Må vi virkelig snakke om ALT?

 

For å ha én ting klart først som sist; jeg er også kvinne, og har selvfølgelig også erfaring med mensen. Jeg har kjøpt utallige pakker tamponger på butikken og fått både brødre og kjærester til å kjøpe det for meg i nøden. Jeg har blødd igjennom, oppdaget mensen på de verst tenkelige tidspunkt og hatt magekramper så ille at jeg besvimte på kjøpesenteret. Vi har alle vært der, og det er ikke noe å skamme seg over. Selvfølgelig

Men, må vi virkelig snakke om alt hele tiden? Er det nødvendig å legge ut bilder av at man har blødd igjennom, for at folk skal forstå at mensen eksisterer og er helt naturlig? 50% av befolkningen er jo allerede klar over dette etter egne erfaringer, og de resterende har sannsynligvis fått det med seg via kjærester, søstre, mødre eller – som i altfor mange kleine situasjoner – klassevenninner med en rød flekk på stolen. Jeg forstår virkelig ikke poenget med at vi for tiden skal snakke om alt. #Metoo-kampanjen er én ting; seksuell trakassering er overhodet ikke greit, og skal selvsagt ikke ties ihjel. Det skal heller ikke verken fysiske eller psykiske sykdommer, lidelser eller lidelser. Men mensen? Virkelig? Jeg ser virkelig ikke poenget. 

Forstå meg rett; jeg har overhodet ingen problemer med å snakke høylytt om magesmerter fra helvete, at jeg har gått tom for tamponger og trenger å låne en eller at det virkelig var noe dritt at mensen skulle bestemme seg for å dukke opp akkurat nå. Til venninner. Til bloggen, kanskje, om det skulle føles naturlig (som det nå gjør – selv om jeg faktisk ikke har mensen og har heller ikke hatt det på tre år, til informasjon for spesielt interesserte). Det er klart at det ikke skal være skamfullt, det sier seg selv. Men å oppføre oss som om mensen er et tabulagt problem som oppstår hos oss kvinner fra tid til annen (relativt ofte), blir for dumt for meg. Når har det egentlig vært et problem, for andre enn oss som blør gjennom når det minst passer seg og som må be kjæresten vi har vært sammen med i en ukes tid om å kjøpe med seg tamponger sammen med øl og kondomer (vel, de fleste hadde antageligvis droppet kondomene)? 

For min del får denne kampanjen en langt mer motsatt effekt enn det jeg tror er ønskelig. Vi vil normalisere mensen. Ja, men har det egentlig vært noe unormalt med det? 

Snakk om det som er tabulagt. Snakk heller ihjel det som faktisk kan oppleves som et stort problem – om det som faktisk er tabulagt og vanskelig å gå igjennom. Snakk om seksuell trakassering, om angst, om depresjoner, selvmordsønsker, spiseforstyrrelser, legning, overvekt, avføringsproblemer, fetisjer, potens, å leve med en psykopat, å være født i feil kropp eller om å rakne fra ende til annen under fødsel. Det er tabulagt. Dette er tema som kan føre til diskusjon, til endring av eget livssyn og ikke minst refleksjon. Mensen..? Vel, det er der bare. Like naturlig som en promp – uten at vi trenger å hyle ut #metoo til støtte for alle andre som også har sluppet en fis foran kjæresten. 

Det er bare blod. Det er ikke verre enn det. 

 

En sånn dag

 

Jeg håper du la vekt på ordet “sånn” da du leste overskriften. Om ikke, les den igjen og les den riktig denne gangen. 

Jeg er ingen fan av å klage, og ikke er jeg den som roper høyest når livet går meg litt imot heller, men nå kjenner selv jeg at det topper seg litt på den overfladiske måten. La oss begynne: Jeg har tannpine fra en annen verden, selvfølgelig dagen etter at jeg meldte avbud hos tannlegen fordi “det helt sikkert går fint å vente til nyåret”, Sienna har blitt syk med alt det medfører av våkne netter og bekymrede mammatanker, jeg glemte å ta oppvasken etter å ha laget middag (kødda, jeg sovnet på sofaen etter tidenes største inntak av svinemør med kålrabistappe – og etter det gadd jeg ikke ta fatt på den en gang), sengen min skulle ha blitt byttet på for tre dager siden og den ene hunden har veltet en blomsterpotte i sofaen slik at den nå inneholder enda mer jord enn hundehår. Det skal godt gjøres, forresten. 

Det eneste positive med denne dagen må være at jeg slipper å tømme kattekassen, det har nemlig hundene gjort for meg. Det negative med det positive er at jeg er garantert det vakre privilegiet av å tørke hundeoppkast en eller annen gang i løpet av natten. Alltid like spennende å gjette på hvor mange sinnsyke brekninger jeg må bevitne før hunden får gjort sitt utover gulvet. Eller, i verste fall; i sengen min. Det betyr i det minste at jeg slipper å ta meg bryet med å skifte på den før jeg skal legge meg i kveld, siden det ville ha blitt fryktelig bortkastet å risikere å måtte skifte på den to ganger i løpet av en kveld. Positive tanker, positivt liv. 


Bare fordi jeg syns tatoveringen min (og de ekstremt mange blåkulene jeg hadde på den tiden – kommer aldri til å glemme kommodemarerittet) passet godt inn i dette innlegget. Kødda, jeg er bare for lat til å laste opp noen av de nyeste bildene jeg har tatt. 

Nå skal jeg straks gjøre et aldri så lite forsøk på å falle pladask i drømmeland. Ettersom jeg sannsynligvis vil bli nødt til å stå opp for å trøste både barn og hunder X antall ganger i løpet av denne natten, føles det uten tvil helt greit å late som om det ikke står fire fat, seks glass og tre skitne gryter på kjøkkenbenken min. 

Satser på at jeg ikke er den eneste som har en sånn dag innimellom. God natt! 

 

Hvordan gikk det med nyttårsforsettene for i år?

Nå er det ikke lenge igjen før det er på tide å dele mine nyttårsforsetter for året 2018 med dere, men først tenkte jeg å se litt på forsettene jeg rablet ned for ganske nøyaktig ett år siden. Det er så utrolig merkelig å tenke på hvor vanvittig mye livet mitt har forandret seg siden den gang! Dette blir gøy! 
 

♣ Jeg skal fullføre Barnebokforfatter-kurset og Skrivedisiplin-kurset hos Forfatterskolen
Kommentar: Det gjorde jeg! 

♣ Jeg skal komme inn i en god arbeidsrutine som faktisk kan kalles en rutine, og ikke litt-her-og-der-som-jeg-føler-for-arbeidsdøgn. 
Kommentar: Bedre lykke neste år.. Kremt. 

♣ Jeg skal komme meg ut – både på tur og på fest – oftere. 
Kommentar: Det har jeg klart! Hittil i 2017 har jeg vært på hele tre fester, noe som er ganske mye til meg å være. Jeg har også vært mye ute i naturen og virkelig storkost meg. 

♣ Jeg skal fortsette å være like måteholden med sjokolade, godterier og annet snacks som det jeg har vært de siste par månedene. 
Kommentar: Det har jeg klart. 

♣ Jeg skal skrive ferdig den ene barneboken jeg er i gang med, og det rimelig kjapt etter at det nye året ringes inn. Hjelp! 
Kommentar: Jepp! 

♣ Jeg skal markedsføre og forhåndsselge den første barneboken jeg skrev i 2016, og med det den første boken jeg har skrevet som har blitt antatt av et forlag. ÆÆÆH! 
Kommentar: Jeg har sendt den inn til forlaget jeg skal utgi den hos, og jeg får ikke gjort noe mer før de er ferdig med sin del av jobben. Jeg har stått på og gjort mitt, så nå er resten opp til dem. 

♣ Sienna og jeg skal kose oss max sammen, med tonnevis av turer, påfunn, opplevelser og kos. 
Kommentar: Åh, ja, gjett om vi har! 

♣ Jeg skal lære meg å skifte lyspærer. En dag. Kanskje. Høyst sannsynlig vil dette punktet bli det eneste jeg ikke vil strebe så voldsomt etter å nå. 
Kommentar: Var jeg synsk, eller noe..? Nei, dette punktet har jeg overhodet ikke ofret en tanke en gang. 

♣ Jeg skal være like flink til å spare som det jeg har vært det siste året. 
Kommentar: Jeg har absolutt vært flink til å bruke ganske mye penger dette året, men jeg er også fornøyd med innsatsen på spare-fronten. Det er viktig med balanse! Sunn fornuft, men også det med måte 😉 

Jeg skal ta minst to nye tatoveringer. 
Kommentar: Jeg har vel tatt… Hmm.. 7 nye tatoveringer i år. 

♣ Jeg skal ikke anskaffe flere dyr. 
Kommentar: Jeg kjøpte en valp i april, og vi overtok en kattunge fra Kelly’s Håp i sommer. Haha. 

♣ Jeg skal gjøre endringer i hjemmet. Maling, ommøblering, sortering og kasting. Aaah, det skal bli så skjønt! 
Kommentar: Jeg har gjort noen små forandringer, men ikke noe stort. Jeg har malt rekkverket på terrassen, da! Det kommer utvilsomt til å bli mange flere endringer her hjemme på nyåret. 

♣ Jeg skal bli interiørmessig ferdig med Siennas soverom. 
Kommentar: Hehe, nei, der er jeg ikke ferdig. Det har blitt langt penere, men jeg er ikke helt i mål, nei. 

♣ Jeg skal sortere alle husets skuffer og skap i løpet av året. 
Kommentar: HAHA. Det er ikke uten grunn at En stk fin fyr har sagt at han skal ordne klesskapet mitt for meg snart… 

♣ Jeg skal lese enda flere bøker enn det jeg rakk i år. 
Kommentar: Ja, det har jeg definitivt gjort! Jeg har lest haugevis av bøker dette året, både fysiske og lydbøker. Det er noe helt spesielt med det å sette av tid til gode bøker, altså. 

Nei, alt i alt er jeg utrolig fornøyd med min egen innsats dette året. Det ble et utrolig mye mer hektisk år enn det jeg hadde forestilt meg at det skulle bli, men det har også blitt hundre ganger mer fantastisk enn jeg noensinne ville ha våget å drømme om da jeg først skrev denne listen. Fy søren, så heldig jeg er med det livet jeg lever. Det kan jeg ikke få sagt nok! 

Hvordan har det gått med dine nyttårsforsetter, om du hadde noen? 

 

Overspising, selfies og nytt blekk til kroppen

 

I dag har jeg virkelig kost meg fra ende til annen – for en utrolig hyggelig dag♥ Jeg har blant annet vært på besøk hos min kjære lillebror, hvor jeg fikk servert årets første julemiddag. Vi snakker ribbe, pinnekjøtt, surkål, rødkål, kålrabistappe.. Åh, det var helt himmelsk! Litt tortur å kjenne den deilige luften i flere timer i forkant, men verdt det. Enkelte mener at man ødelegger “stasen” med julemiddagen ved å spise det før julaften, men for min del gleder jeg meg bare enda mer nå som jeg allerede har tjuvstartet. Så digg! 

Etter middagen sovnet vi selvfølgelig på sofaen alle sammen, haha. Du vet du føler deg hjemme når du rigger deg til med tepper og puter, før du faller pladask i en verden av overspise-koma, hahaha. Det kunne ikke ha passet meg bedre altså 😉 

Til høyre: før overspising, til venstre: etter overspising. HAHA! Jeg kan ikke huske sist jeg spiste så sinnsykt store mengder mat, men fy søren så godt det var. Det spørs om jeg ikke må snike meg bort dit i morgen også 😉 

I tillegg til fantastisk digg mat, ble det litt nytt blekk på denne kroppen også. Jeg tatoverte på meg to søte sommerfugler på høyre arm, i tillegg til en øyenstikker på innsiden av armen for å fullføre den litt. Jeg trenger nok en sommerfugl til, men så sier jeg meg fornøyd med sleeve’en. Den har blitt så fin, og jeg syns ikke den trenger mer blekk på for å se “hel” ut nå. Jeg liker definitivt best mer luftige tatoveringer enn “tettpakkede” på jenter. Bortsett fra å jobbe med armen, tok jeg også tidenes teiteste og mest morsomme tatovering på foten min. Denne skal altså representere årets skoleår, og jeg tror jeg lar den snakke for seg selv: 

Jeg syns i alle fall at den var helt hysterisk rå! Haha! Jeg digger den, og ikke minst selvironi. Det er ingen tvil om at det å begynne på skolen igjen var langt heftigere enn jeg hadde sett for meg at det skulle bli, i tillegg til alt annet som skjer i livet mitt for tiden. Derfor syns jeg altså at denne passer helt utrolig bra, og forhåpentligvis vil den kunne fungere som en slags påminner om at jeg ikke bør sluke over for mye på én gang. Denne er altså plassert på innsiden av min venstre fot og jeg sier det bare; aldri tatover deg der med mindre du allerede ligger i narkose. Den er bitteliten og var ferdig på null komma svisj, men er likevel den tatoveringen av alle mine som har gjort mest vondt. Det sier sitt. 

Ellers håper jeg at dere alle har hatt en ordentlig fin lørdag!♥ 

 

Er du en forelder? Tenk deg om

 

Jeg må rett og slett dele et lite utdrag fra en samtale mellom meg og en venninne, som fant sted for et par uker siden. Hun skulle på Dogs4All et par dager senere, så med den felles interessen for hunder skled samtalen selvsagt dit. Vi snakket mye om hundene, og hun kunne fortelle at hun gledet seg til å møte flere av de hundene hun hadde “blitt kjent med” via Facebook-grupper og samtaler med eierne. “Man blir jo så godt kjent med disse hundene, når det stadig deles både bilder og informasjon om dem. Man føler nesten et slags eierskap til dem”, sa hun. Jeg sa meg enig, men stoppet brått opp i samtalen. Dette minnet meg for mye om et tema jeg utvilsomt kan kalle en hjertesak; eksponering av barn på nettet. 

For ja, det stemmer at vi raskt blir “kjent med” voffsene vi følger på alle disse hundesidene både hun og jeg titter innom daglig. Vi får se bilder på bilder av hundene i ulike situasjoner, vi følger fremgang og motgang og vi blir rett og slett kjent med dem. Så ja, det blir nesten som en følelse av et visst “eierskap” til disse hundene – vi kjenner dem jo så godt, og gleder oss til å hilse på. På hvilken måte er dette ulikt offentlig eksponering av mindreårig på nett? På ingen måte i det hele tatt. 


Da jeg ble gravid fikk jeg mitt livs viktigste oppgave: Å beskytte deg, og å alltid ta mine valg ut ifra hva som vil være det beste for deg

Vi blir enveis-kjent med barn på nett som vi aldri har møtt. Det sier seg selv at det er ekstremt skummelt. Som jeg har nevnt så mange ganger tidligere; det er ikke farlig å dele verken bilder, informasjon eller utleverende og sensitive situasjoner med meg. Jeg er ikke farlig. Men, det gjelder ikke alle. Du har rett og slett null kontroll over hvem som får tilgang til barnet ditt, og – i verste fall – også kjenner på den type “eierskap” som vi hundegale mennesker føler ovenfor de voffsene vi blir så godt kjent med i gruppene vi er delaktige i. Det er rett og slett forferdelig skummelt, og en sjanse jeg overhodet ikke for alt i verden kan begripe at enkelte foreldre velvillig tar. Hvor er vettet? Hvor er sunn fornuft? Beklager, men jeg ser det ingen steder. Det er så galt og så ufattelig uetisk at selv ikke jeg har ordforråd stort nok til å dekke det hele. 

Tenk deg om både to, fire, åtte og sytten ganger til før du eksponerer barnet ditt. Det er grusomt å tenke på at samtalen mellom meg og min venninne, “like gjerne” kunne ha vært en samtale om ditt barn og mellom to personer som ikke bare vil knusekose lodden hundepels, men som har langt skumlere hensikter i tankene. De finnes, selv om du sannsynligvis vil velge å lukke øynene for det. 

 

When nothing goes right, go left

 

For noen uker jeg har hatt i det siste, jeg tror ikke ti fullstendig uavhengige stikkord er nok til å dekke halvparten av alle tankene og følelsene som har rast gjennom kroppen denne siste tiden, en gang. Alt går fint altså, det har bare blitt litt mye av både det ene og det det andre. Det løser seg nok! 🙂 Jeg er i alle fall offisielt ferdig med skolen for i år! Jeg har hatt tre av fire eksamener, og den siste… Vel, la oss si det slik at i stedet for å kaste bort både min egen og sensors tid, gikk jeg der ifra med visshet om at det lureste for meg akkurat nå vil være å ta eksamen i naturfag på ny når anledningen byr seg.

Det blir bare slik av og til, og de få minuttene jeg følte meg skuffet over meg selv er over for lengst. Jeg vet at jeg har slukt over altfor mye den siste tiden, så egentlig føles det bare innmari godt å ha landet på denne beslutningen. Det neste halve året etter en laaaaaa(aaaaaa)ng vinterfrie er jeg i det minste langt mer forberedt på hva jeg har i vente, og har dermed bedre utsikter til å gjøre en større innsats enn det jeg har fått til denne høsten. Det har tatt lang tid å komme til et punkt hvor jeg føler at jeg får gjort alt 100%, men nå er jeg endelig langt nærmere en løsning som fungerer for meg i den perioden av livet mitt jeg står i akkurat nå. Det kjennes bra! 

I stedet for å legge ved bilder av meg selv her og nå; sminkeløs, daff og sliten på sofaen med ullklær fra topp til tå, tenkte jeg å heller dele noen av mine seneste Snapchats med dere. Legg meg gjerne til; Lizbethosnes. 

1. Sienna tok en selfie av oss (vel, hun ble ikke i særlig fokus selv, haha) da jeg tok henne med på skolen for en stund siden. 
2. Ææh, se så heldig jeg er, da!♥ Jeg hadde bursdag den 18. denne måneden, så skjønneste En stk fin fyr scoret virkelig en del ekstra-poeng. Smelt!
3. Fine Felix! 
4. En smule utslitt Liz etter en eller annen eksamen, haha! 

Uansett! Nå har jeg som sagt ferie (!!!), og om rundt tre uker tar også Sienna en lang jule- og vinterferie til godt uti neste år. Det skal bli så koselig! Vi skal selvfølgelig rekke å kose oss masse før den tid også, denne tiden av året er jo så nydelig! Jeg gleder meg helt vilt til alt denne tiden vil bringe av både kos, minner og mange, mange gøyale påfunn både ute og inne! Fy søren, så heldig jeg er♥ 

Nå skal jeg svinge meg rundt med moppen en liten runde, før jeg skal lande pladask i sengen. Jeg er i gang med boken “Helenas hemmelighet” av Lucinda Riley. Den anbefales på det varmeste for alle som er like glad i sjangeren chick lit som meg selv! Det gjelder for øvrig alle bøkene jeg har lest eller lyttet til av henne. Hun er en stor inspirasjon når det kommer til mine egne prosjekter, selv om det er ekstremt store sko å fylle 🙂 

Og ja, den spørsmålsrunden skal jeg snart hive meg rundt for å svare på, altså. Det kommer! 

 

Gullkorn #2

 

En stk fin fyr: Har det regnet ute? 
Jeg: Nei, det har bare blitt ganske vått.
Jeg skulle altså frem til at det hadde vært fuktig i luften.. 

*

En stk fin fyr: Jeg kommer ut i morgen jeg, da. 
Jeg: Hvis du føler for det, så. 
En stk fin fyr: Øøh, hæ? 
Jeg: Ingenting. Jeg prøvde bare å “play it cool”, vettu. Laidback. Hard to get, og sånn. 
En stik fin fyr: HAHA! Du klarer ikke å prøve en gang. Ser deg i morgen! 

*

Sienna: ÅÅH, nå fikk jeg en skikkelig god idé! 
Jeg: Å? Hva da? 
Sienna: Du kommer til å elske det altså. 
Jeg: Hva er det da? 
Sienna: Vi kan late som om det er lørdag i dag, selv om det bare er onsdag!

*

En på skolen: Du har et poeng, du har et poeng, du har to poeng og… Lizbeth… Du får ti poeng bare for å ha møtt opp. 
 

 

En stk fin fyr: Jeg er litt mors svigerdrøm! 
Jeg: Svigermors drøm, kanskje…? 
Det verste var at han helt oppriktig syns at “mors svigerdrøm” hørtes langt mer riktig ut… Flaks for ham at det er jeg som er journalisten i familien og ikke moren min, sier jeg bare. Han hadde ikke vært mye “mors svigerdrøm” om det var motsatt, haha.

Pappa: Du er så ustrukturert! 
Jeg: Ja, jeg skal faktisk tatovere på meg det ordet. 
Pappa: Ikke i pannen, da… 

Skolekamerat: Har du husket å levere inn leselistene til eksamensskolen? 
Jeg: Nei, jeg er i gang med det nå. 
Skolekamerat: Fristen gikk ut i går… Nå må du følge med i timene. 
Jeg: Hvordan kan jeg det, når jeg ikke en gang møter opp til timene? 

 

Sååeh… Har du noen gullkorn på lager? 

 

Ikke helt som forventet

 

Helgen har virkelig rast forbi på null komma niks denne gangen. Vi har storkost oss fra morgen til kveld med deilige turer, besøk av en av Siennas beste venninner, film og en hel del kos og lek. Akkurat som det skal være! 

Jeg har også rukket å bli ferdig med eksamen 1 av totalt 4 dette semesteret, så nå er det “bare” tre igjen før jeg kan ta jule- og vinterferie med god samvittighet. Det skal bli så skjønt! Karakteren ble ikke helt den jeg hadde håpet på, eller forventet for den saks skyld, men så fikk jeg om temaer jeg har null interesse av og lite peiling på, haha, så da skal jeg si meg passelig fornøyd likevel. Det viktigste er å bestå, så den 3’eren skal ikke få irritere meg nevneverdig. 

Bildene over er tatt fra en deilig skogstur sammen med en venninne og våre livsglade valper. Tenk at de blir ett helt år om bare noen få måneder? Særlig Felix oppfører seg som en åtte uker gammel valp fremdeles – bortsett fra søvnbehovet til disse… Haha! Han er en bajas, ingen tvil om det. Heldigvis er det bare gøy med litt utfordringer! 

Nå har jeg nettopp klikket hjem litt nytt tøy og et par sko fra Nelly. De har jo hatt så innmari gode tilbud den siste tiden, så jeg har mildt sagt tatt “litt” av… Kremt. Jeg burde nesten begynne med antrekksbilder her på bloggen, for å rettferdiggjøre det altfor store shoppingbudsjettet mitt den siste tiden. Haha! Jeg har faktisk utrolig lyst til å ta bloggen hakket mer seriøs, og gi den en ordentlig sjanse. Det må jo være innmari gøy når bøkene mine etterhvert kommer ut i hyllene, ikke sant? Jeg skal i alle fall gjøre et forsøk, så blir det opp til dere om dere vil henge med videre. 

Nå skal jeg få i meg litt frokost, før jeg skal ut på treningstur med valpemonsteret. Vi skrives! 

 

Livet er best ute

 

Selv om jeg er midt i eksamensforberedelser (og en prøveeksamen i matematikk som gikk så som så), er det så viktig å ta seg tid til å bare nyte livet også. Det er vi utvilsomt flinke til her i hus – særlig når det gjelder å kle oss godt og komme oss ut i all slags vær. Finnes det egentlig noe bedre enn det? Tvilsomt! 

Mellom lesing til eksamen, sove-økter på sofaen (*kremt*) og litt jobbing, blir det heldigvis tid til både lek, kos og besøk både hit og dit. I forrige uke var vi på Vigra hos foreldrene mine hele to ganger, i går besøkte vi den ene broren min og i dag får vi besøk av supertante Lillian♥ Det er noe med denne førjulstiden (åjadda, jeg er en sånn person) som gjør at jeg setter ekstra stor pris på familietid. Jeg var så nære på å kjøpe ingredienser til pepperkake-baking tidligere i dag, men det får vente bittelitt altså. 

Her om dagen tok vi turen til luftegården i kommunen her, sammen med min nabo og venninne og hennes valp som ikke er stort eldre enn Felix. Det må vi gjøre oftere – det er så innmari deilig å kunne slippe hundene uten å tenke på farer for verken skeptiske mennesker eller påkjørsler. 

Det vises ikke så godt på disse bildene, men Felix har virkelig vokst seg til å bli en stor og flott herremann. Han er fortsatt spinkel av seg, men det skyldes nok en kombinasjon av raseblandingen og det faktum at han ikke er kastrert. Ikke lett å være stor-liten gutt i verste, hormonelle alder! Haha. Det fikser seg nok snart, mat er det i alle fall ikke mangelvare på. Gutten spiser jo omtrent en liter per dag! Det er helt utrolig at det går an. 

Nå får vi som nevnt straks besøk av verdens beste Lillian, så jeg skal hive meg rundt for å rydde opp etter overraskelse-verkstedet vårt. Tikka masala står på menyen i dag – det blir digg! 

 

Kinokos og julesnakk

 

Som jeg forguder den årstiden vi er i nå, det er jo rent magisk både ute og inne♥ Denne måneden blir stappet med eksamener for min del, men etter det skal jeg virkelig tjuvstarte på julen. Tenk så koselig det blir! Adventgaver skal handles inn, juletreet skal graves frem fra innerst i boden (*kremt*, det spørs om noen andre enn meg skal få æren av å ta den jobben..) før det skal pyntes og styles med alt ifra lys til julekuler og hjemmelaget pynt, baksten skal påbegynnes og leiligheten skal skrike “jul” ved første ledige øyeblikk. Jeg er så glad i julen – den pakkes jo bort like etter nyttår, så hvorfor ikke nyte julepynten, lysene og den deilige stemningen så lenge som overhodet mulig? Jeg er riktignok spent på hvordan valpen vår, Felix, vil reagere på juletreet.. Enda godt at det var falskt, og ikke kostet mer enn et par små hundrelapper for noen år siden, haha! 

I går dro vi på kino, bare Sienna og meg på en ordentlig jente-kosekveld som vi kaller det. Det er så innmari koselig med slike kvelder iblant, det kjenner jeg at vi trenger begge to. Jeg gleder meg allerede til juleforestillinger og enda flere kinoopplevelser i måneden som kommer! Vi er vel ikke akkurat kjent for å være redd for å være ute i all slags vær og vind, men det er helt klart koselig å bare være inne også – særlig når været var som i går; iskaldt og med bøttevis av regn skyllende ned fra himmelen. Da er det ekstra deilig å løpe inn i en varm kinosal, hygge oss med en koselig film for så å krype direkte til sengs når vi kom hjem. For en kveld♥ Jeg er så ubeskrivelig heldig. 

Nå skal jeg lufte hundene, spise litt og så hoppe til køys med boken “Skyggesøsteren” i serien “De syv søstre” snurrende på mobilen. De nettene jeg sover alene – og dermed ikke orker å skru på TV’en fordi det får meg til å kjenne på savnet etter En stk fin fyr enda litt ekstra – er det undervurdert med lydbøker, altså. Serien anbefales på det sterkeste for deg som ønsker en deilig mix av chick lit, romantikk, feelgood og spennende historier sett fra to vidt forskjellige synspunkt. Du finner den på Storytel! 

I morgen blir det tid for prøveeksamen i matematikk… For å si det sånn; jeg har gjort oppgave nummer én, men alle de andre (!) må jeg innrømme at jeg sliter litt med, haha. Hvordan i alle verdens dager skal dette gå, frem til den virkelige eksamenen om bare to små uker..? Kryss fingrene for meg, I’ll need it. Jeg for min del håper at det hjelper på at håret mitt nå nok en gang er mørk brunt (jeg tålte tydeligvis ikke å tråle Google etter gamle bilder av meg, til bruk i innlegget “Mine rareste opplevelser som toppblogger“…), og ikke blondt. Det sier sitt.