Styrke skrivedisiplinen?

Livet som alenemamma går overraskende bra; det må vel være fordelen med å være vant med å være 100% alene minst 50% av tiden fra før av. Sienna og jeg storkoser oss sammen, så det skal ikke stå på det♥ Men, det er klart at det er en omveltning. Jobben, for eksempel. Akkurat nå føler jeg virkelig på at lyset brenner i begge ender – i tillegg til en flamme i midten. Å konsentrere seg om arbeid og plikter når alt står på hodet, er virkelig alt annet enn enkelt. Blant annet derfor har jeg nå meldt meg på Forfatterskolens splitter nye gratiskurs; “Slik styrker du skrivedisiplinen“. 

Jeg er jo elev hos Forfatterskolen fra før, hvor jeg studerer barnebok. Så langt er jeg strålende fornøyd, og kan virkelig anbefale skolen på det aller varmeste. Drømmer du om å skrive bøker – enten det er barnebøker, romaner eller noe helt annet – er denne skolen uten tvil et svært godt valg. 

Fordelene med skolen er blant annet: 

♥ Du får lære av forfattere som virkelig kan faget sitt, og som har lykkes på markedet. 
♥ Du blir inspirert – og det så til de grader. 
♥ Du får et godt og viktig nettverk av andre forfattere – og drømmere. Den støtten og heiingen man finner i et slikt nettverk er rett og slett uvurderlig. 
♥ Du får hjelp til hva enn du skulle ønske. Skriving, dialoger, oppbygging, dramaturgi, markedsføring.. Det finnes alltids noen som kan hjelpe til med hva enn det måtte være. 

Nå skal jeg sette i gang med første del av gratiskurset. Forhåpentligvis vil det få litt fart på både bokskrivingen og ikke minst artikkelskribleriene mine! 

Alenemamma

De siste ukene har mildt sagt vært? Spesielle. Jeg har blitt alenemor, og med det kommer det (tydeligvis) en hel haug avgjørelser, møter, underskrifter og what not. Nå ser det heldigvis ut til å komme i orden; leiligheten er nå min alene, og avtaler i forhold til samvær og det økonomiske er unnagjort. Nå gjenstår det kun å få bilen min ført over på meg, så er jeg klar for å starte dette nye og nokså spennende livet.

Skrivingen har alltid vært min beste form for terapi, yoga og mindfulness i ett; det har jeg alltid stått for. Denne gangen er det derimot annerledes. Samme hvor hardt jeg har forsøkt, har liksom ikke bokstavene ønsket å lystre. Bare det å tromme på tastaturet nå føles unaturlig og rart, som om jeg må vennes til et nytt system. På sett og vis er det vel akkurat det jeg må..

Mer enn noen gang merker jeg behovet for å gjøre bloggen min mer personlig igjen. Ikke nødvendigvis privat, men personlig. Hvem og hvor jeg er uten å kunne bruke tekst og formuleringer som terapi og selvforståelse vet jeg ikke. Ikke vil jeg finne ut av det heller, så jeg gir dette et forsøk. Jeg må jo det.

LES OGSÅ: Vil du tjene penger på å skrive? Denne guiden gir deg muligheten

Om ikke lenge skal Sienna avgårde til pappaen sin, og jeg skal forsøke å få unnagjort litt jobb. Jeg har et hyggelig jobboppdrag senere i dag, det skal bli fint. Til tross for at det føles ut som om jeg lever i en boble akkurat nå, er det ingen tvil om at jobben min på mange måter er til enorm hjelp gjennom alt. Her hjemme er jo alt snudd på hodet, selv om det fysisk ikke er de store forskjellene. Utenom bedre plass i klesskapet, og noen tørkede rosebuketter som på magisk vis har tatt veien til søppelkassene, da.

Hvor jeg vil med alt dette er jeg usikker på. Lokke frem skrivelysten igjen, kanskje? Få et bevis på at selv om det per i dag føles ut som om alle bokstavene på tastaturet har forflyttet seg, er det mulig å få gjort ord om til setninger ? og setninger om til terapi igjen? Kanskje.

/Repost fra skrivebloggen