Potespor og skrivekunst

 

Så, de siste dagene har – som vanlig – gått i ett. Hverdagen er definitivt det beste, men det er da ikke måte på hvor hektisk det kan ende opp med å bli. Jeg har hatt stort fokus på kurset jeg tar for øyeblikket, Lær å skrive en roman av Veslemøy Soløy, så mesteparten av tiden min går altså til å følge modulene slavisk og ikke minst bruke alt jeg lærer der til mine egne prosjekter. Det beste er at jeg, samtidig selvfølgelig lærer alt om det å skrive en knallgod roman, også kan bruke alle disse tipsene ellers i skriveprosjektene mine – som blant annet en ordentlig skjønn ungdomsbok jeg nå er i gang med. Det stopper liksom ikke; inspirasjonen har sjelden vært mer tilstede enn det den er nå, og jeg har aldri vært sikrere på at det vil ende med suksess. Den følelsen er fantastisk! 

Ellers har jeg hatt besøk av en dyktig journaliststudent som ville skrive et portrettintervju om meg. Det var gøy – men også litt skummelt – å stå på den siden av penn og papir. Det er ikke akkurat hverdagslig, selv om jeg har stilt opp til en del saker i løpet av årene. Det gir jo så absolutt god verdi for meg som journalist også, det å få oppleve hvordan det faktisk kan føles å bli intervjuet om alt som kjennes både nært men samtidig så fjernt.. Jeg gleder meg til å se resultatet! Bildene under er det journaliststudenten som har tatt. 

Dagene har ikke gått utelukkende til skriving; jeg har også trent Felix en del, og fått øynene opp for en helt ny type trening etter å ha sett hvor fantastisk flott han jobbet sammen med en klassekamerat. At han er knalldyktig og virkelig blant de beste jeg har sett med hund noensinne er én ting, men at Felix kunne vise såpass arbeidsvilje og pågangsmot hadde jeg rett og slett ikke trodd. I mine øyne er han en hyperaktig valpesak som mer enn alt helst vil kjøre sitt eget løp, men her fikk jeg brått se en helt annen side av han. Det skal bli så ufattelig gøy å bygge videre på det jeg har lært, og ikke minst smiske meg til å få lære mye, mye, mye mer. 

Nei dere, livet smiler! Nå skal jeg i gang med litt husarbeid før jeg skal ta natta. Jeg har lovet meg selv å gi det å krype til køys en halvtime etter midnatt hver kveld fremover et oppriktig forsøk, så det skal jeg klare. Dagen i dag har gått til familieselskap, skravling, barnelatter og mengder av kos – så nå kjenner jeg at det skal bli godt å spille av lydboken og sovne til den behagelige stemmen.. Åh, det spørs om klokken rekker å bli halv ett i det hele tatt. 

 

Siste innlegg