Nytt prosjekt: “Evig mørke” – En novellesamling

 

Det er ikke, og har heller ikke vært de siste seks-syv-åtte årene, likt meg å skrive dypere tekster med en mørkere mening bak. Det har i alle fall ikke vært det, frem til nå. Nå som jeg lever et liv jeg tidligere bare kunne drømme om, nå som jeg har en hverdag jeg hver eneste morgen gleder meg til å ta fatt på – nå som jeg på alle tenkelige vis har et komplett liv, er jeg der igjen. Ikke i kroppen, hodet eller hjertet – men på tastaturet. 

Forfatteren i meg er fremdeles ikke ferdig med alt det vonde. Sannsynligvis blir jeg heller aldri det. Jeg blir ikke ferdig med å fortelle andre at så lenge man står stormen ut, vil man sette så uendelig mye større pris på roen og stillheten rundt en etterpå. Jeg kommer aldri til å bli lei av å gang på gang leve for å vise at det umulige kan være mulig likevel og at om det fantes håp for meg – så gjør det også det for deg. Jeg er ikke ferdig med å snakke om alt det vonde, for sannheten er at stillheten ikke dreper psykiske lidelser, vanskelige problemer eller personlige kriser. Jeg er ikke ferdig med å vise at det er lov å gå fra å ha det vondt, til å kunne nyte ethvert sekund av hver eneste dag. Jeg blir aldri ferdig med å hjelpe andre som er eller har vært i samme eller lignende situasjoner som meg selv. Jeg blir aldri ferdig med fortiden min, nettopp fordi den er en del av meg. 

Det har aldri vært noen tvil; jeg skulle skrive bøker. En selvbiografi skulle jeg også skrive. Jeg har vel for så vidt gjort det allerede, men det vil ikke hjelpe noen dersom den blir delt. I stedet har jeg den siste tiden gått uendelige runder med meg selv. Nå har jeg landet på en løsning. 

Om ikke lenge blir jeg aktuell med min første utgitte novelle. Denne novellen, “Ana”, blir den første novellen i rekken blant det som til slutt vil ende opp som en samling bestående av mange noveller med psykisk helse som hovedtema. Hver og en av novellene vil ta opp vanskelige temaer. Tabulagte tema. Min idé er at disse novellene, både for seg selv og som den samlingen de etterhvert vil bygge seg opp til å bli, skal kunne bidra til forståelse, og ikke minst gi andre mennesker følelsen av og vissheten om, at de ikke er alene. Du er aldri alene om å ha det vondt. 

Jeg er både spent og nervøs, stolt og livredd. Jeg har landet på at om jeg bare kan hjelpe ett menneske til å forstå, enten seg selv eller andre, vil det være verdt det. Jeg gleder meg til å fortelle mer, men først må de siste brikkene på plass. Tusen takk til dere som vil følge dette prosjektet videre. Jeg er klar! 

 

3 kommentarer
    1. Er det lov å si at jeg gleder meg til å lese??
      Uansett vanvittig spent på dine vegne og stolt bloggleser!!
      Psykiskhelse er et så viktig tema!
      Ha en fin helg<3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg