Motivation-rate: Zero

 

Jeg sender melding til en i klassen: Jeg tror jeg dropper skolen i dag, kommer innom for å jobbe med leksene etterpå eller noe. 
Han: Du bør virkelig få med deg timene.. 

Så ble det slik, da. I dag har det virkelig vært en sånn dag hvor jeg har kjent på oppriktig stolthet over det faktum at jeg overhodet møtte opp til skoletimen, haha! Jeg har hatt hakket for mye å gjøre de siste par dagene, det kjennes mildt sagt på kroppen. Uansett – møtte opp gjorde jeg, kom bare “bittelitt” for sent. Neste melding til den samme klassekameraten ble “Jeg er der om 15 minutter, si ifra når dere har pause så jeg slipper å komme inn midt i timen, da?”. Og der ble jeg sittende. I 15 minutter til. Jaja, sånn kan det gå! Kan’ke forstyrre hardtarbeidende elever. 

I hele neste uke skal jeg riktignok være kjempeflink for å veie opp for denne ukens mangel på motivasjon, det har jeg lovet meg selv. Både til å møte opp på skolen (og jobbe hardt med læreplanene utenom!), men også til å ta det litt mer med ro ellers. Jeg har så lyst til å skvise inn tid til både venner og annet, så det må jeg prøve å få til♥ Det er virkelig langt enklere sagt enn gjort å balansere alt på én gang, det er jeg den første til å innrømme. 

Apropos kjempeflink; jeg skal danse kjapt rundt med vaskefilla før hundene skal luftes en siste gang for natten, også skal jeg faktisk finne senga selv også. Før midnatt, til og med! Det er ikke akkurat hverdagslig, men jeg kjenner på hele meg at det må til. I morgen venter både norsk og engelsk, selv om jeg vurderer å droppe det til fordel for det faget jeg faktisk trenger å jobbe med. Det er innafor altså, med tanke på at vi ikke en gang har eksamen i norsk før til våren og engelsken (i likhet med norsk) går tilnærmet av seg selv for min del. Matematikken derimot… Kjære Gud, gi meg styrke.  Gang det med førti. I mente eller pytagoras eller whatever. 

/Håpløs elev 

2 kommentarer

Siste innlegg