Oppskriften på å slakte mammasamvittigheten

Mammasamvittigheten – det er definitivt en helt egen greie. Sienna er min aller mest dyrebare skatt, det finnes ikke den ting i verden jeg ikke ville ha gjort eller ofret for det vesle mennesket jeg selv har skapt♥ Det jeg ser på som det absolutt tyngste ved å være mor – egentlig det eneste som virkelig til tider er direkte vanskelig – er den konstante dårlige samvittigheten. Herlighet, så lyst jeg har til å gi henne absolutt alt i verden! Jeg ville ha hentet månen til henne om jeg kunne, jeg ville gjort absolutt alt for henne.. Det er klart at det ikke er mulig, man er bare ett enkelt menneske.

Det jeg derimot har klart å gi henne, er en harmonisk mamma som vet å oppriktig nyte hvert øyeblikk, og å sette pris på hver eneste dag. Ikke bare gir det oss koselige stunder og minner for livet, men for meg har det vært selve oppskriften på å slakte mammasamvittigheten. Jeg vet at jeg er god nok, at jeg – uten den minste form for tvil i verden – er den aller beste mammaen min datter kunne ha fått. Det har jeg et lite, men likevel så stort, levende bevis på. 

– Slik fikk jeg temmet mammasamvittigheten – 

Tiden prioriteres riktig 
Ingen dag er lik, lite går på autopilot hos oss. Jeg vet så inderlig godt hvor mye det frister å sette på Barne-TV mens en selv får unnagjort husarbeid, skole, jobb eller tar en liten blund på øyet når man kommer hjem fra jobb etter en lang dag, men det gir meg rett og slett lite. Da jeg var hjemmeværende med Sienna var saken en annen; da var tiden da hun sov hellig og min egen – det skulle brukes til alt annet enn nettopp husarbeid. Nå som vi er på arbeid og i barnehagen flere dager i uken, er ting snudd; nå er tiden vi har sammen hellig – alt annet kommer etterpå. Jeg har funnet min gylne regel om en halvtimes husarbeid om morgenen før hun står opp, og én times tid på kveldstid når hun har lagt seg, og det er det. Det ser overraskende sjelden ut som om en bombe har falt i hjemmet vårt, så det får funke 😉 

Vi skaper minner 
Vi har ikke vært på ferie sammen i år. Om det gjør vondt i hele kroppen av å tenke på det? Nei, absolutt ikke – for fy søren, vi vet å kose oss! Vi er på turer, spiser maten vår utendørs, oppsøker nye steder, drar på ulike aktiviteter, leker de mest fantasifulle lekene og trives aller best når både kinn og nesetipp er røde av frisk luft. Jeg vet at det har vært en vellykket dag når vi kan krype slitne under teppet med en god bok i hendene eller det vi kaller “kosefilm” (familiefilm vi begge er interessert i å se) på skjermen. Tid sammen. Det finnes ingenting viktigere. 

De gode samtalene 
Alle burde ta seg tid til de virkelige gode samtalene med barna. Det er så fantastisk! De små får med seg så mye, undrer seg over så mangt og har et svar på det meste. I dag hadde vi en helt spontan samtale i bilen (på vei hjem fra en herlig og spontan julemesse hvor vi virkelig fikk nyte mange timer utendørs – refererer til punktet ovenfor, hihi) som fikk hjertet mitt til å briste og tårene til å piple frem, men den var så viktig. Jeg hadde rett og slett ikke sett for meg at hun gikk med disse følelsene, nå som jeg vet om det er det mye enklere for meg å gripe fatt i situasjonen når den skulle dukke opp. Det er så vakkert med disse samtalene, de rett fra hjertet – de vi har når vi virkelig tar oss tid til hverandre. Herlighet, så heldig jeg er. Jeg har uten tvil verdens vakreste datter. 

Unnskyld
Selvfølgelig kan vi vokse også gjøre feil. Vi kan si ting vi ikke mener, eller reagere sterkere enn vi burde. Da er det så viktig å evne å si unnskyld – og ikke minst snakke om det som nettopp hendte. Jeg er helt sikker på at nettopp det er med på å skape trygge, harmoniske barn som alltid vet hvor de har oss voksne. Jeg er aldri redd for å vise følelser ovenfor henne, og selv om hun kan bli litt oppgitt over at jeg gråter når noe er rørende (haha), tror jeg at det er utelukkende sunt for barna våre å se at vi også har de samme følelsene som dem – så lenge vi, selvfølgelig, har et kontrollert og sunt forhold til våre egne følelser. 

Selv om mammasamvittigheten aldri vil hviskes helt bort, er den uten tvil langt enklere å leve med nå som jeg er bevisst på alt dette, og stadig minner meg selv på at det jeg gjør er godt nok. Nå er Sienna så stor at beviset på at jeg er nettopp det ligger i hele henne; personen hun er, måten hun ser på meg på, måten hun snakker til meg på og ikke minst tryggheten hun utstråler. Det er magisk, rett og slett. Ikke bare er jeg god nok, men jeg er den aller beste mammaen i hele verden – i det minste for den eneste jeg ønsker å ha den tittelen fra♥ 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg