hits

Ask me anything

30.10.2017
22:11

 

Da var det vel p tide med en ny sprsmlsrunde p bloggen, eller hva? 

Fyr ls! Og ja, du kan selvsagt vre anonym. 

 

Prokrastinering

29.10.2017
18:39

 

Okei, jeg innser det; de eneste gangene jeg klikker meg inn p bloggen med en intensjon om faktisk skrive et innlegg, er nr jeg innerst inne vet at jeg burde ha gjort noe helt annet og har gtt tom for andre lite proaktive gjreml. Som n, for eksempel. Jeg har klikket hjem litt kosmetikk og en hel del klr - igjen. Det jeg egentlig burde ha gjort er vaske leiligheten til skinnende ren tilstand for s jobbe med naturfag, men slik blir det alts ikke.. I alle fall p en stund. 

De siste dagene har rast avgrde, og bortsett fra et aldri s lite tilfelle av krystallsyken eller virus p balansenerven (jeg heller mest mot det sistnevnte ettersom jeg nylig hadde bronkitt) har de mildt sagt vrt nydelige. Jeg er s glad for at hsten endelig er her! Finnes det noe bedre enn vre ute i kald luft for s komme inn til varme og lek fr kveldstid for smtasser, fr man kryper inn i den fineste armkroken i hele verden og snurrer en film? h, lykke♥ Ingen tvil om at jeg har det rimelig fint for tiden, med andre ord. Tihi! 

Vel, n er det straks november mned, og lite tid til surring.. For meg har det alltid betydd bursdag og frjulskos (oh yes, jeg er av den typen som starter i en halv evighet fr desember med bde julegaveshopping og pynting..), men i r blir det nok det siste som str p min agenda. November er nemlig den store eksamensmneden for min del, og skal jeg ha en sjanse til gjre det jeg drmmer om f gjort til neste r m jeg virkelig st p som bare rakkeren.

Engelsk skriftlig og muntlig kommer til bli gy, men matematikk og naturfag kjenner jeg at jeg gruer meg veldig til. Naturfag i seg selv er jo gy, men vi fr nemlig ikke bruke verken boken eller noe annet under forberedelsene. Vi m alts trekke en lapp med emner vi skal snakke om p eksamen, og bruke halvtimen mellom emnelapp-trekkingen og selve eksamen p ... Tenke. Ikke lese seg opp p stoffet eller sikre kunnskap om det spesifikke emnet, men tenke og huske p hva vi har lrt om akkurat det. Det kan virkelig g begge veier! Jeg mener, fr jeg om molekyler og den slags kan jeg bare introdusere meg selv med feil navn og g der ifra, haha. Uff! Fingers crossed for at jeg fr om noe som i det hele tatt kan havne under kategorien "interessant", haha. 

Greit, n skal leiligheten skinne, dere! Med mindre jeg bestemmer meg for sjekke ut om Brun og Blid har trbbel her i kommunen ogs, da. Hrer jeg noen si prokrastinering..? 

 

Det er lov tenke selv - og holde kjeft

25.10.2017
10:44

 

Nok en gang svirrer det rundt med artikler som "Forskere sier at barn br vente med barnehagestart". Hadde vi vrt tre r tilbake i tid, ville jeg gladelig ha delt denne artikkelen, og alle andre artikler rundt samme tema, videre. N ville det ikke ha falt meg inn.

Jeg valgte la Sienna vente med barnehagestart til hun hadde bikket tre r gammel, men ikke nok med det; min originale plan var at hun skulle vre hjemme sammen med meg frem til skolestart. Livet forandrer seg og barnehage ble det, men likevel langt senere enn det som kan anses som "normalen" i dag. Det var det eneste riktige valget. For oss. For mitt barn, og min familie. Men en fasit p riktig og galt? Det var det ikke. 

N har jeg vrt mamma i over fire r, og selv om jeg ikke har blitt noen ekspert p noen andre omrder enn p mitt eget barn og hennes behov, er det n ting jeg har lrt som burde deles videre. En viktig lrdom absolutt alle foreldre burde ta til seg frst som sist. Denne fasiten sitter nemlig jeg p, og det er ikke til diskutere en gang. Nemlig det faktum at hver enkelt forelder, hver enkelt familie, m kunne f ta de valgene som fles riktig for seg. Det helt uten propaganda, motstand, hevede blikk eller anerkjennende nikk. 

vre forelder er den mest fantastiske rollen du noensinne vil komme til f, men etter egen erfaring er den ogs raskt den mest srbare. Sprsml som "gjr jeg det riktig?" eller "er dette det beste for barnet mitt?" kommer sannsynligvis til dukke opp, enten det gjelder pkledning, amming, barnevakt, barnehage, lekegrind eller vippestol. Du kommer til fle deg usikker. Du kommer til fle deg mislykket p et eller annet tidspunkt. Det er ikke unormalt og det er ikke skambelagt; det kalles vre forelder. Du har ansvaret for det mest fantastiske lille mennesket i hele verden - det er ikke rart at det vil fles vanskelig ha en s stor oppgave. Da hjelper det lite at andre skal komme inn for fortelle deg hva som er riktig, hva som er galt, hva som vil delegge barnet ditt og hva som kan redde det fra tabben du nettopp har gjort. For vet du hva? Dersom det fles riktig for deg, ditt barn og din familie, s er det sannsynligvis ogs det. 

Jeg kunne ha skrevet i det uendelige om hvor glad jeg er for valget om barnehagestart, bde for at vi valgte vente, og for at vi valgte sende henne. Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om hvor riktig dette valget fltes, og hvorfor det fltes s riktig. Jeg har uendelige argument for sen barnehagestart, men med tiden har jeg ogs bygget opp en sunn dose fornuft. En fornuft som ikke bare forteller meg at s lenge jeg hrer p min egen mageflelse og mitt eget morsinstinkt s gjr jeg sannsynligvis det riktige, men som ogs forteller meg at den fasiten jeg sitter p, kun gjelder for mitt barn, meg selv og min vesle familie. Ingen andres. 

Selv om denne debatten gjelder barnehagestart - et ekstremt srt tema for s mange - kan den trekkes ut til flere andre situasjoner ogs. For helt rlig; vi vet at det fysisk beste for et barn er f morsmelk. Det er et faktum som ikke kan diskuteres, riktignok p det rent fysiske plan. Men hva om mor sliter med f ut hver eneste drpe? Hva om mor ikke rekker tenke p noe annet i lpet av et dgn enn amming, pumping, nesespray, ammete og s store mengder drikke at hun kunne ha druknet en fisk? Hva om mor presser seg selv s til det ytterste for gi barnet sitt "det beste" at hun selv sliter - er det da til det beste? Neppe. 

Det samme gjelder barnevakt. Jeg vet at det finnes mye forskning p babyer og barnevakt, og ikke minst "regler" som skal fortelle deg nr det er OK for deg ta en time p sofaen utenom barnets dupp, eller en luftetur p kino etter babyens leggetid. Men, om mor er av den typen som trenger komme seg ut, som trenger mte andre mennesker uten g p veggen og som fr et energilager fylt opp til randen av "vre seg selv" mer enn etter barnets leggetid - er det da til det beste for mor skyve seg selv og hele sin personlighet til sides for barnet? Vel; neppe. 

Selv om vi alle med tittelen "Mamma" eller "Pappa" har kjent eller vil komme til kjenne p flelsen av usikkerhet en eller annen gang (vel, sannsynligvis ganske ofte) i lpet av vr tid som foreldre, er jeg overbevist om at de aller, aller fleste av oss er utstyrt med vr egen intuisjon og vr egen sunne fornuft. Vi klarer tenke selv - og vi burde klare holde kjeft om hva vi mener at andre burde gjre. Det er nemlig ikke opp til oss putte noen som helst i en boks. 

 

#mamma #mammablogg #mammablogger #tanker #meninger #flelser #barnehage #amming #barnefri #barnevakt #tenkeselv

De rareste opplevelsene mine som toppblogger

24.10.2017
20:52

 

Jeg vet ikke om noen av mine lesere i dag husker den tiden hvor min blogg tronet hyt p blogglistene? Vel, det gjr jeg - og i dag tenkte jeg dele noen av de merkeligste opplevelsene (og et par bilder) fra den tiden: 

1. Da en 60 r gammel mann ble forelsket i meg 
Flere ganger daglig fikk jeg meldinger og ble oppringt av denne mannen. Ord som at han elsket meg, at han ikke kunne se for seg et liv uten meg, at han ikke hadde noen andre prate til enn meg og at han ville ha gjort hva som helst for meg var dagligdags. Det kom selvflgelig en del meldinger av den mer perverse typen i tillegg, men det var jeg s vant med p denne tiden at det var de flelsesladde meldingene som virkelig fikk meg til grsse. Min eks som jeg var sammen med p den tiden sendte heldigvis en hyggelig og oppklarende SMS til denne mannen, noe som heldigvis virket. Dette er ogs en av rsakene til at jeg ser s hardt p det eksponere barn p nett; om en person kunne f slike flelser for meg kun ved lese bloggen min, kan enda sykere mennesker f de samme flelsene for barnet ditt. Tenk litt p det. 

2. Da jeg ble stoppet for bilder og autografer
Det var selvflgelig utrolig koselig, men jeg ble aldri vant med det. I en periode kunne jeg ikke g p kjpesenteret, en luftetur til byen eller p fest uten bli spurt om autograf og bilder. Det var utrolig spesielt. 

3. Da jeg ikke kjpte klr, sminkeprodukter eller hrprodukter av egen lomme p over to r 
Ikke at jeg kunne klage p det, men det var rimelig srt det ogs, egentlig. Jeg kjpte virkelig ingenting av dette selv, men var mer enn forsynt av det likevel. Jeg fikk utallige pakker hver eneste mned, og jeg har fremdeles ikke rukket bruke opp noe som helst i nrheten av halvparten av hr- og sminkeproduktene jeg fikk... 

4. Da en pedofil kontaktet meg for "normalisere legningen" sin 
Jeg husker faktisk at jeg la ut et intervju p bloggen min med denne fyren. Han sendte meg sitt fulle navn og adresse, og stilte velvillig opp til et intervju som selvsagt ble anonymisert p bloggen. Jeg anmeldte ogs vedkommende, men hrte aldri noe mer om det. 

5. Da flere mennesker ble oppriktig forbanna over det faktum at jeg ikke ville eksponere datteren min 
Da jeg ble gravid hadde bloggen heldigvis sunket langt ned p listene, men leserne var fremdeles mange. Underveis i svangerskapet la jeg ut innlegg under passordbeskyttelse, noe som fikk mange lesere til rase. Jeg kan fremdeles ikke begripe at det er mulig ta snn p vei over at jeg ville beskytte barnet mitt, men det understreker i det minste viktigheten av gjre nettopp det. Jeg grsser av tanken p "dele livet hennes" med slike mennesker. 


Nr jeg den dag i dag blir spurt om jeg ikke kunne nske jeg fremdeles l p topplistene, er svaret klart; nei. Jeg skriver p en helt annen mte n enn tidligere, og i et langt mindre omfang, s at det overhodet skal skje ser jeg p som svrt urealistisk. Takk og lov! Jeg stortrives med blogge for mitt relativt lille publikum, og setter s stor pris p de som faktisk velger legge igjen en kommentar. I motsetning til tidligere, hvor de fleste sannsynligvis fulgte bloggen min fordi det var litt som se p en bilulykke, fler jeg at de som flger med i dag oppriktig interesserer seg for lese om min hverdag og mitt liv - i en langt, langt, langt mindre skala enn fr. Heldigvis! 

 

Nei, jeg savner ikke spiseforstyrrelsen

24.10.2017
17:38

 

Sprsmlet kommer selvsagt ikke fra andre enn de som er, eller har vrt, i den samme spiseforstyrrede fengselscellen som jeg selv har befunnet meg i i s mange r. Savner jeg noensinne vre syk? Jeg er ekstremt glad for at jeg helt oppriktig kan si nei. Det hres kanskje ut som en selvflge, men det er det virkelig ikke. Det ha s fullstendig kontroll over kropp og psyke er en rus som ikke kan beskrives. Jeg har aldri testet narkotika, men jeg er sikker p at rusen sulting og overtrening gir kan sammenlignes med den villeste syrerus. Dnn serist. 

Det er s uendelig mange grunner til at jeg ikke savner vre syk. S mye de fleste ikke en gang tenker over er et faktum for en spiseforstyrret. Derfor tenkte jeg fortelle litt om "medaljens bakside" av det vre alvorlig spiseforstyrret. 

Jeg savner virkelig ikke... 

Flelsen av vre fullstendig fanget i min egen kropp. Jeg kunne ikke ha det gy, kunne ikke vre sosial, kunne ikke slappe av eller se film. Jeg mtte trene. Lpe. Lpe til stallen, ta stallarbeidet, lpe tilbake. Lpe p tur med hunden. Fokusere p ikke spise. Ikke drikke. Det er s altoppslukende og s til de grader krevende at det - for meg - var komplett umulig ha et liv ved siden av. Det var livet mitt. 

De bekymrede blikkene. Fremdeles kan foreldrene mine se p meg med bekymrede blikk dersom jeg ikke sluker maten i en voldsom fart, eller om vekten har svinget litt. "Du m aldri bli s tynn igjen", sier srlig mamma omtrent hver gang jeg mter henne. N som jeg er mor selv, kan jeg bare forestille meg hvor forferdelig redd de har vrt i alle disse rene.. Det er grusomt vite at jeg har pfrt dem den smerten - og det med vilje. 

Konstante smerter. Jeg sliter selvflgelig med etterskader av spiseforstyrrelsen, men n gr det i det minste for det meste utover rygg, mage og nakke - ikke hver eneste centimeter av kroppen, som tidligere. Det alltid ha s vondt at det kjennes ut som om du er i ferd med besvime bare du flytter litt p deg er fryktelig. 

ikke kunne ligge p ryggen eller siden uten pakke meg inn i tepper og dyner. Det var s smertefullt for meg ligge "rett p" ribbeina eller ryggraden min, at nr jeg skulle sove mtte jeg for det frste vre fullt pkledd, og for det andre mtte jeg srge for pakke meg inn i tepper fr jeg la meg i sengen. Jeg husker fremdeles rutinen for inntullingen i teppet; jeg stod med teppet utsltt bak meg, langsidene pakket inn hvert av beina mine fr jeg halvveis la meg ned og halvveis falt ned i sengen. Da gjenstod bare mesterverket det var f p seg dynen uten at teppet skled til sides og dela alt. Og ja; for ikke snakke om i solarium eller andre steder som krevde hardt underlag! Jeg pleide alltid ha med meg et langt skjerf som jeg brettet sammen tre ganger. Dette mtte ligge under ryggraden min for at jeg skulle klare ta solarium. 

Blmerker over alt. Jeg kunne ikke en gang f en klem eller hndhilse p noen uten f blmerker, det er ikke en overdrivelse. Jeg kan ikke si at jeg savner det! 

Trr, grbl hud. Det jeg fr mest komplimenter for nr det kommer til utseendet mitt den dag i dag, er definitivt huden min. Slik har det mildt sagt ikke alltid vrt, srlig ikke den gangen huden min var s trr at den bokstavelig talt flasset av og var blodig, og fargen i en ufyselig grbl-aktig tone. Jeg husker at en av mine nrmeste en gang sa at det s ut som om jeg allerede var dd, ikke bare i nrheten av vre det. 

Dun over hele kroppen. Ja, inkludert i ansiktet. Kroppen er en fascinerende sak, det har jeg i alle fall ftt merke i lpet av disse rene. Et tynt, mykt lag med blondt dun har faktisk dekket s godt som hele kroppen min i de verste periodene. Virkelig ikke kult. 

Et ekstremt svnbehov. Om jeg ikke trente, var i stallen eller gjorde et ytterst godt forsk p vre p skolen, s sov jeg. Jeg kom hjem, la meg i pappas stressless og sov frem til kvelden. Noen ganger sov jeg videre p sofaen, andre ganget gikk jeg eller ble bret ned i min egen seng for natten. Jeg sov s mye at min frste kjreste sa rett ut at om jeg ikke gjorde noe med problemet slik at det ble mulig i det hele tatt ha en samtale med meg uten at jeg sovnet, ville han sl opp med meg. 

Selvhatet. Det aldri noensinne kunne fle seg god nok, selv ikke for en selv, er en grusom flelse. Selv om jeg visste at s snart jeg ndde det neste mlet mitt ville jeg bare sette et nytt, var hpet om at jeg endelig skulle kunne godta meg selv stort nok til at jeg fortsatte. Om jeg bare gikk ned n kilo til, ville alt bli bra. Nr den kiloen hadde forsvunnet, var alt annet bare enda verre. Det hate seg selv s inderlig er s uendelig vondt. 

Ikke-eksisterende hr- eller neglvekst. Den dag i dag ser det fremdeles ut som om jeg biter negler p noen av fingrene mine, nettopp p grunn av spiseforstyrrelsen. Det gjr jeg ikke, og har heller ikke gjort p s lenge jeg kan huske, men likevel var neglene mine alltid tynne, slitte og fullstendig delagte. Hret mitt vokste heller nesten ikke i det hele tatt, men falt i stedet av og var s slitt at det kjentes ut som halm - til tross for mengder av dyre frisrprodukter og god pleie fra utsiden. 

delagte tenner. Selv om min spiseforstyrrelse aldri gikk ut p kaste opp, har sykdommen likevel gjort sitt med tennene mine. Jeg husker s godt da jeg skulle til tannlegen i tiende klasse, og kom ut igjen med streng beskjed om ikke pusse tennene mine p en hel uke - og deretter kun 2-3 ganger ukentlig. Emaljen p tennene mine var helt borte, og store deler av tennene mine var gjennomsiktig. Det er helt utrolig! Jeg kan med stor glede endelig si at nr jeg fr tatt den siste operasjonen i munnen i slutten av denne mneden, er alt som det skal vre i denne munnen - for frste gang p mange, mange r. Det er deilig, det! 

 

Selv om alt dette er et tilbakelagt kapittel for min del, fler jeg at det er utrolig viktig rette lys mot hvor altoppslukende, grusom og livsdeleggende denne sykdommen virkelig er. Det finnes ikke verdt det. Ikke for alt i hele verden, en gang. Jeg er s uendelig glad og takknemlig for at jeg klarte lsrive meg fra spiseforstyrrelsens harde grep og klissete spindelvev - det er virkelig ingen selvflge. 

 

#anoreksi #anoreksia #spiseforstyrrelse #spiseforstyrret #blogg #blogger #tanker #meninger #flelser #syk #psyk #psykiskhelse

Sosialisering og rebetennelser

23.10.2017
22:26

 

Goooood kveld! 

Jeg vet ikke hvor all energien min kommer fra, men akkurat n kjennes det ut som om jeg har hakket for mye av den slags. Min frste prveeksamen dette ret ble levert i gr, love-lageret er fylt opp for en liten stund (tulla, savn allerede♥) og vi har hatt noen ordentlig fine dager med deilige turer ut i hstluften (frem til to av to familiemedlemmer gikk ned for telling med rebetennelse, that is) og besk hos verdens beste foreldre/besteforeldre. Lite kan mle seg med en slik uke, alts! 

Et lite besk med de fjrkledde vennene vre hrer til, hihi! Vi er s utrolig heldige som bor akkurat her vi bor, det er jo rett og slett umulig kjede seg med s mange fine omrder i umiddelbar nrhet! 

N skal jeg snart ta sats opp av sofaen for rydde og vaske litt her  i tillegg til rense de to siste sofaputene jeg fremdeles ikke har orket ta fatt p, fr Farmen skal rulles over skjermen. Jeg har planlagt ta tidlig kveld, men det sprs om det er srlig gjennomfrbart med det frste.. Alt annet frister jo langt mer enn svn! Helt til morgenen kommer... I'll keep that in mind. 

 

50 personal questions-tag

22.10.2017
12:52

 

1. Er du spontan eller liker du overveie mulighetene fr du kaster deg ut i noe? 
Jeg er definitivt en ekstremt spontan person, haha. Viktige avgjrelser tenker jeg grundig gjennom, men bortsett fra det er jeg nok s spontan som man overhodet kan bli. 

2. Hund eller katt? 
Hund. Alltid hund. 

3. Det villeste du noensinne har gjort? 
Hemmelig. 

4. Hvem var den siste personen du kysset? 
En stk fin fyr♥ 

5. Hvor er du om fem r? 
Det er umulig vite. Enten er jeg p akkurat det samme stadiet i livet som n, bortsett fra at jeg da har et barn p 9 r, nok en utdannelse og en strre bolig, eller s er jeg gift, har et barn til og lever livets glade dager med massevis av reiser lagt bak meg. Man vet aldri - heldigvis. 

6. Hvor mange barn vil du ha? 
Jeg er strlende fornyd med ikke f flere enn Sienna, men jeg lurer p om jeg ikke kanskje har lyst p ett til om noen r. Vi fr se! Det holder i alle fall med to. 

7. Hva irriterer deg mest akkurat n? 
Politikken rundt frivillighet, rusomsorg og pelsdyrnringen. 

8. Hva fr deg til grte? 
Nr jeg er alene; altfor mye. Sammen med andre; s godt som ingenting. Jeg fikser drlig grte foran noen. 

9. Hva str det p den siste meldingen du fikk?
"h :/ Fr hpe d bedra sej fort"

10. Hva ville du bli da du var liten? 
Journalist og forfatter. S, da ble jeg det, da. 

11. Hva liker du helst gjre p fritiden din? 
tilbringe tid med Sienna. Vi har ordentlig dilla p hobby-greier for tiden, og er i gang med perle juletrepynt som skal f pryde juletreet vrt om bare et par bittesm mneder. 

12. Er du forelska? 
Uh.. Ja! 

13. Hvordan er ditt forhold til deg selv? 
Jeg har et utrolig godt forhold til meg selv, heldigvis. Jeg stortrives i eget selskap, og vet at det ikke er andre enn jeg som er ansvarlig for min egen lykke. Det er deilig, det! 

14. Hva er sivilstatusen din? 
♥ 

15. Hva liker du best med deg selv? 
At jeg er oppriktig snill og alltid setter andre foran meg selv. 

16. Hva liker du minst med deg selv? 
At jeg er ekstremt naiv og godtroende. Jeg velger alltid la tvilen komme andre til gode. Forhpentligvis fr jeg igjen for det en vakker dag. 

17. Nr har du det best med deg selv? 
Hmmm.. Alltid? 

18. Hva lager du helst til middag? 
h, jeg elsker middag! Jeg elsker variere og har sjelden det samme flere ganger i lpet av en mned. I dag er det glaserte, baconsnurrede kyllingfileter med ris og bernaisesaus som str p menyen. Mmmh! 

19. Hva drikker du helst? 
Pepsi max. 

20. Hva er du mest redd for i hele verden? 
Bortsett fra miste de jeg er mest glad i; kvalme og oppkast. 

21. Hvor mye bruker du p klr, sko og sminke p n mned? 
Oi, det er vanskelig vite. Noen mneder shopper jeg en del, andre veldig lite. I gjennomsnitt bruker jeg kanskje 3000-5000 kroner i mneden p snt. Tror jeg. 

22. Har du piercing? 
Nei, jeg har tatt ut alle sammen. Jeg har hatt en del, da. 

23. Har du tatovering? 
Ja, jeg har... Hmm... 14 stykker, tror jeg? 

24. Hva er dine flelser rundt det andre tenker om deg? 
Jeg bryr meg egentlig ganske lite om hva andre tenker om meg. Jeg er selvflgelig opptatt av hva mine nrmeste tenker og fler rundt det jeg gjr eller avgjrelsene jeg tar, men bortsett fra det bryr jeg meg veldig lite. Jeg er bare meg, det er ikke stort gjre med det. 

25. Hvilket frsteinntrykk fler du selv at du gir? 
Jeg fr for det meste hre at frsteinntrykket rent utseendemessig er "uskyldig barbiedukke", haha! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke den, haha! Jeg tror jeg fremstr som hyggelig, hflig, forsiktig uten vre sjenert og lett bli kjent med. 

26. Hva legger du frst merke til ved det motsatte kjnn? 
Tatoveringer, armene/hendene, hret, smilet, hyden og om personen lukter godt. 

27. Har du lett for pne deg for andre? 
Nei, overhodet ikke. Jeg har lett for gi inntrykk av at jeg gjr det, da. 

28. Hva gjr du nr du skal belnne deg selv? 
Jeg liker ikke helt det opplegget med "belnning" jeg, alts. Jeg str p og gjr mitt beste hele tiden, s om jeg skulle ha gitt meg selv belnninger for alt hele tiden hadde jeg nok blitt bde blakk og tjukk, haha. Men ja, jeg tar tatoveringer, ligger en halvtime i solarium, shopper litt eller kobler fullstendig av med en god bok. 

29. Hva er du avhengig av? 
Pepsi max. Jeg liker tro at jeg ikke er avhengig av noe eller noen som helst, men det er rett og slett umulig klare seg en hel dag uten mitt sorte (eh, rdbrune) gull, alts. 

30. Hva bruker du mest undvendig tid p? 
kjre rundt omkring uten ml og mening, ved hver eneste anledning. Det er vel kanskje ikke undvendig nr det gir meg en indre ro, da? 

31. Er du en stresset person? 
Nei, langt ifra. Jeg tar det meste som det kommer og stresser nesten litt for lite. 

32. Nr grt du sist? 
I natt. 

33. Hva skal du i dag? 
Kose meg masse sammen med verdens beste lille jente! 

34. Fly eller bt? 
Fly. 

35. Hva gjr deg aller mest sint? 
Urettferdighet. 

36. Nr ble du sist oppriktig sint? 
Haha, jeg ble ordentlig forbanna da jeg s p Farmen for noen dager siden! Skjnneste Halvor var s glad og kry over at krabbeteinen han hadde laget ekstra ble brukt til noe viktig for alle p grden, mens den i realiteten ble brukt til bytte til seg et kjeks og en ostebit. Jeg begynte helt serist grte, og er livredd for at det skal avslres i en eller annen episode. Jeg kommer ikke til takle skuffelsen hans, haha. 

37. Hva kunne du nske du kunne endre ved deg selv? 
Ingen verdens ting. 

38. Hvordan er du i et forhold? 
Rent generelt? Whipped.

39. Hva skal til for at du skal falle for en person? 
Jeg har funnet ut av den listen er s kompleks, s uendelig lang og ikke minst s utrolig sammensatt at det ville ha tatt en evighet beskrive det, haha. Jeg er tidenes mest kresne menneske p den fronten. 

40. Hva gleder du deg til?
Jeg gleder meg til motta pakkene med alle klrne jeg har bestilt, til julaften, til bli ferdig med eksamener, til ta fatt p et nytt skoler med nye fag, til leke ute i snen, til bygge snmenn og snhytter, til dra p akebrett-turer... H, nei, jeg gleder meg til s utrolig mye, hele tiden. 

41. Hvilke kvaliteter har du, som du setter pris p? 
Svarte jeg ikke p det lenger oppe? Uansett, for gi et annet svar denne gangen; jeg setter pris p at jeg er av den typen som virkelig verdsetter menneskene rundt meg, selv om det ikke alltid viser s godt. Jeg er utrolig takknemlig for alt og alle jeg har i livet mitt, og det gr ikke en eneste dag uten at jeg tenker over hvor ubeskrivelig heldig jeg faktisk er. 

42. Hvilke destinasjoner vil du oppleve? 
Alle! Haha, jeg har s inderlig lyst til reise mye i rene som kommer. 

43. Hva betyr penger for deg? 
Trygghet og sikkerhet. 

44. Er du ryddig eller rotete? 
Rotete.

45. Favoritt-snacks? 
Sjokolade og ostepop. 

46. Fortell en rar faktasetning om deg selv? 
Da jeg var gravid hadde jeg ekstremt dilla p vaske toalettet. Jeg vasket det sikkert rundt tjue ganger daglig, og stod der i en evighet hver gang, haha! Den flelsen kan faktisk ikke beskrives en gang, s sinnsykt digg var det. Apropos dilla i svangerskapet; hver eneste dag frem til jeg ble diagnostisert med svangesrkapsdiabetes og preeklampsi, spiste jeg en stor cheeseburger etterfulgt av en halv stor boks med Ben&Jerry's Chocolate Fudge Brownies. Jeg har ikke spist sistnevnte siden dagen etter at Sienna ble fdt, men det m jeg virkelig gjre snart. Mmmhh! 

47. Er du kontrollfreak? 
Nr det kommer til egne tanker og flelser, ja. Ellers tar jeg livet som det faller seg ;-) 

48. Hva tror du andre irriterer seg mest over med deg? 
At jeg er ekstremt drlig p svare p meldinger eller ta telefonen nr den ringer, kanskje? Eller at jeg er s vimsete og ustrukturert som jeg er. 

49. Hva er kjleskapet ditt alltid fylt med? 
Pepsi max, kaviar, baconost og yoghurt. 

50. Hvilken kjendis ville du ha vrt for en dag? 
Ingen. 

 

 

Prescription: Shopping

16.10.2017
21:49

 

Jeg bestemte meg rett og slett for fle meg litt bedre i dag, s jeg hentet Sienna tidlig i barnehagen og dro straka vegen for hente lillebror og en venninne. Shoppe-tid! Jeg har gtt p tidenes shoppesmell de siste mnedene, jeg tror jeg venter p rundt tretti pakker fra E-bay den nrmeste fremtiden, samt en passelig stor pakke fra Nelly i lpet av uken. For ikke snakke om pakkene jeg allerede har mottatt den siste mneden og dagens fangst... Oh well, jeg har ikke haugevis av kommoder og et gigantisk klesskap for ingenting, har jeg vel? 

N skal jeg svinge meg rundt for gjre unna litt husvask, ogs skal jeg krype tilbake til sofakroken med boken jeg er i gang med og en kopp te med honning, mmhhh! N skal jeg helt enkelt bli frisk; en hektisk skoleuke venter p meg! Denne serien, "Ekte Fotballfruer" alts, er s skjnn! Om du er glad i lettlest "husmorporno" som berrer temaer som kjrlighet, sex, utroskap, intriger, lgner og vennskap er dette definitivt en serie du burde sjekke ut. Lov meg gi den frste boken minst ti sider fr du gjr deg opp en mening; den er litt treg i begynnelsen, men jeg lover at den tar seg opp. 

Og ja, tatoveringen p hnden min skal tas om igjen om et par uker♥ Bde den og et tatovert kolon-tegn p ringfingeren har en ordentlig st historie bak seg.. Jeg deler den helt sikkert p bloggen om noen r, haha! 

 

Not again..!

14.10.2017
18:28

 

Gjett hvem som vknet opp med feber og vond hals, da? Meg, selvflgelig. Jeg skal bestille legetime first thing neste uke, dette kan jo umulig vre normalt. Verdiene mine har holdt seg gode i mange r n, men man vet jo aldri. Greit sjekke det opp frst som sist! Bortsett fra bytte p vre altfor varm og skjelve av kulde, har jeg ikke gjort stort mer fornuftig enn lufte hundene, spise haugevis av knekkebrd med egg og drukket en altfor stor kopp te. Akkurat som det skal vre nr man syns litt ekstra synd p seg selv, med andre ord. 

Om en liten stund skal jeg dra skrotten ut for vre litt sosial likevel, men kjenner jeg meg selv rett kommer nok seriemaraton og senga til friste for mye til at det ender opp med bli mer enn noen f timers sosialisering, haha. Det er nesten litt deilig vre s slv; jeg fr i det minste ikke drlig samvittighet nr alt jeg gjr i lpet av et sykedgn er ta livet med ro

Dias er god ha, da♥ Han blir alltid s ekstremt klengete nr jeg ikke er helt i form, og vil aller helst ligge s tett inntil meg som overhodet mulig. Gullgutt! Heldigvis er det bde regn og vind ute, s ingen av dyrene har noen som helst planer om farte ut p en lengre rusletur i dag. Det kunne rett og slett ikke ha passet bedre! Forhpentligvis er bde formen min og vret p topp i morgen, da brer det nemlig ut p jobb for lokalavisen igjen. Det er s lenge siden, og jeg kjenner at det virkelig kribler i fingrene etter f jobbe litt der igjen. Livet mitt har mildt sagt tatt en br vending siden denne tiden i fjor, s omrokkeringer og bortprioriteringer har virkelig vrt et faktum. N fler jeg meg mer enn klar for stikke ta i vannet igjen ogs p den fronten, s det skal bli gy! 

Sleng gjerne inn noen gode bli-fort-frisk-tips til meg, I need it! Nr jeg frst orker ta turen til butikken skal jeg hamstre inn bde D-vitaminer, sanasol og tran, for si det slik. 

 

Forhold: 6 "feil" jeg aldri vil beg igjen

10.10.2017
23:49

 

Jeg fikk et ganske fint sprsml forleden, som virkelig fikk meg til tenke. "Hvilke feil kommer du aldri til beg i et forhold igjen?". For meg er det et interessant sprsml. Det er klart at man gjr seg opp noen meninger om hva som gikk galt og hvordan, selv etter de reneste og enkleste samlivsbrudd. S her kommer det; "feilene" jeg aldri vil beg i et eventuelt nytt forhold: 

1. Fengsels-fella
Den typiske fella man alltid forteller seg selv at man aldri skal falle i; den frivillige fengsels-fella. Du vet, nr det kun er kjresten din og deg som betyr noe som helst i hele verden, og verken noe eller noen er interessant nok til i det hele tatt f dere til tr utenfor hjemmets fire vegger? Vel, det skjer faktisk ikke. Det er s uendelig viktig med et liv utenom sofaen og Netflix - det kan ikke sies nok. 

2. g for fort frem
Okei, s er det kanskje fristende hoppe i bde samboerskap, gifterml og felles tatoveringer (...) i lpet av f mneder, men for min del fles det s utrolig viktig ta vare p "kjrestetiden" ogs. Du vet, den tiden hvor man slett ikke henger sammen daglig, og faktisk fr tid til savne og tenke p hverandre innimellom? 

3. Nr man ikke finner p ting med andre
S avhengig som det jeg er av tilbringe tid med bde venner og familie, for ikke snakke om mor-datter-tid med Sienna s ofte som overhodet mulig, fler jeg meg rimelig trygg p at punktet med kun tilbringe tid med hverandre ikke vil vre eksisterende i mitt eventuelle fremtidige forhold. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn en som til enhver tid vil vre sammen med meg - og som ikke vil bruke tid p seg selv eller venner utenom. Det fles nesten klaustrofobisk bare av tanken. 

4. Alenetid 
Tid for meg selv er s uendelig viktig. Jeg vil drye det s langt som til si at tiden jeg har kun for meg selv er regelrett hellig. Aldri i livet om det skal endre seg for noen som helst. 

5. "Vi blir bare her" 
h, s lett det er bli vrende i sofakroken med Netflix rullende over skjermen og godteri i skla! Det er s viktig komme seg litt ut sammen ogs, det er noe jeg definitivt vil ta med meg videre dersom jeg skulle g inn i et forhold. Kinodates, ut for spise, weekend-turer - you name it. Det er s viktig ha det gy ogs! 

6. ikke prioritere hverandre 
Om det s ikke skulle skje at jeg - eller et fremtidig vi - fr flere barn, er jeg for alltid frst og fremst mamma. Likevel ser jeg n ting tydelig klart for meg; pleie forholdet er s ekstremt viktig - selv om det kan vre vanskelig f det til. Det er s altfor enkelt skli inn i den drlige vanen med bruke kveldstimene fra barna er lagt til de voksnes leggetid p sitte i hver sin ende av sofaen uten utveksle s mye som et eneste ord. Det er flott det alts, men ikke hver kveld. Det er s viktig bruke tiden p hverandre ogs, enten det er weekend-turer eller bare det slappe av sammen en tirsdagskveld. 

 

#forhold #kjrlighet #forelskelse #tips #rd #love #blogg #hverdag #romantikk #romantisk #tanker #meninger #flelser 

vge - og satse

09.10.2017
13:17

 

Jeg merker allerede n at dette er et innlegg som det vil ta meg lang tid skrive. Ikke fordi fingrene lper noe saktere over tastaturet n som de har blitt pyntet med et par nye tilskudd til blekk-familien p kroppen, men fordi det er s innmari vanskelig f frem de riktige ordene. Det igjen, er ikke fordi jeg ikke vet hva jeg tenker eller fler - det vet jeg s altfor godt. Det ville ha vrt umulig ikke kjenne igjen den kriblende, magiske flelsen som sprer seg over hele kroppen bare det tikker inn en melding, eller tankene flyr mot en spesifikk person. Jeg tror alle kan kjenne igjen denne flelsen, selv om de aldri noensinne har vrt forelsket. Det ligger der, bare. Innebygd i oss. Kanskje. 

Det tar tid fordi jeg er redd. Redd for vge. Redd for satse. Redd for g s loddrett p trynet at det vil ta tid stable meg opp p beina igjen. Aller mest er jeg vel kanskje redd for at alt dette, alt det skumle enhver person ville ha fryktet dersom hjertet var s pent at selve sjelen var eksponert, aldri skal skje. At det er n forandringen begynner. Et helt liv til og med. Kanskje. Man vet jo aldri, det har tross alt skjedd fr. 

Forandringer og forpliktelse. Ikke akkurat to ord en smbarnsmor ikke allerede er vant med og lever i hver eneste dag, men likevel ord som setter frykten i meg her og n. S redd for g p trynet, s redd for ikke gjre det. 

Kjrlighet skal vel ikke fles s enkelt? S naturlig? S trygt, og s godt.. Skal det vel? Hvor er usikkerheten, den advarende mageflelsen eller flelsene som svinger fra overivrig fjortis-forelskelse til "faen heller, dette gidder jeg faktisk ikke"? Har det liksom bare blitt byttet ut med en visshet om at den flelsen jeg sitter med n, ikke kommer til svinge seg noen vei? Har usikkerheten blitt byttet ut med trygghet og en flelse av tilhrighet? Kan det vre forelskelse - eller enda verre; kjrlighet - da, da? 

Det krever s mye skrive disse ordene. Enda mer skulle si dem hyt. 

 

Gullkorn #1

08.10.2017
13:26

 

Meg i trafikken: h, jeg blir s sint av snt! 
Lillebror: Du virker ikke srlig sint, da. 
Meg: Nei, men jeg blir det i hjertet mitt likevel. 

*

*Sienna fr ikke viljen sin*
Hun: Neivel, helt greit. Men; da fr du ikke komme p besk til meg nr jeg blir voksen og flytter ut! Og du fr i hvert fall ikke din egen nkkel til huset mitt! 

*Jeg kverulerer*
En stk fin fyr: Det verste er at du vet selv at det ikke finnes noe som helst hold i argumentene dine, men du prver deg likevel... 

*

Meg: * sier at du er flinkere til rygge enn meg! 
Eksen: Ja, men du... Det hadde oldemoren din vrt ogs. 

*

Meg: Det er litt nostalgisk st utenfor denne butikken her, alts. Jeg var jo her s godt som hver lrdag som liten! 
En stk fin fyr: h, tenk om vi har mttes fr, uten vre klar over det! Vi skal fortelle barnebarna vre at vi gjorde det, og at ynene vre mttes akkurat idet vi begge skulle til ta den samme sjokoladen, okei? 

 

h, livet! 


#mamma #familie #gullkorn #gullkornfrabarnemunn #smbarn #smbarnstiden #familieliv #hverdag #blogg 

Momhacks #1

07.10.2017
09:39

 

Jeg har (heldigvis!) lrt mye siden den gangen jeg kom hjem med den vakreste lille skapningen i hele verden, og bare latet som om jeg visste hva jeg gjorde. Det viktigste jeg har lrt som mamma er uten tvil dette; du aner ikke hva det vil si vre en forelder fr du er det. Ikke en gang alle kurs eller bker i hele verden kan forberede deg godt nok til denne enorme, fantastiske og altoppslukende reisen. Det er s uendelig mye mer, s mye strre, enn du noensinne kunne ha forestilt deg. Det vet nok du, du som sitter med en liten skatt i armene dine akkurat n. 

Men, selv om det ikke finnes noe jeg - eller noen andre her i verden - kan si for forberede deg p mammarollen, er det aldri dumt ha et par tips eller triks i ermet. Det vil nok ikke gjre livet s mye enklere eller mindre bekymringsfullt, men det er i alle fall enkle tips og rd som kanskje kan gjre trassanfallene litt mildere eller vkenettene hakket mer komfortable. 

5 "momhacks" fra meg til deg: 

♥ Se p de vkne nettene som en nattevakt. Husk kose deg! Nattevaktene er aldri s hyggelige som nr du er omringet av en god bok eller serie (husk headset for ikke lage sty rundt den lille), sjokolade og deilige puter og pledd rundt deg. Nr du frst m vre oppe hele natten, kan du like gjerne prve kose deg med det. 

♥ Har du sm barn som har begynt kle p seg selv? Lag en liten prikk med sprittusj p innsiden av hver sko, slik at barna lett kan se hvilken sko som skal p hvilken fot, ved huske at prikkene skal "se p hverandre". Vinn-vinn! Barnet fr klare selv uten frustrasjon, du slipper si at barnet har tatt feil (nok en gang..) og du har hendene fri til gjre andre ting enn kle p sm barneftter. 

♥ Kle deg pent, selv om det er det siste du fler for. Jeg lover, det gjr s store underverker for selvflelsen din - selv om det ikke er andre enn speilbildet ditt som skal se p deg i lpet av dagen. Jeg vet s godt hvor enkelt det er bde gjemme og glemme seg selv helt bort i baby- og smbarnstiden, men det er virkelig verdt det gjre en ekstra innsats for deg selv en gang iblant. 

♥ Sett av tid til vre deg. Nei, alt trenger faktisk ikke handle om babyen hvert eneste sekund. Ved prioritere deg selv og det du syns er gy, givende, avslappende eller ndvendig i lpet av en hektisk hverdag, er jeg sikker p at du vil kjenne mye mindre p den flelsen av ha "mistet" det livet du hadde. For jo, den flelsen kommer nr du ser p de hyhlte skoene og den glitrende, tettsittende kjolen du ikke har brukt p revis. Ta hrkur, solarium om det er noe for deg, klistre p deg en ansiktsmaske og nyt litt tid for deg selv. putte det inn som et eget punkt i dagsplanen er faktisk ikke s dumt! 

♥ Gallespe er gull verdt. Gulpeflekker, bsj oppetter ryggen eller banan-flekker p klrne? Gallespe hjelper mot det aller meste! 
 

Nyt tiden!♥ 

 

Working hard, or hardly working?

06.10.2017
00:31

 

Hei i natten! h, det er noe spesielt med det pne et tomt innlegg midt p natten, alts. Det var jo det jeg alltid pleide gjre, for dere som husker s langt tilbake i tid. N som livet mitt mildt sagt har endret seg siden den gang m jeg innrmme at svn som regel str verst p listen over nattens gjreml, men enkelte kvelder blir raskt et unntak. Som i dag, hvor jeg har jobbet for harde livet for komme til bunns i den milelange to-do-listen min. Jeg er ikke halvferdig en gang, men n - etter ha skrevet dette innlegget og sett resten av siste episode av Bloggerne - er det p tide kaste inn hndkleet. 

Grunnen til at jeg ikke allerede er plassert i drmmeland er ganske enkel; jeg var hos tannlegen i dag, for andre gang p under n mned. Det er snn cirka det verste jeg vet om i hele verden, men n mtte det bare gjres noe. Da jeg gikk gravid fikk jeg nemlig mange problemer med tannhelsen (som jo er helt normalt, de skulle virkelig ikke ha fjernet redusert/gratis tannlegeregning for gravide!), og et av disse problemene var at ene tannen min rett og slett knakk. Frst mistet jeg halvparten, og etter det har litt og litt falt ut. Kjempedeilig... Og ekstremt smertefullt, med ekstra trykk p "ekstremt". N, fire r senere, var det virkelig p tide gjre noe med bde smertene og vissheten om at hele tannen snart kom til trille ut av kjeften p meg, s det er jeg endelig godt i gang med. Bare n time gjenstr n, forhpentligvis. Oh joy! 

Etter tannlegetimen mtte jeg verdens beste lillebror, som mer enn gjerne ville bli med ssteren sin p litt trste-shopping. Skinnbukse, duftlys, pynteputer, sokker, hrkur, selvbruning og diverse andre ndvendigheter fikk bli med hjem i dag. For ikke snakke om at jeg venter p hele 36 pakker fra Ebay... Kremt. Jeg har ftt det for meg at det trsteshoppe er en god id, srlig etter tannlege-timer. Og matematikk-timer. Og om jeg bare skulle fle for det

S ja, bortsett fra at jeg sitter med s store smerter at jeg bare kan glemme sovne med det frste, har dagen alt i alt vrt veldig fin. I morgen har jeg tatt Sienna fri fra barnehagen, s jeg gleder meg en hel masse til kos og lek fr firers-kontrollen venter p helsestasjonen♥ Det blir s spesielt vre der igjen.. Tenk s mye som har forandret seg siden vi var der for hele to r siden! Det fles virkelig ikke ut som om det er hele fire r siden vi var innom hver mned.. Tiden flyr, det er helt sikkert. Store, lille jenta mi med et hjerte av gull♥ Jeg er s stolt! 

 

Denne hsten skal jeg..

03.10.2017
18:56

 

Det er ingen tvil om at hsten er min favorittrstid. Jeg mener; ikke bare er dette den ene rstiden vi har som alltid str til forventningene og holder det den lover, men det er jo s innmari koselig ogs. h, endelig er hsten her!

Mens de fleste fler seg inspirert og klar for et "nytt og bedre liv" s snart klokken slr tolv natt til et nytt r, er hsten definitivt min tid for forandringer, nye "forsetter" og lfter for for meg selv. Hsten er for meg en tid for en ny og frisk start, rett og slett. Denne gangen har jeg bestemt meg for dele noen av mine hstforsetter (som jeg i alle r har kalt det) med dere, som jeg skal gjre alt jeg kan for n fr julen str for dren. 

G friske turer i skog og mark 
h, ingenting er s magisk som pakke seg godt inn i varmt og deilig ty, for s legge ut p en tur i ordentlig ruskevr. Det skal ikke blse s altfor mye, men litt regn og kald luft er det beste turvret som finnes i mine yne. Alt er jo s mye vakrere om hsten! 

Ha koselige inne-dager 
Jeg har allerede handlet inn en hel haug hobby-greier for bde meg selv og Sienna. Vi snakker tegning, maling, ansiktsmaling, perler, smykke-verksted, legobygging.. Selv om jeg absolutt elsker vre ute i all slags vr, er det lite som slr en ordentlig inne-kose-dag som vi kaller det. Dyner og puter i sofaen er en selvflge, gjerne sammen med kjeks eller vafler. Kos! 

Se flere filmer 
Jeg er s drlig p se film og bare ta livet helt med ro. Det skal det bli slutt p! Jeg har som ml se minst fem filmer i hst, s det skal jeg se f gjort. Noen med tips til action- eller eventyrfilmer? Den br helst vre tilgjengelig p Netflix, Viaplay eller TV2 Sumo. 

Slutte med drlige vaner
Jeg har s lyst til fle meg bedre med meg selv, og da er det srlig n ting som gjelder; slutte med drlige vaner. Jeg drikker for eksempel altfor mye brus, og burde definitivt bli flinkere til lage unnskyldninger for droppe treningen. Jeg vil jo s gjerne vre den beste versjonen av meg selv, s det skulle bare mangle. I kveld skal jeg f til en god treningskt, det er herved et lfte. 

Gjre mitt beste p skolen 
Det gjr jeg selvsagt allerede, men det er aldri dumt tviholde litt ekstra p den. I oktober skal jeg gjennom en rekke prve-eksamener, og i november braker det ls for alvor. h, jeg gru-gleder meg s voldsomt! 

Tenne levende lys, og fyre i peisen 
Funfact: jeg har aldri tent levende lys i leiligheten min, og heller aldri fyrt i peisen min. Hsten er tiden for endring - og det skal det utvilsomt bli p denne fronten. 

Lese gode bker 
Akkurat n er jeg i gang med den fjerde boken i serien "Ekte fotballfruer" - en skikkelig herlig feelgood-serie du rett og slett blir hektet p. Jeg leser ogs p Lucinda Rileys "Engletreet", men den tar snart slutt.. h, denne hsten skal det leses mye - og ikke bare pensum. 

Se p reiser 
Jeg kommer ikke til ha muligheter til reise noe sted med det frste, men i januar skal jeg i alle fall bort en liten tur. Hvor jeg ender opp er ikke godt si, men en liten flytur for et par dager skal jeg f til. Hmm.. Noen forslag? Jeg snuser s vidt p Gdansk, London eller Paris for yeblikket. Kom gjerne med tips!

 

Hva skal du denne hsten? 

 

Jeg hadde flaks da jeg ble mamma

01.10.2017
10:50

 

Jeg var 11 uker p vei da jeg satt p venterommet p Medi3 med hulkene i halsen og trene trillende nedover kinnet mitt. Kroppen skalv, og tanker og flelser har - med hnden p hjertet - aldri ftt kjrt seg s hardt som den dagen. Jeg flte meg s sikker p at noe skulle vre galt. L det en liten baby der inne? Om s, var det liv? Jeg flte meg nesten sikker p at vi aldri skulle f se et lite hjerte dunke, eller sm ftter sprelle. Noe mtte jo vre galt? Jeg hadde vrt lykkelig vitende om at jeg bar p et mirakel i de dertil tte mest fantastiske ukene i hele mitt liv. Jeg kunne vel ikke f beholde den lykken enda lenger? Det mtte jo snu, ikke sant? 

I forkant av denne ultralyden var sprsmlene mange, men for meg fullstendig uforstelige. Er det mulig f vite kjnn i uke 11? Blir det ikke ubehagelig for deg om du m ta innvendig ultralyd? Er det ikke bedre vente til du er lengre p vei, slik at de kan gjette kjnn med strre sikkerhet? Du fr jo ikke sett noe som helst s tidlig, hvorfor ta seg bryet? Er det sant at det vises allerede s tidlig dersom det er en guttebaby du brer p? 

Jeg kunne ikke relatere meg til disse sprsmlene. Hvilket kjnn det lille barnet var spilte overhodet ingen rolle for meg. Jeg ville bare vite at det lille mennesket jeg allerede elsket hyere enn alt annet i hele verden, var i live. Ikke en gang om den vesle spiren var skalt "frisk", var i mine tanker. Det eneste jeg kjente p, var at jeg mtte vite om det aller mest dyrebare i hele verden, fremdeles levde. 

Trene sluttet ikke trille den dagen. Dagens frste halvdel begynte med en nervsitet og angst s kraftig at jeg ikke en gang husket hvordan jeg brtt kunne befinne meg p venterommet. Den andre halvdelen av dagen, grt jeg av ren og skjr lykkeflelse. Det vesle mirakelet kunne ikke bare vise oss et sterkt, dunkende hjerte, men hun fikk ogs vist frem et skyeraktig aktivitetsniv og detaljer jeg aldri hadde trodd var mulig f se i uke 11. Ikke n gang verken tenkte jeg p eller nevnte hvilket kjnn den vesle hadde. Ikke fordi det ikke ville ha vrt moro vite allerede da, men fordi det ikke fantes i tankene mine. Ikke bare var den vesle spiren sprell levende - hun var ogs frisk. 

Den lettelsen, den uendelige lykkeflelsen jeg fikk av vite at barnet mitt var frisk og sterk, har ikke sluppet taket. Hver eneste dag kjenner jeg p hele kroppen hvor uendelig takknemlig jeg er. Det ha et barn i seg selv er et mirakel uten sidestykke, men at hun i tillegg er frisk... Det er ren og skjr flaks. Fy sren, s heldig jeg er. 

Ikke alle foreldre kan g like lettet ut av gynekologens underskelsesrom som det vi gjorde denne gangen, og alle andre gangene vi forlot ultralydapparatet med de vakreste sm bildene i hendene. Ikke alle kan lene seg tilbake og nyte tiden til det fulleste etter fdsel, vel vitende om at den lille er s frisk og sterk som det min datter var og n, fire r senere, fremdeles er. Ikke alle kan sende barnet sitt p overnatting hos familiemedlemmer, i barnehagen eller p skolen uten den underliggende angsten om at noe kan g galt, uten at de er der for passe p. Det er ikke alle som kan forlate barnet sitt s mye som i en time uten la det miste en viktig trygghet og sikkerhet - og i enkelte tilfeller bedre sjanser for overleve. Det er ikke alle foreldre som kan legge seg i sin egen seng og nyte tiden alene eller med hverandre, vel vitende om at barnet deres sover trygt og godt p sitt eget rom. 

Ikke alle foreldre er s forbasket privilegert og heldig som det jeg er. Noen av oss, fellesskapet foreldre, lever med den samme angsten og frykten jeg selv flte p da jeg i uke 11 troppet opp p min frste ultralydkontroll, usikker p om barnet mitt overhodet ville vre i live. Noen av oss legger seg med denne altoppslukende angsten. Og noen av oss, m gi fra seg ansvaret for dette srbare barnet de elsker s hyt og er s bunnls bekymret for, rett og slett fordi de ikke har andre valg enn mte opp p arbeid. Et arbeid som ikke kan fles som annet enn fullstendig meningslst, nr det kjreste de har trenger foreldrene sine mer enn alt - der og da. 

Jeg kan ikke se at mine med-foreldre er s redde, s oppriktig bekymret og i s altoppslukende fortvilelse som det jeg selv var, og enda verre; med god grunn, uten gjre noe. Jeg kan ikke f sagt nok hvor uendelig takknemlig jeg er for at min angst ikke fantes rasjonell. Det er deres. I aller hyeste grad. Jeg kan ikke se p at dette marerittet fr trone mine med-foreldres tanker og flelser dgnet rundt, uten gjre noe. Vi trenger en endring - og vi trenger det n. Vi trenger en endring av pleiepengeordningen med det samme. 

Med dette vil jeg derfor oppfordre alle - enten du har barn selv, eller ei - melde deg inn i Facebook-gruppen "Endring av pleiepengeordningen N!" for vise din sttte til alle disse foreldrene som hver eneste dag kjemper med og for sine mest dyrebare skatter. 

 

Lizbeth Osnes 26, Sula
Alenemor til Sienna p 5 r. Sjonglerer fire jobber, to fagskoleutdannelser, to hunder og et hjem - med andre ord; aldri et kjedelig yeblikk. Jeg har nylig utgitt min frste barnebok: Den ulykkelige Smokkefeen! Den kan bestilles fra landets bokhandlere, men ogs fra meg personlig - selvsagt med signatur eller en spesiell hilsen, om nskelig.

Bla i bloggen

Sk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Banners  for  Mammablogger-awards  2018

Lenker