Comfy

 

Jeg vet ikke om det er fordi jeg er fryktelig sliten, begynner å bli syk eller har en døgnrytme ute av denne verdenen, men noe er det i alle fall. Hodet føles tungt, feberen har rusket tak i meg tidligere i dag og halsen kunne like gjerne ha inneholdt både spikre og rivjern akkurat i dag. Da passer det fint at Sienna har pappadag i dag, slik at mor får hvile litt ekstra ut før en lang arbeidsnatt. 

Jeg er nemlig snart i mål med et av årets store prosjekt, og kunne ikke ha vært mer fornøyd med innsatsen. 2016s siste måneder var svært turbulente og vanskelige for meg, men det ligger virkelig noe i ordtaket om at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for alle de erfaringene jeg har gjort meg. Er det én ting livet har lært meg, så er det at alt løser seg. På en eller annen måte så gjør det alltid det, uansett. 

Slik finner man altså meg i dag; med håret lett oppsatt, oversized kosegenser på kroppen og – som bildet ikke avslører – marsipan og et glass iskald Pepsi Max ved min side. Jeg har fremdeles ikke pakket bort julepynten. Alt det røde kunne jeg nok ha sett meg lei på allerede, men det er noe med den nydelige stemningen i det vesle juletreet på spisestuebordet, og adventsstaken i vinduet over sofaen.. Er det innafor å ha adventsstaken fremme hele året? Kanskje ikke, men jeg skal i alle fall gjøre mitt ytterste for å finne noe som kan erstatte den deilige stemningen den gir, så snart julen nok en gang må pakkes bort til fordel for friske blomster og interiør i beige, hvitt og grått. 

Nå skal jeg fortsette skrivingen på boken min – bare små dager igjen til endelig deadline nå. Iiiihh, det kiler i magen! 

GODT NYTTÅR! 

4 kommentarer

Siste innlegg