Postmannens største skrekk

Goooood formiddag! 

Dagen her startet for mange timer siden, jeg har allerede rukket å gjøre en del fornuftig. Blant annet et lite møte med barnevernet som jeg arbeider for, og å – wait for it – fange inn hunden som i løpet av den tiden jeg var borte hadde klart å låse opp døren, ta seg en tur og løpe etter postmannen slik at han endte med å ikke få levert posten til noen av oss i nabolaget.. Kremt. Jeg kunne ha solgt Felix til høystbydende da jeg fikk melding fra den ene naboen vår om akkurat det. Det verste? Da jeg kom kjørende opp oppkjørselen kom han glad og lykkelig løpende mot meg, helt sikkert kjempestolt over den lille visitt-turen sin med vaktinnstinktet intakt. 

Så ja, det er “en smule” irritert matmor som blogger mens hun med jevne mellomrom ser strengt på pelsdotten som har lagt seg langflat og utslitt på gulvet. Han får ikke noen formiddagstur for å si det mildt. Ikke kommer jeg noensinne til å gå ut mens postmannen gjør jobben sin her heller. 

Foto: Postmannens største skrekk og verste fiende, og med en matmor som er fullt klar over at pelsdotten til tider er et dyr bare en matmor kan elske. 

Nå kan vel dagen bare bli bedre! Jeg skal gjøre unna litt jobb og sende inn noen søknader til både det ene og det andre, før jeg forhåpentligvis finner tid til å ta turen til treningssenteret. Der har jeg mildt sagt vært lat den siste tiden, familie og jobb har stått som den viktigste prioriteringen og det er helt greit. Det er deilig å ha et så avslappende forhold til det, men samtidig vet jeg at jeg vil ha godt av å gjøre en liten innsats for å komme ordentlig i gang. Denne uken skal jeg i alle fall klare tre dager på senteret, selv om i alle fall én av dem må tas i helgen. 

Jeg håper dere alle har en helt nydelig dag – og at postmannen kan tilgi meg… 🙂 

Siste innlegg