Lekser til barna? Ja, takk!

Jeg er klar over at dette innlegget kan oppfattes som provoserende; for det første har jeg ikke en gang skolebarn ennå, og for det andre kan det se ut til at hele Norge (i alle fall vennelisten min på Facebook, det skulle vel være representativt nok) er imot lekser til dagens barneskolebarn. Jeg stiller meg derimot på den andre siden; ja takk til hjemmelekser! 

Jeg er selvfølgelig ikke tom for argumenter (her heller) når jeg skal tale min sak. Det er mange årsaker vil at jeg velger å stille meg totalt uforstående til de som ønsker å tilintetgjøre hjemmelekser.

1. Mindre tid med barna – aldri i livet 
Null lekser hjemme, betyr selvfølgelig lengre skoledager for å veie opp for tapt (og viktig) lærdom. Vil vi virkelig ha lengre skoledager til barna våre, som vi i mange tilfeller ser i så altfor få timer per dag fra før av? Jeg stemmer “ja” til frivillig skolefritidsordning, men nei til mindre tid med dem av tvang. 

2. Vi er foreldrene, vi skal stille opp
Vet du hvor gull verdt det er å vise at vi som foreldre er engasjerte i det barna gjør, også på skolefronten? Er du klar over hvilke verdier det gir barna våre at vi med et smil setter oss ned sammen med dem og løser både matematikkstykker og andre oppgaver? Det å vise at vi er engasjert i det de driver på med på skolen viser også at vi støtter opp under utdanning og skolegang. Ikke minst lærer vi barna våre at det er greit å be om hjelp, og at de ikke står alene om det. Selvfølgelig skal vi ofre tiden vår på å hjelpe barna våre. 

3. Den viktige leseleksen
Som ivrig skribent og lesehest sier det seg selv at jeg er engasjert når det kommer til barn og leselekser; det er jo så viktig! Og nei, det er ikke det samme å lese interessante bøker som barna faktisk elsker. For de yngste er det selvfølgelig en viktig motivasjon at tekstene er lettleste og holder en viss spenning tilpasset alderen, men barn må også lære seg å lese det kjedeligere stoffet, det de aller helst vil gjespe seg igjennom. Kunsten å lese – og ikke minst å elske det – er så viktig og så avgjørende for fremtiden. 

Jeg er for så vidt helt enig i at lekser, og skolegangen generelt, bør tilrettelegges for hvert enkelt barn. Noen bruker timevis på å få unna alt som står på lekseplanen – det sier seg selv at det ikke er særlig fornuftig. Fremfor å gi lik lekse til alle, bør det være midler for å kunne se hvert enkelt barn og dets behov. Noen kan bruke en halvtime på tjue matematikk-stykker, fire sider i leseleksen og en praktisk lekse ved siden av, mens andre ville ha brukt hele natten på samme lekser.

Det er her statens midler burde komme inn; lærere og andre ansatte på skolen burde ha midler nok til å kunne tilrettelegge slik at barna får gjort det de skal gjøre i løpet av en fornuftig tid. Det de minst ressurssterke barna kan mestre på hjemmebanen, bør heller tas igjen i leksegrupper på skolen. Det kommer nemlig ingenting godt av frustrasjon hos barnet som prøver uten å mestre, eller foreldre og barn i vilter krangel på grunn av leksene hver eneste dag. Men, frem til det kan finnes en løsning på problemene, bør i alle fall ikke den midlertidige være å avskaffe lekser i det hele tatt. 

Så foreldre; leksehjelp er vår plikt, en plikt vi burde gjøre med den største selvfølge og med de mest motiverende kommentarer. En bedre løsning enn den som finnes i dag kommer nok, forhåpentligvis vil den ikke tilsi å kutte hjemmeleksene helt. Til det er de for verdifulle. 

 

    1. Helt enig med deg !
      Lekser er fint, det er da du som foreldre kan vise at du engasjerer deg i skolen. Du får samtidig en oversikt over hvor barnet ditt befinner seg i henhold til hva som kanskje må øves mer på.

    2. Tusen takk for dette innlegget!! Bra at du belyser et så enormt viktig tema, og at du tør å gå mot strømmen. Hilsen lærerstudent

    3. Enig ! For min del så tror jeg at jeg aldri kunne ha vært ferdig med en bachelor alder av 22 uten å ha hatt lekser. Jeg klarte aldri å konsentrere meg på skolen og fikk nesten aldri gjort noe i timene. Men når jeg kom hjem kunne jeg sitte å kose meg med leksene i mange timer. Jeg har ikke lærevansker, men har alltid lært best når jeg er alene.

    4. Gudrun: Ikke sant! Jeg nekter å tro at man kommer seg gjennom verken høyskole eller fagskole (som jeg selv nå går) uten å ha lært hvordan du skal jobbe på egenhånd uten lærere “hengende” over deg.. Det kan jeg ikke forstå er mulig en gang. Å ha foreldre som engasjerer seg i arbeidet man gjør og som ikke minst setter krav til selvstendig arbeid er SÅ viktig for videre utdannelse – og det igjen.. Vel, det kan ikke beskrives med ord hvor viktig det er.

    5. diarymom: Ikke sant! Det er SÅ viktig. Hvorfor i alle verdens dager skulle datteren min ha tatt skolen seriøst, når jeg som mor ikke engasjerer meg? Det hjelper lite å spørre hvordan dagen har vært, når du ikke kan sette deg inn i det.

    6. Gode argumenter 🙂
      Var delvis på SFO da jeg gikk på skolen, og vi kunne gjøre lekser der også – så det er mange muligheter for å tilrettelegge f.eks. hvis problemet er dårlig oppfølging hjemme.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg