10 ting som irriterer meg

 

Hva er vel bedre enn å ramse opp alt som irriterer meg i denne verdenen, når jeg likevel ligger langflat på sofaen med feber, øreverk, verkende ører og en kropp som gjør så vondt at man skulle tro at samtlige bein i kroppen har fått et slag eller to? Lite, spør du meg. Så, fra en irritabel Liz til deg, dette irriterer jeg meg over: 

Uhygieniske mennesker. Er det så fryktelig vanskelig å vaske hendene etter å ha vært ute (tenk på alle som tar på alt i butikken uten å ha vasket hendene sine først – da blir det brått ikke så fryktelig ulogisk likevel), før håndtering av mat og etter toalettbesøk? For ikke å snakke om de som ikke vasker opp etter seg ved sistnevnte. Eller som spyler ned i toalettet uten å ha lagt ned lokket først; visste du at virus og bakterier fra toalettet kan fly flere meter rundt i rommet om du spyler ned med lokket oppe? Da er det ikke så fryktelig fristende å bruke tannbørsten på baderomsbenken, er det vel..? Æsj. 

Personer uten egne meninger. Jeg sier ikke at alle skal lese seg så opp i politikken at de kunne ha stilt som statsminister, men noe bør man jo kunne tilegne seg av meninger og innsikt. 

Når jeg sovner på dagtid. Lite forstyrrer resten av døgnet så voldsomt som når jeg “bare skal slappe av bittelitt” på sofaen. 

Mennesker som ikke evner å diskutere. Jeg tok vel opp dette punktet i går også, men det må bare gjentas. Hva skjer med at det ikke skal være mulig å holde en saklig samtale eller diskusjon, uten at det skal gå over til usakligheter? Det. Er. Så. Irriterende. 

Sjåfører som åpenbart burde ta et par kjøretimer ekstra. Hvorvidt jeg selv er blant disse holder jeg privat, ehe

Mennesker som klager uten å gjøre noe med det. Drittlei av jobben din? Prøv å finn en ny – eller lær deg å trives med den du allerede har. Lei av at kjæresten din aldri tømmer søppelet? Gjør det selv, og bli heller enig om fordelte arbeidsoppgaver. Du kommer deg ingen vei med å sutre og klage uten å faktisk ta grep rundt det du vil forandre. 

De som ser ut til å ville være ulykkelige. Å bli i et ødelagt forhold “for barnas skyld” høres kanskje ut som en god idé, men det kan virke som om flere av de som tar disse ulogiske valgene gjør det fordi de på sett og vis trives med å være ulykkelige. Det samme gjelder syke som ikke ønsker å en gang oppsøke hjelp, eller de som daglig går til en eller annen jobb de mistrives med, uten å se seg om etter en ny. Hva skulle de ellers klage over, om de faktisk fikk ha det bra? 

Alle som ikke overholder 48-timersregelen etter oppkast. Er det virkelig så ille å være hjemme med barnet ditt? Heller en dag “for lenge” enn å sende smitte til barnehagen, som igjen smitter både premature, eldre og alvorlig syke. Folk, altså. 

Mennesker som legger seg opp i alt de ikke har noe som helst med å gjøre. Nei, jeg bryr meg ikke om at du ikke syns at tatoveringer hører hjemme på jenter. Nei, jeg kunne ikke ha brydd meg mindre om at du syns det er fullstendig uhørt at datteren min får låne telefonen min til å se på Youtube innimellom. Hva med å heller feie for egen dør? Jeg er sikker på at det er like mye skitt der som foran min. 

De som ser ned på enkelte yrker. Jeg kan ikke begripe hvordan det overhodet er mulig; hvordan ble verden slik at det var mer “status” med et yrke enn et annet? For ikke å snakke om at personer med de særdeles viktige yrkene, som eksempelvis barnehageansatte, sykepleiere, renholdere og septikarbeidere, blir sett så ned på som de blir. Jeg vet ikke med deg, men jeg har – i alle fall hittil – klart meg et helt liv uten overbetalte plastikkirurger med spesialfelt innenfor dråpeformede silikonpupper, samtidig som jeg oftere enn jeg har mulighet til å en gang telle, har hatt bruk for eksemplene ovenfor. 

 

Men sånn ellers er jeg stort sett sprudlende og blid, altså. 
 

4 kommentarer

Siste innlegg