En viktig samtale mellom bloggermamma og datter

 

Denne samtalen fant sted da Sienna scrollet seg nedover Facebook’en min, og er sannsynligvis det mest utleverende jeg kommer til å dele om min datters hverdag, tanker og meninger – og det med god grunn: 

Sienna: Hvem har lagt ut denne filmen? 
Jeg titter på skjermen og svarer: Det har mammaen hennes gjort. 
Sienna: Men hun gråter jo. 
Jeg: Ja, hun gråter. 
Sienna: Hvorfor har mammaen lagt ut en film som viser at jenta hennes gråter? 
Jeg: Det vet jeg ikke. Hva syns du om at hun har gjort det? 
Sienna: Det er skikkelig dårlig gjort. Jenta gråter jo! 
Jeg: Ja, det gjør hun. Hva hadde du følt dersom jeg la ut film, bilde eller fortalte folk på Facebook at du gråt for noe? 
Sienna: Det hadde vært stygt gjort, og du hadde vært stygg med meg som gjorde det. Da tror jeg ikke at du hadde vært verdens beste mamma likevel. 
Jeg: Hvorfor mener du at det hadde vært stygt gjort? 
Sienna: Men mamma, da! Det er jo fordi ingen trenger å vite det, eller se det. Du er jo mammaen min, du skal trøste meg når jeg er lei meg. Ikke le av meg eller vise det til andre. 

Denne samtalen er så nøyaktig sitert som det er mulig å få det. Den virker kanskje ubetydelig for noen, men for meg var den viktig. For henne, var den viktig. Hun kunne ikke forstå hvorfor denne moren hadde lagt ut denne filmen, som for øvrig viste ei lita jente som gråt så fælt fordi hun ikke kunne tenke på noe annet enn vafler. Filmen var søt. Jenta var søt. At alt hun kunne tenke på var vafler, var også søtt. Men var det særlig søtt av moren å poste det på Facebook? Ikke en gang min datter på fire og et halvt år kunne begripe hvorfor moren valgte å gjøre noe slikt. Det fikk meg til å tenke. Hva om jeg hadde delt hele Siennas liv på nettet? Hva om jeg hadde delt av kranglene våre, eller de gangene hun har vært syk? Hva om jeg hadde fortalt dere alt om hva hun liker, ikke liker, hva som får henne til å juble av lykke eller… Gråte? Hva om jeg hadde lagt ut bilder, videoer og informasjon om datteren min gjennom hele hennes liv? Ut ifra denne samtalen å dømme, hadde det ikke vært OK for henne. 

Dersom jeg hadde spurt Sienna nå om jeg kunne få dele bilder, film og informasjon om henne på bloggen min, hadde hun helt sikkert sagt “ja”. Hun ville nok syns at det var kjempegøy å se bilder av seg selv på nettet. Men hadde hun visst hva hun egentlig sa ja til? Absolutt ikke. Men, hun visste at det var galt av moren å dele denne filmen av datteren som gråt. Da har hun indirekte også sagt at det er galt å utlevere barna sine på nettet – selv om hun helt sikkert hadde sagt ja til det nå dersom jeg spurte om lov, på samme måte som et gurglende smil fra en én måned gammel baby kan tolkes som et bekreftende “okei”. 

Foreldre; tenk dere om. Ikke la datteren min på fire og et halvt år være mye mer oppegående enn det dere mestrer å være. Vi er tross alt foreldre – vår viktigste oppgave er å alltid tenke på hva som er til det beste for våre små; ikke hva som “helt sikkert ikke kan skade dem”. Tenk dere om! 

 

    1. Enig, men folk e forskjellige.. Nån vil dele masse, andre ingenting det e det som gjør oss til menneskene at vi e forskjellige, ingen vits å “henge ut” andre fordi de synst det e greit å dele en søt skrikevideo, de kan synst det e galt av deg å dele andre ting, har du tenkt på det?

    2. Anonym: Jeg syns faktisk ikke at vi skal bli “enige om å være uenige” når det er snakk om barns rett til privatliv og ikke minst barns sikkerhet og velferd. Da bør man rett og slett ikke holde kjeft. Og ja, jeg er av typen som sier ifra dersom jeg ser et barn bli sikret feil i bil også 🙂

    3. Så utrolig herlig og klok datter du har! Hun kan virkelig sette ord på ting jeg stusser over også, jeg ser venner av meg legge ut hele tiden nye oppdateringer om sine barn, noe jeg syns er helt sykt. Kjempe søtt å se bilder av og til på snap story, men det er ikke alt som trenger å dokumenteres. Bilder blir jo lagret på nett, de forsvinner jo ikke! Så veldig enig med deg, om jeg har tatt et fint bilde av noen av mine tantebarn så spør jeg alltid om lov å legge det ut av både foreldre og av barna, å om jeg får nei av en av de så legger jeg ikke ut! 🙂 Men sånn er jeg jo når det kommer til voksne også, jeg legger aldri ut før jeg får bekreftelse på at det er greit! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg