New in

Hei! Jeg håper dere alle har en riktig god helg, det har vi hatt hittil! Vi kom akkurat tilbake fra en aldri så liten shoppingrunde; hundene har fått hver sine nye, flotte senger, Sienna har fått ny hodepute og stuen vår har fått et nytt bord. Vi kjøpte jo ny sofa i forrige uke, og da passet ikke bordet vårt inn lenger. Nå gleder jeg meg bare til at Kenneth skal komme hjem igjen fra frisøren slik at han får skrudd sammen dette bordet. Jeg er så langt ifra “handy” som man overhodet kan få det, så jeg tror jeg lar det vente på ham i stedet. 

Dias ble fornøyd han også altså, selv om det ser ut som om han hater både meg og livet, haha. Skjønningene mine! 

Nå er vi inne for en liten matbit, men straks går turen ut igjen. Det er jo selveste sommersola som har tatt turen innom bygda vår, så den skal nytes til det fulle før jobben kaller klokken 16. Det skal bli gøy det også, selv om jeg kunne ønske det foregikk utendørs akkurat i dag. Makan til vår-varme skal man lete lenge etter, i hvert fall her på Sunnmøre. 

Ha en riktig fin helg videre! 

Inhale, exhale

For en dag! Jeg klager virkelig ikke; jobben min er verdens beste, og jeg kommer ikke til å bli lei så lenge jeg lever. Men likevel; det må være innafor å klage når man har vært supermamma med både innelek og utelek fra tidlig morgen til sen ettermiddag, for så å reise ut på tre forskjellige oppdrag, som i og for seg egentlig var på samme tidspunkt? Vel, jeg fikk det til – og hadde det heldigvis veldig gøy samtidig. Pappaen min ble med meg på mine siste to oppdrag mens mamma passet Sienna her hjemme, så det var virkelig hyggelig♥ Det er jo ikke så ofte vi finner på ting sammen, så slike kvelder setter jeg uendelig stor pris på. 


Jeg elsker å oppleve verden og alt i den sammen med deg, skatt♥ 

Nå har jeg akkurat skrevet ferdig en artikkel til magasinet “Ledernytt” (helt genialt magasin forresten, er du sjef eller i en lederstilling bør du absolutt få fatt i magasinet!), så nå er den klar til å sendes inn. Jeg venter spent på svar angående et nytt potensielt samarbeid med en redaksjon i morgen, så det skal bli spennende! Vel, akkurat nå gleder jeg meg mest til å sluke et glass Pepsi Max sammen med Premium mørk sjokolade med marsipan, og 90210 på PC-skjermen, før jeg kryper til sengs. Forhåpentligvis før klokken blir to i natt, men hvem er det jeg prøver å lure…? Jeg er og forblir et nattmenneske. Når ikke en gang et barn kunne endre det faktum, er det nok ingenting som kan det. 

Mine topp 5 irriterende uvaner

Jeg legger aldri klærne mine der de hører hjemme – med mindre de skal til vask. Som småbarnsmor lærer du rimelig kjapt at verken gensere eller bukser nødvendigvis må vaskes etter én dags bruk; skittentøyskurvene er fylt til randen nok som det er, om en ikke skal kunne bruke rene klær om igjen, bare fordi de ikke kom ut av tørketrommelen samme dag. I hvert fall; går jeg i dusjen legger jeg fra meg klærne på kommoden, og legger jeg meg for kvelden slenger jeg dem alle på gulvet. Skittentøyet går jeg alltid på vaskerommet med med én gang, men det rene…? Det er jo tross alt ganske langt fra sengekanten til klesskapet. Hele halvannen meter. 

Jeg kaster altfor sjelden tomme dispensere i dusjen. Per nå har jeg akkurat hatt en storopprydning i dusjen, men den er likevel full av alt mulig rart. Tomme sjampoflasker, for eksempel. Eller balsam. Eller såper. Eller hårkur. Eller skrubb. Eller masker. Jeg har generelt altfor mye dill i dusjen, og når jeg i tillegg aldri ser ut til å evne å kaste det som er tomt, blir det raskt et aldri så lite kaos der inne. 

Jeg klarer ikke å ha en kveld uten godteri. “I dag skal vi være sunne!” sier jeg til Kenneth, også går det kanskje ti minutter før jeg legger til; “men altså, vi jo kose oss akkurat i kveld…”. Jeg har alltid en eller annen unnskyldning også, og det er som om en liten djevel prikker meg på skulderen og forteller at disse unnskyldningene – disse geniale påfunnene som viser at jeg høyst garantert fortjener både sjokolade og french fries – på alle tenkelige vis er aktuelle. Også blir det slik, da. 

● Jeg lar TV’en stå på selv om ingen bruker den. Jeg sitter med jobb, Kenneth med spill og vesla er lagt. Likevel er det ikke helt ukjent at både “Her bor Daniel Tiger” og “Doctor McStuffins” står på i bakgrunnen. Jeg tenker aldri over å slå det av før jeg selv skal ta natta. 

● Jeg kaster rene klær til vask, bare for å slippe å legge de på plass. Hahaha, jeg håper virkelig ikke at Kenneth leser dette nå. Woups! Men altså, gjør ikke alle det? Sånn, innimellom hverdagheletiden? Vær så snill? 

The magic of Storytel

Da jeg kjøpte min nye mobiltelefon for en tid tilbake, fikk jeg med en gratis prøvetid på appen Storytel; en app som lar deg høre “uendelig” med lydbøker, og som gir deg tilgang på mange fantastiske bøker som du kan lese selv også. Det kommer kanskje ikke som et sjokk for noen, men jeg falt pladask for denne appen med det samme. Tenk da; nå kan jeg både trene, kjøre bil eller slappe av på sofaen – med en behagelig leserstemme i ørene. 

Skulle jeg føle for å lese selv også, gir også det et godt utvalg. I tillegg til bøker jeg selv kommer til å sluke som jordbær tredt på strå, har de både bøker og lydbøker for barn. Sienna har forelsket seg i “Bukkene Bruse på Badeland”, og “Pulverheksa og trollet”, hihi. 

Anyway; check it out! 

Oppgradering i stuen

Ord kan faktisk ikke beskrive hvor innmari godt det var å plassere seg i (den “splitter nye”) sofaen akkurat nå. I formiddag var jeg først på jobb i noen timer, deretter kjørte vi avgårde for å kjøpe en sofa, for så å dra på et annet jobboppdrag med det samme. Hektisk, akkurat som jeg liker det! 

Det er så innmari deilig å ha fått en så lys stue som det vi har nå. En ny sofa har stått på ønskelisten i en liten evighet nå, så da denne ble lagt ut for salgs grunnet flytting, måtte vi bare slå til. Den er gigantisk, utrolig behagelig og har en stor sjeselong på hver side. I love it! 

Vi må ha nytt stuebord, da. Om noen vet om et fint, lite sofabord – enten rundt eller firkantet – hyl for all del ut! Jeg tenkte å ta turen innom ulike butikker i morgen for å se om jeg kanskje får tak i et, men om det må bestilles er det jo ingen krise å ha et litt for stort bord en liten stund. Stuen ble i hvert fall løftet tusen hakk etter å ha fått inn denne lyse skjønnheten! Den passer perfekt til både spisestuen og alt annet vi har her i leiligheten, så nå er jeg mer enn fornøyd. Det ser det ut til at Aqua er også!

Nå skal jeg hive meg i gang med litt skriving, før siste episode av SKAM skal spilles av. Og ja; jeg skammer meg. 

Det snør, det snør, tiddelibom…

Er det mulig?! Vi våknet til et svært, hvitt teppe så langt øyet kunne se. Snø i slutten av april, altså – hva gir du meg? Det var i hvert fall ei lita jente som ble helt fra seg av ekstase når hun fikk se ut i dag tidlig. Hun elsker snø, så det er klart at vi måtte leke litt på terrassen. Snøen har (heldigvis) ikke lagt seg så godt på veiene, så det ble ingen tur med kjelken slik jeg egentlig hadde tenkt. Men, vi hygget oss utenfor likevel, med katten vår og nabopusen som selskap. 

Til og med kattens forfjamselse over alt dette hvite, gikk over til å bli entusiasme over over å fange snøballer i luften. 

Vi må vel skifte om dekkene på bilen igjen tipper jeg. Hele morgendagen har “jobb” skrevet over seg, så det skal bli gøy! Men det krever altså et kjøretøy som ikke hadde ført meg rett i grøften… Kjenner jeg Sunnmøre riktig er vel snøen borte allerede i morgen uansett, men det gjenstår å se. Jobb skal det bli, og kose meg skal jeg! I morgen har vi en av de flotteste dagene i året her på Sula; Kvitveisdagen. Bor du i området bør du absolutt ta turen! 

Nå skal jeg se litt på 90210 (hva da alltid ekstremt sent ute med å oppdage kule ting?), mens Sienna koser seg med Brannmann Sam. Samvittigheten er på topp etter å ha kost oss ute i snøen i en evighet, så da hører jeg rykter om en rolig innedag resten av lørdagen. Ikke meg imot akkurat i dag! 

Never too old for Lego

Det er lite som er så deilig som når Sienna trasker inn på soverommet mitt tidlig om morgenen, og slapper av i sengen sammen med meg slik at jeg får bruke god tid på å våkne og stå opp♥ Etter å ha blitt vant med dagslys har vi fått i oss frokost, premie (for å ikke bruke smokk hele dagen – hun får premien på forskudd, noe som har virket ypperlig til nå i hvert fall) og bygget Lego Duplo. Det er like morsomt for mammaen som for henne, det! I dag har vi lekt mamma, pappa og baby med de små Duplo-dyrene hennes, og selvsagt bygget hus til hele gjengen. 


You just never grow too old for Lego! 

Det er virkelig magisk å være mamma, særlig når man kan ta alt med slående ro og alt i sitt eget tempo. Nå har vi jo ikke akkurat noe valg, med tanke på at vi står fullstendig parkert i dag ettersom Kenneth trengte bilen sin til jobb, og min egen har tatt natta. Garantert for evig, kjenner jeg min flaks riktig. Så, i dag blir det en helt rolig dag for oss. Hundene skal få tur og leiligheten skal skinne ved dagens ende, men det er også alt som står på planen. Ja, i tillegg til jobb for min del, da. Nå begynner jeg endelig å nærme meg målet, og å bli ferdig med alt jeg skal ha gjort denne uken ser brått overkommelig ut. Det er deilig når alt går på skinner! 

Nå skal Sienna ha en liten lur, så da står jobb på planen igjen. Jeg har blitt spurt fra andre journalister om jeg kan vise mer om hvordan jeg legger opp arbeidsdagen min, så det tenkte jeg å lage et eget innlegg om snart. Forhåpentligvis kan det være til inspirasjon. 

Hvorfor hjemmemamma?

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått dette spørsmålet. Hvorfor valgte jeg å være hjemmeværende mor? Hvorfor ønsker jeg ikke å ha barnet mitt i barnehagen? Hva er galt med barnehager – og hva er det jeg gjør, som er så mye bedre? Dette temaet er så utrolig mye mer sensitivt enn det jeg trodde det ville være, da jeg først tok valget i 2013. 

For meg handler det selvfølgelig ikke om å ikke like barnehager. Sannheten er jo at jeg helt oppriktig mener at barnehageansatte har et av de viktigste yrkene i verden, og at lønnen deres skulle ha vært både doblet og tiplet – helst begge deler oppå hverandre. Jeg har ikke et eneste vondt ord å si om hverken enkeltbarnehager eller barnehage som institusjon generelt. Det er et fantastisk tiltak som får verden til å gå rundt – så enkelt som det. 

Nei, for meg handler det ikke om hva jeg ikke vil – men hva jeg faktisk vil. Jeg ønsker å tilbringe så mye tid som overhodet mulig med min datter, og jeg har muligheten til det. Så – hvorfor ikke? Hun er bare liten én gang, og selv om jeg er sikker på at en barnehage hadde vært toppers for jenta mi, er det i hvert fall ikke verre å “gå hjemme” sammen med meg. Det er jo nettopp det; vi er ikke hjemme. Vi sitter ikke i sofaen dag ut og dag inn, slik mange tenker idet jeg forteller at hun ikke går i barnehagen. 


Bildet er tatt sommeren 2015. 

Vi leker med andre barn, vi er i åpen barnehage, vi er på besøk, vi får besøk, vi går og triller turer, vi kaster stein i vannet og vi danser i sølepytter. Dagene våre er aldri like, og selv om det hender at vi tar en rolig dag med både TV-titting, arbeid på ho mor og leker innendørs, nekter jeg å tro at det er så farlig med det. Alt i alt er vi aktive og sosiale, så det tenker jeg ikke så mye på. 

Sienna kommer nok til å begynne i barnehage som fire- eller femåring, men inntil det koser vi oss sammen, hele dagen. Hun er så trygg, omsorgsfull og kjærlig denne jenta, at hun i seg selv er et levende bevis på at valget har vært riktig. For oss. Det er så viktig for meg å påpeke at jeg overhodet ikke tror at jeg sitter med noen fasit når det kommer til barneoppdragelse, eller valget mellom å være hjemme eller å sende barnet i barnehagen. Jeg er bare så glad for at jeg har hatt muligheten til å ta et valg, fremfor å av andre eller samfunnet i seg selv, bli presset til å ta et. 

Biltrøbbel i rush-trafikken

Æsj, så viste det seg at bilen min faktisk er ødelagt likevel. Herlighet, er det mulig?! Hele bilen bestemte seg for å nekte å settes i gir, midt i en hel haug av trafikk. Så der stod jeg, da. Bom fast. Det verste er at ikke en eneste levende sjel stoppet for å høre om det gikk bra med meg – virkelig? Jeg syns synd i den stakkars sjelen som får hjerteproblemer eller andre alvorlige årsaker til å stanse bilen midt i veien… Da kan man kjapt bli sittende en stund. 

Jaja, så nå står den søte, lille, forhatte bilen min parkert langt unna. Forhåpentligvis er det bare clutchen som er gåen og som må strammes eller byttes ut eller hva man nå enn gjør med en ødelagt clutch. Er det selve girkassen som har tatt natta blir det brått litt verre. Typisk min flaks – særlig nå som både helgen og neste uke ser ut til å være stappfull av mange trivelige jobb-oppdrag. Heldigvis har vi en bil til, men når jeg kjører den er jeg mildt sagt ikke så veldig høy i hatten. Det er en grunn til at jeg valgte den billigste bilen selv om det er jeg som kjører mest, foråsiresånn…

 
 Eeh… Hei, bil nummer to. Jeg heter Lizbeth, og jeg kan nesten love å ikke kantkjøre deg. Også. 

Neida, jeg skal være snill. All kjøringen jeg har hatt på de nå…. Tjue, dagene jeg har hatt plastlappen i lomma er vel tilsvarende månedsvis for andre.

Resten av denne “dramatiske” dagen skal jeg bruke på jobb; det har samlet seg opp en del oppdrag til denne uken, så det skal bli fint å komme skikkelig i gang med det nå. Den ene saken får jeg levert allerede i dag, resten får sendes inn i morgen eller på fredag. Jeg er så glad for at jeg har muligheten til å levere i god tid før deadline, det er så greit å kunne vise til effektivitet på den fronten – det legger jeg stor ære i. Jeg får sette i gang, og la Kenneth ta seg av &/(#”!-bilen så lenge. 

Om meg

 

Velkommen til bloggen min! 

Jeg heter da Lizbeth Osnes, født i november 1991 og er bosatt like utenfor Ålesund i Møre & Romsdal. Her bor jeg i min lille perle av en leilighet sammen med datteren min, Sienna født i september 2013, og våre firbente maskoter; hundene Dias, Felix og Aqua. 

På denne bloggen vil du få se hverdagsglimt, tanker, meninger, tips og alt annet som måtte falle meg inn der og da. Jeg blogger i hovedsak om mitt liv som alenemor, journalist og forfatter, men det meste kan altså oppstå her. Skulle du lure på noe er det selvsagt bare til å ta spørre: [email protected]

Følg meg gjerne: 
Snapchat: Lizbethosnes
Instagram: Lizbethosnes
Facebook: Journalist & Forfatter Lizbeth Osnes