De rareste opplevelsene mine som toppblogger

 

Jeg vet ikke om noen av mine lesere i dag husker den tiden hvor min blogg tronet høyt på blogglistene? Vel, det gjør jeg – og i dag tenkte jeg å dele noen av de merkeligste opplevelsene (og et par bilder) fra den tiden: 

1. Da en 60 år gammel mann ble forelsket i meg 
Flere ganger daglig fikk jeg meldinger og ble oppringt av denne mannen. Ord som at han elsket meg, at han ikke kunne se for seg et liv uten meg, at han ikke hadde noen andre å prate til enn meg og at han ville ha gjort hva som helst for meg var dagligdags. Det kom selvfølgelig en del meldinger av den mer perverse typen i tillegg, men det var jeg så vant med på denne tiden at det var de følelsesladde meldingene som virkelig fikk meg til å grøsse. Min eks som jeg var sammen med på den tiden sendte heldigvis en hyggelig og oppklarende SMS til denne mannen, noe som heldigvis virket. Dette er også en av årsakene til at jeg ser så hardt på det å eksponere barn på nett; om en person kunne få slike følelser for meg kun ved å lese bloggen min, kan enda sykere mennesker få de samme følelsene for barnet ditt. Tenk litt på det. 

2. Da jeg ble stoppet for bilder og autografer
Det var selvfølgelig utrolig koselig, men jeg ble aldri vant med det. I en periode kunne jeg ikke gå på kjøpesenteret, en luftetur til byen eller på fest uten å bli spurt om autograf og bilder. Det var utrolig spesielt. 

3. Da jeg ikke kjøpte klær, sminkeprodukter eller hårprodukter av egen lomme på over to år 
Ikke at jeg kunne klage på det, men det var rimelig sært det også, egentlig. Jeg kjøpte virkelig ingenting av dette selv, men var mer enn forsynt av det likevel. Jeg fikk utallige pakker hver eneste måned, og jeg har fremdeles ikke rukket å bruke opp noe som helst i nærheten av halvparten av hår- og sminkeproduktene jeg fikk… 

4. Da en pedofil kontaktet meg for å “normalisere legningen” sin 
Jeg husker faktisk at jeg la ut et intervju på bloggen min med denne fyren. Han sendte meg sitt fulle navn og adresse, og stilte velvillig opp til et intervju som selvsagt ble anonymisert på bloggen. Jeg anmeldte også vedkommende, men hørte aldri noe mer om det. 

5. Da flere mennesker ble oppriktig forbanna over det faktum at jeg ikke ville eksponere datteren min 
Da jeg ble gravid hadde bloggen heldigvis sunket langt ned på listene, men leserne var fremdeles mange. Underveis i svangerskapet la jeg ut innlegg under passordbeskyttelse, noe som fikk mange lesere til å rase. Jeg kan fremdeles ikke begripe at det er mulig å ta sånn på vei over at jeg ville beskytte barnet mitt, men det understreker i det minste viktigheten av å gjøre nettopp det. Jeg grøsser av tanken på å “dele livet hennes” med slike mennesker. 

Når jeg den dag i dag blir spurt om jeg ikke kunne ønske jeg fremdeles lå på topplistene, er svaret klart; nei. Jeg skriver på en helt annen måte nå enn tidligere, og i et langt mindre omfang, så at det overhodet skal skje ser jeg på som svært urealistisk. Takk og lov! Jeg stortrives med å blogge for mitt relativt lille publikum, og setter så stor pris på de som faktisk velger å legge igjen en kommentar. I motsetning til tidligere, hvor de fleste sannsynligvis fulgte bloggen min fordi det var litt som å se på en bilulykke, føler jeg at de som følger med i dag oppriktig interesserer seg for å lese om min hverdag og mitt liv – i en langt, langt, langt mindre skala enn før. Heldigvis! 

 

10 kommentarer

Siste innlegg