Slik skaper du din egen lykke

 

Er det én ting jeg slår hardt fast ved, så er det at det ikke finnes noen andre i verden som kan gjøre meg lykkeligere enn det jeg selv kan. Sienna lyser selvfølgelig opp hver eneste dag og gjør livet mitt komplett og ikke minst så fantastisk at jeg knapt vet hvor jeg skal gjøre av meg, men den innerste lykken – den er det kun du selv som kan skape. Det er jeg overbevist om. 

Tro meg når jeg sier at jeg har vært ute en vinternatt før. Jeg vet hvordan det er å ikke for alt i verden klare å finne motivasjon til å overhodet stå opp av sengen. Jeg vet hvordan det føles å for fjerde dag på rad ikke ha utrettet noe annet enn å i halvsvime gripe etter vannglasset og ta en liten slurk. Jeg vet nøyaktig hvordan det føles å ikke ha et liv overhodet – og jeg vet så altfor godt hvordan det er å kunne ønske at man ikke hadde et. Jeg har vært der. Tro meg. 

Selvfølgelig har det å blitt mor gitt meg et liv så fullt av lykke, kjærlighet, håp, ønsker og drømmer i oppfyllelse at det rett og slett ikke kan beskrives med ord. Selvfølgelig er det min lille datter jeg ånder og lever for, men det er ikke “bare” hun som har gjort meg så lykkelig. Jeg skal ha en god del av æren for det selv, også. 

Jeg har stått i mer motstand enn noen andre jeg kjenner, men på samme tid kan jeg trygt si at jeg ikke kan forestille meg at noen andre kan være så livsglad og lykkelig som det jeg selv er i dag. Jeg er så takknemlig, så ydmyk og ikke minst uendelig glad for det livet jeg har fått – selv om det på langt nær har kommet servert på sølvfat. I dag tenkte jeg å fortelle om noen av de viktigste ingrediensen til ekte lykke, etter min mening. Det er sannsynligvis enklere sagt enn gjort – men verdt forsøket. 

Vit at det er ditt ansvar 
Noe av det mest irriterende jeg vet om, er mennesker som legger sin egen lykke over i andres hender. Om du har gått igjennom traumer, hatt en vanskelig barndom, blitt mobbet eller vært gjennom et helvete; ansvaret her og nå ligger ene og alene på deg. Det er ikke din feil at du har hatt det vondt, ikke misforstå. Men, det å vite at du sitter med det fulle og hele ansvaret for din egen lykke er livsviktig. Jeg vet om så mange som lever i forhold uten å overhodet være glad i partneren sin, for eksempel. Noen av dem har barn og vil ikke gå av den grunn, mens andre igjen er for usikre på hvordan livet deres vil se ut uten den andre. Det er så forferdelig synd, og ikke minst noe som provoserer meg. Hvorfor i alle verdens dager skal du være ulykkelig, bare fordi du er redd for forandringer? Det er selvfølgelig ikke alle situasjoner en selv kan kontrollere, men i eksempler som dette er det faktisk ganske enkelt. Jeg finnes ikke sympatisk med deg dersom den eneste grunnen til at du er ulykkelig, er kjerringa i den andre enden av sofakroken. Det er ditt ansvar – du kan velge å gå. 

Se på hvilke endringer du kan gjøre 
Som jeg nevnte i punktet ovenfor; det er selvfølgelig ikke alle situasjoner man får gjort noe med. Jeg kan ikke gjøre noe med at den ene armen min er så godt som invalid, for eksempel. Eller, det vil si, jeg kan gjøre noe med det – men da er det 50% sjanse for at jeg blir lam fra skuldrene og ned. Ikke akkurat et reelt valg, med andre ord. Uansett; se på hva du faktisk kan gjøre med livet ditt. I dette punktet skal du ikke bry deg om om noe er vanskelig å gjøre noe med – du skal kun fokusere på at det er fysisk mulig. Om du har et rusproblem er det selvfølgelig ekstremt vanskelig å gjøre noe med det, men det går an. Det er det du skal fokusere på her. Skriv ned (åjadda, jeg skriver ned absolutt alt – så det er en selvfølge) alt du potensielt kan endre med livet ditt for at det skal bli bedre. Etter at du har skrevet ned alt, kan du begynne å sette deg mål. Dersom vi skal holde oss til eksempelet med rus, kan du kanskje sette deg et realistisk mål? Om det er å drikke annenhver helg i stedet for hver helg, eller om du ser det som realistisk å kutte ned til én gang i måneden, er opp til deg. Vær realistisk, uten å presse deg selv for hardt – det vil sannsynligvis ha motsatt virkning. 

Godta at det ikke er alt du får gjort noe med 
Du innser kanskje at drømmen om mangfoldige millioner er hakket for langt unna, og at du rett og slett ikke kan endre fortiden din. Det er helt okei! Hvor kjedelig hadde det vel ikke vært dersom absolutt alle drømmene våre var oppnåelige på 1-2-3? Det viktigste er å godta at enkelte ting er som det er. I stedet for å drømme om de mange millionene, bør fokuset ditt være rettet mot hva du kan gjøre med livet ditt som vil gi deg mer verdi enn disse pengene. For meg er det utvilsomt et godt arbeid som jeg trives i, og ikke minst et yrke jeg alltid kan forbedre meg på. For meg er det ikke nok å få en jobb og holde meg til den – jeg må kunne bli bedre, jobbe hardere og satse høyere, hele tiden. Samtidig er det selvfølgelig viktig at denne jobben også sikrer meg det livet jeg er tilfreds med. Jeg må kunne betale regninger, beholde hjemmet og bilen min i tillegg til å ha nok penger til at jeg kan kose meg innimellom. Det å godta at du ikke kan få alt, men at du kan komme deg langt ved å jobbe hardt og finne noe du kan trives med i lang tid fremover, er gull verdt. Det er ikke meningen at vi skal kunne skreddersy livene våre fullt og helt, det er ikke en gang 100% mulig på SIMS-spillet. Av og til må figurene pisse, liksom. 

Hvorfor er du ulykkelig? 
Hvilke faktorer spiller inn? Av de du kan gjøre noe med – sett opp en plan, som nevnt. Av de du ikke får gjort noe med; hvorfor skal det fremdeles kunne påvirke deg? Å slå seg til ro med at du rett og slett ikke kan få til alt, er gull verdt. Tidligere kunne jeg bli fra meg dersom jeg måtte innse at jeg måtte krype til sengs uten at leiligheten var strøken. Nå ler jeg av det. Hvorfor i alle verdens dager trodde jeg at det betydde noe? Det var ikke som at livskvaliteten min ble påvirket av at det ikke var ryddig nok; jeg ble jo trist fordi jeg ikke klarte å gjøre noe med det. Det finnes ikke noe poeng i å bry seg om sånt – det er det så viktig å lære seg først som sist. Jeg har blitt kjent med mine begrensninger og vet hva jeg kan forvente av meg selv. Noe mer enn det ville jeg aldri ha bedt om. Jeg visste at tidspresset gjorde meg stressa. I stedet for å håpe og be om flere timer enn de små 24 vi har i løpet av et døgn, satte jeg meg ned og bestemte meg for hva som var det viktigste for meg å ha i orden. For å si det sånn; boden og vaskerommet mitt er ikke og kommer sannsynligvis heller aldri til å bli strøkent. Det gidder jeg helt enkelt ikke å prioritere, så da blir det heller ikke sånn. Og jeg? Jeg kunne ikke brydd meg mindre. 

Fyll hver dag som om det var en magisk godteripose 
Dette er et av mine absolutte favorittsitat. Det å se på hver eneste dag, og livet i seg selv, som en gigantisk godteripose er utvilsomt til å anbefale! Først fyller du den med alle de diggeste bitene, du vet; de som går ned på høykant og som du alltid graver desperat etter når det begynner å bli tomt. For min del er disse godteribitene det å ta meg tid til å lese i en god bok, tilbringe tid med mennesker som gjør meg godt, ta solarium, ta hårkur og ansiktsmaske, skrive manus, leke og ha det morsomt med Sienna, være mye utendørs med både barn og hund, se en film i verdens fineste armkrok og å bare slappe fullstendig av med å gjøre absolutt ingenting. Deretter kommer de bitene du digger, men som ikke er det absolutt beste du vet. Her har jeg god og effektiv jobbing, planlegging (seriøst, jeg er kontrollfreak), shopping, besøk til frisøren også videre. Til sist har vi de bitene vi ikke misliker, men som vi bare “må” ha med i posen (jeg klarer for eksempel ikke å fylle en smågodtpose uten å inkludere lakrisruller og skolekritt, selv om det ikke akkurat er det første jeg velger når jeg skal grafse til meg noen godbiter). Her kommer for eksempel husarbeid, skolearbeid, lekser og annet kjedelig men som likevel må gjøres, inn. Poenget er; se på dagen din som denne godteriposen. Det er så viktig å fylle den med så mye digg at de mindre gode bitene ikke spiller en så stor rolle. Se på hva det er som gjør deg glad, og hva det er som gir deg mest mulig her i livet. Fyll dagene dine med det – og jeg er sikker på at det i seg selv vil gi deg enormt mye tilbake. 

Bare en dårlig dag, ikke et dårlig liv 
Okei, kanskje en periode, da. Det er ikke uvanlig å kjenne på følelsen av håpløshet, frustrasjon eller i verste fall depresjon. De aller fleste har nemlig kjent på denne følelsen både en, to, ti og fem hundre ganger tidligere. Men; for de fleste av oss er det ikke noe annet enn en dårlig dag, eller en dårlig periode. Selve livet er jo ikke elendig av den grunn! Det finnes så utrolig mange veier du kan gå, som til slutt vil kunne føre deg til der du virkelig ønsker å være. Det handler om å se livet for det det er, og gjøre noe med det du kan ordne opp i. Alt annet? Vel, det spiller en langt mindre rolle enn alle de utallige grepene du har all makt i verden til å ta selv. 

Tenk på dette: Du får, etter all sannsynlighet, bare denne ene sjansen til å leve på jordens overflate. Vil du virkelig kaste deg bort på å være ulykkelig, og kanskje skylde på alle andre fremfor å ta grep selv? Jeg vet i alle fall hva mitt svar til det er. 

Disse rådene skal ikke forveksles med råd mot depresjon. Er du, eller har du mistanke om at du er, deprimert bør du ta kontakt med fastlegen din for videre hjelp og veiledning. 

Måtte 2018 bli året for lykke! 

#lykke #lykkelig #tips #råd #depresjon #psykisk #psykiskhelse #helse #hjelp #blogg #hverdag #mamma #mammablogg #mammablogger #livet #liv #hverdagen #følelser #tanker #meninger #rosablogg 

1 kommentar

Siste innlegg