Busy Bee

For en deilig morgen og formiddag dette har vært! Sienna kom trippende inn til meg etter altfor få timer på puta for min del. Men stå opp? Neida, det var ikke planen hennes. Hun ville kose seg med tegnefilm og bamsene sine i sengen min! Ååh, noe så himmelsk med et par timer til ekstra sløving og halvsoving. Det er så skjønt å kunne ta det helt med ro før nok en dag full av lek, herjing, tur og arbeid begynner for fullt. Om litt skal hun en snartur til farmoren sin, slik at jeg får gjort unna noen jobboppdrag i nærområdet, i tillegg til et møte vedrørende min tredje jobb – som jeg vel å merke ikke skriver om her inne. Puh! Slike dager er hektiske, men temmelig fantastiske også. 

Etter jobb og møte skal jeg handle inn for uken. Jeg er så blank når det kommer til sånt! Det ender liksom alltid opp med flere handleturer i uken likevel, haha. Det må det jo bli en skjerpings på, det er så greit å slippe å kaste bort evighter på å sulle rundt i matbutikker så godt som hver dag. Kanskje det skal bli mitt nye vår-forsett? Det spørs det, altså. 

Nei, nå får vi komme oss avgårde her. Ha en riktig fin dag! 

Tobarnsmor?

Nå gikk jo ikke planen om hyppig blogging helt slik jeg hadde tenkt at den skulle, men slik har det vel lett for å bli i en hektisk hverdag. Det føles så merkelig å skulle “utlevere” seg selv igjen, selv om det denne gangen er for et tusen ganger mindre publikum – og ikke minst på et helt annet plan enn tidligere. Jeg har ikke tall for hvor mange ganger jeg har startet på et blogginnlegg for så å slette hele greia, haha. Så rart, når bloggen min en gang i tiden inneholdt absolutt alt fra A til Å i livet mitt.. 

Uansett! Nå prøver jeg meg altså som “tobarnsmor” for noen dager. Niesen min, Karoline, er nemlig på besøk hos oss. Av og til “angrer” jeg nesten på at jeg ikke fikk to barn – det er jo så greit når de kan leke uavbrutt sammen i evigheter. Jeg får trøste meg med at det helt sikkert hadde vært noe annet om de var søsken og kranglefanter, haha. 

I skrivende stund står middagen i ovnen, min favoritt; laks med søtpoteter og smørsaus. Mmmmhhh! Jeg kunne ha spist det flere ganger i uken. Jeg gjør vel for så vidt det også, når jeg tenker meg om.. Før middagen er klar skal jeg poste dette innlegget og planlegge jobbkvelden videre. Det er innmari deilig å jobbe hjemmefra, men jeg er den første til å innrømme at det ikke akkurat er synonymt med struktur og rutiner. Ikke for min del, i alle fall. Det vil kanskje hjelpe på om jeg har bloggen å fokusere på i tillegg? Jeg merker jo at jeg skrive, men den balansen mellom hva som føles naturlig og hva som vil kjennes ut som prostitusjon i offentlig tekstformat kjenner jeg at jeg må finne litt tilbake til. 

Senere er planen å komme oss ut på tur. Det frister helt ærlig temmelig lite i dette været, men ut må man jo. Det hadde jo vært litt gøy å pakke med seg kveldsmaten og spise den utendørs i et av de nydelige turområdene vi har her.. Hmmm, jeg tror vi går for den planen. 

Når vil det føles normalt å dele slik meningsløs vissvass? Jeg husker nemlig ikke. 

A perfect Valentines day

Jeg kunne ha vært blant gjengen som i år skyr Valentinsdagen som pesten – men hey, jeg har vel aldri vært av den pessimistiske typen. Derfor; til tross for at jeg er mutters alene og ikke eier så mye som en sjokoladebit i godteriskapet (og jada, jeg har sjekket  fem ganger), velger jeg å likevel se positivt på dagen som skal være fylt med kjærlighet og lykke. Det er jo for all del min dag også; det meste av den har gått til lek og kos med verdens beste jente før pappaen hennes spiste middag med oss og tok henne med hjem til seg for natten. Nå som både kvelden og ensomheten er et faktum, er det likevel ingen grunn til å deppe. Jeg har nemlig en solid datenight med hostesaft, Pepsi Max, Damon Salvatore på skjermen og meg selv i sofakroken ikledd pysjamasbukse, i vente! 

For ja; vi er syk. Igjen. Jeg vet ikke om det er første-barnehageår-syndrom eller om det kan kalles maks uflaks, men nede for telling med feber, bihulebetennelse og tretten hamrende menn i hjernebarken er i alle fall symptomene. Da passer det fint at hundene fremdeles er såpass utslitt etter trening i går at de ikke maser om verken tur eller lek, og at den myke pysjamasbuksa ikke har tenkt seg noen vei med det første! 

Har du noen gang tenkt over at den eneste personen du er tvungen til å leve hvert eneste sekund av resten av ditt liv sammen med, er nettopp deg selv? Tanken kan virke skremmende, men egentlig er det ganske fint også. Tenk så mye du får ut av å bli din egen bestevenn, og ikke minst lære deg å trives i ditt eget selskap. Det er en egenskap jeg er ekstremt glad for å ha – kanskje særlig akkurat i dag. Vi hører jo hele tiden om hvor viktig det er å pleie forholdet til sin partner – vi bør ikke glemme å pleie forholdet vi har til oss selv. Når alt kommer til alt har du jo bare deg selv likevel – like greit at det er en person du kan trives med, ikke sant? La oss kalle det dagens visdomsord, ehe. 

Happy Valentines day! 
 

Måneden som gikk: Januar

 

Månedens høydepunkt: 

De har det heldigvis vært mange av! Jeg har storkost meg hver eneste dag denne måneden, det er ikke verst! Høydepunktene må likevel være en luftetur på byen med et knippe flotte jenter, koselige stunder med Sienna og vår lille “ferie” til mamma og pappa på Vigra nå nylig. Jeg har også kommet skikkelig i gang med jobb og skriving ellers igjen, så det føles fantastisk bra. 

Sanger som beskriver denne måneden: 

Work hard, play hard – Wiz Khalifa 
Work – Rihanna 
Arigato – Julie Bergan 
 


 

Månedens største ønske: 

Aaahh, det må være en varm strand et eller annet sted i verden. Det kan ikke bare være jeg som er lei av kulde og vinter nå? 

 

Månedens sparing: 

Akkurat nå sparer jeg for å bygge bufferen min enda litt større, jeg har ikke et mer konkret mål enn det. Eller, ny tatovering må det jo bli snarest, da. 

 

Månedens viktigste lærdom: 

Jeg har lært meg at det faktisk er helt okei å bare slappe fullstendig av innimellom også, og ikke tenke på prestasjon og arbeid hele tiden. Det er innmari deilig! 

 

Månedens middag: 

Laks med søtpoteter og smørsaus slår aldri feil, mmh! Det gjør heller ikke storebrors seibiff, eller pappas brennsnut kokt på fenalår. Åh, mat

 

 

Månedens nedtur: 

Hmm.. Det må være at jeg presterte å krasje bilen min for første gang. Jeg skulle bare rygge litt, jo. Inn i en lyktestolpe. The end. 

 

Månedens gullkorn: 

Jeg: Jeg stikker ut en tur, jeg. 
Mamma: Det er greit, men du? Ikke finn ut at du skal på fest midt på natta slik at du ikke kommer deg hjem igjen, nå da. 

Er det bare jeg som har foreldre som automatisk tror at man blir ungdom igjen så snart man setter føttene i barndomshjemmet…? Needless to say; jeg skulle gå en tur med Dias, og finne senga med det samme turen var unnagjort. Haha. 

Månedens prioriteringer: 

Sienna, jobb og meg selv. 

 

Ha en strålende flott februar-måned! Nå er det ikke lenge igjen til våren banker på døren 🙂