Svar på siste stilte spørsmål: Singel? Droppet ut av skolen? Egentid?

 

Hvorfor har du tatt bort at du er singel på Facebook? Er du ikke singel lenger? 
Det er en god stund siden jeg gjorde det. Jeg har ikke et behov for å ha sivilstatusen min offentlig 🙂 

Når kommer studietipsene? Har du droppet ut av skolen siden de ikke kommer? 
Neida, jeg har så absolutt ikke droppet ut. Studietipsene kommer når jeg selv er hakket mer motivert enn det jeg er nå for tiden. Det går seg nok til ganske raskt, satser jeg på. 

Har du operert deg? 
Ja, det har jeg faktisk! Jeg har operert i munnen, haha 😉 Og for å svare på de utallige spørsmålene om silikon og restylane; nei. Jeg tar heller botox i hjernen enn noe sånt. 

Hva er din største utfordring på skolen? 
Matematikken, uten tvil. Alt annet går helt fint. 

Hvilke bloggere hadde du absolutt ikke gått overens med? 
Fotballfrue, haha. Det kom vel ikke som et sjokk? 😉 Jeg går godt overens med de fleste typer mennesker, jeg. 

Hvor mye ansvar syns du at en steforelder skal ha? 
Gradvis mer og mer, kanskje? Det sier jo seg selv at dersom man går inn i et forhold med barn, så velger man jo “full pakke” der og da, noe som betyr både glede og ansvar. Jeg er uansett mammaen (og liker å tro at jeg har det siste ordet i enhver situasjon, haha), men det er klart at man blir mer to om det med tiden. Man “erstatter” aldri den andre forelderen, men man blir likevel en omsorgsperson etterhvert som forholdet blir seriøst. 

Hva gjør du for å ta vare på deg selv oppi alt? 
Jeg tatoverer meg og tar solarium, haha. Begge deler gir meg en indre ro og gjør at jeg føler meg langt bedre uansett situasjon. Merkelig kanskje, men så er det jo slik jeg er skrudd sammen. Ellers blir det litt shopping, tid til serier og tid med mennesker som betyr mye for meg innimellom. Jeg prøver å slappe litt av hver dag, men må innrømme at det er vanskelig. Bortsett fra kvalitetstid med Sienna er jeg definitivt av typen som vil gjøre alt mulig på en gang, og ender som regel opp altfor rastløs til å kunne ta livet med ro. Jeg prøver hele tiden å bli bedre på det, og føler absolutt at jeg har blitt langt bedre den siste tiden 🙂 

Har du skrevet selvbiografi, eller kommer du til å gjøre det? 
Ja, jeg har skrevet fra året jeg var 13 til og med året jeg fylte 15. Den blir nok aldri utgitt, men er mer som “terapi” for min egen del. Bortsett fra det bruker jeg mye av meg selv i de andre romanene mine også, uten at det overhodet kan kalles selvbiografi på noen måte. 

 

Motivation-rate: Zero

 

Jeg sender melding til en i klassen: Jeg tror jeg dropper skolen i dag, kommer innom for å jobbe med leksene etterpå eller noe. 
Han: Du bør virkelig få med deg timene.. 

Så ble det slik, da. I dag har det virkelig vært en sånn dag hvor jeg har kjent på oppriktig stolthet over det faktum at jeg overhodet møtte opp til skoletimen, haha! Jeg har hatt hakket for mye å gjøre de siste par dagene, det kjennes mildt sagt på kroppen. Uansett – møtte opp gjorde jeg, kom bare “bittelitt” for sent. Neste melding til den samme klassekameraten ble “Jeg er der om 15 minutter, si ifra når dere har pause så jeg slipper å komme inn midt i timen, da?”. Og der ble jeg sittende. I 15 minutter til. Jaja, sånn kan det gå! Kan’ke forstyrre hardtarbeidende elever. 

I hele neste uke skal jeg riktignok være kjempeflink for å veie opp for denne ukens mangel på motivasjon, det har jeg lovet meg selv. Både til å møte opp på skolen (og jobbe hardt med læreplanene utenom!), men også til å ta det litt mer med ro ellers. Jeg har så lyst til å skvise inn tid til både venner og annet, så det må jeg prøve å få til♥ Det er virkelig langt enklere sagt enn gjort å balansere alt på én gang, det er jeg den første til å innrømme. 

Apropos kjempeflink; jeg skal danse kjapt rundt med vaskefilla før hundene skal luftes en siste gang for natten, også skal jeg faktisk finne senga selv også. Før midnatt, til og med! Det er ikke akkurat hverdagslig, men jeg kjenner på hele meg at det må til. I morgen venter både norsk og engelsk, selv om jeg vurderer å droppe det til fordel for det faget jeg faktisk trenger å jobbe med. Det er innafor altså, med tanke på at vi ikke en gang har eksamen i norsk før til våren og engelsken (i likhet med norsk) går tilnærmet av seg selv for min del. Matematikken derimot… Kjære Gud, gi meg styrke.  Gang det med førti. I mente eller pytagoras eller whatever. 

/Håpløs elev 

Lite fornuftig

 

Åh, lite kan beskrive de siste dagene godt nok – så det hopper vi elegant over, hihi! Tilbake til nåtiden, altså.

Sesongens første episode av “Bloggerne” har nylig rullet over skjermen, et glass Pepsi Max står pyntelig på bordet ved siden av meg og tre slitne hunder snorker i hvert sitt hjørne av sofaen. Herlig! Jeg burde egentlig både jobbe og gjøre lekser i kveld, men jeg drøyer det litt til. I morgen står naturfag på timeplanen, og selv om jeg normalt sett er ekstatisk over alle andre timer enn matematikk (nope, skjønner fremdeles ikke et kvekk), merker jeg at motivasjonen til å få rumpa plassert i auditoriumet er hakket for fraværende. Det blir nok bedre når jeg først er der, tenker jeg! 

I løpet av de neste dagene tenkte jeg å komme med litt skole-relaterte innlegg. Litt om motivasjon, hvordan få tid til alt og den type ting som dere har etterlyst her inne. Det er jo så gøy å kunne motivere andre, særlig når mine egne tips og råd gir meg selv et spark bak også, haha. Det trenger jeg – bare to måneder igjen til eksamenene er i full sving, jo! Det skal bli så innmari deilig å bli ferdig med dette første halvåret, altså. Jeg slapp billig unna på videregående, så jeg har faktisk ikke hatt eksamen siden jeg fullførte journalistikkutdannelsen i 2015 – og det var tross alt en hjemmeeksamen jeg fikk fire hele dager på å få unna, haha. Dette blir mildt sagt noe helt annet.. Det spørs om jeg vil kunne holde følge med B’en i journalistikk og 5-erne og 6-erne fra ungdomsskoleeksamenene, for å si det sånn! 

Bortsett fra skole, har altså tiden gått til mye sosialisering – også for de firbente. Felix har hatt en hårete liten bestevenn siden den dagen han flyttet inn hos oss, og når eieren er såpass kul hun også blir det jo full klaff. Det er et spesielt bånd mellom disse to, det er helt sikkert♥ Jeg er spent på om det noensinne vil komme en “hvem er egentlig sjefen nå?”-smell mellom disse to. So far, so good! 

Greit, okei, lekser skulle altså stå på dagens plan. Jeg skal lese gjennom kapittelet om økosystemer og gjøre oppgavene til det, for så å bevege meg mot næringsstoffene i ernæring og helse. Sistnevnte er faktisk ganske interessant, men det første..? Det er veldig enkelt stoff, men fy søren så kjedelig det faktisk er. Ja, også burde jeg virkelig gjøre noen av leksene i matematikk også. Egentlig har jeg en hovedregel om å pugge litt hver dag, men det har blitt litt tilsidesatt den siste uken. Alt annet har jo fristet så voldsomt mye mer algebra, X’er, Y’er og brøk i hytt og pine, jo! Skjerpings fra nå av. Litt, i alle fall. 

 

20 funfacts om meg

 

Bare fordi jeg ikke har vært selvsentrert nok i det siste: 

● Jeg elsker fargen rosa og har til enhver tid et eller annet rosa på meg, enten det er synlige klesplagg, undertøy eller neglelakk. 

● Jeg har hypermobile ledd, og kan vrenge armene mine i sinnsyke retninger og slikke min egen albue. Hadde jeg prøvd, er jeg også rimelig sikker på at jeg kunne ha tatt av meg så godt som alle klesplagg med tennene. 

● Hadde det ikke vært for emetofobien, hadde jeg vært typen til å elske alt av karuseller og den slags. Frykten for kvalme er derimot såpass sterk at jeg ikke en gang takler å sitte stille på en huske, haha. 

● Jeg finnes ikke romantisk, men kunne ønske at jeg var det. 

● Jeg har ikke rørt alkohol siden bryllupet til min mellomste storebror den 25. mars i år, og det kommer sannsynligvis ikke til å skje på lang tid heller. 


2012-versjonen av meg, haha. 

● Jeg har vært brisen/full rundt fem ganger i hele mitt liv. Det bør her legges til at jeg fyller 26 år i november. Og ja, punktet ovenfor var definitivt inspirasjonskilden til dette punktet. 

● Mitt favoritt-tall er 75, det har det alltid vært. Jeg drømmer om tallet 75 hele tiden, og da jeg fikk min gamle voffs som vi ikke visste fødselsdagen til, tildelte jeg ham bursdag syvende mai. Om jeg noensinne blir såpass tullerusk at jeg bestemmer meg for å gifte meg, skal det utvilsomt skje den 07.05 det også. 

● Når jeg først har bestemt meg for noe, får jeg det som regel akkurat som jeg vil så lenge det er et mål det er mulig å jobbe meg frem til på egenhånd. Jeg kan ikke komme på noen unntak hittil i livet, i alle fall. 

● Høsten er og forblir min favorittårstid, utelukkende fordi høsten er den eneste årstiden som alltid innfrir etter forventningene og holder det den lover. 

● Jeg tenker altfor ofte at jeg bør bli mer forfengelig og “overfladisk”, men la oss innse det; så lenge jeg lukter godt og har glattbarberte legger til enhver tid, er det godt nok for meg. To minutters-sminkerutinen min blir neppe byttet ut med det første. Det blir heller ikke mine cirka 300 sminkefrie dager i året. 

● Alle tatoveringene mine har stor betydning, og om du hadde fått vite alt som står bak hver enkelt av dem kan jeg trygt si at du kjenner meg svært godt bare ved det. 

● Jeg kjøper alltid ny mobiltelefon en gang i året, og har nylig gjort det igjen. Det til tross for at jeg ikke merker noen forskjell fra den gamle telefonen til den nye. Enn så lenge, i alle fall. 

● Jeg skulle ønske at jeg var mer troende enn det jeg er. 

● Ingenting i hele verden gjør mer vondt enn tanken på at de jeg er glad i skal lide på noen som helst måte. Jeg går heller i ilden selv fremfor å se at de blir brent. 

● Det skal utrolig mye til for at jeg skal knytte meg til noen, eller virkelig åpne meg fullstendig for noen. Jeg kan gi litt og litt, men får nærmest panikk dersom jeg utleverer mer enn det lille jeg er komfortabel med. 

● Jeg “klarer” ikke øyekontakt med mindre jeg føler meg 100% sikker på hvor jeg har vedkommende. 

● Jeg er ganske sikker på at det er fullstendig umulig å gjøre meg flau eller satt ut på noen som helst måte. 

● Jeg snakker med begge eller en av foreldrene mine i telefonen tilnærmet daglig, og forsøker å besøke dem minst én gang i uken. 

● De fleste får mensen månedlig, jeg derimot blir forkjølet med feber og hele pakka en gang i måneden. Usikker på om jeg ville ha byttet det bort mot det første alternativet. TMI, vær så god. 

● Noe av det verste jeg vet er når jeg må innse at jeg har tatt meg vann over hodet, og kutte ned på noe av det jeg ellers fyller dagene- og timelistene mine med. Det er rett og slett grusomt. 

 

 

Prokrastinering for fulle seil

 

Okei, la oss begynne med To Do-listen for dagen: 

  • Vaske leiligheten 
  • Bytte på sengene 
  • Vaske og tørke minst to maskiner klær (og kanskje, men bare kanskje, brette sammen og legge på plass det rene tøyet fremfor å la det ligge i en haug på tørkestativet) 
  • Ha en hyggelig playdate med et par andre barn utendørs 
  • Finne ut hvor i alle verdens dager jeg får kjøpt kalkulatoren skolen anbefaler 
  • Gjøre lekser i engelsk, naturfag og matematikk 

Ikke så verst det, vel? Nå har jeg akkurat plassert rumpa i sofaen etter en liten rusle/miljøtreningstur for Felix, og om få strakser skal jeg sjekke formen til Dias for å se an om han er god nok til å gå en liten tur på asfalt, eller om vi bare skal vente til i morgen. Da blir det nemlig langtur i skog eller mark for småttisene mine, men i dag har jeg rett og slett ikke tid til noe annet enn to korte rusleturer. Heldigvis er hundene mine sofaslaver av dimensjoner, haha! 

Etter at vesla har lagt seg for kvelden får jeg eldste niesen min på studie-besøk. Vi skal jobbe med leksene i alle fag, så det blir gøy! Hun går en annen skole enn meg, men tipper hun kan være til nytte når jeg tar frem matematikk-bøkene likevel… Kremt. Vel, i forrige time fikk jeg faktisk til det aller meste, så det er nesten litt håp altså. 

Jeg føler endelig at jeg har kommet inn i en god rytme i hverdagen, det er så utrolig skjønt! Jeg var rimelig spent på hvordan det ville gå å begynne på skolen igjen, men enn så lenge går det over all forventning. Vi får se om jeg har samme mening når eksamenskjøret setter i gang for fullt i oktober… Den tid, den sorg. Det er jo for det meste gøy og inspirerende, så det skal gå så fint så! 

Bildene over ble tatt i går, da vi fant ut at vi skulle ta en sparkesykkel-tur til en av barnehagene et lite stykke unna. Jeg blir helt varm innvendig av denne årstiden, og mest av alt får jeg lyst til å tilbringe hvert eneste ledige sekund utendørs. Heldigvis ser det ut til at sånt går i arv, så her blir vi raskt enig om det meste, hihi. 

Det var jo så varmt og godt i går også, i motsetning til i dag. Nå er det kjølig og vått, så jeg må for all del huske å pakke med meg regnklær til både liten og stor til den lille utflukten vår i ettermiddag.

Greit, nok prokrastinering. Nå må husvasken tas! Gi meg styrke… Takk

 

Hva med å feie for sin egen dør?

 

Dette har hele veien vært en tema jeg hadde planer om å la ligge, men ettersom det stadig hagler inn spørsmål både på bloggen og ellers – ser jeg meg nødt til å svare for meg. Ikke nødvendigvis på vegne av meg selv, men for alle de som sitter i samme og lignende situasjon – uten å ha en plattform å blåse ut av seg på, slik jeg har.

Etter at jeg ble alenemor for snart ett år siden, har det mildt sagt ikke vært få spørsmål, sideblikk og merkelige kommentarer fra både nettet og i det virkelige liv. Jeg så for meg mye rart den gangen det gikk opp for meg at det beste for meg og oss ville være at jeg ble nettopp alenemor. Jeg lurte på hvordan Sienna ville takle det hele, om hvordan vår nye hverdag ville bli og om hva i alle dager jeg skulle gjøre når strømmen skulle leses av eller om datamaskinen min skulle komme til å klikke. Jeg lurte på hvordan det ville bli å legge seg alene, og om det kom til å bli rart å se en film alene. Det var mange spørsmål som surret rundt i hodet mitt, men allerede etter kort tid fikk jeg svaret på dem alle; det kom til å gå strålende, og valget var definitivt det riktige.

Et spørsmål som aldri noensinne pirket i verken hjertet eller hodet, var om det kom til å gå bra med meg og oss. Jeg var aldri i tvil om at jeg ville klare meg utmerket som alenemor, ei heller om jeg ville kunne fortsette i det samme tempoet med å kombinere mine roller i arbeidslivet, som en engasjert og oppriktig entusiastisk og god mamma, tre hunder som krever sitt og en leilighet alene. Det fantes ingen tvil om at alt dette ville gå helt fint. Helt ærlig, har det vanskeligste med min situasjon vært å ikke ha sett en eneste skrekkfilm i løpet av disse månedene, ettersom jeg syns det er for skummelt å se denne type film alene, samtidig som det er denne sjangeren jeg er mest glad i. Det sier vel kanskje sitt om hvor fint denne overgangen har gått.

I alle fall; selv om jeg aldri tenkte i disse baner, merker jeg at det samme ikke gjelder for mennesker rundt. Mine nærmeste, de som kjenner meg, har selvsagt aldri tvilt på meg. Selvfølgelig ville dette gå helt fint, jeg har tross alt vært utfor verre enn å legge meg alene om kvelden. Når det kommer til ukjente, og da særlig her på bloggen, er saken imidlertid en helt annen.

Spørsmål som går på om jeg klarer meg, om jeg ikke er utslitt, om det i det hele tatt er mulig å ta vare på tre hunder samtidig som alt annet skal være på stell, er det mange av. Det overrasker meg, egentlig. For meg sier det seg selv at jeg ikke ville ha gjort min egen situasjon vanskeligere enn den hadde trengt å vært. Hadde hundene vært en belastning for meg, hadde jeg ikke hatt dem. Hadde jeg ikke orket å jobbe så mye som det jeg gjør, hadde jeg funnet meg en jobb som ikke krever så mye av meg. Hadde jeg hatt det vanskelig økonomisk, ville jeg ha funnet et billigere sted å bo eller kvittet meg med bilen – for å ta noen eksempler. Jeg har valgt å leve mitt liv slik jeg alltid har levd det; omringet av hundene som for meg er mer som en familie og livsstil enn en belastning, og med et arbeid jeg virkelig elsker – selv om det betyr mindre tid til film (kanskje like greit, når jeg likevel ikke får sett mine elskede grøsserfilmer). 

Er det én ting jeg har lært i løpet av mitt nokså korte liv, så er det å fylle hver eneste dag som om det var en godtepose. Livet er rett og slett for kort til annet. Vi må riktignok få plass til de små, røde og blå kulene ingen av oss (?) egentlig liker så godt, som for meg er metaforen for å brette sammen og legge på plass klær og å ta oppvasken. Det er jeg rett og slett ikke noe glad i, men det gjøres likevel hver dag. Alt annet jeg fyller dagene mine med, gir meg mer enn det tar fra meg. 

Resten av godteriposen skal bestå av alle de deilige bitene i de fristende smågodt-hyllene. For meg er det så mye, og takknemlig er jeg for det. Lek, kos og hygge med datteren min. Å lese for henne, og å dikte opp våre egne, små fortellinger. Turer, lek og trening med hundene – tilrettelagt for hver deres personlighet og behov. Lukten av en konstant nyvasket leilighet (neida, jeg er ikke fanatisk – men med tre hunder du faktisk støvsuge og vaske hver eneste dag, heldigvis syns jeg det er koselig og gir et deilig avbrekk). Synet av to hunder som stadig lærer noe nytt, for la oss innse det en gang for alle; Aqua er og forblir en pusekatt, hun eier lite interesse for trening og triks. Så godt som daglige playdates med naboen og valpene våre. Lange turer i skog og mark – noen ganger med bare Sienna, andre ganger kun med hundene og noen ganger som den lille-store familien vi er, sammen. Å lage deilige middagsretter som både smaker godt, og gjør godt for kroppen. Styrketrening der jeg kan kjenne at kroppen får presset seg litt, uten annen grunn enn for å ta vare på helsen. Skrivingen som gjør så inderlig godt for kropp og sjel, og som også gjør meg bedre i arbeidet mitt. Skolegangen som gir så uendelig mye i form av ny kunnskap, oppfriskning av gamle kunster og ikke minst som starten på min vei mot nok et nytt mål jeg har satt meg. Og igjen; alle de fantastiske stundene med datteren min, som virkelig gjør livet mitt komplett. 

Det sier seg selv at jeg lever akkurat det livet jeg ønsker å leve; om jeg ikke gjorde det, ville jeg ha endret på noe. Det som for andre kan se ut som en hektisk hverdag og altfor mange baller i luften, er for meg ren og skjær lykke. Jeg vet at jeg gir alt jeg eier og har til både datteren min og hundene mine – samtidig som jeg er såpass glad i både arbeidet mitt og å lære noe nytt, at både jobb og skolegang går som det suser. Jeg sliter meg ikke ut ved å holde på som jeg gjør, jeg gir meg selv påfyll av både energi, styrke og kunnskap. 

Jeg kan ikke se for meg et verre liv enn å stresse om morgenen for å gjøre alle klare, kjøre i hui og hast til barnehage for å bruke ett minutt på å levere min dyrebare skatt for så å være på en helt normal A4-jobb i syv og en halv time før kaoset gjentar seg med henting, middag og leggetid – gjerne med krangling innabords, grunnet tidsklemma og dårlig tid til de gode stundene. Jeg kan ikke se for meg et kjedeligere liv enn et liv uten en hund, to eller tre til å lyse opp dagen min og gi meg så mye i form av både mosjon, hodebry, kos og lattermildt kaos.

Jeg får rett og slett fnatt av tanken på å ikke ha mye å gjøre, og mye å henge fingrene i. For meg er det dette som er det ultimate livet. Det du ser på som en hyggelig og rolig hverdag, gir meg fullstendig mark. Jeg ville ha blitt utslitt av å ikke ha nok gøy og kos å fylle dagene mine med, samtidig som du kanskje syns det høres mye ut å gå to lange turer hver eneste dag, samtidig som en skal fungere godt på jobb, skole og i den viktigste rollen av alle; som mamma. Det jeg verdsetter høyest med meg selv, er nettopp det at jeg har evnen til å skape det livet jeg ønsker å leve. I stedet for å klage, gjør jeg noe med problemene som måtte dukke opp. I stedet for å sutre over for mye å gjøre, lager jeg plass til å ta det med ro. Fremfor å klage over å være alene, finner jeg på noe med de mange som er glad i meg – og oss. 

Det hadde kanskje vært en god idé for de som måtte være kritisk til alle andre enn de typiske A4-menneskene, som meg. For tro meg, når du først har skapt det livet du alltid har drømt om – har du verken tid eller lyst til å dømme andre. Det kunne i alle fall ikke ha falt meg inn å gjøre det samme, så det er vel kanskje nettopp der den magiske oppskriften befinner seg? Ingen andre enn deg kan gjøre livet ditt godt for deg. Sannsynligvis får du bare denne ene sjansen. Bruk den på ditt eget liv, fremfor på å studere – og stille spørsmål ved – andres. 
 

Del gjerne om også du er utenfor den elskede, men for meg svært fryktede, A4-boksen.

 

 

Surr fra en trøtt hjerne

 

Fyyyy søren så godt det skal bli med helg! Haha, gjett hvem som totalt undervurderte hvor direkte slitsomt skole faktisk er, da? Hoho! Det var meg, det. Ikke for det, det går helt fint altså. Men det er virkelig noe med det å sitte på en fysisk skolebenk i mangfoldige timer, for ikke å snakke om offentlig transport… Det var litt sjarmerende den første gangen, men det ser jeg virkelig ikke nå lenger. Kjære bilen min, jeg tror ikke jeg har vært så takknemlig for deg siden den dagen jeg bestod oppkjøringen! 

For å syte litt til, da: I går kveld la jeg meg før 22.00, og presterte likevel å forsove meg (!!!) til engelsk-timene som skulle begynne klokken åtte… Det er ganske utrolig. For å sette meg selv i litt bedre lys kan jeg fortelle at jeg må opp cirka klokken seks for å rekke skolen til åtte, så jeg sov ikke så fryktelig lenge altså. Bare til… Åtte. Haha. Jeg kan ikke huske sist jeg sov så lenge, det må ha vært som gravid eller noe. Og likevel spurte en medelev meg forsiktig om jeg var våken i norsktimene i dag… Jeg var sånn cirka ikke det heller. Haha! Jeg er altfor vant med å kjøre mitt eget løp, det merkes godt nå altså. 

Så ja, det skal mildt sagt bli godt med langhelg nå. Jeg har noen møter og en hel del jobb på planen i morgen i tillegg til at jeg skal på et oppdrag noen timer på lørdag, men bortsett fra det skal helgen gå til kos, sove, kose-jobbing og avslapping på høyt nivå. På søndag blir det familieselskap for fireåringen (!!!!) her i hus, det gleder jeg meg innmari til♥ Tenk at skatten min fylte hele fire år i går! Jeg kunne ikke ha vært stoltere eller mer lykkelig over å få lov til å være nettopp hennes mamma. Det er virkelig verdens største ære og glede♥ 

Og ja; helt til sist. Jeg har sluttet å godkjenne kommentarer som går på samværsordning og den type spørsmål her på bloggen. Jeg prøver å legge godviljen til her, men jeg kan rett og slett ikke begripe hvordan noen kan føle at de har noe som helst med det å gjøre? Jeg mener absolutt ikke å være frekk her, men det forundrer meg stadig. Det er et lite barns privatliv det er snakk om, jeg forstår ikke logikken bak å dele denne type informasjon med noen som helst. Det er med andre ord ikke noe poeng i å stille slike spørsmål. Om du lurer på hva som er normalt eller hva som er anbefalt for barn i ulike aldre, snakk med familievernkontoret. De er som regel svært dyktige, og har som viktigste jobb å sørge for at barna kommer best mulig ut av en omsorgsfordeling. Har du spørsmål eller lurer på hvilke valg du bør ta for din familie – snakk med dem, ikke bloggere. 

Nå skal jeg avslutte dette virrvarret av et blogginnlegg, lufte hunder og krype til køys igjen. I neste uke skal jeg se om jeg ikke får tid til en kontroll hos legen igjen for å se hvordan kroppen min ligger an. Tenk, jeg blir ikke innkalt til sånt lenger! Jeg gjør det rett og slett bare for å ta vare på kroppen min. Det er så fantastisk! Jeg blir aldri lei av å minnes på hvor uendelig langt jeg har kommet. Denne trøttheten skyldes nok garantert at jeg har en langt mer hektisk hverdag enn det jeg har vært vant med, vel, noensinne, men det er alltid lurt å sjekke opp hvordan det står til med vitaminer og mineraler likevel – selv om jeg er ganske sikker på at alt bare er velstand i år også. Okei, god natt. Takk for at du leste tidenes mest surrete og intetgivende innlegg noensinne. Sov godt!♥ 

 

Barnebursdag og hverdagspjatt

 

Tjolahopp, som tiden går! 

Vi feiret barnebursdagsselskap for verdens fineste Sienna i går, så dagene før det har virkelig gått i ett med planlegging av både det ene og det andre i tillegg til skole og jobb som vanlig. Som jeg sa da jeg fikk spørsmål om hvordan det går å sjonglere alt til nå; “det går helt fint, så lenge både søvn, dusjing, toalettbesøk og lufting av hundene også blir presset inn i gjøremålene”, haha! Det er med andre ord rimelig hektisk. Ikke at jeg hadde forventet annet, jeg tar tross alt tre år skolegang på ett lite år her, så det skal vel være et hardkjør. 

Det eneste jeg sliter med er, som forventet, matematikken. Den har aldri vært min venn, og det har den tydeligvis ikke blitt automatisk med årene heller. Alt det andre går foreløpig som det suser – også som forventet. Jeg er jo generelt veldig glad i skole, kunnskap og læring, men akkurat matematikken kunne jeg ha blitt spart for, syns jeg. Det skal vel gå på et vis det også tenker jeg, men det blir mildt sagt en del heftige leksetimer med Xër og Yër og what not skriblet ned i notatbøkene mine utover året.. Uæh

Haha, deler med dette to blinkskudd fra etter bursdagsfeiringen i går. Det ene viser en superhappy mamma som ikke kunne ha vært mer fornøyd med dagen, pent poserende med verdens beste lillebror. Bilde nummer to… Vel, la oss bare si det slik at når Lizbeth og Hallvard AKA Pompel og Pilt skal stå for rydding og rengjøring, er det rett og slett dømt til å gå galt. Dette bildet ble tatt etter at min kjære lillebror presterte å rakne en søppelpose og på et eller annet vist sklæsjet gulrotkake rett i gulvet. Merk; gulrotkaken måtte han pent plukke opp. Med hendene. Ikke søren om jeg ville tipse ham om at han kunne late som om en handlepose var en hundepose for så å plukke opp kaken på det viset… Haha! Jeg lo så fælt av dette oppstyret at om jeg har synlige magemuskler i dag, så er det Hallvard jeg skal takke for det. Haha! Nei, dette var et sånt øyeblikk som ikke kan beskrives. Man må ha vært der. Uuuuuansett! 

I dag har jeg jobbet litt og gjort en hel del lekser i norsk. Jeg begynner alltid lekse-uken med norsk, ettersom jeg helt oppriktig syns det er et utrolig gøy, innholdsrikt, spennende og ikke minst (for meg) veldig enkelt fag. Det gjør det så mye lettere å fortsette rutinen med de andre fagene utover uken. Generelt er jeg større fan av å gjøre unna det verste til sist for så å “belønne meg selv” med det enkleste og beste (merk; derfor blir gulvene vasket hundre ganger før jeg rekker å ta i det rene tøyet som burde ha blitt brettet), men akkurat når det gjelder leksene syns jeg at det er best på denne måten. Inntil videre, i alle fall. Matematikken er det eneste jeg trenger å lese på hver eneste dag, alt annet setter jeg av en liten time eller to til i uken utenom forelesningene. Så slik er det! 

Nå skal jeg være frøken fornuftig og la voffsene tisse en siste gang før natta før jeg selv kryper til køys. Det viktigste jeg har lært på skolen så langt må definitivt være å prioritere søvn før alt som er gøy her i livet, haha. Får ikke stort ut av å sitte gjespende foran så dyktige lærere som det vi har, i alle fall. 

 

Svar på spørsmålsrunden

 

Hvilke lærere har du på skolen?
Nå husker jeg jo ikke navnet på dem, og ikke er det så viktig heller, men de jeg har møtt til nå har i alle fall vært veldig flinke. Det kommer så tydelig frem at de engasjerer seg både for faget sitt og for oss som elever, det er alltid positivt! 

Hvordan tror du det blir å begynne på høyskole?
Det blir nok en blanding av utrolig spennende, givende, lærerikt, morsomt og veldig krevende. Jeg tror det skal gå kjempefint, men jeg er helt klart spent. 

Hvorfor vil du ikke flytte i forbindelse med studier for å få flere alternativer?
Enkelt og greit fordi jeg først og fremst er mamma. 

Kan du skrive mer om brystoperasjonen?
Jeg har aldri operert brystene mine. Det eneste jeg noensinne har gjort av kirurgiske inngrep er å operere ut en visdomstann, haha. 

Hvordan var det å amme med silikon?
Det aner jeg ikke, jeg har altså ikke silikon.

Kan du svare på videoblogg?
Ikke denne gangen, men om det er ønskelig med video kan jeg helt sikkert få det til en eller annen gang. Enn så lenge kan du se min seneste video her; Badeutfordring. Ikke spesielt kult å stille i bikini få måneder etter fødsel, det ble brystbetennelse for å si det sånn. Haha! 

Hvorfor vil du ikke fortelle mer om bruddet mellom deg og eksen?
Fordi det er en privatsak 🙂 

Kan du begynne å ta antrekksbilder?
Hmmm.. Kanskje? Jeg har nok en særdeles lite inspirerende klesstil, men.. 

Hvordan vil det gå med tanke på fraværsregelen når du har en liten unge som sikkert blir ofte syk slik barnehagebarn blir?
Jeg er privatist, så vi har ikke fraværsregel. Om jeg vil kan jeg la være å møte til en eneste time, ettersom det kun vil være eksamenskarakterene som teller. Med det sagt møter jeg selvfølgelig opp på alle bortsett fra om Sienna skulle bli syk eller lignende. 

Hvilken utdanning er det du har begynt på? Er du ikke fornøyd med å være journalist?
Akkurat nå går jeg studiespesialiserende for å være klar for høyskole neste år. Jeg elsker jobben som journalist og kommer aldri til å slutte med det, men jeg merker at jeg for det første trenger flere og nye utfordringer og at jeg for det andre vil ha flere (og sikrere) bein å stå på nå som jeg er alenemor. Å være journalist er verdens beste yrke, men det er også nokså usikkert – særlig i fremtiden. Derfor vil jeg ta en utdannelse til for å sikre meg selv og min datter så godt som overhodet mulig. 

Hva er dine favorittblogger?
Pilotfrue, Komikerfrue, Casakaos, Statera, Sutting, Stina, Matfrabunnen, Ida Wulff og Kristina Andersen for å nevne noen 🙂 

Jeg lurer litt på om du kan fortelle litt om hvordan det går med emetofobien i dag. Klarer du i dag å spise ute på restauranter og av deres bestikk? Hvordan reagerer du om datteren din kaster opp og ingen andre er der til å hjelpe? Ville du kunnet smake på en venns drikke uten å være redd for omgangssyken?
Det går veldig fint med tanke på emetofobien, heldigvis. Jeg har vært gjennom graviditet, fødsel, gulping, omgangssyke (jeg kastet ikke opp selv, men ble syk) og en hel del andre opplevelser som mange kaster opp av, og jeg har jo på et vis kommet meg gjennom det. Jeg er selvfølgelig redd for å bli dårlig og unngår dette så godt jeg kan i den forstand, men det går ikke utover livet mitt og i alle fall ikke Sienna på noen som helst måte. Hun aner jo ikke at jeg er redd for oppkast en gang, så hun merker ingenting til det. Jeg spiser på restauranter og tenker ikke over at noen kan ha tatt i bestikkene eller lignende, det går helt fint. Jeg “stjeler” gjerne drikke av venner og lar dem drikke av min flaske eller glass uten problemer, det er jo ikke en smittekilde når det kommer til norovirus (det smitter kun gjennom oppkast eller avføring – altså må personen ha spydd sekunder før jeg drikker av drikken deres for å bli syk selv i den situasjonen), så det er ingen problem. Jeg finnes ikke redd for bakterier, hehe. Sienna har vært syk ja, og det gikk veldig fint. Hun merker som nevnt ikke noe til at jeg er redd for å bli smittet, så det takler jeg absolutt veldig bra. Det er klart at jeg er redd for å bli smittet når hun kaster opp, men jeg vet hva som skal til for å på best mulig måte kunne unngå det – uten at hun merker noe til fobien. Alt i alt går det veldig fint, selv om jeg må innrømme at det ikke er spesielt kult å høre at “alle” i området her er syke for tiden. Jeg håper bare at de har vett til å holde seg unna folk (les: meg, haha) når de er det eller nylig har vært det.