig så koselig å gjøre husarbeid også. Jeg er innmari heldig som har en så flott hverdag som jeg uten å nøle gleder meg til å møte hver eneste dag! Da blir det liksom ikke stressende eller uutholdelig, selv om det av og til kan være litt av en hverdagskabal å legge.. 

Det var litt av mine tanker rundt det hele. Det er jo slitsomt til tider, jeg skal ikke legge skjul på det. Men, og dette er kanskje det viktigste; fritiden min blir ekstra hellig av det. Det er oppriktig skjønt å finne på ting sammen med Sienna, vi har det jo så gøy sammen! Samtidig kan jeg nesten driste meg til å si at det, i alle fall en liten prosentdel av tiden, er deilig å bare være meg også – de gangene jeg er hele alene og for meg selv. Jeg setter liksom så mye større pris på alt, føler jeg. 

Jeg har virkelig vært heldig med alt jeg har fått – og ikke minst fått til – i livet mitt hittil. Jeg kan knapt vente på alt som møter meg! 

Svar på siste stilte spørsmål

 

Har du droppet ut av skolen siden du ikke skriver noe om det? 
Nei, det har jeg ikke 🙂 

Jeg bare lurer på hvorfor du har valgt fagskole fremfor årsstudium på høgskole/universitet? 
Det var mildt sagt et vanskelig valg! Jeg vurderte lenge årsstudium i psykologi for så å ta bachelorgrad i Anvendt psykologi for å kunne arbeide som miljøterapeut og eventuelt ha muligheten til å videreutdanne meg innen psykologi, men valget falt altså på fagskoleutdanningen Arbeidslederskolen. Dette er det mange grunner til. For det første vil dette året på fagskolen gi meg mange muligheter for veien videre, ettersom jeg rett og slett utdanner meg som leder- og mellomleder. Her er det rom for mye gøy! I tillegg har jeg allerede en utdannelse og så ikke på en treårig utdannelse til som et så veldig gunstig valg for meg; jeg blir ikke yngre med årene, og dersom jeg noensinne skal få flere barn ønsker jeg ikke å binde meg til tre år på skolebenken, deretter arbeidserfaring innen min nye utdannelse for så å eventuelt gå ut i permisjon – det tar rett og slett for lang tid. Nå vet jeg jo ikke om flere barn vil bli aktuelt, men jeg ønsker altså å ha mulighetene for det åpne – og det uten å binde meg til 3-5 år før det eventuelt blir en realitet. Et årsstudium i psykologi (uten at det inngår i en bachelorgrad) gir heller ikke like mange muligheter som det fagskoleutdanningen som arbeidsleder vil gjøre. Nå får jeg en utdannelse, det får man ikke ved årsstudium i psykologi. I tillegg til dette er det for meg viktig å kunne sikre at jeg kan arbeide innen så mye som mulig etter endt utdannelse; jeg har en viss anelse om hva jeg ønsker å gjøre, men det er for meg avgjørende at mulighetene er mange og ikke minst gode. Derfor ser jeg på det som riktig å ta denne utdannelsen nå, så får vi se hva jeg velger å gjøre senere. Dersom jeg skal ha flere barn blir det innen fem år, og om jeg velger å ikke få flere har jeg et helt liv foran meg med mangfoldige muligheter til mer skolegang og variert arbeidserfaring. 

Jeg kjenner ikke så godt til fagskoler, kanskje du kan fortelle litt om det?
Slik jeg har forstått det er høyskole noe du går etter oppnådd generell studiekompetanse; da kan du velge den retningen du ønsker etter dette. Du kan også opparbeide deg realkompetanse ved å ha arbeidet innen et relevant fag i minimum fem år, for å komme inn på den høyskoleutdanningen du ønsker. Om du er helsefagarbeider og har jobbet som dette fulltid i fem år, kan du for eksempel søke deg inn på sykepleie eller vernepleie selv om du ikke har oppnådd generell studiekompetanse, men det kan ofte være vanskelig uten generell studiekompetanse. Alderen din må også være over 25 år, om jeg har forstått det riktig. Fagskole er vel hovedsaklig for de som har relevant erfaring innen det faget du ønsker, eller som har fagbrev (fullført videregående skole og tiden som lærling innen det aktuelle faget) i et relevant fag. Ettersom jeg har arbeidet som selvstendig næringsdrivende journalist og forfatter i flere år, samt jobber som tilsynsfører i barnevernet, har jeg oppnådd realkompetanse som kunne føre meg inn både på bachelorgrad i psykologi (høyskole) og arbeidslederskolen (fagskole). Begge deler er offentlig godkjente utdannelser. 

Hvorfor velger du å gå skole nå? Du har jo allerede en utdannelse. 
Det stemmer, jeg er utdannet journalist og har levd godt av det de siste årene. Men; det er helt klart at jeg ønsker flere bein å stå på, særlig nå som jeg er alenemor og 100% avhengig av meg selv og min inntekt alene. Økonomisk og karrieremessig sikkerhet er svært viktig for meg, så derfor er jeg nå i gang med en utdannelse nummer to for å være helt sikker på at min og min datters fremtid er sikker og stabil, uansett hvilke retninger livet måtte ta. 

Hvorfor vil du ikke ha samboer? 
Fordi jeg trives veldig godt med det livet jeg lever nå, og fordi min datter alltid vil forbli min aller fremste prioritet. Jeg syns personlig ingenting om å flytte sammen tidlig i et forhold så lenge det er barn inne i bildet. 

Hvilken bil har du? 
En Mercedes Benz B-klasse, 2006 modell. Eller “liksom-Mercedes”, om du vil. 

Du sier at du har så mange baller i luften, kan du si noe om hvilke prosjekter du er i gang med som gjør at du er så “opptatt”? 
Jeg er vel ikke mer “opptatt” enn andre, men det som styrer dagene mine for øyeblikket – i tillegg til mammarollen selvfølgelig – er blant annet ferdigstilling av barneboken min, 3 manusprosjekter/bok-prosjekter, oppussing av leiligheten, jeg har begynt på to ulike fagskoler og opptrening av Felix som jeg stadig trener mer og mer – i takt med at han også krever mer. Ja, også kommer jo selvfølgelig jobb i tillegg, der har jeg også fått en del nytt å tenke på den siste tiden.. Jeg elsker å ha det litt hektisk, så sånn sett passer det meg utmerket med det jeg vil anse som “mye” på en og samme tid. Jeg syns vel å merke ikke at det er særlig mye, eller spesielt stressende, så for meg er det egentlig en helt normal hverdag. Jeg kommer straks tilbake med et langt innlegg som forklarer mer om min tankegang rundt akkurat det og om hvordan jeg klarer å holde styr på alt. 

Kan kjæresten din svare på spørsmål vi lesere stiller, i et eget innlegg? 
Det tviler jeg veldig sterkt på at han har lyst til, altså. Det måtte i så fall ha blitt anonymt, men vi får se 🙂 

 

Er det noe du lurer på? 

#spørsmål #spørsmålogsvar #svar #spm #spørsmålsrunde #tanker #meninger #personlig #hverdag #skole #jobb #kjærlighet #hverdagen 

Effektivitet og fargesplash

Goooood morgen! 

For en effektiv dag vi hadde i går, der gir jeg meg selv en aldri så liten klapp på skulderen. Sienna og jeg storkoste oss fra morgen til det var på tide med legging, og med pizza fra Pizzabakeren dro jeg i gang en aldri så liten “dugnad” for å få tatt det andre strøket på garasjen. Det blir så innmari fint her med en dyp, mørk og litt kald gråfarge på både huset og garasjen. Fasaden på huset kommer endelig til å matche det moderne uttrykket her inne i leiligheten, så det blir ikke annet enn skikkelig bra. Nå gjenstår det bare å male selve huset… Stillasmontøren var her i hele går, så når regnværet (hva skjer med det?!) gir seg blir det kjempebra. Jeg har innsett at jeg faktisk elsker å male – det er ikke verst til å være en som knapt kan noe som helst handy. 

I dag står det avslapping på planen, nok en gang. Det har blitt meldt storm med orkan i vinden her, så det passer egentlig fint at vi er litt pjusk i formen og trenger en rolig dag. Jeg skal se om jeg ikke får jobbet litt med noen av prosjektene mine også, det er jo bare koselig. Ellers er jeg så spent etter et av intervjuene jeg var på på tirsdag, som faktisk var et jobbintervju der jeg var den som ble intervjuet.. Ååh, som jeg vil ha den jobben! Kryss fingrene for meg, det trenger jeg i den harde konkurransen jeg befinner meg i nå. 


Kilde: We heart it/Colors

Jeg trengte litt farger i tilværelsen, derav collagen ovenfor. Dessuten passer den så fint til det jeg har bedrevet tiden min med; maling. Farger gjør meg glad! Det må jeg huske på neste gang jeg skal på shopping. Jeg eier jo knapt noe annet enn mørke klær. Det passer dårlig til personligheten min, haha. 

Nei, nå legger jeg sammen datamaskinen til fordel for å høre litt på Disney Channel med øynene lukket.. Og ja, vi vet alle hvor det ender. Men, en aldri så liten powernap er virkelig ikke å forakte akkurat nå… 

En dag i mitt liv – 12.06.2018

Slike innlegg er alltid morsomme å lese, så i dag tar jeg dere rett og slett med på en “vanlig” dag i mitt liv. Sienna har som nevnt sommerferie nå, så da må vi sjonglere litt her, haha! Heldigvis har jeg en fantastisk familie som alltid stiller opp, så ting ordner seg uansett – selv om det kan bli litt hektisk. Slike innlegg skal jeg skrive oftere fremover, det blir jo så gøy å se tilbake på om bare noen få år, eller måneder for den saks skyld. 

07.00: 
Vi står opp og gjør oss klare for dagen. Stell, frokost, påkledning, lufting av hunder – så er vi good to go! 

09.00: 
Kjører Sienna til foreldrene mine. De bor nesten en time unna, så det gjelder å være ute i god tid. Tilbringer litt tid der, før jeg må dra videre og Sienna står ovenfor en dag fullt av lek og morsomheter med verdens beste besteforeldre. 

10.30: 
Jeg har kjørt i rundt tjue minutter for å finne frem til en passende parkeringsplass i byen. Jeg skal på dagens første intervju! 

11.30: 
Kjører avgårde mot Moa, kjøpesenteret vi har her. Trasker litt rundt i påvente av intervju nummer to for dagen. 

13.30: 
Intervju nummer to finner sted, også et veldig spennende intervju som jeg gleder meg til resultatet av.. Dette blir spennende tider! 

14.30: 
Jobb om en halvtime. Møter en venninne og tar et spontant intervju nummer tre for dagen, like før jeg skal på jobb. Sånt er gøy! 

15.00: 
Jobb i butikken Enklere Liv. Jeg digger denne jobben, så tiden flyr. 

20.10: 
Arbeidsdagen er overstått og kassaoppgjøret tatt. Jeg møter foreldrene mine utenfor jobben og suser hjem for at det ikke skal bli så altfor sent på vesla. Heldigvis er det ferie, vi tåler litt “rangling” da! 

20.30: 
Vi er vel hjemme, og Sienna – som allerede har fått kveldsmat – er i seng. Snakk om effektiv mamma! Nå slapper jeg av litt og catcher up med kjæresten for å fortelle om dagen vi har hatt. 

22.00: 
Vi bestemmer oss for å male garasjen. Vi skal male hele huset i løpet av kort tid, og den ene veggen skal byttes ut (heldigvis av profesjonelle) for så å males. Jeg har bestemt meg for at det er en grunn til at jeg bor i underetasjen, så garasjen, muren som er rundt leiligheten min og rekkverket på terrassen min får være mine prosjekt. 

00.30: 
Garasjen er ferdig malt! Og det er for så vidt området rundt også… I alle fall der jeg holder på. Kjæresten overnatter hos meg i natt, så han er i skrivende stund på kjøkkenet for å fikse omelett til oss. Ikke verst! Etter å ha inntatt den skal jeg hoppe rett til køys, det skal bli innmari deilig etter en dag som denne, kjenner jeg. Men først; lese litt blogg og publisere dette innlegget. Om en times tid ligger jeg sannsynligvis i drømmeland allerede – trøtt er jeg akkurat nå. 

 

God natt! 

#hverdag #hverdagen #personlig #mamma #mammalivet #mammablogg #mammablogger #blogg #blogger #dagenmin #tirsdag 

I sommer skal jeg…

Tilbringe hellig tid med Sienna
Vi har endelig tatt sommerferie! Jeg må jobbe litt likevel, men det går helt fint. Nå har vi tre uker ferie sammen som skal tilbringes med sykling, turer, grilling, spill, lek, kos og forhåpentligvis enda mer bading enn det vi har fått til til nå. Vi har jo allerede hatt en helt nydelig sommer som vi på alle vis har utnyttet på best mulig måte, men det er aldri feil å drømme om å få bli enda mer bortskjemt med sol og varmegrader! 

Jobbe 
Jeg skal selvfølgelig jobbe i sommer, men heldigvis går alle vaktene mine opp med Siennas sommerferie. I morgen har jeg to jobbintervju også, så forhåpentligvis trer jeg inn i høsten med en fast stilling. Det hadde vært helt fantastisk! 

En liten tur..? 
Jeg snuser på å ta en liten todagers-tur til Tafjord i løpet av sommeren, men det får komme som en ekstra-ferie utenom den vi har nå. Jeg må bare se an vaktlistene mine og økonomien, men forhåpentligvis skal det gå i orden. Kanskje i august? 


Og ja; nappe brynene står også på planen for sommeren… Kremt. 

Pusse opp! 
Det er ikke billig å eie sitt eget hjem, det er helt sikkert. Vi må skifte ut den ene veggen på huset, samt male hele huset, muren og garasjen. Den ene broren min venter også baby i løpet av sommeren, så jeg har tatt på meg å pusse opp sprinkelsengen etter Sienna. Maling er heldigvis bare gøy, så det ser jeg frem til!

Gjøre en skikkelig innsats på skolefronten 
Dere, jeg er så stolt over innsatsen jeg har fått til til nå – det er helt utrolig å tenke på at jeg har kommet så langt på skolefronten samtidig som jeg har vært alenemor og arbeidet mildt sagt knallhardt utenom. I sommer skal jeg få gjort unna enda mer, slik at jeg står mer enn klar til de eksamenene jeg skal ta allerede i november… Det verste? Jeg gleder meg faktisk! 

Trene 
Jeg skal absolutt svinge meg litt på treningssenteret også, det er ingen vei utenom. Jeg takler ikke å føle meg svak og dvask, så det må jeg se til å prioritere – og det litt kjapt. 

Har du noen planer for sommeren? 

#hverdag #mamma #blogg #blogger #mammablogg #mammablogger #hverdagen #sommer #planer #tanker #personlig

Summertimes

God morgen! 

Dagen min startet for en stund siden, så nå tar jeg en velfortjent pause i sofakroken. På planen i dag står det blant annet mye (!) skolearbeid og litt skriving på ulike prosjekter, før jeg setter meg i bilen og beveger meg mot “svigers” for middag der. Finnes det egentlig noe bedre enn å bli servert verdens deiligste middag, helt uten at man trenger å overhodet tenke på å lage den selv..? Neppe. 

Før den tid må jeg imidlertid ordne håret mitt litt. Det er halvkrise nå med litt platina, litt gult, litt oransje og noen tynne striper mørk brunt etter forrige innfall om å bli mørkhåret (og langhåret..), så det må jeg se om jeg ikke får orden på. Jeg vurderer faktisk også en tur til Brun og Blid. Jeg mener, vi har over tyve grader og strålende sol her – men det hjelper lite når den ikke inntreffer terrassen min før om i alle fall tre timer… Jeg tror jeg går for det, jeg. Solarium altså. 

Dagens antrekk – i håp om at jeg skulle orke en tur til treningssenteret… Det skjer ikke. 

Jeg skal se om jeg ikke får tid til å ta turen til Siennas barnehage også i løpet av dagen. Jeg og et par andre foreldre begynte på prosjekt gjerde-maling i går, og jeg kjenner at jeg sliter litt med å ha forlatt stedet før det er ferdig, haha. Jeg glemmer aldri fjorårets ekstremt langvarige prosjekt for å få rekkverket til terrassen min malt… Heldigvis er det bare gøy! I skrivende stund holder en snekker på utenfor her også, vi skal nemlig bytte ut den ene veggen på huset samt male hele huset, så det skal ikke stå på innsatsen i år heller. Ikke at jeg har så store planer om å klatre i stillas for å male… Jeg kan heller ta meg av garasjen min og muren. Jeg bor i underetasjen av en grunn, ehhe..