hits

Er mobbing s ille, da?

22.10.2018
23:06

Overskrifter som "Inviterte alle i klassen bortsett fra n" eller "Autist fr ikke delta i klassebursdager" fr kommentarfelt, forum og manges hoder til koke. Det er grusomt, vondt, trist og flt. Stakkars barn - selvflgelig skal alle bli inkludert, selvsagt er det ikke riktig utestenge noen fordi de er "annerledes"! Jeg tror ikke jeg har mtt et kommentarfelt i en avis med slike overskifter, som ikke utelukkende har inneholdt denne type kommentarer - alle er imot utestenging og mobbing av barn, alle ser p det som noe helt forferdelig. Og ja, det er det ogs, men - er det egentlig s rart at barn mobber? 

La oss se p de andre typer artiklene som avisene, og andre medier, ofte deler. Om kjente personer, for eksempel. Der tar pipa brtt en annen lt. En blogger har operert seg og kommentarene er i gaten "Fy faen s jvlig hun er, sj, s ekkel! Hun burde blitt skutt!". En annen blogger forteller om en hard barndom; "Det fortjener hun, hore som hun er!". Hva skjedde med inkludere de som er annerledes, du som mener at ethvert plastikkoperert menneske burde fratas sin rett til leve et liv uten krenkelser og stygge kommentarer? Hva skjedde med sutre over hvor grusomt det er ikke inkludere alle, nr du uten en gang kjenne et annet menneske, dmmer dem s kraftig? Mobbing er kanskje ikke s ille likevel? 


Jeg syns dette bildet fra mine gamlere dager passet godt inn her; det var ikke rent f stygge kommentarer jeg fikk servert p den tiden - og det til tross for at jeg verken er lobotomert eller silikonoperert. Joda; langt mer dristig enn jeg ville ha valgt vre den dag i dag (det fine med Internett er at ingenting noensinne forsvinner helt, eehheee), hakket blondere, sytten grader brunere, og med en mer fremtredende trutmunn - men var det virkelig s ille at jeg fortjente hre at jeg burde bli bde drept og voldtatt? Jeg vet fasiten til det sprsmlet, gjr du? 

Vi som foreldre (og tanter, onkler, besteforeldre...) og rollemodeller har et vanvittig ansvar. Ikke bare for fortelle barna vre at utestenging og mobbing ikke er greit - men for vise det. Jeg har kuttet ut flere tidligere "venner" nettopp p grunn av deres nedlatende og foraktelige holdning til sine medmennesker. Jeg fikser det ikke. Orker ikke. Flere ganger har jeg hrt voksne mennesker, da srlig mdre, dmme og latterliggjre andre mennesker - foran barna sine. Enda oftere ser jeg tilsynelatende voksne mennesker med profiler fulle av bde barn og barnebarn, herje i et kommentarfelt uten andre intensjoner enn sverte personen det str skrevet om. Hvor i alle dager ble det av holdningen om at mobbing ikke er greit? 

Jeg har meninger om det meste, og de fleste av dem er bde standhaftige og ikke til rikke. Personlig ville jeg heller ha gjennomgtt en vken lobotomering uten bedvelse, gjennomfrt av ingen ringere enn meg selv, enn operere silikon i den ene eller andre enden, men gir det meg rett til dmme mennesker som velger gjennomfre denne - fullt og helt lovlige - operasjonen? Vet jeg overhodet hva som har frt til valgene dette mennesket har tatt? Nei, selvflgelig ikke. Aldri i verden.

Vr for all del mer enn gjerne anonym i kommentarfeltet nr du svarer, men vil du som noensinne har mobbet, latterliggjort eller rakket ned p et annet voksent menneske, fortelle meg hvordan du helt oppriktig kan rettferdiggjre det ovenfor deg selv? Barn vet ikke bedre enn gjre som de har blitt opplrt til. Det gjr vi. 

Jeg skammer meg

21.10.2018
14:34

Noe av det jeg liker best ved meg selv er at jeg aldri dmmer noen ut ifra verken fortid eller hva andre sier om dem - heller ikke ut ifra enkeltepisoder. Jeg ble derfor ekstremt skuffet over meg selv for noen dager siden. Jeg har tenkt p det s ofte, den situasjonen som utspilte seg rundt meg der og da, og ikke minst mine egne tanker om det hele. Jeg hadde god tid fr jobb, og vandret derfor rundt p senteret. Jeg s en mor med en liten gutt, antageligvis rundt syv-tte r. Han spurte moren om hva som stod p et skilt han fikk ye p, og moren svarte strengt at han skulle slutte mase. Hun hrtes sint ut, gutten ble trist. 

I mitt stille sinn tenkte jeg at jeg hper at jeg aldri trenger snakke slik til Sienna, at jeg hper at jeg aldri blir s lei av svare p min datters mange sprsml at jeg kan finne p glefse til henne p denne mten. Jeg ville g bort til gutten, lese p skiltet for og sammen med ham, fortelle ham hvor oppmerksom han var og hvor godt gjort det er sprre om det man mtte lure p. Jeg syns synd p ham, samtidig som jeg i mitt stille sinn irriterte meg over moren. Jeg mtte guttens blikk, smilte og fikk et lite et tilbake. Deretter gikk moren med raske, faste skritt videre - og den lille gutten diltet etter. Det var det hele. 

N skammer jeg meg over tankegangen jeg hadde. Selvflgelig kommer ogs jeg til komme til et punkt der jeg svarer Sienna mer irritabelt enn det jeg burde. Kanskje dersom jeg gjennomgr en stressende periode av livet, nylig har mistet arbeidet eller har tusen ting tenke p? Hva vet vel jeg om hvorfor denne moren svarte som hun gjorde, og om det i det hele tatt var "galt" av henne i situasjonen? 

Vi vet aldri hva som skjuler seg bak en irritert mamma, et slitent ansikt eller irritable tonefall. Vi vet ikke hva de ampre skrittene skyldes, det kan vi umulig vite. Nettopp derfor er det s viktig aldri dmme, akkurat derfor lover jeg meg selv aldri slutte ta meg selv i disse tankene - og dele dem nr de mtte dukke opp. Jeg fremstr kanskje som naiv og godtroende, men jeg kommer aldri til fullt ut dmme et fremmed menneske. Dersom slike tanker skulle dukke opp igjen, vet jeg at jeg vil ta meg i det og kjenne p den stikkende, drlige samvittigheten over mine egne tanker, og dermed la det g enda lengre tid mellom hver gang de skulle dukke opp. Jeg tror flere hadde hatt godt av dele den samme oppfatningen. 

Jeg trenger gjre noe viktig med livet mitt

20.10.2018
23:18

Uansett hvordan jeg begynner p dette innlegget, fr jeg det samme problemet som nr jeg skal forklare det for mine nrmeste. Nemlig svaret p hvorfor jeg gjr som jeg gjr, hvorfor jeg tar p meg s mye fra alle kanter og hvorfor det aldri ser ut til bli nok. Min aller strste motivasjon er selvflgelig like over n meter hy, har bl yne og kaller meg mamma. Det jobbe s hardt for hennes fremtid er en selvflge - noe jeg gjr med den strste glede, og som gir meg s uendelig mye tilbake i form av trygghet og sikkerhet i det livet jeg har valgt leve. For henne. For meg selv ogs, men mest for henne. Det ville vre ren lgn pst noe annet. 

Selv om hun og det livet jeg skaper for oss er den strste rsaken til at jeg har valgt som jeg har gjort, er det ogs noe annet som gnager i meg. Det er dette som er s vanskelig forklare. Jeg trenger fle at jeg gjr noe viktig med livet mitt, at jeg utgjr en forskjell i andre menneskers liv. At jeg kan bidra med noe, vre noe for noen. Jeg elsker skrive bker og artikler og jeg vet at det ha evnen til kunne underholde, informere og f andre mennesker til reflektere er en svrt god og viktig egenskap, men det gir meg ikke alt jeg trenger. Det som gir meg alt jeg m ha, er det jeg fr av gjre alt jeg gjr - kombinert. Jeg ville ikke vrt foruten verken det ene eller det andre. 

Som skribent kan jeg gjennom bker og artikler bde underholde, veilede og informere. Jeg kan f andre mennesker til drmme seg bort fra hverdagen de lever i - kanskje var det akkurat det de trengte den dagen? Jeg kan f foreldre til lese med iver og glede for sine sm, og jeg kan hjelpe til med skape leserglede hos de minste - noe som alltid har vrt viktig for meg fremme. Med artiklene mine kan jeg skrive noe som treffer noen, om s bare ett menneske, rett i hjertet. Eller i hjernen. Eller bare opplyse om noe de ikke visste fra fr av. Jeg kan inspirere og motivere, lre bort og gi et sted og rom for drmmer, tanker og refleksjon. Det er viktig, det. Et pust i bakken. En hverdagsflukt. 

Arbeidet som tilsynsfrer? Det gjre en s til tider vond og vanskelig jobb er helt klart krevende, selvflgelig gr det inn p meg. Noe annet ville ikke vrt realistisk overhodet tenke. Om det er verdt det? Ja. Tusen ganger; ja. 

I arbeidet p Stormberg er det lett tenke at man gr inn, gjr seg ferdig med arbeidsdagen og drar hjem igjen. Mange ser p det arbeide i butikk p denne mten. Der stiller jeg meg annerledes. Ikke bare er Stormberg miljvennlig og gjr en forskjell i verden - men selve jobben er s ufattelig givende. Jeg mter kundene med et smil og vennlige samtaler; kanskje har de ikke hatt noen snakke med den dagen? Kanskje trengte de et smil eller et kompliment, akkurat i dag? Jeg lytter og veileder, gir dem det de kom for - og ofte noe de ikke en gang visste at de trengte, men som de vil f stor bruk og nytte for. Jeg fr mte nye mennesker, hre nye historier og ta del i andres hverdag. Lite gir s mange nye inntrykk for meg som det, lite er s inspirerende i en hverdag som ta seg tid til virkelig mte hvert menneske som krysser min vei. 

Det kunne kombinere disse vidt forskjellige yrkene er for meg selve oppskriften til en god hverdag, selvflgelig med Sienna i spissen og som gjr livet til ikke bare en lek, men en dans p roser ogs. Det hres s merkelig ut, men det er sant. Selv om det krever mye av meg vre s til de grader "spredt og delt" som det jeg ofte er, ville jeg ikke ha byttet det bort mot noe. Livet mitt gir meg alt, elementene i det gir meg det pfyllet jeg trenger. Det er vanskelig forklare, og sannsynligvis enda verre forst, men det er alts slik det henger sammen. Jeg er ikke en forvirret sjel som gjr mye fordi jeg ikke har funnet ut hva jeg vil. Jeg har landet. Jeg er verken det ene eller det andre, jeg er alt p n gang. 

 

#tanker #meninger #personlig #helse #arbeid #jobb #arbeidslivet #endeligvoksen 

Nominert til rets mammablogg!

13.10.2018
10:47

Sparpedia har nominert meg til rets mammablogg - noe s stas! Ikke fordi jeg ndvendigvis trenger en pris, helt rlig er ikke bloggen min der jeg nsker ha den (det blir, det blir!), men fordi det er s innmari gy se at ogs mdre som velger skjerme barna sine kan bli ansett som gode mammabloggere. 

For min del har jeg mange ml og nsker med bloggen min, men med mitt tempo og alle mine baller i luften for yeblikket, sier det seg selv at det gr litt tregere enn jeg skulle nske. Jeg vil s gjerne vise dere mer om mitt liv som bde mamma, forfatter, student og alle andre roller jeg nyter til det fulleste, s det kommer etterhvert. Det ha en blogg se tilbake p har uten tvil vrt bde spesielt, gy og meningsfullt for meg de rene jeg la bloggeriet p hyllen. Bloggen som en gang var en s enorm stor del av meg gr jeg fremdeles igjennom fra tid til annen, skjult for alle andre enn meg selv. Det er noe utrolig spesielt ved det, syns jeg. 

S, dersom du syns at det eksponere barna p nettet er en uting, stem gjerne p meg som rets mammablogger. Jeg har overhodet ikke et ml om vinne, men det vise at det gr an "utlevere" seg selv uten la det g utover det kjreste vi har, er viktig for meg. Det handler nemlig ikke om det som potensielt kan skade barna vre - men alltid, til enhver tid, gjre det som er til det beste for dem. 

Det kalles omsorgssvikt - ikke "frihet til velge"

12.10.2018
12:47

Da det ble kjent at daglig leder i Trollklubben barnehage i Fredrikstad, Helle Soos, nekter uvaksinerte barn plass i barnehagen, strmmet det mildt sagt inn med forferdelige kommentarer, trusler (!) og andre sterke reaksjoner. "Vi har frihet til velge" er det noen som ytrer. Ja, men burde vi ha det? Min mening er helt klar: nei. 

Jeg er ikke den frste som hyler ut om omsorgssvikt, virkelig ikke. Men, i tilfeller hvor foreldre nekter vaksinere barna sine, er det utvilsomt et ord p sin rette plass etter min mening. I denne sammenheng snakker jeg selvflgelig ikke om foreldre til barn som ikke kan vaksinere barna sine av helsemessige rsaker, det burde vre undvendig overhodet ppeke det. Tvert imot er jo nettopp disse barna vi som et fellesskap br beskytte - s vel som vre egne. 

Normalt sett er jeg flink til sette meg inn i andres situasjon og synspunkt; p et generelt basis fler jeg at jeg klarer se hvorfor andre foreldre velger som de gjr, selv om jeg ikke ville ha tatt de samme valgene for alt i verden. Men, i tilfeller som dette, klarer jeg ikke for alt i verden se at disse menneskene evner se sitt barns beste. Det finnes ingen unnskyldning god nok, ingen tro sterk nok og ingen myter troverdige nok til at det skal kunne forsvares ikke vaksinere barna sine. Det burde vre en plikt ved lov, ikke et valg. 

Jeg hper at flere fr ynene opp for hvilket valg Trollklubben barnehage har tatt, og ikke minst at de nsker g i deres fotspor. Vi lever i 2018 - de frreste av oss str fast p at jorden er flat. Med andre ord; vi burde vre oppegende mennesker nok til kunne skille mellom myter og fakta, bevis og propaganda. Det er snakk om barna vre, vrt alt, vr fremtid. Selvflgelig skal vi beskytte dem, selvflgelig skal de vaksineres. Noe annet er, etter min mening, utvilsomt i kategorien omsorgssvikt. 

 

Timeout redder barneoppdragelsen

09.10.2018
13:20

N som Sienna er s stor er det sjelden behov for timeout lenger, men gjett om det har vrt ndvendig i de rene hvor trass- og selvstendighetsalderen stod p for fullt. Jeg mener; timeout var i flere perioder en ordentlig lifesaver. 

Det var ikke bare snakk om mtte trekke seg inn p rommet sitt, heller. Noen ganger var det p badet med nkkelen vridd om og lst, andre ganger ute p terrassen i sende regnvr og rivende vind. Behagelig? Nei. Ndvendig? Ja. Definitivt. 

Timeout kan brukes til s mangt; tenke over om reaksjonen burde ha blitt som den ble, reflektere over hvordan lignende situasjoner kan hndteres bedre neste gang, samt det viktigste av alt; roe seg ned og gjre seg klar for snakke ut.

Store ord for et barn? Ja, men s er det jo selvflgelig ikke barnet som skal i timeout heller - det er det foreldrene som kan ta seg tid til nr det koker som mest. Bare et tips! 

#barneoppdragelse #timeout #timein #barn #mamma #mammablogg #mammablogger #alenemor #alenemamma 

Hvordan gr det med emetofobien?

08.10.2018
21:44

Jeg har jo vrt ganske pen om min fobi (emetofobi) i alle r her p bloggen. N som livet mitt stort sett bestr av mammarollen, jobb og andre tanker og flelser som mtte dukke opp, er det ikke lenger like naturlig skrive om psykisk helse - selv om det s absolutt er et utrolig viktig tema, og noe som alltid kommer til berre meg. Jeg har vrt igjennom mye i lpet av mitt liv, jeg er fullt klar over at jeg er ekstremt heldig som i dag sitter med s f "arr" - jeg er s takknemlig for det. Det jeg derimot fremdeles "lider av" og som jeg nok for alltid vil bre preg av, er emetofobien. 

Om det har blitt bedre? Ja, uten tvil. Jeg lever et helt normalt liv (vel, det kan for s vidt diskuteres - men i alle fall s godt som!) med bde barn, hjem, jobber i flertall, studier og alt annet som hrer halvvoksen-livet til. Emetofobien hindrer meg aldri i hverdagen. Nei, jeg kommer nok aldri til frivillig sette meg i en karusell, og selv om jeg s inderlig kunne tenke meg reise p cruise vil det nok ikke skje med det frste. Heldigvis har det ingen innvirkning p hverdagslivet mitt i annen grad enn at jeg blir redd dersom jeg eksponeres for det jeg er mest redd for; omgangssyke, kvalme eller oppkast i det hele tatt. 

Det er heller ikke slik at jeg blir lammet eller ute av stand til oppfre meg som et normalt menneske nr jeg blir utsatt for slike opplevelser. Jeg er mamma; jeg har trket bde det ene og det andre, trstet og dullet, hehe. Det gr helt fint. I forrige uke var jeg p jobb og fikk hre fra en kunde at noen hadde kastet opp noen meter unna butikken jeg arbeider i, og bare timer senere var jeg vitne til at vekterne tok seg av nok en runde rett utenfor butikken min. Om det gjorde noe med meg? Ja, selvflgelig. Hjertet dundrer som ti ville hester, jeg blir klam og kald p samme tid og jeg m konsentrere meg for puste normalt. Om jeg hadde lyst til lpe? Uten tvil. Om jeg gjorde det? Selvflgelig ikke. Jeg stod p, jobbet godt og var selvflgelig den blide, hjelpsomme og serviceinnstilte butikkmedarbeideren som jeg alltid er. 

Jeg kjenner selvflgelig p det i etterkant av slike situasjoner; jeg analyserer grundig mine sjanser for ha ftt smitten i meg, jeg gr igjennom hva som faktisk m til for bli smittet og jeg tar mine forhndsregler. Jeg kommer ikke til spise uten vaske meg godt i morgen, og jeg skal heller tisse meg ut enn bruke toalettet i fare for at den eller de stakkars syke rakk stikke innom der fr eller etter at kvalmen tok over for dem. Om det gjr meg noe? Nei, ikke noe srlig. Jeg er vant med det, det gr fint. Helt rlig. 


I slike situasjoner er det ingen tvil om at det kjennes godt p innsiden, men etter s mange r med denne fobien har jeg blitt noks dyktig til bde skjule det for andre, og dempe det for meg selv. Det sistnevnte er kanskje vel s viktig lre seg. Man gjr som regel det med tiden. Jeg har fremdeles ikke kastet opp (siden februar 1998) s hvordan jeg eventuelt hadde reagert i den situasjonen aner jeg ikke. Jeg har ingen som helst planer om noensinne finne ut av det, heller. Aldri i verden. Etter frykten for at noe skal skje med Sienna, er uten tvil dette det jeg frykter mest i absolutt hele verden. 

S; kort fortalt gr ikke fobien utover livet mitt i noen annen grad enn at jeg blir hindret fra gjre ting som kan ke risikoen for selv bli drlig, men hva gjr vel det? Ikke har jeg et brennende behov for drikke meg full, ikke kan jeg se for meg at adrenalinrushet av karuseller er noe for meg - og helt rlig er det fullt mulig feriere p fantastiske mter, uten at det m inkludere risikoen for sjsyke. 

Jeg vet ogs at mange lurer p om Sienna vet noe om angsten min, og nei; det gjr hun ikke. Ikke fordi jeg skammer meg over det, men fordi jeg vet at hun er i en lettpvirkelig alder (og det vil hun vre i mange r fremover), i tillegg til at det rett og slett er undvendig for henne vite. Dersom hun blir drlig blir hun mtt av en trstende mamma som ordner opp, koser og duller - hun merker ingenting av at jeg sniker meg til vaske hendene i klorin nr hun ikke ser p, eller at jeg vasker over bde det ene og det andre med det samme vaskemiddelet. At jeg ikke tar meg til ansiktet i slike perioder er heller ikke noe som gr utover henne - derfor er det p ingen mte verdt fortelle om det, heller. 

Jeg valgte bli gravid for snart seks r siden - det sier seg selv at nr kjrligheten for mitt fremtidige barn allerede var sterk nok til risikere bli drlig av svangerskapet eller fdselen, er ogs kjrligheten for Sienna sterk nok til at det utvilsomt er verdt kjempe seg igjennom bde det ene og det andre - med trstende ord, klemmer og et heller slitent hode nr kvelden frst er her.

Alt i alt; vi har alle vrt kjempe mot - min "greie" er bare litt teitere enn de flestes :-) 

Det vanskelige med vre alenemor

07.10.2018
23:02

Jeg ikke bare tror, men vet at et slikt innlegg raskt vil kunne skape reaksjoner - srlig hos "fellow alenemdre". Jeg vet ogs at det overhodet ikke finnes noen fasit, at mange der ute er langt mer alene helt bokstavelig talt, enn det jeg er. Likevel nsker jeg drfte mine personlige tanker, srlig ettersom jeg ikke helt klarer annet enn vrenge meg litt p innsiden hver gang noen ser p meg med det blikket. Du vet, det, "stakkars deg, du m ha det tft"-blikket. Jeg kan ikke fordra det. 

For min del er det ikke mye vanskelig ved det vre alenemamma. Jo, det er selvflgelig helt grusomt ikke f tilbringe hver eneste dag sammen med det aller mest dyrebare jeg har, men s lenge jeg vet at hun er i trygge hender og at det er viktig for henne vre sammen med pappaen ogs, gr det fint. Det er til det beste for henne, derfor er det ogs den strste selvflge at jeg ogs har det godt med det. Nr hun er hos pappaen sin tar jeg vare p meg selv slik jeg vet best; jobber mye og pleier mine egne interesser. Heldigvis gr tiden fort, og det er tross alt - og takk og pris - hverdagen det er flest av. Det mtte "dele p" henne, selv om det ikke er i like stor grad som det mange andre gjr, er selvflgelig vondt - men s lenge det er til hennes beste, er det ikke s ille likevel. Hva er det da syns synd p meg for? 

At det til tider kan vre bde krevende, slitsomt og vanskelig vre mamma er n ting. Det er aldri gy vre vitne til at ens mest dyrebare skatt er syk, har det vondt, vkner av mareritt eller stiller store sprsml som krever bde trer og tlmodighet. Men, disse tilfellene hadde vrt like vanskeligere dersom vi var to. 

Jeg syns ikke at det er vanskelig vre alene i hverdagen. Joda, av og til kunne jeg tenke meg ha muligheten til suse p butikken etter smrollingers leggetid (srlig dersom jeg p idiotisk vis har prestert glemme kjpe sjokolade til mamma-tiden), men det er ogs det eneste punktet verdt nevne. Det finnes virkelig ikke synd p meg, ikke i det hele tatt. Jeg kunne ikke hatt en bedre hverdag enn den jeg har i dag; mesteparten av tiden er vi sammen og kan gjre akkurat det vi nsker uten en tredjeparts innblanding, og nr hun er hos pappaen vet jeg at hun har det trygt og godt - og jeg kan dermed med god samvittighet gjre akkurat det som mtte falle meg inn der og da. Kan det egentlig bli bedre enn det? I mine yne; nei. 

 

#mamma #mammablogg #hverdag #tanker #meninger #alenemor #alenemamma #hverdagen #flelser #personlig

Wishlist

02.10.2018
22:36

Jul (og bursdag for min del) nrmer seg med stormskritt - og nskelisten min har vel sjelden vrt lengre enn det den er n, hehe. N som jeg virkelig gr hardt inn for vre langt mer konomisk bevisst, har jeg bestemt meg for at enkelte ting er forbeholdt nskelisten - og ikke noe jeg "bare skal unne meg selv fordi jeg fortjener det". 

Gavekort 
Upersonlig for noen - perfekt for meg som liker bestemme selv. Jeg nsker meg spesielt gavekort til; Coop Obs Bygg (oi, s voksen da, gitt!), til en eller annen frisr (herlighet, s srt trengt), Lindas Velvresalong (nails on fleek, please) og Atlanterhavsparken. S kos! 

Alt-mulig-eske
Dette er standardnsket mitt til foreldrene mine hvert eneste r, og er det aller, aller fineste jeg kan f: En kasse full av det man alltid trenger i et hjem, men som er kjedelig kjpe inn selv, som vaskeartikler, toalettpapir, hndklr ogs videre. Jeg kommer aldri til slutte nske meg akkurat dette. Hint, hint, mamma og pappa. 

Baderomsteppe
Jeg trenger s srt et rundt baderomsteppe i svart- og gullfarger. Jeg har ikke funnet det enn, men ser det for meg i hodet likevel. 

Planter 
Grnne planter i svart eller gullkrukker - h, kan det overhodet bli nok? Neppe! 

Mobildeksel 
Min kjre Samsung Galaxy S9 trenger et deksel som ogs har plass til alle kortene mine. Helst rosa! 

Klr 
Jeg trenger hstkjoler (tykke og deilige, slike kjoler som fles mest ut som en varm klem), sokker (!!), underty (ekstra small i underdel og 75D i overdel til spesielt interesserte, haha) og tykke gensere. Hsten og vinteren kan gjerne vre s lange de bare vil s lenge jeg har den rette garderoben til det. 

Interir 
Pynt og nips i mrkt kongebltt, svart eller gull - ja, takk! 

Det meste til kjkkenet 
Jeg trenger drikkeglass, bestikk og flere fat, haha. Jeg forstr ikke helt hvor slike ting tar veien, men forsvinne gjr det noks ofte. Jeg skulle vel hatt en mellomstor kjele til ogs, nr jeg tenker meg om. 

Pledd 
Gr det overhodet an ha nok pledd? Aldri. Her gr det ogs i sort, gull eller mrk, mrk bl. 


Jeg innser at jeg m vre ganske enkel finne gave til.. Den som sier at de egentlig ikke nsker seg noe derimot, det er irriterende mennesker. Dette innlegget minner meg p at jeg m se til begynne med rets julegaveinnkjp allerede; jeg begynner nemlig sjelden fr desember mned, og stresser meg ihjel de siste dagene fr jul. La oss krysse fingrene for at det ikke skjer igjen. 

5 mammafeil jeg stadig begr

02.10.2018
09:56

Jeg s et innlegg i en hundegruppe p Facebook hvor et medlem spurte om ting vi gjr "feil" med hundene vre. Uperfekt, alts. Herlighet, s befriende lese! Jeg skrev vel kommentaren med flest likes (og dermed aller mest uperfekt, antar jeg...) til det innlegget, og det fikk meg til tenke p skrive noe lignende her - bare med bytte ut "hund" med "barn". For alts, jeg er vel en nesten like uperfekt mamma som jeg er uperfekt hundeeier.. ;-)

5 mammafeil jeg (skamfullt) kan innrmme at jeg begr: 

1. Skjermtid er hellig tid... For mammaen
Jeg har helt rlig ingenting imot la barna se p verken TV eller nettbrett. Hey, hun fr til og med lne telefonen min til titte p film og serier, s lenge hun lover prve ikke miste den i bakken. S lenge vi har eller har planer om gjre en eller annen aktivitet sammen som krever at vi beveger oss litt, har eller skal vre ute en god stund i lpet av dagen og at vi srger for tilbringe tid sammen - ser jeg p skjermtiden som hellig. For meg selv. Hun kan se en episode eller to av det hun mtte nske, mens jeg med god samvittighet kan ta meg tid til gjre noe jeg ellers ville ha gjort mens hun sover eller i barnehagen - noe som begge er tidspunkt for jobb eller skolearbeid for meg. Vinn-vinn! Det skal sies at det ikke blir lange tiden hver dag, det hadde nok ingen av oss orket, men at det blir litt nesten hver dag? Yep. Guilty.

2. Jeg sniker meg til godteri hver kveld
Barn skal vre sunne. Ordet "sunn" for meg er nok noe helt annet enn det de fleste legger i ordet, men det fr vi ta en annen gang. Poenget mitt er at godteri hver dag er uaktuelt i dette hjemmet. For husholdningen bestende av de under 165... Som da er henne. "Godteri kan vi spise p lrdag" sier jeg, mens jeg smiler for meg selv idet jeg tenker p sjokoladeplatene (jadda, i flertall her alts) som venter p meg i bilen etter sengetid for henne.


3. Hvite lgner
Apropos punktet ovenfor; av og til dukker det alts opp noen ndvendige, hvite lgner. Som nr jeg har glemt kaste sjokoladepapiret for s kaste noe annet opp slik at hun ikke merker det. "Hvorfor ligger det et tomt sjokoladepapir p bordet?" kan av og til f svaret "oi, ja, jeg fant det da jeg vaska under sofaen i gr, fysj, det har nok lagt der siden lrdag"... Alts.. Ups..?

4. "Det er fremdeles natta n"
Jeg digger at selv om Sienna har grei kontroll p klokken, s har hun ikke peiling p hva klokken er nr det er tid for st opp. "Er det morgen n?" kan hun finne p sprre. Er klokken s mye som ett minutt unna vre 07.00, er svaret enkelt og greit: "Nei, det er fortsatt natta". Og hun sover videre. Uten protest. Haha! Jeg har alltid alarmen p rundt klokken tte - og aller helst vil jeg sove til den vekker meg.

5. Jeg lokker
Jeg vet at det er feil, jeg vet at det bare biter meg selv i rumpa og jeg er fullstendig klar over at det finnes s mange andre (og langt bedre) alternativer. Men; av og til er det lokking som m til. "Hvis du er skikkelig flink til rydde rommet ditt n, skal du f velge deg et blad p butikken" er nok det som gr mest igjen. Du kan eventuelt bytte ut "rydde rommet ditt" med " legge p plass fargestiftene", "ikke mase om godteri" eller "legge deg uten mas i kveld". At jeg med den strste glede kjper blad som fremmer bde leseglede, kreativitet og kvalitetstid i sofaen sammen uten at hun trenger jobbe for det, trenger hun strengt tatt ikke vite p en stund..

Om jeg har troen p at jeg vinner prisen for "rets mamma"? Vel, nei. Heldigvis er det ikke mlet mitt heller, den eneste bekreftelsen jeg trenger p at jeg er perfekt som uperfekt, fr jeg hver eneste dag av hovedpersonen selv.

Mine 7 leveregler

02.10.2018
09:52

1. Gjr en god gjerning hver dag 
Det hres kanskje ikke ut som det helt store mlet, men det er en fin begynnelse. Hver kveld tenker jeg over hva jeg har gjort godt for et annet menneske, eller samfunnet generelt. Det trenger selvflgelig ikke vre snakk om noe stort, heller; gi komplimenter til de du mter i stedet for bare tenke tanken, smil til fremmede, spr eldre eller andre med vanskeligheter om de trenger hjelp til noe, si noen fine ord til personen i kassen p butikken eller la noen du bryr deg om f vite at du gjr nettopp det. Jeg syns dette er s viktig. Ikke bare gir det personen du gleder en fin flelse, men den du selv sitter igjen med er s god at det nesten fles egoistisk vre raus. Jeg er helt sikker p at dette fokuset (som har blitt en vane for lenge siden og ikke er noe jeg egentlig tenker over lenger) gjr meg til et lykkeligere menneske, s vel som et mer positivt og hyggelig et. Jeg liker det.

2. Gi der du kan 
Jeg kan ikke redde hele verden, det er umulig. Ikke kan jeg donere millioner heller, i alle fall ikke per dags dato (hehe). Men; jeg kan gi der jeg kan. Hver mned sttter jeg personlig utvalgte veldedigheter, som alle betyr mye for meg. Jeg gir bort smpenger, panteflasker eller Vipps'er en slant til innsamlingsaksjoner som treffer meg, s sant jeg har anledning til det. Jeg gjr ikke mye, men det jeg kan. Og det? Det er faktisk bra nok.

3. Fremsnakk - ikke baksnakk 
Selvflgelig kan enkelte menneskers handlinger eller ord irritere vettet av meg, og noen ganger fler jeg utvilsomt for snakke med mine nre om det. Men, det viktige for meg er alltid diskutere sak - ikke person. I stedet for si "han er en drittsekk" kan jeg si "det irriterer meg at han.." eller lignende. Fremfor si at en person er irriterende, kan jeg si at vedkommende har gjort noe som irriterer meg. En annen viktig "regel" for meg er at det alltid skal vre en god grunn til det dersom jeg frst skal si noe negativt om et annet menneske. Det ville ikke ha falt meg inn gjre det dersom det ikke p noen mte kunne vre konstruktivt, og jeg ville selvsagt heller ikke ha sagt noe til andre som jeg ikke kunne ha- eller allerede har sagt, til vedkommende selv.

4. To positive tanker for hver negative 
Dette gjelder ogs i punktet ovenfor, forresten. Dersom jeg frst skal nevne et annet menneske i negativ forstand, srger jeg alltid for si noe positivt om personen i tillegg - noe som veier mer enn det negative. For helt rlig; dersom jeg ikke kan si noe positivt om personen ogs, kjenner jeg ikke mennesket godt nok til kunne si noe negativt, heller. S enkelt er det. Dette punktet gjelder for resten av livet mitt ogs. Om jeg tenker over hvor innmari sliten jeg er, srger jeg for ogs fokusere p at jeg er utrolig heldig som fr drive med noe jeg elsker, og som kan ha det livet jeg lever nettopp fordi jeg noen ganger tillater meg bli ekstra sliten. Jeg tror ikke noen av oss har godt av havne i en negativ spiral hvor vonde tanker, ord og setninger kommer hyppigere eller veier tyngre enn alt det positive. Det frer nok ingenting godt med seg likevel.

5. Se en sak fra tre sider
En av mine viktigste leveregler er utvilsomt dette; "det finnes alltid tre sider av n sak. Det hun sier, det han sier - og det som egentlig er greia". At dette burde blitt tatt opp p ethvert mte med familievernkontoret eller i timer hos samlivsterapeuter har jeg ingen problemer med mene, haha. Uansett hva det gjelder og uavhengig av hvor sterk min personlige mening er, er det viktig for meg kunne sette meg inn i andres situasjon. Hvorfor mener hun det hun mener? Hvordan har han ftt det synet p akkurat dette temaet? Jeg vil aldri bli et slikt menneske som kun ser meg selv. Til tross for at det er s godt som umulig f meg til endre mening nr jeg frst str fast ved en, kommer jeg langt med respekt - om ikke forstelse. Jeg kunne aldri hatt en mening om verken det ene eller det andre uten at jeg satte meg ordentlig inn i temaet og selv-drftet temaet fra "alle" sider, det blir for dumt. Mener jeg, da;-)

6. Aldri slutte utvikle deg 
"Den som anser seg som ferdig utlrt er ikke utlrt i det hele tatt, bare ferdig" gjelder nemlig ikke bare i sportssammenheng. For meg er det viktig hele tiden lre noe nytt, alltid strebe etter bli en bedre utgave av meg selv og aldri slutte vre nysgjerrig. Jeg vil vite. Lre. Utvikle meg. Bli bedre. Jeg tror det er viktig for oss alle, egentlig. Derfor er jeg stor fan av bevege meg inn p fremmede omrder, prve noe nytt og ikke minst satse p det hjertet - som regel i kombinasjon med hjernen - sier. Bare slik kan man utnytte sitt fulle potensiale.

7. Kardemommeloven
Man skal ikke plage andre,
man skal vre grei og snill, 
og for vrig kan man gjre hva man vil. 

10 tanker i natten

02.10.2018
09:48

♥ Hvordan i alle verdens dager kunne jeg bli s heldig..? Jeg hadde aldri kunnet drmme om et s fantastisk liv som det jeg lever i dag, for bare f r siden. Jeg m stadig klype meg i armen, dette livet er helt utrolig. P alle tenkelige vis.

♥ Er det alltid greit flge hjertet? Selv nr det hjertet sier, ogs indirekte forteller deg at noen vil ende opp med bli sret av dine valg..? Har man egentlig rett til velge ens egen, egoistiske lykke fremfor respekt for noen andre?

♥ Er det dyrt bytte kulelager p bilen? Kan jeg greie det selv? Kan jeg f en kompis til ordne det for meg? Vil det koste ekstremt mange tusenlapper, eller er det dumt av meg utsette noe jeg burde ha klart ftt i orden frst som sist?

♥ Hvorfor er det slik at enkelte mennesker ser ut til ha lyst til ha et drlig liv? Hva er det som fr dem til styre livet sitt inn p totalt feil spor, helt blottet for muligheten til lykke og et godt liv?

♥ Burde jeg male tapetveggen i stuen min matt svart, eller Deco Blue? Oslo, kanskje? Vanskelige valg, enkelt liv.

♥ Hvorfor er det s ufattelig vanskelig legge seg, selv om man er bde trtt og m tidlig opp p jobb dagen etter? Hvorfor i alle verdens dager kan jeg ikke stupe krke inn i sengen min n, slik at jeg i alle fall fr et OK antall timer svn fr alarmen ringer og en ny dag skal starte?

♥ P fredag skal jeg ta solarium. Og bleke tennene. Og dynke hret mitt i hrkur for s sitte med den i i minst n time, samtidig som ansiktet mitt stivner av en eller annen ansiktsmaske. Hvorfor tar jeg meg s sjelden tid til snt, nr det gjr s mye for meg?

♥ Skal jeg kjre p med min opprinnelige plan for studier neste hst, eller skal jeg ta en pause fra pensumbker og se hvor livet frer meg etter dette skoleret? Uansett hva som skjer p arbeidsfronten, vet jeg at jeg skal klare en bachelorgrad over nettstudier i tillegg. Uten problem. Men, vil det gi meg nok? Utfordringer, mener jeg? Og ikke minst; hvor drlig ser egentlig utsikten for salg av leiligheten til fordel for kjp av en enebolig ut, nr jeg i s fall ender opp med en halv million kroner i studiegjeld?

♥ Hva kan jeg gjre for f leiligheten til fles enda litt mer ut som min egen, enn det den gjr i dag? Hva er det egentlig jeg vil forandre p?

♥ Skal jeg orke sette alarmen p et kvarter tidligere i morgen, slik at jeg rekker glatte ut hret mitt fr jobb?

Alts.. Dette - med mer - surrer rundt i hodet mitt akkurat n. Kanskje ikke s rart at jeg ikke fr sove til tross for at det snart er for morgentimer regne...? Fy sren s heldig jeg er som har slike overfladiske tanker. Det er ren luksus.

Drmmemannen: Alenemor-style

02.10.2018
09:45

Haha, jeg digger slike innlegg! Bde det skrive dem, men ogs lese det. Sist gang endte jeg tross alt opp med alt annet enn det jeg den gang egentlig hadde sett for meg, s det kan vre gy se hvor dette brer - enda noen r senere, og med enda litt mer erfaring ;-)

Humor og spontanitet
Herlighet, humor er s viktig. Jeg tar meg selv ekstremt lite selvhytidelig og elsker ha det gy! Spontanitet og rare pfunn beskriver meg utrolig godt, bde nr jeg er alene og sammen med Sienna. Noe av det beste jeg vet er sprre Sienna hva vi skal finne p, for s bare kjre p med hva enn hun kommer p der og da. Eller motsatt; "kan ikke du si hva vi skal gjre i dag, da? Det blir alltid noe rart", haha. Jeg digger det. Min fremtidige m utvilsomt vre klar for mye rart, og ikke minst ha et pent sinn hva pfunn gjelder. Jeg trives for all del godt i sofakroken alts, men ikke syv dager i uken. That's for sure.

Innstillingen til barn 
Jeg tror egentlig ikke at s veldig mange gr inn for det finne en kjreste med barn fra fr; det er snt som kommer av seg selv, helt naturlig, nr tiden er inne for det. Jeg er ikke s redd for mte noen uten erfaring med barn - om han s har jobbet i barnehage i revis eller selv har fjorten av dem, kjenner han ikke min datter uansett. Det blir like fremmed og skummelt for ham likevel, s den biten stresser jeg lite med. Men; innstillingen m vre p plass. Jeg kommer overhodet ikke til godta at Sienna blir sett p som "en del av pakken" - hun skal vre en viktig bonus. Til begynne med blir han jo bare "kjent" med henne gjennom meg og ikke minst lrer seg kjenne hvordan livet mitt egentlig er gjennom det jeg forteller i lpet av dagen, men det i seg selv br vre et pluss. Om personen selv nsker barn eller ikke er mindre viktig for meg; jeg har innsett at det eneste som kan f meg til nske et barn til, er om min fremtidige partner nsker det inderlig hyt og ikke minst er villig til g med p alle mine "krav" for at det skal kunne skje. Kun da vil det vre aktuelt. Uansett; barnet mitt er den aller strste delen av meg, det vil hun for alltid vre, s innstillingen og ikke minst penheten her er viktig. Jeg forstr at det kan vre en vanskelig situasjon befinne seg i, men det skal vi vre verdt. Begge to.

Og kanskje det viktigste punktet; godkjent av han her. Sjefen sjl, bestevenn eller "lillebror" som jeg er s heldig at jeg fr kalle ham. Hans mening er alt. Serist. Og med dette bildet m jeg ogs nevne at min fremtidige m ha en greie for blondiner; han m nemlig stoppe meg i det sekundet jeg vurderer farge hret mitt mrkere. Nei, nei, nei og atter nei. 

De samme verdiene 
Det er ingen tvil om at det er viktig for meg at den jeg ender opp med deler mange av de samme verdiene som meg selv. Jeg gir blaffen i bde lnnsslipp og hvilken stilling eller utdannelse han har, s lenge han gjr noe han p en eller annen mte brenner for, eller ser verdien i gjre. For meg er det fullstendig uaktuelt overhodet vurdere noen uten en plan for fremtiden - det ville ha krasjet fullstendig med mine verdier og mitt syn p livet. Jeg er en planlegger p det viset, det m ogs en fremtidig kjreste vre. Ellers er det ingen poeng i satse i det hele tatt.

Det ytre 
"Du har n type gutter du alltid faller for du!" sa bestevenninnen min for litt siden. Og ja; s sant. Det er faktisk ingen unntak heller, haha. Jeg mener; passelig veltrent, hyere enn meg, fysisk sterkere enn meg (det skal mer til enn man skulle tro), tatoveringer (helst flere enn meg - men det kan man jo alltids jobbe med.. Det skal imidlertid godt gjres) og ja.. En utstrling. Jeg kan ikke helt forklare det, men det ligger ekstremt mye i den utstrlingen. Selvtillit der det trengs, og mer ydmyke sider der det mtte passe. Jeg tror jeg er langt mer kresen enn det jeg burde vre med tanke p alle andre krav som tross alt burde st sterkere, men s er det n en gang slik jeg er skrudd sammen likevel. Litt kresen m man f lov til vre nr man tross alt har det like greit som singel.

Reise 
Virkelig. Reise. Det har blitt s viktig for meg! Ikke at jeg har ftt gjort s mye av den slags; jeg har nok beskt boden i leiligheten min oftere enn det jeg har reist til utlandet (og det sier sitt - dit inn gr man bare ikke med mindre det str om liv eller dd), men det vil absolutt settes p listen over topp-prioriteringer fremover. Minst n reise i ret skal bli - den "tradisjonen" begynte allerede i r. Vel merke fr absolutt alt mtte gjres i leiligheten p n gang og alle pengene dro den veien fremfor til flyplassen...

Og ja, apropos penger 
Som nevnt er hva en fremtidig kjreste tjener fullstendig irrelevant for meg; jeg tjener mine egne penger og er selvstendig p alle tenkelige vis. Men; en viss konomisk sans er viktig. Man skal for all del ikke ta livet, eller penger, for serist - det kose seg er bde gy og viktig - men det skal vre under grei kontroll. Aldri om jeg hadde orket en fremtid hvor penger var et usikkert tema og konomi et skummelt minefelt. Delt konomi? Ja, gjerne.
 

Og der br jeg vel egentlig gi meg, fr jeg mister enhver sjanse til et oppegende forhold frem i tid.. Jeg kunne ha skrevet enda lenger, men tipper at jeg fikk med det aller viktigste i denne listen ;-)

NY BLOGG!

25.06.2018
22:50

 

Jeg er endelig tilbake p gamle trakter, flg meg gjerne p min "nye" blogg: 

 

LIZBETHOSNES.BLOGGNORGE.COM

Det var der det hele begynte, og det er rett og slett der jeg hrer hjemme. 

Dette visste du ikke om meg

15.06.2018
10:12

● Min beste, men ogs desidert den verste, egenskapen jeg har er godheten min. Forhpentligvis vil det lnne seg til slutt, men naiviteten og "dumsnillheten" kan iblant vre overveldende. 

● Jeg har, for vre helt rlig (og en smule narsissistisk), en ganske fin sangstemme. 

● Det finnes ingen i verden jeg ler s mye med eller er meg selv i s hy grad med, som kjresten min. Jeg mener det, humoren er kanskje elendig - men den er vr. Vi sier s ufattelig mye helt i kor hver eneste dag, ogs de sykeste ting som overhodet ikke egner seg verken p tekst eller i tale foran noen andre enn hverandre. Jeg tror helt oppriktig at absolutt alle som kjenner meg hadde ftt fullstendig sjokk om de var flue p veggen nr vi er sammen alene. Vi har til og med spurt hverandre samtidig om den andre har plantet en chip i hjernen vr for at vi skal si og tenke s mye likt konstant.. 

● Jeg er svrt flsom og grter ofte, men i 99,997% av tilfellene grter jeg p vegne av andre enn meg selv. fortelle hvorfor jeg grter fles i nesten alle tilfeller helt umulig, det er aldri bare n rsak til det. Det blir s mye, alt samles opp og den eneste mten f det ut p er la trene trille. Frst nr trene fr trille i noen sekunder kan jeg tenke logisk over situasjonen og sortere ut hva som er verdt tenke videre p, og hva som str utenfor min kontroll og som dermed ikke er verdt dvele ved. 

● Jeg har begynt med lesebriller! Synet mitt er helt forskrudd. Egentlig br jeg ha ordinre briller til hverdagsbruk ogs, men det utsetter jeg til ynene mine har blitt vant med bruke lesebriller i frste omgang. 

● Jeg ville heller latt meg lobotomere enn gjennomg en overfladisk, kosmetisk operasjon uten svrt tungtveiende rsaker. Det er selvflgelig lett si nr man over-all er passelig fornyd, men forhpentligvis str jeg fast ved samme mening om fem, ti og tjue r ogs. 

● Jeg finnes ikke det minste sjenert og stresser ikke over hvorvidt andre mennesker liker meg eller ikke. Middag med svigers - uten at partneren min overhodet er med? I'm in, om det s er frste gang jeg mter dem. Det skal ekstremt mye til for sette meg ut av spill i sosiale situasjoner, jeg er generelt veldig trygg p meg selv - mest fordi jeg vet at hjertet mitt er genuint godt, og at de eneste menneskene jeg bryr meg om ha i livet mitt er de som verdsetter nettopp det. Om noen ikke liker meg er det i alle fall ikke fordi jeg ikke er snill nok, s da spiller det helt rlig ingen rolle uansett. 

● Jeg er p Pepsi Max-rehab n, og er inne i mitt andre dgn uten. Jeg har vrt s avhengig av denne magiske drikken (herregud, savn) at jeg presterte helle et glass vann i hodet p hunden min da jeg en gang prvde meg p ha vann stende p nattbordet i stedet for Pepsi Max. Det var nemlig om natten denne avhengigheten var som aller verst, ved flere tilfeller kunne jeg drikke en stor flaske i lpet av en natt. I svne. N har jeg forskt bytte ut brusen med kullsyreholdig vann med smak i stedet, og s langt ser det ut til g veldig fint. Jeg m fremdeles ha det sorte (vel, rdbrune) gullet med p jobb eller i andre situasjoner hvor jeg er "fanget" over en lengre periode, men det er s absolutt fremgang! Minuset er at jeg fler meg konstant ihjeltrst og helt uttrket, til tross for at jeg drikker mye vann. 

● Den aller fineste flelsen i hele verden p generelt basis, er for meg gjre andre glad. Om jeg har penger til overs bruker jeg de p andre uten nle i et nanosekund en gang; ikke fordi jeg krampaktig prver imponere, men fordi det ikke finnes noe som gjr meg s oppriktig glad som kunne f glede andre. Snn sett er jeg egentlig like egoistisk som gavmild, ettersom jeg er sikker p at jeg fr enda mer ut av gavene jeg gir andre, enn det de selv fr. 

● Jeg har helt rlig aldri gtt en eneste dag av min datters liv, inkludert tiden hun var en liten "reke" i magen, uten tenke over hvor ufattelig heldig jeg er og hvor ubeskrivelig takknemlig jeg er. 


Fortell meg noe om deg selv, da! 

"Hvordan fr du tid til alt?"

14.06.2018
19:24

Et sprsml som gr igjen og igjen, bde fra de som kjenner meg og de som har ftt meg introdusert som "alenemor, journalist, forfatter, butikkmedarbeider og student (som attptil tar to utdannelser p n gang) som ogs tar ulike oppdrag for bde barnevernet og ymse bedrifter i sosiale medier", er utvilsomt "hvordan fr du tid til alt?". Haha, det er vel kanskje et noks naturlig sprsml nr man mter min hverdag. 

Saken er den, at jeg etter mange r som bde det ene og det andre - og ikke minst etter flere r liggende syk i en sofakrok - endelig har lrt meg kunsten sjonglere. Balansere. F alt til g opp, p merkelig vis. Det skal sies at jeg fremdeles tar en seiersdans hver gang jeg faktisk fr hele kabalen til g opp for meg selv, men det fr bli en annen sak.. 

Det viktigste for meg er vre tilstede her og n, der og da. Er jeg sammen med Sienna, s er jeg mamma. Er jeg sammen med venner, s er jeg en venninne. Er jeg hos familien, er jeg en datter, sster eller tante. Samtidig er jeg p jobb nr jeg er p jobb, jeg skriver nr jeg skriver. Tidligere kunne disse rollene stange i hverandre og gi meg flelsen av at jeg aldri strakk til 100% i alle de ulike rollene. Det er en grusom flelse, srlig nr man som mor nrmest venter p at det skal bli kveld slik at to-do-listen kan slanke seg.

Det er helt forferdelig fle at man ikke strekker til, ikke er god nok, ikke jobber hardt nok eller ikke nr de mlene man har satt seg - srlig nr de mlene er det man m strekke seg etter for i det hele tatt ha nok til f alt til g rundt. Det er ikke enkelt vre alene, selvstendig og med et ansvar for en langt viktigere person enn seg selv i tillegg; et barn. Det er knalltft, jeg legger ikke skjul p det. Men, det er oppnelig - srlig nr man lrer seg kunsten balansere alt og ikke minst lrer seg hvordan man p best mulig mte kan ta vare p seg selv p toppen av det hele. 

For min del, har flgende vrt helt avgjrende: 

Det viktigste kommer frst.
Det er ingen tvil om at det viktigste for meg i hele verden, er datteren min. I motsetning til tidligere hvor jeg mente at det prioritere henne var det samme som droppe barnehage (frem til hun bikket tre r, that is), legge alt til rette for at hun skulle f vre sosial med andre barn minst fire dager i uken, slite seg gjennom amming selv om det var et helvete bestende av bde blod, svette og trer hver eneste dag, alltid srge for hjemmelaget (og sunn, glem for faen ikke "sunn" foran!) middag og til enhver tid vre opplagt nok til bde lek og lange trilleturer, er jeg n en avslappet mamma. Den tiden vi har sammen er kortere enn da jeg var hjemmevrende p fulltid, men desto mer verdifull. Vi koser oss oppriktig sammen, og jeg tenker ikke p jobb og andre plikter nr jeg er sammen med Sienna. Den tiden vi har sammen er kvalitetstid - selv om det av og til fles som om vi ikke fr nok av den. 

Planlegging. 
Jeg vet at jeg har X antall timer til rdighet de fleste ukedager, og cirka like mange timer hver kveld/natt etter at Sienna har lagt seg. Disse timene bruker jeg godt; noen av dem gr til jobben i butikken p kjpesenteret, de resterende til jobb og skolegang i min egen stue. Jeg vet nyaktig hvor mange timer jeg m jobbe for f det hele til g rundt, og dermed ogs hvor mye jeg br jobbe for f det romslig og behagelig konomisk. Noen ganger tar jeg meg rd til jobbe ekstra hardt med studiene fremfor lnnet arbeid, mens jeg andre ganger lar innleveringsoppgavene vente i et par dager til mens jeg tjener meg opp nok til kunne kose meg eller sette av ekstra til sparing. Jeg planlegger tiden min godt, og vet at jeg fr maksimalt ut av den tiden vi alle har til rdighet i lpet av et dgn; 24 timer. 

♥ Jeg tar vare p meg selv. 
Jeg kjenner meg selv best, jeg vet hva som gjr meg glad og som gir meg pfyll av energi nr det trengs. For meg er det viktig slappe av med en god bok, derfor lytter jeg til lydbok til jeg sovner hver eneste kveld, ettersom jeg vet at jeg sjelden har tid til fysisk bla i en bok med mindre jeg skal sovne med den foran ansiktet. Det er viktig for meg vre i aktivitet, s jeg slr ofte sammen trening med tur med hundene, eller stikker innom treningssenteret p vei til eller fra barnehagen. belnne seg selv med junkfood og sjokolade har vel sjelden vrt en s altfor god id, men jeg gjr det likevel - fordi det gjr meg glad. finne tid til slike sm "pustehull" i hverdagen er s innmari viktig, men enda viktigere er det at det er skreddersydd til nettopp deg og det som gir deg pfyll av noe godt. Ikke minst har jeg blitt flink til sove om nettene. Jeg legger meg ikke lenger klokken fire om natten med vissheten om at jeg m opp fire timer senere; n legger jeg meg med lydboken p ret, og om jeg ikke sovner innen en time har jeg i alle fall slappet fullstendig av frem til det - helt uten stirre i en skjerm til jeg sovner, som jeg gjorde tidligere. God svn er undervurdert! 

Jeg vet hvor verdt det det vil bli. 
Jeg kommer i alle fall ikke til bli sliten av "bare" ha n fulltidsjobb kombinert med husmor-rollen nr den tid kommer, haha! Jeg er jo s vant med et hardkjr uten like, at det vil fles som ferie. Det er i alle fall min innstilling akkurat n. Jeg vet at dette bare er for en kort periode av livet, og at jeg vil se tilbake p det med stolthet. Det vite at jeg gjr absolutt alt som str i min makt for sikre meg selv og datteren min en trygg fremtid bde konomisk og ellers er en fantastisk flelse. Jeg mener ogs at ved st p litt ekstra n, vil jeg indirekte lre henne hvor viktig det er med bde skolegang og arbeid. Forhpentligvis vil hun se tilbake p denne tiden (og om hun ikke husker det, fr hun nok sine pminnelser nr hun ikke gidder st opp for traske til videregende...) og vite at mammaen hennes gjorde absolutt alt for henne, og for at hun skulle f ha det s godt som mulig. Det er en fin flelse. 

Jeg gjr bare ting jeg elsker. 
Det hres kanskje rart ut, men 95% av alt jeg gjr i lpet av en dag, er ting jeg elsker gjre. Jeg elsker jobbene mine, skolen er superinteressant og midt i blinken for meg og bortsett fra brette sammen klr, ta oppvasken og legge p nytt sengety p sengene, syns jeg at det er riktig s koselig gjre husarbeid ogs. Jeg er innmari heldig som har en s flott hverdag som jeg uten nle gleder meg til mte hver eneste dag! Da blir det liksom ikke stressende eller uutholdelig, selv om det av og til kan vre litt av en hverdagskabal legge.. 


Det var litt av mine tanker rundt det hele. Det er jo slitsomt til tider, jeg skal ikke legge skjul p det. Men, og dette er kanskje det viktigste; fritiden min blir ekstra hellig av det. Det er oppriktig skjnt finne p ting sammen med Sienna, vi har det jo s gy sammen! Samtidig kan jeg nesten driste meg til si at det, i alle fall en liten prosentdel av tiden, er deilig bare vre meg ogs - de gangene jeg er hele alene og for meg selv. Jeg setter liksom s mye strre pris p alt, fler jeg. 

Jeg har virkelig vrt heldig med alt jeg har ftt - og ikke minst ftt til - i livet mitt hittil. Jeg kan knapt vente p alt som mter meg! 

Lekser til barna? Ja, takk!

21.05.2018
09:25

Jeg er klar over at dette innlegget kan oppfattes som provoserende; for det frste har jeg ikke en gang skolebarn enn, og for det andre kan det se ut til at hele Norge (i alle fall vennelisten min p Facebook, det skulle vel vre representativt nok) er imot lekser til dagens barneskolebarn. Jeg stiller meg derimot p den andre siden; ja takk til hjemmelekser! 

Jeg er selvflgelig ikke tom for argumenter (her heller) nr jeg skal tale min sak. Det er mange rsaker vil at jeg velger stille meg totalt uforstende til de som nsker tilintetgjre hjemmelekser.

1. Mindre tid med barna - aldri i livet 
Null lekser hjemme, betyr selvflgelig lengre skoledager for veie opp for tapt (og viktig) lrdom. Vil vi virkelig ha lengre skoledager til barna vre, som vi i mange tilfeller ser i s altfor f timer per dag fra fr av? Jeg stemmer "ja" til frivillig skolefritidsordning, men nei til mindre tid med dem av tvang. 

2. Vi er foreldrene, vi skal stille opp
Vet du hvor gull verdt det er vise at vi som foreldre er engasjerte i det barna gjr, ogs p skolefronten? Er du klar over hvilke verdier det gir barna vre at vi med et smil setter oss ned sammen med dem og lser bde matematikkstykker og andre oppgaver? Det vise at vi er engasjert i det de driver p med p skolen viser ogs at vi sttter opp under utdanning og skolegang. Ikke minst lrer vi barna vre at det er greit be om hjelp, og at de ikke str alene om det. Selvflgelig skal vi ofre tiden vr p hjelpe barna vre. 

3. Den viktige leseleksen
Som ivrig skribent og lesehest sier det seg selv at jeg er engasjert nr det kommer til barn og leselekser; det er jo s viktig! Og nei, det er ikke det samme lese interessante bker som barna faktisk elsker. For de yngste er det selvflgelig en viktig motivasjon at tekstene er lettleste og holder en viss spenning tilpasset alderen, men barn m ogs lre seg lese det kjedeligere stoffet, det de aller helst vil gjespe seg igjennom. Kunsten lese - og ikke minst elske det - er s viktig og s avgjrende for fremtiden. 


Jeg er for s vidt helt enig i at lekser, og skolegangen generelt, br tilrettelegges for hvert enkelt barn. Noen bruker timevis p f unna alt som str p lekseplanen - det sier seg selv at det ikke er srlig fornuftig. Fremfor gi lik lekse til alle, br det vre midler for kunne se hvert enkelt barn og dets behov. Noen kan bruke en halvtime p tjue matematikk-stykker, fire sider i leseleksen og en praktisk lekse ved siden av, mens andre ville ha brukt hele natten p samme lekser.

Det er her statens midler burde komme inn; lrere og andre ansatte p skolen burde ha midler nok til kunne tilrettelegge slik at barna fr gjort det de skal gjre i lpet av en fornuftig tid. Det de minst ressurssterke barna kan mestre p hjemmebanen, br heller tas igjen i leksegrupper p skolen. Det kommer nemlig ingenting godt av frustrasjon hos barnet som prver uten mestre, eller foreldre og barn i vilter krangel p grunn av leksene hver eneste dag. Men, frem til det kan finnes en lsning p problemene, br i alle fall ikke den midlertidige vre avskaffe lekser i det hele tatt. 

S foreldre; leksehjelp er vr plikt, en plikt vi burde gjre med den strste selvflge og med de mest motiverende kommentarer. En bedre lsning enn den som finnes i dag kommer nok, forhpentligvis vil den ikke tilsi kutte hjemmeleksene helt. Til det er de for verdifulle. 

 

For seks r siden fikk jeg livet i gave p ny

13.05.2018
20:13

"Hvordan kom du deg igjennom alt?" 
"Jeg bestemte meg for det" 

Det hres s enkelt ut. Som om jeg ikke egentlig hadde det vanskelig, eller som om jeg er av den oppfatning at alle problemer kan skyves til side bare man gr inn for det. Slik er det p en mte ogs, samtidig som det ikke kunne ha vrt lengre unna sannheten. bestemme seg for noe er ikke halvhjertet lire av seg at man skal ta fatt p det nr man fr tid. Senere. I morgen. I neste uke. En eller annen gang. Det handler om s mye, mye mer enn det. 

Jeg ble frisk fra spiseforstyrrelsene fordi jeg bestemte meg for det. S enkelt, men s komplisert. Det var s mye som mtte p plass frst. Frst og fremst mtte jeg innse at et liv uten, er bedre enn et med. Deretter mtte jeg innse at jeg hadde den styrken som behvdes for klare meg gjennom den vanskelige kampen. Etter det, mtte jeg lande p at min motivasjon for lykkes var sterkere enn nsket om fortsette i den trygge, men s farlige, retningen jeg kjente s godt. Jeg mtte vite at jeg var villig til st i kampen jeg visste ville komme, og jeg mtte vite at jeg var sterk nok til hndtere den. Alt det sammenlagt, gjorde at jeg bestemte meg. Jeg bestemte meg for g videre og jeg bestemte meg for bli frisk. 

Denne mneden er det hele seks r siden jeg ble helt frisk fra spiseforstyrrelser - fra innerst til ytterst, fra psykisk til fysisk. Denne mneden er det seks r siden jeg fikk livet i gave p ny. Seks r siden jeg s for meg en fremtid. Seks r siden jeg visste at jeg kunne overleve. 

For seks r siden veide jeg mindre enn det man skulle tro var mulig leve med. For seks r siden hadde jeg sultet meg for aller siste gang. For seks r siden gav jeg slipp p de aller siste slankemidlene jeg noensinne skulle rre. For seks r siden fikk jeg livet i gave p ny. For seks r siden endret jeg meg til det bedre, samtidig som mitt liv tok en helomvending fra et dystert mrke til virkelig sette pris p hvert eneste sekund.

Det har vrt en lang kamp. Seksten lange r med spiseproblematikk, selvhat og foraktelse. Seksten r med et forvridd syn p kropp, mat og ikke minst kontroll. N har jeg vrt frisk i over en tredjedel av den tiden jeg var syk. Det fles surrealistisk og fantastisk p samme tid. Herlighet, s heldig jeg er. 

Om jeg ville ha vrt foruten? Aldri i verden. Noe av det jeg setter hyest med meg selv er nettopp min evne til elske hvert eneste, krevende yeblikk av dette deilige kaoset som ogs kan kalles livet. Det ville jeg aldri ha byttet bort mot noe som helst. 


#tanker #meninger #personlig #privat #spiseforstyrrelser #anoreksi #anoreksianervosa #psykiskhelse #helse 

Dette vet du ikke om meg

02.04.2018
23:08

 


1. Jeg er fysisk og psykisk avhengig av Pepsi Max. Dersom jeg ikke drikker den magiske brusen i lpet av natten, kan du banne p at jeg vkner med sr hals og en flelse av sykdom. Jeg fr helt fnatt av tanken p ha lite brus igjen i kjleskapet, og en liten slurk er det frste jeg m sikre meg om morgenen. En gang prvde jeg meg p lure meg selv med ha et glass vann stende p nattbordet i stedet, noe som endte med at jeg i svne skulle ta en sup for s tmme hele glassets innhold i fleisen p hunden... Vel, det burde klassifiseres som avhengighet. Riktignok den eneste avhengigheten jeg (liker tro at jeg) har. 

2. Jeg skriver alt av huske- og handlelister til meg selv p SMS. Her skriver jeg ned alt ifra klokkeslett og dato for viktige mter til hva jeg m huske kjpe p butikken. Har jeg det ikke p melding, kan du vre sikker p at jeg glemmer det - til tross for at den nye, rosa og glitrende almanakken min er like viktig. 

3. Jeg klarer helt enkelt ikke se for meg et liv uten skriving. Jeg kan ikke begripe at jeg noensinne skulle ha klart overleve et helt dgn uten rable ned noe som helst p tastaturet, og et helt liv.. Nei, for meg ville det ikke vrt et liv overhodet. 

4. Jeg spiller langt mer tff enn det jeg egentlig er. Noe av det som ser ut til overraske folk mest idet de blir bedre kjent med meg, er hvor utrolig flsom og emosjonell jeg egentlig er, haha. Jeg liker nok aller helst tro at jeg er sterk og tff som aldri lar meg knekke av noe, men det er vel kanskje ikke den fulle sannheten. 

5. Jeg blir ekstremt sjelden irritert, sur, forbanna eller stressa. Det skal rett og slett utrolig mye til for at jeg skal kjenne p noen av disse flelsene. Nr jeg frst blir sur derimot, gr det over fr jeg overhodet rekker registrere det. Negative flelser er etter min mening godt for n av to ting; enten finner du ut at du ikke gidder bruke et sekund mer p den eller det som gjorde deg sint, eller s finner du ut at du fint kan leve med det. Oooogs gr man videre fra det. 

6. Jeg spiser taco p en srdeles merkelig mte. I stedet for brette lefsene slik de "skal" brettes, har jeg min egen mte. Jeg fyller lefsene med det jeg skal ha i en "stripe", og ruller s lefsen som en pannekake fr jeg til slutt bretter opp enden. Det ser helt snlt ut og jeg fr alltid kommentarer p det, men jeg er som regel den rundt tacofredag-bordet som sler minst ;-) 

7. Jeg fr helt vilt raskt drlig samvittighet. Alts, jeg kan kjenne p flelsen av drlig samvittighet p vegne av noe noen andre har gjort. Det gjr rett og slett fysisk vondt. se andre vre trist eller ha det vondt er virkelig noe av det verste som finnes i hele verden. 

8. "Det ordner seg". Det er min tankegang, eller min filosofi rundt hele livet. Gtt ned i lnn? Det ordner seg. Mistet jobben? Det fikser seg p et vis. Haha, det henger kanskje sammen med at jeg faktisk aldri blir ordentlig stressa, men det er ikke akkurat en s fryktelig god egenskap. Jeg lener meg tilbake og tenker at om det ikke fikser seg p den ene mten, s gjr det det p den andre. 'cause every little thing, is gonna be alriiight. 

9. Jeg fikser ikke kjede meg. Er det noe jeg overhodet ikke kan fordra, s er det kjede meg. Med kjresten har jeg det morsomt uansett hva vi gjr, s da gr det helt fint ikke gjre noe som helst av fornuft eller aktivitet. Men alene? Jeg takler ikke ikke ha noe henge fingrene i, enten det er jobb, trening av hunden, husarbeid, skriving p andre prosjekter, kurs, skole.. h, bare tanken p ikke gjre noe som helst gir meg fullstendig fnatt. 

10. Jeg godtar ikke at jeg ikke kan gjre alt jeg vil. Som Staysman s fint sa p Farmen Kjendis (?); man fr hele tiden hre at man ikke kan ha det gy hele tiden. Men jo, det kan man. Jeg har s mye jeg har lyst til gjre, se, oppdage, oppleve og ikke minst utforske innen min tid p jorden er omme! Og med tanke p hvor evig lang den listen faktisk er, har jeg allerede drlig tid. Det hadde jeg hatt om jeg s fikk leve i sytten generasjoner, for s vidt. Jeg vil gjre alt - helst p en gang. 


Kan du kjenne deg igjen i noen av punktene? 


#blogg #blogger #personlig #mamma #mammablogg #mammablogger #privat #tanker #meninger 

En viktig samtale mellom bloggermamma og datter

01.04.2018
22:57

 

Denne samtalen fant sted da Sienna scrollet seg nedover Facebook'en min, og er sannsynligvis det mest utleverende jeg kommer til dele om min datters hverdag, tanker og meninger - og det med god grunn: 

Sienna: Hvem har lagt ut denne filmen? 
Jeg titter p skjermen og svarer: Det har mammaen hennes gjort. 
Sienna: Men hun grter jo. 
Jeg: Ja, hun grter. 
Sienna: Hvorfor har mammaen lagt ut en film som viser at jenta hennes grter? 
Jeg: Det vet jeg ikke. Hva syns du om at hun har gjort det? 
Sienna: Det er skikkelig drlig gjort. Jenta grter jo! 
Jeg: Ja, det gjr hun. Hva hadde du flt dersom jeg la ut film, bilde eller fortalte folk p Facebook at du grt for noe? 
Sienna: Det hadde vrt stygt gjort, og du hadde vrt stygg med meg som gjorde det. Da tror jeg ikke at du hadde vrt verdens beste mamma likevel. 
Jeg: Hvorfor mener du at det hadde vrt stygt gjort? 
Sienna: Men mamma, da! Det er jo fordi ingen trenger vite det, eller se det. Du er jo mammaen min, du skal trste meg nr jeg er lei meg. Ikke le av meg eller vise det til andre. 


Denne samtalen er s nyaktig sitert som det er mulig f det. Den virker kanskje ubetydelig for noen, men for meg var den viktig. For henne, var den viktig. Hun kunne ikke forst hvorfor denne moren hadde lagt ut denne filmen, som for vrig viste ei lita jente som grt s flt fordi hun ikke kunne tenke p noe annet enn vafler. Filmen var st. Jenta var st. At alt hun kunne tenke p var vafler, var ogs stt. Men var det srlig stt av moren poste det p Facebook? Ikke en gang min datter p fire og et halvt r kunne begripe hvorfor moren valgte gjre noe slikt. Det fikk meg til tenke. Hva om jeg hadde delt hele Siennas liv p nettet? Hva om jeg hadde delt av kranglene vre, eller de gangene hun har vrt syk? Hva om jeg hadde fortalt dere alt om hva hun liker, ikke liker, hva som fr henne til juble av lykke eller... Grte? Hva om jeg hadde lagt ut bilder, videoer og informasjon om datteren min gjennom hele hennes liv? Ut ifra denne samtalen dmme, hadde det ikke vrt OK for henne. 

Dersom jeg hadde spurt Sienna n om jeg kunne f dele bilder, film og informasjon om henne p bloggen min, hadde hun helt sikkert sagt "ja". Hun ville nok syns at det var kjempegy se bilder av seg selv p nettet. Men hadde hun visst hva hun egentlig sa ja til? Absolutt ikke. Men, hun visste at det var galt av moren dele denne filmen av datteren som grt. Da har hun indirekte ogs sagt at det er galt utlevere barna sine p nettet - selv om hun helt sikkert hadde sagt ja til det n dersom jeg spurte om lov, p samme mte som et gurglende smil fra en n mned gammel baby kan tolkes som et bekreftende "okei". 

Foreldre; tenk dere om. Ikke la datteren min p fire og et halvt r vre s mye mer oppegende enn det dere mestrer vre. Vi er tross alt foreldre - vr viktigste oppgave er alltid tenke p hva som er til det beste for vre sm; ikke hva som "helt sikkert ikke kan skade dem". Tenk dere om! 

 

Bare tilfeldig

25.03.2018
17:09

 


 

"N er du her, n kan jeg endelig sove godt." Jeg angrer umiddelbart p ordene.
"Det er bare tilfeldig".
Han ser p meg. Smiler. Blunker p mten bare han kan, mten som gjr at jeg m begrave ansiktet mitt mot brystkassen hans for kvele bde rdmen og knisingen.
"Enig. Bare tilfeldig", svarer han.
Han vet det, men han sier ingenting. Vet at den eneste som fr meg s avslappet, er ham.
Smertelig klar over at den eneste som plastrer sjelen min hel, er ham. 
Den rikeste er den med mest miste.
 

 

#kjrlighet #forelskelse #poesi #forfatter #novelle #novelleutdrag #bok #bker #skriving #skrivekunst 

Jeg kommer p andreplass

24.03.2018
10:43


Det sier seg selv; Sienna vil for alltid komme p frsteplass i mitt liv. Uansett situasjon, er hun for alltid min viktigste prioritet. Slik har det alltid vrt, og slik vil det for alltid forbli. En "feil" jeg har gjort i lang tid n, er se p det som sette meg selv sist. Frst Sienna, deretter mine nrmeste, s alle andre - og til sist meg selv. Det har ikke vrt et aktivt valg, det har bare blitt slik. For at jeg skal ha det godt, m ogs alle andre rundt meg ha det bra. Det kommer nok ikke til forandre seg. Det som imidlertid har blitt en endring, er at jeg n kommer p andreplass i mitt eget liv. For at jeg skal kunne vre noe for andre, m jeg frst og fremst ta vare p meg selv. 

Denne endringen viser seg ganske tydelig i det rent overfladiske og materialistiske om dagen, men det jeg kjenner mest p er endringen i meg selv. I stedet for alltid vre online, alltid klar til svare p enhver chat som dukker opp, aldri ha mobilen p lydls og alltid st klart med et "selvflgelig, jeg fikser det!" p leppene med det samme noen nsket noe av meg, setter jeg meg n i fremsetet. Det har frt til at jeg har mistet flere mennesker som stod og for alltid vil st meg nrme, men det er det helt enkelt verdt. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om dem eller fordi de ikke betyr nok - men fordi jeg tydeligvis ikke betyr nok nr alt jeg trenger er rom for meg selv uten alltid vre tilgjengelig, og det ikke blir akseptert.

Jeg svarer ikke lenger p meldinger med det samme de dukker opp s lenge jeg er opptatt med Sienna eller jobb. Jeg svinger ikke kjapt innom frste og beste parkeringsplass eller busslomme for svare p en telefonsamtale. Jeg kaster ikke fra meg en hel arbeidsdag fordi en venn trenger hre de samme rdene jeg har gitt hundre ganger fr. Det har gitt reaksjoner, men alt i alt er jeg s innmari glad for de som fremdeles str ved min side - selv om det tar tid mellom hver gang vi mtes, eller for hver melding jeg fr tid til svare ordentlig p. Det verste er vel at jeg fler at det bare skulle mangle. At det selvflgelig br aksepteres at jeg ikke chatter med hodet begravd i mobilskjermen mens datteren min leker rundt meg, eller at det s klart skal respekteres at jeg m arbeide for tjene til livets opphold. Det forundrer meg faktisk at det ser ut til irritere noen av de som tidligere var mine nrmeste, og det i seg selv er nok et tegn p at jeg har tatt det riktige valget. 

En ordentlig "eyeopener" for meg var da jeg snakket med en av mine gode venninner om akkurat det med venner og "energityver". Jeg presterte si noe snt som at "i dag orker jeg ikke folk", og frst flere minutter senere kom det; "ja, alts, du er ikke som folk regne". Haha, du vet at man er gode venner nr man kan si snt uten at det tas som en fornrmelse ;-) Der og da inns jeg noe viktig. Det var ikke folk jeg ikke orket. Det var energityvene. 

Noe av det jeg irriterer meg mest med nr det kommer til meg selv, er uten tvil det at jeg tilnrmet aldri tar meg fri til vennene mine. Det er jo ikke meningen; hverdagen flyr avsted, og jeg som knapt kan tro at sommerferien 2014 er over - sitter her i mars 2018 og ikke helt vet hva som skjedde. Heldigvis har de fleste vennene mine en lignende livsstil, i alle fall en like krevende hverdag, s de forstr. Det er jeg s evig takknemlig for. Med energityvene ute av verden blir det s mye enklere fokusere p de som virkelig betyr noe. Det hper jeg at jeg fr gjort mye, mye mer av, n som ingen - eller ingenting - kan tynge meg. Jeg kommer n p andreplass i mitt eget liv, og det fles mildt sagt fantastisk. 


#tanker #meninger #flelser #pent #rlig #mamma #mammablogg #personlig 

Nei, jeg er ikke feminist

14.03.2018
16:16


Jeg er for likestilling, men jeg er ikke feminist. Jeg er ikke for at kvinner skal f en stilling fremfor en mann, kun p grunn av kjnnet og likestilt kjnnsfordeling p arbeidsplassen. Jeg er ikke for at omskjring av jenter har ftt mer oppmerksomhet enn omskjring av gutter - eller at det ikke er mer oppmerksomhet rundt sistnevnte n som frstnevnte endelig (!) er ulovlig. Jeg er ikke for at enhver jente skal kunne skrike ut "me too!!" i enhver sammenheng hvor menn uskyldig har lagt an p en kvinne, mens det fremdeles er s tabulagt snakke pent om, eller anmelde forhold, rundt voldtekt og seksuell trakassering av gutter og menn. 

Jeg er uten tvil for likestilling. For meg blir det da helt feil rope ut "Kvinner er fremtiden!" eller "Who run the world? Girls!". Hvor i alle verdens dager er det likestilling? P hvilken mte kan det overhodet nrme seg kalles det? I mine yne blir det s fullstendig feil. 

En gang i tiden var feminismen ekstremt viktig. kjempe for kvinners rettigheter har utvilsomt vrt en enormt stor debatt i mange r, og ikke minst gjelder dette fremdeles p verdensbasis. Det fantes en tid hvor kvinners plass var p kjkkenet, og i alle fall ikke i regjeringen. Det fantes en tid hvor kvinner ikke kunne skilles fra ektemennene sine, men mtte finne seg i bde vold og utroskap uten kunne gjre noe med det. Det er fremdeles slik, p verdensbasis, og det er s vanvittig viktige kamper kjempe. I Norge er det ikke slik. Ikke n lenger, s i stedet for vende nesen innover og kjempe for at det skal vre like mange kvinner som menn i ethvert yrke, ser jeg heller utover. Jeg sttter de sakene jeg mener er de viktigste, og kvinners rettigheter er definitivt blant det - men det er p verdensbasis. 

Det feminisme en gang i tiden var, er det jeg er i dag. For likestilling. Ikke den maktkampen det har blitt til i dag, med "Girls run the world"-opplegg, for helt rlig; den "feminismen" er noe helt annet enn det i utgangspunktet var. Feminismen var og er ekstremt viktig, det handler ikke om bevise oss selv som et sterkere kjnn - men et likestilt et. Da blir det fullstendig feil kjempe for at kvinner skal ha like mange lederstillinger som menn, nr det vi heller burde kjempe for er kompetanse til stilling. Det er det eneste riktige; ikke statistikk over kjnnene. Nr sant skal sies, er jeg ganske sikker p at jeg er mer feminist enn det de som roper hyest om at de er det, er. Men, jeg vil for alt i verden ikke sammenlignes med dagens "feminister" likevel. Der hrer jeg ikke hjemme. 

 

MARS: 5 ting jeg gleder meg til

03.03.2018
10:57

 

1. rets frste softis 
Det er endelig vr, folkens! Det betyr rets frste softis. Den skal inntas nr solen titter frem og himmelen er bl - samtidig som det er kaldt i luften og isen fles akkurat litt for kald mot leppene. Kan det bli bedre? 

2. Novelleutgivelse 
h, jeg kan knapt tro det selv - men n er det virkelig ikke lenge fr min frste novelle kommer ut i e-bokform! Jeg er s umtelig spent, og gleder meg vilt til fortsettelsen p dette nye, spennende eventyret jeg har begitt meg ut p. 

3. Spaopphold med kjresten 
Jeg har booket oss inn p spapakken til Hotell Union i Geiranger senere denne mneden. h, som vi skal kose oss! 

4. Svar p fremtidsplanene 
Denne mneden fr jeg forhpentligvis vite 99% sikkert hvor veien videre skal g p utdanningsfronten. Jeg har mine helt tydelige nsker og drmmer, men det gjenstr se hva alt kommer til lande p. Jeg er klar, i alle fall! 

5. Pakker i posten 
Som vanlig; materialistisk glede er ogs en form for glede! N venter det bde treningsty, extensions, sko og klr p meg i hvert yeblikk. Lykke! 

 

Hva gleder du deg til denne mneden? 

#hverdag #personlig #mamma #mammablogg #mammablogger #rosablogg #rosablogger #mars #vr 

Vi spiller bare roller i ubalanse

08.02.2018
23:28

 

At en samtale i skolegruppen vr (verdens steste gjeng som holder ut med meg, forresten) skulle fre til at jeg faktisk fikk noe tenke p, hadde jeg vel ikke helt forventet med det frste. Vi har samfunnsfag, et fag som i seg selv er ekstremt spennende og som ogs pner for debatt og diskusjon p s mange niv - ogs innad en selv. Det frste kapittelet gr p nettopp det; deg selv. Hvem er jeg, og hvorfor er jeg som jeg er? 

Der og da lo jeg det bort med at jeg ikke egentlig aner hvem jeg er, men jeg gjr vel strengt tatt ikke det. Jeg vet hvem jeg er i rollen som mamma. Som venninne. Som journalist, og som datter. Jeg vet at jeg er den stttende og oppmuntrende ssteren, som vil gjre alt for holde familien samlet og nre. Jeg vet at jeg er den venninnen som alltid str parat ved telefonen, klar til hndtere enhver samtale. Jeg vet at jeg er den kjresten som ville ha gjort absolutt alt i hele verden for at den personen jeg er nest mest glad i i verden skal ha det godt, og jeg vet at jeg er den datteren som heller vil gi enn be om f. Jeg vet at jeg er den eleven som forsker flge med s godt jeg kan, men som er klar over at livet noen ganger kommer i veien - uten at det egentlig gjr s mye. 

Jeg vet at jeg er genuint snill, rlig, oppriktig og et engasjert menneske p s mange plan. Jeg vet at jeg jobber beinhardt for n mlene mine, men at jeg samtidig sjelden lar meg stresse eller irritere. Jeg vet at jeg er et godt menneske, men s mye mer enn det vet jeg jo ikke. 

Hvem er jeg? Det er et sprsml jeg aldri i livet trodde jeg ville stille meg selv som veletablert tjueseksring. Det var snt man stusset over for ti og femten r siden, det. Det var jo slike ting vi skulle ha visst til n. For lenge siden, egentlig. Den gangen s vi jo p de som var p den alderen vi selv befinner oss i n, som voksne. De visste alt. I alle fall hvem de selv var. 

Selv om vi alle spiller ulike roller i livet hver eneste dag, tror jeg det kan vre lurt g dypere i seg selv. I alle fall av og til. Finne ut hva som helt oppriktig gir meg energi, og hva jeg vil med livet mitt. Ikke hva andre forventer, eller hva som vil ta seg best ut p Facebook-statusen. Det er s sykt at noe snt som sosiale medier i det hele tatt blir nevnt i et innlegg som i bunn og grunn handler om usikkerhet og identitetsidentifikasjon, men slik er det jo faktisk. Det i seg selv fr meg til fle meg liten. Er det det jeg er? Liten? Jeg tror ikke det. Kanskje. 

Den siste tiden har jeg blitt langt flinkere til stoppe opp og tenke over hva jeg faktisk nsker, og hva jeg kan gjre for at jeg skal f det bedre. Der kommer sannelig "modernismen" fra norsktimen inn, ogs. Kanskje ikke dumt plassere rumpa p skolebenken likevel. Hittil har jeg ikke landet p stort annet enn det rent overfladiske. Jeg har tatt (for meg) store grep i leiligheten min, og gjort den om til noe som endelig kan fles som hjemme. Jeg er i alle fall p god vei til det. Jeg har ftt et strre fokus p det overfladiske ved utseendet mitt, og begynt med bde hrpillere og jevnlig solarium. Det gir meg mer enn bare hudkreft, derfor er det verdt det. Akkurat n, i alle fall. Det fles s rart, hvordan noe s enkelt kan gjre meg glad. Betyr det at jeg er et lykkelig menneske? Jeg tror det. Helt oppriktig, fra innerst til ytterst. 

Et annet viktig fokus om dagen er egentiden. Tiden som bare er min. Der ingen ser meg, og der jeg heller ikke forholder meg til noen andre. Herregud, s viktig det er. I alle fall for meg. Det er en del av min identitet, egentlig. Det fle p vre alene. Selvstendig. Bare... Meg. Ingen roller, ingen plikter. Ingen kaos. Bare meg. Det er noe befriende ved det. Samtidig er jeg et sosialt vesen som trenger andre rundt meg - andre som spiller bde store og mindre roller i livet mitt. Jeg m le. Fjase. Tulle. Vre seris og useris i en og samme setning. Den balansen er s viktig. Jeg lurer p om jeg finner den en gang, uten fle at jeg vipper fra den ene siden til den andre hele tiden. Jeg lurer p om jeg noensinne finner meg, jeg. Eller om jeg bare spiller en rolle i ubalanse i mitt eget liv ogs. 

 

It's just that..

29.01.2018
01:55

I love you. That's all. 


#morethanwordscaneversay 

 

Min nye hverdag

10.01.2018
18:34

Reklame 
(Egen e-bok) 

N nrmer det seg midten av rets frste mned, og hverdagen startet for fullt her for en liten uke siden. Det er jo noe deilig med det ogs; rutiner, struktur og et visst mnster flge dagen gjennom.. Nei, jeg slr et slag for hverdagen jeg, alts. Heldigvis er det det det er mest av i livet♥ 

Et av mlene mine for starten av ret var sette opp en ordentlig strukturert hverdag. Ja, s godt det lar seg gjre som alenemor med en jobb som aldri hviler, i alle fall. Jeg stortrives med mange baller i luften, men innser at jeg m lre meg sjonglere dem bedre. Det havner et par p gulvet slik det er n, for si det p den mten ;-)

Noen av de grepene jeg har tatt for kunne f mer struktur i hverdagen er.. 

● sette opp et nytt budsjett. Inntektene mine har endret seg en del siden sist gang, for si det snn! Haha. Et nytt budsjett er n p plass, og jeg vet nyaktig hvor mye jeg har til sparing, slsing, reiser og BSU. Sistnevnte er forresten verdt et punkt i seg selv: 
● Jeg avsluttet det forrige ret med sette inn en god sum p BSU-kontoen min! Det er fremdeles noen r til jeg er for gammel til spare videre der (... men ikke s lenge, uh!), men det gjelder spare der nr man kan. Det er gull verdt, alts! Jeg vet ikke om jeg kommer til kjpe ny bolig eller ikke innen den tid, men renten og skattefradragene er verdt det alene likevel. Dersom jeg skulle velge kjpe nytt hjem fr aldersgrensen for BSU er ndd, kommer jeg nok til la dem st likevel frem til den dagen det ikke lenger har noe for seg ha dem stende der. Da kan de jo g til oppussing, eller noe helt annet. 
● sette opp en god plan p arbeidet videre. Jobb og hobby glir s voldsomt inn i hverandre for min del, s dette punktet har vrt vanskelig finne ut av. N har jeg derimot satt meg opp en plan som innebrer fem aktive arbeidstimer syv dager i uken, noe som tilsvarer en 100% stilling og vel s det, i tillegg til skoletimene og det jeg har luket bort fra "jobb" til "hobby" i stedet. Jeg er rklar for gjre en kjempeinnsats p denne fronten i r, det er jo s innmari gy se hvor godt hardt arbeid lnner seg! 
● Jeg har satt av bedre tid til bde venner og familie. Dette punktet har jeg kjent veldig p i det siste - jeg kan ikke en gang huske sist jeg beskte SuperLinn, for eksempel! Det er jo helt krise. Fremover skal jeg bli mye flinkere til ta en fridag en dag annenhver uke til fordel for bare vre venninne, sster, datter og alle de andre rollene jeg har en tendens til "glemme bort". 

Jeg hper virkelig at disse grepene kan hjelpe meg til fle meg litt mer strukturert. Det er jo ikke srlig inspirerende lpe rundt som en hodels hns hele dgnet, haha! Det er nok ikke til komme ifra at enkelte dager kan bli litt snn, og det fr vre greit. Det er jo litt av sjarmen med jobbe hjemmefra og styre sitt eget show, snn egentlig :-) 

N str det kveldsmat bestende av grove baguetter med ost, skinke og en hel del smr p p planen, fr jeg skal sette i gang med arbeidskt nummer to for dagen. Jeg er s motivert - lyser det gjennom, eller? Hper det! Ha en nydelig kveld alle sammen, og tenk litt p hva du kan gjre for at 2018 skal bli ditt beste r. 


OG DU? VIL DU LEVE AV SKRIVE
Det har rent inn med kjpere av e-boken min, "Slik nr du gjennom som frilansjournalist" den siste tiden. Ingen tvil om at flere vil sikre seg et nytt liv med en hverdag full av frihet i 2018. Om du har lyst til tjene penger p skrive, kan du f kjpt e-boken min for bare 349,- p min hjemmeside. Les mer her: Tjene penger p skrive. Denne e-boken er en komplett guide til deg som nsker tjene penger p skrivingen, og som nsker styre din egen hverdag fullt og helt. Jeg hper p f deg som kollega i 2018! 


#blogg #blogger #motivasjon #inspirasjon #mamma #mammablogg #mammablogger #blogging #skrive #skriving #journalist #blijournalist #bok #bker #ebok #forfatter #tjenepenger #penger #konomi #budsjett #struktur #rutiner #hverdag #hverdagen #personlig #tips #rd 

 

Oppsummering: 2017

03.01.2018
19:36

 

Nye bekjentskaper: 
Jeg har blitt kjent med s mange fantastiske mennesker dette ret, jeg er s takknemlig for alle jeg har ftt inn i livet mitt. De to viktigste m likevel utvilsomt vre min gode venninne og nabo, og selvflgelig En stk fin fyr. Begge to er n mennesker jeg ikke kan se for meg livet uten :-) 

rets strste frustrasjon: 
At jeg ikke evner se mine egne begrensninger, haha. Jeg sier altfor sjelden "nei"; og er altfor glad i en utfordring. Det starte p skolebenken igjen samtidig som jeg skal sjonglere alt jeg allerede har gende utenom var ikke en s fryktelig god id likevel, men jeg har i det minste lrt utrolig mye av det. 

Viktigste lrdommer: 
1. Lytt til mageflelsen. Alltid. 
2. Handling betyr langt mer enn ord. 
3. Jeg kan klare akkurat det jeg bestemmer meg for, og er egentlig svrt uavhengig og selvstendig. 

rets prioriteringer: 
Sienna, selvflgelig. 

Beste ferie: 
I 2017 var vi kun p n ferie, og da gikk turen til Hunderfossen og Lilleputthammer sammen med Siennas pappa. Det var s utrolig koselig, og ikke minst deilig kunne vise at det er fullt mulig vre gode venner og skape fantastiske minner med barnet vrt sammen - selv om vi ikke lenger er kjrester. 

P treningsfronten gikk det.... : 
Mildt sagt drlig, haha! Jeg har vel ikke trent mer enn hva jeg kan telle p n hnd, om man ikke regner med turging. 

Jeg angrer p: 
Ingenting. Absolutt alle valgene jeg har tatt har frt meg til akkurat der jeg er i dag, s det angre p noe er veldig bortkastet. 

rets investeringer: 
Nye tatoveringer? Haha! Jeg har vrt ganske s sparsommelig dette ret, egentlig. 

Verste opplevelse: 
Det holder jeg for meg selv. 

rets flelse: 
Crushing and blushing. 

De strste endringene var: 
Jeg gikk fra halvlangt, blondt hr til kort pixiefrisyre og mrk manke? Haha! Neida, de strste endringene ligger nok i min egen tankegang og mine flelser. Jeg har blitt mye bedre "kjent med" meg selv og opplevd nye sider av meg. Det er bde skummelt og utrolig fint p samme tid. 

Kostholdet i 2017 var... : 
Som det pleier, bare med ekstra mye junkfood i hst. Haha! 

Festlivet i 2017: 
Jeg har vrt ute fem ganger totalt i 2017, det er mye til vre meg. Kan ikke si at jeg vil dra ut oftere i r, det er helt enkelt ikke noe for meg. 

 

Hvordan har ditt 2017 vrt? 

#blogg #hverdag #mamma #mammablogg #mammablogger #personlig #tanker #meninger #retsomgikk #2017 #2018 #nyttr #godtnyttr 

Slik skaper du din egen lykke

03.01.2018
01:01

 

Er det n ting jeg slr hardt fast ved, s er det at det ikke finnes noen andre i verden som kan gjre meg lykkeligere enn det jeg selv kan. Sienna lyser selvflgelig opp hver eneste dag og gjr livet mitt komplett og ikke minst s fantastisk at jeg knapt vet hvor jeg skal gjre av meg, men den innerste lykken - den er det kun du selv som kan skape. Det er jeg overbevist om. 

Tro meg nr jeg sier at jeg har vrt ute en vinternatt fr. Jeg vet hvordan det er ikke for alt i verden klare finne motivasjon til overhodet st opp av sengen. Jeg vet hvordan det fles for fjerde dag p rad ikke ha utrettet noe annet enn i halvsvime gripe etter vannglasset og ta en liten slurk. Jeg vet nyaktig hvordan det fles ikke ha et liv overhodet - og jeg vet s altfor godt hvordan det er kunne nske at man ikke hadde et. Jeg har vrt der. Tro meg. 

Selvflgelig har det blitt mor gitt meg et liv s fullt av lykke, kjrlighet, hp, nsker og drmmer i oppfyllelse at det rett og slett ikke kan beskrives med ord. Selvflgelig er det min lille datter jeg nder og lever for, men det er ikke "bare" hun som har gjort meg s lykkelig. Jeg skal ha en god del av ren for det selv, ogs. 

Jeg har sttt i mer motstand enn noen andre jeg kjenner, men p samme tid kan jeg trygt si at jeg ikke kan forestille meg at noen andre kan vre s livsglad og lykkelig som det jeg selv er i dag. Jeg er s takknemlig, s ydmyk og ikke minst uendelig glad for det livet jeg har ftt - selv om det p langt nr har kommet servert p slvfat. I dag tenkte jeg fortelle om noen av de viktigste ingrediensen til ekte lykke, etter min mening. Det er sannsynligvis enklere sagt enn gjort - men s verdt forsket. 

Vit at det er ditt ansvar 
Noe av det mest irriterende jeg vet om, er mennesker som legger sin egen lykke over i andres hender. Om du har gtt igjennom traumer, hatt en vanskelig barndom, blitt mobbet eller vrt gjennom et helvete; ansvaret her og n ligger ene og alene p deg. Det er ikke din feil at du har hatt det vondt, ikke misforst. Men, det vite at du sitter med det fulle og hele ansvaret for din egen lykke er livsviktig. Jeg vet om s mange som lever i forhold uten overhodet vre glad i partneren sin, for eksempel. Noen av dem har barn og vil ikke g av den grunn, mens andre igjen er for usikre p hvordan livet deres vil se ut uten den andre. Det er s forferdelig synd, og ikke minst noe som provoserer meg. Hvorfor i alle verdens dager skal du vre ulykkelig, bare fordi du er redd for forandringer? Det er selvflgelig ikke alle situasjoner en selv kan kontrollere, men i eksempler som dette er det faktisk ganske enkelt. Jeg finnes ikke sympatisk med deg dersom den eneste grunnen til at du er ulykkelig, er kjerringa i den andre enden av sofakroken. Det er ditt ansvar - du kan velge g. 

Se p hvilke endringer du kan gjre 
Som jeg nevnte i punktet ovenfor; det er selvflgelig ikke alle situasjoner man fr gjort noe med. Jeg kan ikke gjre noe med at den ene armen min er s godt som invalid, for eksempel. Eller, det vil si, jeg kan gjre noe med det - men da er det 50% sjanse for at jeg blir lam fra skuldrene og ned. Ikke akkurat et reelt valg, med andre ord. Uansett; se p hva du faktisk kan gjre med livet ditt. I dette punktet skal du ikke bry deg om om noe er vanskelig gjre noe med - du skal kun fokusere p at det er fysisk mulig. Om du har et rusproblem er det selvflgelig ekstremt vanskelig gjre noe med det, men det gr an. Det er det du skal fokusere p her. Skriv ned (jadda, jeg skriver ned absolutt alt - s det er en selvflge) alt du potensielt kan endre med livet ditt for at det skal bli bedre. Etter at du har skrevet ned alt, kan du begynne sette deg ml. Dersom vi skal holde oss til eksempelet med rus, kan du kanskje sette deg et realistisk ml? Om det er drikke annenhver helg i stedet for hver helg, eller om du ser det som realistisk kutte ned til n gang i mneden, er opp til deg. Vr realistisk, uten presse deg selv for hardt - det vil sannsynligvis ha motsatt virkning. 

Godta at det ikke er alt du fr gjort noe med 
Du innser kanskje at drmmen om mangfoldige millioner er hakket for langt unna, og at du rett og slett ikke kan endre fortiden din. Det er helt okei! Hvor kjedelig hadde det vel ikke vrt dersom absolutt alle drmmene vre var oppnelige p 1-2-3? Det viktigste er godta at enkelte ting er som det er. I stedet for drmme om de mange millionene, br fokuset ditt vre rettet mot hva du kan gjre med livet ditt som vil gi deg mer verdi enn disse pengene. For meg er det utvilsomt et godt arbeid som jeg trives i, og ikke minst et yrke jeg alltid kan forbedre meg p. For meg er det ikke nok f en jobb og holde meg til den - jeg m kunne bli bedre, jobbe hardere og satse hyere, hele tiden. Samtidig er det selvflgelig viktig at denne jobben ogs sikrer meg det livet jeg er tilfreds med. Jeg m kunne betale regninger, beholde hjemmet og bilen min i tillegg til ha nok penger til at jeg kan kose meg innimellom. Det godta at du ikke kan f alt, men at du kan komme deg langt ved jobbe hardt og finne noe du kan trives med i lang tid fremover, er gull verdt. Det er ikke meningen at vi skal kunne skreddersy livene vre fullt og helt, det er ikke en gang 100% mulig p SIMS-spillet. Av og til m figurene pisse, liksom. 

Hvorfor er du ulykkelig? 
Hvilke faktorer spiller inn? Av de du kan gjre noe med - sett opp en plan, som nevnt. Av de du ikke fr gjort noe med; hvorfor skal det fremdeles kunne pvirke deg? sl seg til ro med at du rett og slett ikke kan f til alt, er gull verdt. Tidligere kunne jeg bli fra meg dersom jeg mtte innse at jeg mtte krype til sengs uten at leiligheten var strken. N ler jeg av det. Hvorfor i alle verdens dager trodde jeg at det betydde noe? Det var ikke som at livskvaliteten min ble pvirket av at det ikke var ryddig nok; jeg ble jo trist fordi jeg ikke klarte gjre noe med det. Det finnes ikke noe poeng i bry seg om snt - det er det s viktig lre seg frst som sist. Jeg har blitt kjent med mine begrensninger og vet hva jeg kan forvente av meg selv. Noe mer enn det ville jeg aldri ha bedt om. Jeg visste at tidspresset gjorde meg stressa. I stedet for hpe og be om flere timer enn de sm 24 vi har i lpet av et dgn, satte jeg meg ned og bestemte meg for hva som var det viktigste for meg ha i orden. For si det snn; boden og vaskerommet mitt er ikke og kommer sannsynligvis heller aldri til bli strkent. Det gidder jeg helt enkelt ikke prioritere, s da blir det heller ikke snn. Og jeg? Jeg kunne ikke brydd meg mindre. 

Fyll hver dag som om det var en magisk godteripose 
Dette er et av mine absolutte favorittsitat. Det se p hver eneste dag, og livet i seg selv, som en gigantisk godteripose er utvilsomt til anbefale! Frst fyller du den med alle de diggeste bitene, du vet; de som gr ned p hykant og som du alltid graver desperat etter nr det begynner bli tomt. For min del er disse godteribitene det ta meg tid til lese i en god bok, tilbringe tid med mennesker som gjr meg godt, ta solarium, ta hrkur og ansiktsmaske, skrive manus, leke og ha det morsomt med Sienna, vre mye utendrs med bde barn og hund, se en film i verdens fineste armkrok og bare slappe fullstendig av med gjre absolutt ingenting. Deretter kommer de bitene du digger, men som ikke er det absolutt beste du vet. Her har jeg god og effektiv jobbing, planlegging (serist, jeg er kontrollfreak), shopping, besk til frisren ogs videre. Til sist har vi de bitene vi ikke misliker, men som vi bare "m" ha med i posen (jeg klarer for eksempel ikke fylle en smgodtpose uten inkludere lakrisruller og skolekritt, selv om det ikke akkurat er det frste jeg velger nr jeg skal grafse til meg noen godbiter). Her kommer for eksempel husarbeid, skolearbeid, lekser og annet kjedelig men som likevel m gjres, inn. Poenget er; se p dagen din som denne godteriposen. Det er s viktig fylle den med s mye digg at de mindre gode bitene ikke spiller en s stor rolle. Se p hva det er som gjr deg glad, og hva det er som gir deg mest mulig her i livet. Fyll dagene dine med det - og jeg er sikker p at det i seg selv vil gi deg enormt mye tilbake. 

Bare en drlig dag, ikke et drlig liv 
Okei, kanskje en periode, da. Det er ikke uvanlig kjenne p flelsen av hplshet, frustrasjon eller i verste fall depresjon. De aller fleste har nemlig kjent p denne flelsen bde en, to, ti og fem hundre ganger tidligere. Men; for de fleste av oss er det ikke noe annet enn en drlig dag, eller en drlig periode. Selve livet er jo ikke elendig av den grunn! Det finnes s utrolig mange veier du kan g, som til slutt vil kunne fre deg til der du virkelig nsker vre. Det handler om se livet for det det er, og gjre noe med det du kan ordne opp i. Alt annet? Vel, det spiller en langt mindre rolle enn alle de utallige grepene du har all makt i verden til ta selv. 


Tenk p dette: Du fr, etter all sannsynlighet, bare denne ene sjansen til leve p jordens overflate. Vil du virkelig kaste deg bort p vre ulykkelig, og kanskje skylde p alle andre fremfor ta grep selv? Jeg vet i alle fall hva mitt svar til det er. 


Disse rdene skal ikke forveksles med rd mot depresjon. Er du, eller har du mistanke om at du er, deprimert br du ta kontakt med fastlegen din for videre hjelp og veiledning. 

Mtte 2018 bli ret for lykke! 

#lykke #lykkelig #tips #rd #depresjon #psykisk #psykiskhelse #helse #hjelp #blogg #hverdag #mamma #mammablogg #mammablogger #livet #liv #hverdagen #flelser #tanker #meninger #rosablogg 

Mine nyttrsforsetter for 2018

01.01.2018
19:30

 

GODT NYTTR! 

Kvelden i gr ble tilbragt hos En stk fin fyr og hans familie, det kunne virkelig ikke ha passet meg bedre. For en kveld - og for et show! Det m jo ha blitt brukt utallige millioner kroner p fyrverkeri bare for lesund- og omegn! Jeg har aldri sett s mye fyrverkeri p nyttrsaften noensinne, det var s vakkert. Felix ble med meg, og tok livet fullstendig med ro. Han kunne ikke ha brydd seg mindre om spetakkelet, og godt er det :-) 

N som det nye ret (endelig!) er her, har jeg selvflgelig - tradisjon tro - satt meg opp noen nyttrsforsetter som jeg tenkte dele med dere: 

Jeg skal bruke mer tid og penger p meg selv. vre mamma er utvilsomt den viktigste rollen jeg noensinne har hatt og kommer til f, men opp i det hele har jeg innsett at jeg nrmest har glemt meg selv litt. Er jeg p shopping, er det Sienna jeg kjper til. Har jeg barnefri, bruker jeg tiden p noe som vil gagne henne. Hun er og vil for alltid forbli min fremste prioritet, men det er p tide tenke litt p meg selv ogs. S, det skal jeg gjre i r! 

Reise. n utenlandstur er allerede bestilt og i slutten av mneden retter jeg snuten mot et land jeg aldri har vrt i fr. Forhpentligvis blir det tid til bde harryhandel og syden-tur senere i r ogs - det skal jeg jobbe hardt for f tid til. Jeg har ogs utrolig lyst til beske familie i Danmark i lpet av sommeren, men da er det nok lurt ha med en sjfr eller to ekstra ;-) 

Velvre. I r skal jeg virkelig prioritere kropp og sinn, s ikke bare skal treningen p plass igjen (fr ryggen streiker fullstendig), men massasje og annen velvre skal ogs prioriteres godt i r. En tur (eller fire, seks, tte eller elleve) til hypnotisr skal jeg ogs f til, s det skal bli utrolig spennende. 

Bli tryggere p meg selv. Jeg er trygg i rollen som mamma, hundeeier, i yrket mitt og - i alle fall halvveis - som husmor med alt det innebrer av huslige plikter og gjreml. Men p meg selv, som person..? Vel, jeg har knapt tatt meg tid til reflektere over hvem jeg selv egentlig er. Hva jeg vil. Hva jeg vil ha. Det er heldigvis aldri for sent, s i r blir ret for selvransakelse. 

Jeg skal jobbe beinhardt med bde skole og arbeid. Jeg har for lengst innsett at jeg har gapet over altfor mye hva skole og jobb angr, men det fr jeg pent overleve dette lille halvret det er snakk om. Hard jobbing, knalltff innsats og en viljestyrke uten like skal frem i begynnelsen av ret - fr jeg skal slakke ned tempoet og ta en velfortjent (og laaaaaaaaang) sommerferie om noen f mneder. I can do this! 

Jeg skal jobbe mer med bokprosjektene mine. Den siste tiden har det sttt noks stille p denne fronten. Jeg har s utrolig mye p hjertet, s mye som bare m ut, men det finne tiden til det har vist seg vre langt ifra enkelt. Det gjelder bite tenna sammen og prioritere riktig, her skal det jobbes! 
 

Dette blir utvilsomt ret for kjempe for det jeg vil ha, og ikke minst gjre en innsats for sikre at livet mitt forblir akkurat som jeg vil ha det. Jeg er s utrolig takknemlig for ret 2017 og alt det har vist og lrt meg, og ser frem til et nytt r med nye muligheter, nye utfordringer, flere trer og langt flere latterkramper og minner for livet. Dette ret blir bra! 


#nyttr #newyear #newyearnewme #blogg #hverdag #mamma #mammablogg #mammablogger #hverdagen #1januar #januar #mandag #ml #trening #goals

10 ting singellivet har lrt meg

29.12.2017
12:44

 

♥ Det er ubeskrivelig deilig slippe ha en annen person bekymre seg for, ta hensyn til eller i det hele tatt ha konstant i tankene. Som mamma er det selvflgelig alltid n person som fyller hjerte og sinn med alt dette, men slippe at en annen voksenperson "tar opp" s mye av tankene er faktisk ganske befriende. 

♥ Ikke bare er det fullstendig mulig klare seg alene p alle tenkelige vis, men det gir en god mestringsflelse i tillegg. Selv om jeg aldri var i tvil om at det bli alenemor ville vre det beste valget for meg og mine, var det selvflgelig skremmende tenke p at jeg skulle klare meg 100% selv uten en eneste sjel sttte meg til. Helt rlig? Det har kun vrt fint, og jeg har ikke ofret det en tanke en gang. Det gir en digg flelse av selvstendighet! 

♥ Det er utrolig kjedelig skulle lage mat til bare n person. De dagene jeg ikke har Sienna hos meg gr det for det meste i knekkebrd, ferdig bacalao og fastfood for si det snn, haha! 

 ♥ Alt du gjr, gjr du for deg selv. Jeg har det ryddig og rent fordi jeg vil det. Jeg legger meg tidlig eller sent fordi jeg velger det. Det er undervurdert. 

♥ fikse en tett sluk p badet, kjkkenet eller vaskerommet er faktisk ikke spesielt vanskelig. Og ikke s grisete som jeg hadde forestilt meg at det ville vre, heller! 

♥ Noe av det verste i hele verden er vre lst til hjemmet med et sovende barn, nr akutt sjokoladecravings slr inn. Det kan nesten toppe smerten av fdsel. Men bare nesten, alts. 

♥ Nr man ikke har noen til mase p seg, er det ofte langt enklere bare kjpe seg nye klr enn vaske de du har fra fr av... HAHA. 

♥ Total stillhet og det stirre rett i taket i flere minutter uten tenke p noe spesielt er noe av det mest avslappende som finnes. 

♥ Jeg kan faktisk f til nyaktig det jeg bestemmer meg for, uten hjelp. Vil jeg, s kan jeg. 

♥ vre forelsket er vondt, spennende, magisk, herlig, skummelt, forferdelig, koselig og grusomt p n og samme tid. Det ikke vre det burde man sette langt strre pris p. 


Hva er din sivilstatus, og hva er det viktigste du har lrt av det? 

 

Med hjertet p utsiden av kroppen

16.12.2017
23:13

 

Det er s vanskelig beskrive den flelsen jeg sitter med.

Lykken, frykten, euforien, usikkerheten, vissheten.

Det er som om jeg brer hjertet mitt p utsiden av kroppen og at han er den eneste som har kniven som p et enkelt sekund kan knuse det fullstendig, uten at det finnes noe jeg kan gjre for stoppe det.

g side om side med, og velge satse p, det ene mennesket i verden som har denne makten.. Det kalles tillit. Usikkerhet. Visshet. Lykke. Forelskelse. Kjrlighet.

Jeg er lykkelig og jeg er redd. 

Jeg brer hjertet mitt p utsiden av kroppen. Det er likevel tryggest der. Hos ham. 

♥ 

 

M vi virkelig snakke om ALT?

30.11.2017
22:48

 

For ha n ting klart frst som sist; jeg er ogs kvinne, og har selvflgelig ogs erfaring med mensen. Jeg har kjpt utallige pakker tamponger p butikken og ftt bde brdre og kjrester til kjpe det for meg i nden. Jeg har bldd igjennom, oppdaget mensen p de verst tenkelige tidspunkt og hatt magekramper s ille at jeg besvimte p kjpesenteret. Vi har alle vrt der, og det er ikke noe skamme seg over. Selvflgelig

Men, m vi virkelig snakke om alt hele tiden? Er det ndvendig legge ut bilder av at man har bldd igjennom, for at folk skal forst at mensen eksisterer og er helt naturlig? 50% av befolkningen er jo allerede klar over dette etter egne erfaringer, og de resterende har sannsynligvis ftt det med seg via kjrester, sstre, mdre eller - som i altfor mange kleine situasjoner - klassevenninner med en rd flekk p stolen. Jeg forstr virkelig ikke poenget med at vi for tiden skal snakke om alt. #Metoo-kampanjen er n ting; seksuell trakassering er overhodet ikke greit, og skal selvsagt ikke ties ihjel. Det skal heller ikke verken fysiske eller psykiske sykdommer, lidelser eller lidelser. Men mensen? Virkelig? Jeg ser virkelig ikke poenget. 

Forst meg rett; jeg har overhodet ingen problemer med snakke hylytt om magesmerter fra helvete, at jeg har gtt tom for tamponger og trenger lne en eller at det virkelig var noe dritt at mensen skulle bestemme seg for dukke opp akkurat n. Til venninner. Til bloggen, kanskje, om det skulle fles naturlig (som det n gjr - selv om jeg faktisk ikke har mensen og har heller ikke hatt det p tre r, til informasjon for spesielt interesserte). Det er klart at det ikke skal vre skamfullt, det sier seg selv. Men oppfre oss som om mensen er et tabulagt problem som oppstr hos oss kvinner fra tid til annen (relativt ofte), blir for dumt for meg. Nr har det egentlig vrt et problem, for andre enn oss som blr gjennom nr det minst passer seg og som m be kjresten vi har vrt sammen med i en ukes tid om kjpe med seg tamponger sammen med l og kondomer (vel, de fleste hadde antageligvis droppet kondomene)? 

For min del fr denne kampanjen en langt mer motsatt effekt enn det jeg tror er nskelig. Vi vil normalisere mensen. Ja, men har det egentlig vrt noe unormalt med det? 

Snakk om det som er tabulagt. Snakk heller ihjel det som faktisk kan oppleves som et stort problem - om det som faktisk er tabulagt og vanskelig g igjennom. Snakk om seksuell trakassering, om angst, om depresjoner, selvmordsnsker, spiseforstyrrelser, legning, overvekt, avfringsproblemer, fetisjer, potens, leve med en psykopat, vre fdt i feil kropp eller om rakne fra ende til annen under fdsel. Det er tabulagt. Dette er tema som kan fre til diskusjon, til endring av eget livssyn og ikke minst refleksjon. Mensen..? Vel, det er der bare. Like naturlig som en promp - uten at vi trenger hyle ut #metoo til sttte for alle andre som ogs har sluppet en fis foran kjresten. 

Det er bare blod. Det er ikke verre enn det. 

 

Hvordan gikk det med nyttrsforsettene for i r?

26.11.2017
23:46


N er det ikke lenge igjen fr det er p tide dele mine nyttrsforsetter for ret 2018 med dere, men frst tenkte jeg se litt p forsettene jeg rablet ned for ganske nyaktig ett r siden. Det er s utrolig merkelig tenke p hvor vanvittig mye livet mitt har forandret seg siden den gang! Dette blir gy! 
 

♣ Jeg skal fullfre Barnebokforfatter-kurset og Skrivedisiplin-kurset hos Forfatterskolen
Kommentar: Det gjorde jeg! 

♣ Jeg skal komme inn i en god arbeidsrutine som faktisk kan kalles en rutine, og ikke litt-her-og-der-som-jeg-fler-for-arbeidsdgn. 
Kommentar: Bedre lykke neste r.. Kremt. 

♣ Jeg skal komme meg ut - bde p tur og p fest - oftere. 
Kommentar: Det har jeg klart! Hittil i 2017 har jeg vrt p hele tre fester, noe som er ganske mye til meg vre. Jeg har ogs vrt mye ute i naturen og virkelig storkost meg. 

♣ Jeg skal fortsette vre like mteholden med sjokolade, godterier og annet snacks som det jeg har vrt de siste par mnedene. 
Kommentar: Det har jeg klart. 

♣ Jeg skal skrive ferdig den ene barneboken jeg er i gang med, og det rimelig kjapt etter at det nye ret ringes inn. Hjelp! 
Kommentar: Jepp! 

♣ Jeg skal markedsfre og forhndsselge den frste barneboken jeg skrev i 2016, og med det den frste boken jeg har skrevet som har blitt antatt av et forlag. H! 
Kommentar: Jeg har sendt den inn til forlaget jeg skal utgi den hos, og jeg fr ikke gjort noe mer fr de er ferdig med sin del av jobben. Jeg har sttt p og gjort mitt, s n er resten opp til dem. 

♣ Sienna og jeg skal kose oss max sammen, med tonnevis av turer, pfunn, opplevelser og kos. 
Kommentar: h, ja, gjett om vi har! 

♣ Jeg skal lre meg skifte lysprer. En dag. Kanskje. Hyst sannsynlig vil dette punktet bli det eneste jeg ikke vil strebe s voldsomt etter n. 
Kommentar: Var jeg synsk, eller noe..? Nei, dette punktet har jeg overhodet ikke ofret en tanke en gang. 

♣ Jeg skal vre like flink til spare som det jeg har vrt det siste ret. 
Kommentar: Jeg har absolutt vrt flink til bruke ganske mye penger dette ret, men jeg er ogs fornyd med innsatsen p spare-fronten. Det er viktig med balanse! Sunn fornuft, men ogs det med mte ;-) 

Jeg skal ta minst to nye tatoveringer. 
Kommentar: Jeg har vel tatt... Hmm.. 7 nye tatoveringer i r. 

♣ Jeg skal ikke anskaffe flere dyr. 
Kommentar: Jeg kjpte en valp i april, og vi overtok en kattunge fra Kelly's Hp i sommer. Haha. 

♣ Jeg skal gjre endringer i hjemmet. Maling, ommblering, sortering og kasting. Aaah, det skal bli s skjnt! 
Kommentar: Jeg har gjort noen sm forandringer, men ikke noe stort. Jeg har malt rekkverket p terrassen, da! Det kommer utvilsomt til bli mange flere endringer her hjemme p nyret. 

♣ Jeg skal bli interirmessig ferdig med Siennas soverom. 
Kommentar: Hehe, nei, der er jeg ikke ferdig. Det har blitt langt penere, men jeg er ikke helt i ml, nei. 

♣ Jeg skal sortere alle husets skuffer og skap i lpet av ret. 
Kommentar: HAHA. Det er ikke uten grunn at En stk fin fyr har sagt at han skal ordne klesskapet mitt for meg snart... 

♣ Jeg skal lese enda flere bker enn det jeg rakk i r. 
Kommentar: Ja, det har jeg definitivt gjort! Jeg har lest haugevis av bker dette ret, bde fysiske og lydbker. Det er noe helt spesielt med det sette av tid til gode bker, alts. 

Nei, alt i alt er jeg utrolig fornyd med min egen innsats dette ret. Det ble et utrolig mye mer hektisk r enn det jeg hadde forestilt meg at det skulle bli, men det har ogs blitt hundre ganger mer fantastisk enn jeg noensinne ville ha vget drmme om da jeg frst skrev denne listen. Fy sren, s heldig jeg er med det livet jeg lever. Det kan jeg ikke f sagt nok! 

Hvordan har det gtt med dine nyttrsforsetter, om du hadde noen? 

 

Er du en forelder? Tenk deg om

23.11.2017
21:47

 

Jeg m rett og slett dele et lite utdrag fra en samtale mellom meg og en venninne, som fant sted for et par uker siden. Hun skulle p Dogs4All et par dager senere, s med den felles interessen for hunder skled samtalen selvsagt dit. Vi snakket mye om hundene, og hun kunne fortelle at hun gledet seg til mte flere av de hundene hun hadde "blitt kjent med" via Facebook-grupper og samtaler med eierne. "Man blir jo s godt kjent med disse hundene, nr det stadig deles bde bilder og informasjon om dem. Man fler nesten et slags eierskap til dem", sa hun. Jeg sa meg enig, men stoppet brtt opp i samtalen. Dette minnet meg for mye om et tema jeg utvilsomt kan kalle en hjertesak; eksponering av barn p nettet. 

For ja, det stemmer at vi raskt blir "kjent med" voffsene vi flger p alle disse hundesidene bde hun og jeg titter innom daglig. Vi fr se bilder p bilder av hundene i ulike situasjoner, vi flger fremgang og motgang og vi blir rett og slett kjent med dem. S ja, det blir nesten som en flelse av et visst "eierskap" til disse hundene - vi kjenner dem jo s godt, og gleder oss til hilse p. P hvilken mte er dette ulikt offentlig eksponering av mindrerig p nett? P ingen mte i det hele tatt. 


Da jeg ble gravid fikk jeg mitt livs viktigste oppgave: beskytte deg, og alltid ta mine valg ut ifra hva som vil vre det beste for deg

Vi blir enveis-kjent med barn p nett som vi aldri har mtt. Det sier seg selv at det er ekstremt skummelt. Som jeg har nevnt s mange ganger tidligere; det er ikke farlig dele verken bilder, informasjon eller utleverende og sensitive situasjoner med meg. Jeg er ikke farlig. Men, det gjelder ikke alle. Du har rett og slett null kontroll over hvem som fr tilgang til barnet ditt, og - i verste fall - ogs kjenner p den type "eierskap" som vi hundegale mennesker fler ovenfor de voffsene vi blir s godt kjent med i gruppene vi er delaktige i. Det er rett og slett forferdelig skummelt, og en sjanse jeg overhodet ikke for alt i verden kan begripe at enkelte foreldre velvillig tar. Hvor er vettet? Hvor er sunn fornuft? Beklager, men jeg ser det ingen steder. Det er s galt og s ufattelig uetisk at selv ikke jeg har ordforrd stort nok til dekke det hele. 

Tenk deg om bde to, fire, tte og sytten ganger til fr du eksponerer barnet ditt. Det er grusomt tenke p at samtalen mellom meg og min venninne, "like gjerne" kunne ha vrt en samtale om ditt barn og mellom to personer som ikke bare vil knusekose lodden hundepels, men som har langt skumlere hensikter i tankene. De finnes, selv om du sannsynligvis vil velge lukke ynene for det. 

 

Ingen barn skal fle seg utelatt

04.11.2017
11:39

 

Greit, s er det lite som skal til fr trekanalene mine pnes - spesielt nr det kommer til barn. Men er det n ting jeg dnn serist kan hulkgrte over i en evighet, s er det nettopp det jeg skal snakke om i dag. Barn som gleder seg til fdselsdagen sin, men som m feire den alene. Fordi enkelte foreldre er udugelige. Skjemmende. Forbaska egoistiske. rrh, som sinnet mitt kunne ha eksplodert mot enkelte av dere. 

Jeg kan virkelig ikke tenke meg en verre flelse enn se sitt eget barn s skuffet og lei seg som det jeg ikke bare kan forestille meg, men ogs av egen erfaring vet, er en forferdelig smerte for et lite barn. ha gledet seg til bursdagen sin i ukevis, handlet inn og ftt forventningene skyhye - for s f dagen knust. Revet i fillebiter. For mange kan det vre lett tenke at det er en bagatell, noe barn glemmer. Det er det ikke. Det er ikke en bagatell. Det er ikke en fillesak som barnet rister av seg p null komma niks. 

Jeg mener bestemt at vi foreldre har et ansvar nr det kommer til dette. Jeg er mor til et barnehagebarn selv - jeg er ikke ukjent med setninger som "* er teit, jeg vil ikke leke med henne" eller "i dag vil jeg ikke sitte sammen med * nr vi skal spise", og jeg kan tenke meg at det ikke tar mange rene fr jeg fr servert at den ene og den andre er teit, kjedelig, dum eller hpls og at min datter ikke vil i vedkommendes bursdagsfeiring, eller at hun ikke vil invitere barnet i sin egen. Jeg hper selvsagt at jeg har oppdratt datteren min godt nok til at vi kan unng slike uttalelser (og jeg hper for all del at min reaksjon ved tidligere tilfeller var sterk nok til at det aldri sies noe slikt igjen), men sannsynligheten for at det vil skje er noks stor. Barn er barn. Barn er direkte. Barn har n bestevenn den ene dagen, for s bytte om neste dag. En liten konflikt i barnehagen - og vipps, vi er ikke bestevenner mer. Du fr ikke komme i bursdagen min mer. Du fr ikke bli med p leken. Barnehager er for det meste - og skal vre - eksemplariske til ta fatt i slike problemer som oppstr i barnehagen, og srger for lse konfliktene p best mulig mte. I barnehagen. P hjemmebane er det vrt ansvar. Og det ansvaret br vi ta p blodig alvor. 

Dersom den dagen kommer at min datter ikke nsker en spesifikk gjest til bursdagsselskapet sitt, skal hun selvsagt f velge selv. Jeg kommer aldri til tvinge henne til invitere noen hun ikke nsker ha der - det er helt sikkert. Hun fr rett og slett velge fritt selv; selskap, eller ikke selskap. Valget vil vre 100% hennes, men ingen av alternativene vil inkludere ekskludere noen. Aldri i livet. 

Om du har barnehage- eller skolebarn selv, syns jeg det er ekstremt viktig at du tar et standpunkt allerede n. Hele klassen/avdelingen, alle jentene, alle guttene - eller dropp hele greia. Her har vi valgt invitere alle p hennes avdeling, og legger heller opp til god boltreplass og konomisk levbare lsninger som leie av lokale (mange barnehager leier ut lokalet for en billig penge), plser med brd til middag og enkle leker som barna elsker. Det er nemlig ikke s forbanna vanskelig vre et medmenneske, og en ansvarlig voksen. Det burde vre en selvflge gjre sitt ytterste for at ingen skal fle seg utelatt eller glemt! 

Jeg vet at mange vil argumentere mot at det ikke er hyggelig for ditt barn g i en annens bursdagsselskap dersom de to ikke gr overens. Nei vel, men hvem er det sitt ansvar lre barna sine at selv om man ikke gr overens med alle, s skal alle behandles med lik respekt og rettferdighet? Hvem er det sitt ansvar lre barna at det er fullt mulig ha det gy og leke med andre enn de barna selv har bestemt skal vre deres nrmeste klikk? Vrt, selvflgelig. 

Ta det fra en som vet nyaktig hvor vondt det gjr, og som aldri kommer til glemme det. Du er forelderen. Du bestemmer om ditt barn skal g i et bursdagsselskap eller ikke - og du br ta en god avgjrelse. S enkelt er det. 

Del gjerne videre! 

 

#foreldre #foreldreblogg #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #smbarn #barnehage #barnehagebarn #bursdag #bursdagsfest #bursdagsfeiring #inkludering #barnavre 

Det er lov tenke selv - og holde kjeft

25.10.2017
10:44

 

Nok en gang svirrer det rundt med artikler som "Forskere sier at barn br vente med barnehagestart". Hadde vi vrt tre r tilbake i tid, ville jeg gladelig ha delt denne artikkelen, og alle andre artikler rundt samme tema, videre. N ville det ikke ha falt meg inn.

Jeg valgte la Sienna vente med barnehagestart til hun hadde bikket tre r gammel, men ikke nok med det; min originale plan var at hun skulle vre hjemme sammen med meg frem til skolestart. Livet forandrer seg og barnehage ble det, men likevel langt senere enn det som kan anses som "normalen" i dag. Det var det eneste riktige valget. For oss. For mitt barn, og min familie. Men en fasit p riktig og galt? Det var det ikke. 

N har jeg vrt mamma i over fire r, og selv om jeg ikke har blitt noen ekspert p noen andre omrder enn p mitt eget barn og hennes behov, er det n ting jeg har lrt som burde deles videre. En viktig lrdom absolutt alle foreldre burde ta til seg frst som sist. Denne fasiten sitter nemlig jeg p, og det er ikke til diskutere en gang. Nemlig det faktum at hver enkelt forelder, hver enkelt familie, m kunne f ta de valgene som fles riktig for seg. Det helt uten propaganda, motstand, hevede blikk eller anerkjennende nikk. 

vre forelder er den mest fantastiske rollen du noensinne vil komme til f, men etter egen erfaring er den ogs raskt den mest srbare. Sprsml som "gjr jeg det riktig?" eller "er dette det beste for barnet mitt?" kommer sannsynligvis til dukke opp, enten det gjelder pkledning, amming, barnevakt, barnehage, lekegrind eller vippestol. Du kommer til fle deg usikker. Du kommer til fle deg mislykket p et eller annet tidspunkt. Det er ikke unormalt og det er ikke skambelagt; det kalles vre forelder. Du har ansvaret for det mest fantastiske lille mennesket i hele verden - det er ikke rart at det vil fles vanskelig ha en s stor oppgave. Da hjelper det lite at andre skal komme inn for fortelle deg hva som er riktig, hva som er galt, hva som vil delegge barnet ditt og hva som kan redde det fra tabben du nettopp har gjort. For vet du hva? Dersom det fles riktig for deg, ditt barn og din familie, s er det sannsynligvis ogs det. 

Jeg kunne ha skrevet i det uendelige om hvor glad jeg er for valget om barnehagestart, bde for at vi valgte vente, og for at vi valgte sende henne. Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om hvor riktig dette valget fltes, og hvorfor det fltes s riktig. Jeg har uendelige argument for sen barnehagestart, men med tiden har jeg ogs bygget opp en sunn dose fornuft. En fornuft som ikke bare forteller meg at s lenge jeg hrer p min egen mageflelse og mitt eget morsinstinkt s gjr jeg sannsynligvis det riktige, men som ogs forteller meg at den fasiten jeg sitter p, kun gjelder for mitt barn, meg selv og min vesle familie. Ingen andres. 

Selv om denne debatten gjelder barnehagestart - et ekstremt srt tema for s mange - kan den trekkes ut til flere andre situasjoner ogs. For helt rlig; vi vet at det fysisk beste for et barn er f morsmelk. Det er et faktum som ikke kan diskuteres, riktignok p det rent fysiske plan. Men hva om mor sliter med f ut hver eneste drpe? Hva om mor ikke rekker tenke p noe annet i lpet av et dgn enn amming, pumping, nesespray, ammete og s store mengder drikke at hun kunne ha druknet en fisk? Hva om mor presser seg selv s til det ytterste for gi barnet sitt "det beste" at hun selv sliter - er det da til det beste? Neppe. 

Det samme gjelder barnevakt. Jeg vet at det finnes mye forskning p babyer og barnevakt, og ikke minst "regler" som skal fortelle deg nr det er OK for deg ta en time p sofaen utenom barnets dupp, eller en luftetur p kino etter babyens leggetid. Men, om mor er av den typen som trenger komme seg ut, som trenger mte andre mennesker uten g p veggen og som fr et energilager fylt opp til randen av "vre seg selv" mer enn etter barnets leggetid - er det da til det beste for mor skyve seg selv og hele sin personlighet til sides for barnet? Vel; neppe. 

Selv om vi alle med tittelen "Mamma" eller "Pappa" har kjent eller vil komme til kjenne p flelsen av usikkerhet en eller annen gang (vel, sannsynligvis ganske ofte) i lpet av vr tid som foreldre, er jeg overbevist om at de aller, aller fleste av oss er utstyrt med vr egen intuisjon og vr egen sunne fornuft. Vi klarer tenke selv - og vi burde klare holde kjeft om hva vi mener at andre burde gjre. Det er nemlig ikke opp til oss putte noen som helst i en boks. 

 

#mamma #mammablogg #mammablogger #tanker #meninger #flelser #barnehage #amming #barnefri #barnevakt #tenkeselv

De rareste opplevelsene mine som toppblogger

24.10.2017
20:52

 

Jeg vet ikke om noen av mine lesere i dag husker den tiden hvor min blogg tronet hyt p blogglistene? Vel, det gjr jeg - og i dag tenkte jeg dele noen av de merkeligste opplevelsene (og et par bilder) fra den tiden: 

1. Da en 60 r gammel mann ble forelsket i meg 
Flere ganger daglig fikk jeg meldinger og ble oppringt av denne mannen. Ord som at han elsket meg, at han ikke kunne se for seg et liv uten meg, at han ikke hadde noen andre prate til enn meg og at han ville ha gjort hva som helst for meg var dagligdags. Det kom selvflgelig en del meldinger av den mer perverse typen i tillegg, men det var jeg s vant med p denne tiden at det var de flelsesladde meldingene som virkelig fikk meg til grsse. Min eks som jeg var sammen med p den tiden sendte heldigvis en hyggelig og oppklarende SMS til denne mannen, noe som heldigvis virket. Dette er ogs en av rsakene til at jeg ser s hardt p det eksponere barn p nett; om en person kunne f slike flelser for meg kun ved lese bloggen min, kan enda sykere mennesker f de samme flelsene for barnet ditt. Tenk litt p det. 

2. Da jeg ble stoppet for bilder og autografer
Det var selvflgelig utrolig koselig, men jeg ble aldri vant med det. I en periode kunne jeg ikke g p kjpesenteret, en luftetur til byen eller p fest uten bli spurt om autograf og bilder. Det var utrolig spesielt. 

3. Da jeg ikke kjpte klr, sminkeprodukter eller hrprodukter av egen lomme p over to r 
Ikke at jeg kunne klage p det, men det var rimelig srt det ogs, egentlig. Jeg kjpte virkelig ingenting av dette selv, men var mer enn forsynt av det likevel. Jeg fikk utallige pakker hver eneste mned, og jeg har fremdeles ikke rukket bruke opp noe som helst i nrheten av halvparten av hr- og sminkeproduktene jeg fikk... 

4. Da en pedofil kontaktet meg for "normalisere legningen" sin 
Jeg husker faktisk at jeg la ut et intervju p bloggen min med denne fyren. Han sendte meg sitt fulle navn og adresse, og stilte velvillig opp til et intervju som selvsagt ble anonymisert p bloggen. Jeg anmeldte ogs vedkommende, men hrte aldri noe mer om det. 

5. Da flere mennesker ble oppriktig forbanna over det faktum at jeg ikke ville eksponere datteren min 
Da jeg ble gravid hadde bloggen heldigvis sunket langt ned p listene, men leserne var fremdeles mange. Underveis i svangerskapet la jeg ut innlegg under passordbeskyttelse, noe som fikk mange lesere til rase. Jeg kan fremdeles ikke begripe at det er mulig ta snn p vei over at jeg ville beskytte barnet mitt, men det understreker i det minste viktigheten av gjre nettopp det. Jeg grsser av tanken p "dele livet hennes" med slike mennesker. 


Nr jeg den dag i dag blir spurt om jeg ikke kunne nske jeg fremdeles l p topplistene, er svaret klart; nei. Jeg skriver p en helt annen mte n enn tidligere, og i et langt mindre omfang, s at det overhodet skal skje ser jeg p som svrt urealistisk. Takk og lov! Jeg stortrives med blogge for mitt relativt lille publikum, og setter s stor pris p de som faktisk velger legge igjen en kommentar. I motsetning til tidligere, hvor de fleste sannsynligvis fulgte bloggen min fordi det var litt som se p en bilulykke, fler jeg at de som flger med i dag oppriktig interesserer seg for lese om min hverdag og mitt liv - i en langt, langt, langt mindre skala enn fr. Heldigvis! 

 

Nei, jeg savner ikke spiseforstyrrelsen

24.10.2017
17:38

 

Sprsmlet kommer selvsagt ikke fra andre enn de som er, eller har vrt, i den samme spiseforstyrrede fengselscellen som jeg selv har befunnet meg i i s mange r. Savner jeg noensinne vre syk? Jeg er ekstremt glad for at jeg helt oppriktig kan si nei. Det hres kanskje ut som en selvflge, men det er det virkelig ikke. Det ha s fullstendig kontroll over kropp og psyke er en rus som ikke kan beskrives. Jeg har aldri testet narkotika, men jeg er sikker p at rusen sulting og overtrening gir kan sammenlignes med den villeste syrerus. Dnn serist. 

Det er s uendelig mange grunner til at jeg ikke savner vre syk. S mye de fleste ikke en gang tenker over er et faktum for en spiseforstyrret. Derfor tenkte jeg fortelle litt om "medaljens bakside" av det vre alvorlig spiseforstyrret. 

Jeg savner virkelig ikke... 

Flelsen av vre fullstendig fanget i min egen kropp. Jeg kunne ikke ha det gy, kunne ikke vre sosial, kunne ikke slappe av eller se film. Jeg mtte trene. Lpe. Lpe til stallen, ta stallarbeidet, lpe tilbake. Lpe p tur med hunden. Fokusere p ikke spise. Ikke drikke. Det er s altoppslukende og s til de grader krevende at det - for meg - var komplett umulig ha et liv ved siden av. Det var livet mitt. 

De bekymrede blikkene. Fremdeles kan foreldrene mine se p meg med bekymrede blikk dersom jeg ikke sluker maten i en voldsom fart, eller om vekten har svinget litt. "Du m aldri bli s tynn igjen", sier srlig mamma omtrent hver gang jeg mter henne. N som jeg er mor selv, kan jeg bare forestille meg hvor forferdelig redd de har vrt i alle disse rene.. Det er grusomt vite at jeg har pfrt dem den smerten - og det med vilje. 

Konstante smerter. Jeg sliter selvflgelig med etterskader av spiseforstyrrelsen, men n gr det i det minste for det meste utover rygg, mage og nakke - ikke hver eneste centimeter av kroppen, som tidligere. Det alltid ha s vondt at det kjennes ut som om du er i ferd med besvime bare du flytter litt p deg er fryktelig. 

ikke kunne ligge p ryggen eller siden uten pakke meg inn i tepper og dyner. Det var s smertefullt for meg ligge "rett p" ribbeina eller ryggraden min, at nr jeg skulle sove mtte jeg for det frste vre fullt pkledd, og for det andre mtte jeg srge for pakke meg inn i tepper fr jeg la meg i sengen. Jeg husker fremdeles rutinen for inntullingen i teppet; jeg stod med teppet utsltt bak meg, langsidene pakket inn hvert av beina mine fr jeg halvveis la meg ned og halvveis falt ned i sengen. Da gjenstod bare mesterverket det var f p seg dynen uten at teppet skled til sides og dela alt. Og ja; for ikke snakke om i solarium eller andre steder som krevde hardt underlag! Jeg pleide alltid ha med meg et langt skjerf som jeg brettet sammen tre ganger. Dette mtte ligge under ryggraden min for at jeg skulle klare ta solarium. 

Blmerker over alt. Jeg kunne ikke en gang f en klem eller hndhilse p noen uten f blmerker, det er ikke en overdrivelse. Jeg kan ikke si at jeg savner det! 

Trr, grbl hud. Det jeg fr mest komplimenter for nr det kommer til utseendet mitt den dag i dag, er definitivt huden min. Slik har det mildt sagt ikke alltid vrt, srlig ikke den gangen huden min var s trr at den bokstavelig talt flasset av og var blodig, og fargen i en ufyselig grbl-aktig tone. Jeg husker at en av mine nrmeste en gang sa at det s ut som om jeg allerede var dd, ikke bare i nrheten av vre det. 

Dun over hele kroppen. Ja, inkludert i ansiktet. Kroppen er en fascinerende sak, det har jeg i alle fall ftt merke i lpet av disse rene. Et tynt, mykt lag med blondt dun har faktisk dekket s godt som hele kroppen min i de verste periodene. Virkelig ikke kult. 

Et ekstremt svnbehov. Om jeg ikke trente, var i stallen eller gjorde et ytterst godt forsk p vre p skolen, s sov jeg. Jeg kom hjem, la meg i pappas stressless og sov frem til kvelden. Noen ganger sov jeg videre p sofaen, andre ganget gikk jeg eller ble bret ned i min egen seng for natten. Jeg sov s mye at min frste kjreste sa rett ut at om jeg ikke gjorde noe med problemet slik at det ble mulig i det hele tatt ha en samtale med meg uten at jeg sovnet, ville han sl opp med meg. 

Selvhatet. Det aldri noensinne kunne fle seg god nok, selv ikke for en selv, er en grusom flelse. Selv om jeg visste at s snart jeg ndde det neste mlet mitt ville jeg bare sette et nytt, var hpet om at jeg endelig skulle kunne godta meg selv stort nok til at jeg fortsatte. Om jeg bare gikk ned n kilo til, ville alt bli bra. Nr den kiloen hadde forsvunnet, var alt annet bare enda verre. Det hate seg selv s inderlig er s uendelig vondt. 

Ikke-eksisterende hr- eller neglvekst. Den dag i dag ser det fremdeles ut som om jeg biter negler p noen av fingrene mine, nettopp p grunn av spiseforstyrrelsen. Det gjr jeg ikke, og har heller ikke gjort p s lenge jeg kan huske, men likevel var neglene mine alltid tynne, slitte og fullstendig delagte. Hret mitt vokste heller nesten ikke i det hele tatt, men falt i stedet av og var s slitt at det kjentes ut som halm - til tross for mengder av dyre frisrprodukter og god pleie fra utsiden. 

delagte tenner. Selv om min spiseforstyrrelse aldri gikk ut p kaste opp, har sykdommen likevel gjort sitt med tennene mine. Jeg husker s godt da jeg skulle til tannlegen i tiende klasse, og kom ut igjen med streng beskjed om ikke pusse tennene mine p en hel uke - og deretter kun 2-3 ganger ukentlig. Emaljen p tennene mine var helt borte, og store deler av tennene mine var gjennomsiktig. Det er helt utrolig! Jeg kan med stor glede endelig si at nr jeg fr tatt den siste operasjonen i munnen i slutten av denne mneden, er alt som det skal vre i denne munnen - for frste gang p mange, mange r. Det er deilig, det! 

 

Selv om alt dette er et tilbakelagt kapittel for min del, fler jeg at det er utrolig viktig rette lys mot hvor altoppslukende, grusom og livsdeleggende denne sykdommen virkelig er. Det finnes ikke verdt det. Ikke for alt i hele verden, en gang. Jeg er s uendelig glad og takknemlig for at jeg klarte lsrive meg fra spiseforstyrrelsens harde grep og klissete spindelvev - det er virkelig ingen selvflge. 

 

#anoreksi #anoreksia #spiseforstyrrelse #spiseforstyrret #blogg #blogger #tanker #meninger #flelser #syk #psyk #psykiskhelse

Forhold: 6 "feil" jeg aldri vil beg igjen

10.10.2017
23:49

 

Jeg fikk et ganske fint sprsml forleden, som virkelig fikk meg til tenke. "Hvilke feil kommer du aldri til beg i et forhold igjen?". For meg er det et interessant sprsml. Det er klart at man gjr seg opp noen meninger om hva som gikk galt og hvordan, selv etter de reneste og enkleste samlivsbrudd. S her kommer det; "feilene" jeg aldri vil beg i et eventuelt nytt forhold: 

1. Fengsels-fella
Den typiske fella man alltid forteller seg selv at man aldri skal falle i; den frivillige fengsels-fella. Du vet, nr det kun er kjresten din og deg som betyr noe som helst i hele verden, og verken noe eller noen er interessant nok til i det hele tatt f dere til tr utenfor hjemmets fire vegger? Vel, det skjer faktisk ikke. Det er s uendelig viktig med et liv utenom sofaen og Netflix - det kan ikke sies nok. 

2. g for fort frem
Okei, s er det kanskje fristende hoppe i bde samboerskap, gifterml og felles tatoveringer (...) i lpet av f mneder, men for min del fles det s utrolig viktig ta vare p "kjrestetiden" ogs. Du vet, den tiden hvor man slett ikke henger sammen daglig, og faktisk fr tid til savne og tenke p hverandre innimellom? 

3. Nr man ikke finner p ting med andre
S avhengig som det jeg er av tilbringe tid med bde venner og familie, for ikke snakke om mor-datter-tid med Sienna s ofte som overhodet mulig, fler jeg meg rimelig trygg p at punktet med kun tilbringe tid med hverandre ikke vil vre eksisterende i mitt eventuelle fremtidige forhold. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn en som til enhver tid vil vre sammen med meg - og som ikke vil bruke tid p seg selv eller venner utenom. Det fles nesten klaustrofobisk bare av tanken. 

4. Alenetid 
Tid for meg selv er s uendelig viktig. Jeg vil drye det s langt som til si at tiden jeg har kun for meg selv er regelrett hellig. Aldri i livet om det skal endre seg for noen som helst. 

5. "Vi blir bare her" 
h, s lett det er bli vrende i sofakroken med Netflix rullende over skjermen og godteri i skla! Det er s viktig komme seg litt ut sammen ogs, det er noe jeg definitivt vil ta med meg videre dersom jeg skulle g inn i et forhold. Kinodates, ut for spise, weekend-turer - you name it. Det er s viktig ha det gy ogs! 

6. ikke prioritere hverandre 
Om det s ikke skulle skje at jeg - eller et fremtidig vi - fr flere barn, er jeg for alltid frst og fremst mamma. Likevel ser jeg n ting tydelig klart for meg; pleie forholdet er s ekstremt viktig - selv om det kan vre vanskelig f det til. Det er s altfor enkelt skli inn i den drlige vanen med bruke kveldstimene fra barna er lagt til de voksnes leggetid p sitte i hver sin ende av sofaen uten utveksle s mye som et eneste ord. Det er flott det alts, men ikke hver kveld. Det er s viktig bruke tiden p hverandre ogs, enten det er weekend-turer eller bare det slappe av sammen en tirsdagskveld. 

 

#forhold #kjrlighet #forelskelse #tips #rd #love #blogg #hverdag #romantikk #romantisk #tanker #meninger #flelser 

vge - og satse

09.10.2017
13:17

 

Jeg merker allerede n at dette er et innlegg som det vil ta meg lang tid skrive. Ikke fordi fingrene lper noe saktere over tastaturet n som de har blitt pyntet med et par nye tilskudd til blekk-familien p kroppen, men fordi det er s innmari vanskelig f frem de riktige ordene. Det igjen, er ikke fordi jeg ikke vet hva jeg tenker eller fler - det vet jeg s altfor godt. Det ville ha vrt umulig ikke kjenne igjen den kriblende, magiske flelsen som sprer seg over hele kroppen bare det tikker inn en melding, eller tankene flyr mot en spesifikk person. Jeg tror alle kan kjenne igjen denne flelsen, selv om de aldri noensinne har vrt forelsket. Det ligger der, bare. Innebygd i oss. Kanskje. 

Det tar tid fordi jeg er redd. Redd for vge. Redd for satse. Redd for g s loddrett p trynet at det vil ta tid stable meg opp p beina igjen. Aller mest er jeg vel kanskje redd for at alt dette, alt det skumle enhver person ville ha fryktet dersom hjertet var s pent at selve sjelen var eksponert, aldri skal skje. At det er n forandringen begynner. Et helt liv til og med. Kanskje. Man vet jo aldri, det har tross alt skjedd fr. 

Forandringer og forpliktelse. Ikke akkurat to ord en smbarnsmor ikke allerede er vant med og lever i hver eneste dag, men likevel ord som setter frykten i meg her og n. S redd for g p trynet, s redd for ikke gjre det. 

Kjrlighet skal vel ikke fles s enkelt? S naturlig? S trygt, og s godt.. Skal det vel? Hvor er usikkerheten, den advarende mageflelsen eller flelsene som svinger fra overivrig fjortis-forelskelse til "faen heller, dette gidder jeg faktisk ikke"? Har det liksom bare blitt byttet ut med en visshet om at den flelsen jeg sitter med n, ikke kommer til svinge seg noen vei? Har usikkerheten blitt byttet ut med trygghet og en flelse av tilhrighet? Kan det vre forelskelse - eller enda verre; kjrlighet - da, da? 

Det krever s mye skrive disse ordene. Enda mer skulle si dem hyt. 

 

Denne hsten skal jeg..

03.10.2017
18:56

 

Det er ingen tvil om at hsten er min favorittrstid. Jeg mener; ikke bare er dette den ene rstiden vi har som alltid str til forventningene og holder det den lover, men det er jo s innmari koselig ogs. h, endelig er hsten her!

Mens de fleste fler seg inspirert og klar for et "nytt og bedre liv" s snart klokken slr tolv natt til et nytt r, er hsten definitivt min tid for forandringer, nye "forsetter" og lfter for for meg selv. Hsten er for meg en tid for en ny og frisk start, rett og slett. Denne gangen har jeg bestemt meg for dele noen av mine hstforsetter (som jeg i alle r har kalt det) med dere, som jeg skal gjre alt jeg kan for n fr julen str for dren. 

G friske turer i skog og mark 
h, ingenting er s magisk som pakke seg godt inn i varmt og deilig ty, for s legge ut p en tur i ordentlig ruskevr. Det skal ikke blse s altfor mye, men litt regn og kald luft er det beste turvret som finnes i mine yne. Alt er jo s mye vakrere om hsten! 

Ha koselige inne-dager 
Jeg har allerede handlet inn en hel haug hobby-greier for bde meg selv og Sienna. Vi snakker tegning, maling, ansiktsmaling, perler, smykke-verksted, legobygging.. Selv om jeg absolutt elsker vre ute i all slags vr, er det lite som slr en ordentlig inne-kose-dag som vi kaller det. Dyner og puter i sofaen er en selvflge, gjerne sammen med kjeks eller vafler. Kos! 

Se flere filmer 
Jeg er s drlig p se film og bare ta livet helt med ro. Det skal det bli slutt p! Jeg har som ml se minst fem filmer i hst, s det skal jeg se f gjort. Noen med tips til action- eller eventyrfilmer? Den br helst vre tilgjengelig p Netflix, Viaplay eller TV2 Sumo. 

Slutte med drlige vaner
Jeg har s lyst til fle meg bedre med meg selv, og da er det srlig n ting som gjelder; slutte med drlige vaner. Jeg drikker for eksempel altfor mye brus, og burde definitivt bli flinkere til lage unnskyldninger for droppe treningen. Jeg vil jo s gjerne vre den beste versjonen av meg selv, s det skulle bare mangle. I kveld skal jeg f til en god treningskt, det er herved et lfte. 

Gjre mitt beste p skolen 
Det gjr jeg selvsagt allerede, men det er aldri dumt tviholde litt ekstra p den. I oktober skal jeg gjennom en rekke prve-eksamener, og i november braker det ls for alvor. h, jeg gru-gleder meg s voldsomt! 

Tenne levende lys, og fyre i peisen 
Funfact: jeg har aldri tent levende lys i leiligheten min, og heller aldri fyrt i peisen min. Hsten er tiden for endring - og det skal det utvilsomt bli p denne fronten. 

Lese gode bker 
Akkurat n er jeg i gang med den fjerde boken i serien "Ekte fotballfruer" - en skikkelig herlig feelgood-serie du rett og slett blir hektet p. Jeg leser ogs p Lucinda Rileys "Engletreet", men den tar snart slutt.. h, denne hsten skal det leses mye - og ikke bare pensum. 

Se p reiser 
Jeg kommer ikke til ha muligheter til reise noe sted med det frste, men i januar skal jeg i alle fall bort en liten tur. Hvor jeg ender opp er ikke godt si, men en liten flytur for et par dager skal jeg f til. Hmm.. Noen forslag? Jeg snuser s vidt p Gdansk, London eller Paris for yeblikket. Kom gjerne med tips!

 

Hva skal du denne hsten? 

 

Jeg hadde flaks da jeg ble mamma

01.10.2017
10:50

 

Jeg var 11 uker p vei da jeg satt p venterommet p Medi3 med hulkene i halsen og trene trillende nedover kinnet mitt. Kroppen skalv, og tanker og flelser har - med hnden p hjertet - aldri ftt kjrt seg s hardt som den dagen. Jeg flte meg s sikker p at noe skulle vre galt. L det en liten baby der inne? Om s, var det liv? Jeg flte meg nesten sikker p at vi aldri skulle f se et lite hjerte dunke, eller sm ftter sprelle. Noe mtte jo vre galt? Jeg hadde vrt lykkelig vitende om at jeg bar p et mirakel i de dertil tte mest fantastiske ukene i hele mitt liv. Jeg kunne vel ikke f beholde den lykken enda lenger? Det mtte jo snu, ikke sant? 

I forkant av denne ultralyden var sprsmlene mange, men for meg fullstendig uforstelige. Er det mulig f vite kjnn i uke 11? Blir det ikke ubehagelig for deg om du m ta innvendig ultralyd? Er det ikke bedre vente til du er lengre p vei, slik at de kan gjette kjnn med strre sikkerhet? Du fr jo ikke sett noe som helst s tidlig, hvorfor ta seg bryet? Er det sant at det vises allerede s tidlig dersom det er en guttebaby du brer p? 

Jeg kunne ikke relatere meg til disse sprsmlene. Hvilket kjnn det lille barnet var spilte overhodet ingen rolle for meg. Jeg ville bare vite at det lille mennesket jeg allerede elsket hyere enn alt annet i hele verden, var i live. Ikke en gang om den vesle spiren var skalt "frisk", var i mine tanker. Det eneste jeg kjente p, var at jeg mtte vite om det aller mest dyrebare i hele verden, fremdeles levde. 

Trene sluttet ikke trille den dagen. Dagens frste halvdel begynte med en nervsitet og angst s kraftig at jeg ikke en gang husket hvordan jeg brtt kunne befinne meg p venterommet. Den andre halvdelen av dagen, grt jeg av ren og skjr lykkeflelse. Det vesle mirakelet kunne ikke bare vise oss et sterkt, dunkende hjerte, men hun fikk ogs vist frem et skyeraktig aktivitetsniv og detaljer jeg aldri hadde trodd var mulig f se i uke 11. Ikke n gang verken tenkte jeg p eller nevnte hvilket kjnn den vesle hadde. Ikke fordi det ikke ville ha vrt moro vite allerede da, men fordi det ikke fantes i tankene mine. Ikke bare var den vesle spiren sprell levende - hun var ogs frisk. 

Den lettelsen, den uendelige lykkeflelsen jeg fikk av vite at barnet mitt var frisk og sterk, har ikke sluppet taket. Hver eneste dag kjenner jeg p hele kroppen hvor uendelig takknemlig jeg er. Det ha et barn i seg selv er et mirakel uten sidestykke, men at hun i tillegg er frisk... Det er ren og skjr flaks. Fy sren, s heldig jeg er. 

Ikke alle foreldre kan g like lettet ut av gynekologens underskelsesrom som det vi gjorde denne gangen, og alle andre gangene vi forlot ultralydapparatet med de vakreste sm bildene i hendene. Ikke alle kan lene seg tilbake og nyte tiden til det fulleste etter fdsel, vel vitende om at den lille er s frisk og sterk som det min datter var og n, fire r senere, fremdeles er. Ikke alle kan sende barnet sitt p overnatting hos familiemedlemmer, i barnehagen eller p skolen uten den underliggende angsten om at noe kan g galt, uten at de er der for passe p. Det er ikke alle som kan forlate barnet sitt s mye som i en time uten la det miste en viktig trygghet og sikkerhet - og i enkelte tilfeller bedre sjanser for overleve. Det er ikke alle foreldre som kan legge seg i sin egen seng og nyte tiden alene eller med hverandre, vel vitende om at barnet deres sover trygt og godt p sitt eget rom. 

Ikke alle foreldre er s forbasket privilegert og heldig som det jeg er. Noen av oss, fellesskapet foreldre, lever med den samme angsten og frykten jeg selv flte p da jeg i uke 11 troppet opp p min frste ultralydkontroll, usikker p om barnet mitt overhodet ville vre i live. Noen av oss legger seg med denne altoppslukende angsten. Og noen av oss, m gi fra seg ansvaret for dette srbare barnet de elsker s hyt og er s bunnls bekymret for, rett og slett fordi de ikke har andre valg enn mte opp p arbeid. Et arbeid som ikke kan fles som annet enn fullstendig meningslst, nr det kjreste de har trenger foreldrene sine mer enn alt - der og da. 

Jeg kan ikke se at mine med-foreldre er s redde, s oppriktig bekymret og i s altoppslukende fortvilelse som det jeg selv var, og enda verre; med god grunn, uten gjre noe. Jeg kan ikke f sagt nok hvor uendelig takknemlig jeg er for at min angst ikke fantes rasjonell. Det er deres. I aller hyeste grad. Jeg kan ikke se p at dette marerittet fr trone mine med-foreldres tanker og flelser dgnet rundt, uten gjre noe. Vi trenger en endring - og vi trenger det n. Vi trenger en endring av pleiepengeordningen med det samme. 

Med dette vil jeg derfor oppfordre alle - enten du har barn selv, eller ei - melde deg inn i Facebook-gruppen "Endring av pleiepengeordningen N!" for vise din sttte til alle disse foreldrene som hver eneste dag kjemper med og for sine mest dyrebare skatter. 

 

20 funfacts om meg

17.09.2017
00:19

 

Bare fordi jeg ikke har vrt selvsentrert nok i det siste: 


● Jeg elsker fargen rosa og har til enhver tid et eller annet rosa p meg, enten det er synlige klesplagg, underty eller neglelakk. 

● Jeg har hypermobile ledd, og kan vrenge armene mine i sinnsyke retninger og slikke min egen albue. Hadde jeg prvd, er jeg ogs rimelig sikker p at jeg kunne ha tatt av meg s godt som alle klesplagg med tennene. 

● Hadde det ikke vrt for emetofobien, hadde jeg vrt typen til elske alt av karuseller og den slags. Frykten for kvalme er derimot spass sterk at jeg ikke en gang takler sitte stille p en huske, haha. 

● Jeg finnes ikke romantisk, men kunne nske at jeg var det. 

● Jeg har ikke rrt alkohol siden bryllupet til min mellomste storebror den 25. mars i r, og det kommer sannsynligvis ikke til skje p lang tid heller. 


2012-versjonen av meg, haha. 

● Jeg har vrt brisen/full rundt fem ganger i hele mitt liv. Det br her legges til at jeg fyller 26 r i november. Og ja, punktet ovenfor var definitivt inspirasjonskilden til dette punktet. 

● Mitt favoritt-tall er 75, det har det alltid vrt. Jeg drmmer om tallet 75 hele tiden, og da jeg fikk min gamle voffs som vi ikke visste fdselsdagen til, tildelte jeg ham bursdag syvende mai. Om jeg noensinne blir spass tullerusk at jeg bestemmer meg for gifte meg, skal det utvilsomt skje den 07.05 det ogs. 

● Nr jeg frst har bestemt meg for noe, fr jeg det som regel akkurat som jeg vil s lenge det er et ml det er mulig jobbe meg frem til p egenhnd. Jeg kan ikke komme p noen unntak hittil i livet, i alle fall. 

● Hsten er og forblir min favorittrstid, utelukkende fordi hsten er den eneste rstiden som alltid innfrir etter forventningene og holder det den lover. 

● Jeg tenker altfor ofte at jeg br bli mer forfengelig og "overfladisk", men la oss innse det; s lenge jeg lukter godt og har glattbarberte legger til enhver tid, er det godt nok for meg. To minutters-sminkerutinen min blir neppe byttet ut med det frste. Det blir heller ikke mine cirka 300 sminkefrie dager i ret. 

● Alle tatoveringene mine har stor betydning, og om du hadde ftt vite alt som str bak hver enkelt av dem kan jeg trygt si at du kjenner meg svrt godt bare ved det. 

● Jeg kjper alltid ny mobiltelefon en gang i ret, og har nylig gjort det igjen. Det til tross for at jeg ikke merker noen forskjell fra den gamle telefonen til den nye. Enn s lenge, i alle fall. 

● Jeg skulle nske at jeg var mer troende enn det jeg er. 

● Ingenting i hele verden gjr mer vondt enn tanken p at de jeg er glad i skal lide p noen som helst mte. Jeg gr heller i ilden selv fremfor se at de blir brent. 

● Det skal utrolig mye til for at jeg skal knytte meg til noen, eller virkelig pne meg fullstendig for noen. Jeg kan gi litt og litt, men fr nrmest panikk dersom jeg utleverer mer enn det lille jeg er komfortabel med. 

● Jeg "klarer" ikke yekontakt med mindre jeg fler meg 100% sikker p hvor jeg har vedkommende. 

● Jeg er ganske sikker p at det er fullstendig umulig gjre meg flau eller satt ut p noen som helst mte. 

● Jeg snakker med begge eller en av foreldrene mine i telefonen tilnrmet daglig, og forsker beske dem minst n gang i uken. 

● De fleste fr mensen mnedlig, jeg derimot blir forkjlet med feber og hele pakka en gang i mneden. Usikker p om jeg ville ha byttet det bort mot det frste alternativet. TMI, vr s god. 

● Noe av det verste jeg vet er nr jeg m innse at jeg har tatt meg vann over hodet, og kutte ned p noe av det jeg ellers fyller dagene- og timelistene mine med. Det er rett og slett grusomt. 

 

 

Hva med feie for sin egen dr?

11.09.2017
22:29

 

Dette har hele veien vrt en tema jeg hadde planer om la ligge, men ettersom det stadig hagler inn sprsml bde p bloggen og ellers - ser jeg meg ndt til svare for meg. Ikke ndvendigvis p vegne av meg selv, men for alle de som sitter i samme og lignende situasjon - uten ha en plattform blse ut av seg p, slik jeg har.

Etter at jeg ble alenemor for snart ett r siden, har det mildt sagt ikke vrt f sprsml, sideblikk og merkelige kommentarer fra bde nettet og i det virkelige liv. Jeg s for meg mye rart den gangen det gikk opp for meg at det beste for meg og oss ville vre at jeg ble nettopp alenemor. Jeg lurte p hvordan Sienna ville takle det hele, om hvordan vr nye hverdag ville bli og om hva i alle dager jeg skulle gjre nr strmmen skulle leses av eller om datamaskinen min skulle komme til klikke. Jeg lurte p hvordan det ville bli legge seg alene, og om det kom til bli rart se en film alene. Det var mange sprsml som surret rundt i hodet mitt, men allerede etter kort tid fikk jeg svaret p dem alle; det kom til g strlende, og valget var definitivt det riktige.

Et sprsml som aldri noensinne pirket i verken hjertet eller hodet, var om det kom til g bra med meg og oss. Jeg var aldri i tvil om at jeg ville klare meg utmerket som alenemor, ei heller om jeg ville kunne fortsette i det samme tempoet med kombinere mine roller i arbeidslivet, som en engasjert og oppriktig entusiastisk og god mamma, tre hunder som krever sitt og en leilighet alene. Det fantes ingen tvil om at alt dette ville g helt fint. Helt rlig, har det vanskeligste med min situasjon vrt ikke ha sett en eneste skrekkfilm i lpet av disse mnedene, ettersom jeg syns det er for skummelt se denne type film alene, samtidig som det er denne sjangeren jeg er mest glad i. Det sier vel kanskje sitt om hvor fint denne overgangen har gtt.

I alle fall; selv om jeg aldri tenkte i disse baner, merker jeg at det samme ikke gjelder for mennesker rundt. Mine nrmeste, de som kjenner meg, har selvsagt aldri tvilt p meg. Selvflgelig ville dette g helt fint, jeg har tross alt vrt utfor verre enn legge meg alene om kvelden. Nr det kommer til ukjente, og da srlig her p bloggen, er saken imidlertid en helt annen.

Sprsml som gr p om jeg klarer meg, om jeg ikke er utslitt, om det i det hele tatt er mulig ta vare p tre hunder samtidig som alt annet skal vre p stell, er det mange av. Det overrasker meg, egentlig. For meg sier det seg selv at jeg ikke ville ha gjort min egen situasjon vanskeligere enn den hadde trengt vrt. Hadde hundene vrt en belastning for meg, hadde jeg ikke hatt dem. Hadde jeg ikke orket jobbe s mye som det jeg gjr, hadde jeg funnet meg en jobb som ikke krever s mye av meg. Hadde jeg hatt det vanskelig konomisk, ville jeg ha funnet et billigere sted bo eller kvittet meg med bilen - for ta noen eksempler. Jeg har valgt leve mitt liv slik jeg alltid har levd det; omringet av hundene som for meg er mer som en familie og livsstil enn en belastning, og med et arbeid jeg virkelig elsker - selv om det betyr mindre tid til film (kanskje like greit, nr jeg likevel ikke fr sett mine elskede grsserfilmer). 

Er det n ting jeg har lrt i lpet av mitt noks korte liv, s er det fylle hver eneste dag som om det var en godtepose. Livet er rett og slett for kort til annet. Vi m riktignok f plass til de sm, rde og bl kulene ingen av oss (?) egentlig liker s godt, som for meg er metaforen for brette sammen og legge p plass klr og ta oppvasken. Det er jeg rett og slett ikke noe glad i, men det gjres likevel hver dag. Alt annet jeg fyller dagene mine med, gir meg mer enn det tar fra meg. 

Resten av godteriposen skal best av alle de deilige bitene i de fristende smgodt-hyllene. For meg er det s mye, og takknemlig er jeg for det. Lek, kos og hygge med datteren min. lese for henne, og dikte opp vre egne, sm fortellinger. Turer, lek og trening med hundene - tilrettelagt for hver deres personlighet og behov. Lukten av en konstant nyvasket leilighet (neida, jeg er ikke fanatisk - men med tre hunder m du faktisk stvsuge og vaske hver eneste dag, heldigvis syns jeg det er koselig og gir et deilig avbrekk). Synet av to hunder som stadig lrer noe nytt, for la oss innse det en gang for alle; Aqua er og forblir en pusekatt, hun eier lite interesse for trening og triks. S godt som daglige playdates med naboen og valpene vre. Lange turer i skog og mark - noen ganger med bare Sienna, andre ganger kun med hundene og noen ganger som den lille-store familien vi er, sammen. lage deilige middagsretter som bde smaker godt, og gjr godt for kroppen. Styrketrening der jeg kan kjenne at kroppen fr presset seg litt, uten annen grunn enn for ta vare p helsen. Skrivingen som gjr s inderlig godt for kropp og sjel, og som ogs gjr meg bedre i arbeidet mitt. Skolegangen som gir s uendelig mye i form av ny kunnskap, oppfriskning av gamle kunster og ikke minst som starten p min vei mot nok et nytt ml jeg har satt meg. Og igjen; alle de fantastiske stundene med datteren min, som virkelig gjr livet mitt komplett. 

Det sier seg selv at jeg lever akkurat det livet jeg nsker leve; om jeg ikke gjorde det, ville jeg ha endret p noe. Det som for andre kan se ut som en hektisk hverdag og altfor mange baller i luften, er for meg ren og skjr lykke. Jeg vet at jeg gir alt jeg eier og har til bde datteren min og hundene mine - samtidig som jeg er spass glad i bde arbeidet mitt og lre noe nytt, at bde jobb og skolegang gr som det suser. Jeg sliter meg ikke ut ved holde p som jeg gjr, jeg gir meg selv pfyll av bde energi, styrke og kunnskap. 

Jeg kan ikke se for meg et verre liv enn stresse om morgenen for gjre alle klare, kjre i hui og hast til barnehage for bruke ett minutt p levere min dyrebare skatt for s vre p en helt normal A4-jobb i syv og en halv time fr kaoset gjentar seg med henting, middag og leggetid - gjerne med krangling innabords, grunnet tidsklemma og drlig tid til de gode stundene. Jeg kan ikke se for meg et kjedeligere liv enn et liv uten en hund, to eller tre til lyse opp dagen min og gi meg s mye i form av bde mosjon, hodebry, kos og lattermildt kaos.

Jeg fr rett og slett fnatt av tanken p ikke ha mye gjre, og mye henge fingrene i. For meg er det dette som er det ultimate livet. Det du ser p som en hyggelig og rolig hverdag, gir meg fullstendig mark. Jeg ville ha blitt utslitt av ikke ha nok gy og kos fylle dagene mine med, samtidig som du kanskje syns det hres mye ut g to lange turer hver eneste dag, samtidig som en skal fungere godt p jobb, skole og i den viktigste rollen av alle; som mamma. Det jeg verdsetter hyest med meg selv, er nettopp det at jeg har evnen til skape det livet jeg nsker leve. I stedet for klage, gjr jeg noe med problemene som mtte dukke opp. I stedet for sutre over for mye gjre, lager jeg plass til ta det med ro. Fremfor klage over vre alene, finner jeg p noe med de mange som er glad i meg - og oss. 

Det hadde kanskje vrt en god id for de som mtte vre kritisk til alle andre enn de typiske A4-menneskene, som meg. For tro meg, nr du frst har skapt det livet du alltid har drmt om - har du verken tid eller lyst til dmme andre. Det kunne i alle fall ikke ha falt meg inn gjre det samme, s det er vel kanskje nettopp der den magiske oppskriften befinner seg? Ingen andre enn deg kan gjre livet ditt godt for deg. Sannsynligvis fr du bare denne ene sjansen. Bruk den p ditt eget liv, fremfor p studere - og stille sprsml ved - andres. 
 

Del gjerne om ogs du er utenfor den elskede, men for meg svrt fryktede, A4-boksen.

 

 

10 ting jeg har lrt denne uken

30.08.2017
20:04

 

1. Om du hoster s mye at du nesten hoster opp dine egne lunger, er det en drlig id spise sjokolade. I rest my case.  

2. Det er mulig  klaffe fullstendig med en person i lpet av bare f minutter. 

3. Det er ikke lurt bre en kommode som ikke veier langt ifra det dobbelte av deg selv, helt alene. Det fr man svre blmerker av, srlig p lr, legger, mage og armer. 

4. st opp klokken 07.00 er faktisk innmari behagelig. 

5. Det er ingen skam bruke bedvelsekrem nr store og vonde omrder skal tatoveres. Noe s digg!

6. Lite er mer hverdagsglede enn nr du kvelden fr frste skoledag kommer p at du har glemt kjpe ryggsekk, og venninnen din stiller opp p dra med bde ryggsekk og deilige kjeks♥ 

7. Det er faktisk litt koselig ta kollektiv transport.

8. Duftpinner er undervurdert. Srlig de med lukten av rent sengety. Oh my! 

9. Man br ikke forlate kattunger alene dersom man har et vannglass stende p bordet eller er godt i gang med nabbyperling. 

10. En stabil kvalitetslaptop veier ganske mye, srlig i kombinasjon med tjukke bker og rosa penalhus. 


Har du lrt noe nytt i det siste? 

HUSK: SPRSMLSRUNDE P BLOGGEN N :-) (LINK) 

 

Slik redder dere parforholdet i smbarnstiden

26.08.2017
23:56

 

Ganske ironisk at dette innlegget kommer fra en alenemor, ikke sant? Vel, jeg fler at jeg har en del bidra med i denne sammenheng. Kanskje nettopp fordi jeg ble alenemor da datteren min var like over tre r gammel. Det er ingen tvil om at mange parforhold skranter i smbarnstiden, det er ikke uten grunn at flere eksperter frarder smbarnsforeldre gjre det slutt i nettopp denne perioden, ettersom det ofte er en periode som vil by p mange utfordringer en kanskje vil overvinne med tiden. 

I alle fall; jeg sitter ikke med en fasit, men en klar og tydelig "oppskrift" p hvilke grep jeg vil nske ta i et eventuelt fremtidig forhold som jeg helt klart mener vil kunne styrke forholdet i en hektisk periode: 

♥ Sett av tid til hverandre 

Dette er uten tvil det viktigste - men ogs det vanskeligste - punktet for meg. Jeg var blant dem som sjelden hadde barnevakt og som overhodet ikke nsket barnevakt til "undvendige" ting som egen- eller kjrestetid. Skulle jeg ha barnevakt skulle det jo vre av en viktig grunn, som jobb, sykdom eller lignende. Vel, om du vil at et parforhold skal vare - er det viktig prioritere det. Jeg forstr for alt i verden deg som ikke kan forestille deg sende bort babyen eller barnet ditt "bare" for g p kino, spise middag eller bare ha en hyggelig kveld hjemme. Tro meg, jeg har vrt der. Men; det br definitivt prioriteres oftere av mange. Min erfaring n som jeg har blitt alenemor og dermed logisk nok ikke har datteren min hos meg hvert eneste sekund av hvert et dgn i ret, er at det blir enklere med tiden. Det fles ikke slik i begynnelsen, og selv nr du blir "vant" med det vil det kjennes ut som om du mangler en arm, en fot eller en del av hjertet ditt. Likevel, det er s verdt det. Prv s snart dere fler dere klar for det, og dere vil ikke angre (etterhvert - frste kvelden vil dere sannsynligvis det). 


Bruk kveldene sammen 

Jeg jobber om kveldene. Hver eneste kveld, hver eneste uke, hver mned - ret rundt. Jeg setter av minst fem timer til jobb hver kveld, det har jeg gjort siden jeg startet opp firmaet mitt i begynnelsen av 2015. Det ville vre enkelt for meg avfeie enhver anledning til finne p noe annet; jeg m jo jobbe. For andre kan det dreie seg om andre ting; hobbyer, serier eller sosiale medier, for eksempel. Det er s altfor lett synke ned i hver sin sofakrok nr kvelden kommer, og bli der til svnen inntar dere. Den fellen kommer jeg aldri til falle i igjen. N som jeg er student i tillegg til drive firmaet sier det seg selv at jeg ikke kan slenge bort datamaskinen til fordel for timevis med seriemaraton, men ogs jeg kan prioritere nr den tid kommer. Jeg kan velge sette av to eller tre timer til noe hyggelig med en fremtidig kjreste. Det betyr bare at jeg m ta igjen tiden for meg selv en annen gang. Og det er det vel verdt! Om det ikke fles verdt det, er heller ikke forholdet det etter min mening. I begynnelsen kan det vre greit fastsette et tidspunkt for egentid i hver deres sofakrok, fr dere finner p noe dere begge har lyst til gjre sammen nr klokken bikker det avtalte tidspunktet. Ikke at hverdagen br vre s strukturert som det i all evighet, men det fr i alle fall ballen til rulle (ut av skjermen). 


♥ Vr enige om ansvarsfordelingen 

Dette er et srt punkt for mange. Srlig frstegangsforeldre aner jo virkelig ikke hva de begir seg ut p i rollen som foreldre - det gjelder oss alle fr vi str i det. For meg er det s innmari viktig tidlig bli enig om hvem som gjr hva, og hvilke forventninger man har til hverandre. Skulle jeg noensinne f et barn til skjer det ikke for alt i verden at jeg drar lasset alene. Aldri i livet. Her vil det vre 50-50 arbeidsfordeling fra det sekundet min andre halvdel kommer hjem fra jobb, og slik vil det vre til morgenen etter. Og slik fortsetter det. Dgnet rundt. Man er to om bli foreldre sammen, og man skal vre to om det som flger med det. Selv om det sier seg selv at jeg er den som m opp for amme midt p natten, betyr ikke det at pappaen ndvendigvis kan snorke videre. Bleier skal skiftes og baby skal fs i svn igjen. Om dette er noe jeg eventuelt vil komme til ta alene dersom det kjennes greit for meg, bde forlanger og forventer jeg ekstra tid til ta igjen svn morgenen etter. Da fr han eventuelt st opp om morgenen, levere en sulten baby til puppen og deretter ta seg av alt av morgenstell fr han vekker meg med en fornyd baby og et kyss p kinnet. Storforlangende? Kanskje, men slik skal det bli. Ellers er jeg strlende fornyd med ett barn som jeg i over tre r tok meg av alene 50% av tiden, og som jeg i ettertid har hatt hovedomsorgen for alene. Da blir det opp til ham, da. Uansett; poenget mitt er ikke at alle skal leve etter mine strenge regler for et eventuelt nytt barn. Min tanke bak det hele er tidlig vre enig om hvem som gjr hva og nr, og hvilke forventninger det settes til begge parter. I mine yne kan det vre hjemme med et barn definitivt sammenlignes som g p jobb med tanke p at man blir sliten og har behov for koble av i noen minutter. Skal n slenge seg p sofaen mens den andre tar seg av babyen eller husarbeidet, skal den andre f samme mulighet senere - og det fr babyen sover stt i sengen sin. 


♥ Vit at dette er en periode 

Smbarnslivet er en periode og srlig babytiden gr rasende fort - selv om det overhodet ikke kjennes slik ut nr man str midt i bleieskiftet av en kolikkbaby og med alt ifra morsmelk til gulp til snrr og andre raritetet fra topp til t. Det gr over! Dette er en periode, en relativt kort en ogs. Ja, det vil vre slitsomt. Det vil fles ut som om det aldri noensinne blir bedre og at livet ditt for alltid vil best av utelukkende gjre "mammating" dgnet rundt. En dag vil du savne det. Kanskje ikke med det frste og kanskje ikke s fryktelig intens, men det kommer en tid hvor alt du kunne nske deg var f oppleve n eneste kveldsamming til, eller et eneste lite gurglende, siklende babysmil fra en liten skatt. En dag vil du ha all tid i verden til tenke p deg selv, og jeg kan bare forestille meg hvor tomt det m fles den dagen du innser at livet har blitt nettopp slik. 

 

Og du? Hang in there. 

 

 

Trenger jeg en mann?

08.08.2017
23:20

 

Okei, fr jeg gir inntrykk av at dette er ment til vre et feministisk "girlpower"-innlegg; nei, jeg kan fortsatt ikke skifte lysprer, oljen p bilen burde ha blitt byttet, jeg kjrer altfor ofte med lite bensin kun fordi det er dritkjedelig fylle, jeg har ikke rrt en gressklipper i hele mitt liv - og jeg har s visst ikke tenkt til fikse alt smpirk som burde fikses i leiligheten min. Feminist? Nei. Virkelig ikke. 

Greit, da kan vi kjre i gang med poenget. Jeg fr nemlig altfor ofte hre at jeg trenger en mann. Kanskje ikke like ofte som sprsmlet "har du noen i kikkerten, eller?" dukker opp - men det er tross alt et hyggelig sprsml, og ikke en nedverdigende kommentar. Selv om jeg s absolutt trenger noen, les: pappa, en av brdrene mine eller en hyggelig nabo (som han som str for 100% av plenklippingen her i huset..) til ta seg av enkelte oppgaver jeg rett og slett ikke har planer om ordne selv, er det langt ifra ensbetydende med at jeg trenger en mann. For rlig talt - med mindre jeg er stormende forelsket og dette vidunderet av et menneske kan innfri alle mine (realistiske og et par passelig merkelige) krav - er det jo faktisk langt enklere klare seg selv. 

Jeg sier selvflgelig ikke at det aldri skal skje eller at jeg har satt meg en slags grense for nr det overhodet blir aktuelt. Det skjer nr det skjer, og jeg har s absolutt ikke blitt (s veldig) mannevond i lpet av min tid som singel. Saken er helt enkelt det at jeg fr frysninger over hele meg nr enkelte ser ut til syns det er helt greit ppeke hvor mye enklere alt hadde blitt med en voksenperson til dele livet mitt med. For jo, jeg m jo finne meg en mann snart. 

Og til det spr jeg; hvorfor i alle verdens dager m jeg det? Fordi jeg er ubrukelig alene? Fordi livet mitt er mindre verdt slik det er n? Fordi jeg er uselvstendig? Fordi jeg trenger en mann for gjre livet mitt komplett? Vel, la meg ha n ting ganske klart; jeg m ingenting. Jeg trenger ingenting. 

En gang i tiden var det en som sa noe snt som "du trenger noen til hjelpe deg med alt". Hva skjedde? Vel, det kapittelet avsluttet seg selv. Saken er nemlig det at jeg overhodet ikke trenger noe som helst. Jeg klarer meg helt utmerket, nemlig. Og ikke minst; hvor ekte hadde dette forholdet, eller denne kjrligheten, vrt dersom jeg gikk inn i det med en innstilling om at jeg trenger dette? Ikke fordi jeg vil, men fordi jeg br? I mine yne br man ikke innlede et forhold fr man har et 100% godt forhold til seg selv og livet slik det er her og n.

En eventuell kjreste skal vre et pluss - ikke en brikke som m p plass for at livet mitt skal bli fint. Det er det nemlig ene og alene min oppgave srge for at det er - og det har jeg klart med glans. 

 

#singel #single #alenemor #alenemamma #mamma #mammablogg #mammablogger #tanker #meninger 

Foreldre: Nr barnet ditt har en spiseforstyrrelse

28.07.2017
01:33

 

Jeg har ikke mange r med tittelen "mamma" skryte p meg, men jeg har altfor mange r med stempelet "spiseforstyrret" bak meg. Noe jeg har innsett i tiden etter at jeg ble frisk, og srlig etter at jeg ble mor selv, er at denne sykdommen utvilsomt rammer de prrende hardest. Selvflgelig er det et levende mareritt vre s syk som det jeg var, men jeg vil vge pst at det var enda verre for mine nrmeste. Jeg hadde jo "rusen" som sulting, overtrening og kontroll gav meg sin daglige dose av, og som holdt meg gende. De hadde bare... En delagt datter. Sster. Barnebarn. Niese. Venninne. 

Det sier seg selv at for mestre en slik sinnsyk livsstil som det leve med en spiseforstyrrelse faktisk er, s fr man enkelte goder av det. Jeg har aldri ruset meg p annet enn alkohol, og selv der kan jeg telle p n hnd hvor mange ganger jeg overhodet har vrt brisen i lpet av mine snart 26 r p jordens overflate, men jeg er rimelig sikker p at jeg ikke tar s feil nr jeg sier at det ha spiseforstyrrelse absolutt kan sammenlignes med vre narkoman. P s uendelig mange mter. 

Jeg vil ppeke at disse rdene fra meg til deg som er forelder, eller annen nrmeste prrende, til en med spiseforstyrrelser er skrevet ene og alene ut ifra mine egne erfaringer - bde som syk selv, men mest av alt som en overlever. Jeg refererer til den syke som "barnet" i dette tilfellet - ettersom innlegget frst og fremst er skrevet til foreldre av en spiseforstyrret, enten "barnet" praktisk talt er et barn, eller n voksen. 

Se mennesket - ikke sykdommen
Jeg vet at dette er et svrt vanskelig punkt, srlig nr det gjelder perioder hvor sykdommen tar opp mer tid og krefter enn ellers. Det er likevel s "enkelt" vise at du ser selve mennesket. I stedet for kommentere kropp eller fysikken i det hele tatt, gi komplimenter for klrne, sminken, hret eller annet. Snakk om interesser, hva personen har gjort p, drmmer, nsker eller hp. Snakk om minner fra en bedre tid, og om ting du kunne tenke deg finne p sammen med barnet. 

Behandling 
Dette omrdet velger jeg ikke g for dypt inn p, annet enn bemerke viktigheten av god og riktig behandling. Stol p at helsepersonellet gjr jobben sin! Jeg vet at det er utrolig vanskelig, og skrekk-historiene om drlige behandlere finnes over alt. Gi det likevel en sjanse - eller hundre om det m til. Dersom dere ikke er fornyd med dagens behandler, prv en annen. Ikke gi opp. Det er s uendelig viktig! Det er ogs mulig sprre barnet om det kunne tenke seg at du eller den andre forelderen blir med til timene. Dersom barnet ikke nsker dette, fortell at tilbudet str og at du eller dere gjerne blir med om det spr. Det kan gjre godt for dere begge. Dersom du skulle ha sprsml til behandlingen eller noe som helst i forhold til barnets helse eller sykdomsforlp, spr bde barnet og behandleren i forkant om det er mulig at du fr stille dine sprsml mot slutten av timen - ikke avbryt timen med dine innvendinger. Se p det som en kilde til observere og lre mer. 

Vit at det antageligvis er verre for deg enn for barnet 
Det verste i hele verden for oss som foreldre, er se at barna vre har det vondt. Det kan derfor vre godt for deg vite at sykdommen sannsynligvis er enda verre for dere enn for barnet, selv om hun eller han er den som brer den p sine skuldre. Husk at du har lov til vre sliten, trtt, lei deg, forbanna eller livredd du ogs! Jeg vil rde dere til oppske profesjonell hjelp til takle stormen selv. Bruk aldri den syke som en stttespiller i denne situasjonen; det er selvsagt viktig at barnet er klar over at dere selvsagt bryr dere og er oppriktig bekymret, men det skal ikke vre barnets ansvar ta vare p foreldrenes psykiske helse vedrrende deres egen sykdom. 

Hold kommentarer om kropp unna - selv om det er i beste mening 
Jeg husker en gang at et familiemedlem forskte n gjennom til meg ved vise meg et bilde av en kreftsyk (og svrt underernrt) kvinne, med ordene "vil du virkelig ende opp slik?". Det var ordene hun sa. Det jeg hrte, var derimot "denne kvinnen er tynnere enn deg". Hva skjedde? Det ble selvflgelig et trigger-punkt for meg, og sykdommen ble forverret. Jeg var og er fullstendig klar over at denne kommentaren var godt ment, og ikke minst ment som skremselspropaganda. Likevel ble det av meg tolket p en helt annen mte, og ble i stedet en motivasjon til bli enda tynnere. Hun klarte det jo, og det skulle jammen jeg ogs gjre. 

Vit at det er en avhengighet 
N har jeg verken forskning eller ekspertuttalelser komme med i denne forbindelse, men for meg - og svrt mange spiseforstyrrede med meg - var sykdommen mer som en avhengighet enn noe annet. Den rusen jeg fikk av g ned i vekt, bli tydelig tynnere, lpe lenger eller holde ut lenger fr besvimelsen inntok meg, kan ikke mles med noe annet i hele verden. Det sier seg selv at det var verdt det for meg den gang. Jeg fikk den rusen jeg nsket. Trengte. Det vre spiseforstyrret er ikke noe barnet ditt gjr mot deg, men for seg selv. Det fles i alle fall slik, selv om det p ingen mter er reelt. 

Finn frem gleden i noe annet 
Dette punktet henger sammen med det forrige, om at sykdommen p mange mter kan sammenlignes med en avhengighet. Rusen blir s innmari viktig, og det fles ut som om det er det eneste i hele verden som kan gi noen minutter, eller sekunder, med glede. Da er det s enormt viktig vise barnet at det er mulig glede seg over andre ting. Finn p noe gy, ta frem gamle interesser, prv noe nytt sammen. Ha det gy, rett og slett! Det er selvsagt viktig ikke overstige det aktivitetsnivet den syke er i stand til gjre. Sport og den slags kan man ofte spare til et senere punkt - om noensinne. Hva med et kurs i baking? En bok-klubb kun for dere to? Spaserturer, dersom han eller hun er i stand til det? Fisking? Btturer? Biltur? Scrapbooking? Det lre seg at livet er fullt av andre ting glede seg over er s uendelig viktig. Man blir kanskje ikke "ruset" p selve livet - men det er rimelig fantastisk likevel. Selv uten adrenalin og utstikkende ribbein. Det gjelder bare kunne se det med egne yne. 

Sett drmmer for fremtiden 
For meg, som de fleste helt sikkert har ftt med seg til n, var det tanken p en vakker dag kanskje - bare kanskje - kunne f oppleve bli mor som var det avgjrende punktet for meg. Aldri i verden om jeg ville ha tatt sjansen p f et barn, enten biologisk eller via andre lsninger, s lenge jeg ikke var 100% sikker p at spiseforstyrrelsene var et tilbakelagt kapittel. Jeg visste at om jeg i det hele tatt skulle ha en mikroskopisk sjanse til noensinne kunne f oppleve bli kalt ordet "mamma", s mtte jeg ta grep. For meg var denne bittelille, svrt usannsynlige, sjansen verdt alt i hele verden. For meg ble det vendepunktet i mitt liv. For meg var det ha denne lille sjansen til bli mor, verdt legge spiseforstyrrelsen bak meg. Prv finne ut hvordan du p best mulig mte kan motivere ditt barn til sette sine egne drmmer og ml med livet, uten at det blir masete. Snakk om arbeid og karrire kan ofte fles svrt overveldende og tungt, s om det ikke er noe barnet selv tar initiativ til snakke om, kan det vre lurt la det ligge. Snakk med barnet om den perfekte fremtid. Nr du spurte de fleste andre om det "perfekte livet" den gang ville de nok svare millioner p konto, muligheten til reise verden rundt og ikke minst et liv som en eller annen superkjent kjendis innen et eller annet jeg aldri har hatt forstelse for. Spurte du meg, svarte jeg alltid det samme; f bli mamma. F en utdannelse. Arbeide. Ta vare p hus og hjem. Et helt vanlig A4-liv var mitt aller hyeste nske. Det sier en del, gjr det ikke? Sttt barnet ditt i oppn drmmen, og vis at det ikke finnes grenser for hva man kan drmme om. Det er det fine med drmmer; det finnes ingen grenser. 

Nok en gang vil jeg presisere at mine rd er skrevet ut ifra mine egne erfaringer, og helt uten sttte i verken ekspertuttalelser eller forskning. Jeg kan bare forestille meg fortvilelsen av se barnet sitt p kanten av klippen - uten vre i stand til kaste en livbyle rundt det, og srge for at det aldri noensinne nrmer seg kanten igjen. Ingen kan gi deg denne livbylen, men jeg vil med disse rdene oppfordre deg til strekke ut en hnd. Om barnet velger gripe den eller ikke er opp til s mye, men ikke opp til deg. Jeg vet at du kunne nske det, men til syvende og sist handler dette om barnet - og om sykdommen som aller best kan beskrives som et slibrig edderkoppnett som aldri ser ut til ville gi slipp. 

Til sist vil jeg sende dere en varm, god klem. Nr jeg kunne klare det - kan s godt som alle klare det samme. Ta tiden til hjelp, vr der for barnet og pass p deg selv midt i det hele♥  

 

#helse #psykisk #psykiskhelse #syk #psyk #sykdom #anoreksi #spiseforstyrrelse #anorexia #anoreksia #anorexianervosa #angst #avhengighet #diagnose #diagnoser #hjelp #tips #rd #foreldre #barn 

Er besteforeldre pliktet til stille opp?

23.07.2017
19:49

 

En diskusjon jeg ser gr igjen over alt, er hvorvidt besteforeldre er "pliktet" til stille opp som barnevakt for barnebarna sine. Fr jeg legger meg ut i diskusjonen selv vil jeg ppeke at min datter har fantastiske sett med besteforeldre p begge sider som uten tvil stiller opp uten nle - og som jeg er evig glad i og takknemlig for. Dette er derfor ikke en personlig debatt i mitt tilfelle, men likevel et tema som opptar meg og som jeg har sterke meninger om. 

For er det nemlig slik at besteforeldre har en plikt ovenfor barnebarna sine? Dagens generasjon besteforeldre er utvilsomt nettopp dette; en annen generasjon enn de tidligere. Det er langt mer vanlig n enn tidligere at ogs besteforeldre-generasjonen har sitt eget liv, sine egne drmmer og sin egen hverdag. De reiser p ferier og utflukter, mange er i arbeid over pensjonsalder og de fleste realiserer seg selv i strre grad enn tidligere.

Jeg ser ikke lenger p en bestemor som en gammel kone med grtt hr, gammeldags kjole og som alltid har enten strikkepinner eller kjkkenredskaper i hendene. Nr jeg tenker p bestemdre i dag, ser jeg kvinner i sin beste alder som - heldigvis i mange tilfeller, selv om det selvsagt ikke er alle - fremdeles er ung og sprek til sinns, og som ikke er ferdig med leve det livet de nsker. Det sies at den mentale alderen stopper ved 37, og det syns jeg dagens besteforeldre generelt er et godt bilde p. N har jeg ikke levd i s altfor mange r selv, men bare i mine yne har mitt syn p "gamle bestemdre" endret seg betraktelig. Der jeg tidligere forventet en skrpelig, gammel dame som ikke hadde et annet liv bortsett fra se til barnebarna innimellom, hadde jeg i dag ikke blitt overrasket over se en bestemor p jordomreise, regnbue-hr eller med et tidsskjema langt bredere enn mitt eget. 

Og; jeg unner dem det. Jeg unner dem friheten det er ha voksne barn, mindre ansvar (selv om jeg er ganske sikker p at bestemdrene i mitt liv rister p hodet ved lese denne setningen; jeg kan hre dem for meg, de slutter nemlig aldri bekymre seg for barna sine enda de blir aldri s store) og ikke minst tid til gjre det de selv nsker med livet sitt. 

Ville jeg ha sendt dem et skjevt blikk fordi de heller ville p kjretur rundt Norge, p cruise til Karibien eller bruke en hel dag p shopping og champagne fremfor vre barnevakt for datteren min slik at jeg kunne leve mitt liv som jeg nsket? Vel... Aldri i livet. Til syvende og sist er det vi foreldre som velger f barn - akkurat slik de gjorde da de selv en gang i tiden stod med 18 r (igjen, jeg ser dem for meg, ristende p hodet akkurat n) ansvar foran seg. Det er vrt ansvar, vre plikter og ikke minst vr glede f ta vare p vre egne barn p egenhnd. 

Besteforeldre som stiller opp er enorm bonus og noe vi br vre evig takknemlig for. Ikke bare fordi de nsker det, men fordi de har muligheten til det de gangene de har det. Jeg kunne ikke ha vrt mer takknemlig for de besteforeldrene som stiller opp i vrt liv - og jeg vet at de vil belnnes med et sterkt, godt og nrt forhold til barnebarnet sitt for all fremtid. Skulle de heller nske prioritere alt annet fremfor min datter, er det ikke noen andres tap enn deres eget. 

Vi er foreldre i dag - og sannsynligvis vil vi ogs bli besteforeldre en vakker dag. Da er det opp til oss da, se om vi nsker realisere oss selv, eller sette alt p vent i tilfelle vre voksne barn skulle trenge oss til barnevakt. Vr takknemlig - uten forventninger, er mitt rd. 

 

N er denne diskusjonen mest myntet p de som forventer at besteforeldrene stiller opp langt mer enn det jeg selv anser som spesielt normalt - og som ogs har vrt en stor diskusjon rundt om slik jeg ser det. Her liker jeg ikke en gang ordet "barnevakt" - i vrt hjem kalles det kvalitetstid♥ 

 

Hva mener du? Har besteforeldre en plikt ovenfor barnebarna? 


#foreldre #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #bestemor #bestefar #besteforeldre #barnevakt #barnefri #tanker #meninger #flelser #diskusjon #debatt 

Vil jeg klare det..?

14.07.2017
23:19

 

N er det ikke lenge igjen til skolestart for min del, uh! Det er virkelig med skrekkblandet fryd at jeg n setter i gang med utdannelse nummer to. Forrige gang jeg satt p "skolebenken" (trygt plassert i min egen sofa - akkurat som denne gang) kombinerte jeg det med rollen som hjemmevrende mamma (alene 50% av tiden), oppstart av egen bedrift og to kurs p rappen.. Her og n fatter jeg egentlig ikke at jeg fikk det til, haha. Men; alt gr s lenge man gr hardt nok inn for det, og det gjr jeg utvilsomt denne gangen ogs. 

Som nevnt da jeg svarte p de seneste stilte sprsmlene, kommer jeg til fortsette arbeide som journalist og forfatter samtidig som jeg gr skole. Jeg kommer aldri til legge verken bker eller journalistikken p hyllen, begge deler er s utrolig viktige deler av meg. Etter at jeg n har arbeidet som tisynsfrer i barnevernet i ett r, har jeg i tillegg bestemt meg for satse p en utdannelse innen barn. Derfor gr alts veien n i frste omgang til Barne- og ungdomsarbeiderfag, fr jeg deretter gr for videre utdannelse etter lrlingperioden. Om det blir hyskole eller fagskole gjenstr se, det blir i alle fall utrolig bra. Spass vet jeg! 


Selv om motivasjonen ikke kunne ha blitt stort bedre n, er jeg selvflgelig engstelig ogs. Jeg mener, det var noe helt annet studere journalistikk. Det hadde jeg tross alt peiling p. Jeg mestret det, jeg kunne jo faget godt allerede. Men denne gangen..? Det er tross alt 10 r (!) siden jeg gikk p videregende sist, og n mter jeg intet mindre enn 10 eksamener om ett rs tid. Inkludert i disse eksamenene, er stoff fra frsteret som da er en tiendedel av et rhundre siden jeg i det hele tatt snuste p. I tillegg til at jeg er alenemor. I tillegg til at jeg skal jobbe s mye som overhodet mulig. I tillegg til hus, hjem, hunder, vrig familie, venner... Fritid nevner jeg ikke en gang, haha. 

Jeg er faktisk ikke bekymret for om jeg vil klare det. Alts, nr jeg gikk ut av journalistikken med karakteren B i den situasjonen jeg var i den gang, er det ikke akkurat tvil om at ogs dette vil g strlende. Men likevel... Det er jo litt stort. For meg, i alle fall. Hvem hadde trodd at jeg ville sitte her p randen til ta fatt p utdannelse nummer to, den gangen det klare komme meg i dusjen p egenhnd var verdt en applaus? Ikke jeg, i alle fall. Sikkert ingen andre heller, for s vidt. 

h, nei, jeg kan knapt vente til jeg fr bkene i posten og til ta fatt p denne spennende reisen videre! Om noen av dere har studert videregende-fag gjennom NKI hadde jeg satt stor pris p om dere ville dele erfaringer. Jeg aner jo ikke hvordan opplegget vil bli i det hele tatt, haha! Men frst skal selvflgelig de siste par ukene av ferien vr nytes til det aller fulleste. It's time to make some memories♥ 


#skole #hverdag #tanker #flelser #utdannelse #nki #personlig #student #ferie #sommer #sommerferie #fri #fritid #inspirasjon 

Slik har jeg lrt trives alene

09.07.2017
23:32

 

Jeg tror ikke det gr en eneste uke uten at familie, venner eller bekjente spr om hvordan det gr p kjrlighetsfronten. Dater jeg noen n? Har jeg noen i kikkerten? Er jeg p leting? Hva gjr jeg for finne kjrligheten? Jeg blir litt satt ut, egentlig. Ikke er jeg eldre enn 26, og ikke burde det vre slik at man higer etter finne den rette heller. Jeg mener, skjer det s skjer det. jakte p kjrlighet har jeg personlig ingen tro p. 

Helt rlig trives jeg utrolig godt akkurat slik jeg har det n. Jeg er overhodet ikke "alene" (s beklager for den noks uskyldige "clickbait'en") ettersom jeg har datteren min, familie og venner rundt meg s ofte jeg bare nsker det. Faktisk fler jeg meg mindre alene enn noen gang, men nok om det.. Uansett; det lre seg trives i eget selskap og ikke minst uten en kjreste er s utrolig viktig. Med mindre man tar til takke med det frste som dukker opp langs veien har man jo helt rlig ikke et valg, heller. 

For meg har omveltningen fra vre i et over firerig langt forhold til bli alenemor gtt smertefritt. Sannsynligvis fordi jeg allerede var vant med vre alene med bde barn, hjem, hund, arbeid og plikter over 50% av tiden - men ogs fordi jeg var innstilt p det. Dette skulle jeg fikse. Selvflgelig skulle jeg det! 

LES GJERNE: 10 fordeler med vre singel
 

Slik lrte jeg trives alene: 

Jeg vet at dette bare er midlertidig - eller for kun s lenge jeg mtte nske det. En noe narsissistisk tankegang kanskje, men like fullt sant. Det er ikke et problem "finne noen" s lenge man gr inn for det, det er i alle fall min oppfatning bde etter dette godt over halve ret som singel, men ogs fra tidligere erfaringer. Det finnes virkelig plenty av fisk i havet, og det er derfor ikke verdt stresse med det. tenke p den mten gjr det langt enklere nyte og sette pris p denne tiden som 100% uavhengig. 

Jeg gjr det jeg liker aller best. Jeg er virkelig heldig, som ser p hverdagen min som selve definisjonen av et fantastisk liv. Jeg fr vre 100% mamma for datteren min, jeg jobber med det jeg elsker gjre og jeg styrer dagene mine akkurat som jeg nsker selv. Fritiden min kan jeg bruke p interesser og egenpleie, og jeg har all verdens mulighet til vre s spontan som jeg bare vil. Det er ganske herlig, det! Jeg har alltid vrt flink til ha det gy sammen med datteren min, men ikke like flink til nyte alenetiden. Der har jeg absolutt skjerpet meg, og vet at det bare kan bli enda bedre. 

Jeg setter pris p alenetiden. Dette henger med i punktet ovenfor, men er spass viktig at det fortjener et eget, lite hjerte. Som alenemor flger det - i alle fall for meg - med langt mer alenetid kun for meg selv enn hva jeg hadde da jeg var i et forhold. De timene utnytter jeg til det fulleste, og bruker til nyaktig det jeg mtte fle for der og da. Som regel ender det opp med mer jobb, skriving av nye prosjekter, solarium, lese bker eller en sjelden gang titte p serier. Jeg forsker ogs vre sosial - men m innrmme at det kommer i siste rekke; Sienna og jeg er s sosial sammen at det behovet blir rimelig dekket bare der, haha. Jeg har virkelig lrt at det sture for seg selv ikke er godt for verken noe eller noen, s jeg gjr mitt beste for lade batteriene med pfyll av alt som gjr meg glad, lettet eller uthvilt nr anledningen byr seg. 

Jeg fokuserte p det positive. Ikke bare har jeg n ftt mulighet til en utrolig spennende og ny hverdag med omskolering i fokus de neste rene, men jeg har ogs lrt meg bli langt mer selvstendig enn tidligere. Jeg har bodd "for meg selv" siden jeg var atten, noe som n er straks tte r siden, men jeg vil vge pst at det frst er n jeg virkelig klarer meg p egenhnd. Ikke at jeg har tatt det til s ekstreme skritt at jeg har klippet plenen eller skiftet lysprer enn (.... ehe....), men jeg har absolutt scoret noen selvstendighetspoeng likevel. Det vite at jeg klarer meg selv p alle tenkelige vis og at jeg kan forsrge meg selv og datteren min uten en ekstra inntekt som sikkerhet er en utrolig god flelse. Jeg mestrer det, rett og slett. Om jeg s skulle mte drmmekjresten i morgen ville jeg aldri i livet ha tenkt at jeg burde ha mtt vedkommende p et tidligere tidspunkt; jeg er s glad for at jeg har ftt denne erfaringen. 

Jeg lrte at jeg aldri egentlig er alene. Jeg har verdens beste familie, fantastiske venner og herlige hunder som virkelig aldri lar meg f flelsen av at jeg er mutters alene. Er det noe i veien, har jeg alltid noen ringe for prate. Er jeg trist eller nedfor vet jeg i alle fall om et lite knippe herlige mennesker som hadde kommet meg til unnsetning p flekken. Drene hos de fleste jeg er glad i str alltid pne, og jeg setter s enormt stor pris p det. Ikke minst har jeg en flott eks som stiller opp til det meste - senest i dag fikset han koblingen til varmekablene p badet mitt, haha! S nei, jeg er egentlig ikke alene. P noen som helst mte. 


Mitt beste rd til fellow single og alenemdre er nok som flger; embrace it! Nyt det! Det gjr i alle fall jeg. 


#singel #single #alene #alenemor #ensom #ensomhet #alenemamma #foreldre #forelder #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #bloggombarn #personlig #privat #selfie #tips #rd 

13 fakta om meg

08.07.2017
20:48

 

● Jeg har ikke TV-kanaler. Jeg er veldig bevisst p skjermtid hos barn, og ikke minst meg selv. TV som "barnevakt" har jeg aldri hatt sansen for, men da jeg for en stund siden inns hvor mye TV'en fungerer som fullstendig undvendig bakgrunnssty i de aller fleste familier, bestemte jeg meg for avslutte abonnementet. Det har ikke vrt savnet, for si det snn! 

● Dette henger litt med i punktet ovenfor, men jeg kjpte meg en bitteliten TV da jeg ble alenemor, kun for ha noe ha sofaen vendt mot i stuen. Den er aldri i bruk, haha. Jeg har derimot en gigantisk TV p soverommet, som for s vidt heller aldri er i bruk. 

● Jeg er avhengig av hre p lydbok til jeg sovner. 

● Jeg evner overhodet ikke ta vare p planter eller blomster. 

● Jeg begynner snart p skole igjen! h! 

● Jeg tror egentlig overhodet ikke p spkelser og supernaturale greier, men det bo i denne leiligheten har virkelig ftt meg til lure p om det kanskje finnes mer mellom himmel og jord enn det jeg vil like innrmme. Hendelsene var vrt mange og helt fullstendig uforklarlige. 

● Jeg har bodd i tte forskjellige hjem i lpet av livet mitt. N ser jeg ikke for meg flytte fra denne leiligheten fr jeg selger den til fordel for mitt forever-hus (smbruk?) nr den tid kommer. 

● Jeg elsker hunder, men er rimelig skeptisk til miniatyrhunder. Jeg var med andre ord ikke srlig hy i hatten da jeg skulle hente hjem minien og det var over 20 Chihuahua'er bjeffende rundt meg, haha. 

● Jeg blir ekstremt sjelden sur eller irritert, og har en tlmodighet jeg ikke har sett maken til. 

● Jeg stortrives som singel, og elsker at jeg kan styre dagene mine - og livet mitt - i akkurat den retningen jeg selv nsker. Det kunne sette mitt fulle og hele fokus mot Sienna p frsteplass, jobb p andreplass, hundene p tredje og meg selv p fjerde er helt fantastisk, og akkurat n ser jeg ikke for meg at noen som helst slags tilvrelse skal kunne utkonkurrere den jeg har i dag. 

● Jeg hadde alvorlig svangerskapsforgiftning i slutten av svangerskapet og under samtalen fr jeg skulle hjem fra fden fikk jeg beskjed om at jeg kunne ha havnet i koma under fdsel. Blodtrykket mitt ble mlt ofte under hele "oppholdet" p sykehuset og ble aldri helt normalt igjen. 

● Jeg er ganske sikker p at store deler av kroppen min vil vre dekket av blekk til slutt. Jeg elsker tatoveringer, og blir trist nr jeg tenker p at kroppen snart er full om jeg fortsetter bestille nye tatoveringstimer i samme tempo som til n. Uh! 

● Om jeg noensinne fler for ta kosmetiske operasjoner, kommer jeg til ta et kraftig dypdykk i hodet mitt i stedet. 


Har vi noe til felles, kanskje? 

 

#blogg #blogging #blogger #mamma #mammablogg #fakta 

5 ting mammabloggere br tenke p

03.07.2017
20:15

 

♥ Vi som foreldre skal alltid tenke p hva som er til det beste for barnet vrt - ikke hva som helt sikkert ikke kan skade. P hvilken mte kan det vre til det beste (og ikke bare "sikkert ikke skadelig") for barnet utlevere bilder og privat informasjon om det p en offentlig blogg? 

♥ Det er like viktig vre ppasselig med informasjon, som med bilder. De fleste (riktignok langt ifra alle...) mammabloggere passer p ikke legge ut lettkledde bilde av barna sine. Det er helt topp! Personlig er jeg langt mer bekymret for de barna som fr store deler av livet sitt utlevert p en blogg, i form av informasjon. Jeg er ikke fan av bilder av barn p blogg heller, men informasjon er enda verre i mine yne. 

♥ Husk p at det som finnes p Internett i dag, ogs vil finnes det nr barna begynner p skolen. Jeg er full klar over at barn kan mobbe andre av helt idiotiske grunner - men hvorfor kaste bensin p blet? Utsagn som "hun er ei skikkelig puppejente" hadde i alle fall ikke jeg likt hre om... Jeg husker fremdeles hvor flau jeg ble da jeg s gjennom et album fra da jeg var baby, og jeg fikk se et bilde av at jeg l p brystet til mammaen min. Bildet "viste" ingenting annet enn at brystet hennes var nakent (med meg som dekket hele - alts viste det ikke noe srlig i det hele tatt), men det var skikkelig ekkelt og flaut. Og ja; jeg satt helt mutters alene da jeg bladde i albumet - og verken klassekamerater eller andre fikk noen gang se det bildet. Jeg kan bare tenke meg flelsen jeg hadde hatt dersom jeg visste at hele klassen hadde sett nakenbilder av moren min, eller ftt vite at jeg elsket puppen som lita jente. Jeg hadde vrt s flau at jeg nesten kan kjenne det bare ved tenke p det. 


Min datter har vrt mitt ansvar siden den dagen de to fineste strekene noensinne lyste mot meg. Det er ikke en jobb jeg tar for gitt, eller gjr halvveis ved unnskylde meg med at det "sikkert ikke skader". 

♥ Barna vre er vrt ansvar, og det er ogs deres privatliv. Jeg vet ikke med dere, men jeg elsker holde enkelte ting privat. P denne bloggen deler jeg ikke en gang hva jobb nummer tre er - selv om det er en hyst normal jobb, og en jobb jeg faktisk er utrolig glad for ha. Dette gjelder selvsagt ikke bare blogg, heller. Jeg er - tro det eller ei for dere som har lest mine tidligere blogger - en svrt privat person. Ingen vet alt om meg, og jeg har full kontroll p hvem jeg lar kjenne meg og ikke. Tenk f denne friheten frarvet p denne mten? Jeg hadde blitt illsint. Barn har s absolutt rett p privatliv, og det er vr plikt srge for at de fr nettopp det. Selv barn av Kongefamilien og Norges "ekte" kjendiser er langt mer skjermet enn det bloggbarna er. Kim Kardashian har et helt program om seg selv (?), men selv ikke hennes sm er s til de grader utlevert som det bloggbarna i Norge er. Det sier absolutt alt. 

♥ Det finnes ikke n eneste god grunn til eksponere barn p nettet, men ekstremt mange grunner til at du br la vre. Jeg er oppriktig interessert i hre fra dere som mener at dere har argumenter for utlevering av barn. Det hadde vrt en utrolig spennende diskusjon! Og nei; her teller ikke ordene "det er sikkert ikke skadelig".. 

Det hadde vrt innmari givende med en ordentlig debatt rundt dette temaet. 


#pen #rlig #debatt #mamma #mammablogg #barn #smbarn #tanker #meninger #privat #personlig #barnpnett #internett #hverdag 

10 gode grunner til date en alenemor

01.07.2017
18:09

 

♥ She's got her s#it together
Hun har sannsynligvis det meste p stell, og er ferdig med tys, tull og drlig oppfrsel. 

♥ Hun er ikke klengete 
Tro meg, nr man har barn som alltid settes som hyeste prioritering - blir det ikke rom for mas p deg. Hun vil nok vre der for deg s ofte hun kan, men hun kommer definitivt ikke til verken orke eller ha mulighet til vre klengete. 

♥ Hun vet verdien av egentid 
Er tanken p aldri mer dra p guttetur med gjengen, aldri f en frikveld eller aldri ha mulighet til finne p noe som helst uten en kjreste dinglende etter armen din mindre forlokkende? Vel, velg en alenemor. Ikke bare er hun spass opptatt med sitt at du vil ha alle muligheter til finne p det du vil, men hun vet ogs verdien av total stillhet og tid for seg selv. Med andre ord; du kommer ikke til g glipp av stort. 

Hun er huslig, og kan lage mat
Nvel, ikke alle - men de fleste. Hun tar seg tross alt av et barn, s de huslige pliktene er sannsynligvis godt innvd. Wifey material it is! 

Hun er klar p om hun nsker flere barn eller ikke 
Du slipper i alle fall et usikkert "hmmm, jeg vet ikke". Alenemoren vet sannsynligvis veldig godt om hun nsker flere barn eller ei - og nr hun eventuelt mtte nske dem. S fr vi se om du kan henge deg p, da. 

♥ Hun mestrer det meste 
Redd for stresse henne? Hah! Det skjer nok ikke med det frste. En alenemor kan takle det aller meste - og det samtidig som barn, hus, hjem, arbeid og alt annet blir tatt ordentlig hnd om i tillegg. 

♥ Hun er kresen 
Hun kaster seg sannsynligvis (forhpentligvis) seg ikke etter hvem som helst. At hun har valgt nettopp deg er et enormt kompliment! 

Hun er takknemlig 
Hun er vant med fikse bokstavelig talt alt selv. Om du vil imponere henne, lag middag en gang. Skift en lyspre. Lek med barna p gulvet i fem minutter. Hadde du ikke hele hjertet hennes fra fr, har du det i alle fall etter det. 

Hun er vant med logistikk 
prve finne p noe med henne er sjelden et problem. Ikke bare er hun vant med tenke logistikk og derfor finner ut hvordan dere kan f mest mulig tid sammen, men hun er ogs s glad for f mulighet til tilbringe tid med deg at den tiden garantert blir bra. 

Hun kommer med en fantastisk "pakke" 
Barn du kan leke, herje og kose deg med - uten mtte vre den kjipe med mindre forholdet virkelig blir serist? En unnskyldning til dra p Hunderfossen, Lekeland, Atlanterhavsparken og dyreparker, uten at du sitter med det fulle ansvaret? WHOOP! Barn er fantastiske, og en sann gave. Du som velger g inn i en familie og bli glad i bde barna og mammaen er enda mer priviligert enn familien som fr deg. 

 

#alenemor #singel #single #alenemamma #alene #tanker #meninger #personlig #tips #privat #sommer #date #dating #forhold #kjrlighet 

Hjemme - like bra som barnehage?

29.06.2017
21:29

 

Selv om vi overhodet ikke vil tenke p hst, strikkede gensere og kakao med krem riktig enn - er det ikke til komme ifra at hsten nrmer seg med stormskritt. Og med det, flger ogs barnehagestart- eller utsettelse. Som de fleste kjenner til, valgte jeg ha min datter 100% hjemme med meg frem til hun bikket tre r. Etter dette har vi i lpet av et halvr kt barnehageplassen gradvis. Jeg kunne ikke ha vrt mer fornyd med det valget jeg har tatt, bde nr det kommer til sen barnehagestart og at hun begynte i barnehage i det hele tatt. 

Som hjemmemamma i godt over det som er gjennomsnittet i Norge, har jeg hrt det aller meste av argumenter. Det tenkte jeg ta opp i dag, og forklare litt rundt. N som jeg ikke lenger er i situasjonen ser jeg ikke p det som like personlig og "invaderende" som den gang, s forhpentligvis fr jeg forklart hvordan dagene var og hvordan valget vrt var det beste - for oss. Jeg har samlet opp noen av de mest stilte sprsmlene i denne perioden, og svarene inkluderer bde mitt inntrykk og mine meninger den gang - men ogs de erfaringene jeg har gjort meg n som jeg str p "den andre siden". Enjoy! 



- Hjemmemamma, men alt annet enn bokstavelig talt - 


Er du ikke redd for at datteren din ikke skal f nok sosialisering? 
Jeg har aldri vrt redd for dette, nei. Dersom jeg ikke hadde hatt de mulighetene jeg hadde med tanke p sosialisering, hadde jeg uten tvil valgt barnehage fra tors-alderen. Hele biten med sosialisering er etter min mening ekstremt viktig, og noe jeg overhodet aldri har tatt lett p. Vre dager, og uker, var fullstendig tilrettelagt med tanke p nettopp dette. Av faste ukentlige "innslag" hadde vi pen barnehage, sndagsskole og svmming. Bare av fast opplegg er vi n oppe i tre dager per uke, med andre ord. I tillegg var vi sammen med barn p Siennas alder enten ute, p besk eller hjemme hos oss minst to ganger i uken. P toppen av det hele har vi beskt og hatt mye besk av bde familie og venner uten barn. Det har virkelig ikke vrt mange ukene hvor Sienna har lekt med barn p sin egen alder mindre enn tre ganger i uken - og de gangene det har skjedd har det vrt grunnet sykdom, s det ville ikke ha vrt noe annerledes om hun gikk i barnehage heller. I tillegg til pen barnehage, svmming, sndagsskole og "playdates" har vi vrt flittige brukere av lekeland, biblioteket, barnehager etter stengetid (hvor det ogs ofte dukket opp andre med barn), Atlanterhavsparken ogs videre. Det er som jeg alltid har sagt; hjemmevrende mamma ja, men det er virkelig alt annet enn bokstavelig talt. 

Man trenger pedagoger til oppdra barn! 
For det frste; jeg har enda ikke mtt en barnehageansatt som mener at det er deres jobb oppdra barna.. For det andre; vi er foreldrene. I de aller fleste tilfeller er foreldrene de best egnede til ta vare p sitt eget barn, og i de fleste tilfeller trenger man ingen utdannelse innen barn for kunne vre en god omsorgsperson. Barnehage er fantastisk p s mange mter - men de skal ikke oppdra barna vre.

Hva kan man finne p hele dagen? 
Listen over hva man kan finne p med barna er uendelig lang. For meg har det vrt viktig ha en god kombinasjon av sosialisering, fri lek, lek sammen, bevisst lring, motorisk styrkende aktiviteter og ikke minst mye utetid. Lek er det aller viktigste for et barn - bde alene, sammen med oss foreldre og i samspill med andre barn. Jeg har ogs vrt bevisst p flge min datters behov og nsker, og lring har alltid vrt spennende og gy for oss begge. Bde "ubevisst" lring gjennom lek, men ogs "direkte" lring etter hennes egne premisser og nsker. Vi har virkelig ikke kjedet oss - det er jo s mye man kan finne p! Selv hverdagslige plikter og oppgaver blir raskt langt gyere nr man har et nysgjerrig lite menneske ved sin side :-) 

Hvilke utfordringer har du mtt n som datteren din har begynt i barnehage? 
Vi har ikke mtt noen utfordringer i forbindelse med at hun ikke begynte i barnehage som ett- eller toring. For oss har det utelukkende vrt positivt. 

Er du ikke redd for at hun skal bli annerledes?
Haha, NEI. Annerledes enn hvem da? Alle barn i alle verdens barnehager som har nyaktig samme personlighet, stil, interesser, bakgrunn, etnisitet, sprk, dialekt og drmmer? Jeg er ingen barnehage-ekspert, men jeg er ganske sikker p at til og med barnehagebarn er ulike - correct me if I'm wrong. Med andre ord; nei, dette har overhodet ikke bekymret meg i det hele tatt, og det hadde det heller ingen grunn til gjre etter det jeg har erfart i lpet av det siste ret. 

Du snylter p staten! 
Slike og lignende utsagn har vel merke vrt nettopp det; utsagn, ikke et sprsml stilt ut ifra genuin interesse. Merkelig, det der. I alle fall; jeg mottok kontantsttte p 6000,- per mned det frste ret utover permisjonstiden. ret etter mottok jeg selvsagt ingenting fra "staten". I tillegg til vre hjemmemamma skal det ogs nevnes at jeg studerte, tok ulike kurs og startet opp og arbeidet for mitt eget firma. Jeg tjente mine egne penger, og "snyltet" alts ikke. Det skal ogs nevnes at det koster staten LANGT mer ha barnet ditt i barnehage, enn de usle 6000,- (n 7500?) kronene man fr i kontantsttte. Da kan vi snakke "snylting", da. 

Hvordan fr man det til g opp konomisk? 
N, dette er, i motsetning til forrige punkt, et sprsml jeg setter svrt stor pris p. For min del var det noks enkelt; jeg var mamma p dagtid, og arbeidet om kvelden. Det er klart at det var krevende, men jeg ville aldri i livet ha ofret tiden hjemme med Sienna til fordel for strre inntekt eller en bedre dgnrytme p meg selv, alts. Ikke alle har den samme muligheten som meg, men mine beste rd er; om mulig, f en liten kveldsstilling. Si opp alle abonnementer og andre tjenester du ikke trenger. Se deg om etter billigere forsikringer, strmleverandrer og lignende. Om mulig, frys nedbetalingen p huslnet for den aktuelle perioden. For mange er det ofte mange og gode grep man kan ta for f hverdagskabalen til g opp - selv om en ikke er i full eller "vanlig" jobb. Jeg hadde byttet ut bde shopping, interir, friske fredagsblomster og en romslig bufferkonto til fordel for tid med barnet mitt anytime! Her m det selvsagt legges til nok en gang at ikke alle har denne muligheten, og det forstr jeg svrt godt.

Mine beste tips til deg som vurderer rollen som hjemmemamma utover permisjonsret: 

Bli kjent med nettverket ditt. For meg hadde det ikke en gang vrt et tema ikke sende Sienna i barnehage om det ikke var for alle mulighetene vi har her. Jeg vet at mange er opptatt av at tid med familie er det aller viktigste (og det er det!) og at sosialisering med andre barn ikke er s veldig viktig (helt uenig), men dette er alts mine meninger. Gjr deg kjent med miljet ditt, og kartlegg hvilke aktiviteter det vil vre realistisk gjennomfre, og hvor ofte det vil la seg gjennomfre. G gjennom og tenk over om du fler at du kan tilby en tilstrekkelig hverdag for ditt barn. Bli kjent med andre hjemmemammaer (du kan for eksempel ske opp grupper p Facebook), eller gjr en innsats for bli kjent med andre mdre. De fleste har tid til leke litt en ettermiddag eller helgedag innimellom - det teller jo det ogs! 

Legg en plan nr det kommer til det konomiske. Man blir absolutt ikke rik av vre hjemmevrende mamma; hodet er en helt annen plass enn p jobb. Likevel er kontantsttten n p 7500 (eller er det 7000?). Om en legger sammen kontantsttten, prisen for barnehageplass og barnetrygden fr man en ganske grei deltidsjobb-sum av det hele. For mange er dette nok til klare seg med denne perioden, dersom man prioriterer det som fles viktigst. 

Flg hjertet. De aller fleste foreldre er oppegende mennesker; dere er sannsynligvis de eneste som kan kjenne p hva som er riktig og ikke for nettopp deres barn. Ikke la noen fortelle dere noe annet! Det stole p seg selv og vite at man er god nok, og det uten en lang utdannelse innen barn- og ungdom, er gull verdt. Det er fryktelig fle at man ikke strekker til, eller hele tiden vre redd for gjre noe "feil". Du er forelderen - og med stor sannsynlighet er det ogs du som evner ta de riktige valgene for ditt barn. Det er ikke lenge siden det var uhrt plassere sm barn p institusjon - hvorfor i alle dager innbiller vi oss at vi trenger profesjonelle til srge for at barna vre fr en god oppvekst? Jeg er helt sikker p at vi klarer dette utmerket godt selv om vi nsker og har muligheten til det. 

All in or nothing. Barnehage i dag er et fantastisk tilbud, og finner du den barnehagen som treffer deg midt i hjertet slik "vr" barnehage gjorde med meg, vil du ikke angre et sekund p at du valgte ske barnet ditt inn i den. Det er ikke bare enkelt vre hjemmemamma; det er knalhardt, srlig om en arbeider i tillegg. At det ikke er noe for alle er det ingen tvil om, og da er det s flott at man kan f bde i pose og sekk ved velge barnehageplass - om enn redusert. Om du ikke med hele ditt hjerte nsker vre hjemme utover permisjonstiden, s ikke gjr det. Du m kjenne p det som fles riktig for deg - og det er overhodet ikke synd i barn i barnehagen heller. Det er rett og slett "et fett" hva man velger i denne diskusjonen, s lenge man gjr det som fles 100% riktig for hver enkelt familie. Det er min rlige mening. 

Husk: Foreldre i 2017, dere er dmt til mislykkes uansett! 

Jeg kunne i alle fall ikke ha vrt mer fornyd med mitt valg - og jeg hper at du, uansett hva du velger, sitter igjen med den samme flelsen av ha gjort det beste for ditt barn og din familie. Vi er alle ulike, og takk og lov for det! 


#barnehage #hjemme #hjemmemamma #hjemmevrende #hjemmevrendemor #permisjon #barselpermisjon #barsel #barselgruppe #barseltreff #barn #mamma #mammablogg #smbarn #svangerskap #svangerskapspermisjon #foreldre #foreldrepermisjon #mammaperm #mammapermisjon #pappa #pappaperm #pappapermisjon #bhg 

Inspirasjon til en minnerik sommerferie!

23.06.2017
11:53

 

Her i hus banker ferien p dra p slaget 16.00 i dag - endelig! Ettersom hun fr mye ferier og fridager ellers i ret ogs, har vi valgt ta oss ut fem uker denne sommeren. Tiden vil nok g raskt, men det er absolutt fem deilige uker som skal fylles til randen med avslapping, lek, kos og nye minner♥ h, som jeg gleder meg! I frste omgang gr turen til Hunderfossen og Lilleputthammer, og deretter skal vi benytte tiden til kose oss max her hjemme. Det blir s fint :-)

Ettersom jeg vet at mange av dere andre med barn ogs gr ut i ferie rundt disse tider, ville jeg skrive et aldri s lite innlegg spekket av inspirasjon til en minnerik sommerferie. Det er nemlig ikke slik at vi m tmme verken lommebok eller hjernekapasitet for finne p noe gy med barna - det viktigste vi kan gi dem er noe s enkelt som tiden vr. Det er en ganske fin tanke, ikke sant?


 

I stedet for sette skyhye krav til bde dere selv og "gode nok" aktiviteter, hva med ha som ml krysse av s mange av disse punktene som mulig fr sommerferien tar slutt? Kom gjerne med forslag til flere punkter! 

♥ En hel dag uten mobiltelefon
♥ Barna bestemmer middagen 
♥ Grill-middag i ei fjre 
♥ Hjemmekino for hele familien - husk skru av alle lys, og sett frem snacks! 
♥ Barna hjelper til med lage middag 
♥ Tre timer sammenhengende (aktiv!) lek med barna 
♥ En ny lek sammen med barna 
♥ En ny bok lese i
♥ Et nytt spill spille sammen
♥ En kveld hvor leggetiden utsettes til fordel for lek og moro 
♥ Beske et familiemedlem dere treffer for sjelden 
♥ Invitere venner eller familie til middag 
♥ studere minst 5 insekter/blomster/tresorter i lpet av en skogstur 
♥ En innedag uten at TV'en str p i et eneste sekund (NB: Spares til mkkavr!) 
♥ En hel dag ute, g kun inn for hente mltider - som ogs tas ute! 
♥ Lre barna noe nytt 
♥ En dag hvor det fange rumpetroll for inspeksjon str p planen (NB: Sett dem tilbake, og vr forsiktig) 
♥ G p tur, og skriv dere inn i en tur-bok 
♥ Spille hy musikk mens dere danser rundt p gulvet 
♥ En spontan gtur uten ml og mening 
♥ Sykkel/sparkesykkel/dukkevogn-tur 
♥ Sortere bort gamle leker eller klr sammen med barnet, og la barnet bli med p levere det til Fretex/frivillig organisasjon 
♥ La barnet spise tre iskremer p n dag 
♥ Finn p noe med et barn fra barnehagen/skolen 
♥ En ny hobby-aktivitet (nabbyperler, lage smykker, fingermaling, puslespill-prosjekt...) 
♥ Dikt opp deres egen historie (en begynner med en setning, den andre neste setningen etc.) 
♥ Lag hjemmelaget is! (Denne kan selvflgelig gjerne vre sunn - eller bare fryse saft p pinne) 
♥ En hel dag uten at du sier "jeg gidder ikke" eller "lek litt for deg selv" 
♥ Lpe omkapp 
♥ Kjre et godt stykke, kun for g tur (Sjekk Stikkut-appen for inspirasjon, husk snacks!) 
♥ En hel dag i pyjamas (kombineres gjerne med innedagen uten TV - i ruskevr) 
♥ Dra p fisketur (spr familie, venner eller p Kjp/salg-grupper om noen har fiskestang lne bort dersom dere ikke eier dette selv)
♥ Samle s mange ulike insekter som mulig i en btte (husk slippe de ut igjen)
♥ Samle s mange ulike villblomster som mulig 
 

Og, kanskje det viktigste av alt; ikke stress! 
 

GOD SOMMERFERIE! 

 

#sommer #sommerferie #tips #sommertips #aktiviteter #ferie #syden #sydentur #finnepmedbarna #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #smbarn #barnehage #fri #skole #barneskole #inspirasjon #gy #moro #familie #familietid #kos #familiekos 
 

Veien ut av mrket

16.06.2017
13:00

 

Dette innlegget har jeg gruet meg lenge til skrive. Jeg vet at jeg har vrt uendelig heldig som har ftt en ny sjanse i livet, samtidig som jeg ogs vet at jeg har jobbet for det. Hardt. Beinhardt. Flere ganger har kampen virket uutholdelig, p s mange mter. Jeg tror ikke man kan ane hvor mye enklere det fles bare gi opp, nr det er det hele kroppen - hele hjertet - skriker at man br gjre. 

Det fantes ingen garantier for at jeg ville bli frisk, eller for at jeg i det hele tatt ville f et liv verdt leve. Det var ingen som kunne fortelle meg at alt ville bli bedre, eller at jeg en dag ville elske livet igjen. Og om noen hadde sagt det, ville de ha brutt min tillit til dem for alltid. Det kunne nemlig ingen vite. 

For meg handlet min vei mot bli frisk, like mye om tilfeldigheter som tffe valg og harde kamper. En stttende familie. F, men gode venner. n spesiell venn som viste meg at jeg var verdt s uendelig mye mer enn jeg trodde jeg var, en venn jeg fremdeles, den dag i dag, har alt i hele verden takke for - selv om han ikke vet det selv. En fortid som gang p gang viste meg at jeg var i stand til ta de riktige valgene for meg selv, og som viste at jeg kunne overleve det meste. Valgene om spise, om s bare litt. Valget om snu fr jeg hadde ndd mlet om lpe til jeg besvimte. I alle fall noen dager. Valget om satse p en fremtid - selv om jeg ikke visste hva den ville bringe. 

Jeg hadde ingen garantier for hvordan fremtiden min ville vise seg bli. Likevel valgte jeg satse p den. Jeg gav meg selv n mned. Jeg skulle leve som om jeg var frisk i n liten mned. Deretter kunne jeg g tilbake til telle kalorier, lpe til jeg stupte og gjre sport i det g lengre og lengre uten en eneste matbit. En liten mned var det som skulle til for forandre livet mitt for alltid. Jeg visste nemlig at tanken p skulle vre frisk for alltid, var for skummel til at jeg ville takle det. Skulle jeg aldri mer f kjenne den uendelige rusen av tilfredsstillelse nr vekten vist et lavere tall enn dagen fr? Skulle jeg aldri f kjenne p flelsen av vre s utsultet at magen hadde gitt opp lage en eneste lyd? Skulle jeg aldri mer f oppleve den selvkontrollen jeg visste jeg hadde, nr huden var s uttrket at den sprakk? Skulle jeg ikke noen gang igjen f kjenne p hvor lykkelig sykdommen gjorde meg? Jo. Selvflgelig skulle jeg det. Om en liten mned. Jeg skulle bare teste det vre frisk, frst. Det var min tankegang. 

n mned som frisk. En mned med mat. En mned uten lpe. En mned uten vekten. Jeg skulle jo g tilbake til revis med sulting og strenge rutiner om bare tretti sm dager. Det skulle jeg klare. 


Disse bildene ble tatt i min "prveperiode", som jeg kaller det. Den perioden hvor jeg skulle teste ut det leve som frisk. Den kritiske perioden hvor jeg skulle bestemme meg for satse, eller krype tilbake. Leve eller d. Jeg elsker disse bildene, mest av alt fordi smilene endelig var ekte. 
 

En mned ble til to, og i lpet av den tiden ble jeg sikrere enn noen gang p hva min aller strste drm var. Jeg ville bli mamma. Ikke p naturlig vis, selvsagt, jeg hadde jo ftt beskjed om at det ville vre umulig. Jeg s frem mot en tid med prverr, eller eventuell adopsjon. Det var min aller strste drm i hele verden. For at den drmmen en dag - om fem, ti eller tjue r - skulle g i oppfyllelse, mtte jeg ta et valg. Skulle jeg fortsette leve som om jeg var frisk, eller skulle jeg velge g tilbake til sykdommens harde grep? 

Man skulle tro at valget var enkelt, men det var det ikke. Jeg hadde valget mellom en fjern drm, eller den trygge, stabile hverdagen jeg kjente til. For meg var det i alle fall slik, selv om jeg den dag i dag ikke kan begripe hvordan jeg overhodet kunne se p mitt tidligere "liv" som et liv overhodet. Jeg gikk mange runder med meg selv fr jeg tok valget i slutten av ret 2011. Jeg hadde s mange forsk p bli frisk bak meg. S mange tilbakefall. S mange runder med meg selv at det nrmest var et under at jeg ikke ble svimmel av hele opplegget. Denne gangen fltes det annerledes. Denne gangen visste jeg at det ikke ville finnes noen vei tilbake; det var n eller aldri. Om jeg valgte bli frisk denne gangen, ville jeg vre frisk for alltid. Om jeg valgte trkke tilbake til gamle spor.. Vel, da ville jeg sette meg fast. Ogs det, sannsynligvis for alltid. 

Jeg ville aldri i verden ha risikert bringe et barn inn i livet mitt, med mindre jeg visste at det var til en mamma som for alltid skulle vre frisk fra spiseforstyrrelser og angst. Det var det som var det skremmende. Skulle jeg virkelig gi opp alt jeg hadde bygget opp, kun for en drm jeg ikke ante om jeg noensinne ville n? Jeg hoppet i det. Med begge fttene landet jeg pladask i det som skulle vise seg vre et forhold som ville gi meg min store drm. Mitt drmmeliv. Det er kanskje undvendig si, men jeg har aldri angret et eneste sekund. Fra det yeblikket jeg bestemte meg for bli frisk, ett r fr en liten Sienna-spire landet i magen min, har jeg aldri sett meg tilbake. Og det vet jeg at jeg aldri vil gjre heller. Det som tidligere var min strste frykt - vite at jeg aldri kunne g tilbake til spiseforstyrrelsens maktgrep om jeg nsket - er i dag min drmmetilvrelse. Jeg vil aldri tilbake dit, og sikkerheten i det vite at det aldri noensinne vil skje heller, er fantastisk. 

For meg handlet det om bytte ut sikkerhet, trygghet og "stabilitet" med drmmer. Nei, jeg visste ikke at jeg kom til bli mamma - og i alle fall ikke etter s kort tid. Jeg visste heller ikke at jeg ville lande drmmeyrkene, eller at jeg ville sitte i min helt egen, nydelige leilighet bare kort tid etter. Jeg visste ikke at jeg kom til leve selve definisjonen av drmmelivet. Men; jeg hpte. Jeg nsket. Jeg drmte om det. Og for meg, var det nok. For meg, var drmmene s tydelige og s uendelig meningsfulle, at de alene - selv om jeg ikke visste om jeg ville oppn dem - var verdt det. Alt sammen. Jeg er s uendelig takknemlig for at jeg fikk sperret ynene opp p denne mten, og ikke minst for veien som har frt meg hit. 

Ville jeg ha vrt en like god mor, om det ikke var for at det f vre nettopp en mamma, var det strste jeg noensinne kunne forestille meg? Ville jeg ha vrt en like tlmodig, kjrlig, omsorgsfull og gyal mamma, om jeg ikke hadde opplevd motgang tidligere? Kanskje. Sannsynligvis ikke. Det at jeg har ftt denne gaven er noe jeg aldri har gtt en eneste dag uten prise meg overlykkelig for. I svangerskapet gikk det ikke n eneste dag uten at jeg sovnet med hnden p magen, og tanker om hvor ubeskrivelig heldig jeg var. Etter at min datter ble fdt, har det ikke gtt en eneste dag hvor jeg virkelig, fra innerst til ytterst, har tenkt p hvor fantastisk ydmyk og takknemlig jeg er. Selv i de mest stormende "trassperioder" har jeg smilt og tenkt hvor inderlig nsket alt dette er, og hvor evig takknemlig jeg er for at jeg fr oppleve det. For meg er min fortid verdt alt sammen. Den har frt meg til hit jeg er i dag, og den har gjort meg til den beste mammaen jeg noensinne kunne ha vrt. Og for meg, betyr det alt. For meg er dette drmmen. 

 

For yeblikket er jeg i gang med en roman som forespeiler det livet jeg ser for meg at jeg ville ha hatt dersom jeg tok det andre valget den gangen. Valget om bli vrende i det trygge, og la drmmen slippe. Jeg aner ikke om jeg i det hele tatt hadde levd s lenge, eller om det hadde endt slik som i romanen, men det er det jeg tror det ville ha gjort. Denne boken kommer sannsynligvis til vre mitt mest krevende og langsiktige bokprosjekt noensinne, men jeg vil s gjerne ta dere med gjennom det. Jeg kommer derfor til dele utdrag og tanker rundt dette manuset i mine nyhetsbrev fremover, s flg meg gjerne: Nyhetsbrev, Lizbeth Osnes

 

#sykdom #anoreksi #fortid #fortiden #blogg #mamma #mammablogg #anoreksia #spiseforstyrrelser #psykisk #psykiskhelse #helse #tanker #meninger #forfatter

6 setninger som irriterer meg

11.06.2017
21:59

 

"Du har ikke en ordentlig jobb" 

Ikke det? Mine to deltidsstillinger er i butikk og i kommunen, er ikke det ganske "ordentlig"? Mine to hovedyrker er riktignok ikke spesielt A4 - men det betyr da ikke at det ikke er "ordentlig" jobb av den grunn. Jeg tjener penger p rlig vis - og det er tydeligvis behov for denne type arbeid ettersom jeg faktisk kan leve av det. Det ligger mye arbeid bak det vre journalist og forfatter, selv om det ved frste yekast kan se ut som om jeg bare spyr ut tilfeldige ord p et dokument for s f penger inn p konto. Jeg har verdens beste jobb, men ja - det er jobb


"Hvor har jeg sett deg fr, mon tro?"

Okei, dette er serist tidenes mest oppbrukte sjekketriks. Jeg fr snn cirka 3 meldinger i uken med akkurat dette sprsmlet. For det frste; sannsynligheten for at du faktisk "har meg fra et sted" er rimelig minimal - srlig nr du bor p andre siden av landet, og jeg er tidenes mest hjemmekjre menneske. For det andre; om du faktisk har sett meg, er det sannsynligvis p en blogg. Uansett; kom p noe bedre enn det. HAHA, faktisk ble jeg spass lei av denne setningen da det for andre gang p n dag tikket inn en slik melding at jeg svarte noe snt som "? Er du gynekolog?". Det viste seg at han faktisk hadde mtt meg tidligere, og at jeg ikke akkurat burde vre spesielt frekk.. Ups. 



"Hvorfor svarer du aldri p meldinger? Jeg ser jo at du er plogget!" 

At mine nrmeste kommenterer dette er helt greit; de br jo faktisk kunne forvente seg et svar av meg. Men; nr helt tilfeldige mennesker knapt skriver annet enn sprsml om akkurat dette blir jeg irritert. 1: Jeg har barn. 2: Jeg har jobb. Ikke bare n, men fire. 3: Jeg er plogget p Facebook i jobb-sammenheng, men det betyr ikke at jeg er plogget eller sjekket innom Messenger. Jeg prioriterer Sienna frst og fremst, deretter jobb - og til sist alt annet. Fr du ikke svar s vent til jeg har tid til faktisk svare. Helst uten sende tjue meldinger etter hverandre bestende av sprsmlstegn og "hvorfor svarer du meg ikke?!". 


"Holder det ikke med n hund? Hvorfor tre?" 

Nei, det holder tydeligvis ikke med en s lenge jeg har lyst til ha tre. Fordi jeg vil. 


"Du er s heldig som slipper bli sliten av jobbe!" 

Jeg vet at jeg er heldig, men g ut ifra at jeg aldri blir sliten av den jobben jeg gjr er ikke akkurat logisk. Det hadde vrt mindre slitsomt ha en jobb med faste arbeidsoppgaver og minimalt med tenking, enn det er alltid mtte ha hjernen i full firsprang for kunne levere p best mulig mte. 


"Du m jo ha tid til Sienna ogs" 

Denne kommentaren serveres gjerne nr det er snakk om arbeidstimene mine, eller det faktum at jeg har tre voffser. Jeg blir s sint. Selvflgelig har jeg alltid tid til datteren min - hun er jo hele rsaken til at jeg jobber som jeg gjr; nr hun likevel er i barnehagen (som igjen er etter hennes eget nske, forresten) og p kveldstid nr hun har lagt seg. Hundene luftes sammen med henne, og trenes etter leggetid. Jeg ville aldri i livet ha risikert mindre tid med datteren min for noe som helst i hele verden, og det irriterer meg grenselst at enkelte ser ut til tro at jeg prioriterer noe som helst over henne. 



Puuuuhh! Snn ellers er jeg blid og glad. 

Eksponering av barn i sosiale medier - kort oppsummert

08.06.2017
14:18

 

ARGUMENT 1: Det skader ikke barnet 

● Om du mener at det ikke direkte skader barnet ditt er det n ting. Men er det virkelig til det beste for barnet? Skal vi ikke heller tenke p hva som er best for barnet - og ikke hva som "sikkert ikke skader dem"? Sienna hadde helt sikkert ikke tatt skade av det dersom jeg dro p butikken og lot henne vre hjemme alene en kveld - hun vkner helt sikkert ikke, og det begynner helt sikkert ikke brenne. Det hadde nok gtt fint ikke bruke en sikker bilstol ogs - vi krasjer helt sikkert ikke. Skjnner du tegningen? M det virkelig vre til skade for barnet fr vi tar grep? Jeg tror ikke det. Og ja, jeg er fullstendig klar over at sammenligningene var temmelig hrreisende - men det m til for f frem et poeng. 


ARGUMENT 2: Det finnes pedofile over alt uansett 

● N er det ikke pedofile som er min frste tanke nr jeg vemmes av eksponering over nettet, men det er likevel et hyppig brukt argument; det finnes pedofile over alt, vi kan ikke skjerme barna vre for dem. Nei, det er helt sant. Jeg sier ikke at barn ikke skal bade nakne p stranden eller at de ikke skal g ute i offentlighet, heller. Men, og det uten ha noen som helst form for kjennskap til sykdommen, vil jeg tippe at et barn den pedofile allerede har et "forhold til" i form av at det indirekte kjenner barnet, vil vre mer attraktivt enn et tilfeldig barn p en strand - der ogs omsorgspersoner er tilgjengelig. Jeg fler rett og slett at jeg kjenner mange av bloggbarna. Jeg vet nr de har bursdag, hvem familien deres er, hvilken farge de liker best, hva de liker gjre, hvilken barnehage de gr i, om de er kresne i matveien, om de er innadvente eller utadvente.. Som tidligere nevnt er det selvflgelig ikke farlig dele denne informasjonen med meg, men tenk p hvor mange andre det er som leser slike blogger? Jeg husker selv episoden da Andrea Badendyck ble stalket. Det var helt forferdelig - men enda verre hadde det vrt dersom hun var et lite barn, og offer for foreldrenes idioti og ikke "bare" eksponering av seg selv av fri vilje. 

ARGUMENT 3: Du mister lesere av ikke eksponere barnet 

● Javel, s lesere er viktigere enn barnets privatliv? Det argumentet orker jeg ikke en gang svare bedre p. 

 

ARGUMENT 4: Leserne blir for nysgjerrige om ikke 

● Vi husker vel alle "Fotballfrues" forklaring p hvorfor hun brtt bestemte seg for dele bilder av sin frstefdte? Jo, fordi lesere ble nysgjerrige. De mtte opp hjemme hos henne, tittet nedi vognen og what not. Jeg kan forst at det er ubehagelig, men rlig talt; nr man ser hvor syke enkelte personer er og hvor langt de er villige til strekke seg for se p ungen din - da burde de i alle fall ikke f se den. argumentere med dette er rett og slett s kvalmt og s langt bak ml som overhodet mulig. Dessuten; om andres meninger veier mer enn den du i utgangspunktet hadde, br du ta et kraftig tak i deg selv. Det er den merkeligste og mest absurde unnskyldningen jeg noensinne har hrt. Rett og slett. 


For barnas skyld; la oss tenke p hva som er til det beste for dem. Ikke hva som helt sikkert ikke kan gjre noen skade, eller hva som sikkert ikke vil plage dem nr de blir eldre. La oss vre sikre p at de ikke tar skade. La oss vre sikre p at de kan fle seg trygge p at deres privatliv har blitt skjermet. Vi er foreldrene og vi bestemmer enn s lenge - men vi burde virkelig bestemme oss for ikke benytte oss av barna vre, eller overtrampe deres privatliv. De er ikke sm dukker eller eiendeler; det er barna vre. Og for dem er kun det beste godt nok. Det burde det i alle fall vre. 


#tanker #meninger #personlig #mamma #mammablogg #eksponering #eksponerebarna #barn #bloggombarn #barn #barna #mammablogging #mammablogger

Ikke sy pute under NAV'erne

07.06.2017
17:38

 

Jeg er fullstendig klar over at dette innlegget har potensiale til provosere, s la meg ha dette sagt n gang for alle: Jeg skriver ut ifra mine egne erfaringer, og mine erfaringer alene. Jeg har "levd p NAV" i syv lange r, og sttt p egne bein de drye to siste rene. Med dette vet jeg s inderlig godt hvordan det er vre alvorlig syk, og ikke minst vre avhengig av et velferdsnorge. Jeg vet ogs hvor uendelig viktig det er for bde kropp og sjel kunne fle at man er til nytte, at man bidrar til samfunnet og ikke minst til sitt eget liv. Jeg vet alt om hvor fryktelig det fles nok en gang trappe opp p NAV-kontoret med enda en sykemelding fra fastlegen, som man gjerne m g mange runder for overhodet f. Jeg kjenner til nederlaget nr man igjen og igjen m forklare seg, og fortelle hvorfor man ikke er i stand til arbeide. Fungere. Bidra. Vre noe

P de frste mtene ble det snakket om hva jeg kunne tenke meg jobbe med, hva jeg liker og ikke liker gjre, hvordan jeg ser for meg fremtiden og hva jeg er flink til. Jeg sa som jeg har sagt siden tidlig barneskolealder; jeg elsker skrive. Jeg kan skrive - og drmmen er f jobbe med nettopp det. sitte p et NAV-kontor og fortelle at din strste drm er bli journalist og forfatter var ikke spesielt kult. Derfor la jeg kjapt til at jeg svrt gjerne kunne tenke meg arbeide p kontor eller vre assistent av et slag.

I stedet for hre p meg og mine nsker, ble jeg kastet ut i lrerassistent-jobb for SFO. Med min emetofobi og vanskeligheter med fysisk arbeid, sier det seg selv at det mildt sagt fungerte drlig. Deretter ble jeg kastet ut i butikkjobb. Dyrebutikk. Blomsterbutikk. Dagligvarebutikk. Godteributikk. Jeg vet ikke om du noensinne har hatt en butikkjobb, men jeg kan love deg at det " sitte i kassa p REMA 1000" rett og slett ikke skal tolkes bokstavelig. Vi snakker varepfylling, kundebehandling, tunge lft, lagerarbeid og ofte svrt hyt tempo. Det er virkelig ikke en jobb for lathanser, eller de som - p lik linje med meg den gangen - ikke br eller skal anstrenge seg nevneverdig fysisk. Igjen; det fungerte drlig. Nok et nederlag. Nok et bevis p hvor udugelig jeg er.

LES OGS: HEI DU, NAVER! 

P nytt mtte jeg opp med et nske. Denne gangen om utdannelse. I alle fall kurs. Vanlig skolegang var ikke noe for meg den gangen; det var for krevende. st opp, mte opp, vre i nrheten av mat, fungere sosialt, fokusere p skolearbeid og ikke minst henge med i svingene var rett og slett for mye forlangt for en som knapt nok klarte fokusere p annet enn puste, eksistere og trene. Og unng mat. Jeg ville studere over nettet, men fikk beskjed om at det ikke var mulig. Nei vel, kunne jeg g deltidsskole, da? Nei. Det ville ta for lang tid. 

Behandlerne mine var ogs skeptisk til at jeg nsket meg ut i arbeidslivet. "Det er ikke noe for alle, vet du. Du m ta den tiden du trenger, og ikke forhaste deg. Akkurat n har du mer enn nok med deg selv", var ordene jeg fikk servert. Det stemte kanskje ogs, det. Men hva nr det man trenger mest i hele verden er f en pause fra seg selv, og et fokus rettet mot oppgaver og gjreml? Ingen hrte meg, og jeg ble etterhvert bde vant og fornyd med at livet mitt rett og slett ikke skulle inneholde arbeidstider og ansvar. 

N skal det sies at alt ordnet seg til slutt. Jeg ble frisk, og kunne ta fatt p drmmen. Samtidig som jeg var 100% hjemmevrende med min da ett r gamle datter, studerte jeg nettjournalistikk. Det de fleste bruker 3 r p lre seg gangen i, gjorde jeg p ett r samtidig som jeg var hjemmemamma, tok to ulike kurs og startet opp eget firma. Ikke fordi jeg er tff. Eller sterk. Eller skal bevise meg selv p noen mte. Rett og slett fordi jeg kunne. Jeg var frisk! Tiden etter dette har vrt magisk. Jeg har lykkes. Jeg klarer meg svrt godt, og kan leve at det jeg alltid har drmt om. Men, uansett hvor fornyd jeg er med livet mitt n, fr jeg ikke tiet den lille stemmen som spr; "hvordan hadde det blitt om noen pushet meg i riktig retning, litt tidligere?". Jeg fr aldri vite om jeg hadde blitt frisk raskere eller begynt arbeide tidligere dersom noen s meg og unngikk sy puter under armene p meg, men sjansen er der. 

N som jeg er frisk, vet jeg hvor uendelig mye det hadde betydd for meg dersom det ble jobbet for at jeg skulle finne noe jeg mestret og trivdes med p et tidligere tidspunkt. Tenk s mye mer verdt jeg ville ha flt meg! Det ville ha vrt gull verdt. 

Jeg personlig mener at de aller, aller fleste kan bidra til noe. Ikke fordi vi ikke skal "snylte p samfunnet" - men fordi verdien i det bidra og vise seg selv at man kan, har s uendelig mye mer verdi enn man skulle tro. lytte til hver enkelt og arbeide hardt for finne noe som kan passe til den enkelte, er s uendelig viktig. Om ikke fast ansettelse, s praksis gjennom NAV. Om ikke en "ordentlig" jobb, s som frivillig. Stttekontakt for noen, kanskje. Assistent. Ryddehjelp. Hva som helst! Det gir s mye, mye mer tilbake enn de ekstra kronene p konto. Ikke sy pute under armene p "NAV'erne" - lytt heller til dem, og vis dem at det finnes uendelige muligheter. Og ja, for all del; ikke kast en person uten arbeidserfaring inn i butikkjobb bare fordi det ser enkelt ut. Jeg driver eget firma, men kan med hnden p hjertet si at butikkjobb er langt tyngre. 

 

#personlig #tanker #jobb #arbeid #nav #naver #snylter #drmmejobb #drmmejobben #naving #inspirasjon #motivasjon 

Er jeg stolt?

16.05.2017
11:44

 

Jeg er takknemlig og svrt ydmyk over alt jeg har ftt, og ftt til, i livet mitt. Jeg er ufattelig takknemlig over at jeg i en alder av 21 kunne kjpe mitt frste egne hjem, og for at jeg fremdeles - n som jeg er alene - har muligheten til bo her. Jeg er takknemlig over at jeg har muligheten til jobbe, og ikke minst sjonglere mellom mine fire ulike arbeidsplasser som jeg er s glad i. Jeg er takknemlig for at helsen min godtar at jeg har de tre hundene jeg har, og for at jeg har alle muligheter til gi dem det beste livet de kunne ha ftt. Jeg blir ydmyk nr jeg tenker over alt jeg har, og hvor godt jeg lever. Jeg er takknemlig, ydmyk og svrt glad for ha alt dette i livet mitt - men ikke stolt. Betyr det at jeg ikke er stolt over meg selv? Det er jeg. I aller hyeste grad. 

Jeg er stolt over at jeg har kjempet den tyngste kampen jeg kan forestille meg. Jeg er stolt over alle de dagene jeg kom meg opp av sengen og gikk p skolen - selv om jeg flere ganger dro hjem igjen etter kort tid, enn holdt ut gjennom hele skoledagen. Jeg er stolt over at jeg gjorde mitt beste for holde p vennene mine, selv om jeg ikke fikk det til - og endte opp alene. Jeg er stolt over de dagene jeg inns at jeg ikke ville klare g p skolen selv om jeg hadde lyst, men i stedet brukte all min energi p klare ta en dusj. Jeg er stolt over de gangene jeg klarte overbevise meg selv om at jeg bare trengte lpe noen f timer - ikke helt til jeg besvimte. Jeg er stolt over de dagene jeg klarte spise, selv om det bare var en halv sjokoladeknekk. Jeg er stolt over at jeg brukte min stemme til hjelpe andre i samme situasjon - selv om det bare var p en blogg som jeg skrev fra sengen. Jeg er stolt over de gangene jeg rlig kunne svare "ja" p sprsmlet om jeg hadde spist. Jeg er fryktelig stolt over den jenta jeg var, og den kampen jeg kjempet for komme hit jeg er i dag. Alt etter det, bortsett fra Sienna som jeg ogs er umtelig stolt over, er jeg evig takknemlig for- men ikke stolt. 

Den virkelige kampen er ikke for meg kunne sjonglere tilvrelsen som alenemor med tre hunder, eget hjem, stasjonsvogn og fire jobber. Det er ingen kamp - det kalles livet. Et fantastisk liv. Kampen var kunne finne glede nr alt i hele kroppen skrek at det mtte ta slutt. Jeg er s stolt over at jeg fant mot til kjempe med nebb og klr for grave meg ut av en elendighet dypere og mrkere enn de fleste noensinne kan forestille seg. 

Jeg blir oppriktig trist nr jeg tenker p hvordan folk s p meg fr, kontra n. Den dag i dag fr jeg ofte skryt og komplimenter for at jeg "klarer" leve det livet jeg gjr i dag.

"Er det ikke hardt vre alenemor? Er det ikke fryktelig krevende med fire jobber? Er det ikke vanvittig vanskelig ha tre hunder?" - eller det som verre er: "Du er s vanvittig flink som fr til alt dette! Du br vre stolt, det er ikke mange som hadde klart alt du klarer! Du m jo vre et overmenneske som klarer sjonglere alt!". Det er klart at det gjr godt med skryt av og til, men det er ikke n jeg trenger det. Tenk om noen skrt av meg eller gav meg komplimenter for innsatsen den gangen jeg virkelig trengte det? Den gangen livet var en kamp - og ikke bare et fantastisk liv som jeg p alle mter har valgt selv? 

Tenk om noen sa "Du er s vanvittig tff som klarte mte opp til skolen i dag, det gjr ingenting at du ikke klarte holde ut i mer enn en time! Du er knallflink som har klart spise et helt knekkebrd til sammen denne uken! Bra jobba, du klarte st opp av sengen i dag! Fy sren s flink du er som klarer holde en hel filmkveld med vennene dine uten f panikk over at du heller burde trene!". Tenk om noen kunne se kampen for det det var - en beinhardt, altoppslukende kamp for livet? Tenk om noen kunne vise meg den respekten jeg i dag fr, den gangen? Det var da jeg virkelig fortjente det. Ikke n. 

Jeg vet at det hres rart ut, men jeg blir oppriktig lei meg. Jeg skal ikke ha "creds" for at jeg klarer leve et hakket mer hektisk liv enn de fleste; jeg har tross alt et langt tffere liv bak meg enn det de fleste har, og det sier dermed seg selv at jeg sannsynligvis er enda bedre rustet til alt som mtte mte meg, enn de som aldri har opplevd strre hindringer enn hva som vanlig er. Jeg vil at folk skal se meg for alt jeg gjorde for komme nettopp hit - ikke for stedet jeg er p n. Helt rlig; nr man har slitt med en s alvorlig diagnose som det jeg har, blir alt etter det lekende lett. 

Se p de rundt deg. Du vil kanskje skryte av stjerneeleven med toppkarakterer i alle fag? Eller de av vennene dine som har ftt bde n, to og tre bachelor- eller mastergrad? De fortjener det alle som en - selvflgelig. Men se litt videre, ogs. Se p den venninnen din som hver eneste dag kjemper en indre kamp, men som likevel klarer tusle avgrde til jobben p den lokale bensinstasjonen. Se p den mammaen som sender barna sine i barnehagen, men som selv legger seg p sofaen frem til det er tid for henting. Se p de som har valgt, eller har blitt tvungen til, avslutte sitt yrkesaktive liv - til fordel for "drive dank" og "nave" i sengen i stedet. Ta en ekstra titt. Sannsynligheten for at de fortjener, og trenger, akkurat like mye skryt, er nemlig veldig stor. 

 


HUSK: Konkurranse: Vinn et personlig smykke med valgfritt bildemotiv! 


#personlig #helse #psykiskhelse #psykisk #tanker #meninger #flelser #skryt #selvskryt #nav #naver #anoreksi #anoreksia #anorexianervosa #spiseforstyrrelser #spiseforstyrrelse #hjelp 

Frstegangsfdende: Disse rdene br du faktisk flge

13.05.2017
21:26

 

Jeg, som er s totalt imot "rdgivere" som ikke har bedt om overhodet gi sine rd, skal med dette vre blant de samme. Men; jeg lover - er det noen tips du som frstegangsfdende faktisk br ta til deg, s er det disse. Jeg kan ikke fordra pekefingrene som retter seg mot frstegangsmdre som logisk nok ikke aner hvordan det vil bli verken fde eller vre mamma, men n skal jeg alts rekke en lang, rosa-lakkert (for jada, du fr tid til snt som mor ogs alts - slapp av) pekefinger direkte i din retning. Ja, og med en aldri s liten langfinger rettet mot alle andre som prver p det samme. 

I alle fall; jeg har tidligere fortalt om den verste - og den eneste - drlige erfaringen jeg har fra min fdsel. Jeg var hele tiden livredd for at det skulle bli verre. Jeg klarte ikke fokusere p noe som helst, det eneste som raste gjennom hodet mitt var at jeg snart skulle oppleve det verste helvetet jeg noensinne hadde vrt gjennom. Snart skulle det bli forferdelig. Snart skulle jeg rope ut at jeg heller nsket d. Om bare en liten stund til, skulle jeg nske at jeg ikke var tilkoblet til alskens ledninger og pipende maskiner - for jeg ville komme til nske hoppe ut av vinduet mer enn jeg noensinne nsket barnet som i bare noen timer og minutter til l plassert i magen min. Det var jo det alle sa. Det var klart at det var slik det mtte bli.

Ikke minst var det fryktelig vanskelig g denne tiden i mte, vel vitende om at jeg selv kunne f bestemme om det ville bli fdsel eller keisersnitt. Tro det eller ei (for dere med litt peiling), s hadde jeg et langt svartere syn p fdsel enn keisersnitt - rett og slett fordi jeg var blitt pvirket av alle andres rd, meninger, tanker og flelser rundt det fde et barn. P grunn av min historie som alvorlig syk kunne jeg bestemme dette selv; jeg kjente kroppen min best, og visste hva den ville tle og ikke, var beskjeden jeg fikk - samtidig som jeg selvsagt p det sterkeste ble anbefalt normal fdsel. Jeg kunne ikke ha vrt mer glad for at jeg valgte nettopp det, fremfor det jeg den gang s p som det enklere alternativet. 

S; til deg som snart, eller om mange r, skal fde ditt frste barn. Flg mine rd - og lov meg ikke hoppe like elegant over disse rdene som du br over "alle" andres:

 ♥ Om du er fan av lese fdselshistorier, sk p "drmmefdsel" p Google. Intet annet. Det lese fdselshistorier kan vre bde givende og skremmende, s srg for at du leser historier skrevet fra et positivt perspektiv. Det betyr selvflgelig ikke at du unngr sannheten; i manges yne ville min fdselshistorie vre en skrekk-historie. Jeg mener; med alvorlig svangerskapsforgiftning, epidural som ble satt feil (min skyld, sorry!), utallige helsepersonell hastende til rommet mitt og en fdsel som varte i 10 timer uten hvile, er det klart at mange ville ha skrevet den p en annen mte om de var meg. Det er de heldigvis ikke, og jeg sitter igjen med utelukkende positive flelser rundt fdselen. For meg var det aldri et helvete. Det var overhodet ikke uoverkommelig og jeg kunne ha gjort det daglig (vel, om jeg bare slapp g gravid frst - det var ikke helt det store for meg). 

Planlegg det du kan planlegge - om du nsker det. Om du er kontrollfreak kombinert med listeelsker som meg, vil du nske planlegge i forkant av fdselen. Det er flott! Men; srg for planlegge ut ifra det du faktisk kan planlegge. Hvem ser du for deg at du vil ha ved din side, for eksempel? Mange trives best med takle nye og skremmende (ja, for det er skremmende - men bare fordi du ikke vet hva du gr til) situasjoner alene, andre med partneren sin og noen med flere. Jeg visste at jeg trenger s mange som mulig rundt meg i vanskelige situasjoner, og valget var derfor enkelt; jeg ville ha min davrende samboer, hans mor og min mamma tilstede under fdselen. Det fltes riktig for meg, og jeg har aldri angret ett sekund p valget. Jeg visste ogs at jeg blir mer stresset av vite at noe potensielt flt skal skje, enn prve ha kontroll over noe jeg rett og slett ikke kan kontrollere uansett. Jeg gav derfor beskjed til jordmdrene om at de fikk gjre jobben sin uten blande meg inn i det; var det ndvendig med tang, bruk den uten si et ord. M du klippe, gjr det uten informere meg om det frst. M jeg syes i ettertid, si at du bare skal sjekke hvordan det str til der nede, eller si at du skal vaske meg litt. Ikke fortell meg om det, rett og slett. For meg ble dette de to eneste punktene p den eviglange listen jeg i det hele tatt trengte. kontrollere det ukontrollerbare er det ikke tiden for under en fdsel. 

Godta at du ikke vet hva du gr til. Du har aldri fdt et barn fr, og du kan dermed overhodet ikke forestille deg hvordan det er. Uansett hvor mange timer du har brukt p lese fdselshistorier eller glane p fdende kvinner p TLC eller Youtube, har du ikke den minste peiling. Embrace it! Godta at du skal oppleve noe helt nytt, og ta det som det er. Husk minne deg selv p at din opplevelse av det ikke kommer til ligne p noen andres; det hjelper ikke uansett hvor godt du setter deg inn i det. Om du er en kontrollfreak er det selvflgelig helt greit sette seg inn i de ulike fasene av fdsel og hva som kan skje i hvilke faser, men hold deg til det. Ikke gruble s mye over det; godta at du rett og slett ikke har peiling. N skal du prve noe helt nytt! Er ikke det litt kult? 

Kos deg med pakke fdebagen - gjerne altfor tidlig. Jeg ble innlagt allerede i uke 26 p grunn av sterke rier, og jeg husker at jeg stresset som bare det med den forbaska fdebagen. Ikke at det ikke ville vre tid for hente den dersom jeg skulle g i fdsel der og da; jeg mtte jo ha blitt p sykehuset i en evighet om det ikke var for at kroppen min bare lurte meg. Men; for meg var det et stressmoment, og jeg vil derfor rde deg til ha denne klar. Det er ikke alltid man tenker srlig rasjonelt i en uventet situasjon (som jeg ser for meg at en frste fdsel alltid vil vre uansett), s jo mindre du har tenke p - jo bedre. Dessuten er det jo s innmari hyggelig med denne planleggingen, og det kose seg med pakke ned det du vet du vil trenge den strste dagen i ditt liv er bare fint. 

Vr tydelig - og gjr akkurat det du fler for. Dette gjelder bde i tiden fr, under og etter fdselen. Du er rett og slett i fokus n - og alle skal hre p deg. S enkelt er det bare. Jeg skulle for alt i hele verden nske at jeg hadde vrt tydeligere i min sak da jeg sa at jeg rett og slett ikke nsket besk p sykehuset overhodet, og at besk den frste tiden hjemme skulle begrenses til det minimale frem til vi personlig inviterte noen. h, som jeg skulle nske at jeg stod p mitt og kastet hvem som helst loddrett ut igjen fr de hadde rukket kjenne lukten av morsmelk og babygulp sige ut drpningen. Det er klart at du ikke med 100% sikkerhet hva du vil nske og ha behov for nr tiden er inne for det, men gjr det som fles riktig for deg - og st p det. Det er alltid lov ombestemme seg, men da skal du gjre det fordi det fles riktig for deg. Ferdig snakka. 

 

Det var alts mine svrt viktige rd til alle frstegangsfdende der ute. Det er kjempeskummelt g en fdsel i mte - men bare tanken p at jeg sannsynligvis aldri vil f oppleve det igjen er nok til f meg p grten. Det finnes rett og slett ikke en strre eller mer magisk opplevelse enn det f sitt eget barn til verden. Gled deg - det hadde jeg gjort om jeg var deg! 


#gravid #fdsel #fdselshistorie #rd #tanker #meninger #fde #fdeavdeling #mamma #snartmamma #tips #hjelp 

Slik er jeg...

12.05.2017
21:41


/Inspirert av Sraad 


P skolen: Jeg har alltid slitt med det faktisk mte opp p skolen, ettersom spiseforstyrrelsene alltid krevde for mye av meg til at det var srlig gjennomfrbart. I voksen alder elsker jeg skole, og har tatt studier og kurs konstant siden 2014. Jeg har ogs store planer om skolegang til hsten eller i lpet av neste r, men vi fr se hvordan hverdagen min er nr den tid kommer. Det frister i alle fall veldig. 

Som mamma: Omsorgsfull, snill og rettferdig. Jeg er nok p ingen mte en srlig streng mamma, men heller en som alltid finner p skyeraktige pfunn, og som elsker oppfordre datteren min til vre akkurat den hun er. Jeg er rettferdig og holder p mine prinsipper og "regler" - men de er det ikke i overflod av. Jeg er opptatt av sikre Sienna en trygg, stabil, god og herlig barndom full av gode minner, og fler absolutt at det er slik det er ogs. Jeg er en veldig kjrlig og god mamma, det vet jeg heldigvis godt at jeg er. Og ja; jeg er tidenes hnemor som alltid nrmest sitter p hendene mine for ikke gripe inn eller rope ut "vr forsiktig" i alle slags situasjoner. Jeg er s for at barna skal f finne ut av ting og prve seg frem selv, men det er s innmari mye enklere sagt enn gjort, haha. 

I klesveien: Behagelig, trygt og forhpentligvis litt pent. N som jeg endelig stortrives med kroppen min er klr noe jeg syns er vanvittig gy, og som jeg gjerne utforsker med. Hjemme finner man meg alltid i en eller annen utslitt joggebukse, stram topp og eventuelt en ti nummer for stor hettegenser, men skal jeg noe er jeg glad i kle meg passelig greit. Men alts; jeans og en topp er egentlig alltid et safe valg uansett. 

P badet: En drm bo sammen med, tror jeg. De dagene jeg faktisk tar meg bryet med sminke meg bruker jeg nyaktig to minutter. Slr jeg p stortromma og retter ut hret, bruker jeg syv. dusje tar meg snn cirka ti minutter. Med andre ord; at jeg kun har ett bad i leiligheten hadde nok ikke gjort stort om jeg s mtte dele det med tre personer til, haha. 

I svne: Jeg bruker evigheter p faktisk sovne, er avhengig av hre p lydbok fra telefonen p nattbordet og tankene mine lper alltid lpsk hver natt. Nr jeg frst sover ligger jeg som regel p magen, og der ligger jeg musestille og urrlig frem til jeg vkner igjen - som regel av tassende barneftter eller en klynkende, tissetrengt valp. Jeg snakker ogs en del i svne, og har en tendens til innrmme litt av hvert i de situasjonene der. Det er ikke alltid like kult, for si det snn. 

Som venn: Jeg er nok ikke den beste til ta kontakt, men jeg mener ingenting med det. Som (et utdrag av) noe min beste venninne sa for en stund siden; "Tusen forbanna takk for at du er bestevennen min og at vi begge skjnner at vi har et liv som ikke kun omhandler vrt vennskap. Og; ikke minst for at vi kan g uten prate sammen i flere uker om s, og at det fortsatt er som det alltid er nr vi frst mtes. Elsker deg". Fy sren, som jeg elsker den jenta der. Det er litt slik det er. Livet raser avgrde i rekordfart, og det er helt umulig for meg skulle holde kontakt med alle. Jeg vil s innmari gjerne vre der for alt og alle p n og samme tid, men for gjre det mtte jeg ha slitt meg selv ut fullstendig. Jeg hper, og tror, at mine nrmeste vet at jeg er her uansett og at jeg er uendelig glad i dem selv om jeg ikke er den beste til ta kontakt. Ellers er jeg utvilsomt den alle kan snakke med om absolutt alt, og den som alltid lytter og gir en rlig, men velment, mening om jeg blir bedt om det. Jeg er s evig glad i de vennene jeg har, og hper at de er fullstendig klar over det. 

konomisk: Sparsommelig og fornuftig. Jeg bruker selvflgelig penger p bde meg selv og Sienna (noen ganger litt i overkant..), men jeg er stort sett veldig konomisk fornuftig. 

P date: Haha! Det vet jeg faktisk ikke, det har jeg aldri tenkt over. Jeg trr nok litt inn i rollen som journalist, og vil heller snakke om vedkommende enn meg selv, i tillegg til at jeg gjr mitt beste for at det ikke skal bli pinlig stillhet - det er helt greit nr det skjer i jobbsammenheng, men jeg fr helt fnatt nr det skjer p date. Jeg har ftt hre fra samtlige jeg noensinne har vrt sammen med, datet eller "hatt en greie" med at jeg er forferdelig mystisk, s da er jeg vel det ogs. 

Hjemme hos foreldrene mine: Da blir jeg femten r igjen. Jeg slenger meg p sofaen og forventer bde barnevakt, butler-tjenester og hjemmelaget middag - servert og oppskjrt. Haha, neida, men det er nesten litt slik. Av og til er det akkurat slik, faktisk. Jeg prver i det minste huske bre ut igjen middagstallerkenen min etter mat, da. Ikke at det skjer s ofte, men tanken er god. 

P fest: Hyt og lavt, haha. Jeg er som regel finne p dansegulvet eller i en samtale med en eller annen fremmed. Jeg er veldig sosial av meg, og det kommer bare ekstra godt frem nr jeg drikker alkohol. Jeg er blid og glad - men ogs den som lengter etter senga nr klokka bikker to, haha. Jeg er kanskje ogs den som stresser mest med ha planen for hvordan jeg skal komme meg hjem klar i god tid. 

P trening: Den som foretrekker styrke fremfor kardio. Jeg er s uendelig lei av lping, hjertebank og smerter i hele kroppen etter s lang tid med sykdom, s styrketrening er utvilsomt greia for meg. Treningssenter har jeg gitt opp for lenge siden, s her svinger jeg rundt med kettlebells og strikk p stuegulvet i stedet. 

I et forhold: I motsetning til slik jeg er som singel; ekstremt lite selvsikker. Jeg vil alltid gjre mitt aller beste for den jeg er sammen med, og ender opp med delegge meg selv fullstendig. Det er ikke rart at jeg har ftt litt "angst" for binde meg til noen. Jeg vet med s altfor stor sikkerhet at jeg vil ende opp med aldri fle meg god nok, og en slik innstilling kan man rett og slett ikke g inn i et forhold med. Med andre ord; enten venter jeg til at denne siden av meg selv sakte men sikkert fordufter, eller s m man pent vente til man mter den man kan vre fullt og helt seg selv med. 

Som sjfr: La oss begynne med denne hyggelige samtalen jeg hadde med en kompis som satt p med meg for frste gang; 
*Bang*
Han: Herregud, hrte du det der?! Vet du hva som skjedde n? 
Jeg: Nei, men du, hva er denne lyden for noe? Den dukker opp hele tiden, srlig nr det er mrkt. Hva skjer med bilen min?? 
Han: Du kjrte nettopp ned en veistikke.. 
Deretter kan jeg fortelle at jeg ikke har en fungerende flyte; den tok natta bare en mned etter at jeg fikk sertifikatet. Hva da, smlig frustrert av andres manglende kjreegenskaper? Snn ellers er jeg (tro det eller ei) forsiktig og fornuftig i trafikken.

Ta gjerne utfordringen du ogs, snt er gy! 

#personlig #meg #tanker #meninger #megselv #egosentrisk 

Blivende foreldre: Bare vent!

11.05.2017
00:34

 

Jeg ble s inspirert av tilbringe tid hos en venninne tidligere i uken, at det rett og slett mtte bli et eget innlegg av det. Vi har begge vre grunner til mene litt av hvert om all klagingen rundt tilvrelsen som smbarnsforeldre - hun langt mer enn meg, men likevel. Dette er noe som har plaget meg i lang tid; har vi egentlig rett til klage? 

Det begynte allerede da jeg ble gravid. Hadde jeg vrt pen om prvingen hadde det helt sikkert startet allerede da, men det er en annen sak. I alle fall; klagingen og kommentarene om hvor flt det er, ville bli og kom til vre i lang tid fremover, var mange. "Bare vent" var frasen som tydeligvis s ut til ligge lett og luftig p alles tunger. Bare vent til morgenkvalmen slr til. Bare vent til du m opp for tisse hundre ganger om natta. Bare vent til bekkenet ditt bestemmer seg for leke atomkrig med deg. Bare vent til samliv og kjresteforhold gr ad undas. Bare vent til magen blir i veien. Bare vent til du blir blytung og alt blir et ork. Bare vent til fdselen; det er fle greier, det. Bare vent! Var det da jeg skulle fortelle at "bare vent" for meg hadde betydd "bare vent, en dag vil du kanskje, bare kanskje, st med adopsjonspapirene i hnda - klar til hente hjem ditt frste og sannsynligvis eneste barn. I en alder av nrmere femti. Om du lever s lenge, da". 

Det stoppet selvflgelig ikke der. Bare vent til babyen fr kolikk. Bare vent til hundre vkne netter p rappen. Bare vent til du blir s utmattet at du ikke vet opp-ned p deg selv en gang. Bare vent til babyen begynner krype rundt - det blir slitsomt, det. Bare vent til kroppen din viser deg at du aldri noensinne vil se presentabel ut igjen. Bare vent til ungen biter puppene av deg. Bare vent til du fr tette melkeganger og brystbetennelse. Bare vent! Er det n jeg skal fortelle at jeg overhodet ikke hadde forventet at jeg noensinne kunne bli gravid, og at mitt "bare vent" en gang i tiden hadde vrt "bare vent, en dag tar ogs ditt liv slutt"? 

Jeg ble drittlei allerede fra frste stund. Hvorfor i huleste skulle jeg "bare vente" - nr det jeg opplevde der og da var det strste, sterkeste og det aller mest fantastiske jeg noensinne har vrt gjennom? Under fdselen for eksempel. Det som p alle tenkelige mter var tidenes drmmefdsel ble delagt av n eneste tanke: "n blir det snart verre. N blir det snart verre!". Fordi; jeg skulle jo bare vente

I tillegg til forskene p delegge enhver glede over situasjonen her og n, ser det ogs ut til at en uskreven regel blant smbarnsforeldre er selv klage. Masse. I btter og spann, faktisk! Det er jo s slitsomt ikke f sove hele natten. Det er s flt nr ungen trasser dagen lang. Det er grusomt at ikke unger kommer med en av-knapp man selv kan styre. Det er s irriterende nr unger ytrer sin mening - srlig i offentlighet. Det er helt forferdelig vre foreldre, fy sren. Det er nesten litt slik.


Bare vent, du! 

Alts; jeg er med glede den frste til innrmme at det vre mamma er knalltft. Det er klart at det er slitsomt nr ungen er vken til tre p natta, str opp klokka halv sju og skal krangle om absolutt alt fra A til i ekte trassalder-stil, men det er ikke det som gjr jobben som mamma tff. Det er vanskelig hndtere de uendelige bekymringene, og de evigvarende tankene om alt som kan g galt og p hvilke mter det kan gjre nettopp det. Det er dritvondt tenk p at barnet ditt en eller annen gang vil g gjennom en vanskelig periode. Det er flt tenke p at jeg som alenemor m "dele" p det kjreste jeg har - selv om jeg p alle tenkelige mter er uendelig takknemlig for at jeg m nettopp det. Det er fryktelig hardt hele tiden skulle vre sikker p at man tar de riktige valgene for seg og sin familie. Det er knallhardt vre mamma - men ikke fordi du ikke ndvendigvis fr tte timer svn hver natt. 

Tenk s mye enklere alt hadde blitt om en bare kunne stoppe opp og ta seg tid til nyte det som skjer her og n? Det er klart at jeg ogs kan bli sliten, trist, nedfor og irritert i mammarollen, men aldri utakknemlig. Her om dagen ble en ordentlig Mamma VS Trering-krangel om til den fineste natta-samtalen jeg har hatt i hele mitt liv. Vet du hvorfor? Fordi jeg i stedet for syntes synd p meg selv, satte meg ned og omfavnet situasjonen. Jeg tenkte meg om, og inns for sikkert tusende gang den kvelden, hvor uendelig heldig jeg er. Tenk at jeg har en datter som stoler s mye p meg at hun vger rase mot meg med alt hun eier og har. Tenk at hun vet at det ikke skjer henne noe nr hun setter seg s p bakbeina som enhver trering kan finne p gjre. Tenk at hun fler seg s trygg p seg selv og sine meninger at hun ytrer det med all sin kraft - uten gi seg fr hun fr en god forklaring og et holdbart argument imot. Tenk at vi kunne snu situasjonen, og hun endte opp med servere meg noen av de vakreste ordene jeg noensinne har hrt. S pent. S rlig. Fordi hun vger. Fordi hun vet at jeg alltid er her, selv om jeg i enkelte yeblikk kan vre verdens verste mamma i hennes yne. 

Tenk litt p det. Er det egentlig s viktig styre s kraftig unna den velkjente rosemalingen av et hektisk smbarnsliv? Jo visst er det slitsomt, og selvflgelig skal vi ikke lure noen til tro at "jobben" som foreldre alltid er som en dans p roser - men er det s forbanna viktig late som om det alltid er grusomt? Det er jo virkelig ikke det. S langt, langt, langt, langt ifra. Og om du fler at det er det, er tiden inne for f hjelp. Beklager - men snn er det. Bare er ikke, og skal ikke vre, en byrde for oss foreldre. De skal gi oss gr hr og sprut-trer de dagene frustrasjonen slr til p sitt sterkeste - men det skal ikke vre en byrde. Og det br vi heller ikke ytre at det er. 

Om en venninne av meg spr meg om hvordan det for meg fltes vre gravid, svarer jeg rlig. Jeg kan fint innrmme at det g gravid for meg fltes som en ni mneder lang matforgiftning kombinert med menstruasjon uten blod toppet med kraftig influensa, jeg. Om noen spr meg om hvordan det er fde, vil jeg med glede fortelle om angsten for at det skulle bli uholdbart - slik alle fortalte meg at det ville bli. Om noen spr meg om hvordan barseltiden var, har jeg ikke det minste problem med innrmme at det var en boble av frustrasjon, null svn (niks, nada, null - at all, faktisk) og at det bare var de f minuttene med kos per dag som fikk meg gjennom det uten bryte totalt sammen. Jeg er virkelig ikke redd for si at det er krevende vre smbarnsforeldre. Det er klart at det er det! Men; det kan ikke sammenlignes med hvor "krevende" det ville ha vrt ikke f ha ren av vre i denne situasjonen i det hele tatt. Det hadde vrt en sorg. Det hadde vrt en byrde. Det hadde vrt et levende mareritt. vre mamma er en velsignelse. Glede. Ren og skjr lykke, fra innerst til ytterst. Jeg kunne bare s inderlig nske at flere kunne se p det p samme mte - ogs nr det stormer. 

Kjre alle vordende foreldre: bare vent! Bare vent til du ser hvor fantastisk dette livet virkelig er. Bare vent til du finner den selvsikkerheten i den nye rollen som foreldre, og virkelig kan nyte tilvrelsen. Bare vent til all kosen, gleden og lykken du har i vente. Bare vent til du skjnner nyaktig hva jeg snakker om. Bare vent, sier jeg bare! 


#rlig #mamma #barn #smbarn #fdsel #foreldre #tanker #meninger #flelser #pen #kjrlighet

Barnehage eller ikke?

07.05.2017
20:57

 

Jeg fr mange sprsml fra bde kjente og ukjente, om hva jeg n tenker om barn i barnehage. Som de fleste er klar over var min datter 100% hjemme hos meg frem til hun hadde bikket tre r. I utgangspunktet var planen sende henne deltid i barnehage som ettring, men jeg kjente raskt p at det ikke var noe jeg nsket eller ville fle meg komfortabel med. Ett r ble til to r, og to r ble som kjent til tre. Etter at hun bikket to nsket jeg vre hjemme med henne til skolestart; det fltes riktig for meg, og jeg visste at jeg ville g 100% inn for gi henne det beste utgangspunktet fr skolestart.

Men, som kjent er man ikke lenger sjefen nr det kommer et barn inn i bildet. Man kan gjerne tro det, men til syvende og sist er det barnet som bestemmer - i alle fall p enkelte punkter. Sienna har alltid vrt ei bestemt frken, og da hun sommeren fr hun fylte tre begynte snakke om at hun ville begynne i barnehage, mtte jeg kaste inn hndkleet da jeg la merke til at den desidert beste barnehagen i kommunen (i mine yne) hadde ledig plass. Jeg ringte dem og mtte opp med en liste like lang som Bibelen selv i hodet mitt, og tenkte at dersom absolutt alle disse punktene ville passe - s skulle hun f plass. Jeg sa ifra til pappaen hennes at dette var planen min, men han lo av meg. "Det kommer ikke til skje uansett, en barnehage har ikke sjanse i havet til dekke alle de kravene du har", lo han. Du kan tro han var sjokkert da jeg kom hjem og fortalte at jeg hadde bestilt plass til henne. Han var s skrsikker p at barnehagen ikke kunne oppn kravene mine at han ikke en gang hadde ftt med seg hvilken barnehage det var snakk om, haha! Det sier sitt, alts. 

S ja; for meg fltes det riktig sende henne i barnehage nr Sienna selv standhaftig fortalte at det var dette hun nsket, og ikke minst nr denne barnehagen oppfylte alle mine krav og nsker - og vel s det. Jeg kunne ikke ha valgt en bedre barnehage til henne, og jeg kunne virkelig ikke ha vrt mer fornyd med personalet der. Som bde jeg og pappaen hennes gang p gang har sagt; vi kan ikke se for oss at noen av de som jobber der kunne ha jobbet med noe annet enn det de gjr. Dette er de skapt til, det er det ingen tvil om. 

For svare p sprsmlet som s ofte dukker opp; jeg angrer overhodet ikke p at jeg holdt henne hjemme s lenge som det jeg gjorde. I mine yne kunne jeg gjerne ha vrt hjemme med henne til skolestart, og jeg vet at det hadde gtt knirkefritt for henne. Jeg gikk "all in" for gi henne det beste av det beste, og hver eneste dag var lagt opp til kunne srge for dekke alle hennes behov p alle tenkelige mter. Slitsomt for meg? Ja visst, men det var det verdt.

Heldigvis er jeg ogs helt sikker p at det var det riktige valget for oss la henne begynne da hun gjorde det. Frst og fremst fordi hun nsket det selv, men ogs fordi jeg da kunne fokusere p vre 100% mamma nr hun er hjemme med meg, og i 100% jobbmodus nr hun er der. Det sier seg selv at det var fryktelig slitsomt den perioden jeg kombinerte det vre hjemmemamma med vre student, ta to ulike kurs, starte opp egen bedrift og ta meg av hus og hjem helt alene over i 50% av tiden. Om ikke annet har den tiden i det minste gjort at jeg overhodet ikke syns at overgangen fra vre to sammen til vre alenemor er stor i det hele tatt, haha! 

Mine rd er klare; om du har mulighet og nsker vre hjemme med barnet ditt utover permisjonstiden - gjr det. Om det s er ett r eller to r; du vil ikke angre. Ikke i det hele tatt. Overgangen fra vre hjemmevrende med foreldrene sine til begynne i enten barnehage eller skole er stor uansett; jeg vil ikke pst at det er vanskeligere for en trering enn en ettring. Heller motsatt, om noe. 

Med det sagt er jeg ogs fullstendig klar over at ikke alle nsker eller har mulighet til ta dette valget, og det har jeg full forstelse for. Det er klart at det ikke er det beste dersom det skaper stressende situasjoner. Jeg holder en knapp p at alle foreldre br ta de valgene som fles riktig for sitt barn, og sin familie. Det er ingen andre i hele verden som sitter med fasiten; det er det du som gjr. Og ja; det er fullt lov prve og feile. Det gjr vi alle. For husk; foreldre i 2017 er dmt til mislykkes uansett. 
 

#mamma #barn #smbarn #barnehage #tanker #meninger #flelser #sndag #hjemmemamma #permisjon #mammaperm #mammapermisjon #pappaperm #pappapermisjon #foreldre #familie #familieliv 
 

Mneden som gikk: April

01.05.2017
10:02

Mnedens hydepunkt: 
Den nye jobben min! Det er s utrolig gy ha s mye henge fingrene i, og ikke minst f ha s varierte dager som det jeg har. I love it! Ja, og ikke minst det at vi har ftt en liten valp i hus. Lille Felix er helt nydelig, og gjr utvilsomt den lille flokken vr komplett. 

Mnedens meg-tid: 
Fantastiske dager med herlige mennesker. h, som jeg har savnet flere av dem! Jeg, som egentlig ikke kan fordra dagene hvor Sienna ikke er sammen med meg, har rett og slett storkost meg sammen med et lite knippe av de aller fineste jeg vet. Det har vrt s herlig, og ikke minst ndvendig. Jeg er s heldig som har s mange gledesspredere i livet mitt. 

Sanger som beskriver denne mneden: 
Den BB - Trump. Jeg dr. 

Mnedens strste nske: 
At alle mneder skal g s p skinner som det denne mneden egentlig har gjort. Jeg har det s vanvittig fint, og vil s gjerne holde p den deilige flelsen jeg har i hele meg akkurat n. 

Mnedens sparing: 
Sparing, ferie og tatovering. Haha. I den rekkeflgen der. 

Mnedens viktigste lrdom: 
komme seg ut hver eneste dag, selv om man egentlig bare fler for slve p sofaen. Det m jeg huske bedre p fremover alts, srlig n som vren virkelig har meldt sin ankomst til Sunnmre. 

Mnedens middag: 
Bacalao. Mmmhhhh! 

Ukens tanke: 
At jeg skal st p og gjre mitt aller beste innenfor alt i livet mitt. Ikke la meg distrahere s lett, men holde tunga beint i munnen og sikte mot mlene jeg har satt meg. Ikke minst er jeg s vanvittig ferdig med skulle vre hyggelig og hflig mot mennesker som rett og slett ikke fortjener det. Jeg tror vi alle fr mye ut av sette oss selv frst av og til. 

Mnedens nedtur: 
Altfor lange netter. 

Mnedens gullkorn: 
Sienna: Mamma, om du ikke leker gjemsel med meg n s delegger du livet mitt!! 

Mnedens prioriteringer: 
Sienna og jobb. Jobb. Jobb. Jobb. Jobb. 

 

Vi snakkes april - velkommen mai! 

#mnedensomgikk #april #mned #1mai #mai #vr #hverdag #tanker #personlig #dyr #hund #barn #mamma #blogg

Jeg har ogs vrt uerfaren og usikker

11.04.2017
21:19

 

WOW, responsen p innlegget ("Foreldre i 2017: Dere er dmt til mislykkes") har virkelig vrt over all forventning. De personlige meldingene s mange av dere har sendt, betyr uendelig mye for meg. Ikke bare fordi det er gy se at s mange leser budskapet mitt mellom linjene - men ogs fordi jeg vet at jeg har vrt med p gi mine "fellow parents" en bedre selvflelse. For det - det fortjener vi. Alle sammen. Jeg skal svare alle som har sendt bde epost og melding p Facebook s snart jeg fr tid. Akkurat n drukner innboksen min i en god blanding av private meldinger, jobb og prosjektrelaterte eposter, s tlmodighet m til :-) 

I alle fall, rsaken til innlegget er sre enkel: Jeg har ogs vrt uerfaren og usikker. Jeg har vrt den mammaen som hele veien higet etter det jeg i dag innser var perfeksjon - selv om jeg ogs den gang var motstander av ordet. Men; samme hvor stor motstander jeg var av selve ordet, ser jeg jo at jeg ikke var imot selve betydningen av det. Jeg ville mestre mammarollen perfekt. Jeg ville vre den perfekte mammaen. Og det var jeg ogs. I alle fall om man skal tro kommentarene og alle meldingene jeg fikk. 

Jeg husker spesielt da en bekjent tok kontakt, og skrev et langt og utfyllende, personlig brev til meg. Hun skrev blant annet om hvor mye hun beundret meg, og hvordan hun s opp til meg som mor. Hun ville vre den mammaen jeg var, men fikk det ikke til. Hun var sliten. Hun var trtt. Det var ikke alltid hun maktet komme seg ut i frisk luft uansett vr og vind. Noen ganger maktet hun ikke en gang st opp ved det frste skriket babyen gav, skrev hun. Hun ville s gjerne vite hva hemmeligheten min var - men det kunne jeg ikke fortelle henne. Ikke den gang. Jeg var for usikker, og tok i stedet stolthet i ordene. Det skulle jeg ikke ha gjort. 

Sannheten er at jeg slet selv. Selvsagt ikke med depresjoner eller lignende som jeg utvilsomt ville ha skt hjelp for om det var tilfellet, men at babytiden var slitsom kjente jeg godt p. Riktignok aldri ovenfor Sienna, som den gang var en kolikkbaby som omtrent aldri sov. Jeg husker da jeg en gang mtte opp p helsestasjonen til kontroll, og helsessteren spurte hvordan det gikk med meg, og med oss. 

Meg: " joda, kjempefint! Jeg har det helt strlende, og kunne ikke ha vrt lykkeligere. Men du? Er det farlig at babyen ikke sover srlig mye? N har hun vrt vken i 25 timer uten s mye som en to minutters blund. Ikke at det gjr meg noe alts, men jeg tenker at det kanskje ikke er s bra for henne? Jeg har prvd alt, s klart, men hun har visst rett og slett ikke hatt s lyst til sove. HEHE". Ptatt latter. Ptatt smil. "Ptatt" lykke. 

Ikke ville jeg fortelle henne at jeg ved et tilfelle slengte en flaske med morsmelkerstatning i veggen i ren frustrasjon, og at det fremdeles den dag i dag er et hull i kjkkenveggen min. Jeg mener; hvem i alle verdens navn og rike gir morsmelkerstatning til en tre mneder gammel baby?! Det er uhrt. Perfekte mdre ammer jo. Det vet vi alle. 

Ikke kunne jeg fortelle om den voldsomme klumpen, nei, smerten, i magen hver gang datteren min lagde en lyd idet jeg holdt p f noen srt etterlengtede minutter p yet - med henne liggende sprellende og lys vken i vippestolen ved siden av meg. Alts; hvem legger seg til sove foran en vken baby - til tross for at du snart nrmer deg to dgn uten svn? Og ikke minst; vippestol som barnevakt? Hah, jeg kunne fle blikkene alle ville gitt meg dersom de fant ut av det. 

At jeg hver eneste natt bruke timer p timer p timer til prve f den vesle babyen til sove, og at jeg like ofte sang, bysset, vugget og pratet med den mest silkemyke stemme var ikke srlig imponerende. Ikke med tanke p at jeg med det samme jeg dro ut fra rommet fant nrmeste pute eller pledd, og hylte s hyt jeg bare kunne inn i det. I dag er jeg sikker p at om jeg bare byttet ut de klassiske barnesangene med en mild versjon av "b, b, lille unge, vr s snill - sov. Ikke ligge vken, ikke ligg og hyl. So, ro, sov n, fr jeg klikker helt" en gang iblant - selvsagt med silkestemmen p - hadde det hjulpet betraktelig. hele tiden vise meg fra min "perfekte" side ovenfor babyen var n ting - det var jo ikke hennes feil. Noe annet var det at jeg ikke tillot meg overhodet gjre annet enn det pedagogisk korrekte i nrheten av henne. Aldri skulle hun se meg grte av frustrasjon. Aldri skulle jeg snakke til henne med noe som helst annet enn en silkestemme - blid og glad. Aldri skulle hun hre meg mumle "sov for faen". Selv om jeg er sikker p at det hadde hjulpet litt. Bittelitt. 

Jeg har vrt der. Ung, usikker, uerfaren og ikke under noen som helst omstendigheter mottakelig for hjelp. Jeg har sttt p og gjort alt i hele verden for gi barnet mitt det perfekte liv. Den perfekte mammaen. Det perfekte hjemmet. Den perfekte konomien. Jeg har ordet - og n endelig ogs betydningen av det - "perfekt" s langt oppi vrangstrupen som overhodet mulig. Ikke fordi det er s innmari hardt vre mamma, selv om det til tider er det ogs, men fordi det er s forbanna vanskelig innrmme at man feiler. Sliter litt. Ikke syns at det er s forferdelig rosenrdt absolutt hele tiden. 

For ikke gi inntrykk av at tilvrelsen som foreldre er forjvlig og at det eneste du kan forvente deg er en sliten kropp og et hode som ikke fungerer; den dag i dag har jeg det fantastisk. Ja, om det ikke hadde vrt for at jeg fremdeles fr mark av ordet "perfekt", kunne jeg nesten ha brukt det. Men bare nesten, alts.

Sannheten er at s fort jeg la fra meg masken, s fort jeg pnet meg opp og sa hyt "du, jeg syns ikke dette bestandig er s enkelt, jeg" til mine nrmeste nr det stormet som verst rundt meg, roet alt seg. Jeg s at ingen mistenkte meg for vre en drlig mor av den grunn. Jeg s at ingen dmte meg, og ingen kom med de hevede yenbrynene jeg s srt hadde fryktet. I stedet nikket de anerkjennende, og delte egne historier. Noen av dem langt verre enn mine egne, som ikke var verre enn den brutale sannheten om at jeg skulle ha gitt levra mi for f tak i en "nattmamma" som kunne avlaste meg slik at jeg fikk sove.

Det var nemlig min dypeste, mrkeste hemmelighet. At jeg s inderlig kunne nske at noen ville hjelpe meg noen f timer om natten, slik at jeg kunne fungere p dagtid. Jeg ler litt av meg selv. Ikke fordi nsket var s teit, men fordi jeg syns det var s innmari hardt innrmme det. Come on; la oss bare innrmme frst som sist at enhver forelder med kolikkbaby som aldri sov i lengre intervaller enn ti minutter av gangen og som p toppen av det hele lett kunne vre vken i over ett dgn i strekk, ville ha nsket det samme. 

Poenget mitt med denne ekstremt lange teksten er helt enkelt; jeg har vrt der - og det kan jeg banne p at hvilke som helst andre foreldre har, ogs. Ikke streb s hardt etter den forbaska "perfeksjonen" - du finner den ikke fr du innser at den ikke eksisterer likevel. Det er ikke enkelt bli foreldre. Det er et helt nytt liv du selv har skapt - og ikke minst blir det et nytt liv for deg selv ogs. At det til tider kan vre hardt og vanskelig - srlig uten mer svn enn maks 7 timer fordelt p en hel uke - er faktisk verken srlig rart eller ubegripelig for noen. Det er s innmari lov si at man er sliten. 

S til sist; en stor klem til alle dere foreldre der ute. Og en ekstra high five til knalltffe kolikkforeldre. Og enda et klapp p skulderen til dere som vger ta imot hjelp. Det er dere som er de ekte tffingene - ikke de som bare later som. 


#mamma #personlig #helse #baby #svangerskap #gravid #fdsel #psykisk #psykiskhelse #meninger 

Hei du, NAV'er!

09.04.2017
15:05

/Dette innlegget har tidligere vrt publisert 
 

"Du er p NAV fordi du er lat!", "alt du gjr er nave!", "du kommer deg ingen vei her i livet", "jeg er sikker p at du bare later som om du er syk, for slippe jobbe", "du lever av mine skattepenger! Mine!!!" 

Det er bare noe av det jeg har hrt i min karrire som NAV'er. I hele seks r levde jeg p NAV - eller "dine skattepenger" om du vil. Og tro meg; jeg har hrt det meste. Jeg har hrt at jeg er lat. Snylter. Tafatt. Udugelig. Lgner. Mislykket. Lat. Lat. Lat. Lat

Nr jeg mtte nye mennesker var et av de frste sprsmlene de stilte alltid det samme, "hva driver du med, da?" Eller; "hva jobber du med da?" Frstnevnte var greit nok - da kunne jeg jo bare late som om jeg ikke forstod sprsmlet og dermed svare et eller annet svada om det jeg drev p med der og da, for s elegant hoppe over til neste emne. Det siste var det verre med. Jeg har aldri vrt en lgner, og hadde ingen planer om bli det av et snt sprsml. "Nei, alts, jeg gr p arbeidsavklaringspenger, jeg". Kjapt etterfulgt av en "Hehe,  f betalt for sove og se p serier er livet ass". 

Jeg gikk i selvforsvar, og hadde som Chandler i FRIENDS humor som mitt viktigste vpen. Litt selvironisk kunne jeg legge til at jeg aldri ville ha tatt til takke med en eller annen drittjobb. Hvorfor skal man det, om en bare kan leve p NAV? 

Men s skjedde det noe. 

Jeg ble frisk! 

Borte ble spiseforstyrrelsene som i revis hadde hengt over meg som en stor, svart sky. Borte ble angst som flge av selvhat, sulting og bde indre og ytre sabotasje av en fremdeles altfor ung kropp. Borte var vonde tanker, negative flelser og et liv i misnye. Forduftet var alle tanker om at jeg kom til ende opp som "ung ufre" som viktigste ml her i livet. 

Jeg var frisk. 

Det tok ikke lange tiden fr jeg kastet meg p utdannelsen jeg alltid hadde drmt om, og jeg ble ikke en gang ferdig uteksaminert fr jeg hadde startet opp mitt eget firma som frilansjournalist. Faktisk satte jeg i gang med utdannelse over nettet, to ulike kurs og mitt eget firma midt i rollen som hjemmemamma for en aktiv smtass uten barnehageplass. For ikke snakke om at jeg da fremdeles var alene 50% av tiden, og hadde bde hjem og hunder ta meg av i tillegg. 

2014 var et hektisk r. 2015 var fullstendig fantastisk. 2016 har vrt enda bedre. Og 2017? Jeg kan knapt tro det selv. 

Det er faktisk ikke s himla vanskelig. Tenk deg det selv, da! tjene 10.000 kroner i mneden for gjre ingenting. Det hres jo ganske greit ut, ikke sant? Men; du kan ikke st overtid for tjene inn litt ekstra ved bare "nave litt mer", om du skulle trenge - eller nske - strre inntekt fr en ferie, julehandelen eller bare en tur til frisren. Du fr ikke det enorme kick'et av lnnsforhyelse, skryt av sjefen eller lykkerus av egen innsats om du sover p hyre side i stedet for venstre side frem til klokka 16.30 om ettermiddagen. Du kan ikke forvente at noen klapper deg p skulderen for god innsats, nr du har prestert bde dusje og pusse tennene dine fr klokka slr 18.00. Du kan ikke en gang ta en velfortjent ferie (om du overhodet kan ta deg rd til det, lurer p hvor mange mneder med nudler som levebrd det ville ha tatt) uten melde det inn til NAV. Du fler deg heller ikke stort til nytte p arbeidsplassen nr du omsider fr satt kopper og fat i oppvaskmaskinen, eller om du har prestert vkne fr klokka 15. For s ta en lur igjen 16.30. 

Gang p gang p gang m du sitte p det nrmest sterile, ukoselige kontoret og velge mellom beholde ren og legge p litt ekstra skryt for s risikere miste pengene du er s totalt avhengig av for kunne leve, eller vre rlig og fle deg som et mislykket menneske, men med penger. I alle fall nok til nudler og mobilregninga, utover husleie og strm. 

Luksus, sier du? 

Da skal jeg fortelle deg hva luksus er.

Det er st opp om morgenen, og mlrettet g til arbeid. Det er sende fakturaer eller skrive arbeidstimer. Det er motta lnn, og sette av penger til skatt og pensjon. Det er se en sparekonto, bufferkonto, barne-sparekonto, hundekonto og feriekonto vokse for hver mned som gr. Det er vite at drmmen om hus slett ikke beror p om et hemmelig familiemedlem plutselig dr og spesifikt ber deg om ta over. Luksus er kunne bestille pizza fra Pizzabakeren eller  ta en spontantur til frisren for bde klipp og farge, uten at det gr utover verken familieliv, mat p bordet eller konomisk jevn fordeling i parforholdet. Luksus er kjenne en sikkerhet utover "h, et helt r igjen p arbeidsavklaringspenger fr vi m ske om forlengelse". Det er vite at du er i full stand til gjre alt dette - uten at det tapper deg for energi, frer deg rett til den psykiske kjelleren eller fr deg til nske deg s langt bort som overhodet mulig. Luksus er gjre nyaktig som du vil, nr du vil og fordi du vil. Ikke fordi sykdom har presset deg dit. 

Det er faen ikke mye luksus  ligge p sofaen, s lenge du ikke selv har valgt ligge der. 

Har man frst vrt s syk at man ikke ser annen utvei enn leve av NAV, finnes det f grenser for hva du kan utrette nr du frst blir frisk - det er i alle fall sikkert. Og du? Skattepengene "dine" trenger du ikke vre redd for; jeg har vrt naver vettu. Vrt ute en vinternatt fr. De er tjent inn igjen raskere enn du rekker si "mine penger!!!".  Med eller uten utropstegn. 

 

#personlig #mening #meninger #nav #naver #psykisk #psykiskhelse #helse #mamma #mammablogg #familie 

Foreldre i 2017: Dere er dmt til mislykkes

07.04.2017
18:00


Ammer du barnet ditt, sier du? Du vet vel at du frarver far en gylden mulighet til knytte bnd med barnet ditt? Dessuten blir ungen din en mammadalt som ingen noensinne kan passe. 
Gir du MME? Stakkars barn, alle vet at morsmelk er det beste for alle barn. 

Tviholder du p gode rutiner, enten det er helg, julaften eller nyttrsaften? Ungen din kommer til slite den dagen han eller hun mter uforutsette endringer. 
Er det ikke s nye om rutinene endres n og da? rlig talt, unger trenger en fast rutine forholde seg til - ellers gjr du dem bare forvirret! 

Lever familien uten sukker, hvetemel og asparmatam? Stakkars barn som aldri fr noe godt. Du er en fl mamma. 
Lever du etter prinsippet "alt med mte"? Alle vet at sukker og den slags er skadelig for barna. Du er en elendig mamma. 

Sender du ettringen din i barnehage? Skam deg - du vet jo at barn blir stresset av en slik hverdag. Hadde DU taklet tte timer med hyt volum, kanskje?
Utsetter eller dropper du barnehage totalt? Barna dine kommer aldri til bli skikkede mennesker, lre dele eller utvikle sosiale antenner. Sannsynligheten for at de aldri vil lre snakke er ogs veldig stor. 

Lar du barnet ditt sitte foran skjermen, enten det er snakk om nettbrett eller TV? Ring barnevernet, denne ungen kommer til ta stor skade. 
Dropper du alt av skjermtid? Du tenker kanskje ikke p at du frarver ungen din muligheten til tidlig komme i gang med det som er fremtiden? Barnet ditt kommer til bli hengende etter. 

Har du ofte barnevakt til barnet ditt? Alle vet at barnet trenger foreldrene sine, og at man aldri skal forlate barnet sitt mer enn antall minutter per mneder eller hva det n enn er som er regelen for alle verdens barn. 
Har du ikke barnevakt til barnet ditt allerede fra frste stund? Lykke til - ungen din kommer til bli en uselvstendig dritt som ikke en gang kan dra p skole eller jobb som attenring, fordi den skal henge i skjrtekanten din hele tiden. N har du gjort det store. 

Jobber du? Jass, s du velger jobb og penger fremfor tid med barnet ditt? Skam deg. 
Jobber du ikke? Neivel, s ungen din skal tenke at det er helt greit ikke jobbe for tjene samfunnet? Barnet ditt kommer til bli NAV'er kun p gy. Tenk det, du! 

Sliter du psykisk? Du vet vel at ungen kommer til slite selv og aldri komme seg noen vei her i livet? 
Sliter du ikke? Hah, stakkars den ungen som vokser opp uten vre klar over at det finnes annet her i livet enn enhjrninger og rosa skyer. Gleder meg til den dagen den opplever en kvise p panna eller enda verre - kjrlighetssorg. Det blir rett i grfta, det. 


Kjre foreldre i 2017; dere er dmt til mislykkes uansett. Feile gjr dere i andres yne uansett hva dere foretar dere - s hvorfor ikke flge instinkt og mageflelse? Det kan umulig g srlig mye verre enn hva det hadde gjort uten likevel. Lykke til! 

 

#mamma #foreldre #hverdag #personlig #blogg #meninger #tanker #flelser #tips 

Angst eller frykt?

03.04.2017
00:01


Jeg har inntrykk av at ordet "angst" brukes like fritt som ordet "hei". For oss som virkelig har kjent angst p kroppen er det nesten som et slag i magen. Jeg mener; hvordan i alle verdens dager kan folk forvente seg at ens medmennesker er sykemeldt, eller kanskje til og med permanent ufre, p grunn av angst dersom folket har inntrykk av at angst er det samme som redsel, eller normal frykt? 

Til tross for at jeg selv ikke er plaget med emetofobien i den grad jeg tidligere var, husker jeg s altfor godt de hevede yenbrynene og himlingen med ynene dersom jeg sa ting som "jeg har for mye angst til klare dette akkurat n" eller "jeg kan ikke komme likevel, har angst". Kom igjen - hvor serist blir man egentlig tatt? Hos de fleste; ikke litt en gang. 

Nettopp derfor tenkte jeg ta en aldri s liten repost av en av mine tidligere artikler, som tydelig viser forskjellen mellom angst og redsel. Ettersom araknofobi, eller angst for edderkopper, er en angst mange kjenner til, tar jeg det som eksempel her. 


 

Person 1 er redd for/frykter edderkopper. Vedkommende blir livredd idet han eller hun ser en edderkopp. Frykten kan fles lammende, hjertet banker i vill galopp og symptomer som pustevansker, hyperventilering, kaldsvette og svimmelhet er helt normalt. Noen klarer ta grep rundt situasjonen og drepe/fjerne edderkoppen, mens andre stenger seg selv eller edderkoppen ute/inne for slippe hanskes med den.

Nr edderkoppen ikke lenger er i syne, fungerer vedkommende som normalt. Denne personen lider ikke av angst - men frykt. Det er ille nok det, men skal ikke sammenlignes med angstlidelse - en alvorlig psykisk lidelse.  

 


 

Person 2 har angst for edderkopper. I hver eneste situasjon hvor det kan tenkes dukke opp en edderkopp, er vedkommende p vakt. Fr nkkelen settes i nkkelhullet, har han eller hun allerede srget for at det ikke befinner seg en eneste edderkopp ved dren, eller i nrheten av den. Nr hun kommer inn tas skoene av, og hun nrmest hopper unna for forsikre seg om at det ikke har havnet en edderkopp under skoen langs veien fra bilen til ytterdren. Vel hjemme, med alle drer og vinduer lukket og lst for unng de hersens krypene, er hun likevel p vakt. Nr hun skal sette seg i sofaen. Sette p kaffe. Pusse tennene. Sette seg p toalettet. Legge seg i sengen. Er det edderkopper der? For hvert eneste rom vedkommende entrer, fles det som om sjansen for at en edderkopp skal dukke opp fra intet, er enorm. Tanken er grusom. Hva skjer dersom jeg treffer p en edderkopp n? Jeg holder ikke ut tanken. Hjertet dundrer som ti hester i vill galopp, og hun forsker roe seg ned. Slapp av, det er ingen edderkopp her. Jeg vet aldri nr de kan dukke opp, men her og n er det ingen.

Det velkjente mantraet gr i ett, og sakte men sikkert blir hun mindre urolig. Det mte p en edderkopp fles som verdens undergang. Hva skjer egentlig den dagen jeg mter en, eller blir ndt til hanskes med synet av en? Vil jeg overleve? Til tross for at all logikk i verden tilsier at det vil g helt fint og at livet sannsynligvis vil fortsette som normalt bare minutter senere, fles det umulig. Det kan ikke skje. Aldri. Det fr ikke skje!

Varmen fra den stekende sommersolen er ikke nok til sjanse p la verken vinduer eller verandadrer st s mye som p gltt. Alle klr ristes omhyggelig fr bruk, og hver gang det viser seg ikke befinne seg en edderkopp eller to i tyet fles som en enorm seier. Jeg kan puste igjen. legge seg med lyset av er en umulighet. Tenker p alle de som kan g rett til kys, legge seg og finne drmmeland med det samme trttheten gjr tegn til ankomst. Det er umulig her. Frst m dynene ristes. Helst skal sengetyet av og ristes fr det p nytt kan legges p. Madrassen bankes, og hver minste millimeter underskes nye. Stvsugeren tas frem, men ikke uten ha ftt nytt filter. Hva om det havnet en edderkopp i filteret jeg brukte i gr? Grsser av tanken.

Det stvsuges. Over alt. Stv p hjernen? Ikke det smule. Angst for edderkopper, kalles det. Madrassen stvsuges. Den lille, skumle glippen mellom madrass og seng stvsuges nye. Det samme gjr vinduskarmer, hjrner og listene langs gulvet. Om mulig, dras ogs moppen over bde gulv og lister. Ingen edderkopper. Ikke i dag. Kan puste ut igjen. Sengen fles trygg. Frem til i morgen, i alle fall - nr tvangstankene p ny tar overhnd, og en ny kamp begynner. Denne personen har angst. 

 

S det, s. 


Jeg er selvsagt klar over at angst, fobier og panikkangst har ulike alvorlighetsgrader og ulik pvirkninger p forskjellige personer - men dette er et godt eksempel p forskjellene mellom de to. Jeg har emetofobi. Jeg er ikke redd idet jeg spyr, eller nr jeg kjenner kvalme i kroppen. Jeg har angst hver eneste dag, og frykter alltid at det jeg er aller mest redd for i hele verden, skal skje. Og det til tross for at jeg ikke har kastet opp siden februar 1998. Det er angst, det. 

#angst #psykisk #psykiskhelse #psyk #helse #personlig #fobi 

Mneden som gikk: Mars

02.04.2017
14:42


Mnedens opptur: 
Bryllupet til min herlige storebror og hans frue (uh, han er gift!), vel! Hurra for kjrligheten♥ 

Mnedens nedtur: 
rsavgiften, og det faktum at jeg er rimelig klar over at kommunale avgifter ogs snart str for tur. Ikke at det gjr meg stort bidra til samfunnet alts (hilsen pensjonert NAVer), men vi som driver eget selskap og allerede skatter i bde hytt og gevr burde nesten bli litt fritatt. Slik fler jeg det i alle fall n. Spr meg igjen om femti r, og jeg er antageligvis glad for at Norge fungerer som det gjr. Men akkurat n suger det alts litt. 

Mnedens gullkorn: 
Eksen: Nr skiftet du olje p bilen din sist, egentlig? 
Jeg: .... Jeg trenger en mann. 
Eksen: Nei, det du trenger er et verksted.. 

Mnedens craving: 
Druer!! Herlighet, hadde det ikke vrt for at det p alle tenkelige vis er umulig, hadde jeg vrt sikker p at jeg var gravid. Alts, jeg drmmer om druer. 

Mnedens sparing: 
Ferietur! Og en ny tatovering. Jeg m bare finne noen som tatoverer p fingrene frst, haha. 

Mnedens gleder-seg-til: 
Et nytt, "lite" familiemedlem til flokken vr! Uh, s gy (og fryktelig slitsomt) det skal bli! 

 

Hei, april! Ikke lur meg, da. 

 

Mine 10 verste uvaner

22.03.2017
09:44


● Jeg bruker altfor mange glass per dag. For hver gang jeg skal ta noe drikke, tar jeg et nytt glass. I tillegg til det har jeg alltid med meg brus eller vann (noen ganger begge deler) p soverommet nr jeg skal legge meg - samtidig som jeg er elendig p huske p dem idet jeg skal ta oppvasken. Det ser med andre ord til enhver tid ut som om jeg har hatt tidenes fest p soverommet. 

● brette klr er noe av det verste jeg vet nr det kommer til husarbeid, s jeg slenger bare alt det rene p toppen av klesstativet. At det ikke har falt sammen til n kan knapt kalles annet enn et sant mirakel. 

● Jeg er masete nr det kommer til hndvask. Etter ha vrt ute, etter toalettbesk og fr man hndterer mat er et minimum, haha. 

● Jeg slumrer i en halvtime hver eneste morgen, og er helt elendig p vkne opp nr jeg skal. Vi er definitivt de seneste til ankomme barnehagen, for si det snn.. 

● Jeg har nylig begynt p igjen ryke, etter ha sluttet da jeg ble gravid med Sienna. Jeg skal slutte igjen snart, da. 

● Ytterdren min m alltid vre lst, og jeg dobbeltsjekker at den er det hele tiden. Srlig om jeg er alene. 

● Sammensetningen av ordene "jeg har nok dyr n" finnes ikke i min verden. 

● Jeg syns det er helt vanvittig kjedelig fylle bensin, s det gjr jeg nesten aldri fr det er snakk om russisk rulett om jeg kommer meg helt til Bunker Oil eller ei. Jeg har ogs kjrt med drlige viskere i ett r fr de mtte byttes p grunn av en aldri s liten knekk, og i tillegg er det pappa som m st for fylle p spylervske p fremkomstmiddelet - det verken orker eller husker jeg gjre selv. 

● Jeg er elendig p be om hjelp. Til noe som helst. Bre en gigantisk 50-tommer fra stuen og ut i bilen? Fikser det selv. Hektiske dgn med en hel masse arbeid p planen samtidig som Sienna er hjemme med meg og hundene trenger sitt? Fikser selv - svn er for pingler. Skifte lysprer? Har ikke tenkt gjre det selv, og kommer heller ikke til be om hjelp. Vi fr heller bli gothere eller vampyrer den dagen alle prene har tatt natta. Eventuelt vente p at pappa eller lillebror fikser det uoppfordret. 

● Jeg sover med dyrene i sengen. De gr alltid ut p stuen og legger seg fint til om jeg ber dem om det, men jeg syns egentlig at det er ganske s trivelig ha dem hos meg om natten. S fr det bare vre s uhygienisk og ekkelt som det bare vil, haha. 

 

Alts.. Det kan godt tikke inn noen kommentarer om at det finnes like hplse sjeler som meg, der ute. Ha en fin dag! 

 

Eggdonasjon - tukle med naturen?

14.03.2017
11:50


Jeg leser (selvflgelig) Pilotfrues blogg fast. Det f flge henne langs veien mot mlet - bli mamma - er bde rrende og vakkert, samtidig som det gjr meg vondt lang inn i hjerteroten nr ikke alt gr som det skal. Jeg har grtt av bde frustrasjon og lykke p hennes vegne, og fler meg vel en smule snodig som tar s p vei for en total fremmeds lykke og ulykke. I alle fall; for yeblikket diskuteres temaet eggdonasjon for fulle seil. Ikke at jeg helt kan begripe hvorfor; det burde i mine yne ikke ha vrt en debatt overhodet. 


Jeg fortjente bli gravid kun av den enkle grunn at jeg klarte lage barnet selv. S det, s. Flaks? Nh. God mamma, heter det. S klart. 

La oss ta argument for argument, og mine motsvar til disse frst som sist: 

1. Det er mer smertefullt og omfattende donere egg enn sperm. 
Ja, det er dessverre slik at det er hakket enklere for menn donere sperm, enn det er for kvinner donere egg. Likevel er ikke dette et godt nok argument for meg. Det kan vre smertefullt og ubehagelig, men det er ikke farlig. Enhver kvinne som nsker donere egg br selvsagt bli nye informert om bde uttaket, smertene, ubehagene og eventuelle andre reaksjoner eller "bivirkninger". S sant kvinnen er godt nok opplyst om dette, br det uten tvil vre hennes valg. Mange av oss ville ha ofret "litt" (legg merke til anfrselstegn her) smerte for kunne hjelpe et medmenneske mot drmmen likevel. 

2. Barn har rett til f vite sitt opphav. 
Ja, det er for s vidt sant. Jeg skal ikke legge meg bort i hvorvidt reglementet for at barn selv skal f vite om sitt opphav er godt nok eller ei, men igjen - det er da ingen forskjell p vite hvem din biologiske "mor" er, som f vite hvem spermdonoren er? Uten at jeg har satt meg s godt inn i dette, mener jeg p at de fleste barn har rett p f vite hvem sddonoren er s snart de har bikket 18. Reglementet for eggdonasjon br vre det samme som for sddonasjon. 

3. Hva med innavl? 
Ja, hva med det? Det gr da for det samme om innavlen skjer via biologisk far, eller biologisk mor? Ergo, ikke et argument s lenge man nsker at sddonering skal vre lovlig. Hvorvidt det br vre oversikter styrt av det offentlige her, blir en helt annen debatt. 

4. Det er utradisjonelt. 
Vi lever i 2017. Vi har barn med skilte foreldre, "mine og dine" og foreldre med barn med flere partnere enn det var gjennomsnittlig overhodet ligge med for "noen r" tilbake. Vi har homofile foreldre, steforeldre, transforeldre, fosterforeldre og beredskapshjem. Vi har adopterte barn fra bde st og vest, og vi har avlastningshjem og beskshjem. Jeg er ganske sikker p at det "utradisjonelle" n er temmelig tradisjonelt likevel, alts. Jeg syns langt mer synd p de barna som oppdras til tenke at A4 er eneste livsvei, for si det mildt.. 

5. Det er ikke Guds vilje. 
For de som mtte mene at det ikke er Guds vilje gi denne kvinnen barn; er det da Guds vilje at s mange skal g ulykkelige fordi de aldri vil kunne oppleve noe s magisk som et svangerskap? Da er det kanskje ikke Guds vilje med adopsjon, heller? Er det da Guds vilje at s mange uegnede omsorgspersoner blir foreldre? Og, om det ikke er Guds vilje - hvorfor blir de fleste kvinner utstyrt med langt, langt, langt flere egg enn vi noensinne vil kunne produsere barn av? Hvorfor er det da overhodet mulig med egguttak om det ikke er Guds vilje at mennesker kan hjelpe sine medmennesker? Jeg skal ikke begynne med mitt syn p religion; jeg bare spr. 

6. De kan jo bare adoptere. 
For det frste; bare adoptere? Da har du ikke satt deg s fryktelig godt inn i denne prosessen, for si det enkelt. Dessuten omfatter drmmen om barn ogs ofte drmmen om et svangerskap og det f bre frem dette barnet selv. For min del var det svrt nskelig, og selv om jeg p alle tenkelige vis ville ha elsket et adoptivbarn like hyt, var det nettopp det som var drmmen min: kunne g gravid, bre frem og fde mitt frste barn. Om jeg overhodet fr flere barn i fremtiden vil det ikke spille noen rolle for meg om jeg har fdt dem selv, adoptert dem eller stolt kan presentere meg selv som bonusmamma. Men; drmmen for mitt frstefdte barn var nettopp det kunne f bre henne frem selv. 


Jeg blir s innmari lei av tenke p at dette overhodet er en diskusjon. Selvflgelig skal ingen kunne tvinges til donere verken det ene eller det andre, og jeg har full respekt og forstelse for de som fler at de selv ikke kunne ha gjort det. Selvsagt skal man f bestemme over sin egen kropp og sette sine egne grenser - og nettopp derfor mener jeg at de som nsker det, skal f lov til donere egg. Jeg finner i alle fall ingen fornuftige argument imot dette som en generell debatt - gjr du? 
 

#gravid #eggdonasjon #spermdonasjon #bligravid #prvere #prverr #ivf #prverrsbehandling #prvetid #pilotfrue #personlig #helse

Facts

14.03.2017
01:52


♦ Jeg leser alltid nyheter om kvelden, 2-3 timer fr jeg skal sove. Jeg tar alltid alt s innmari til meg, og da er det ekstremt vanskelig skulle fungere optimalt etterp. Jeg har lite tro p moteord som "hysensitiv" s helt rlig vet jeg ikke srlig mye om det, men at jeg tar til meg alt og alles flelser, problem og sorg er det ingen tvil om. Leser jeg nyheter like fr leggetid ender det opp med en urolig natt - og ikke minst at jeg henter inn en liten kropp i dyp svn, kun for ha henne tett inntil meg. S det gjres alts etter at dagen er forbi, men tidlig nok til ikke forstyrre hele natten mer enn tankene allerede gjr. 

♦ Jeg grter tilnrmet aldri foran andre. Ikke fordi jeg ser p det som en svakhet, men det fles bare ikke riktig. Som da foreldrene mine og jeg s p Farmen, og gjensynsgleden mellom Tore og Balto.. h, jeg gjorde meg fullstendig oppslukt i telefonen, og de bare lo av meg. Da pappa skulle vise meg en Facebook-video av ei jente som fikk en liten valp ropte jeg ut et par skjellsord og stormet inn p badet i ekte fjortisstil, haha! No can do, alts. 

♦ Jeg elsker ha det ryddig og rent i leiligheten, men i bilen derimot... Jeg kan vel med hnden p hjertet si at jeg aldri i mitt liv har sett en mer rotete bil. Ups! 

♦ Jeg kommer sannsynligvis til farge hret mrkt igjen ganske snart, for s angre som bare det. Jeg trives definitivt best som blondine. 

♦ For en stund siden opplevde jeg at penger begynte bety mer for meg enn det jeg nsket at det skulle. se pengene komme inn p konto gav en lykkeflelse jeg ikke kan beskrive med annet enn "stolthet". Jeg hatet det s mye at jeg bestemte meg for leve for tilnrmet ingenting - og da mener jeg virkelig veldig lite - i tre mneder. Penger er viktig i den forstand at jeg vil kunne betale ned leiligheten og bilen min, spise den maten jeg nsker og ikke minst kunne kjpe alt Sienna trenger (og mye av det hun bare har lyst p..), men utover det har penger liten betydning for meg. Jeg trives best slik. 

♦ Jeg er livredd for bli forelsket.

♦ Jeg vurderer sterkt g til anskaffelse av en jobb nummer fem. Haha, apropos punktet ovenfor liksom.. Neida, men det handler om at jeg har vrt syk i s mange r at det fles ut som om det er s ekstremt mye jeg har gtt glipp av p den fronten. Jeg tok aldri vakter p Burger King da jeg gikk p skole, og jeg har aldri mttet snuble meg rundt i en tilsynelatende evigvarende labyrint av valg slik "alle andre" har gjort. Jeg har aldri hatt ekstrajobber for spe p inntekten, eller tenkt over hva jeg passer til og ikke. Jeg kommer nok aldri til endre retning i yrkeslivet, men det plager meg at jeg ikke har testet ut s mye. At jeg jobbet i kassa p Godteland et par dager i mneden da jeg veide i overkant av tretti kilo og var hyst uegnet for jobben teller liksom ikke helt, haha.

♦ Jeg elsker galgenhumor. De som kjenner meg vet at jeg har vrt ute en vinternatt fr, og jeg elsker at de kan spke med alt fra A til - uten vre redd for trkke meg p trne. Jeg er ingen porselensdukke, og vil heller ikke bli behandlet som en. 

♦ Du vet den flelsen av at du har funnet noe skikkelig godt, som du bare m f alle andre til prve? Jeg driter i om du ikke liker det - prve skal du, liksom? Litt slik har jeg det ogs med journalistikken (og absolutt alt annet jeg mener er verdt bruke tid eller smakslker p), og det er alts grunnen til at jeg mekket sammen en ebok for alle som nsker kunne leve av skrive - uten bruke en formue p utdannelser. Jeg kunne helt sikkert ha satt prisen langt hyere, men det ville ikke ha gitt meg den samme flelsen. 

♦ Jeg har utrolig lyst p en hund nummer tre til flokken. Jeg har ogs veldig lyst p en nakenkatt. Og rotter. Og det meste p fire bein. 

♦ Dersom jeg lurer p noe, m jeg finne ut av det. Enten det dreier seg om strre sprsml, tanker rundt religion eller noe helt ubetydelig som overhodet ikke ville ha forandret verken livet eller tankegangen min. Det er med andre ord ikke s vanskelig forestille meg at mitt strste irritasjonsmoment er Area 51... Meningen med livet derimot, ofrer jeg ikke en tanke. 

♦ I lpet av de siste fem rene har jeg servert n eneste lgn - og det var for beskytte noen som stod meg nrme. Selv om det ville ha frt til problemer for vedkommende gjorde det faktisk fysisk vondt. Jeg takler virkelig ikke lgner, baksnakking, drama og snt tull, det er s langt utenfor min komfortsone som overhodet mulig. Sm, hvite "lgner" som at "mamma bare rydder litt" nr sm rer hrer at det romstreres litt i godteriskapet etter leggetid teller selvflgelig ikke ;-)

♦ Jeg skriver lister, ukeplanleggere og journal hele tiden - men viktige huskelapper og strenge beskjeder til meg selv skrives alltid p SMS til mitt eget nummer. Akkurat n str det s mye som "Jobb 3. mars, ikkje glm d no da", "Husk ta solarium! Du trenge d!" og "Brd, melk, klorin, skinkeplegg, egg, Pepsi max" idet jeg pner SMS-innboksen. 

♦ Jeg er aldri langsint. Jeg kan bli irritert, sint eller forbanna - men s gr det over av seg selv s snart jeg fr sagt min mening. tilgi er for meg ganske stort, men jeg er en racer p legge det meste bak meg. 

 

Sprsml og svar: Fra anorektiker til mamma

10.03.2017
10:42

 

Ettersom jeg ikke nsket godkjenne kommentarer til innlegget "Fra anoreksimareritt til mammalivet", tenkte jeg svare p noen sprsml her: 

Hvor stor er sannsynligheten for tilbakefall? 
Jeg vet at risikoen for tilbakefall er stor p det generelle plan, men hos meg er det ikke-eksisterende. Det finnes ikke n eneste celle i kroppen min som har den minste tvil; spiseforstyrrelsene er et tilbakelagt kapittel, og det finnes heller ingenting i verden som kan trigge meg tilbake til der jeg var. S, 0% sannsynlighet. 

Hva var det verste med ha spiseforstyrrelser? 
Det vite hvor vondt det gjorde for mine nrmeste. Lillebroren min skulle ha vrt den som spurte meg om rd, som fortalte sine hemmeligheter til meg og som diltet etter meg i alle mine rare pfunn. Han var alt det, men p samme tid var han ogs den eneste som virkelig ndde gjennom. Jeg husker srlig n julaften. Foreldrene mine stod p kjkkenet og gjorde i stand julemiddagen, og resten av familien vr hadde ikke kommet enda. Han s alvorlig ut. Med trer i ynene s han rett inn i mine, og sa; "vet du hva jeg nsker meg til jul? At du spiser. Bare litt. Bare i dag. Uten hate deg selv for det". Jeg var tom for ord. For sjokkert til kunne grte. Der og da kunne jeg blitt utsatt for all verdens tortur, uten at noe kunne ha mlt seg med den smerten jeg kjente innvendig.

Var det vanskelig se kroppen vokse da du gikk gravid? 
Nei, det var utelukkende fantastisk. Jeg hadde alltid hatt 45 kilo som hat-tall; jeg kunne helt oppriktig ikke se for meg at livet noensinne kunne g videre etter ha landet p det tallet. Det var som om det i seg selv ville bety dden. Da vekten steg til det tallet gikk det en slags merkelig flelse i meg. Jeg kan huske at trene trillet av lettelse. En slags surrealistisk "oi, det er mulig leve med det"-flelse. Det er den eneste gangen jeg har reagert p noe som hadde med vektoppgang eller kroppens utseende i graviditeten - og det sier sitt; jeg ble enorm. Haha! 


Fremdeles en del mneder igjen her, haha! Fine, fine magen. 

Fr du behandling i dag? 
Nei, det trenger jeg ikke. Jeg er til kontroller hos legen innimellom for sjekke verdier, blodprosent, blodtrykk ogs videre for flge med p at kroppen klarer seg greit (den har tross alt vrt ute et par vinternetter etter s mange r med spiseforstyrrelser), men noe utover det er ikke ndvendig. Jeg har ikke hatt drlige resultater p noe som helst siden 2013, s det er deilig! 

Hvor mye veier du n? 
Det er ikke s viktig, men langt mer enn mitt tidligere hat-tall, i alle fall. Vekten kunne ikke ha brydd meg mindre, og hadde det ikke vrt for at jeg nylig var til kontroll igjen hadde jeg ikke visst hvor mye den l p selv, heller. Jeg er i alle fall innenfor normalen, selv om kroppen min tydeligvis trives best som slank. Jeg spiser ikke akkurat lite, haha. 

Hvilket forhold har du til mat i dag? 
Jeg elsker mat! Jeg har et utrolig avslappet forhold til bde mat og stsaker i dag. Kanskje litt for glad i sistnevnte, haha. Livet er for kort til trre knekkebrd og avokado. 

Mtte du ha ekstra oppflging under svangerskapet p grunn av spiseforstyrrelsen? 
Ja, det mtte jeg. Jeg var inne til ekstra kontroller gjennom hele svangerskapet for hele tiden vurdere risikoen ettersom det var s kort tid siden jeg ble frisk, og vekten min fremdeles var veldig lav da jeg ble gravid. Jeg mtte i tillegg ha ekstra ultralyd for passe p babyens vekt og vekst. Selv om det p mange mter fltes som et nederlag at jordmor og leger overhodet tenkte at jeg ville gjre noe som helst for risikere babyens helse, er jeg sjeleglad for at det er rutiner p snt. Man vet jo faktisk aldri, og de kjente meg jo heller ikke. 

Hvordan er det se tilbake p det "livet" du hadde fr? 
Jeg elsker at du bruker anfrselstegn her. Det var nemlig ikke et liv i det hele tatt.. For svare p sprsmlet ditt, fles det helt rlig veldig fjernt. Det er som om det ikke var meg overhodet - det kan jo ikke vre den samme jenta som sitter her i dag? Nr jeg forteller om det er det som fortelle fra utsiden. Jeg kan ikke p noen mter relateres til det i dag. 

Hvordan gikk det da du skulle jobbe og studere igjen etter ha vrt syk? 
Det gikk som en drm. Jeg var hjemmevrende mamma, studerte, tok to ulike kurs i tillegg til starte for meg selv som frilansjournalist p n og samme tid, og det kunne ikke ha gtt bedre enn det gjorde. Jeg var ekstremt klar for komme ut i arbeidslivet etter lang tid som syk, og det har virkelig gtt som en drm. Det har selvflgelig vrt perioder hvor jeg har stoppet opp og tenkt "shit, nr skjedde egentlig alt dette?" nr jeg tenker over hvordan livet mitt er n, men det er en deilig befriende flelse. Det er begrenset hva som kan slite deg ut nr du er vant med et liv med anoreksi, for si det slik. 

Du gikk veldig kjapt fra vre syk til plutselig ha "alt"; jobb, hjem, barn, utdannelse ogs videre. Hvordan gikk det seg til?
Jeg ble frisk. Da kunne - og kan - jeg klare det meste. Det er langt enklere sjonglere alt dette enn ligge p sofaen og vre syk, for si det mildt. 

Angrer du p at du ble gravid s tidlig etter ha blitt frisk? 
Nei, p ingen mte. Det var 100% riktig for meg f barn da jeg fikk det, og jeg har aldri flt meg som noen "ung mor" til tross for at jeg ikke var eldre enn 21 da Siennas yne mtte mine for frste gang. At vekten fremdeles var veldig lav tenkte jeg ikke over p den tiden - jeg hadde fremdeles ikke kommet dit hvor jeg hadde et normalt syn p tall og vekt. For meg veide jeg jo mye (og godt var det), s det l ikke i tankene mine en gang. Planen vr i forhold til graviditet gikk jo ikke helt som vi hadde sett for oss heller ettersom jeg var sikker p at vi ville trenge assistert befruktning ett r etter p-pilleslutt, men alt i alt gikk det kjempefint. Kroppen min ble helt tydelig utslitt og hadde nok ikke s godt av bre p et barn allerede da, men det har aldri gtt utover verken Sienna eller meg p noen mte likevel, s nei, jeg angrer overhodet ikke p det. Men; jeg var s sikker p at dette var slutten for spiseforstyrrelsene for min del. Hadde jeg hatt et eneste, rlite snev av tvil ville jeg aldri i livet ha risikert bli gravid. 

Hvorfor gikk du p p-piller dersom du "ikke kunne bli gravid" uansett? 
Fordi jeg nsket fungere som en "normal kvinne" med alt det frer med seg, rett og slett. Kroppen fungerte ikke som den ellers skal uten. Rart tenke p at det de aller fleste helst ville ha betalt store summer for unng, var det jeg betalte litt for f. Haha :-) 

Hvor mye (lite) veide du p det minste? 
3500 gram. Eller, sannsynligvis mindre ettersom babyer som regel gr ned i vekt etter fdselen fr de tar igjen fdselsvekten sin. Neida, jeg forstr hva du mener. Nyaktige tall er jeg ikke srlig fan av, s det utelater jeg her. Jeg husker en gang at legevakten s oppgitt p meg og sa "du vet at om du gr ned n eneste kilo til, s dr du?". S; jeg gikk ned en kilo. Og ytterligere tre til. Det er direkte farlig oppgi vekt p denne mten, s det unngr jeg. 

 

Fra anoreksimareritt til mammalivet

05.03.2017
01:46

 

Jeg husker s godt den gangen flere i klassen hadde rottet seg sammen mot meg. Ord som "anoreksivrak" og "du burde bare d med n gang" stod skrevet i skolebkene mine, i busskuret ved skolen og p pulten min. Det meste innendrs var skrevet med blyant, og busskuret fikk et strk maling etter noen uker. Det gikk alts bort fra synet etter en stund, men fra hjertet har det liksom aldri helt sluppet taket. Selv ikke n, ti r senere. 

Jeg visste jo at jeg var syk. Selvflgelig visste jeg det, nr bde leger, psykologer, familiemedlemmer og lrere rettet bekymrede blikk mot meg, og flere enn n gang forskte ta tak i problemet. Jeg visste at BMI p elleve - og i perioder ogs under det - ikke var normalt, og jeg visste godt at det ikke er meningen at en fjortenring skal kunne handle topper beregnet p femringer. Takk og lov for at det var i perioden hvor sm barn slett ikke skulle g kledd i pastellfargede klr med ste mnstre, men at de i stedet skulle g kledd som sm voksne. Det fikk meg i alle fall til fle meg hakket mer normal, nr klrne mine kunne vre bde svarte og nytrale. 

Det holdt med andre ord ikke vite at jeg var syk. Alle snakker om vissheten rundt det som et tegn p at man begynner bli frisk - eller i verste fall allerede er det. Slik er det jo ikke. Ikke i det hele tatt. Det vite, og det ha styrke til gjre noe med problemet, er s to vidt forskjellige ting som en bare kan f det til vre. 

Jeg visste lenge, jeg. Jeg visste at legenes ord om at jeg aldri kunne bli gravid, hyst sannsynlig var sanne. Jeg visste at det vre syk s lenge som det jeg var, sjelden gr overens med en fremtid som frisk eller overhodet i live. Jeg visste at sannsynligheten for at jeg ville ende opp p NAV var strre enn muligheten for at jeg noen gang fikk tatt en utdannelse, og jeg visste at sjansen for at mine foreldre en dag mtte begrave meg - var langt strre enn motsatt. 

Likevel var det ikke nok til f meg frisk. Ikke en gang i nrheten. For min del var det tanken p bli mor - biologisk eller ei - som ble det avgjrende for meg. Planen var soleklar, det har VG allerede skrevet en sak om. Jeg ville bli mamma. Det var mitt aller strste nske, og min strste drm. Og for meg, like uoppnelig som det er for de med drmmer om mangfoldige millioner p konto uten verken tippe eller jobbe for det. Til tross for vissheten om at det hyst sannsynlig aldri ville skje, kunne jeg ikke gi meg uten vite at jeg hadde gjort alt i verden for n drmmen.

Needless to say; som mamma til verdens vakreste tre-og-et-halvt-ring, ble drmmen gjort om til min hverdag. En hverdag jeg for alltid vil komme til sette pris p, og vre takknemlig for. Det gr ikke en eneste dag uten at jeg tenker p hvor heldig jeg er. Ikke en eneste trass-kamp fra datteren min flyr forbi uten at jeg - selv i de mest irriterende yeblikk - tar meg tid til absorbere hvor lykkelig det gjr meg. Jeg er verdens heldigste - og det skal aldri g en eneste dag uten at jeg virkelig tar innover meg akkurat det. 

Man kan kanskje si at redningen for meg var tanken p f barn. Jeg tror ikke det. Ikke i seg selv. 

Redningen for meg l i finne noe verdt kjempe for. Noe som fltes viktigere, og riktigere, enn rusen av sulte seg selv. Noe som fltes mer givende enn se de lave tallene p vekten. Noe som gav mer kjrlighet enn la fingerspissene gli over altfor synlige ribbein. Noe verdt kjempe mer for enn dden. Noe strre og sterkere enn meg selv. Jeg fant min indre motivasjon, min drivkraft og viljestyrke i det livet jeg s for meg - langt der fremme. Til syvende og sist var det ikke kister, roser og trevte - men lettede - ansikt som fristet mest. Det var tanken p det livet fremtiden kanskje, men bare kanskje, kunne gi meg. Og det gjorde den.


Dette innlegget kan ikke kommenteres. 

Mneden som gikk: Januar

04.02.2017
13:01

 

Mnedens hydepunkt: 

De har det heldigvis vrt mange av! Jeg har storkost meg hver eneste dag denne mneden, det er ikke verst! Hydepunktene m likevel vre en luftetur p byen med et knippe flotte jenter, koselige stunder med Sienna og vr lille "ferie" til mamma og pappa p Vigra n nylig. Jeg har ogs kommet skikkelig i gang med jobb og skriving ellers igjen, s det fles fantastisk bra. 



Sanger som beskriver denne mneden: 

Work hard, play hard - Wiz Khalifa 
Work - Rihanna 
Arigato - Julie Bergan 
 


 

Mnedens strste nske: 

Aaahh, det m vre en varm strand et eller annet sted i verden. Det kan ikke bare vre jeg som er lei av kulde og vinter n? 

 

Mnedens sparing: 

Akkurat n sparer jeg for bygge bufferen min enda litt strre, jeg har ikke et mer konkret ml enn det. Eller, ny tatovering m det jo bli snarest, da. 

 

Mnedens viktigste lrdom: 

Jeg har lrt meg at det faktisk er helt okei bare slappe fullstendig av innimellom ogs, og ikke tenke p prestasjon og arbeid hele tiden. Det er innmari deilig! 

 

Mnedens middag: 

Laks med stpoteter og smrsaus slr aldri feil, mmh! Det gjr heller ikke storebrors seibiff, eller pappas brennsnut kokt p fenalr. h, mat

 

 

Mnedens nedtur: 

Hmm.. Det m vre at jeg presterte krasje bilen min for frste gang. Jeg skulle bare rygge litt, jo. Inn i en lyktestolpe. The end. 

 

Mnedens gullkorn: 

Jeg: Jeg stikker ut en tur, jeg. 
Mamma: Det er greit, men du? Ikke finn ut at du skal p fest midt p natta slik at du ikke kommer deg hjem igjen, n da. 

Er det bare jeg som har foreldre som automatisk tror at man blir ungdom igjen s snart man setter fttene i barndomshjemmet...? Needless to say; jeg skulle g en tur med Dias, og finne senga med det samme turen var unnagjort. Haha. 



Mnedens prioriteringer: 

Sienna, jobb og meg selv. 

 

Ha en strlende flott februar-mned! N er det ikke lenge igjen til vren banker p dren :-) 
 

Hvor mye vil jeg utlevere barnet mitt?

20.01.2017
18:02


Det har dukket opp utrolig mange sprsml som omhandler Sienna her p bloggen, etter at jeg startet opp igjen. Da jeg tidligere blogget for flere tusen lesere var det selvsagt enda verre, men om mulig tenker jeg mer p det n enn da. Jeg har alltid vrt bevisst p ikke vise henne offentlig p bloggen, og hadde derfor passordbeskyttede innlegg under bde svangerskapet og i tiden etter den gangen. Denne gangen sikter jeg meg ikke inn mot et s stort publikum, og har heller ikke et stort behov for dele s mye som det jeg hadde den gangen. Jeg vil selvflgelig dele mer og mer etterhvert - men enkelte temaer holdes privat. Som det meste som omhandler datteren min. 

S, hvor mye vil jeg utlevere barnet mitt? Sprsmlene som kommer inn omhandler ofte samarbeidet mitt med faren hennes, hvilken samvrsordning vi har, hvor lange dager hun har i barnehagen, om hun har sluttet med bleie og hvordan sprket hennes er. For mange ville dette ha vrt helt naturlige sprsml besvare, men for meg er det litt annerledes. Jeg kan strekke meg s langt som si at vi som foreldre har et flott samarbeid, at hun bor fast hos meg, at hun gr tre dager i barnehagen hver uke og at hun sluttet med bleie fr hun fylte tre. Mer spesifikk enn det nsker jeg ikke vre, og ser heller ikke poenget med det. Ikke det at noen av disse sprsmlene vil kunne pvirke henne senere; det er ikke akkurat grunnlag til mobbing, slik mange andre "mammabloggere" indirekte legger opp til med sin utlevering...

Likevel blir det feil for meg dele fra hennes liv, selv uskyldige opplysninger som hvordan hun ligger an sprklig. Hvem har egentlig noe med det gjre? Vi trenger ikke flere barn sammenligne vre egne med. Helsestasjon, barnehage og andre innsatser ville ha reagert dersom noe var utenfor normalen - og ferdig med det. Jeg husker at jeg skrev om dette da hun var baby ogs, og da fikk jeg hre at rsaken mtte vre at hun ligger langt bak. Alts, unnskyld meg? Ikke bare er det fullstendig ulogisk nr dette var et valg jeg tok lenge fr hun overhodet var fdt, men det er ogs litt skummelt tenke p. Nr mennesker kan gjre seg opp slike meninger uten ut ifra et prinsipp om ikke nske utlevere henne, sier det ALT om hvor viktig det er beskytte barna vre fra eksponering p nettet. Det viser bare hvor trangsynte enkelt er, og er et soleklart bevis p at det rett og slett ikke er verdt det. Ikke for hye lesertall, og ikke for penger.

Det er klart at det vil vre naturlig for meg ogs inkludere Sienna i bloggen; srlig nr jeg etterhvert vil blogge mer om hverdagen, og enkelte meninger jeg har gjort meg opp i lpet av tiden som mor. Men; ingen skal kunne f et inntrykk av kjenne mitt barn gjennom bloggen. Det at jeg vet spass mye som det jeg gjr om "bloggbarna" i Norge bare ved flge foreldrenes blogg, er direkte skummelt tenke p. Ikke at jeg er srlig farlig; jeg syns selvsagt at barna er helskjnne og p den mten er det hyggelig "flge" ogs barna. Men s tenker jeg; jeg vet hvilke leker bloggbarna foretrekker. Jeg vet hvilke familiemedlemmer som stiller opp og som mter opp i bursdager, dp og konfirmasjoner. Jeg vet hvilke favorittfarger bloggbarna har, og hvilke dyr de har som sine favoritt-dyr. Jeg vet nr de legger seg for kvelden, og nr de blir hentet i barnehagen. Som sagt er det ikke srlig skummelt dele denne type informasjon med meg, men det gjelder ikke alle andre i Norges land. Dessverre. 

Jeg holder en knapp p et sterkt beskyttelsesinstinkt ovenfor det mest dyrebare vi har. Utlevering og eksponering av barn p nett ligger i mine yne langt utenfor det. 

Det er ikke mulig kommentere dette innlegget. 

10 fakta om meg

18.01.2017
19:59


1. Jeg elsker skrekkfilmer, men trr ikke se dem alene. Det er s vidt jeg trr se "The Vampire Diaries" etter klokka tolv.. Ehe. 

2. Jeg er veldig lett bli kjent med, men utrolig vanskelig komme inn p. 

3. Det at jeg grter av alt ifra ste Disney-filmer til enkelte reklamer p TV'en ser ut til overraske de fleste. Jeg virker tydeligvis ikke som typen til det, haha. 

4. Da jeg frst begynte jobbe som journalist var jeg s sjenert at jeg mtte skrive ned absolutt alt jeg skulle si i forkant av et telefonintervju. "Hei, det er journalist Lizbeth Osnes som ringer", inkludert. Det oppske folk p jobb for lokalavisen var et mareritt uten like, men er definitivt det som har gjort at jeg per i dag ikke kan kalles sjenert overhodet. 

5. Alle tatoveringene mine har sterk betydning for meg, og hver enkelt av dem str for epoker i livet mitt - p godt og vondt. Det frste jeg gjr i en ny fase av livet mitt er bestille en time hos tatovren min, haha. 

6. Jeg er et "det lser seg"-menneske. Jeg stresser tilnrmet aldri, og har en tankegang om at alt vil lse seg p et eller annet vis uansett. Det innebrer at jeg er evig tidsoptimist og at jeg alltid flger hjertet fremfor hodet. Ikke alltid like positivt, men det er i det minste spennende. 

7. Jeg har tre jobber, og gjr hver enkelt av dem fordi jeg elsker det. Om jeg s fikk flere titalls milliarder p konto hver mned ville jeg ikke ha endret verken yrkene mine eller arbeidsmengden. Det er en fantastisk flelse! 

8. Min strste drm i livet er kunne vre halvparten s god forelder som det mine foreldre er for meg. Det finnes ingen bedre enn dem. 

9. Jeg bruker ordene "hater" og "lover" ekstremt sjelden, og kun nr jeg virkelig mener det. Jeg fr fnatt av tanken p love noe jeg av en eller annen grunn ikke kan holde likevel, s derfor styrer jeg unna ordet i det hele tatt. 

10. Jeg er hestejente by heart. Jeg kommer aldri til gi opp drmmen om et sjarmerende smbruk med hester, geiter og en liten flokk hner! Ja, og en minigris. Og aller helst en lama. Kanskje et par rotter ogs? Ja, for ikke snakke om alle hundene man fr plass til p et smbruk, da. Aaahh

 

Tindertabber

17.01.2017
17:24


Jeg innrmmer med glede (og en smule stolthet) at jeg definitivt kan kalles en Tinder-jomfru. Som voksen alenemamma hadde jeg nok ikke forventet ramle inn p den siden med det frste - men hey, hvorfor ikke? Og akkurat det, hvorfor ikke alts, skal jeg med glede fortelle deg. 


Om alternativet er Tinder-dates, holder jeg meg heller til han her. 
 

Det har seg nemlig slik at selv om Tinder helt sikkert er en flott arena for nye bekjentskaper (?), s er det ogs rimelig mye rart der ute. Etter et kvarter med sveiping frem og tilbake (vel, mest tilbake), har jeg notert meg 5 typer menn du hyst sannsynlig vil treffe p i lpet av din Tinder-karrire: 

1. Han som skriver "Dtf?" som om det skulle vre 2017's versjon av gamledagers "Asl?". No comment needed. 

2. Han som klikker fullstendig nr du ikke svarer... I lpet av fem minutter. Hrt om et liv ved siden av sveiping? Ikke det, nei. 

3. Han som er raskt ute med fortelle om fetisjer og drmmer for fremtiden - som ikke akkurat ligger under kategorier som "familieliv" eller i det hele tatt ikke-seksuelle fremtidsplaner. "Hei, bruker du nettingstrmper? Eller lateks?" later til vre en helt okei mte starte en samtale p Tinder p. 

4. Han som har altfor store komplekser med seg selv. "Hei, jeg vet at du sannsynligvis ikke er interessert i meg alts, det er du altfor pen til" kan kanskje tolkes som et kompliment for enkelte, men for meg (og resten av landets oppegende jenter) virker det i alle fall altfor desperat - og en smule patetisk. 

5. Han som har kyssebilder p profilen sin - og det uten gjre det klart at dere som par er interessert i en tredjepart. Alts, come on. 

For si det hele p en langt kortere mte; min Tinder-karrire ble rimelig kort. The end.

Har dere noen rare Tinder-historier dele? Shoot! 

 

10 ting som irriterer meg

03.01.2017
21:47

 

Hva er vel bedre enn ramse opp alt som irriterer meg i denne verdenen, nr jeg likevel ligger langflat p sofaen med feber, reverk, verkende rer og en kropp som gjr s vondt at man skulle tro at samtlige bein i kroppen har ftt et slag eller to? Lite, spr du meg. S, fra en irritabel Liz til deg, dette irriterer jeg meg over: 

Uhygieniske mennesker. Er det s fryktelig vanskelig vaske hendene etter ha vrt ute (tenk p alle som tar p alt i butikken uten ha vasket hendene sine frst - da blir det brtt ikke s fryktelig ulogisk likevel), fr hndtering av mat og etter toalettbesk? For ikke snakke om de som ikke vasker opp etter seg ved sistnevnte. Eller som spyler ned i toalettet uten ha lagt ned lokket frst; visste du at virus og bakterier fra toalettet kan fly flere meter rundt i rommet om du spyler ned med lokket oppe? Da er det ikke s fryktelig fristende bruke tannbrsten p baderomsbenken, er det vel..? sj. 

Personer uten egne meninger. Jeg sier ikke at alle skal lese seg s opp i politikken at de kunne ha stilt som statsminister, men noe br man jo kunne tilegne seg av meninger og innsikt. 

Nr jeg sovner p dagtid. Lite forstyrrer resten av dgnet s voldsomt som nr jeg "bare skal slappe av bittelitt" p sofaen. 

Mennesker som ikke evner diskutere. Jeg tok vel opp dette punktet i gr ogs, men det m bare gjentas. Hva skjer med at det ikke skal vre mulig holde en saklig samtale eller diskusjon, uten at det skal g over til usakligheter? Det. Er. S. Irriterende. 

Sjfrer som penbart burde ta et par kjretimer ekstra. Hvorvidt jeg selv er blant disse holder jeg privat, ehe

Mennesker som klager uten gjre noe med det. Drittlei av jobben din? Prv finn en ny - eller lr deg trives med den du allerede har. Lei av at kjresten din aldri tmmer sppelet? Gjr det selv, og bli heller enig om fordelte arbeidsoppgaver. Du kommer deg ingen vei med sutre og klage uten faktisk ta grep rundt det du vil forandre. 

De som ser ut til ville vre ulykkelige. bli i et delagt forhold "for barnas skyld" hres kanskje ut som en god id, men det kan virke som om flere av de som tar disse ulogiske valgene gjr det fordi de p sett og vis trives med vre ulykkelige. Det samme gjelder syke som ikke nsker en gang oppske hjelp, eller de som daglig gr til en eller annen jobb de mistrives med, uten se seg om etter en ny. Hva skulle de ellers klage over, om de faktisk fikk ha det bra? 

Alle som ikke overholder 48-timersregelen etter oppkast. Er det virkelig s ille vre hjemme med barnet ditt? Heller en dag "for lenge" enn sende smitte til barnehagen, som igjen smitter bde premature, eldre og alvorlig syke. Folk, alts. 

Mennesker som legger seg opp i alt de ikke har noe som helst med gjre. Nei, jeg bryr meg ikke om at du ikke syns at tatoveringer hrer hjemme p jenter. Nei, jeg kunne ikke ha brydd meg mindre om at du syns det er fullstendig uhrt at datteren min fr lne telefonen min til se p Youtube innimellom. Hva med heller feie for egen dr? Jeg er sikker p at det er like mye skitt der som foran min. 

De som ser ned p enkelte yrker. Jeg kan ikke begripe hvordan det overhodet er mulig; hvordan ble verden slik at det var mer "status" med et yrke enn et annet? For ikke snakke om at personer med de srdeles viktige yrkene, som eksempelvis barnehageansatte, sykepleiere, renholdere og septikarbeidere, blir sett s ned p som de blir. Jeg vet ikke med deg, men jeg har - i alle fall hittil - klart meg et helt liv uten overbetalte plastikkirurger med spesialfelt innenfor drpeformede silikonpupper, samtidig som jeg oftere enn jeg har mulighet til en gang telle, har hatt bruk for eksemplene ovenfor. 

 

Men snn ellers er jeg stort sett sprudlende og blid, alts. 
 

Krav til drmmemannen

03.01.2017
00:02

 

En tidligere leser som har fulgt meg i "alle" r siden den gang bloggen min tronet rimelig greit p listene, spurte om jeg ikke kunne lage en oppdatert versjon av "Krav til drmmemannen"-innlegget som jeg skrev en gang i 2011.

Jeg kan nok trygt si at listen over krav og nsker har forandret seg en del siden den gang punktet "Han br se ut som en blanding av Charlie Sheen og Bear Grylls" l hyest p listen.. Det er definitivt ikke det samme vre singelmamma p tjuefem, som vre tjue r, singel og med en hund som eneste forpliktelse. S, mine "krav" til drmmemannen: 

Han br ha barn. Dette er ikke et krav, men absolutt en grei fordel p alle mter. 

Han liker barn. Det hrer kanskje til det frste punktet, men er definitivt langt viktigere. Sienna har to foreldre, og flere trenger hun overhodet ikke, men skal jeg ha et forhold med noen skal han ogs kunne ha et godt forhold til henne. Det kommer man seg ingen vei utenom. 

Han m drive med noe han virkelig brenner for - eller i det minste ha drmmer om det. Jeg styrer min egen konomi og klarer meg utmerket godt alene bde konomisk og ellers, s hvor mye han tjener spiller ingen rolle for meg. Men; drmmer er viktig. Jeg jobber hardt for n mine, og selv om hans ikke ndvendigvis trenger vre noe i nrheten av mine egne, br han vite hvor mye det betyr ha ambisjoner. 

Han br sette pris p egentid. Det er s viktig for meg kunne vre alene iblant, s det er viktig at dette punktet er gjensidig. Det kunne dra ut, vre sammen med venner, reise p egenhnd eller det i det hele tatt kunne gi hverandre rom for vre alene en kveld eller ti p rappen er et absolutt must. 

Han tler en diskusjon. Ingenting er s irriterende som fle at man m g p nler for ikke si noe feil, eller for ikke starte en krangel. Et stort, rungende "ja!" til kunne ta opp hva som helst med partneren, og samtidig bli mtt med respekt - om ikke forstelse. 

Han respekterer dyrene mine. I mitt hus kommer det aldri til befinne seg frre enn minst to hunder, s det er like greit akseptere det n gang for alle. Hundehr, spaserturer og hundeposer er og forblir en viktig del av min hverdag, haha! 


Det er vel egentlig stort sett det eneste jeg kan komme p, uten legge til klisjeer som "han m ta vare p seg selv og utseendet sitt", er det ikke? Ja, jeg tror det. Det var i alle fall en aldri s liten oppflger til det noks populre blogginnlegget, som jeg virkelig kunne nske fremdeles eksisterte. Haha! 

 

Nyttrsforsetter - ret 2017

28.12.2016
21:09

 

♣ Jeg skal fullfre Barnebokforfatter-kurset og Skrivedisiplin-kurset hos Forfatterskolen

♣ Jeg skal komme inn i en god arbeidsrutine som faktisk kan kalles en rutine, og ikke litt-her-og-der-som-jeg-fler-for-arbeidsdgn. 

♣ Jeg skal komme meg ut - bde p tur og p fest - oftere. 

♣ Jeg skal fortsette vre like mteholden med sjokolade, godterier og annet snacks som det jeg har vrt de siste par mnedene. 

♣ Jeg skal skrive ferdig den ene barneboken jeg er i gang med, og det rimelig kjapt etter at det nye ret ringes inn. Hjelp! 

♣ Jeg skal markedsfre og forhndsselge den frste barneboken jeg skrev i 2016, og med det den frste boken jeg har skrevet som har blitt antatt av et forlag. H! 

♣ Sienna og jeg skal kose oss max sammen, med tonnevis av turer, pfunn, opplevelser og kos. 

♣ Jeg skal lre meg skifte lysprer. En dag. Kanskje. Hyst sannsynlig vil dette punktet bli det eneste jeg ikke vil strebe s voldsomt etter n. 

♣ Jeg skal vre like flink til spare som det jeg har vrt det siste ret. 

♣ Jeg skal ta minst to nye tatoveringer. 

♣ Jeg skal ikke anskaffe flere dyr. 

♣ Jeg skal gjre endringer i hjemmet. Maling, ommblering, sortering og kasting. Aaah, det skal bli s skjnt! 

♣ Jeg skal bli interirmessig ferdig med Siennas soverom. 

♣ Jeg skal sortere alle husets skuffer og skap i lpet av ret. 

♣ Jeg skal lese enda flere bker enn det jeg rakk i r. 


Det fr holde med 15 punkter - det skal jo vre realistisk ogs, ikke sant? Akkurat det med lre meg skifte lysprer er kanskje ikke et s fryktelig realistisk nyttrsforsett.. Jeg kan knapt fylle bensin p min egen bil, s akkurat den biten der fr jeg overlate til noen uten ubevisste planer om brenne ned hele huset. 

Har du noen nyttrsforsett i r? Fortell, fortell! 

 

God jul!

26.12.2016
20:55

 

Litt i etterkant, men bedre sent enn aldri? Jeg hper at dere alle har hatt en riktig flott julefeiring i r♥ Lite gjr s vondt som vite at det sitter s mange mennesker der ute som helt oppriktig gruer seg til denne nrmest magiske tiden. h, som jeg kunne nske at jeg kunne gjre noe - et eller annet - for hjelpe mer enn det jeg allerede gjr.. 

Sett litt ekstra stor pris p de menneskene du har i livet ditt denne julen - vi vet aldri hvor raskt livet kan bli snudd p hodet. 



God jul - hver og en av dere! 

10 fordeler med vre singel

21.12.2016
14:41

 

♥ Du kan se p SKAM uten , eh, skamme deg

♥ Punktet ovenfor bringer meg inn mot neste; du kan se p hva enn du vil uten verken hevede yenbryn eller oppgitte sukk. Det er rimelig digg bare det! 

♥ Du str fritt til velge middagsmenyen selv. Det har ikke blitt verken Pizzabakeren eller Burger King p oss etter at jeg ble alenemor, for si det snn. 

♥ Du kan legge opp dagene nyaktig som du selv nsker. Jeg er en rastls sjel; aller helst skal det skje noe hele tiden. Da er det s greit ikke ha andre ta hensyn til enn Sienna, som mer enn gjerne blir med mamsen p hvilke som helst slags eventyr. 

♥ Det gjr ingenting om det flyter litt. Noe av det beste jeg vet er la husarbeidet ligge en hel dag. Haha! Det skjer ikke s lenge andre enn meg (og en trering som slett ikke bryr seg), skulle ha sett p kaoset, s det er en rimelig god flelse - selv om jeg blir litt stressa. 

♥ Du har 50% frre personer tenke p julegaver til. Tjohei! 

♥ Det er ingen som maser p deg om klrne fra grsdagen ligger p gulvet, eller om sminken din fremdeles str fremme to timer etter at masken har blitt lagt. 

♥ Du kan bruke tiden din p nyaktig det du vil. Fra tidligere mtte velge mellom kjrestetid og alenetid nr kvelden kommer, kan jeg n bruke tiden min p akkurat det jeg selv nsker. At jeg som regel ender opp med likevel jobbe er ikke s fryktelig viktig ta med. 

♥ Ingen mas. "Hvor er..?" eller "Hvor har du gjort av..?" eller "Kan du hjelpe meg med ..?" eksisterer. Fra annet enn barnemunn, da. Men det er hakket enklere enn hele tiden mtte lete etter saker og ting en eventuell partner har rotet bort, men skylder p deg for at det har blitt borte. 

♥ Du slipper unnskylde deg. Har du det dritt, s har du det dritt. Om du fler for synge for full hals samtidig som du ver deg p sinnsyke dansemoves som ikke en gang hrer hjemme p charterferie til Gran Canaria med venninnene, s gjr du det. Ingen ser deg likevel! Kanskje med unntak av naboen, da. 

Singellivet er egentlig ikke s verst, alts. 

 

Christmas love

20.12.2016
14:38

 

♥Levende lys ♥Julemiddag ♥ pakke inn gaver ♥Forventningsfulle barn ♥Julesanger ♥Hvit sn ♥Kakao med krem ♥Te ♥Innekos ♥Baking ♥Julemenn ♥Pepperkaker ♥Sjokoladekjeks ♥Rdt ♥Pyjamas ♥Varme tfler ♥Nisser 

♥Juletre ♥Hjem til mamma og pappa ♥Marsipan (i mengder!) ♥Julekuler ♥Frost ♥Store skjerf ♥Vintersko ♥Pynteputer ♥Myke pledd ♥Potesokker ♥Indre ro ♥Peis ♥Melisglasur ♥Slv ♥Ribbe ♥Pinnekjtt ♥Riskrem ♥Julebrunsj ♥Bker ♥Avslappet ♥Kjretur ♥Lykke

 

 


 

25 questions and answers

19.12.2016
21:22

 

1. Hva er ditt favorittsted? 
Er jeg kjedelig om jeg svarer leiligheten min n? 

2. Hvor gammel er du om 10 r? 
35. Wooah. 

3. Hva er dine fremtidsplaner? 
fortsette nyaktig som jeg har gjort til n, med stadig utvikle meg innen journalistikk og tekstforfatting. I tillegg skal jeg utgi mange, mange flere bker innen ulike sjangre. Og ja; reiser skal ogs settes opp som en stor del av min fremtidsplan. 

4. Hvor mange barn vil du ha? 
Jeg er strlende fornyd med Sienna, og selv om man aldri vet helt sikkert kommer det nok ikke til bli et savn for meg ikke f flere barn. Jeg vil derimot svrt gjerne bli foster- eller beredskapshjem nr Sienna blir gammel nok til det. 
Sienna tre r, og Siennamagen ved 13 uker. 

5. Hva er dine verste sider? 
Det m vre emetofobien. Selv om den p ingen mter pvirker livet mitt i dag, er det jo en merkelig sak alltid skulle ta hensyn til. 

6. Er du bereist? 
Haha, nei, langt ifra. 

7. Hvilket forhold har du til familien din? 
Jeg er veldig nrme familien min, og vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten hver eneste n av dem. 

8. Om du kunne endre noe ved utseendet ditt, hva ville det ha vrt? 
Ingenting. 

9. Om du kunne endre noe ved personligheten din, hva ville det ha vrt? 
Da hadde jeg gjort meg selv mindre godtroende og naiv, tror jeg. 

10. Hva er det frste du tiltrekkes av ved det motsatte eller samme kjnn? 
Tatoveringer, haha. 

11. Er du forfengelig? 
Midt p treet, tenker jeg. Jeg bruker rundt 2 minutter p sminke meg, s kanskje ikke s veldig? 

12. Har du noen uvaner? 
Helt sikkert mange, men det eneste jeg kan komme p n er at jeg ryker. Og ja; at jeg har altfor god hndhygiene. Og at jeg ikke fr sove uten se p TV. Det ble visst litt likevel. 

13. Hva bruker du helst penger p? 
Sienna, sparing og tatoveringer. I den rekkeflgen. 

14. Beskriv deg selv med 5 ord? 
Omsorgsfull, snill, vimsete, sta og viljesterk. 

15. Hva er du avhengig av 
Familien min, skriving og Pepsi Max. 


Pappa og Sienna, og lillebror og Sienna. 

16. Er du spontan? 
Ja, i aller hyeste grad. 

17. Hva er din sivilstatus? 
Singel. 

18. Hvordan ville dine nrmeste ha beskrevet deg med stikkord? 
I stedet for spekulere, har jeg spurt noen av dem:
Mamma: rlig, god mamma, snill, kreativ og veldig flink journalist og forfatter. 
Marit: Snill, omtenksom, spontan, pliktoppfyllende og opplyst. 
Sandra: Snill, morsom, omsorgsfull og rar. 
Lillian: Sterk, supermamma, omtenksom, pen, godhjertet, hjelpsom og arbeidsom. 
Linn: Reflektert, sofistikert, du utfordrer deg selv (og jeg elsker det!), bestemt, unik - og du nailer mammarollen! 

19. Hva ser du etter i en potensiell partner? 
rlighet, penhet, humor, tatoveringer og selvstendighet. Ogs er det en enorm fordel om jeg ikke gruser vedkommende i hndbak, da. 

20. Hvem er du i vennegjengen? 
Definitivt en blanding av den med spontane pfunn og hplse ideer som fr frem bde sukk og himling med ynene, og "mammaen". Jeg er den man kan ringe til alle dgnets tider - og den som stiller opp p flekken samme hva det skulle vre. 

21. Hva er den verste fysiske smerten du har opplevd? 
I lpet av de siste ti rene str valget mellom bekkenbrudd og betennelse i visdomstann. Fdsel var heller ikke srlig behagelig, men det havner nok lengre ned p listen.  

22. Hva kunne du nske du kunne forandre med verden? 
Urettferdighet. 

23. Hva bruker du undvendig mye tid p? 
Prokrastinering. 


Meg som ungdom. Haha. 

24. Hvordan var du som ungdom? 
Rastls, rotls, vilter - men fornuftig. Til en viss grad, i alle fall. 

25. Har du noen hobbyer? 
Skrivingen er absolutt en hobby, selv om jeg er s heldig at jeg ogs kan kalle det jobben min. Bortsett fra det er vel turer og lesing de eneste hobbyene jeg fremdeles holder meg til. 

Kommentarer til mine innlegg vil bli lest, men ikke publisert. 

Denne ukens..

11.12.2016
22:32

Opptur: 
Definitivt det at det endelig nrmer seg jul! Jeg gleder meg fryktelig til akkurat denne julefeiringen - den blir nok den aller fineste jeg noensinne har opplevd♥ 

Nedtur: 
Tidligere i dag presterte jeg hoste p meg enten en brist eller et brudd i det ene ribbeinet mitt. Auch! Det var enda litt verre enn det jeg kunne huske fra sist, til og med. S irriterende at det ikke finnes noe gjre med det heller. 

Sang: 
Anne Marie - Alarm 

Irritasjonsmoment: 
Tinder. No words needed. 

Venn: 
Alle. Herlighet s vanvittig heldig jeg er! Ekstra knusekos til Marit, Lillian og Linn♥ Ja, og lillebror. Som alltid. 

Flelse: 
Frustrasjon. 

Kommentarer til mine innlegg vil bli lest, men ikke publisert. 

Alenemamma

29.11.2016
23:39

De siste ukene har mildt sagt vrt? Spesielle. Jeg har blitt alenemor, og med det kommer det (tydeligvis) en hel haug avgjrelser, mter, underskrifter og what not. N ser det heldigvis ut til komme i orden; leiligheten er n min alene, og avtaler i forhold til samvr og det konomiske er unnagjort. N gjenstr det kun f bilen min frt over p meg, s er jeg klar for starte dette nye og noks spennende livet.

Skrivingen har alltid vrt min beste form for terapi, yoga og mindfulness i ett; det har jeg alltid sttt for. Denne gangen er det derimot annerledes. Samme hvor hardt jeg har forskt, har liksom ikke bokstavene nsket lystre. Bare det tromme p tastaturet n fles unaturlig og rart, som om jeg m vennes til et nytt system. P sett og vis er det vel akkurat det jeg m..

Mer enn noen gang merker jeg behovet for gjre bloggen min mer personlig igjen. Ikke ndvendigvis privat, men personlig. Hvem og hvor jeg er uten kunne bruke tekst og formuleringer som terapi og selvforstelse vet jeg ikke. Ikke vil jeg finne ut av det heller, s jeg gir dette et forsk. Jeg m jo det.

LES OGS: Vil du tjene penger p skrive? Denne guiden gir deg muligheten

Om ikke lenge skal Sienna avgrde til pappaen sin, og jeg skal forske f unnagjort litt jobb. Jeg har et hyggelig jobboppdrag senere i dag, det skal bli fint. Til tross for at det fles ut som om jeg lever i en boble akkurat n, er det ingen tvil om at jobben min p mange mter er til enorm hjelp gjennom alt. Her hjemme er jo alt snudd p hodet, selv om det fysisk ikke er de store forskjellene. Utenom bedre plass i klesskapet, og noen trkede rosebuketter som p magisk vis har tatt veien til sppelkassene, da.

Hvor jeg vil med alt dette er jeg usikker p. Lokke frem skrivelysten igjen, kanskje? F et bevis p at selv om det per i dag fles ut som om alle bokstavene p tastaturet har forflyttet seg, er det mulig f gjort ord om til setninger ? og setninger om til terapi igjen? Kanskje.

/Repost fra skrivebloggen 

18 ting jeg elsker med hsten

02.10.2016
11:52



♥ Kakao med krem     ♥ Turer i regnet     ♥ Innekos med god samvittighet 

♥ sovne til lyden av regnet som trommer utenfor     ♥ En god bok, og en kopp te 

♥ Hstgarderoben     ♥ Strikkede gensere     ♥ Stvler

♥ Frikl     ♥ De vakre fargene i naturen

♥ Den friske luften i skogen     ♥ Tegnefilmer sammen med Sienna

♥ Myke pledd     ♥ Levende lys     ♥ Myke tfler 

♥ Pyjamasdager     ♥ Turer til biblioteket

♥ Hsten - en ny start 

Jeg elsker hsten - gjr du? 

40 sprsml og svar

28.09.2016
23:11

Lnt fra skjnne Jessica :-) 
 

1. Tre ord om meg: Omsorgsfull, rlig og viljesterk. 

2. Det frste jeg gjr om morgenen: Sjekker e-posten min, og gr inn p Siennas rom for hente henne. 

3. Nr jeg hrer p radio blir jeg: Skremt, fordi den eneste radioen jeg hrer p er veiradioen som alltid skremmer vettet av meg nr jeg kjrer bil. 

4. Jeg gleder meg til: Mye! Jeg gleder meg til kose meg med Sienna i morgen, til ferdigstille det ene prosjektet jeg er i gang med (rper veldig snart! Dere skrivelystne br flge nye med!), til g tur nr den verste vinden gir seg i lpet av morgendagen, til se film sammen med Sienna (vi holder p med "Free Willy" for tiden), til komme i gang med litt oppussing her hjemme og til tilbringe tid med venner og familie. 

5. Klesskapet mitt er fullt av: Altfor sm klr som jeg aldri noensinne vil passe inn i igjen. 

6. Nr jeg skal pynte meg: Tar jeg, dersom det er kaldt nok ute, p meg verdens fineste Marius-sett som mamma har strikket til meg. Sienna har matchende, og det er s vakkert! Jeg er s stolt over det antrekket. 

7. Jeg brenner for: Veldig mye.

8. Etter dette blogginnlegget er publisert skal jeg: Jobbe videre med bde noen artikler jeg er i gang med, og det vanvittig spennende prosjektet jeg har p gang. 

9: Jeg fler meg bra nr: Sienna har det bra. 

10. I kaffebaren bestiller jeg: Kaffe Mocca. 

11. I baren bestiller jeg: h, hva var det det het igjen, da? Jeg har faktisk ikke peiling, jeg har tross alt ikke vrt p byen siden begynnelsen av 2012 .. 

12. I vennegjengen er jeg: Den alle alltid kan komme til, hva enn det mtte vre. Ingen av mine nrmeste har filter ovenfor meg. At all! 

13. Sent p kvelden i helgene er jeg: P jobb foran datamaskinen. Om Kenneth har fri hender det at vi legger oss tidlig for se film. 

14. Jeg kan ikke leve uten: Sienna. 

15. Barn er: Det viktigste vi har her i verden. 

16. Om natten: Legger jeg meg som regel. For tiden sover jeg bde tungt og godt nr jeg frst sover, det er s uendelig godt. 

17. I veska har jeg: Kameravesken (ja, i veska), notatblokker, penner, tyggegummi, bilnkler, mobiltelefonen min og husnklene mine, som regel. 

18. Trening er: For tiden veldig flink! 

19. Politikk er: Viktig.

20. Kjrlighet er: Verdens fineste flelse. 

21. I hst skal jeg unne meg: Solarium!! Og en ny tatovering. 

22. Ved sengekanten har jeg: Et glass Pepsi Max (jeg ly da jeg sa at jeg sover tungt nr jeg frst sover; jeg drikker alltid Pepsi Max sikkert 10 ganger i lpet av en natt, men det er som regel i svne). 

23. P kjkkenet er jeg: Klumsete. Jeg kan flge en oppskrift, men noe mer enn det skal jeg ikke skryte p meg. 

24. Jeg er drligst til: slappe av. 

25. Jeg er flinkest til: vre mamma. 

26. Jeg elsker: Sienna, Kenneth, resten av familien min, jobben min og livet mitt i seg selv. Love is all around! 

27. Hva jeg vil med livet mitt: Frst og fremst gi Sienna en god oppvekst, og vre den beste mammaen overhodet mulig. Deretter vil jeg vre en dyktig journalist og forfatter, i tillegg til at jeg har en stor drm om f lov til vre foster- eller beredskapshjem for barn og ungdom i fremtiden. 

28. Jeg beundrer: Foreldrene mine. 

29. Det beste jeg vet: Er de sm, fantastiske hverdagsyeblikkene med min vesle familie. 

30. Uvane eller ikke uvane: Jeg har en hel haug av dem. 

31. Jeg er medlem i: Mye rart. 

32. Jeg tror p: Meg selv. 

33. Du visste kanskje ikke at jeg: Ikke har flelser i venstre hnd, men at jeg likevel skriver kjappere p tastaturet enn noen andre jeg kjenner? 

34. P kvelden er jeg: I jobb-modus. Det heter forresten "Om kvelden". Ser du? Jobb-modus. 

35. Som venn er jeg: Alltid tilgjengelig. 

36. Nr jeg har fri: Sover jeg. 

37. Nr jeg jobber: Er jeg i mitt ess. Snn utenom nr jeg er sammen med Sienna, selvflgelig. 

38. Det er lov lyve hvis: Du sier "jeg bare rydder" nr treringen din spr hva du gjr, i det du befinner deg med hnda langt nedi godteposten p kjkkenet. 

39. Om fem r er jeg: 29. Hjelp. 

40. Om ti r er jeg: 34. Dobbelt hjelp. 

Permisjonstid i 3 r

27.09.2016
18:56

N er Sienna inne i sin andre uke som barnehagebarn, og det skal sies at det s langt er langt verre for mammaen enn det er for henne. N er det s viktig for meg fokusere p at dette var fullt og holdent hennes valg, og at det er noe hun selv nsker. Jeg har jo levd i en "permisjon" i tre r n, hvor mitt fulle fokus har lagt p henne, hennes behov, hennes nsker og hennes utvikling. P et eller annet vis har jeg presset inn tid til jobb ogs, men noe annet har jeg ikke hatt sjanse til f verken tid eller overskudd til. Det er klart at det er en helt ny verden som har pnet seg for oss n, etter over tre r som 100% hjemmevrende mor. 

Hadde det vrt opp til meg, hadde jeg som nevnt holdt Sienna hjemme i minst ett r til, helst to. Likevel ser jeg n utvilsomt fordelene ved ha henne deltid i barnehagen (2-3 dager i uken). Det gjorde jeg ikke fr jeg skte henne inn, og heller ikke i forrige uke.

Jeg ser hvor uendelig stolt hun blir nr hun med glitrende yne forteller alle og enhver at hun gr i barnehagen helt uten mamma og pappa, og at mamma eller pappa alltid henter henne igjen. Jeg ser gleden hun fr av kunne lre meg nye sanger som jeg aldri har hrt om, og lykken i det stolt fortelle om dagen sin. Noen timer borte fra mamma og pappa, og vipps s har hun en hel ryggsekk full av opplevelser, tanker og flelser dele med oss. Jeg ser s tydelig den enorme selvsikkerheten som har kommet i lpet av disse korte dagene i barnehagen, ja, allerede! Jeg ser beundringen i ansiktet hennes nr hun ser at de andre barna kan skli baklengs p sklien, og den ufattelige stoltheten nr hun klarer det samme.

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle si det, men det er noe magisk ved det bringe og hente i barnehagen - og ikke minst de gode samtalene helt frem til leggetid. Jeg lover av hele mitt hjerte at jeg alltid har verdsatt hvert et eneste sekund med min lille skatt, men det er noe enda mer spesielt n som vi "mister" flere timer i uken sammen. ta frem jobb-mailen under mltider, i lek eller nr vi ser film i sofakroken fr kvelden kunne ikke ha falt meg inn for alt i verden. si "nei, vent litt da" nr hun vil leke og jeg er opptatt med husvask eller klesbretting skjer ikke. Om mulig, setter jeg faktisk enda strre pris p det livet vi har sammen hver eneste dag, n som vi har "mistet" deler av det - selvsagt til fordel for en helt ny og spennende verden for vr lille. 

Det som gjr meg trist er utsagn som "det m vre fint for henne leke med andre p sin egen alder" eller "n fr hun virkelig utviklet seg og lrt mye!". Jeg m innrmme at det brenner fra innerst til ytterst nr jeg hrer alt dette. Tror dere ikke at jeg har sttt p pinner og omorganisert hele min verden for kunne gi henne et like godt tilbud som det en barnehage kan? Tror dere ikke at hvert et eneste dgn jeg har, er tilrettelagt i forhold til sosialisering med andre barn? Det er klart at det er det - det har vrt den aller strste selvflge i tre r n. Jeg har virkelig sttt p og gjort alt i min makt for at Sienna skal f et like godt utgangspunkt som et hvilket som helst barn - og det kan jeg med hnden p hjertet si at hun har ftt. 

Hun er den mest sosiale, blide, hflige og harmoniske lille jenta jeg noensinne har mtt. Hun har en vilje s sterk at jeg er sikker p at om noens vilje kan flytte fjell, s er det nettopp hennes. Hun er s oppriktig glad at et smil fra henne kunne ha smittet over p et hvilket som helst annet menneske. Hele mitt liv har blitt satt fullstendig p vent, nettopp for oppn dette mlet. Det har vi klart. Jeg fler meg 100% trygg p at det vre hjemmevrende, kan vre vel s godt som g i barnehage. Men, for oss som for de fleste andre, finnes det en tid for alt. N har vesla bestemt seg for at tiden om barnehagebarn har kommet, og vi foreldre har ikke annet valg enn forske henge med. Og elske det. Jeg er heldigvis p god vei til det allerede. 
 

#mamma #mammablogg #hjemmemamma #hjemmevrende #barnehage #livet #hverdag

Var valget mitt feil?

25.09.2016
11:42

Vi valgte tidlig at jeg skulle vre hjemmevrende med Sienna. Frst frem til hun var to, deretter til hun var tre. I sommer tenkte jeg ikke p stort annet enn at det fikk bli nr det ble - enten det var til neste r nr hun fyller 4, eller ret fr skolestart. Likevel var det en liten jente som hadde snakket mye om barnehage og at hun gledet seg s flt til begynne hele sommeren igjennom, s da jeg s annonsen i lokalavisen jeg selv jobber for (like ved et arrangement-oppdrag jeg leste meg opp til), inns jeg at jeg hadde en telefon ta.. 

Det at det var Siennas valg er utrolig godt for meg vite. Det er ikke til legge skjul p at jeg selv helst skulle ha vrt hjemme med henne frem til skolestart - og enda lenger dersom hjemmeskole overhodet var normalt p vr side av landet, haha. Jeg er litt der, kan man si. 

Men, s er det alts ikke jeg som er sjefen i denne familien - det er det hun som er. I alle fall nr det kommer til slike avgjrelser. Da barnehagen viste seg fylle min uendelig lange liste over bde krav og nsker, hadde jeg ingen valg. Sienna er n deltids-barnehagebarn. 

Et sprsml jeg har blitt stilt et par ganger i ettertid, er om jeg n innser at valget mitt om vre hjemmevrende mor var feil. Det er ikke det at jeg fler for forsvare verken meg selv eller mitt valg - men det kan jeg trygt avfeie med det samme. For meg fles det helt fantastisk at dette var en avgjrelse min datter fikk ta helt selv, og at hun er spass stor nr hun entrer barnehagens ganger at hun vet nyaktig hva det gr ut p. Det er en enorm trygghet for meg, i tillegg til at jeg tydelig ser hvor godt hun har hatt av vre hjemme og ta vre "late" dager med ro frem til n. 

Jeg str for det valget jeg har tatt, og hadde det vrt opp til meg hadde hun som sagt vrt hjemme enda lenger. Men; jeg ser tydelig hvor godt hun har det i barnehagen, og hvor mye hun storkoser seg der. Alt i alt er jeg bare s takknemlig for den muligheten vi hadde og fremdeles har, der vi p alle tenkelige vis fr styre vr hverdag selv. Det er virkelig et privilegium! 

 

#mammablogg #mamma #mammablogger #barnehage #barn

Bare vent - livet kommer til suge!

22.09.2016
12:14

"Bare vent til du kommer i tredje trimester du, da skal du f kjenne p sliten, da!" 

"Bare vent til babyen blir fdt, da skal du f ha svnmangel klage p, da!" 

"Bare vent til babyen begynner lpe rundt, da fr du kjrt deg, da!" 

"Bare vent til barnet kommer i trassalderen, du!" 

Bare vent! For det frste kommer livet til suge s hardt om f uker, mneder eller r at det du kjenner p i dag slett ikke er verdt overhodet nevne - selv ikke for lette skuldrene dine eller for f et par trstende ord. For det andre skal du bare vite at det du har begitt deg ut p, ved bli forelder alts, suger s hardt at du hele veien bare kan grue deg. For bare vent, det blir verre! h, bare vent du...


Joda - tilvrelsen var p mange mter kaotisk, svn var mangelvare (mildt sagt!) og frustrasjonene til tider store. Men; det finnes ikke den minste tvil i hele verden om at denne nydeligheten var verdt alt - og langt mer til. /Bildet er av en cirka ett r gammel Sienna-bebiss. Bare vent du, tilvrelsen som mor er fantastisk! 

Jeg er s lei! 

Da jeg gikk gravid skrev jeg tydeligvis en status om at jeg gledet meg til Sienna ble fdt, for da slapp jeg st opp ti ganger per natt for tisse. Jeg m innrmme at jeg selv lo litt og i mitt stille tenkte "neimen ste deg, da" nr denne statusen dukket opp som Facebook-minne, men likevel. Hva i alle verdens dager hadde vrt poenget med ppeke at nr hun frst blir fdt s slipper jeg kanskje de nattlige tisseturene, men at jeg i bytte mot det mtte opp femten ganger for amme? Hva hadde vrt poenget med le hnlig over mitt lille gravid-i-siste-innspurt-klageutbrudd, bare fordi din erfaring tilsier at det blir verre?

Det samme gjelder nr barnet frst er fdt. Bare vent til det begynner vre mer vkent. Bare vent til det begynner krabbe rundt. Bare vent til barnet lper. Bare vent til barnet skal rive ned alt i sin hyde. Bare vent til du ikke kan tisse i fred. Bare vent til barnet absolutt skal spise selv. Bare vent til barnet hyler nr du leverer det hos bestemdre eller i barnehagen. Bare vent til barnet hyler p butikken fordi det ikke fikk is eller sjokolade. Bare vent til barnet nekter legge seg. Bare vent til barnet "bare skal" noe hele tiden. Bare vent til barnet blir tenring. Bare vent.. Hva med nyte her og n, og ikke minst leve her og n? Det stemmer jeg et solid "ja" for. Jeg ville ikke ha gtt glipp av "her og n" for noe som helst i hele verden - selv om det bde er krevende n, og helt sikkert blir det om fem r ogs. 

Spar deg for den "bare vent"-greia. Det hjelper absolutt ingen, og srlig ikke en mamma eller vordende sdan som gjr s godt hun kan. 

Bare vent med det, du! 

Mammakroppen: Ups, she did it again

20.09.2016
10:56

Kroppen jeg fikk etter fdsel var fantastisk. Jeg er s stolt! Jeg forteller gladelig om det til hvem som helst - enten de vil hre p eller ikke. Faktisk viser jeg lett frem bilder av den ogs, til fremmede s vel som til kjente. 

Men alts, min kropp er for det meste pkledd, da. Det jeg er s fryktelig stolt over handler lite om verken tigerstriper eller magemuskler. Faktisk kan jeg ikke huske ha tenkt over den forbaska "mammakroppen" i srlig stor grad heller, fr det for straks tre r siden bruset over av bilder i hytt og pine som - enten det er meningen eller ikke - forteller gravide eller nybakte mdre at "snn, snn kan du ogs se ut om du bare spiser overdrevent "sunt", kutter sukker, jobber hjemmefra og bde trener og trasker turer midt i andres normale arbeidstid". 

Er det slik vi skal ha det? 

Nei, jeg slr ikke et slag for "den ekte mammakroppen" heller. rlig talt - "mammakroppen" defineres ikke ut ifra verken heng eller sleng, men ut ifra hvorvidt du er mamma eller ei. Du kan vre tynn, tykk, lubben, stripete, med store pupper eller flatbrystet. Jeg driter i det, helt rlig. Og det burde resten av dere gjre ogs. 


Jeg har ogs en kropp under dette hodet. Jeg kdder ikke! Det er helt sant. 

Jeg blir ikke sttt av kropper i svmmehallen, i garderoben, p stranda eller om jeg skulle vre s uheldig rske til meg gardinen til prverommet p Cubus (jada, det har hendt! Sttt ble jeg, men mer av min egen klumsethet og ikke av kroppen som mtte meg, da). Kropp er helt naturlig. Virkelig ingen big deal. Problemet mitt begynner nr vi absolutt skal vise den frem. "Se, s tynn jeg er!" er ikke det sptt bedre enn "se, jeg er s overvektig at det er p grensen til farlig". Jeg for min del ser virkelig ikke poenget med noen av delene. 

N handler det ikke om at vi ikke skal vise oss frem, heller. Det er klart vi skal det! Vi skal skryte over prestasjoner, barna vre, jobben vr, kjrligheten og alt annet vi n enn mtte finne p vre stolt over. Det er s viktig! Et stort "fuck deg" til janteloven er virkelig p sin plass. Men kroppen, really?! Det er s undvendig. Enten har du en kropp "alle" kan f om de gjr som deg, eller s er du heldig - eventuelt er andre "uheldig". Det er ikke verre enn det, snn egentlig.

Det finnes s uendelig mye annet i deg som alle vi andre kan strebe etter og la oss inspirere av - men ikke kroppen din i seg selv. Om utseendet ditt er det eneste du tror du har vre stolt av, br du jobbe med din egen selvtillit. Den er ikke p langt nr det viktigste ved deg, og langt ifra det du burde fokusere p nr du skal inspirere, eller bare skryte litt. 

Har du en nybakt mammakropp? Flott! Slipp ammepuppene til lufting eller vandre rundt naken av heteslag som flge av lpske hormoner - samme hvordan du ser ut. Ta bilder av deg selv hengslengt i sofaen med pupper til vrs og sjokoladeplata p pannen. Briefe gjerne med bikinibilder i naturlige settinger, og vr for all del stolt over den du er og hvordan du ser ut. Men vr s snill da; dropp legge ut bilder kun for vise frem kroppen din. Du er bedre enn som s. 

Kos med babyen din i stedet, eller dyrk deg selv p et eller annet vis i de hellige timene du har for deg selv mens minsten sover. Du dyrker nemlig ikke stort annet enn kroppspress enten p den ene eller andre mten, ved legge fokus direkte mot kropp. 

Hei du, naver!

19.09.2016
11:49

"Du er p NAV fordi du er lat!", "alt du gjr er nave!", "du kommer deg ingen vei her i livet", "jeg er sikker p at du bare later som om du er syk, for slippe jobbe", "du lever av mine skattepenger! Mine!!!" 

Det er bare noe av det jeg har hrt i min karrire som NAV'er. I hele seks r levde jeg p NAV - eller "dine skattepenger" om du vil. Og tro meg; jeg har hrt det meste. Jeg har hrt at jeg er lat. Snylter. Tafatt. Udugelig. Lgner. Mislykket. Lat. Lat. Lat. Lat

Nr jeg mtte nye mennesker var et av de frste sprsmlene de stilte alltid det samme, "hva driver du med, da?" Eller; "hva jobber du med da?" Frstnevnte var greit nok - da kunne jeg jo bare late som om jeg ikke forstod sprsmlet og dermed svare et eller annet svada om det jeg drev p med der og da, for s elegant hoppe over til neste emne. Det siste var det verre med. Jeg har aldri vrt en lgner, og hadde ingen planer om bli det av et snt sprsml. "Nei, alts, jeg gr p arbeidsavklaringspenger, jeg". Kjapt etterfulgt av en "Hehe,  f betalt for sove og se p serier er livet ass". 

Jeg gikk i selvforsvar, og hadde som Chandler i FRIENDS humor som mitt viktigste vpen. Litt selvironisk kunne jeg legge til at jeg aldri ville ha tatt til takke med en eller annen drittjobb. Hvorfor skal man det, om en bare kan leve p NAV? 

Men s skjedde det noe. 

Jeg ble frisk! 

Borte ble spiseforstyrrelsene som i revis hadde hengt over meg som en stor, svart sky. Borte ble angst som flge av selvhat, sulting og bde indre og ytre sabotasje av en fremdeles altfor ung kropp. Borte var vonde tanker, negative flelser og et liv i misnye. Forduftet var alle tanker om at jeg kom til ende opp som "ung ufre" som viktigste ml her i livet. 

Jeg var frisk. 

Det tok ikke lange tiden fr jeg kastet meg p utdannelsen jeg alltid hadde drmt om, og jeg ble ikke en gang ferdig uteksaminert fr jeg hadde startet opp mitt eget firma som frilansjournalist. Faktisk satte jeg i gang med utdannelse over nettet, to ulike kurs og mitt eget firma midt i rollen som hjemmemamma for en aktiv smtass uten barnehageplass. For ikke snakke om at jeg da fremdeles var alene 50% av tiden, og hadde bde hjem og hunder ta meg av i tillegg. 

2014 var et hektisk r. 2015 var fullstendig fantastisk. 2016 har vrt enda bedre

Det er faktisk ikke s himla vanskelig. Tenk deg det selv, da! tjene 10.000 kroner i mneden for gjre ingenting. Det hres jo ganske greit ut, ikke sant? Men; du kan ikke st overtid for tjene inn litt ekstra ved bare "nave litt mer", om du skulle trenge - eller nske - strre inntekt fr en ferie, julehandelen eller bare en tur til frisren. Du fr ikke det enorme kick'et av lnnsforhyelse, skryt av sjefen eller lykkerus av egen innsats om du sover p hyre side i stedet for venstre side frem til klokka 16.30 om ettermiddagen. Du kan ikke forvente at noen klapper deg p skulderen for god innsats, nr du har prestert bde dusje og pusse tennene dine fr klokka slr 18.00. Du kan ikke en gang ta en velfortjent ferie (om du overhodet kan ta deg rd til det, lurer p hvor mange mneder med nudler som levebrd det ville ha tatt) uten melde det inn til NAV. Du fler deg heller ikke stort til nytte p arbeidsplassen nr du omsider fr satt kopper og fat i oppvaskmaskinen, eller om du har prestert vkne fr klokka 15. For s ta en lur igjen 16.30. 

Gang p gang p gang m du sitte p det nrmest sterile, ukoselige kontoret og velge mellom beholde ren og legge p litt ekstra skryt for s risikere miste pengene du er s totalt avhengig av for kunne leve, eller vre rlig og fle deg som et mislykket menneske, men med penger. I alle fall nok til nudler og mobilregninga, utover husleie og strm. 

Luksus, sier du? 

Da skal jeg fortelle deg hva luksus er.

Det er st opp om morgenen, og mlrettet g til arbeid. Det er sende fakturaer eller skrive arbeidstimer. Det er motta lnn, og sette av penger til skatt og pensjon. Det er se en sparekonto, bufferkonto, barne-sparekonto, hundekonto og feriekonto vokse for hver mned som gr. Det er vite at drmmen om hus slett ikke beror p om et hemmelig familiemedlem plutselig dr og spesifikt ber deg om ta over. Luksus er kunne bestille pizza fra Pizzabakeren eller  ta en spontantur til frisren for bde klipp og farge, uten at det gr utover verken familieliv, mat p bordet eller konomisk jevn fordeling i parforholdet. Luksus er kjenne en sikkerhet utover "h, et helt r igjen p arbeidsavklaringspenger fr vi m ske om forlengelse". Det er vite at du er i full stand til gjre alt dette - uten at det tapper deg for energi, frer deg rett til den psykiske kjelleren eller fr deg til nske deg s langt bort som overhodet mulig. Luksus er gjre nyaktig som du vil, nr du vil og fordi du vil. Ikke fordi sykdom har presset deg dit. 

Det er faen ikke mye luksus ligge p sofaen, s lenge du ikke selv har valgt ligge der. 

Har man frst vrt s syk at man ikke ser annen utvei enn leve av NAV, finnes det f grenser for hva du kan utrette nr du frst blir frisk - det er i alle fall sikkert. Og du? Skattepengene "dine" trenger du ikke vre redd for; jeg har vrt naver vettu. Vrt ute en vinternatt fr. De er tjent inn igjen raskere enn du rekker si "mine penger!!!".  Med eller uten utropstegn. 

Mine topp 5 irriterende uvaner

27.04.2016
11:42

Jeg legger aldri klrne mine der de hrer hjemme - med mindre de skal til vask. Som smbarnsmor lrer du rimelig kjapt at verken gensere eller bukser ndvendigvis m vaskes etter n dags bruk; skittentyskurvene er fylt til randen nok som det er, om en ikke skal kunne bruke rene klr om igjen, bare fordi de ikke kom ut av trketrommelen samme dag. I hvert fall; gr jeg i dusjen legger jeg fra meg klrne p kommoden, og legger jeg meg for kvelden slenger jeg dem alle p gulvet. Skittentyet gr jeg alltid p vaskerommet med med n gang, men det rene...? Det er jo tross alt ganske langt fra sengekanten til klesskapet. Hele halvannen meter. 

Jeg kaster altfor sjelden tomme dispensere i dusjen. Per n har jeg akkurat hatt en storopprydning i dusjen, men den er likevel full av alt mulig rart. Tomme sjampoflasker, for eksempel. Eller balsam. Eller sper. Eller hrkur. Eller skrubb. Eller masker. Jeg har generelt altfor mye dill i dusjen, og nr jeg i tillegg aldri ser ut til evne kaste det som er tomt, blir det raskt et aldri s lite kaos der inne. 

Jeg klarer ikke ha en kveld uten godteri. "I dag skal vi vre sunne!" sier jeg til Kenneth, ogs gr det kanskje ti minutter fr jeg legger til; "men alts, vi m jo kose oss akkurat i kveld...". Jeg har alltid en eller annen unnskyldning ogs, og det er som om en liten djevel prikker meg p skulderen og forteller at disse unnskyldningene - disse geniale pfunnene som viser at jeg hyst garantert fortjener bde sjokolade og french fries - p alle tenkelige vis er aktuelle. Ogs blir det slik, da. 

● Jeg lar TV'en st p selv om ingen bruker den. Jeg sitter med jobb, Kenneth med spill og vesla er lagt. Likevel er det ikke helt ukjent at bde "Her bor Daniel Tiger" og "Doctor McStuffins" str p i bakgrunnen. Jeg tenker aldri over sl det av fr jeg selv skal ta natta. 

● Jeg kaster rene klr til vask, bare for slippe legge de p plass. Hahaha, jeg hper virkelig ikke at Kenneth leser dette n. Woups! Men alts, gjr ikke alle det? Snn, innimellom hverdagheletiden? Vr s snill? 

Hvorfor hjemmemamma?

20.04.2016
21:09

Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har ftt dette sprsmlet. Hvorfor valgte jeg vre hjemmevrende mor? Hvorfor nsker jeg ikke ha barnet mitt i barnehagen? Hva er galt med barnehager - og hva er det jeg gjr, som er s mye bedre? Dette temaet er s utrolig mye mer sensitivt enn det jeg trodde det ville vre, da jeg frst tok valget i 2013. 

For meg handler det selvflgelig ikke om ikke like barnehager. Sannheten er jo at jeg helt oppriktig mener at barnehageansatte har et av de viktigste yrkene i verden, og at lnnen deres skulle ha vrt bde doblet og tiplet - helst begge deler opp hverandre. Jeg har ikke et eneste vondt ord si om hverken enkeltbarnehager eller barnehage som institusjon generelt. Det er et fantastisk tiltak som fr verden til g rundt - s enkelt som det. 

Nei, for meg handler det ikke om hva jeg ikke vil - men hva jeg faktisk vil. Jeg nsker tilbringe s mye tid som overhodet mulig med min datter, og jeg har muligheten til det. S - hvorfor ikke? Hun er bare liten n gang, og selv om jeg er sikker p at en barnehage hadde vrt toppers for jenta mi, er det i hvert fall ikke verre "g hjemme" sammen med meg. Det er jo nettopp det; vi er ikke hjemme. Vi sitter ikke i sofaen dag ut og dag inn, slik mange tenker idet jeg forteller at hun ikke gr i barnehagen. 


Bildet er tatt sommeren 2015. 

Vi leker med andre barn, vi er i pen barnehage, vi er p besk, vi fr besk, vi gr og triller turer, vi kaster stein i vannet og vi danser i slepytter. Dagene vre er aldri like, og selv om det hender at vi tar en rolig dag med bde TV-titting, arbeid p ho mor og leker innendrs, nekter jeg tro at det er s farlig med det. Alt i alt er vi aktive og sosiale, s det tenker jeg ikke s mye p. 

Sienna kommer nok til begynne i barnehage som fire- eller femring, men inntil det koser vi oss sammen, hele dagen. Hun er s trygg, omsorgsfull og kjrlig denne jenta, at hun i seg selv er et levende bevis p at valget har vrt riktig. For oss. Det er s viktig for meg ppeke at jeg overhodet ikke tror at jeg sitter med noen fasit nr det kommer til barneoppdragelse, eller valget mellom vre hjemme eller sende barnet i barnehagen. Jeg er bare s glad for at jeg har hatt muligheten til ta et valg, fremfor av andre eller samfunnet i seg selv, bli presset til ta et. 

Om meg

20.04.2016
11:38

 

Velkommen til bloggen min! 

Jeg heter da Lizbeth Osnes, fdt i november 1991 og er bosatt like utenfor lesund i Mre & Romsdal. Her bor jeg i min lille perle av en leilighet sammen med datteren min, Sienna fdt i september 2013, og vre firbente maskoter; hundene Dias, Felix og Aqua. 

P denne bloggen vil du f se hverdagsglimt, tanker, meninger, tips og alt annet som mtte falle meg inn der og da. Jeg blogger i hovedsak om mitt liv som alenemor, journalist og forfatter, men det meste kan alts oppst her. Skulle du lure p noe er det selvsagt bare til ta sprre: Kontakt@lizbethosnes.com


Flg meg gjerne: 
Snapchat: Lizbethosnes
Instagram: Lizbethosnes
Facebook: Journalist & Forfatter Lizbeth Osnes 

 

Lizbeth Osnes 26, Sula
Alenemor til Sienna p 5 r. Sjonglerer fire jobber, to fagskoleutdannelser, to hunder og et hjem - med andre ord; aldri et kjedelig yeblikk. Jeg har nylig utgitt min frste barnebok: Den ulykkelige Smokkefeen! Den kan bestilles fra landets bokhandlere, men ogs fra meg personlig - selvsagt med signatur eller en spesiell hilsen, om nskelig.

Bla i bloggen

Sk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Banners  for  Mammablogger-awards  2018

Lenker