hits

Igjen?!

  • Publisert: 30.06.2017, 16:56
  • Kategori: Hverdag
  •  

    Arrggh, er det mulig?! Halsen er sr, nesen er mer avhengig av nesespray enn det Ozzy Osbourne er av.. vel, sikkert det meste, og bihulebetennelsen lurer meg til tro at ynene har tenkt til hoppe ut og at jeg m bytte ut hele perleraden min i lpet av den nrmeste fremtiden. Sommerforkjlelse it is! Det finnes ikke kult i det hele tatt. Jeg er forresten fullstendig klar over at det ikke er noe som heter "sommerforkjlelse", men denne irriterende sykdommen br ha et annet navn enn det du forbinder med den uskyldige snufsingen og Christina Agiulera-stemme. Anyway

    Om f yeblikk skal jeg svinge meg rundt og gjre leiligheten om fra vre passelig pvirket av en stykk syk husmor, til skinne som den vanligvis gjr. Blomstrene m byttes ut ser jeg ogs. Hadde det fantes et blomstervern (det gjr det helt sikkert ogs) ville jeg ha blitt fratatt omsorgen for bde pioner, stemorsblomster og rosebuketter p flekken om de skulle bestemme seg for et aldri s lite hjemmebesk her. Jaja, fransk manikyr kler meg bedre enn Shrek-fargede fingre likevel. 


    Illustrasjonen viser hvordan jeg har planlagt tilbringe resten av dagen, etter at alle gjreml er unnagjort. 

    Akkurat n kom jeg p at jeg har bacalao i kjleskapet - oh joy! Jeg har bestemt meg for gjre det beste ut av de dagene hvor jeg ikke har Sienna, s da str bacalao verst p listen over ting jeg skal gjre, spise eller bruke tiden min p. Det funker! I alle fall til en viss grad.

    Husarbeid fr vike; mengder med bacalao, hundreogrten brdskiver dynket i smr settes i frste rekke. S fr vi se om jeg tar farvel med de ikke-s-veldig-rosa pionene mine om en times tid i stedet. 

     

    Bedringsnsker tas imot med et takk og et nys! 

  • Publisert: 30.06.2017, 16:56
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • RAQ

  • Publisert: 30.06.2017, 14:04
  • Kategori: Sprsml og svar
  •  

    Hvorfor vil du ikke skrive hva du veide p ditt sykeste? 
    For det frste fordi vekt er s forferdelig individuelt. En annen jente p min hyde kan se bde slankere og strre ut enn meg - selv om vekten viser nyaktig det samme tallet. Jeg var ogs svrt syk, og min vekt p flere tidspunkt er ikke alltid forenelig med overleve. Jeg vil ikke gi inntrykk av at det gikk bra med meg, og derfor kan det g bra med deg ogs dersom du slanker deg til det punktet. Det er nemlig langt ifra sikkert, og vekten var ekstremt helseskadelig. 

    Kan du fortelle mer om samvrsordningen mellom dere foreldre? 
    Nei. Dette er en privatsak, og noe som kun angr Sienna, meg og pappaen hennes. 

    Hvordan er samarbeidet ditt med barnefar?
    Strlende! Vi er veldig gode venner og har et supert samarbeid som foreldre. Jeg syns rett og slett at vi er et utrolig fint bilde p hvordan et samlivbrudd med barn i bildet kan vre. Jeg kunne ikke ha vrt gladere for at nettopp han er pappaen til barnet mitt. 

    Hvilken barnehage gr Sienna i? 
    Det holdes ogs privat. Jeg kan ikke helt forst hvorfor noen andre enn hennes nrmeste skulle ha interesse av vite det? 

    Tror du at alle leserne dine er pedofile, ettersom du deler s lite? 
    Les mer om hvorfor jeg deler s "lite" (merk: fornuftig) her: Hvor mye vil jeg utlevere barnet mitt? 

    Hvilke faste rutiner har du? 
    Mltider og tidspunkt for nr vi str opp og legger oss er rutinebasert. Det meste annet tar vi som det kommer :-) Det er ogs rutine for meg ta en pause p en times tid midt i arbeidsdagen, til fordel for rydde og vaske leiligheten. 

    Hva blir ditt neste bokprosjekt? 
    Jeg er i gang med to roman-manus, s vi fr se hva som kommer frst. Jeg er utrolig spent, og veldig sikker p at de vil komme til bli knallbra begge to. Wii! 

    Hvordan gr det med Felix? 
    Det gr kjempefint! Han er en helt fantastisk liten valp. 

     

    Noe du lurer p? 

    #sprsml #spm #sprsmlsrunde #sprsmlogsvar #raq #oftestiltesprsml #mamma #barn #smbarn #barnehage #mammablogg #mammablogger #sommer #hverdag #personlig #privat 

  • Publisert: 30.06.2017, 14:04
  • Kategori: Sprsml og svar
  • 6 kommentarer
  • Hjemme - like bra som barnehage?

  • Publisert: 29.06.2017, 21:29
  • Kategori: Tanker og meninger
  •  

    Selv om vi overhodet ikke vil tenke p hst, strikkede gensere og kakao med krem riktig enn - er det ikke til komme ifra at hsten nrmer seg med stormskritt. Og med det, flger ogs barnehagestart- eller utsettelse. Som de fleste kjenner til, valgte jeg ha min datter 100% hjemme med meg frem til hun bikket tre r. Etter dette har vi i lpet av et halvr kt barnehageplassen gradvis. Jeg kunne ikke ha vrt mer fornyd med det valget jeg har tatt, bde nr det kommer til sen barnehagestart og at hun begynte i barnehage i det hele tatt. 

    Som hjemmemamma i godt over det som er gjennomsnittet i Norge, har jeg hrt det aller meste av argumenter. Det tenkte jeg ta opp i dag, og forklare litt rundt. N som jeg ikke lenger er i situasjonen ser jeg ikke p det som like personlig og "invaderende" som den gang, s forhpentligvis fr jeg forklart hvordan dagene var og hvordan valget vrt var det beste - for oss. Jeg har samlet opp noen av de mest stilte sprsmlene i denne perioden, og svarene inkluderer bde mitt inntrykk og mine meninger den gang - men ogs de erfaringene jeg har gjort meg n som jeg str p "den andre siden". Enjoy! 



    - Hjemmemamma, men alt annet enn bokstavelig talt - 


    Er du ikke redd for at datteren din ikke skal f nok sosialisering? 
    Jeg har aldri vrt redd for dette, nei. Dersom jeg ikke hadde hatt de mulighetene jeg hadde med tanke p sosialisering, hadde jeg uten tvil valgt barnehage fra tors-alderen. Hele biten med sosialisering er etter min mening ekstremt viktig, og noe jeg overhodet aldri har tatt lett p. Vre dager, og uker, var fullstendig tilrettelagt med tanke p nettopp dette. Av faste ukentlige "innslag" hadde vi pen barnehage, sndagsskole og svmming. Bare av fast opplegg er vi n oppe i tre dager per uke, med andre ord. I tillegg var vi sammen med barn p Siennas alder enten ute, p besk eller hjemme hos oss minst to ganger i uken. P toppen av det hele har vi beskt og hatt mye besk av bde familie og venner uten barn. Det har virkelig ikke vrt mange ukene hvor Sienna har lekt med barn p sin egen alder mindre enn tre ganger i uken - og de gangene det har skjedd har det vrt grunnet sykdom, s det ville ikke ha vrt noe annerledes om hun gikk i barnehage heller. I tillegg til pen barnehage, svmming, sndagsskole og "playdates" har vi vrt flittige brukere av lekeland, biblioteket, barnehager etter stengetid (hvor det ogs ofte dukket opp andre med barn), Atlanterhavsparken ogs videre. Det er som jeg alltid har sagt; hjemmevrende mamma ja, men det er virkelig alt annet enn bokstavelig talt. 

    Man trenger pedagoger til oppdra barn! 
    For det frste; jeg har enda ikke mtt en barnehageansatt som mener at det er deres jobb oppdra barna.. For det andre; vi er foreldrene. I de aller fleste tilfeller er foreldrene de best egnede til ta vare p sitt eget barn, og i de fleste tilfeller trenger man ingen utdannelse innen barn for kunne vre en god omsorgsperson. Barnehage er fantastisk p s mange mter - men de skal ikke oppdra barna vre.

    Hva kan man finne p hele dagen? 
    Listen over hva man kan finne p med barna er uendelig lang. For meg har det vrt viktig ha en god kombinasjon av sosialisering, fri lek, lek sammen, bevisst lring, motorisk styrkende aktiviteter og ikke minst mye utetid. Lek er det aller viktigste for et barn - bde alene, sammen med oss foreldre og i samspill med andre barn. Jeg har ogs vrt bevisst p flge min datters behov og nsker, og lring har alltid vrt spennende og gy for oss begge. Bde "ubevisst" lring gjennom lek, men ogs "direkte" lring etter hennes egne premisser og nsker. Vi har virkelig ikke kjedet oss - det er jo s mye man kan finne p! Selv hverdagslige plikter og oppgaver blir raskt langt gyere nr man har et nysgjerrig lite menneske ved sin side :-) 

    Hvilke utfordringer har du mtt n som datteren din har begynt i barnehage? 
    Vi har ikke mtt noen utfordringer i forbindelse med at hun ikke begynte i barnehage som ett- eller toring. For oss har det utelukkende vrt positivt. 

    Er du ikke redd for at hun skal bli annerledes?
    Haha, NEI. Annerledes enn hvem da? Alle barn i alle verdens barnehager som har nyaktig samme personlighet, stil, interesser, bakgrunn, etnisitet, sprk, dialekt og drmmer? Jeg er ingen barnehage-ekspert, men jeg er ganske sikker p at til og med barnehagebarn er ulike - correct me if I'm wrong. Med andre ord; nei, dette har overhodet ikke bekymret meg i det hele tatt, og det hadde det heller ingen grunn til gjre etter det jeg har erfart i lpet av det siste ret. 

    Du snylter p staten! 
    Slike og lignende utsagn har vel merke vrt nettopp det; utsagn, ikke et sprsml stilt ut ifra genuin interesse. Merkelig, det der. I alle fall; jeg mottok kontantsttte p 6000,- per mned det frste ret utover permisjonstiden. ret etter mottok jeg selvsagt ingenting fra "staten". I tillegg til vre hjemmemamma skal det ogs nevnes at jeg studerte, tok ulike kurs og startet opp og arbeidet for mitt eget firma. Jeg tjente mine egne penger, og "snyltet" alts ikke. Det skal ogs nevnes at det koster staten LANGT mer ha barnet ditt i barnehage, enn de usle 6000,- (n 7500?) kronene man fr i kontantsttte. Da kan vi snakke "snylting", da. 

    Hvordan fr man det til g opp konomisk? 
    N, dette er, i motsetning til forrige punkt, et sprsml jeg setter svrt stor pris p. For min del var det noks enkelt; jeg var mamma p dagtid, og arbeidet om kvelden. Det er klart at det var krevende, men jeg ville aldri i livet ha ofret tiden hjemme med Sienna til fordel for strre inntekt eller en bedre dgnrytme p meg selv, alts. Ikke alle har den samme muligheten som meg, men mine beste rd er; om mulig, f en liten kveldsstilling. Si opp alle abonnementer og andre tjenester du ikke trenger. Se deg om etter billigere forsikringer, strmleverandrer og lignende. Om mulig, frys nedbetalingen p huslnet for den aktuelle perioden. For mange er det ofte mange og gode grep man kan ta for f hverdagskabalen til g opp - selv om en ikke er i full eller "vanlig" jobb. Jeg hadde byttet ut bde shopping, interir, friske fredagsblomster og en romslig bufferkonto til fordel for tid med barnet mitt anytime! Her m det selvsagt legges til nok en gang at ikke alle har denne muligheten, og det forstr jeg svrt godt.

    Mine beste tips til deg som vurderer rollen som hjemmemamma utover permisjonsret: 

    Bli kjent med nettverket ditt. For meg hadde det ikke en gang vrt et tema ikke sende Sienna i barnehage om det ikke var for alle mulighetene vi har her. Jeg vet at mange er opptatt av at tid med familie er det aller viktigste (og det er det!) og at sosialisering med andre barn ikke er s veldig viktig (helt uenig), men dette er alts mine meninger. Gjr deg kjent med miljet ditt, og kartlegg hvilke aktiviteter det vil vre realistisk gjennomfre, og hvor ofte det vil la seg gjennomfre. G gjennom og tenk over om du fler at du kan tilby en tilstrekkelig hverdag for ditt barn. Bli kjent med andre hjemmemammaer (du kan for eksempel ske opp grupper p Facebook), eller gjr en innsats for bli kjent med andre mdre. De fleste har tid til leke litt en ettermiddag eller helgedag innimellom - det teller jo det ogs! 

    Legg en plan nr det kommer til det konomiske. Man blir absolutt ikke rik av vre hjemmevrende mamma; hodet er en helt annen plass enn p jobb. Likevel er kontantsttten n p 7500 (eller er det 7000?). Om en legger sammen kontantsttten, prisen for barnehageplass og barnetrygden fr man en ganske grei deltidsjobb-sum av det hele. For mange er dette nok til klare seg med denne perioden, dersom man prioriterer det som fles viktigst. 

    Flg hjertet. De aller fleste foreldre er oppegende mennesker; dere er sannsynligvis de eneste som kan kjenne p hva som er riktig og ikke for nettopp deres barn. Ikke la noen fortelle dere noe annet! Det stole p seg selv og vite at man er god nok, og det uten en lang utdannelse innen barn- og ungdom, er gull verdt. Det er fryktelig fle at man ikke strekker til, eller hele tiden vre redd for gjre noe "feil". Du er forelderen - og med stor sannsynlighet er det ogs du som evner ta de riktige valgene for ditt barn. Det er ikke lenge siden det var uhrt plassere sm barn p institusjon - hvorfor i alle dager innbiller vi oss at vi trenger profesjonelle til srge for at barna vre fr en god oppvekst? Jeg er helt sikker p at vi klarer dette utmerket godt selv om vi nsker og har muligheten til det. 

    All in or nothing. Barnehage i dag er et fantastisk tilbud, og finner du den barnehagen som treffer deg midt i hjertet slik "vr" barnehage gjorde med meg, vil du ikke angre et sekund p at du valgte ske barnet ditt inn i den. Det er ikke bare enkelt vre hjemmemamma; det er knalhardt, srlig om en arbeider i tillegg. At det ikke er noe for alle er det ingen tvil om, og da er det s flott at man kan f bde i pose og sekk ved velge barnehageplass - om enn redusert. Om du ikke med hele ditt hjerte nsker vre hjemme utover permisjonstiden, s ikke gjr det. Du m kjenne p det som fles riktig for deg - og det er overhodet ikke synd i barn i barnehagen heller. Det er rett og slett "et fett" hva man velger i denne diskusjonen, s lenge man gjr det som fles 100% riktig for hver enkelt familie. Det er min rlige mening. 

    Husk: Foreldre i 2017, dere er dmt til mislykkes uansett! 

    Jeg kunne i alle fall ikke ha vrt mer fornyd med mitt valg - og jeg hper at du, uansett hva du velger, sitter igjen med den samme flelsen av ha gjort det beste for ditt barn og din familie. Vi er alle ulike, og takk og lov for det! 


    #barnehage #hjemme #hjemmemamma #hjemmevrende #hjemmevrendemor #permisjon #barselpermisjon #barsel #barselgruppe #barseltreff #barn #mamma #mammablogg #smbarn #svangerskap #svangerskapspermisjon #foreldre #foreldrepermisjon #mammaperm #mammapermisjon #pappa #pappaperm #pappapermisjon #bhg 

  • Publisert: 29.06.2017, 21:29
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 3 kommentarer
  • Moments like these

  • Publisert: 27.06.2017, 21:35
  • Kategori: Hverdag
  •  

    Hei igjen! Her har ferien begynt satt i gang for fullt, og for bare noen f timer siden kom vi tilbake fra vr frste lille ferie-utflukt for i r. Turen har gtt til Hunderfossen og Lillehammer, med et deilig leilighetsopphold p Alpin Apartments. Der bodde vi i fjor ogs, og vi ble heldigvis like fornyd i r som den gang. Det er s kort vei til bde Hunderfossen og Lilleputthammer, i tillegg til at det bare er en svipptur til Lillehammer om man skulle nske en "bytur". Ikke for det; jeg klarte selvflgelig kjre meg fullstendig p villspor da jeg skulle lne bilen for en kjapp handletur.. Det var ikke akkurat uventet at det skulle skje, for si det snn.. Haha! 

    h, vi har storkost oss snn! Det er helt fantastisk se gleden i barnas yne nr vi gjr noe utelukket for deres skyld. Da blir det automatisk gy og spennende for oss voksne ogs♥ Jeg gleder meg allerede til neste tur, som vi forhpentligvis ogs fr skviset inn plass til i bde tidsskjema og budjsett i lpet av sommeren. Jeg har hrt rykter om at Tangen Dyepark skal vre verdt et besk, s vi fr se hva det blir til. Det hadde i alle fall vrt utrolig gy! 


    Etter at vi kom hjem fantes det ikke tid til stort annet enn rolig lek og kveldsmat fr det var leggetid for vesla. Men; i morgen er det en ny dag med nye eventyr som venter. Jeg gleder meg allerede! 

    N har jeg satt meg godt tilrette i sofaen med et velfortjent glass med Pepsi Max. Jeg vet ikke hvorfor, men etter ha vrt borte fra leiligheten i noen dager fr jeg alltid skikkelig lyst til ta i et ordentlig tak med vask og rydding ned til hver minste centimeter. Jeg har virkelig aldri forsttt meg p de som kan la kofferten ligge urrt i dagevis etter ferie, alts. S ja, n er jeg snn deilig sliten etter et par timer i Lilleputthammer etterfulgt av en kjretur p seks timer - i tillegg til storrengjring her inne. Det eneste som ikke er i 100% orden n er vaskerommet. Der bugner det mildt sagt over av klr - bde klr som skal til vask, og vinterklrne jeg aldri orket finne plass til p boden. En eller annen gang i lpet av sommeren skal jeg f tmt bde bod og garasje, nemlig! Meeeen, det blir ikke med det frste. Det er da vel fremdeles sommer i oktober..? 


    #sommer #sommerferie #lillehammer #lilleputthammer #hunderfossen #hverdag #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #barna #familie #familietid #foto #farger 

  • Publisert: 27.06.2017, 21:35
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Inspirasjon til en minnerik sommerferie!

  • Publisert: 23.06.2017, 11:53
  • Kategori: Tanker og meninger
  •  

    Her i hus banker ferien p dra p slaget 16.00 i dag - endelig! Ettersom hun fr mye ferier og fridager ellers i ret ogs, har vi valgt ta oss ut fem uker denne sommeren. Tiden vil nok g raskt, men det er absolutt fem deilige uker som skal fylles til randen med avslapping, lek, kos og nye minner♥ h, som jeg gleder meg! I frste omgang gr turen til Hunderfossen og Lilleputthammer, og deretter skal vi benytte tiden til kose oss max her hjemme. Det blir s fint :-)

    Ettersom jeg vet at mange av dere andre med barn ogs gr ut i ferie rundt disse tider, ville jeg skrive et aldri s lite innlegg spekket av inspirasjon til en minnerik sommerferie. Det er nemlig ikke slik at vi m tmme verken lommebok eller hjernekapasitet for finne p noe gy med barna - det viktigste vi kan gi dem er noe s enkelt som tiden vr. Det er en ganske fin tanke, ikke sant?


     

    I stedet for sette skyhye krav til bde dere selv og "gode nok" aktiviteter, hva med ha som ml krysse av s mange av disse punktene som mulig fr sommerferien tar slutt? Kom gjerne med forslag til flere punkter! 

    ♥ En hel dag uten mobiltelefon
    ♥ Barna bestemmer middagen 
    ♥ Grill-middag i ei fjre 
    ♥ Hjemmekino for hele familien - husk skru av alle lys, og sett frem snacks! 
    ♥ Barna hjelper til med lage middag 
    ♥ Tre timer sammenhengende (aktiv!) lek med barna 
    ♥ En ny lek sammen med barna 
    ♥ En ny bok lese i
    ♥ Et nytt spill spille sammen
    ♥ En kveld hvor leggetiden utsettes til fordel for lek og moro 
    ♥ Beske et familiemedlem dere treffer for sjelden 
    ♥ Invitere venner eller familie til middag 
    ♥ studere minst 5 insekter/blomster/tresorter i lpet av en skogstur 
    ♥ En innedag uten at TV'en str p i et eneste sekund (NB: Spares til mkkavr!) 
    ♥ En hel dag ute, g kun inn for hente mltider - som ogs tas ute! 
    ♥ Lre barna noe nytt 
    ♥ En dag hvor det fange rumpetroll for inspeksjon str p planen (NB: Sett dem tilbake, og vr forsiktig) 
    ♥ G p tur, og skriv dere inn i en tur-bok 
    ♥ Spille hy musikk mens dere danser rundt p gulvet 
    ♥ En spontan gtur uten ml og mening 
    ♥ Sykkel/sparkesykkel/dukkevogn-tur 
    ♥ Sortere bort gamle leker eller klr sammen med barnet, og la barnet bli med p levere det til Fretex/frivillig organisasjon 
    ♥ La barnet spise tre iskremer p n dag 
    ♥ Finn p noe med et barn fra barnehagen/skolen 
    ♥ En ny hobby-aktivitet (nabbyperler, lage smykker, fingermaling, puslespill-prosjekt...) 
    ♥ Dikt opp deres egen historie (en begynner med en setning, den andre neste setningen etc.) 
    ♥ Lag hjemmelaget is! (Denne kan selvflgelig gjerne vre sunn - eller bare fryse saft p pinne) 
    ♥ En hel dag uten at du sier "jeg gidder ikke" eller "lek litt for deg selv" 
    ♥ Lpe omkapp 
    ♥ Kjre et godt stykke, kun for g tur (Sjekk Stikkut-appen for inspirasjon, husk snacks!) 
    ♥ En hel dag i pyjamas (kombineres gjerne med innedagen uten TV - i ruskevr) 
    ♥ Dra p fisketur (spr familie, venner eller p Kjp/salg-grupper om noen har fiskestang lne bort dersom dere ikke eier dette selv)
    ♥ Samle s mange ulike insekter som mulig i en btte (husk slippe de ut igjen)
    ♥ Samle s mange ulike villblomster som mulig 
     

    Og, kanskje det viktigste av alt; ikke stress! 
     

    GOD SOMMERFERIE! 

     

    #sommer #sommerferie #tips #sommertips #aktiviteter #ferie #syden #sydentur #finnepmedbarna #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #smbarn #barnehage #fri #skole #barneskole #inspirasjon #gy #moro #familie #familietid #kos #familiekos 
     

  • Publisert: 23.06.2017, 11:53
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 8 kommentarer
  • Flaks at jeg elsker hst

  • Publisert: 20.06.2017, 11:29
  • Kategori: Hverdag
  •  

    For et ruskevr! Det er jo langt mer hst enn sommer for tiden. Flaks at jeg elsker hsten! Det er virkelig noe med den rstiden alts. Her p Sunnmre er det jo stort sett hst uansett hva kalenderen viser, s ganske sikker p at jeg har havnet i det perfekte landet for meg, haha! S lenge man har mulighet til reise litt, da. Det skal vi for s vidt straks gjre ogs - Hunderfossen og Lilleputthammer er neste reiseml. Iiih, som jeg gleder meg! Jeg blir jo som et barn selv, haha.

    Dette blir vrt tredje Lillehammer-besk p rad med Sienna, s det har virkelig rukket bli en fast tradisjon. Det er jeg s innmari glad for - slike minner er gull verdt. Man trenger jo virkelig ikke reise verken langt eller lenge for skape ferieflelse for de sm♥ En tur til sydligere strk tenker jeg heller prioritere i vinter, jeg har s lyst til oppleve Gran Canaria! Men frst; sommerferie. Den tenker jeg fylle med alt mulig gy de fem ukene Sienna skal ha fri. Sm dagsturer, utflukter i nromrdet, besk, overnattingsgjester (jeg har nemlig store planer om "kidnappe" tantebarna mine en del - broren min vet bare ikke om det enn) og masse, masse moro. hh, okei, sommeren er helt nydelig den ogs, selv om vi har hstvr! 

    Nei h, i dag er jeg s full av energi at jeg ikke riktig vet hvor jeg skal gjre av meg selv. Det sprs om ikke vaskefilla og moppen fr kjrt seg litt ekstra i dag, fr jeg skal hente verdens beste jente i barnehagen. Vi vknet til lyn og torden i dag tidlig, s det er en viss sjanse for at "utegjengen" som niesen min kaller oss, kanskje skal prve oss p inne-kos i stedet. Jeg fikk en hel haug flotte bker fra forlaget mitt, Publica Bok, her om dagen - s da har vi i alle fall masse kose oss med under pleddet i sofaen. Hverdagsidyll♥ 

    Men frst; jobben kaller. Artikler skal skrives, intervjuforesprsler skal sendes ut og redaksjoner skal pitches. Ja, for ikke snakke om manusene mine som har lagt p stedet hvil i to dgn.. Jeg har s mandagsflelse i dag, det er kanskje derfor energien er p topp? Uansett; ha en nydelig dag! 


    Flg meg: 
    Instagram: Lizbethosnes
    Snapchat: Lizbethosnes 

     

    #hverdag #personlig #smil #tirsdag #jobb #arbeid #motivasjon #inspirasjon #lykke #privat #mamma #mammablogg #barn #bloggombarn #sommer #hst #hstflelse 

  • Publisert: 20.06.2017, 11:29
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Veien ut av mrket

  • Publisert: 16.06.2017, 13:00
  • Kategori: Tanker og meninger
  •  

    Dette innlegget har jeg gruet meg lenge til skrive. Jeg vet at jeg har vrt uendelig heldig som har ftt en ny sjanse i livet, samtidig som jeg ogs vet at jeg har jobbet for det. Hardt. Beinhardt. Flere ganger har kampen virket uutholdelig, p s mange mter. Jeg tror ikke man kan ane hvor mye enklere det fles bare gi opp, nr det er det hele kroppen - hele hjertet - skriker at man br gjre. 

    Det fantes ingen garantier for at jeg ville bli frisk, eller for at jeg i det hele tatt ville f et liv verdt leve. Det var ingen som kunne fortelle meg at alt ville bli bedre, eller at jeg en dag ville elske livet igjen. Og om noen hadde sagt det, ville de ha brutt min tillit til dem for alltid. Det kunne nemlig ingen vite. 

    For meg handlet min vei mot bli frisk, like mye om tilfeldigheter som tffe valg og harde kamper. En stttende familie. F, men gode venner. n spesiell venn som viste meg at jeg var verdt s uendelig mye mer enn jeg trodde jeg var, en venn jeg fremdeles, den dag i dag, har alt i hele verden takke for - selv om han ikke vet det selv. En fortid som gang p gang viste meg at jeg var i stand til ta de riktige valgene for meg selv, og som viste at jeg kunne overleve det meste. Valgene om spise, om s bare litt. Valget om snu fr jeg hadde ndd mlet om lpe til jeg besvimte. I alle fall noen dager. Valget om satse p en fremtid - selv om jeg ikke visste hva den ville bringe. 

    Jeg hadde ingen garantier for hvordan fremtiden min ville vise seg bli. Likevel valgte jeg satse p den. Jeg gav meg selv n mned. Jeg skulle leve som om jeg var frisk i n liten mned. Deretter kunne jeg g tilbake til telle kalorier, lpe til jeg stupte og gjre sport i det g lengre og lengre uten en eneste matbit. En liten mned var det som skulle til for forandre livet mitt for alltid. Jeg visste nemlig at tanken p skulle vre frisk for alltid, var for skummel til at jeg ville takle det. Skulle jeg aldri mer f kjenne den uendelige rusen av tilfredsstillelse nr vekten vist et lavere tall enn dagen fr? Skulle jeg aldri f kjenne p flelsen av vre s utsultet at magen hadde gitt opp lage en eneste lyd? Skulle jeg aldri mer f oppleve den selvkontrollen jeg visste jeg hadde, nr huden var s uttrket at den sprakk? Skulle jeg ikke noen gang igjen f kjenne p hvor lykkelig sykdommen gjorde meg? Jo. Selvflgelig skulle jeg det. Om en liten mned. Jeg skulle bare teste det vre frisk, frst. Det var min tankegang. 

    n mned som frisk. En mned med mat. En mned uten lpe. En mned uten vekten. Jeg skulle jo g tilbake til revis med sulting og strenge rutiner om bare tretti sm dager. Det skulle jeg klare. 


    Disse bildene ble tatt i min "prveperiode", som jeg kaller det. Den perioden hvor jeg skulle teste ut det leve som frisk. Den kritiske perioden hvor jeg skulle bestemme meg for satse, eller krype tilbake. Leve eller d. Jeg elsker disse bildene, mest av alt fordi smilene endelig var ekte. 
     

    En mned ble til to, og i lpet av den tiden ble jeg sikrere enn noen gang p hva min aller strste drm var. Jeg ville bli mamma. Ikke p naturlig vis, selvsagt, jeg hadde jo ftt beskjed om at det ville vre umulig. Jeg s frem mot en tid med prverr, eller eventuell adopsjon. Det var min aller strste drm i hele verden. For at den drmmen en dag - om fem, ti eller tjue r - skulle g i oppfyllelse, mtte jeg ta et valg. Skulle jeg fortsette leve som om jeg var frisk, eller skulle jeg velge g tilbake til sykdommens harde grep? 

    Man skulle tro at valget var enkelt, men det var det ikke. Jeg hadde valget mellom en fjern drm, eller den trygge, stabile hverdagen jeg kjente til. For meg var det i alle fall slik, selv om jeg den dag i dag ikke kan begripe hvordan jeg overhodet kunne se p mitt tidligere "liv" som et liv overhodet. Jeg gikk mange runder med meg selv fr jeg tok valget i slutten av ret 2011. Jeg hadde s mange forsk p bli frisk bak meg. S mange tilbakefall. S mange runder med meg selv at det nrmest var et under at jeg ikke ble svimmel av hele opplegget. Denne gangen fltes det annerledes. Denne gangen visste jeg at det ikke ville finnes noen vei tilbake; det var n eller aldri. Om jeg valgte bli frisk denne gangen, ville jeg vre frisk for alltid. Om jeg valgte trkke tilbake til gamle spor.. Vel, da ville jeg sette meg fast. Ogs det, sannsynligvis for alltid. 

    Jeg ville aldri i verden ha risikert bringe et barn inn i livet mitt, med mindre jeg visste at det var til en mamma som for alltid skulle vre frisk fra spiseforstyrrelser og angst. Det var det som var det skremmende. Skulle jeg virkelig gi opp alt jeg hadde bygget opp, kun for en drm jeg ikke ante om jeg noensinne ville n? Jeg hoppet i det. Med begge fttene landet jeg pladask i det som skulle vise seg vre et forhold som ville gi meg min store drm. Mitt drmmeliv. Det er kanskje undvendig si, men jeg har aldri angret et eneste sekund. Fra det yeblikket jeg bestemte meg for bli frisk, ett r fr en liten Sienna-spire landet i magen min, har jeg aldri sett meg tilbake. Og det vet jeg at jeg aldri vil gjre heller. Det som tidligere var min strste frykt - vite at jeg aldri kunne g tilbake til spiseforstyrrelsens maktgrep om jeg nsket - er i dag min drmmetilvrelse. Jeg vil aldri tilbake dit, og sikkerheten i det vite at det aldri noensinne vil skje heller, er fantastisk. 

    For meg handlet det om bytte ut sikkerhet, trygghet og "stabilitet" med drmmer. Nei, jeg visste ikke at jeg kom til bli mamma - og i alle fall ikke etter s kort tid. Jeg visste heller ikke at jeg ville lande drmmeyrkene, eller at jeg ville sitte i min helt egen, nydelige leilighet bare kort tid etter. Jeg visste ikke at jeg kom til leve selve definisjonen av drmmelivet. Men; jeg hpte. Jeg nsket. Jeg drmte om det. Og for meg, var det nok. For meg, var drmmene s tydelige og s uendelig meningsfulle, at de alene - selv om jeg ikke visste om jeg ville oppn dem - var verdt det. Alt sammen. Jeg er s uendelig takknemlig for at jeg fikk sperret ynene opp p denne mten, og ikke minst for veien som har frt meg hit. 

    Ville jeg ha vrt en like god mor, om det ikke var for at det f vre nettopp en mamma, var det strste jeg noensinne kunne forestille meg? Ville jeg ha vrt en like tlmodig, kjrlig, omsorgsfull og gyal mamma, om jeg ikke hadde opplevd motgang tidligere? Kanskje. Sannsynligvis ikke. Det at jeg har ftt denne gaven er noe jeg aldri har gtt en eneste dag uten prise meg overlykkelig for. I svangerskapet gikk det ikke n eneste dag uten at jeg sovnet med hnden p magen, og tanker om hvor ubeskrivelig heldig jeg var. Etter at min datter ble fdt, har det ikke gtt en eneste dag hvor jeg virkelig, fra innerst til ytterst, har tenkt p hvor fantastisk ydmyk og takknemlig jeg er. Selv i de mest stormende "trassperioder" har jeg smilt og tenkt hvor inderlig nsket alt dette er, og hvor evig takknemlig jeg er for at jeg fr oppleve det. For meg er min fortid verdt alt sammen. Den har frt meg til hit jeg er i dag, og den har gjort meg til den beste mammaen jeg noensinne kunne ha vrt. Og for meg, betyr det alt. For meg er dette drmmen. 

     

    For yeblikket er jeg i gang med en roman som forespeiler det livet jeg ser for meg at jeg ville ha hatt dersom jeg tok det andre valget den gangen. Valget om bli vrende i det trygge, og la drmmen slippe. Jeg aner ikke om jeg i det hele tatt hadde levd s lenge, eller om det hadde endt slik som i romanen, men det er det jeg tror det ville ha gjort. Denne boken kommer sannsynligvis til vre mitt mest krevende og langsiktige bokprosjekt noensinne, men jeg vil s gjerne ta dere med gjennom det. Jeg kommer derfor til dele utdrag og tanker rundt dette manuset i mine nyhetsbrev fremover, s flg meg gjerne: Nyhetsbrev, Lizbeth Osnes

     

    #sykdom #anoreksi #fortid #fortiden #blogg #mamma #mammablogg #anoreksia #spiseforstyrrelser #psykisk #psykiskhelse #helse #tanker #meninger #forfatter

  • Publisert: 16.06.2017, 13:00
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 4 kommentarer
  • Ny SnapChat: Flg meg tettere

  • Publisert: 15.06.2017, 14:14
  • Kategori: Hverdag
  •  

    N som jeg har s mange baller i luften og en hel masse gy p arbeidsfronten, opprettet jeg like gjerne en ny SnapChat-konto til mine flgere. Her vil jeg dele "alt" fra min hverdag som mamma, journalist og forfatter - flg meg gjerne!

    SnapChat: ForfatterLiz

    Her vil jeg komme til dele et stort knippe hverdagsprat, i tillegg til gi dere et innblikk i hvordan livet som mamma, hundeeier og "karrirekvinne" (og ja, det er fortsatt en ganske uvirkelig betegnelse for en pensjonert nav'er som meg) kan vre. En smule utenfor min komfortsone, men det er jo det som er s gy! 

    NB: Jeg kommer kun til bruke MyStory p denne brukeren. 

     

    #forfatter #forfatterliv #mystory #snapchat #hverdag #livet #personlig #privat #flgmeg #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #bloggombarn #jobb #arbeid #journalist #skriving #dele 

  • Publisert: 15.06.2017, 14:14
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Slik holdes forfatterdrmmen i live

  • Publisert: 14.06.2017, 22:27
  • Kategori: Jobb
  •  

    Det er knallhardt vre forfatter. Det kan jeg si allerede n, selv om jeg ikke har utgitt mer enn tre e-bker p eget forlag, og er aktuell med minst n bok i lpet av det neste ret. Likevel er det noe rent magisk ved det, ogs. Det er jo selve drmmen. Det i seg selv er s skummelt; skal jeg virkelig f lykkes med det jeg elsker gjre? Det fles s fjernt, selv om det aldri har vrt nrmere enn realitet. 

    S, derfor tenkte jeg skrive ned noen ord om hvordan forfatterdrmmen holdes i live - selv nr alt fles ravnsvart og jeg kjenner meg som en dyslektisk alien p en ukjent planet: 

    Jeg skriver for meg selv - og kun for meg selv. Selv om jeg vet at dersom mine manus er gode nok til at n person - forfatteren selv - skal like det, s er det ogs godt nok for flere, er det n tanke som alltid holder meg gende. Jeg skriver kun for meg selv. Det skrive er tilnrmet alt for meg, bortsett fra familien min. Jeg ville ikke ha taklet en verden uten skriving, og det er grunnen til at jeg holder ut gjennom bde refusjoner og yeblikk med midlertidig galskap i form av banneord og svettetokter over tastaturet. 

    Sttten. Det er ikke mange - om noen i det hele tatt - av mine nrmeste som virkelig har satt seg inn i hvor ekstremt krevende denne prosessen er. Likevel er den uvurderlige sttten der fra alle de viktigste kantene. Sprsml som hvordan det gr med manusene, og ord som viser at de har fulgt med i svingene og vet hva jeg har p gang for tiden er rett og slett livsviktig. Selv om jeg nok er den eneste blant mine nrmeste som har som ml bli (vel, fortsette vre) forfatter, er jeg s heldig at de aller fleste er stttende og gode. Det er s vanvittig viktig nr man vakler rundt p s ustdige bein som det man gjr i et yrke som dette, og jeg kan ikke f sagt nok hvor takknemlig jeg er for sttten og interessen de viser. 

    Pilotlesere. Jeg vet ikke hvor flaksen har kommet fra, men pilotleserne mine er virkelig fantastiske. En deilig kombinasjon av ros, kritikk, ros, kritikk og atter ros er s viktig! Det hre at flere faktisk liker det jeg skriver, og ikke minst kunne f flotte inputs fra de som (heldigvis for dem) ikke befinner seg i hjernen min nr jeg skriver er rett og slett uendelig viktig. 

    Tanken p holde bkene mine i hendene. Herlighet, se det for deg.. holde sin helt egen bok i armene! Tenk for en lykke! Det m vre 0000,00001% av den vanvittige flelsen det er holde sitt barn i armene for frste gang etter en fdsel, jo! Og det dere, det er sinnsyke greier alts. 


    S ja, det er definitivt verdt bde blod, svette og trer. Det er verdt alt i hele verden, og enda mer til! 


    #forfatter #skrive #skrivekunst #bok #bokelsker #bker #bkenesverden #forfatterliv #forfatterskolen #drm #drmmer #drmmefanger #livet #hverdag #jobb #arbeid #elskerdet 

  • Publisert: 14.06.2017, 22:27
  • Kategori: Jobb
  • 2 kommentarer
  • New ink

  • Publisert: 13.06.2017, 14:54
  • Kategori: Hverdag
  •  

    For en dag! Jeg bestemte meg helt brtt for ta en ny tatovering - denne gangen langs ribbeina. Herlighet, s vondt det gjorde! Sleeve'en min kunne ikke en gang mle seg med denne smerten alts. Fy sren! Jeg hrer rykter om at lret skal vre enda verre, s det skal jo bli interessant i slutten av august - nr s godt som hele lret skal til pers. Ups! 

    Resultatet ble i alle fall veldig pent, og definitivt verdt det! Den sklir s godt sammen med tatoveringen jeg har langs hele ryggen ogs, s dette ble bra. Teksten er forresten "Dream, believe, achieve"♥ Veldig passende, og den har - som alle mine tatoveringer - stor betydning for meg. 

    Mellom sutring (for ja, det gjr faktisk helt sinnsykt vondt fremdeles) og arbeid er jeg n i full sving med manuset jeg holder p utvikle. Det kommer til bli s bra, jeg har virkelig troen! N har vi jo ogs kommet oss et godt stykke p vei med barneboken min, "Den ulykkelige Smokkefeen", s 2018 ser virkelig lovende ut p forfatterfronten alts. Jeg er s spent!

    Om du vil forhndsbestille en fantastisk smokkeslutt-bok (198,-, faktura medflger nr du mottar boken) er det bare til sende ditt navn og adresse til Kontakt@lizbethosnes.com, forresten! 


    #mamma #mammablogg #hverdag #personlig #bok #bker #tatovering #tatoveringer #ink #blekk #kropp #sommerkropp #sommerkroppen2017 

  • Publisert: 13.06.2017, 14:54
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • 6 setninger som irriterer meg

  • Publisert: 11.06.2017, 21:59
  • Kategori: Tanker og meninger
  •  

    "Du har ikke en ordentlig jobb" 

    Ikke det? Mine to deltidsstillinger er i butikk og i kommunen, er ikke det ganske "ordentlig"? Mine to hovedyrker er riktignok ikke spesielt A4 - men det betyr da ikke at det ikke er "ordentlig" jobb av den grunn. Jeg tjener penger p rlig vis - og det er tydeligvis behov for denne type arbeid ettersom jeg faktisk kan leve av det. Det ligger mye arbeid bak det vre journalist og forfatter, selv om det ved frste yekast kan se ut som om jeg bare spyr ut tilfeldige ord p et dokument for s f penger inn p konto. Jeg har verdens beste jobb, men ja - det er jobb


    "Hvor har jeg sett deg fr, mon tro?"

    Okei, dette er serist tidenes mest oppbrukte sjekketriks. Jeg fr snn cirka 3 meldinger i uken med akkurat dette sprsmlet. For det frste; sannsynligheten for at du faktisk "har meg fra et sted" er rimelig minimal - srlig nr du bor p andre siden av landet, og jeg er tidenes mest hjemmekjre menneske. For det andre; om du faktisk har sett meg, er det sannsynligvis p en blogg. Uansett; kom p noe bedre enn det. HAHA, faktisk ble jeg spass lei av denne setningen da det for andre gang p n dag tikket inn en slik melding at jeg svarte noe snt som "? Er du gynekolog?". Det viste seg at han faktisk hadde mtt meg tidligere, og at jeg ikke akkurat burde vre spesielt frekk.. Ups. 



    "Hvorfor svarer du aldri p meldinger? Jeg ser jo at du er plogget!" 

    At mine nrmeste kommenterer dette er helt greit; de br jo faktisk kunne forvente seg et svar av meg. Men; nr helt tilfeldige mennesker knapt skriver annet enn sprsml om akkurat dette blir jeg irritert. 1: Jeg har barn. 2: Jeg har jobb. Ikke bare n, men fire. 3: Jeg er plogget p Facebook i jobb-sammenheng, men det betyr ikke at jeg er plogget eller sjekket innom Messenger. Jeg prioriterer Sienna frst og fremst, deretter jobb - og til sist alt annet. Fr du ikke svar s vent til jeg har tid til faktisk svare. Helst uten sende tjue meldinger etter hverandre bestende av sprsmlstegn og "hvorfor svarer du meg ikke?!". 


    "Holder det ikke med n hund? Hvorfor tre?" 

    Nei, det holder tydeligvis ikke med en s lenge jeg har lyst til ha tre. Fordi jeg vil. 


    "Du er s heldig som slipper bli sliten av jobbe!" 

    Jeg vet at jeg er heldig, men g ut ifra at jeg aldri blir sliten av den jobben jeg gjr er ikke akkurat logisk. Det hadde vrt mindre slitsomt ha en jobb med faste arbeidsoppgaver og minimalt med tenking, enn det er alltid mtte ha hjernen i full firsprang for kunne levere p best mulig mte. 


    "Du m jo ha tid til Sienna ogs" 

    Denne kommentaren serveres gjerne nr det er snakk om arbeidstimene mine, eller det faktum at jeg har tre voffser. Jeg blir s sint. Selvflgelig har jeg alltid tid til datteren min - hun er jo hele rsaken til at jeg jobber som jeg gjr; nr hun likevel er i barnehagen (som igjen er etter hennes eget nske, forresten) og p kveldstid nr hun har lagt seg. Hundene luftes sammen med henne, og trenes etter leggetid. Jeg ville aldri i livet ha risikert mindre tid med datteren min for noe som helst i hele verden, og det irriterer meg grenselst at enkelte ser ut til tro at jeg prioriterer noe som helst over henne. 



    Puuuuhh! Snn ellers er jeg blid og glad. 

  • Publisert: 11.06.2017, 21:59
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 3 kommentarer
  • Friyay

  • Publisert: 09.06.2017, 12:43
  • Kategori: Hverdag
  •  

    Det er ikke ofte jeg tar meg en velfortjent pause fr klokken 14.00 alts, men i dag har jeg virkelig sttt p. n artikkel er skrevet og levert, og to andre er halvferdige. I tillegg har hundene blitt luftet, og leiligheten begynner sakte men sikkert skinne. S deilig! Resten av dagen skal g til mer jobb og mer husarbeid, men i slow motion. Det er s deilig nr jeg ikke har hundre ting hengende over skuldrene mine, men i stedet kan ta det litt mer med ro enn hva jeg er vant med.

    Jeg har ogs planer om skvise inn tid til et lite mte jeg mildt sagt er fryktelig spent p.. Vi fr se hvordan det gr, men det er vel kanskje ingen overraskelse at jeg som vanlig er i gang med nye prosjekter..? Jeg forteller selvflgelig mer om det blir aktuelt. Vi fr se, vi fr se! Jeg har s inderlig lyst til gjre alt p en gang - det er jo n jeg er frisk, ung og rask! 

    ToDo ToDay: 

    ♥ Bestille time til et spennende mte 
    ♥ Vaske leiligheten 
    ♥ Skifte p sengene 
    ♥ Handle inn til helgen 
    ♥ Jobbe videre med to av artiklene jeg skriver 
    ♥ Fortsette med manuset jeg er i gang med 
    ♥ Kose meg en hel haug med Sienna resten av dagen!♥


    Ha en strlende sommerdag! 

     

    #hverdag #personlig #privat #mamma #mammablogg #mammablogger #barn #bloggombarn #sommer #fredag #friyay 

  • Publisert: 09.06.2017, 12:43
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Eksponering av barn i sosiale medier - kort oppsummert

  • Publisert: 08.06.2017, 14:18
  • Kategori: Tanker og meninger
  •  

    ARGUMENT 1: Det skader ikke barnet 

    ● Om du mener at det ikke direkte skader barnet ditt er det n ting. Men er det virkelig til det beste for barnet? Skal vi ikke heller tenke p hva som er best for barnet - og ikke hva som "sikkert ikke skader dem"? Sienna hadde helt sikkert ikke tatt skade av det dersom jeg dro p butikken og lot henne vre hjemme alene en kveld - hun vkner helt sikkert ikke, og det begynner helt sikkert ikke brenne. Det hadde nok gtt fint ikke bruke en sikker bilstol ogs - vi krasjer helt sikkert ikke. Skjnner du tegningen? M det virkelig vre til skade for barnet fr vi tar grep? Jeg tror ikke det. Og ja, jeg er fullstendig klar over at sammenligningene var temmelig hrreisende - men det m til for f frem et poeng. 


    ARGUMENT 2: Det finnes pedofile over alt uansett 

    ● N er det ikke pedofile som er min frste tanke nr jeg vemmes av eksponering over nettet, men det er likevel et hyppig brukt argument; det finnes pedofile over alt, vi kan ikke skjerme barna vre for dem. Nei, det er helt sant. Jeg sier ikke at barn ikke skal bade nakne p stranden eller at de ikke skal g ute i offentlighet, heller. Men, og det uten ha noen som helst form for kjennskap til sykdommen, vil jeg tippe at et barn den pedofile allerede har et "forhold til" i form av at det indirekte kjenner barnet, vil vre mer attraktivt enn et tilfeldig barn p en strand - der ogs omsorgspersoner er tilgjengelig. Jeg fler rett og slett at jeg kjenner mange av bloggbarna. Jeg vet nr de har bursdag, hvem familien deres er, hvilken farge de liker best, hva de liker gjre, hvilken barnehage de gr i, om de er kresne i matveien, om de er innadvente eller utadvente.. Som tidligere nevnt er det selvflgelig ikke farlig dele denne informasjonen med meg, men tenk p hvor mange andre det er som leser slike blogger? Jeg husker selv episoden da Andrea Badendyck ble stalket. Det var helt forferdelig - men enda verre hadde det vrt dersom hun var et lite barn, og offer for foreldrenes idioti og ikke "bare" eksponering av seg selv av fri vilje. 

    ARGUMENT 3: Du mister lesere av ikke eksponere barnet 

    ● Javel, s lesere er viktigere enn barnets privatliv? Det argumentet orker jeg ikke en gang svare bedre p. 

     

    ARGUMENT 4: Leserne blir for nysgjerrige om ikke 

    ● Vi husker vel alle "Fotballfrues" forklaring p hvorfor hun brtt bestemte seg for dele bilder av sin frstefdte? Jo, fordi lesere ble nysgjerrige. De mtte opp hjemme hos henne, tittet nedi vognen og what not. Jeg kan forst at det er ubehagelig, men rlig talt; nr man ser hvor syke enkelte personer er og hvor langt de er villige til strekke seg for se p ungen din - da burde de i alle fall ikke f se den. argumentere med dette er rett og slett s kvalmt og s langt bak ml som overhodet mulig. Dessuten; om andres meninger veier mer enn den du i utgangspunktet hadde, br du ta et kraftig tak i deg selv. Det er den merkeligste og mest absurde unnskyldningen jeg noensinne har hrt. Rett og slett. 


    For barnas skyld; la oss tenke p hva som er til det beste for dem. Ikke hva som helt sikkert ikke kan gjre noen skade, eller hva som sikkert ikke vil plage dem nr de blir eldre. La oss vre sikre p at de ikke tar skade. La oss vre sikre p at de kan fle seg trygge p at deres privatliv har blitt skjermet. Vi er foreldrene og vi bestemmer enn s lenge - men vi burde virkelig bestemme oss for ikke benytte oss av barna vre, eller overtrampe deres privatliv. De er ikke sm dukker eller eiendeler; det er barna vre. Og for dem er kun det beste godt nok. Det burde det i alle fall vre. 


    #tanker #meninger #personlig #mamma #mammablogg #eksponering #eksponerebarna #barn #bloggombarn #barn #barna #mammablogging #mammablogger

  • Publisert: 08.06.2017, 14:18
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 2 kommentarer
  • Ikke sy pute under NAV'erne

  • Publisert: 07.06.2017, 17:38
  • Kategori: Tanker og meninger
  •  

    Jeg er fullstendig klar over at dette innlegget har potensiale til provosere, s la meg ha dette sagt n gang for alle: Jeg skriver ut ifra mine egne erfaringer, og mine erfaringer alene. Jeg har "levd p NAV" i syv lange r, og sttt p egne bein de drye to siste rene. Med dette vet jeg s inderlig godt hvordan det er vre alvorlig syk, og ikke minst vre avhengig av et velferdsnorge. Jeg vet ogs hvor uendelig viktig det er for bde kropp og sjel kunne fle at man er til nytte, at man bidrar til samfunnet og ikke minst til sitt eget liv. Jeg vet alt om hvor fryktelig det fles nok en gang trappe opp p NAV-kontoret med enda en sykemelding fra fastlegen, som man gjerne m g mange runder for overhodet f. Jeg kjenner til nederlaget nr man igjen og igjen m forklare seg, og fortelle hvorfor man ikke er i stand til arbeide. Fungere. Bidra. Vre noe

    P de frste mtene ble det snakket om hva jeg kunne tenke meg jobbe med, hva jeg liker og ikke liker gjre, hvordan jeg ser for meg fremtiden og hva jeg er flink til. Jeg sa som jeg har sagt siden tidlig barneskolealder; jeg elsker skrive. Jeg kan skrive - og drmmen er f jobbe med nettopp det. sitte p et NAV-kontor og fortelle at din strste drm er bli journalist og forfatter var ikke spesielt kult. Derfor la jeg kjapt til at jeg svrt gjerne kunne tenke meg arbeide p kontor eller vre assistent av et slag.

    I stedet for hre p meg og mine nsker, ble jeg kastet ut i lrerassistent-jobb for SFO. Med min emetofobi og vanskeligheter med fysisk arbeid, sier det seg selv at det mildt sagt fungerte drlig. Deretter ble jeg kastet ut i butikkjobb. Dyrebutikk. Blomsterbutikk. Dagligvarebutikk. Godteributikk. Jeg vet ikke om du noensinne har hatt en butikkjobb, men jeg kan love deg at det " sitte i kassa p REMA 1000" rett og slett ikke skal tolkes bokstavelig. Vi snakker varepfylling, kundebehandling, tunge lft, lagerarbeid og ofte svrt hyt tempo. Det er virkelig ikke en jobb for lathanser, eller de som - p lik linje med meg den gangen - ikke br eller skal anstrenge seg nevneverdig fysisk. Igjen; det fungerte drlig. Nok et nederlag. Nok et bevis p hvor udugelig jeg er.

    LES OGS: HEI DU, NAVER! 

    P nytt mtte jeg opp med et nske. Denne gangen om utdannelse. I alle fall kurs. Vanlig skolegang var ikke noe for meg den gangen; det var for krevende. st opp, mte opp, vre i nrheten av mat, fungere sosialt, fokusere p skolearbeid og ikke minst henge med i svingene var rett og slett for mye forlangt for en som knapt nok klarte fokusere p annet enn puste, eksistere og trene. Og unng mat. Jeg ville studere over nettet, men fikk beskjed om at det ikke var mulig. Nei vel, kunne jeg g deltidsskole, da? Nei. Det ville ta for lang tid. 

    Behandlerne mine var ogs skeptisk til at jeg nsket meg ut i arbeidslivet. "Det er ikke noe for alle, vet du. Du m ta den tiden du trenger, og ikke forhaste deg. Akkurat n har du mer enn nok med deg selv", var ordene jeg fikk servert. Det stemte kanskje ogs, det. Men hva nr det man trenger mest i hele verden er f en pause fra seg selv, og et fokus rettet mot oppgaver og gjreml? Ingen hrte meg, og jeg ble etterhvert bde vant og fornyd med at livet mitt rett og slett ikke skulle inneholde arbeidstider og ansvar. 

    N skal det sies at alt ordnet seg til slutt. Jeg ble frisk, og kunne ta fatt p drmmen. Samtidig som jeg var 100% hjemmevrende med min da ett r gamle datter, studerte jeg nettjournalistikk. Det de fleste bruker 3 r p lre seg gangen i, gjorde jeg p ett r samtidig som jeg var hjemmemamma, tok to ulike kurs og startet opp eget firma. Ikke fordi jeg er tff. Eller sterk. Eller skal bevise meg selv p noen mte. Rett og slett fordi jeg kunne. Jeg var frisk! Tiden etter dette har vrt magisk. Jeg har lykkes. Jeg klarer meg svrt godt, og kan leve at det jeg alltid har drmt om. Men, uansett hvor fornyd jeg er med livet mitt n, fr jeg ikke tiet den lille stemmen som spr; "hvordan hadde det blitt om noen pushet meg i riktig retning, litt tidligere?". Jeg fr aldri vite om jeg hadde blitt frisk raskere eller begynt arbeide tidligere dersom noen s meg og unngikk sy puter under armene p meg, men sjansen er der. 

    N som jeg er frisk, vet jeg hvor uendelig mye det hadde betydd for meg dersom det ble jobbet for at jeg skulle finne noe jeg mestret og trivdes med p et tidligere tidspunkt. Tenk s mye mer verdt jeg ville ha flt meg! Det ville ha vrt gull verdt. 

    Jeg personlig mener at de aller, aller fleste kan bidra til noe. Ikke fordi vi ikke skal "snylte p samfunnet" - men fordi verdien i det bidra og vise seg selv at man kan, har s uendelig mye mer verdi enn man skulle tro. lytte til hver enkelt og arbeide hardt for finne noe som kan passe til den enkelte, er s uendelig viktig. Om ikke fast ansettelse, s praksis gjennom NAV. Om ikke en "ordentlig" jobb, s som frivillig. Stttekontakt for noen, kanskje. Assistent. Ryddehjelp. Hva som helst! Det gir s mye, mye mer tilbake enn de ekstra kronene p konto. Ikke sy pute under armene p "NAV'erne" - lytt heller til dem, og vis dem at det finnes uendelige muligheter. Og ja, for all del; ikke kast en person uten arbeidserfaring inn i butikkjobb bare fordi det ser enkelt ut. Jeg driver eget firma, men kan med hnden p hjertet si at butikkjobb er langt tyngre. 

     

    #personlig #tanker #jobb #arbeid #nav #naver #snylter #drmmejobb #drmmejobben #naving #inspirasjon #motivasjon 

  • Publisert: 07.06.2017, 17:38
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 4 kommentarer