I mammas fotspor

 

God kveld! 

Denne dagen har jeg fått gjort så mye at det føles ut som om jeg har vært våken i to døgn, haha. Dagen startet med noen raske ærender før jeg dro avsted på jobb en times tid, for så å endelig ordne eu-kontroll til bilen. Jeg er helt klart et “i siste liten”-menneske, haha. I alle fall når det gjelder slike ting. Sienna ble med meg på jobb i dag, noe som som alltid er like gøy. Hun har jo vært min lille journalist-maskot i mange år allerede, hun hadde knapt fylt året da hun så meg skrible ned noe greier på jobb for så å bryte ut “Oi, mamma! Det der er jo S’en min” 🙂 Det spørs om hun ikke går i mammas fotspor og blir en ordentlig skribent hun også. 

Dagens jobb gikk ut på å dekke en sak om den morsomme, og nokså spesielle, sporten Frisbeegolf. Kommunen her har et av landets beste og mest krevende frisbeegolf-baner, så det var morsomt. Jeg har faktisk prøvd meg på dette selv ved noen anledninger, og det frister faktisk til både gjentakelse og større engasjement. Om jeg bare får tid, da. Det er ikke mange sporter jeg virkelig faller for, men dette er faktisk skikkelig gøy. Det syns Sienna også; et lite tips til hva man kan finne på med barna i påskeværet, om dere skulle være så heldige å ha en slik bane, dere også. Om ikke er det like gøy å se hvem som kan kaste lengst – det er bedre enn å prøve å sikte på mål som for min del ser ut til å hoppe meterlangt unna siktet mitt hver gang 😉 

Kvelden skal jeg bruke på en hel masse skriving; artikler skal skrives og leveres, jobbsøknader skal sendes inn og bokprosjektene mine skal få tørket litt støv av seg, de også. Jeg skal faktisk på jobbintervju om én uke også, det gleder jeg meg vanvittig mye til. Ææh, livet smiler! 

Har du prøvd frisbeegolf? Hvilken aktivitet liker du? 

 

Wanderlust

 

♥Venezia ♥Siem Reap ♥Roma ♥Paris ♥Jakarta 

♥Denpasar ♥London ♥Cuzko 

♥Katmandu ♥Rio de Janeiro ♥Marrakech 

♥St.Petersburg ♥Amsterdam 

♥Hoi An ♥Phuket ♥Barcelona ♥New York 

♥California ♥Jerash ♥New Zealand 

 

En dag..
 

#reise #reiseliv #tur #ferie #reiseblogg #reiser #opplevelse #opplevelser #wanderlust #eventyr 

Bare tilfeldig

 


 

“Nå er du her, nå kan jeg endelig sove godt.” Jeg angrer umiddelbart på ordene.
“Det er bare tilfeldig”.
Han ser på meg. Smiler. Blunker på måten bare han kan, måten som gjør at jeg må begrave ansiktet mitt mot brystkassen hans for å kvele både rødmen og knisingen.
“Enig. Bare tilfeldig”, svarer han.
Han vet det, men han sier ingenting. Vet at den eneste som får meg så avslappet, er ham.
Smertelig klar over at den eneste som plastrer sjelen min hel, er ham. 
Den rikeste er den med mest å miste.
 

 

#kjærlighet #forelskelse #poesi #forfatter #novelle #novelleutdrag #bok #bøker #skriving #skrivekunst 

Morgenforvirra

 

Deilige søndag! Jeg hadde egentlig et jobboppdrag i dag også, men det kan jeg få tatt igjen i morgen. Noe så innmari skjønt! Sienna og jeg skal storkose oss med film, serier, varme rundstykker og totalt avslapping i dag – det trengs etter en del jobb for min del både i går og i forgårs. Senere skal vi gå en liten rusletur også, men Felix får pent ta til takke med nettopp det. I dag skal absolutt alt tas med ro. 

Jeg har en del husarbeid jeg må få unnagjort (som vanlig..), men bortsett fra det ser det altså ut til at vi kun skal slappe helt av. Jeg tror jeg lever for slike dager, haha.. Sienna har lovet meg at vi skal se på “Verdens dårligste heks” senere i dag, en serie jeg elsket å se i påsketidene da jeg var liten. Jeg så så frem til den serien hvert eneste år husker jeg, men vi har med vilje latt være å se på det før nå. Det er jo først nå det er påsketid, hihi! 

Er det dårlig av meg å først nå skjønne hvorfor jeg er så innmari trøtt? Jeg har jo sovet en time mindre enn jeg pleier i natt! Den eneste vegghengte klokken jeg har her i hus har nemlig vært én time for rask helt siden klokken skulle stilles tilbake til vintertid i høst, så det er jo ikke noe jeg har tenkt over før nå – nå som jeg ser at klokkeslettet på den klokken er helt lik det både mobilen og datamaskinen viser… Snakk om morgenforvirra. Okei, da er det lov å være sløv. Og å utsette husarbeidet i noen få timer til… 

Nå skal jeg dra dynene våre inn på stuen og rigge oss ordentlig til i sofakroken. Finnes det noe bedre enn det? Skap dere en riktig fin søndag, dere også! 🙂 

 

Windy outfit

God lørdag! 

Jeg våknet av at jeg hadde mistet halve (!) neglen på lillefingeren min, og ettersom den og tommelen er de eneste fingrene på venstrehånden som er dugelig nok til å skrive på et tastatur, går dette i langt mer slow motion enn jeg egentlig kan fordra. Det er snart på tide å fikse dem på ny likevel, men det får vente til neglen i alle fall kan nærme seg fingertuppen.. Æsj. 

I dag har jeg stort sett bare jobbet hele dagen. Det å jobbe med barn og unge er utvilsomt så givende at det knapt kan kalles en jobb overhodet. Jeg er så glad for at jeg har den jobben jeg har, selv om det selvsagt er både krevende og tungt til tider. Journalistikken og det å skrive i det hele tatt gir meg så mye, men det å kunne jobbe med og ikke minst for andre mennesker er utvilsomt givende på en helt annen måte. Nå er jeg bare spent på å se om jeg får en av sommer/ekstra-jobbene jeg har søkt på! Krysser alt som krysses kan, for dette er noe jeg virkelig har lyst til å satse på.. Jeg oppdaterer på den fronten når jeg vet noe mer, la oss håpe det går i boks. 

Jakke: Nelly – Bukse: Nelly – Sko: Skopunkten – Genser: New Yorker 

Våren som så pent har tittet frem her på Sunnmøre den siste tiden ble i dag byttet ut med skikkelig høstvær. Ikke akkurat det enkleste å posere til, haha! Men, det ble i alle fall et par halvt brukende bilder som på ingen måter lar antrekket komme til sin rett – det var faktisk ganske stilig, det bare vises ikke på bildene… Jaja, det ble i alle fall bilder av et eller annet slag. 

Nå er jeg helt utkjørt etter mange timers jobb etterfulgt av kjøring hit og dit, så nå skal jeg med god samvittighet sette på en episode eller to (eller tre, eller fire) av Hotel Cæsar og bare koble helt av. Det må til innimellom det også. 

God helg da, dere! 

#antrekk #dagensantrekk #outfit #vind #regn #bilder #foto #mote #hverdag #personlig #mamma #mammablogg #mammablogger #jobb #arbeid #helg #lørdag 

Jeg kommer på andreplass

Det sier seg selv; Sienna vil for alltid komme på førsteplass i mitt liv. Uansett situasjon, er hun for alltid min viktigste prioritet. Slik har det alltid vært, og slik vil det for alltid forbli. En “feil” jeg har gjort i lang tid nå, er å se på det som å sette meg selv sist. Først Sienna, deretter mine nærmeste, så alle andre – og til sist meg selv. Det har ikke vært et aktivt valg, det har bare blitt slik. For at jeg skal ha det godt, må også alle andre rundt meg ha det bra. Det kommer nok ikke til å forandre seg. Det som imidlertid har blitt en endring, er at jeg nå kommer på andreplass i mitt eget liv. For at jeg skal kunne være noe for andre, må jeg først og fremst ta vare på meg selv. 

Denne endringen viser seg ganske tydelig i det rent overfladiske og materialistiske om dagen, men det jeg kjenner mest på er endringen i meg selv. I stedet for å alltid være online, alltid klar til å svare på enhver chat som dukker opp, aldri ha mobilen på lydløs og alltid stå klart med et “selvfølgelig, jeg fikser det!” på leppene med det samme noen ønsket noe av meg, setter jeg meg nå i fremsetet. Det har ført til at jeg har mistet flere mennesker som stod og for alltid vil stå meg nærme, men det er det helt enkelt verdt. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om dem eller fordi de ikke betyr nok – men fordi jeg tydeligvis ikke betyr nok når alt jeg trenger er rom for meg selv uten å alltid være tilgjengelig, og det ikke blir akseptert.

Jeg svarer ikke lenger på meldinger med det samme de dukker opp så lenge jeg er opptatt med Sienna eller jobb. Jeg svinger ikke kjapt innom første og beste parkeringsplass eller busslomme for å svare på en telefonsamtale. Jeg kaster ikke fra meg en hel arbeidsdag fordi en venn trenger å høre de samme rådene jeg har gitt hundre ganger før. Det har gitt reaksjoner, men alt i alt er jeg så innmari glad for de som fremdeles står ved min side – selv om det tar tid mellom hver gang vi møtes, eller for hver melding jeg får tid til å svare ordentlig på. Det verste er vel at jeg føler at det bare skulle mangle. At det selvfølgelig bør aksepteres at jeg ikke chatter med hodet begravd i mobilskjermen mens datteren min leker rundt meg, eller at det så klart skal respekteres at jeg må arbeide for å tjene til livets opphold. Det forundrer meg faktisk at det ser ut til å irritere noen av de som tidligere var mine nærmeste, og det i seg selv er nok et tegn på at jeg har tatt det riktige valget. 

En ordentlig “eyeopener” for meg var da jeg snakket med en av mine gode venninner om akkurat det med venner og “energityver”. Jeg presterte å si noe sånt som at “i dag orker jeg ikke folk”, og først flere minutter senere kom det; “ja, altså, du er ikke som folk å regne”. Haha, du vet at man er gode venner når man kan si sånt uten at det tas som en fornærmelse 😉 Der og da innså jeg noe viktig. Det var ikke folk jeg ikke orket. Det var energityvene. 

Noe av det jeg irriterer meg mest med når det kommer til meg selv, er uten tvil det at jeg tilnærmet aldri tar meg fri til vennene mine. Det er jo ikke meningen; hverdagen flyr avsted, og jeg som knapt kan tro at sommerferien 2014 er over – sitter her i mars 2018 og ikke helt vet hva som skjedde. Heldigvis har de fleste vennene mine en lignende livsstil, i alle fall en like krevende hverdag, så de forstår. Det er jeg så evig takknemlig for. Med energityvene ute av verden blir det så mye enklere å fokusere på de som virkelig betyr noe. Det håper jeg at jeg får gjort mye, mye mer av, nå som ingen – eller ingenting – kan tynge meg. Jeg kommer nå på andreplass i mitt eget liv, og det føles mildt sagt fantastisk. 

#tanker #meninger #følelser #åpent #ærlig #mamma #mammablogg #personlig 

Påskeferie og ny sofa

 

Det ble et aldri så lite spontankjøp av ny sofa i går, haha! Jeg har ønsket å bytte ut det meste her inne en god stund nå, så da en god venninne av meg la ut hennes sofa for salg måtte jeg selvfølgelig slå til. Den lyse, beige og hvite, “romantiske” interiørstilen min byttes litt og litt mer ut med det mørkere og mer stilrene – and I love it! Det samtidig som klesstilen går fra røft og tøft til sukkersøtt og rosa, haha. Må jo ha litt kontraster i livet, eller hva? 

Rommet til Sienna fikk seg også en ordentlig opprydning i går, noe som virkelig trengtes. Jeg fylte hele to søppelsekker med klær hun har vokst ifra… Haha, det er jo det mest vedmodige som finnes i hele verden?! “Babyen” min (som fyller fem år til høsten, kremt) passer liksom ikke inn i størrelse 98 lenger. Det er jo litt trist, selv om det var skikkelig deilig å få ryddet opp der inne også. Jeg er strålende fornøyd! Nå mangler det bare å bytte ut spisestuen, så skal jeg være fornøyd for en liten stund. Helt til kjøkkenet skal til pers, that is. Det ser virkelig ikke ut og burde absolutt settes høyest på prioriteringslisten, men det er jo så mye enklere med det man kan ta litt etter litt. Det blir med tiden! 🙂 

Gårkveldens stil; sliten og sminkeløs i Supermanns hettegenser. Akkurat som det skal være en torsdagskveld 🙂 Men; i ny sofa, da! Jeg er så fornøyd. 

I dag har jeg brukt dagen på mye jobb, men også en del avslapping. Nå er det endelig påskeferie! Åh, som jeg gleder meg! Det skal bli så innmari deilig å koble helt av og ikke jobbe mer enn akkurat høyst nødvendig, haha. Først venter det noen timers arbeid i morgen for min del, men Sienna har i alle fall startet sin påskeferie i dag. Ord kan ikke beskrive hvor skjønne helgen og den neste uken skal bli 🙂 

Har du noen planer for påskeferien? 

Dagen i dag + antrekk

 

I dag er dagen for å fortsette mitt tilsynelatende evigvarende prosjekt; å få ordentlig orden i hjemmet. Spisestuen og en hel masse andre saker og ting skal legges ut for salg for å få plass til alt det nye som skal inn, og ting generelt skal kastes og gis bort. Det er så innmari godt å være i gang med det jeg har tenkt på (og utsatt..) så altfor lenge, men det ser jo aldri ut til å være en ende på det, haha! Jeg ante ikke at det overhodet var mulig å ha så mye greier i en liten leilighet på åttifem kvadrat.. Det blir vel bra til slutt. 

Bortsett fra et aldri så lite rydde- og vaskeprosjekt har jeg jobbet litt og gjort noen mer eller mindre nødvendige ærender. Jeg har en tendens til å utsette alt jeg egentlig bør prioritere, så noen dager – som i dag – må det tas et ordentlig skippertak på det meste. Jeg liker å føle at det fikser seg selv, men det gjør dessverre sjelden det uten litt innsats 😉 

Bukse: Bik Bok – Skinnjakke: New Yorker –  Genser: Bik Bok – Veske: New Yorker – Sko: Tommy Hilfiger

Nå hører jeg støvsugeren på full guffe fra kjøkkenet, så jeg bør nesten sette i gang med å hjelpe til litt jeg også, haha. Åh, som jeg gleder meg til å få leiligheten min akkurat som jeg vil ha den! Det skal bli så innmari skjønt. 

Ha en herlig torsdag da, dere! 
 

#hverdag #personlig #antrekk #mote #fashion #torsdag #dagensantrekk #hverdagen #mamma #mammablogg #mammablogger #foto #bilde #bilder

Endelig meg selv igjen

 

Jeg tror at vi foreldre, og da kanskje særlig mødre, har lett for å glemme oss selv i de rollene vi utfyller hver eneste dag. Jeg har hatt det på samme måte i mange år, vi snakker hjemmelaget middag fra bunnen av, aldri et ferdig middagsglass til babyer å se, ikke en eneste uke uten minst fire aktiviteter som passer for en smårolling, ingen barnehage før hun fylte tre år og – selvfølgelig – aldri bruke en krone på meg selv med mindre jeg brukte det samme beløpet ganger ti på datteren min. Mammasamvittigheten er tøff iblant. 

I det siste har jeg blitt langt flinkere til å legge den litt bort. Mammasamvittigheten, altså. Som jeg sa til frisøren min tidligere i dag; “for ett år siden kunne jeg aldri i livet ha plassert rumpa i en frisørstol for å sitte her i et par timer mens datteren min var i barnehagen”. Hun smilte og lo litt, men det så ut som om hun forstod. Man blir så oppslukt i den ene, desidert viktigste, rollen i livet at alt annet ser ut til å bety null og niks til slutt. Det fører jo selvfølgelig ikke med seg annet enn dårligere samvittighet og i mitt tilfelle en elendig selvfølelse når jeg ikke kan relatere meg til den jeg faktisk er. 

Jeg føler nesten for å ønske Liz vol. 02 velkommen. Det er så merkelig hvordan alt bare faller på plass. Alt i livet mitt føles så innmari riktig om dagen, det er en magisk følelse. Med langt, fyldig hår på toppen, solbrun hud og fransk manikyr på fingertuppene – kan det da bli bedre? Neppe! Herlighet, så glad jeg er for å kunne være overfladisk også. I alle fall av og til.


Jakke: New Yorker – Bukse: New Yorker – Tape extensions: Luxushair 

Nå gjenstår det bare noen få papirer til før fremtiden min er nokså spikret, også. Jeg kan knapt fatte det. Dette skoleåret er snart over, og nye eventyr venter. Er det sosialt akseptabelt å juble høyt og klappe seg selv mentalt på skulderen? Om ikke, gjør jeg det likevel. Det har jeg fortjent nå. 

Bortsett fra å sette på tape extensions og bruke tid med det nest fineste mennesket i hele verden, har dagen gått til litt jobb (sammen med favorittene, det er så koselig♥), mat og ren avslapping. Ja, og en fotoshoot med byen i bakgrunnen; jeg har jo bestemt meg for å faktisk satse på bloggen som den hobbyen det en gang var, så det betyr ordentlige bilder. Supermann kan nemlig fikse det meste 😉 

Hvilken materialistisk eller overfladisk lykke tillater du deg? 

 

Nei, jeg er ikke feminist

Jeg er for likestilling, men jeg er ikke feminist. Jeg er ikke for at kvinner skal få en stilling fremfor en mann, kun på grunn av kjønnet og likestilt kjønnsfordeling på arbeidsplassen. Jeg er ikke for at omskjæring av jenter har fått mer oppmerksomhet enn omskjæring av gutter – eller at det ikke er mer oppmerksomhet rundt sistnevnte nå som førstnevnte endelig (!) er ulovlig. Jeg er ikke for at enhver jente skal kunne skrike ut “me too!!” i enhver sammenheng hvor menn uskyldig har lagt an på en kvinne, mens det fremdeles er så tabulagt å snakke åpent om, eller anmelde forhold, rundt voldtekt og seksuell trakassering av gutter og menn. 

Jeg er uten tvil for likestilling. For meg blir det da helt feil å rope ut “Kvinner er fremtiden!” eller “Who run the world? Girls!”. Hvor i alle verdens dager er det likestilling? På hvilken måte kan det overhodet nærme seg å kalles det? I mine øyne blir det så fullstendig feil. 

En gang i tiden var feminismen ekstremt viktig. Å kjempe for kvinners rettigheter har utvilsomt vært en enormt stor debatt i mange år, og ikke minst gjelder dette fremdeles på verdensbasis. Det fantes en tid hvor kvinners plass var på kjøkkenet, og i alle fall ikke i regjeringen. Det fantes en tid hvor kvinner ikke kunne skilles fra ektemennene sine, men måtte finne seg i både vold og utroskap uten å kunne gjøre noe med det. Det er fremdeles slik, på verdensbasis, og det er så vanvittig viktige kamper å kjempe. I Norge er det ikke slik. Ikke nå lenger, så i stedet for å vende nesen innover og kjempe for at det skal være like mange kvinner som menn i ethvert yrke, ser jeg heller utover. Jeg støtter de sakene jeg mener er de viktigste, og kvinners rettigheter er definitivt blant det – men det er på verdensbasis. 

Det feminisme en gang i tiden var, er det jeg er i dag. For likestilling. Ikke den maktkampen det har blitt til i dag, med “Girls run the world”-opplegg, for helt ærlig; den “feminismen” er noe helt annet enn det i utgangspunktet var. Feminismen var og er ekstremt viktig, det handler ikke om å bevise oss selv som et sterkere kjønn – men et likestilt et. Da blir det fullstendig feil å kjempe for at kvinner skal ha like mange lederstillinger som menn, når det vi heller burde kjempe for er kompetanse til stilling. Det er det eneste riktige; ikke statistikk over kjønnene. Når sant skal sies, er jeg ganske sikker på at jeg er mer feminist enn det de som roper høyest om at de er det, er. Men, jeg vil for alt i verden ikke sammenlignes med dagens “feminister” likevel. Der hører jeg ikke hjemme.