“Hvordan får du tid til alt?”

Et spørsmål som går igjen og igjen, både fra de som kjenner meg og de som har fått meg introdusert som “alenemor, journalist, forfatter, butikkmedarbeider og student (som attpåtil tar to utdannelser på én gang) som også tar ulike oppdrag for både barnevernet og ymse bedrifter i sosiale medier”, er utvilsomt “hvordan får du tid til alt?”. Haha, det er vel kanskje et nokså naturlig spørsmål når man møter min hverdag. 

Saken er den, at jeg etter mange år som både det ene og det andre – og ikke minst etter flere år liggende syk i en sofakrok – endelig har lært meg kunsten å sjonglere. Balansere. Få alt til å gå opp, på merkelig vis. Det skal sies at jeg fremdeles tar en seiersdans hver gang jeg faktisk får hele kabalen til å gå opp for meg selv, men det får bli en annen sak.. 

Det viktigste for meg er å være tilstede her og nå, der og da. Er jeg sammen med Sienna, så er jeg mamma. Er jeg sammen med venner, så er jeg en venninne. Er jeg hos familien, er jeg en datter, søster eller tante. Samtidig er jeg på jobb når jeg er på jobb, jeg skriver når jeg skriver. Tidligere kunne disse rollene stange i hverandre og gi meg følelsen av at jeg aldri strakk til 100% i alle de ulike rollene. Det er en grusom følelse, særlig når man som mor nærmest venter på at det skal bli kveld slik at to-do-listen kan slanke seg.

Det er helt forferdelig å føle at man ikke strekker til, ikke er god nok, ikke jobber hardt nok eller ikke når de målene man har satt seg – særlig når de målene er det man må strekke seg etter for å i det hele tatt ha nok til å få alt til å gå rundt. Det er ikke enkelt å være alene, selvstendig og med et ansvar for en langt viktigere person enn seg selv i tillegg; et barn. Det er knalltøft, jeg legger ikke skjul på det. Men, det er oppnåelig – særlig når man lærer seg kunsten å balansere alt og ikke minst lærer seg hvordan man på best mulig måte kan ta vare på seg selv på toppen av det hele. 

For min del, har følgende vært helt avgjørende: 

Det viktigste kommer først.
Det er ingen tvil om at det viktigste for meg i hele verden, er datteren min. I motsetning til tidligere hvor jeg mente at det å prioritere henne var det samme som å droppe barnehage (frem til hun bikket tre år, that is), legge alt til rette for at hun skulle få være sosial med andre barn minst fire dager i uken, slite seg gjennom amming selv om det var et helvete bestående av både blod, svette og tårer hver eneste dag, alltid sørge for hjemmelaget (og sunn, glem for faen ikke “sunn” foran!) middag og til enhver tid være opplagt nok til både lek og lange trilleturer, er jeg nå en avslappet mamma. Den tiden vi har sammen er kortere enn da jeg var hjemmeværende på fulltid, men desto mer verdifull. Vi koser oss oppriktig sammen, og jeg tenker ikke på jobb og andre plikter når jeg er sammen med Sienna. Den tiden vi har sammen er kvalitetstid – selv om det av og til føles som om vi ikke får nok av den. 

Planlegging. 
Jeg vet at jeg har X antall timer til rådighet de fleste ukedager, og cirka like mange timer hver kveld/natt etter at Sienna har lagt seg. Disse timene bruker jeg godt; noen av dem går til jobben i butikken på kjøpesenteret, de resterende til jobb og skolegang i min egen stue. Jeg vet nøyaktig hvor mange timer jeg må jobbe for å få det hele til å gå rundt, og dermed også hvor mye jeg bør jobbe for å få det romslig og behagelig økonomisk. Noen ganger tar jeg meg råd til å jobbe ekstra hardt med studiene fremfor lønnet arbeid, mens jeg andre ganger lar innleveringsoppgavene vente i et par dager til mens jeg tjener meg opp nok til å kunne kose meg eller sette av ekstra til sparing. Jeg planlegger tiden min godt, og vet at jeg får maksimalt ut av den tiden vi alle har til rådighet i løpet av et døgn; 24 timer. 

♥ Jeg tar vare på meg selv. 
Jeg kjenner meg selv best, jeg vet hva som gjør meg glad og som gir meg påfyll av energi når det trengs. For meg er det viktig å slappe av med en god bok, derfor lytter jeg til lydbok til jeg sovner hver eneste kveld, ettersom jeg vet at jeg sjelden har tid til å fysisk bla i en bok med mindre jeg skal sovne med den foran ansiktet. Det er viktig for meg å være i aktivitet, så jeg slår ofte sammen trening med tur med hundene, eller stikker innom treningssenteret på vei til eller fra barnehagen. Å belønne seg selv med junkfood og sjokolade har vel sjelden vært en så altfor god idé, men jeg gjør det likevel – fordi det gjør meg glad. Å finne tid til slike små “pustehull” i hverdagen er så innmari viktig, men enda viktigere er det at det er skreddersydd til nettopp deg og det som gir deg påfyll av noe godt. Ikke minst har jeg blitt flink til å sove om nettene. Jeg legger meg ikke lenger klokken fire om natten med vissheten om at jeg må opp fire timer senere; nå legger jeg meg med lydboken på øret, og om jeg ikke sovner innen en time har jeg i alle fall slappet fullstendig av frem til det – helt uten å stirre i en skjerm til jeg sovner, som jeg gjorde tidligere. God søvn er undervurdert! 

Jeg vet hvor verdt det det vil bli. 
Jeg kommer i alle fall ikke til å bli sliten av å “bare” ha én fulltidsjobb kombinert med husmor-rollen når den tid kommer, haha! Jeg er jo så vant med et hardkjør uten like, at det vil føles som ferie. Det er i alle fall min innstilling akkurat nå. Jeg vet at dette bare er for en kort periode av livet, og at jeg vil se tilbake på det med stolthet. Det å vite at jeg gjør absolutt alt som står i min makt for å sikre meg selv og datteren min en trygg fremtid både økonomisk og ellers er en fantastisk følelse. Jeg mener også at ved å stå på litt ekstra nå, vil jeg indirekte lære henne hvor viktig det er med både skolegang og arbeid. Forhåpentligvis vil hun se tilbake på denne tiden (og om hun ikke husker det, får hun nok sine påminnelser når hun ikke gidder å stå opp for å traske til videregående…) og vite at mammaen hennes gjorde absolutt alt for henne, og for at hun skulle få ha det så godt som mulig. Det er en fin følelse. 

Jeg gjør bare ting jeg elsker. 
Det høres kanskje rart ut, men 95% av alt jeg gjør i løpet av en dag, er ting jeg elsker å gjøre. Jeg elsker jobbene mine, skolen er superinteressant og midt i blinken for meg og bortsett fra å brette sammen klær, ta oppvasken og å legge på nytt sengetøy på sengene, syns jeg at det er riktig så koselig å gjøre husarbeid også. Jeg er innmari heldig som har en så flott hverdag som jeg uten å nøle gleder meg til å møte hver eneste dag! Da blir det liksom ikke stressende eller uutholdelig, selv om det av og til kan være litt av en hverdagskabal å legge.. 

Det var litt av mine tanker rundt det hele. Det er jo slitsomt til tider, jeg skal ikke legge skjul på det. Men, og dette er kanskje det viktigste; fritiden min blir ekstra hellig av det. Det er oppriktig skjønt å finne på ting sammen med Sienna, vi har det jo så gøy sammen! Samtidig kan jeg nesten driste meg til å si at det, i alle fall en liten prosentdel av tiden, er deilig å bare være meg også – de gangene jeg er hele alene og for meg selv. Jeg setter liksom så mye større pris på alt, føler jeg. 

Jeg har virkelig vært heldig med alt jeg har fått – og ikke minst fått til – i livet mitt hittil. Jeg kan knapt vente på alt som møter meg! 

Siste innlegg