Igjen?!

 

Arrggh, er det mulig?! Halsen er sår, nesen er mer avhengig av nesespray enn det Ozzy Osbourne er av.. vel, sikkert det meste, og bihulebetennelsen lurer meg til å tro at øynene har tenkt til å hoppe ut og at jeg må bytte ut hele perleraden min i løpet av den nærmeste fremtiden. Sommerforkjølelse it is! Det finnes ikke kult i det hele tatt. Jeg er forresten fullstendig klar over at det ikke er noe som heter “sommerforkjølelse”, men denne irriterende sykdommen bør ha et annet navn enn det du forbinder med den uskyldige snufsingen og Christina Agiulera-stemme. Anyway

Om få øyeblikk skal jeg svinge meg rundt og gjøre leiligheten om fra å være passelig påvirket av en stykk syk husmor, til å skinne som den vanligvis gjør. Blomstrene må byttes ut ser jeg også. Hadde det fantes et blomstervern (det gjør det helt sikkert også) ville jeg ha blitt fratatt omsorgen for både pioner, stemorsblomster og rosebuketter på flekken om de skulle bestemme seg for et aldri så lite hjemmebesøk her. Jaja, fransk manikyr kler meg bedre enn Shrek-fargede fingre likevel. 


Illustrasjonen viser hvordan jeg har planlagt å tilbringe resten av dagen, etter at alle gjøremål er unnagjort. 

Akkurat nå kom jeg på at jeg har bacalao i kjøleskapet – oh joy! Jeg har bestemt meg for å gjøre det beste ut av de dagene hvor jeg ikke har Sienna, så da står bacalao øverst på listen over ting jeg skal gjøre, spise eller bruke tiden min på. Det funker! I alle fall til en viss grad.

Husarbeid får vike; mengder med bacalao, hundreogørten brødskiver dynket i smør settes i første rekke. Så får vi se om jeg tar farvel med de ikke-så-veldig-rosa pionene mine om en times tid i stedet. 

 

Bedringsønsker tas imot med et takk og et nys! 

RAQ

 

Hvorfor vil du ikke skrive hva du veide på ditt sykeste? 
For det første fordi vekt er så forferdelig individuelt. En annen jente på min høyde kan se både slankere og større ut enn meg – selv om vekten viser nøyaktig det samme tallet. Jeg var også svært syk, og min vekt på flere tidspunkt er ikke alltid forenelig med å overleve. Jeg vil ikke gi inntrykk av at det gikk bra med meg, og derfor kan det gå bra med deg også dersom du slanker deg til det punktet. Det er nemlig langt ifra sikkert, og vekten var ekstremt helseskadelig. 

Kan du fortelle mer om samværsordningen mellom dere foreldre? 
Nei. Dette er en privatsak, og noe som kun angår Sienna, meg og pappaen hennes. 

Hvordan er samarbeidet ditt med barnefar?
Strålende! Vi er veldig gode venner og har et supert samarbeid som foreldre. Jeg syns rett og slett at vi er et utrolig fint bilde på hvordan et samlivbrudd med barn i bildet kan være. Jeg kunne ikke ha vært gladere for at nettopp han er pappaen til barnet mitt. 

Hvilken barnehage går Sienna i? 
Det holdes også privat. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor noen andre enn hennes nærmeste skulle ha interesse av å vite det? 

Tror du at alle leserne dine er pedofile, ettersom du deler så lite? 
Les mer om hvorfor jeg deler så “lite” (merk: fornuftig) her: Hvor mye vil jeg utlevere barnet mitt? 

Hvilke faste rutiner har du? 
Måltider og tidspunkt for når vi står opp og legger oss er rutinebasert. Det meste annet tar vi som det kommer 🙂 Det er også rutine for meg å ta en pause på en times tid midt i arbeidsdagen, til fordel for å rydde og vaske leiligheten. 

Hva blir ditt neste bokprosjekt? 
Jeg er i gang med to roman-manus, så vi får se hva som kommer først. Jeg er utrolig spent, og veldig sikker på at de vil komme til å bli knallbra begge to. Wii! 

Hvordan går det med Felix? 
Det går kjempefint! Han er en helt fantastisk liten valp. 

 

Noe du lurer på? 

#spørsmål #spm #spørsmålsrunde #spørsmålogsvar #raq #oftestiltespørsmål #mamma #barn #småbarn #barnehage #mammablogg #mammablogger #sommer #hverdag #personlig #privat 

Hjemme – like bra som barnehage?

 

Selv om vi overhodet ikke vil tenke på høst, strikkede gensere og kakao med krem riktig ennå – er det ikke til å komme ifra at høsten nærmer seg med stormskritt. Og med det, følger også barnehagestart- eller utsettelse. Som de fleste kjenner til, valgte jeg å ha min datter 100% hjemme med meg frem til hun bikket tre år. Etter dette har vi i løpet av et halvår økt barnehageplassen gradvis. Jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd med det valget jeg har tatt, både når det kommer til sen barnehagestart og at hun begynte i barnehage i det hele tatt. 

Som hjemmemamma i godt over det som er gjennomsnittet i Norge, har jeg hørt det aller meste av argumenter. Det tenkte jeg å ta opp i dag, og forklare litt rundt. Nå som jeg ikke lenger er i situasjonen ser jeg ikke på det som like personlig og “invaderende” som den gang, så forhåpentligvis får jeg forklart hvordan dagene var og hvordan valget vårt var det beste – for oss. Jeg har samlet opp noen av de mest stilte spørsmålene i denne perioden, og svarene inkluderer både mitt inntrykk og mine meninger den gang – men også de erfaringene jeg har gjort meg nå som jeg står på “den andre siden”. Enjoy! 

– Hjemmemamma, men alt annet enn bokstavelig talt – 

Er du ikke redd for at datteren din ikke skal få nok sosialisering? 
Jeg har aldri vært redd for dette, nei. Dersom jeg ikke hadde hatt de mulighetene jeg hadde med tanke på sosialisering, hadde jeg uten tvil valgt barnehage fra toårs-alderen. Hele biten med sosialisering er etter min mening ekstremt viktig, og noe jeg overhodet aldri har tatt lett på. Våre dager, og uker, var fullstendig tilrettelagt med tanke på nettopp dette. Av faste ukentlige “innslag” hadde vi åpen barnehage, søndagsskole og svømming. Bare av fast opplegg er vi nå oppe i tre dager per uke, med andre ord. I tillegg var vi sammen med barn på Siennas alder enten ute, på besøk eller hjemme hos oss minst to ganger i uken. På toppen av det hele har vi besøkt og hatt mye besøk av både familie og venner uten barn. Det har virkelig ikke vært mange ukene hvor Sienna har lekt med barn på sin egen alder mindre enn tre ganger i uken – og de gangene det har skjedd har det vært grunnet sykdom, så det ville ikke ha vært noe annerledes om hun gikk i barnehage heller. I tillegg til åpen barnehage, svømming, søndagsskole og “playdates” har vi vært flittige brukere av lekeland, biblioteket, barnehager etter stengetid (hvor det også ofte dukket opp andre med barn), Atlanterhavsparken også videre. Det er som jeg alltid har sagt; hjemmeværende mamma ja, men det er virkelig alt annet enn bokstavelig talt. 

Man trenger pedagoger til å oppdra barn! 
For det første; jeg har enda ikke møtt en barnehageansatt som mener at det er deres jobb å oppdra barna.. For det andre; vi er foreldrene. I de aller fleste tilfeller er foreldrene de best egnede til å ta vare på sitt eget barn, og i de fleste tilfeller trenger man ingen utdannelse innen barn for å kunne være en god omsorgsperson. Barnehage er fantastisk på så mange måter – men de skal ikke oppdra barna våre.

Hva kan man finne på hele dagen? 
Listen over hva man kan finne på med barna er uendelig lang. For meg har det vært viktig å ha en god kombinasjon av sosialisering, fri lek, lek sammen, bevisst læring, motorisk styrkende aktiviteter og ikke minst mye utetid. Lek er det aller viktigste for et barn – både alene, sammen med oss foreldre og i samspill med andre barn. Jeg har også vært bevisst på å følge min datters behov og ønsker, og læring har alltid vært spennende og gøy for oss begge. Både “ubevisst” læring gjennom lek, men også “direkte” læring etter hennes egne premisser og ønsker. Vi har virkelig ikke kjedet oss – det er jo så mye man kan finne på! Selv hverdagslige plikter og oppgaver blir raskt langt gøyere når man har et nysgjerrig lite menneske ved sin side 🙂 

Hvilke utfordringer har du møtt nå som datteren din har begynt i barnehage? 
Vi har ikke møtt noen utfordringer i forbindelse med at hun ikke begynte i barnehage som ett- eller toåring. For oss har det utelukkende vært positivt. 

Er du ikke redd for at hun skal bli annerledes?
Haha, NEI. Annerledes enn hvem da? Alle barn i alle verdens barnehager som har nøyaktig samme personlighet, stil, interesser, bakgrunn, etnisitet, språk, dialekt og drømmer? Jeg er ingen barnehage-ekspert, men jeg er ganske sikker på at til og med barnehagebarn er ulike – correct me if I’m wrong. Med andre ord; nei, dette har overhodet ikke bekymret meg i det hele tatt, og det hadde det heller ingen grunn til å gjøre etter det jeg har erfart i løpet av det siste året. 

Du snylter på staten! 
Slike og lignende utsagn har vel å merke vært nettopp det; utsagn, ikke et spørsmål stilt ut ifra genuin interesse. Merkelig, det der. I alle fall; jeg mottok kontantstøtte på 6000,- per måned det første året utover permisjonstiden. Året etter mottok jeg selvsagt ingenting fra “staten”. I tillegg til å være hjemmemamma skal det også nevnes at jeg studerte, tok ulike kurs og startet opp og arbeidet for mitt eget firma. Jeg tjente mine egne penger, og “snyltet” altså ikke. Det skal også nevnes at det koster staten LANGT mer å ha barnet ditt i barnehage, enn de usle 6000,- (nå 7500?) kronene man får i kontantstøtte. Da kan vi snakke “snylting”, da. 

Hvordan får man det til å gå opp økonomisk? 
Nå, dette er, i motsetning til forrige punkt, et spørsmål jeg setter svært stor pris på. For min del var det nokså enkelt; jeg var mamma på dagtid, og arbeidet om kvelden. Det er klart at det var krevende, men jeg ville aldri i livet ha ofret tiden hjemme med Sienna til fordel for større inntekt eller en bedre døgnrytme på meg selv, altså. Ikke alle har den samme muligheten som meg, men mine beste råd er; om mulig, få en liten kveldsstilling. Si opp alle abonnementer og andre tjenester du ikke trenger. Se deg om etter billigere forsikringer, strømleverandører og lignende. Om mulig, frys nedbetalingen på huslånet for den aktuelle perioden. For mange er det ofte mange og gode grep man kan ta for å få hverdagskabalen til å gå opp – selv om en ikke er i full eller “vanlig” jobb. Jeg hadde byttet ut både shopping, interiør, friske fredagsblomster og en romslig bufferkonto til fordel for tid med barnet mitt anytime! Her må det selvsagt legges til nok en gang at ikke alle har denne muligheten, og det forstår jeg svært godt.

Mine beste tips til deg som vurderer rollen som hjemmemamma utover permisjonsåret: 

Bli kjent med nettverket ditt. For meg hadde det ikke en gang vært et tema å ikke sende Sienna i barnehage om det ikke var for alle mulighetene vi har her. Jeg vet at mange er opptatt av at tid med familie er det aller viktigste (og det er det!) og at sosialisering med andre barn ikke er så veldig viktig (helt uenig), men dette er altså mine meninger. Gjør deg kjent med miljøet ditt, og kartlegg hvilke aktiviteter det vil være realistisk å gjennomføre, og hvor ofte det vil la seg gjennomføre. Gå gjennom og tenk over om du føler at du kan tilby en tilstrekkelig hverdag for ditt barn. Bli kjent med andre hjemmemammaer (du kan for eksempel søke opp grupper på Facebook), eller gjør en innsats for å bli kjent med andre mødre. De fleste har tid til å leke litt en ettermiddag eller helgedag innimellom – det teller jo det også! 

Legg en plan når det kommer til det økonomiske. Man blir absolutt ikke rik av å være hjemmeværende mamma; hodet er en helt annen plass enn på jobb. Likevel er kontantstøtten nå på 7500 (eller er det 7000?). Om en legger sammen kontantstøtten, prisen for barnehageplass og barnetrygden får man en ganske grei deltidsjobb-sum av det hele. For mange er dette nok til å klare seg med denne perioden, dersom man prioriterer det som føles viktigst. 

Følg hjertet. De aller fleste foreldre er oppegående mennesker; dere er sannsynligvis de eneste som kan kjenne på hva som er riktig og ikke for nettopp deres barn. Ikke la noen fortelle dere noe annet! Det å stole på seg selv og vite at man er god nok, og det uten en lang utdannelse innen barn- og ungdom, er gull verdt. Det er fryktelig å føle at man ikke strekker til, eller å hele tiden være redd for å gjøre noe “feil”. Du er forelderen – og med stor sannsynlighet er det også du som evner å ta de riktige valgene for ditt barn. Det er ikke lenge siden det var uhørt å plassere små barn på institusjon – hvorfor i alle dager innbiller vi oss at vi trenger profesjonelle til å sørge for at barna våre får en god oppvekst? Jeg er helt sikker på at vi klarer dette utmerket godt selv om vi ønsker og har muligheten til det. 

All in or nothing. Barnehage i dag er et fantastisk tilbud, og finner du den barnehagen som treffer deg midt i hjertet slik “vår” barnehage gjorde med meg, vil du ikke angre et sekund på at du valgte å søke barnet ditt inn i den. Det er ikke bare enkelt å være hjemmemamma; det er knalhardt, særlig om en arbeider i tillegg. At det ikke er noe for alle er det ingen tvil om, og da er det så flott at man kan få både i pose og sekk ved å velge barnehageplass – om enn redusert. Om du ikke med hele ditt hjerte ønsker å være hjemme utover permisjonstiden, så ikke gjør det. Du må kjenne på det som føles riktig for deg – og det er overhodet ikke synd i barn i barnehagen heller. Det er rett og slett “et fett” hva man velger i denne diskusjonen, så lenge man gjør det som føles 100% riktig for hver enkelt familie. Det er min ærlige mening. 

Husk: Foreldre i 2017, dere er dømt til å mislykkes uansett! 

Jeg kunne i alle fall ikke ha vært mer fornøyd med mitt valg – og jeg håper at du, uansett hva du velger, sitter igjen med den samme følelsen av å ha gjort det beste for ditt barn og din familie. Vi er alle ulike, og takk og lov for det! 

#barnehage #hjemme #hjemmemamma #hjemmeværende #hjemmeværendemor #permisjon #barselpermisjon #barsel #barselgruppe #barseltreff #barn #mamma #mammablogg #småbarn #svangerskap #svangerskapspermisjon #foreldre #foreldrepermisjon #mammaperm #mammapermisjon #pappa #pappaperm #pappapermisjon #bhg 

Moments like these

 

Hei igjen! Her har ferien begynt satt i gang for fullt, og for bare noen få timer siden kom vi tilbake fra vår første lille ferie-utflukt for i år. Turen har gått til Hunderfossen og Lillehammer, med et deilig leilighetsopphold på Alpin Apartments. Der bodde vi i fjor også, og vi ble heldigvis like fornøyd i år som den gang. Det er så kort vei til både Hunderfossen og Lilleputthammer, i tillegg til at det bare er en svipptur til Lillehammer om man skulle ønske en “bytur”. Ikke for det; jeg klarte selvfølgelig å kjøre meg fullstendig på villspor da jeg skulle låne bilen for en kjapp handletur.. Det var ikke akkurat uventet at det skulle skje, for å si det sånn.. Haha! 

Åh, vi har storkost oss sånn! Det er helt fantastisk å se gleden i barnas øyne når vi gjør noe utelukket for deres skyld. Da blir det automatisk gøy og spennende for oss voksne også♥ Jeg gleder meg allerede til neste tur, som vi forhåpentligvis også får skviset inn plass til i både tidsskjema og budjsett i løpet av sommeren. Jeg har hørt rykter om at Tangen Dyepark skal være verdt et besøk, så vi får se hva det blir til. Det hadde i alle fall vært utrolig gøy! 

Etter at vi kom hjem fantes det ikke tid til stort annet enn rolig lek og kveldsmat før det var leggetid for vesla. Men; i morgen er det en ny dag med nye eventyr som venter. Jeg gleder meg allerede! 

Nå har jeg satt meg godt tilrette i sofaen med et velfortjent glass med Pepsi Max. Jeg vet ikke hvorfor, men etter å ha vært borte fra leiligheten i noen dager får jeg alltid skikkelig lyst til å ta i et ordentlig tak med vask og rydding ned til hver minste centimeter. Jeg har virkelig aldri forstått meg på de som kan la kofferten ligge urørt i dagevis etter ferie, altså. Så ja, nå er jeg sånn deilig sliten etter et par timer i Lilleputthammer etterfulgt av en kjøretur på seks timer – i tillegg til storrengjøring her inne. Det eneste som ikke er i 100% orden nå er vaskerommet. Der bugner det mildt sagt over av klær – både klær som skal til vask, og vinterklærne jeg aldri orket å finne plass til på boden. En eller annen gang i løpet av sommeren skal jeg få tømt både bod og garasje, nemlig! Meeeen, det blir ikke med det første. Det er da vel fremdeles sommer i oktober..? 

#sommer #sommerferie #lillehammer #lilleputthammer #hunderfossen #hverdag #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #barna #familie #familietid #foto #farger 

Inspirasjon til en minnerik sommerferie!

 

Her i hus banker ferien på døra på slaget 16.00 i dag – endelig! Ettersom hun får mye ferier og fridager ellers i året også, har vi valgt å ta oss ut fem uker denne sommeren. Tiden vil nok gå raskt, men det er absolutt fem deilige uker som skal fylles til randen med avslapping, lek, kos og nye minner♥ Åh, som jeg gleder meg! I første omgang går turen til Hunderfossen og Lilleputthammer, og deretter skal vi benytte tiden til å kose oss max her hjemme. Det blir så fint 🙂

Ettersom jeg vet at mange av dere andre med barn også går ut i ferie rundt disse tider, ville jeg skrive et aldri så lite innlegg spekket av inspirasjon til en minnerik sommerferie. Det er nemlig ikke slik at vi må tømme verken lommebok eller hjernekapasitet for å finne på noe gøy med barna – det viktigste vi kan gi dem er noe så enkelt som tiden vår. Det er en ganske fin tanke, ikke sant?


 

I stedet for å sette skyhøye krav til både dere selv og “gode nok” aktiviteter, hva med å ha som mål å krysse av så mange av disse punktene som mulig før sommerferien tar slutt? Kom gjerne med forslag til flere punkter! 

♥ En hel dag uten mobiltelefon
♥ Barna bestemmer middagen 
♥ Grill-middag i ei fjære 
♥ Hjemmekino for hele familien – husk å skru av alle lys, og sett frem snacks! 
♥ Barna hjelper til med å lage middag 
♥ Tre timer sammenhengende (aktiv!) lek med barna 
♥ En ny lek sammen med barna 
♥ En ny bok å lese i
♥ Et nytt spill å spille sammen
♥ En kveld hvor leggetiden utsettes til fordel for lek og moro 
♥ Besøke et familiemedlem dere treffer for sjelden 
♥ Invitere venner eller familie til middag 
♥ Å studere minst 5 insekter/blomster/tresorter i løpet av en skogstur 
♥ En innedag uten at TV’en står på i et eneste sekund (NB: Spares til møkkavær!) 
♥ En hel dag ute, gå kun inn for å hente måltider – som også tas ute! 
♥ Lære barna noe nytt 
♥ En dag hvor det å fange rumpetroll for inspeksjon står på planen (NB: Sett dem tilbake, og vær forsiktig) 
♥ Gå på tur, og skriv dere inn i en tur-bok 
♥ Spille høy musikk mens dere danser rundt på gulvet 
♥ En spontan gåtur uten mål og mening 
♥ Sykkel/sparkesykkel/dukkevogn-tur 
♥ Sortere bort gamle leker eller klær sammen med barnet, og la barnet bli med på å levere det til Fretex/frivillig organisasjon 
♥ La barnet spise tre iskremer på én dag 
♥ Finn på noe med et barn fra barnehagen/skolen 
♥ En ny hobby-aktivitet (nabbyperler, lage smykker, fingermaling, puslespill-prosjekt…) 
♥ Dikt opp deres egen historie (en begynner med en setning, den andre neste setningen etc.) 
♥ Lag hjemmelaget is! (Denne kan selvfølgelig gjerne være sunn – eller bare fryse saft på pinne) 
♥ En hel dag uten at du sier “jeg gidder ikke” eller “lek litt for deg selv” 
♥ Løpe omkapp 
♥ Kjøre et godt stykke, kun for å gå tur (Sjekk Stikkut-appen for inspirasjon, husk snacks!) 
♥ En hel dag i pyjamas (kombineres gjerne med innedagen uten TV – i ruskevær) 
♥ Dra på fisketur (spør familie, venner eller på Kjøp/salg-grupper om noen har fiskestang å låne bort dersom dere ikke eier dette selv)
♥ Samle så mange ulike insekter som mulig i en bøtte (husk å slippe de ut igjen)
♥ Samle så mange ulike villblomster som mulig 
 

Og, kanskje det viktigste av alt; ikke stress! 
 

GOD SOMMERFERIE! 

 

#sommer #sommerferie #tips #sommertips #aktiviteter #ferie #syden #sydentur #finnepåmedbarna #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #småbarn #barnehage #fri #skole #barneskole #inspirasjon #gøy #moro #familie #familietid #kos #familiekos 
 

Flaks at jeg elsker høst

 

For et ruskevær! Det er jo langt mer høst enn sommer for tiden. Flaks at jeg elsker høsten! Det er virkelig noe med den årstiden altså. Her på Sunnmøre er det jo stort sett høst uansett hva kalenderen viser, så ganske sikker på at jeg har havnet i det perfekte landet for meg, haha! Så lenge man har mulighet til å reise litt, da. Det skal vi for så vidt straks gjøre også – Hunderfossen og Lilleputthammer er neste reisemål. Iiih, som jeg gleder meg! Jeg blir jo som et barn selv, haha.

Dette blir vårt tredje Lillehammer-besøk på rad med Sienna, så det har virkelig rukket å bli en fast tradisjon. Det er jeg så innmari glad for – slike minner er gull verdt. Man trenger jo virkelig ikke å reise verken langt eller lenge for å skape feriefølelse for de små♥ En tur til sydligere strøk tenker jeg å heller prioritere i vinter, jeg har lyst til å oppleve Gran Canaria! Men først; sommerferie. Den tenker jeg å fylle med alt mulig gøy de fem ukene Sienna skal ha fri. Små dagsturer, utflukter i nærområdet, besøk, overnattingsgjester (jeg har nemlig store planer om å “kidnappe” tantebarna mine en del – broren min vet bare ikke om det ennå) og masse, masse moro. Åååhh, okei, sommeren er helt nydelig den også, selv om vi har høstvær! 

Nei åh, i dag er jeg så full av energi at jeg ikke riktig vet hvor jeg skal gjøre av meg selv. Det spørs om ikke vaskefilla og moppen får kjørt seg litt ekstra i dag, før jeg skal hente verdens beste jente i barnehagen. Vi våknet til lyn og torden i dag tidlig, så det er en viss sjanse for at “utegjengen” som niesen min kaller oss, kanskje skal prøve oss på inne-kos i stedet. Jeg fikk en hel haug flotte bøker fra forlaget mitt, Publica Bok, her om dagen – så da har vi i alle fall masse å kose oss med under pleddet i sofaen. Hverdagsidyll♥ 

Men først; jobben kaller. Artikler skal skrives, intervjuforespørsler skal sendes ut og redaksjoner skal pitches. Ja, for ikke å snakke om manusene mine som har lagt på stedet hvil i to døgn.. Jeg har så mandagsfølelse i dag, det er kanskje derfor energien er på topp? Uansett; ha en nydelig dag! 

Følg meg: 
Instagram: Lizbethosnes
Snapchat: Lizbethosnes 

 

#hverdag #personlig #smil #tirsdag #jobb #arbeid #motivasjon #inspirasjon #lykke #privat #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #sommer #høst #høstfølelse 

Veien ut av mørket

 

Dette innlegget har jeg gruet meg lenge til å skrive. Jeg vet at jeg har vært uendelig heldig som har fått en ny sjanse i livet, samtidig som jeg også vet at jeg har jobbet for det. Hardt. Beinhardt. Flere ganger har kampen virket uutholdelig, på så mange måter. Jeg tror ikke man kan ane hvor mye enklere det føles å bare gi opp, når det er det hele kroppen – hele hjertet – skriker at man bør gjøre. 

Det fantes ingen garantier for at jeg ville bli frisk, eller for at jeg i det hele tatt ville få et liv verdt å leve. Det var ingen som kunne fortelle meg at alt ville bli bedre, eller at jeg en dag ville elske livet igjen. Og om noen hadde sagt det, ville de ha brutt min tillit til dem for alltid. Det kunne nemlig ingen vite. 

For meg handlet min vei mot å bli frisk, like mye om tilfeldigheter som tøffe valg og harde kamper. En støttende familie. Få, men gode venner. Én spesiell venn som viste meg at jeg var verdt så uendelig mye mer enn jeg trodde jeg var, en venn jeg fremdeles, den dag i dag, har alt i hele verden å takke for – selv om han ikke vet det selv. En fortid som gang på gang viste meg at jeg var i stand til å ta de riktige valgene for meg selv, og som viste at jeg kunne overleve det meste. Valgene om å spise, om så bare litt. Valget om å snu før jeg hadde nådd målet om å løpe til jeg besvimte. I alle fall noen dager. Valget om å satse på en fremtid – selv om jeg ikke visste hva den ville bringe. 

Jeg hadde ingen garantier for hvordan fremtiden min ville vise seg å bli. Likevel valgte jeg å satse på den. Jeg gav meg selv én måned. Jeg skulle leve som om jeg var frisk i én liten måned. Deretter kunne jeg gå tilbake til å telle kalorier, løpe til jeg stupte og gjøre sport i det å gå lengre og lengre uten en eneste matbit. En liten måned var det som skulle til for å forandre livet mitt for alltid. Jeg visste nemlig at tanken på å skulle være frisk for alltid, var for skummel til at jeg ville takle det. Skulle jeg aldri mer få kjenne den uendelige rusen av tilfredsstillelse når vekten vist et lavere tall enn dagen før? Skulle jeg aldri få kjenne på følelsen av å være så utsultet at magen hadde gitt opp å lage en eneste lyd? Skulle jeg aldri mer få oppleve den selvkontrollen jeg visste jeg hadde, når huden var så uttørket at den sprakk? Skulle jeg ikke noen gang igjen få kjenne på hvor lykkelig sykdommen gjorde meg? Jo. Selvfølgelig skulle jeg det. Om en liten måned. Jeg skulle bare teste det å være frisk, først. Det var min tankegang. 

Én måned som frisk. En måned med mat. En måned uten å løpe. En måned uten vekten. Jeg skulle jo gå tilbake til årevis med sulting og strenge rutiner om bare tretti små dager. Det skulle jeg klare. 


Disse bildene ble tatt i min “prøveperiode”, som jeg kaller det. Den perioden hvor jeg skulle teste ut det å leve som frisk. Den kritiske perioden hvor jeg skulle bestemme meg for å satse, eller krype tilbake. Leve eller dø. Jeg elsker disse bildene, mest av alt fordi smilene endelig var ekte. 
 

En måned ble til to, og i løpet av den tiden ble jeg sikrere enn noen gang på hva min aller største drøm var. Jeg ville bli mamma. Ikke på naturlig vis, selvsagt, jeg hadde jo fått beskjed om at det ville være umulig. Jeg så frem mot en tid med prøverør, eller eventuell adopsjon. Det var min aller største drøm i hele verden. For at den drømmen en dag – om fem, ti eller tjue år – skulle gå i oppfyllelse, måtte jeg ta et valg. Skulle jeg fortsette å leve som om jeg var frisk, eller skulle jeg velge å gå tilbake til sykdommens harde grep? 

Man skulle tro at valget var enkelt, men det var det ikke. Jeg hadde valget mellom en fjern drøm, eller den trygge, stabile hverdagen jeg kjente til. For meg var det i alle fall slik, selv om jeg den dag i dag ikke kan begripe hvordan jeg overhodet kunne se på mitt tidligere “liv” som et liv overhodet. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg tok valget i slutten av året 2011. Jeg hadde så mange forsøk på å bli frisk bak meg. Så mange tilbakefall. Så mange runder med meg selv at det nærmest var et under at jeg ikke ble svimmel av hele opplegget. Denne gangen føltes det annerledes. Denne gangen visste jeg at det ikke ville finnes noen vei tilbake; det var nå eller aldri. Om jeg valgte å bli frisk denne gangen, ville jeg være frisk for alltid. Om jeg valgte å tråkke tilbake til gamle spor.. Vel, da ville jeg sette meg fast. Også det, sannsynligvis for alltid. 

Jeg ville aldri i verden ha risikert å bringe et barn inn i livet mitt, med mindre jeg visste at det var til en mamma som for alltid skulle være frisk fra spiseforstyrrelser og angst. Det var det som var det skremmende. Skulle jeg virkelig gi opp alt jeg hadde bygget opp, kun for en drøm jeg ikke ante om jeg noensinne ville nå? Jeg hoppet i det. Med begge føttene landet jeg pladask i det som skulle vise seg å være et forhold som ville gi meg min store drøm. Mitt drømmeliv. Det er kanskje unødvendig å si, men jeg har aldri angret et eneste sekund. Fra det øyeblikket jeg bestemte meg for å bli frisk, ett år før en liten Sienna-spire landet i magen min, har jeg aldri sett meg tilbake. Og det vet jeg at jeg aldri vil gjøre heller. Det som tidligere var min største frykt – å vite at jeg aldri kunne gå tilbake til spiseforstyrrelsens maktgrep om jeg ønsket – er i dag min drømmetilværelse. Jeg vil aldri tilbake dit, og sikkerheten i det å vite at det aldri noensinne vil skje heller, er fantastisk. 

For meg handlet det om å bytte ut sikkerhet, trygghet og “stabilitet” med drømmer. Nei, jeg visste ikke at jeg kom til å bli mamma – og i alle fall ikke etter så kort tid. Jeg visste heller ikke at jeg ville lande drømmeyrkene, eller at jeg ville sitte i min helt egen, nydelige leilighet bare kort tid etter. Jeg visste ikke at jeg kom til å leve selve definisjonen av drømmelivet. Men; jeg håpte. Jeg ønsket. Jeg drømte om det. Og for meg, var det nok. For meg, var drømmene så tydelige og så uendelig meningsfulle, at de alene – selv om jeg ikke visste om jeg ville oppnå dem – var verdt det. Alt sammen. Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg fikk sperret øynene opp på denne måten, og ikke minst for veien som har ført meg hit. 

Ville jeg ha vært en like god mor, om det ikke var for at det å få være nettopp en mamma, var det største jeg noensinne kunne forestille meg? Ville jeg ha vært en like tålmodig, kjærlig, omsorgsfull og gøyal mamma, om jeg ikke hadde opplevd motgang tidligere? Kanskje. Sannsynligvis ikke. Det at jeg har fått denne gaven er noe jeg aldri har gått en eneste dag uten å prise meg overlykkelig for. I svangerskapet gikk det ikke én eneste dag uten at jeg sovnet med hånden på magen, og tanker om hvor ubeskrivelig heldig jeg var. Etter at min datter ble født, har det ikke gått en eneste dag hvor jeg virkelig, fra innerst til ytterst, har tenkt på hvor fantastisk ydmyk og takknemlig jeg er. Selv i de mest stormende “trassperioder” har jeg smilt og tenkt hvor inderlig ønsket alt dette er, og hvor evig takknemlig jeg er for at jeg får oppleve det. For meg er min fortid verdt alt sammen. Den har ført meg til hit jeg er i dag, og den har gjort meg til den beste mammaen jeg noensinne kunne ha vært. Og for meg, betyr det alt. For meg er dette drømmen. 

 

For øyeblikket er jeg i gang med en roman som forespeiler det livet jeg ser for meg at jeg ville ha hatt dersom jeg tok det andre valget den gangen. Valget om å bli værende i det trygge, og la drømmen slippe. Jeg aner ikke om jeg i det hele tatt hadde levd så lenge, eller om det hadde endt slik som i romanen, men det er det jeg tror det ville ha gjort. Denne boken kommer sannsynligvis til å være mitt mest krevende og langsiktige bokprosjekt noensinne, men jeg vil så gjerne ta dere med gjennom det. Jeg kommer derfor til å dele utdrag og tanker rundt dette manuset i mine nyhetsbrev fremover, så følg meg gjerne: Nyhetsbrev, Lizbeth Osnes

 

#sykdom #anoreksi #fortid #fortiden #blogg #mamma #mammablogg #anoreksia #spiseforstyrrelser #psykisk #psykiskhelse #helse #tanker #meninger #forfatter

Ny SnapChat: Følg meg tettere

 

Nå som jeg har så mange baller i luften og en hel masse gøy på arbeidsfronten, opprettet jeg like gjerne en ny SnapChat-konto til mine følgere. Her vil jeg dele “alt” fra min hverdag som mamma, journalist og forfatter – følg meg gjerne!

SnapChat: ForfatterLiz

Her vil jeg komme til å dele et stort knippe hverdagsprat, i tillegg til å gi dere et innblikk i hvordan livet som mamma, hundeeier og “karriérekvinne” (og ja, det er fortsatt en ganske uvirkelig betegnelse for en pensjonert nav’er som meg) kan være. En smule utenfor min komfortsone, men det er jo det som er så gøy! 

NB: Jeg kommer kun til å bruke MyStory på denne brukeren. 

 

#forfatter #forfatterliv #mystory #snapchat #hverdag #livet #personlig #privat #følgmeg #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #bloggombarn #jobb #arbeid #journalist #skriving #dele 

Slik holdes forfatterdrømmen i live

 

Det er knallhardt å være forfatter. Det kan jeg si allerede nå, selv om jeg ikke har utgitt mer enn tre e-bøker på eget forlag, og er aktuell med minst én bok i løpet av det neste året. Likevel er det noe rent magisk ved det, også. Det er jo selve drømmen. Det i seg selv er så skummelt; skal jeg virkelig få lykkes med det jeg elsker å gjøre? Det føles så fjernt, selv om det aldri har vært nærmere enn realitet. 

Så, derfor tenkte jeg å skrive ned noen ord om hvordan forfatterdrømmen holdes i live – selv når alt føles ravnsvart og jeg kjenner meg som en dyslektisk alien på en ukjent planet: 

Jeg skriver for meg selv – og kun for meg selv. Selv om jeg vet at dersom mine manus er gode nok til at én person – forfatteren selv – skal like det, så er det også godt nok for flere, er det én tanke som alltid holder meg gående. Jeg skriver kun for meg selv. Det å skrive er tilnærmet alt for meg, bortsett fra familien min. Jeg ville ikke ha taklet en verden uten skriving, og det er grunnen til at jeg holder ut gjennom både refusjoner og øyeblikk med midlertidig galskap i form av banneord og svettetokter over tastaturet. 

Støtten. Det er ikke mange – om noen i det hele tatt – av mine nærmeste som virkelig har satt seg inn i hvor ekstremt krevende denne prosessen er. Likevel er den uvurderlige støtten der fra alle de viktigste kantene. Spørsmål som hvordan det går med manusene, og ord som viser at de har fulgt med i svingene og vet hva jeg har på gang for tiden er rett og slett livsviktig. Selv om jeg nok er den eneste blant mine nærmeste som har som mål å bli (vel, fortsette å være) forfatter, er jeg så heldig at de aller fleste er støttende og gode. Det er så vanvittig viktig når man vakler rundt på så ustødige bein som det man gjør i et yrke som dette, og jeg kan ikke få sagt nok hvor takknemlig jeg er for støtten og interessen de viser. 

Pilotlesere. Jeg vet ikke hvor flaksen har kommet fra, men pilotleserne mine er virkelig fantastiske. En deilig kombinasjon av ros, kritikk, ros, kritikk og atter ros er så viktig! Det å høre at flere faktisk liker det jeg skriver, og ikke minst kunne få flotte inputs fra de som (heldigvis for dem) ikke befinner seg i hjernen min når jeg skriver er rett og slett uendelig viktig. 

Tanken på å holde bøkene mine i hendene. Herlighet, se det for deg.. Å holde sin helt egen bok i armene! Tenk for en lykke! Det må være 0000,00001% av den vanvittige følelsen det er å holde sitt barn i armene for første gang etter en fødsel, jo! Og det dere, det er sinnsyke greier altså. 

Så ja, det er definitivt verdt både blod, svette og tårer. Det er verdt alt i hele verden, og enda mer til! 

#forfatter #skrive #skrivekunst #bok #bokelsker #bøker #bøkenesverden #forfatterliv #forfatterskolen #drøm #drømmer #drømmefanger #livet #hverdag #jobb #arbeid #elskerdet 

New ink

 

For en dag! Jeg bestemte meg helt brått for å ta en ny tatovering – denne gangen langs ribbeina. Herlighet, så vondt det gjorde! Sleeve’en min kunne ikke en gang måle seg med denne smerten altså. Fy søren! Jeg hører rykter om at låret skal være enda verre, så det skal jo bli interessant i slutten av august – når så godt som hele låret skal til pers. Ups! 

Resultatet ble i alle fall veldig pent, og definitivt verdt det! Den sklir så godt sammen med tatoveringen jeg har langs hele ryggen også, så dette ble bra. Teksten er forresten “Dream, believe, achieve”♥ Veldig passende, og den har – som alle mine tatoveringer – stor betydning for meg. 

Mellom sutring (for ja, det gjør faktisk helt sinnsykt vondt fremdeles) og arbeid er jeg nå i full sving med manuset jeg holder på å utvikle. Det kommer til å bli bra, jeg har virkelig troen! Nå har vi jo også kommet oss et godt stykke på vei med barneboken min, “Den ulykkelige Smokkefeen”, så 2018 ser virkelig lovende ut på forfatterfronten altså. Jeg er så spent!

Om du vil forhåndsbestille en fantastisk smokkeslutt-bok (198,-, faktura medfølger når du mottar boken) er det bare til å sende ditt navn og adresse til [email protected], forresten! 

#mamma #mammablogg #hverdag #personlig #bok #bøker #tatovering #tatoveringer #ink #blekk #kropp #sommerkropp #sommerkroppen2017