6 setninger som irriterer meg

 

“Du har ikke en ordentlig jobb” 

Ikke det? Mine to deltidsstillinger er i butikk og i kommunen, er ikke det ganske “ordentlig”? Mine to hovedyrker er riktignok ikke spesielt A4 – men det betyr da ikke at det ikke er “ordentlig” jobb av den grunn. Jeg tjener penger på ærlig vis – og det er tydeligvis behov for denne type arbeid ettersom jeg faktisk kan leve av det. Det ligger mye arbeid bak det å være journalist og forfatter, selv om det ved første øyekast kan se ut som om jeg bare spyr ut tilfeldige ord på et dokument for så å få penger inn på konto. Jeg har verdens beste jobb, men ja – det er jobb

“Hvor har jeg sett deg før, mon tro?”

Okei, dette er seriøst tidenes mest oppbrukte sjekketriks. Jeg får sånn cirka 3 meldinger i uken med akkurat dette spørsmålet. For det første; sannsynligheten for at du faktisk “har meg fra et sted” er rimelig minimal – særlig når du bor på andre siden av landet, og jeg er tidenes mest hjemmekjære menneske. For det andre; om du faktisk har sett meg, er det sannsynligvis på en blogg. Uansett; kom på noe bedre enn det. HAHA, faktisk ble jeg såpass lei av denne setningen da det for andre gang på én dag tikket inn en slik melding at jeg svarte noe sånt som “Å? Er du gynekolog?”. Det viste seg at han faktisk hadde møtt meg tidligere, og at jeg ikke akkurat burde være spesielt frekk.. Ups. 

“Hvorfor svarer du aldri på meldinger? Jeg ser jo at du er pålogget!” 

At mine nærmeste kommenterer dette er helt greit; de bør jo faktisk kunne forvente seg et svar av meg. Men; når helt tilfeldige mennesker knapt skriver annet enn spørsmål om akkurat dette blir jeg irritert. 1: Jeg har barn. 2: Jeg har jobb. Ikke bare èn, men fire. 3: Jeg er pålogget på Facebook i jobb-sammenheng, men det betyr ikke at jeg er pålogget eller sjekket innom Messenger. Jeg prioriterer Sienna først og fremst, deretter jobb – og til sist alt annet. Får du ikke svar så vent til jeg har tid til å faktisk svare. Helst uten å sende tjue meldinger etter hverandre bestående av spørsmålstegn og “hvorfor svarer du meg ikke?!”. 

“Holder det ikke med én hund? Hvorfor tre?” 

Nei, det holder tydeligvis ikke med en så lenge jeg har lyst til å ha tre. Fordi jeg vil. 

“Du er så heldig som slipper å bli sliten av å jobbe!” 

Jeg vet at jeg er heldig, men å gå ut ifra at jeg aldri blir sliten av den jobben jeg gjør er ikke akkurat logisk. Det hadde vært mindre slitsomt å ha en jobb med faste arbeidsoppgaver og minimalt med tenking, enn det er å alltid måtte ha hjernen i full firsprang for å kunne levere på best mulig måte. 

“Du må jo ha tid til Sienna også” 

Denne kommentaren serveres gjerne når det er snakk om arbeidstimene mine, eller det faktum at jeg har tre voffser. Jeg blir så sint. Selvfølgelig har jeg alltid tid til datteren min – hun er jo hele årsaken til at jeg jobber som jeg gjør; når hun likevel er i barnehagen (som igjen er etter hennes eget ønske, forresten) og på kveldstid når hun har lagt seg. Hundene luftes sammen med henne, og trenes etter leggetid. Jeg ville aldri i livet ha risikert mindre tid med datteren min for noe som helst i hele verden, og det irriterer meg grenseløst at enkelte ser ut til å tro at jeg prioriterer noe som helst over henne. 

Puuuuhh! Sånn ellers er jeg blid og glad. 

3 kommentarer

Siste innlegg