Endelig meg selv igjen

 

Jeg tror at vi foreldre, og da kanskje særlig mødre, har lett for å glemme oss selv i de rollene vi utfyller hver eneste dag. Jeg har hatt det på samme måte i mange år, vi snakker hjemmelaget middag fra bunnen av, aldri et ferdig middagsglass til babyer å se, ikke en eneste uke uten minst fire aktiviteter som passer for en smårolling, ingen barnehage før hun fylte tre år og – selvfølgelig – aldri bruke en krone på meg selv med mindre jeg brukte det samme beløpet ganger ti på datteren min. Mammasamvittigheten er tøff iblant. 

I det siste har jeg blitt langt flinkere til å legge den litt bort. Mammasamvittigheten, altså. Som jeg sa til frisøren min tidligere i dag; “for ett år siden kunne jeg aldri i livet ha plassert rumpa i en frisørstol for å sitte her i et par timer mens datteren min var i barnehagen”. Hun smilte og lo litt, men det så ut som om hun forstod. Man blir så oppslukt i den ene, desidert viktigste, rollen i livet at alt annet ser ut til å bety null og niks til slutt. Det fører jo selvfølgelig ikke med seg annet enn dårligere samvittighet og i mitt tilfelle en elendig selvfølelse når jeg ikke kan relatere meg til den jeg faktisk er. 

Jeg føler nesten for å ønske Liz vol. 02 velkommen. Det er så merkelig hvordan alt bare faller på plass. Alt i livet mitt føles så innmari riktig om dagen, det er en magisk følelse. Med langt, fyldig hår på toppen, solbrun hud og fransk manikyr på fingertuppene – kan det da bli bedre? Neppe! Herlighet, så glad jeg er for å kunne være overfladisk også. I alle fall av og til.


Jakke: New Yorker – Bukse: New Yorker – Tape extensions: Luxushair 

Nå gjenstår det bare noen få papirer til før fremtiden min er nokså spikret, også. Jeg kan knapt fatte det. Dette skoleåret er snart over, og nye eventyr venter. Er det sosialt akseptabelt å juble høyt og klappe seg selv mentalt på skulderen? Om ikke, gjør jeg det likevel. Det har jeg fortjent nå. 

Bortsett fra å sette på tape extensions og bruke tid med det nest fineste mennesket i hele verden, har dagen gått til litt jobb (sammen med favorittene, det er så koselig♥), mat og ren avslapping. Ja, og en fotoshoot med byen i bakgrunnen; jeg har jo bestemt meg for å faktisk satse på bloggen som den hobbyen det en gang var, så det betyr ordentlige bilder. Supermann kan nemlig fikse det meste 😉 

Hvilken materialistisk eller overfladisk lykke tillater du deg? 

 

Siste innlegg