Feriemodus

 

Er det én ting jeg har lært å sette pris på etter at dagene ble fylt med rutiner og barnehage, er det nettopp ferier og fridager i det hele tatt. Nå er det endelig tid for vinterferie, og selv om jeg faktisk har vært på skolen denne uken (applaus!) er det lite som slår følelsen av fritid og senkede skuldre. I går tok vi turen til Borgundgavlen her i Ålesund sammen med mammaen min og to av tantebarna mine, og i dag gikk turen til Atlanterhavsparken sammen med mamma og pappa. Så innmari kos!

Det er så gøy å gjøre litt ekstra ut av feriene, særlig når vi kan kombinere morsomme påfunn med mye tid utendørs. Kan det egentlig bli bedre? Neppe! 

Inspirasjon til hva vi kan finne på hjemme fikk vi også; det var altså ikke nødvendig med mer enn en trebit, en svær haug med spikere og en hammer – så var barna fullt opptatt i en aldri så liten evighet. Haha! Jeg lovet Sienna å fikse noe sånt her også, så det skal jeg se om jeg får gjort noe med snart. Jeg hadde vel egentlig sett for meg både blod og forslåtte tommeltotter, men man bør gi de små litt mer creds enn som så ser jeg. Gøy var det i alle fall!  Etter Atlantehavsparken i dag dro vi innom en kompis for å hilse på hans nye familiemedlem; en baby-skjeggagam! Herlighet, så lyst jeg har på en slik! Supermann er vel å merke ikke heeeeelt enig, men det får han pent bli. “Jeg skal liksom være der litt av og til jeg også”.. Syns jeg hører ham. Too bad 😉 Neida. Joda. 

Nå skal jeg snurre en episode (eller to) av Hotel Cæsar (oh yes, jeg har begynt på nytt igjen – tror jeg ble arveløs idet jeg fortalte det til pappa..), før leiligheten skal skinne igjen. Jeg fatter bare ikke hvordan det går an å få det så rotete bare et halvt døgn etter å sist ha ryddet og vasket til den store gullmedaljen. Jeg har kjøpt litt nytt til hjemmet da, det gir motivasjon så det holder på den fronten! 

 

Superficial

 

Du vet at dagen har vært hektisk når du kobler av med jobb 😉 Bortsett fra å akkurat ha slukt en hel sjokoladeplate (har du smakt den nye melkesjokoladen med kokos?! OH MY!) er det altså det jeg bedriver tiden min med akkurat nå. Et aldri så lite oppdrag som jeg gjorde sammen med fineste Supermann, faktisk! Jeg tror vi beveger oss fra “En stk fin fyr” til “Supermann” fra nå av, men det er altså bare én og samme person som har holdt hjertet mitt til fangenskap i snart åtte måneder. Han er så engasjert i alt jeg gjør, og blir med på det meste. Da blir det jo bare enda mer morsomt å vise frem litt mer av “min” verden, også hva jobb angår. 

Akkurat nå har jeg faktisk akkurat skrelt av meg ansiktsmaske og tannbleking, smurt inn både ansikt og hender med deilige kremer, knasket Hair Luxious og Betakaroten, smurt øyenvippene mine med serum og beundret de nye neglene mine. Jeg kan fortsatt ikke helt begripe hva det er som har hendt med meg den siste tiden, men jeg liker det! 

Jeg: Jeg har blitt feminin igjen! 
BestevennLinn: Det har du alltid vært, det har bare vært skjult en stund!

Sant nok! Det er så merkelig, det der. Jeg har jo “alltid” tviholdt på at det rent overfladiske ikke betyr noe, og i den store sammenheng så gjør det jo heller ikke det. Men jeg mener.. I en verden full av så mye grusomheter, så mange vanskelige valg man skal ta i løpet av en uke eller en måned, så mye stress og så uendelig mange bekymringer som følger med det å leve et voksent liv, er det helt ærlig ekstremt deilig å kunne finne glede i de helt enkle tingene også. Som betakaroten, hårpillere og freshe negler. Embrace it! 

Fransk manikyr og svart ansiktsmaske eller ei; jobben venter – og det gjør lydboken min om noen få (okei, om fem-seks) timer også. 

 

Nytt liv, ny meg?

 

Snakk om effektiv dag! Alle regninger er betalt, hunden er ferdigtrent, leiligheten er skinnende ren og time til fransk manikyr er bestilt til senere i dag. Tjohei! Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke bare lar alle dager være som denne; det er jo uten tvil når alt kommer i orden i løpet av formiddagen at jeg trives aller best. Nå skal jeg straks suse avgårde mot solstudioet for å få en etterlengtet halvtime i solen, før jeg hopper innom neglesalongen.

Altså, hva har skjedd med meg? Jeg som ikke finnes overfladisk overhodet har brått begynt å trives med å gjøre litt ekstra for meg selv innimellom. Jeg tror det har noe med hvor bra jeg har det ellers å gjøre, jeg finner liksom overskudd til å gjøre slike ting nå – i motsetning til tidligere. Nå nærmer leiligheten min seg til å li nøyaktig slik jeg vil ha den; hele kjøkkenet er vasket ned (og ekstreme mengder saker og ting er kastet), vi har ommøblert en hel del og ikke minst fått inn en helt ny stil enn tidligere. Jeg er så fornøyd! Nytt liv, ny meg. Det må være noe sånt. Alt ordner seg helt enkelt bare 🙂 

Resten av dagen skal altså gå til velvære, litt jobb og ikke minst enda mer klesvask. Rommet til Sienna og vaskerommet er det eneste som ikke er 100% på stell for tiden, så det skal jeg gjøre noe med i dag. Sienna har jo vokst ifra langt over halvparten av både klærne og lekene sine, så det skal vi få gjort noe lurt med. Klærne skal i alle fall gå til Fretex, men hvor gjør vi av alle lekene? Tidligere har jeg pleid å gi bort til trengende i nærmiljøet, men etterspørselen er (heldigvis!) ikke så stor der om dagen, etter min oppfatning. Kom gjerne med tips, altså! 

Okei, jeg får komme i gang. Den nye meg’en venter på å få utspill for sine egosentriske påfunn 😉 

 

Vi spiller bare roller i ubalanse

 

At en samtale i skolegruppen vår (verdens søteste gjeng som holder ut med meg, forresten) skulle føre til at jeg faktisk fikk noe å tenke på, hadde jeg vel ikke helt forventet med det første. Vi har samfunnsfag, et fag som i seg selv er ekstremt spennende og som også åpner for debatt og diskusjon på så mange nivå – også innad en selv. Det første kapittelet går på nettopp det; deg selv. Hvem er jeg, og hvorfor er jeg som jeg er? 

Der og da lo jeg det bort med at jeg ikke egentlig aner hvem jeg er, men jeg gjør vel strengt tatt ikke det. Jeg vet hvem jeg er i rollen som mamma. Som venninne. Som journalist, og som datter. Jeg vet at jeg er den støttende og oppmuntrende søsteren, som vil gjøre alt for å holde familien samlet og nære. Jeg vet at jeg er den venninnen som alltid står parat ved telefonen, klar til å håndtere enhver samtale. Jeg vet at jeg er den kjæresten som ville ha gjort absolutt alt i hele verden for at den personen jeg er nest mest glad i i verden skal ha det godt, og jeg vet at jeg er den datteren som heller vil gi enn å be om å få. Jeg vet at jeg er den eleven som forsøker å følge med så godt jeg kan, men som er klar over at livet noen ganger kommer i veien – uten at det egentlig gjør så mye. 

Jeg vet at jeg er genuint snill, ærlig, oppriktig og et engasjert menneske på så mange plan. Jeg vet at jeg jobber beinhardt for å nå målene mine, men at jeg samtidig sjelden lar meg stresse eller irritere. Jeg vet at jeg er et godt menneske, men så mye mer enn det vet jeg jo ikke. 

Hvem er jeg? Det er et spørsmål jeg aldri i livet trodde jeg ville stille meg selv som veletablert tjueseksåring. Det var sånt man stusset over for ti og femten år siden, det. Det var jo slike ting vi skulle ha visst til nå. For lenge siden, egentlig. Den gangen så vi jo på de som var på den alderen vi selv befinner oss i nå, som voksne. De visste alt. I alle fall hvem de selv var. 

Selv om vi alle spiller ulike roller i livet hver eneste dag, tror jeg det kan være lurt å gå dypere i seg selv. I alle fall av og til. Finne ut hva som helt oppriktig gir meg energi, og hva jeg vil med livet mitt. Ikke hva andre forventer, eller hva som vil ta seg best ut på Facebook-statusen. Det er så sykt at noe sånt som sosiale medier i det hele tatt blir nevnt i et innlegg som i bunn og grunn handler om usikkerhet og identitetsidentifikasjon, men slik er det jo faktisk. Det i seg selv får meg til å føle meg liten. Er det det jeg er? Liten? Jeg tror ikke det. Kanskje. 

Den siste tiden har jeg blitt langt flinkere til å stoppe opp og tenke over hva jeg faktisk ønsker, og hva jeg kan gjøre for at jeg skal få det bedre. Der kommer sannelig “modernismen” fra norsktimen inn, også. Kanskje ikke dumt å plassere rumpa på skolebenken likevel. Hittil har jeg ikke landet på stort annet enn det rent overfladiske. Jeg har tatt (for meg) store grep i leiligheten min, og gjort den om til noe som endelig kan føles som hjemme. Jeg er i alle fall på god vei til det. Jeg har fått et større fokus på det overfladiske ved utseendet mitt, og begynt med både hårpillere og jevnlig solarium. Det gir meg mer enn bare hudkreft, derfor er det verdt det. Akkurat nå, i alle fall. Det føles så rart, hvordan noe så enkelt kan gjøre meg glad. Betyr det at jeg er et lykkelig menneske? Jeg tror det. Helt oppriktig, fra innerst til ytterst. 

Et annet viktig fokus om dagen er egentiden. Tiden som bare er min. Der ingen ser meg, og der jeg heller ikke forholder meg til noen andre. Herregud, så viktig det er. I alle fall for meg. Det er en del av min identitet, egentlig. Det å føle på å være alene. Selvstendig. Bare… Meg. Ingen roller, ingen plikter. Ingen kaos. Bare meg. Det er noe befriende ved det. Samtidig er jeg et sosialt vesen som trenger andre rundt meg – andre som spiller både store og mindre roller i livet mitt. Jeg må le. Fjase. Tulle. Være seriøs og useriøs i en og samme setning. Den balansen er så viktig. Jeg lurer på om jeg finner den en gang, uten å føle at jeg vipper fra den ene siden til den andre hele tiden. Jeg lurer på om jeg noensinne finner meg, jeg. Eller om jeg bare spiller en rolle i ubalanse i mitt eget liv også. 

 

Ikke bare pen å se på

 

“Gå og legg deg du, så skal jeg hente deg når jeg er ferdig her”, var blant de siste ordene jeg hørte før jeg tok en velfortjent powernap med lydboken min tildigere i kveld (som sannsynligvis er grunnen til at jeg er lys våken nå – midt på natten).

En stk fin fyr er nemlig ikke bare pen å se på; han er faktisk litt av en drøm ellers også. Mens jeg sov har han altså ryddet, vasket og virkelig stått på! Det jeg våknet til var ikke annet enn lykke på jord. Er det mulig?! Det kribler i hele kroppen. Fy søren, det skulle ikke være mulig å være så heldig som det jeg er akkurat her – akkurat nå. Jeg må nesten klype meg i armen for å forsikre meg om at det faktisk er sant♥

Jeg fikk litt dårlig samvittighet over å la ham styre på så voldsomt i min leilighet og derfor også mitt rot mens jeg sov, så jeg har gjort det beste ut av kvelden og satt i gang med prosjekt-rense-sofaen slik at det virkelig kan skinne over alt her. I morgen må jeg faktisk knipse noen bilder av den “nye” stuen, det har blitt så flott her! Også jeg som aldri mer skulle gå for svart i interiøret what so ever.. Vel, det passet perfekt inn her – og det uten å ødelegge den myke, “feminine” stilen jeg har bygd meg opp til å få de siste årene. Jeg er knallfornøyd! 

Tidligere i dag var vi på en aldri så liten shoppingrunde der et par nødvendigheter fikk bli med hjem, før vi spiste middag på Peppes. Jeg har tatt i et skikkelig tak i klesskap og kommoder den siste tiden (mens En stk fin fyr har skrudd sammen et superskjønt nattbord), så nå begynner jeg virkelig å kjenne på at denne leiligheten faktisk er mitt hjem, og mitt alene. Kanskje ikke så rart at den følelsen ikke har vært helt tilstede når jeg faktisk har tilbragt seks år med nøyaktig de samme tingene rundt meg hele tiden – hvor fire av dem var sammen med min tidligere samboer. Det blir liksom ikke helt det samme å “starte på nytt” når alt er likt omkring meg. Det skal det bli en endring på nå, og det føles så bra! 🙂 

Nå hører jeg at vaskemaskinen truer med å bli ferdig med å vaske sofatrekkene i hvert øyeblikk.. Kan noen fortelle meg at det er hakket enklere å ta på sofatrekk enn av…? Nei vel, tenkte meg det. Noe sier meg at En stk fin fyr ikke blir arbeidsledig i dette hjemmet i morgen heller 😉 

 

#hverdag #hverdagen #personlig #mamma #mammalivet #mammaliv #familie #husoghjem #interiør #selfie #blogg #blogger #rosablogg #rosablogger 

Frøken effektiv

Tidenes mest produktive dag; check! 

I dag har vi virkelig fått gjort mye fornuftig, altså! Først ut var det trening, så digg å være tilbake der altså. Jeg har jo tatt det helt med ro siden Gdansk-turen, så det var ganske greit å kjenne på at kroppen jobbet litt igjen, selv om det ble en rolig økt for min del. 

Etter treningen dro vi hjem for å jobbe en stund, for så å dra avgårde for å kjøpe inn nytt nattbord til soverommet mitt, hundemat, litt planter og ellers litt forskjellig dilldall som “måtte til” for å gjøre leiligheten enda litt koseligere. Nå blir det bra her, dere! Det gjenstår bare å få En stk fin fyr til å fullføre prosjekt-skru-sammen-nattbord, så blir det full ordnings i systemet her 😉 

Treningsøkten gikk vel så som så. Jeg innser at jeg er i helt elendig form selv om jeg egentlig aldri har vært sunnere, haha! Jeg fikk i det minste skryt for magemusklene mine av eieren av senteret, så den skal en misligholdt mammakropp leve leeeenge på 😉 I dag varmet jeg opp med å ro 1500 meter med seks av ti i vekt, trente diverse mageøvelser og avsluttet med å sykle i fem minutter i ganske høy hastighet. Det var mer enn nok for i dag, for å si det mildt. En ny dag venter i morgen – da blir det fokus på bein og rumpe. Det er morsommere, så da satser jeg på at det går litt bedre. 

Nå skal jeg melde meg på eksamener for våren (uææh!), selvfølgelig i siste liten – som alltid – før jeg skal hoppe til sengs med lydboken min. Jeg er fullstendig oppslukt av “Sønnavind”, og ettersom jeg har fått med meg at det har kommet ut nesten nitti (!) bøker av serien, antar jeg at det ikke blir stort annet som skal svirre rundt ørene mine ved nattestid før til neste år. I love it!