Slik er jeg…

/Inspirert av Sraad 

På skolen: Jeg har alltid slitt med det å faktisk møte opp på skolen, ettersom spiseforstyrrelsene alltid krevde for mye av meg til at det var særlig gjennomførbart. I voksen alder elsker jeg skole, og har tatt studier og kurs konstant siden 2014. Jeg har også store planer om skolegang til høsten eller i løpet av neste år, men vi får se hvordan hverdagen min er når den tid kommer. Det frister i alle fall veldig. 

Som mamma: Omsorgsfull, snill og rettferdig. Jeg er nok på ingen måte en særlig streng mamma, men heller en som alltid finner på skøyeraktige påfunn, og som elsker å oppfordre datteren min til å være akkurat den hun er. Jeg er rettferdig og holder på mine prinsipper og “regler” – men de er det ikke i overflod av. Jeg er opptatt av å sikre Sienna en trygg, stabil, god og herlig barndom full av gode minner, og føler absolutt at det er slik det er også. Jeg er en veldig kjærlig og god mamma, det vet jeg heldigvis godt at jeg er. Og ja; jeg er tidenes hønemor som alltid nærmest sitter på hendene mine for å ikke gripe inn eller rope ut “vær forsiktig” i alle slags situasjoner. Jeg er så for at barna skal få finne ut av ting og prøve seg frem selv, men det er så innmari mye enklere sagt enn gjort, haha. 

I klesveien: Behagelig, trygt og forhåpentligvis litt pent. Nå som jeg endelig stortrives med kroppen min er klær noe jeg syns er vanvittig gøy, og som jeg gjerne utforsker med. Hjemme finner man meg alltid i en eller annen utslitt joggebukse, stram topp og eventuelt en ti nummer for stor hettegenser, men skal jeg noe er jeg glad i å kle meg passelig greit. Men altså; jeans og en topp er egentlig alltid et safe valg uansett. 

På badet: En drøm å bo sammen med, tror jeg. De dagene jeg faktisk tar meg bryet med å sminke meg bruker jeg nøyaktig to minutter. Slår jeg på stortromma og retter ut håret, bruker jeg syv. Å dusje tar meg sånn cirka ti minutter. Med andre ord; at jeg kun har ett bad i leiligheten hadde nok ikke gjort stort om jeg så måtte dele det med tre personer til, haha. 

I søvne: Jeg bruker evigheter på å faktisk sovne, er avhengig av å høre på lydbok fra telefonen på nattbordet og tankene mine løper alltid løpsk hver natt. Når jeg først sover ligger jeg som regel på magen, og der ligger jeg musestille og urørlig frem til jeg våkner igjen – som regel av tassende barneføtter eller en klynkende, tissetrengt valp. Jeg snakker også en del i søvne, og har en tendens til å innrømme litt av hvert i de situasjonene der. Det er ikke alltid like kult, for å si det sånn. 

Som venn: Jeg er nok ikke den beste til å ta kontakt, men jeg mener ingenting med det. Som (et utdrag av) noe min beste venninne sa for en stund siden; “Tusen forbanna takk for at du er bestevennen min og at vi begge skjønner at vi har et liv som ikke kun omhandler vårt vennskap. Og; ikke minst for at vi kan gå uten å prate sammen i flere uker om så, og at det fortsatt er som det alltid er når vi først møtes. Elsker deg”. Fy søren, som jeg elsker den jenta der. Det er litt slik det er. Livet raser avgårde i rekordfart, og det er helt umulig for meg å skulle holde kontakt med alle. Jeg vil så innmari gjerne være der for alt og alle på én og samme tid, men for å gjøre det måtte jeg ha slitt meg selv ut fullstendig. Jeg håper, og tror, at mine nærmeste vet at jeg er her uansett og at jeg er uendelig glad i dem selv om jeg ikke er den beste til å ta kontakt. Ellers er jeg utvilsomt den alle kan snakke med om absolutt alt, og den som alltid lytter og gir en ærlig, men velment, mening om jeg blir bedt om det. Jeg er så evig glad i de vennene jeg har, og håper at de er fullstendig klar over det. 

Økonomisk: Sparsommelig og fornuftig. Jeg bruker selvfølgelig penger på både meg selv og Sienna (noen ganger litt i overkant..), men jeg er stort sett veldig økonomisk fornuftig. 

På date: Haha! Det vet jeg faktisk ikke, det har jeg aldri tenkt over. Jeg trår nok litt inn i rollen som journalist, og vil heller snakke om vedkommende enn meg selv, i tillegg til at jeg gjør mitt beste for at det ikke skal bli pinlig stillhet – det er helt greit når det skjer i jobbsammenheng, men jeg får helt fnatt når det skjer på date. Jeg har fått høre fra samtlige jeg noensinne har vært sammen med, datet eller “hatt en greie” med at jeg er forferdelig mystisk, så da er jeg vel det også. 

Hjemme hos foreldrene mine: Da blir jeg femten år igjen. Jeg slenger meg på sofaen og forventer både barnevakt, butler-tjenester og hjemmelaget middag – servert og oppskjært. Haha, neida, men det er nesten litt slik. Av og til er det akkurat slik, faktisk. Jeg prøver i det minste å huske å bære ut igjen middagstallerkenen min etter mat, da. Ikke at det skjer så ofte, men tanken er god. 

På fest: Høyt og lavt, haha. Jeg er som regel å finne på dansegulvet eller i en samtale med en eller annen fremmed. Jeg er veldig sosial av meg, og det kommer bare ekstra godt frem når jeg drikker alkohol. Jeg er blid og glad – men også den som lengter etter senga når klokka bikker to, haha. Jeg er kanskje også den som stresser mest med å ha planen for hvordan jeg skal komme meg hjem klar i god tid. 

På trening: Den som foretrekker styrke fremfor kardio. Jeg er så uendelig lei av løping, hjertebank og smerter i hele kroppen etter så lang tid med sykdom, så styrketrening er utvilsomt greia for meg. Treningssenter har jeg gitt opp for lenge siden, så her svinger jeg rundt med kettlebells og strikk på stuegulvet i stedet. 

I et forhold: I motsetning til slik jeg er som singel; ekstremt lite selvsikker. Jeg vil alltid gjøre mitt aller beste for den jeg er sammen med, og ender opp med å ødelegge meg selv fullstendig. Det er ikke rart at jeg har fått litt “angst” for å binde meg til noen. Jeg vet med så altfor stor sikkerhet at jeg vil ende opp med å aldri føle meg god nok, og en slik innstilling kan man rett og slett ikke gå inn i et forhold med. Med andre ord; enten venter jeg til at denne siden av meg selv sakte men sikkert fordufter, eller så må man pent vente til man møter den man kan være fullt og helt seg selv med. 

Som sjåfør: La oss begynne med denne hyggelige samtalen jeg hadde med en kompis som satt på med meg for første gang; 
*Bang*
Han: Herregud, hørte du det der?! Vet du hva som skjedde nå? 
Jeg: Nei, men du, hva er denne lyden for noe? Den dukker opp hele tiden, særlig når det er mørkt. Hva skjer med bilen min?? 
Han: Du kjørte nettopp ned en veistikke.. 
Deretter kan jeg fortelle at jeg ikke har en fungerende fløyte; den tok natta bare en måned etter at jeg fikk sertifikatet. Hva da, smålig frustrert av andres manglende kjøreegenskaper? Sånn ellers er jeg (tro det eller ei) forsiktig og fornuftig i trafikken.

Ta gjerne utfordringen du også, sånt er gøy! 

#personlig #meg #tanker #meninger #megselv #egosentrisk 

2 kommentarer

Siste innlegg