Endelig orden

Puuuhhh, det er ikke ofte jeg er fullstendig utslitt idet klokken bikker ti om morgenen, men det er jeg i dag. I går tømte jeg hele boden min og la alt strødd utover både stue- og kjøkkengulv, så i dag var det på tide å ta i et skikkelig tak. Ekstreme mengder tull, dritt og unødvendige greier har blitt lempet ut for så å skulle kastes på Miljøstasjonen så snart jeg får lånt en egnet bil til det, mens det jeg skal beholde har blitt plassert pent tilbake i boden igjen.

For å si det slik; jeg beholdt kanskje 20% av alt som var der inne… Haha. Jeg skulle ha tatt i et tak der for lenge siden, men bedre sent enn aldri – right? Tre fulle søppelsekker med klær er klar for levering til Fretex også, og en hel del fullt brukbare greier jeg selv ikke har nytte for er klargjort for salg. Tjohei, så deilig det er med alt som er gjort! 

Bildet? En stykk mildt sagt sliten sjel. Nå er det virkelig ikke mye som skal til her før jeg kan puste lettet ut og nyte en “ny” leilighet, det føles så bra! Søknader om både det ene og det andre i forbindelse med studiene mine (nå har jeg nemlig kastet meg på nok en fagskoleutdanning som vil si at jeg sammenlagt vil gå 100% skole 2018-2019) er gjort og andre greier for å sikre at min og min datters økonomiske fremtid ser lys ut er også ordnet. Ja, også har jeg fått meg sommerjobb! I butikk denne gangen, forteller mer når det nærmer seg.

Jeg er så utrolig takknemlig for at alt bare… Ordner seg. Det er så deilig, særlig når man står helt alene med ansvaret for både seg selv, et barn, et hjem og alt som hører med. Jeg føler så innmari med alle som sliter i en slik situasjon, det kan umulig være enkelt.. Nå må jeg bare holde tunga beint i munnen og satse på en god stilling fra høsten av når sommervikariatet mitt går ut, slik at alt kan fortsette å gå like fint på skinner som det har gjort hittil. Som jeg har nevnt tidligere har jeg valgt å gå mer og mer bort fra journalistikken; jeg vil ha skrivingen tilbake som hobby og det den en gang betydde for meg, så alle valgene jeg har tatt til nå føles så innmari riktig. Den følelsen er det lite som slår. 

Siste innlegg