Hvor mye vil jeg utlevere barnet mitt?

Det har dukket opp utrolig mange spørsmål som omhandler Sienna her på bloggen, etter at jeg startet opp igjen. Da jeg tidligere blogget for flere tusen lesere var det selvsagt enda verre, men om mulig tenker jeg mer på det nå enn da. Jeg har alltid vært bevisst på å ikke vise henne offentlig på bloggen, og hadde derfor passordbeskyttede innlegg under både svangerskapet og i tiden etter den gangen. Denne gangen sikter jeg meg ikke inn mot et så stort publikum, og har heller ikke et stort behov for å dele så mye som det jeg hadde den gangen. Jeg vil selvfølgelig dele mer og mer etterhvert – men enkelte temaer holdes privat. Som det meste som omhandler datteren min. 

Så, hvor mye vil jeg utlevere barnet mitt? Spørsmålene som kommer inn omhandler ofte samarbeidet mitt med faren hennes, hvilken samværsordning vi har, hvor lange dager hun har i barnehagen, om hun har sluttet med bleie og hvordan språket hennes er. For mange ville dette ha vært helt naturlige spørsmål å besvare, men for meg er det litt annerledes. Jeg kan strekke meg så langt som å si at vi som foreldre har et flott samarbeid, at hun bor fast hos meg, at hun går tre dager i barnehagen hver uke og at hun sluttet med bleie før hun fylte tre. Mer spesifikk enn det ønsker jeg ikke å være, og ser heller ikke poenget med det. Ikke det at noen av disse spørsmålene vil kunne påvirke henne senere; det er ikke akkurat grunnlag til mobbing, slik mange andre “mammabloggere” indirekte legger opp til med sin utlevering…

Likevel blir det feil for meg å dele fra hennes liv, selv uskyldige opplysninger som hvordan hun ligger an språklig. Hvem har egentlig noe med det å gjøre? Vi trenger ikke flere barn å sammenligne våre egne med. Helsestasjon, barnehage og andre innsatser ville ha reagert dersom noe var utenfor normalen – og ferdig med det. Jeg husker at jeg skrev om dette da hun var baby også, og da fikk jeg høre at årsaken måtte være at hun ligger langt bak. Altså, unnskyld meg? Ikke bare er det fullstendig ulogisk når dette var et valg jeg tok lenge før hun overhodet var født, men det er også litt skummelt å tenke på. Når mennesker kan gjøre seg opp slike meninger uten ut ifra et prinsipp om å ikke ønske å utlevere henne, sier det ALT om hvor viktig det er å beskytte barna våre fra eksponering på nettet. Det viser bare hvor trangsynte enkelt er, og er et soleklart bevis på at det rett og slett ikke er verdt det. Ikke for høye lesertall, og ikke for penger.

Det er klart at det vil være naturlig for meg å også inkludere Sienna i bloggen; særlig når jeg etterhvert vil blogge mer om hverdagen, og enkelte meninger jeg har gjort meg opp i løpet av tiden som mor. Men; ingen skal kunne få et inntrykk av å kjenne mitt barn gjennom bloggen. Det at jeg vet såpass mye som det jeg gjør om “bloggbarna” i Norge bare ved å følge foreldrenes blogg, er direkte skummelt å tenke på. Ikke at jeg er særlig farlig; jeg syns selvsagt at barna er helskjønne og på den måten er det hyggelig å “følge” også barna. Men så tenker jeg; jeg vet hvilke leker bloggbarna foretrekker. Jeg vet hvilke familiemedlemmer som stiller opp og som møter opp i bursdager, dåp og konfirmasjoner. Jeg vet hvilke favorittfarger bloggbarna har, og hvilke dyr de har som sine favoritt-dyr. Jeg vet når de legger seg for kvelden, og når de blir hentet i barnehagen. Som sagt er det ikke særlig skummelt å dele denne type informasjon med meg, men det gjelder ikke alle andre i Norges land. Dessverre. 

Jeg holder en knapp på et sterkt beskyttelsesinstinkt ovenfor det mest dyrebare vi har. Utlevering og eksponering av barn på nett ligger i mine øyne langt utenfor det. 

Det er ikke mulig å kommentere dette innlegget. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg