hits

Vr i luften

  • Publisert: 31.03.2017, 16:49
  • Kategori: Hverdag

  • Herlighet s deilig det er kjenne p at vren endelig er i anmarsj! I gr tilbragte vi hele kvelden - med nistepakke og det hele - utendrs. Det er s deilig kunne gjre slike ting uten fryse rumpa av seg, selv om det ble bittelitt kaldt nr regnet kom. Om vi ikke bare slapper av med en "kosefilm" som Sienna s fint kaller det, gjentar vi nok suksessen i kveld. Bare koble helt av, kun ta frem telefonen for knipse et par bilder for s vre 100% tilstede. Det er noe magisk med det i en ellers hektisk hverdag. 







    h, hverdagsidyll♥ Jeg har virkelig tenkt mye p det med utnytte tiden p best mulig mte, n som Sienna begynte i barnehagen tre dager i uken i hst. Selv om jeg er heldig som fr vre s mye sammen med henne, kjenner jeg veldig p det likevel. Det er s altfor lett kaste seg p sofaen med en film, bok eller mobilspill etter en lang dag med barnehage for henne, og jobb for meg selv. Ikke at det er noe galt i det, men de gode samtalene dukker som regel opp nr det ikke er annet som forstyrrer rundt. Det er magisk, det! 

    N er jeg s sulten at jeg holder p g fra vettet, haha! Lukten av middag har allerede inntatt leiligheten, s det er heldigvis ikke lenge igjen n. Honningmarinert kyllingfilet, stpotet- og pastinakkmos med smrsaus er snart klart for servering. Mmhhh

    Nyt vren, og ettermiddagen da, dere♥ 

     

    #familie #personlig #hverdag #blogg #natur #foto #barn #mamma #mammablogg

  • Publisert: 31.03.2017, 16:49
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Wedding bliss

  • Publisert: 26.03.2017, 21:01
  • Kategori: Hverdag

  • For en fantastisk helg! Fredagen gikk til kvalitetstid med herlige mennesker, muffinsbaking, klargjring til lrdagen og overnattingsbesk av en god venninne. Lrdagen har vrt blant de herligste dagene i hele mitt liv; den frste av mine herlige brdre ble endelig gift♥ Jeg hadde aldri vrt i bryllup fr i gr, s det var sannelig p tide. Hadde det ikke vrt for at Sienna utbrt "men du mamma? Nr kommer Jesus egentlig?" i kirken, hadde ikke sminken min holdt i fem sekunder en gang. S utrolig vakker seremoni, og festen etterp kan heller virkelig ikke klages p. S gy! 

    Bildene fra bryllupet skal det nydelige paret f dele som de selv vil, s her kommer heller et aldri s lite bildedryss fra min noks innholdsrike deltakelse. Jeg fikk den store ren av vre brudens forlover, og hadde en helt utrolig flott dag sammen med familien og min gode venninne, som i tillegg til vre "daten" min, ogs var fotograf for den store dagen. 

    Haha, er det mulig? Blmerkene og hodepinen jeg vknet med i dag sier virkelig alt om stemningen bak disse bildene, haha. For si det snn; jeg var ikke hjemme fr klokken nrmet seg halv syv i dag tidlig. Nei h, dette var virkelig gy! Nesten synd at jeg aldri skal gifte meg alts.

    N venter litt ekstra jobb p meg ettersom jeg tok meg fri hele dagen i gr og store deler av fredagen for hjelpe til med forberedelsene. Mail-innboksen min viser s mye som 66 uleste eposter i skrivende stund, s det er vel bare til sette i gang frst som sist. Ha en nydelig kveld, dere! 


    #bryllup #bryllupsplanlegging #forlover #hverdag #personlig #hverdagsblogg #rosablogg #rosablogger 

  • Publisert: 26.03.2017, 21:01
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • Mine 10 verste uvaner

  • Publisert: 22.03.2017, 09:44
  • Kategori: Tanker og meninger

  • ● Jeg bruker altfor mange glass per dag. For hver gang jeg skal ta noe drikke, tar jeg et nytt glass. I tillegg til det har jeg alltid med meg brus eller vann (noen ganger begge deler) p soverommet nr jeg skal legge meg - samtidig som jeg er elendig p huske p dem idet jeg skal ta oppvasken. Det ser med andre ord til enhver tid ut som om jeg har hatt tidenes fest p soverommet. 

    ● brette klr er noe av det verste jeg vet nr det kommer til husarbeid, s jeg slenger bare alt det rene p toppen av klesstativet. At det ikke har falt sammen til n kan knapt kalles annet enn et sant mirakel. 

    ● Jeg er masete nr det kommer til hndvask. Etter ha vrt ute, etter toalettbesk og fr man hndterer mat er et minimum, haha. 

    ● Jeg slumrer i en halvtime hver eneste morgen, og er helt elendig p vkne opp nr jeg skal. Vi er definitivt de seneste til ankomme barnehagen, for si det snn.. 

    ● Jeg har nylig begynt p igjen ryke, etter ha sluttet da jeg ble gravid med Sienna. Jeg skal slutte igjen snart, da. 

    ● Ytterdren min m alltid vre lst, og jeg dobbeltsjekker at den er det hele tiden. Srlig om jeg er alene. 

    ● Sammensetningen av ordene "jeg har nok dyr n" finnes ikke i min verden. 

    ● Jeg syns det er helt vanvittig kjedelig fylle bensin, s det gjr jeg nesten aldri fr det er snakk om russisk rulett om jeg kommer meg helt til Bunker Oil eller ei. Jeg har ogs kjrt med drlige viskere i ett r fr de mtte byttes p grunn av en aldri s liten knekk, og i tillegg er det pappa som m st for fylle p spylervske p fremkomstmiddelet - det verken orker eller husker jeg gjre selv. 

    ● Jeg er elendig p be om hjelp. Til noe som helst. Bre en gigantisk 50-tommer fra stuen og ut i bilen? Fikser det selv. Hektiske dgn med en hel masse arbeid p planen samtidig som Sienna er hjemme med meg og hundene trenger sitt? Fikser selv - svn er for pingler. Skifte lysprer? Har ikke tenkt gjre det selv, og kommer heller ikke til be om hjelp. Vi fr heller bli gothere eller vampyrer den dagen alle prene har tatt natta. Eventuelt vente p at pappa eller lillebror fikser det uoppfordret. 

    ● Jeg sover med dyrene i sengen. De gr alltid ut p stuen og legger seg fint til om jeg ber dem om det, men jeg syns egentlig at det er ganske s trivelig ha dem hos meg om natten. S fr det bare vre s uhygienisk og ekkelt som det bare vil, haha. 

     

    Alts.. Det kan godt tikke inn noen kommentarer om at det finnes like hplse sjeler som meg, der ute. Ha en fin dag! 

     

  • Publisert: 22.03.2017, 09:44
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 5 kommentarer
  • 5 gode grunner til at journalistspiren br starte som frilansjournalist

  • Publisert: 21.03.2017, 17:40
  • Kategori: Mine bker

  • Her fr du kjpt min komplette guide med alt du trenger vite for starte opp - og lykkes som - frilansjournalist, helt uten utdannelse eller erfaring fra fr: Slik blir du frilansjournalist


    Da jeg frst bestemte meg for starte opp som frilansjournalist, var sprsmlene mange fra bde nre og bekjente. Noen av de sprsmlene som gikk aller mest igjen var; "er det mulig leve av det, da?", "er det ikke bedre bli fast ansatt et sted?" og "er det ikke litt risky drive for seg selv?". Den gang da visste jeg helt rlig ikke hva jeg skulle eller burde svare, men den dag i dag har jeg erfaring nok til svare p sprsmlene temmelig kortfattet. 

    1. Ja, det er absolutt mulig leve av det. Svrt godt, ogs. 
    2. Nei, for meg - og mange med meg - er det ikke bedre med fast ansettelse. 
    3. Det er alltid en risk, men det er ogs noe av det beste med denne type arbeid. Min inntekt, min fremtid og min arbeidshverdag pvirkes av den innsatsen jeg gjr - og deilig er det. Det er ekstra godt se pengene tikke inn p kontoen nr jeg vet at jeg har jobbet akkurat s hardt som jeg nsker for f disse kronene. 



    Selv om det for mange er skummelt skulle starte p bar bakke helt alene, er det for meg en forlokkende, befriende og utelukkende deilig tanke. Tenk at jeg fr igjen for akkurat den jobben jeg gjr! Jeg kan tjene akkurat s mye jeg vil, jeg kan jobbe fra hvor jeg vil og jeg har en helt enorm frihet jeg ikke ville ha ftt p andre mter.

    Nettopp fordi jeg uten tvil kan anbefale frilanstilvrelsen for alle som nsker satse p drmmen som journalist, vil jeg n gi deg 5 gode grunner til at du i alle fall br starte som frilansjournalist, selv om drmmen er fast ansettelse p sikt: 

    1. Du fr vist hva du er god for. Det er alltid en sjanse for redaksjonene ta, nr de skal slippe nye skribenter inn i deres konsept. Magasinene, nettsidene og avisene er avhengig av godt innhold, at du kan levere til riktig tid og ikke minst at de kjenner deg og dine arbeidsmter. Ved starte som frilansjournalist fr du bevist alt dette uten at de er redd for ansette "feil" journalist. 

    2. Du kan jobbe hvor du vil, og bli kjent med dine egne nsker. Da jeg startet opp var jeg helt sikker p at det jeg ville skrive om var foreldrerollen. Jeg skulle i alle fall ikke skrive om helseproblemer, og i alle fall ikke businessrelaterte artikler. Veeeel.. N skriver jeg en hel masse for bde Klikk Helse og Ledernytt - og elsker det. Tenk om jeg ikke hadde tenkt "greit, jeg gir det et forsk". Jeg ville ha gtt glipp av to av mine desidert beste arbeidsplasser, og ikke minst to av mine favorittomrder. Det er s vanvittig gy tenke p at jeg kan skrive om absolutt alt mellom himmel og jord! Det er rett og slett gull verdt teste seg selv p ulike omrder fr man til slutt lander p det man syns er aller morsomst skrive om. 

    3. Du kan starte forsiktig. Du trenger p ingen mte slutte i jobben du allerede har, droppe studier eller kutte ned s mye p fritiden din - ikke om du ikke selv nsker det. Du kan starte s forsiktig som du bare vil; n artikkel i uken, mneden, ret eller tiret - det er det du selv som bestemmer. Det kan vre skummelt hoppe rett i ukjent farvann, s tryggheten i at livet ditt kan fortsette p akkurat samme mte som fr samtidig som du tester ut om journalistikk er noe for deg, er veldig god ha - selv om jeg ikke kan tenke meg at noen skal kunne si at dette ikke var noe for dem, haha. Det er jo verdens beste jobb! 

    4. Du str ofte frst i ken nr det er en ny ansettelse p gang. Det er ikke ofte magasiner, aviser eller nettsider utlyser ledige stillinger som fast journalist, men nr det skjer kan det uten tvil vre en stor fordel at du har skrevet for dem tidligere. Da kjenner de deg og din skrivestil, og vet hva du er god for i forhold til bde komme p saker skrive om, levering i forhold til deadline og ikke minst kvaliteten p stoffet du leverer. S, om du nsker fast ansettelse p sikt kan det uten tvil vre lurt starte som frilansjournalist hos de redaksjonene du kunne tenke deg bli fast ved. 

    5. Du kan jobbe hvor du vil og nr du vil. Om jeg nsker g en lang tur med hundene klokka to, eller om jeg vil tilbringe fire uker i Thailand, er helt opp til meg. Jeg bestemmer nr jeg skal jobbe, hvor mye jeg vil jobbe, hvor mye jeg vil tjene og hvor jeg nsker jobbe fra. Utenom jobben i lokalavisen kan jeg ta med meg jobben til hvor som helst i hele verden - omtrent. Det er ogs ubegripelig deilig kunne slenge seg med p spontanturer p shopping eller til kaf, eller catche up med en venninne som tilfeldigvis er i byen, helt uten stress. Jeg kan bare ta igjen den tapte arbeidstiden senere - no big deal. 

     

    Jeg kunne ha fortsatt i en hel evighet, men du skjnner poenget. Selv om det for mange er en drm kunne bli fast ansatt, er frilanstilvrelsen uten tvil en god fot innenfor hos de redaksjonene du drmmer om jobbe for. For ikke snakke om at du kan bygge deg opp en akkurat s variert og innholdsrik porteflje du bare vil, og at du viser enorm st p-vilje dersom du kan skryte av ha klart deg godt som frilansjournalist nr du omsider sitter ansikt til ansikt med drmmesjefen i et jobbintervju. 

    Vil DU lre bli frilansjournalist? Jeg har skrevet en e-bok som i seg selv inneholder absolutt alt du trenger vite for starte opp livet som skribent - enten deltid, eller fulltid. Du trenger ingen utdannelse for bli journalist - det holder rett og slett bestemme deg for bli det. Ja, ogs hjelper det litt si det hyt ogs. "Jeg er journalist". Kiler det litt i magen? E-boken min kan kjpes her: Starte opp som frilansjournalist
     

    #jobb #ledigjobb #personlig #arbeid #yrke #utdanning #utdannelse #skribent #skrive #blogg #blogger #blijournalist #frilansjournalist #journalist #journalistikk #leveavskrive #drmmejobben #forfatter #ebok #ebker 

  • Publisert: 21.03.2017, 17:40
  • Kategori: Mine bker
  • 2 kommentarer
  • RAQ

  • Publisert: 15.03.2017, 22:17
  • Kategori: Sprsml og svar

  • Er du ikke sammen med faren til datteren din? 
    Nei, jeg ble singel i oktober i fjor etter over 4,5 r sammen med ham. Vi er gode venner, da :-) 

    Er du feminist? 
    Nei, det vil jeg ikke pst at jeg er. 

    Vil du ha flere barn?
    Det nsker jeg ikke ta stilling til akkurat n. Jeg vil heller finne en mann som har barn fra fr, haha. 

    Kunne du selv tenke deg donere egg? 
    Jeg tror ikke at jeg hadde vrt den beste kandidaten med tanke p fortiden med spiseforstyrrelser og det at kroppen fremdeles ikke fungerer 100% som den skal p den fronten, s det har jeg helt rlig ikke tenkt over i s veldig stor grad. Men, jeg er ganske sikker p at jeg ville ha gjort det. Det viktigste for meg i denne debatten er ikke at flest mulig skal donere egg (eller sperm for den saks skyld), men at det i det minste skal vre et tilbud for de som nsker bde donere bort og ta imot. Det er ogs viktig med likestilling p dette omrdet. 

    Har du noen i kikkerten n? 
    Ikke kikkert, men teleskop kanskje? Haha. 

    Hva gjr du nr du skal slappe av?
    Da setter jeg p en serie eller en film, og heller Pepsi Max i glasset. Er jeg alene finner jeg ogs ofte p kjre en tur uten ml og mening. 

    Hva er den jobben du ikke snakker om? 
    Det er en jobb i kommunen, og har ingenting med journalistikk gjre. Mer enn det tenker jeg at jeg holder for meg selv :-) 

    Savner du vre gravid? 
    Nei, ikke i det hele tatt. 

    Eier du leiligheten alene? 
    Ja. 

    Hvilke raser er hundene dine? Er de renraset? 
    Dias er en Staffordshire Bull Terrier, og Aqua er Chihuahua. Begge er renrasede, ja. 

    Om du skulle hatt en hund til, hvilken rase skulle det ha vrt? 
    Dobermann eller Rottweiler. 


    #raq #sprsmlogsvar #hverdag #hund #hunder #gravid #svangerskap #svarpsprsml #jobb #arbeid #personlig

  • Publisert: 15.03.2017, 22:17
  • Kategori: Sprsml og svar
  • 9 kommentarer
  • Pinglepus

  • Publisert: 14.03.2017, 20:38
  • Kategori: Hverdag

  • Jeg vet at jeg gnler om sommer, sol og badetemperaturer hele tiden, men h - det er jo s koselig nr det stormer litt utenfor ogs. At jeg innerst inne er en liten pinglepus som helst skulle ha krpet inn i en eller annen armkrok nr vret oppfrer seg p denne mten, kan vi imidlertid hoppe elegant over. Ehe. Det sprs om det ikke m bli et firbent familiemedlem nummer tre p oss snart, s jeg kanskje kan fle meg hakket tryggere, haha. 

    Vel, skjnt er det i alle fall. Jeg har sttt p p jobbfronten i hele dag, fr ettermiddagen kom snikende og jeg fikk hentet bde lillebror og Sienna hjem til middagstider. Det er s fint kunne lage middag for flere enn bare n og en halv, iblant. Hihi! N skal jeg fortsette arbeidet fr Bloggerne og Luksusfellen skal snurres over skjermen. Jeg har blitt s flink til ta meg tid til slappe av litt mellom slagene n, det er virkelig ikke verst til meg vre. Tidligere jobbet jeg hvert eneste ledige sekund av dagen, s der har det definitivt vrt stor fremgang den siste tiden. Hrer jeg applaus? 



    En annen ting verdt skle i Pepsi Max for, m vre min store forbedring p sosialiseringsfronten. Jeg skulle p et jobboppdrag i Volda helgen som var, s siden det klaffet med pappanatt for Sienna pakket jeg like gjerne med meg bde hunder og rettetang og tok turen til min beste venninne, Linn♥ Det slr aldri feil, s jeg gleder meg allerede til neste gang muligheten byr seg. 

    Jeg hper at dere alle har hatt en like fin og produktiv tirsdag som meg :-) 
     

    #hverdag #venner #jobb #arbeid #journalist #forfatter #skriving 

  • Publisert: 14.03.2017, 20:38
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • Eggdonasjon - tukle med naturen?

  • Publisert: 14.03.2017, 11:50
  • Kategori: Tanker og meninger

  • Jeg leser (selvflgelig) Pilotfrues blogg fast. Det f flge henne langs veien mot mlet - bli mamma - er bde rrende og vakkert, samtidig som det gjr meg vondt lang inn i hjerteroten nr ikke alt gr som det skal. Jeg har grtt av bde frustrasjon og lykke p hennes vegne, og fler meg vel en smule snodig som tar s p vei for en total fremmeds lykke og ulykke. I alle fall; for yeblikket diskuteres temaet eggdonasjon for fulle seil. Ikke at jeg helt kan begripe hvorfor; det burde i mine yne ikke ha vrt en debatt overhodet. 


    Jeg fortjente bli gravid kun av den enkle grunn at jeg klarte lage barnet selv. S det, s. Flaks? Nh. God mamma, heter det. S klart. 

    La oss ta argument for argument, og mine motsvar til disse frst som sist: 

    1. Det er mer smertefullt og omfattende donere egg enn sperm. 
    Ja, det er dessverre slik at det er hakket enklere for menn donere sperm, enn det er for kvinner donere egg. Likevel er ikke dette et godt nok argument for meg. Det kan vre smertefullt og ubehagelig, men det er ikke farlig. Enhver kvinne som nsker donere egg br selvsagt bli nye informert om bde uttaket, smertene, ubehagene og eventuelle andre reaksjoner eller "bivirkninger". S sant kvinnen er godt nok opplyst om dette, br det uten tvil vre hennes valg. Mange av oss ville ha ofret "litt" (legg merke til anfrselstegn her) smerte for kunne hjelpe et medmenneske mot drmmen likevel. 

    2. Barn har rett til f vite sitt opphav. 
    Ja, det er for s vidt sant. Jeg skal ikke legge meg bort i hvorvidt reglementet for at barn selv skal f vite om sitt opphav er godt nok eller ei, men igjen - det er da ingen forskjell p vite hvem din biologiske "mor" er, som f vite hvem spermdonoren er? Uten at jeg har satt meg s godt inn i dette, mener jeg p at de fleste barn har rett p f vite hvem sddonoren er s snart de har bikket 18. Reglementet for eggdonasjon br vre det samme som for sddonasjon. 

    3. Hva med innavl? 
    Ja, hva med det? Det gr da for det samme om innavlen skjer via biologisk far, eller biologisk mor? Ergo, ikke et argument s lenge man nsker at sddonering skal vre lovlig. Hvorvidt det br vre oversikter styrt av det offentlige her, blir en helt annen debatt. 

    4. Det er utradisjonelt. 
    Vi lever i 2017. Vi har barn med skilte foreldre, "mine og dine" og foreldre med barn med flere partnere enn det var gjennomsnittlig overhodet ligge med for "noen r" tilbake. Vi har homofile foreldre, steforeldre, transforeldre, fosterforeldre og beredskapshjem. Vi har adopterte barn fra bde st og vest, og vi har avlastningshjem og beskshjem. Jeg er ganske sikker p at det "utradisjonelle" n er temmelig tradisjonelt likevel, alts. Jeg syns langt mer synd p de barna som oppdras til tenke at A4 er eneste livsvei, for si det mildt.. 

    5. Det er ikke Guds vilje. 
    For de som mtte mene at det ikke er Guds vilje gi denne kvinnen barn; er det da Guds vilje at s mange skal g ulykkelige fordi de aldri vil kunne oppleve noe s magisk som et svangerskap? Da er det kanskje ikke Guds vilje med adopsjon, heller? Er det da Guds vilje at s mange uegnede omsorgspersoner blir foreldre? Og, om det ikke er Guds vilje - hvorfor blir de fleste kvinner utstyrt med langt, langt, langt flere egg enn vi noensinne vil kunne produsere barn av? Hvorfor er det da overhodet mulig med egguttak om det ikke er Guds vilje at mennesker kan hjelpe sine medmennesker? Jeg skal ikke begynne med mitt syn p religion; jeg bare spr. 

    6. De kan jo bare adoptere. 
    For det frste; bare adoptere? Da har du ikke satt deg s fryktelig godt inn i denne prosessen, for si det enkelt. Dessuten omfatter drmmen om barn ogs ofte drmmen om et svangerskap og det f bre frem dette barnet selv. For min del var det svrt nskelig, og selv om jeg p alle tenkelige vis ville ha elsket et adoptivbarn like hyt, var det nettopp det som var drmmen min: kunne g gravid, bre frem og fde mitt frste barn. Om jeg overhodet fr flere barn i fremtiden vil det ikke spille noen rolle for meg om jeg har fdt dem selv, adoptert dem eller stolt kan presentere meg selv som bonusmamma. Men; drmmen for mitt frstefdte barn var nettopp det kunne f bre henne frem selv. 


    Jeg blir s innmari lei av tenke p at dette overhodet er en diskusjon. Selvflgelig skal ingen kunne tvinges til donere verken det ene eller det andre, og jeg har full respekt og forstelse for de som fler at de selv ikke kunne ha gjort det. Selvsagt skal man f bestemme over sin egen kropp og sette sine egne grenser - og nettopp derfor mener jeg at de som nsker det, skal f lov til donere egg. Jeg finner i alle fall ingen fornuftige argument imot dette som en generell debatt - gjr du? 
     

    #gravid #eggdonasjon #spermdonasjon #bligravid #prvere #prverr #ivf #prverrsbehandling #prvetid #pilotfrue #personlig #helse

  • Publisert: 14.03.2017, 11:50
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 9 kommentarer
  • Facts

  • Publisert: 14.03.2017, 01:52
  • Kategori: Tanker og meninger

  • ♦ Jeg leser alltid nyheter om kvelden, 2-3 timer fr jeg skal sove. Jeg tar alltid alt s innmari til meg, og da er det ekstremt vanskelig skulle fungere optimalt etterp. Jeg har lite tro p moteord som "hysensitiv" s helt rlig vet jeg ikke srlig mye om det, men at jeg tar til meg alt og alles flelser, problem og sorg er det ingen tvil om. Leser jeg nyheter like fr leggetid ender det opp med en urolig natt - og ikke minst at jeg henter inn en liten kropp i dyp svn, kun for ha henne tett inntil meg. S det gjres alts etter at dagen er forbi, men tidlig nok til ikke forstyrre hele natten mer enn tankene allerede gjr. 

    ♦ Jeg grter tilnrmet aldri foran andre. Ikke fordi jeg ser p det som en svakhet, men det fles bare ikke riktig. Som da foreldrene mine og jeg s p Farmen, og gjensynsgleden mellom Tore og Balto.. h, jeg gjorde meg fullstendig oppslukt i telefonen, og de bare lo av meg. Da pappa skulle vise meg en Facebook-video av ei jente som fikk en liten valp ropte jeg ut et par skjellsord og stormet inn p badet i ekte fjortisstil, haha! No can do, alts. 

    ♦ Jeg elsker ha det ryddig og rent i leiligheten, men i bilen derimot... Jeg kan vel med hnden p hjertet si at jeg aldri i mitt liv har sett en mer rotete bil. Ups! 

    ♦ Jeg kommer sannsynligvis til farge hret mrkt igjen ganske snart, for s angre som bare det. Jeg trives definitivt best som blondine. 

    ♦ For en stund siden opplevde jeg at penger begynte bety mer for meg enn det jeg nsket at det skulle. se pengene komme inn p konto gav en lykkeflelse jeg ikke kan beskrive med annet enn "stolthet". Jeg hatet det s mye at jeg bestemte meg for leve for tilnrmet ingenting - og da mener jeg virkelig veldig lite - i tre mneder. Penger er viktig i den forstand at jeg vil kunne betale ned leiligheten og bilen min, spise den maten jeg nsker og ikke minst kunne kjpe alt Sienna trenger (og mye av det hun bare har lyst p..), men utover det har penger liten betydning for meg. Jeg trives best slik. 

    ♦ Jeg er livredd for bli forelsket.

    ♦ Jeg vurderer sterkt g til anskaffelse av en jobb nummer fem. Haha, apropos punktet ovenfor liksom.. Neida, men det handler om at jeg har vrt syk i s mange r at det fles ut som om det er s ekstremt mye jeg har gtt glipp av p den fronten. Jeg tok aldri vakter p Burger King da jeg gikk p skole, og jeg har aldri mttet snuble meg rundt i en tilsynelatende evigvarende labyrint av valg slik "alle andre" har gjort. Jeg har aldri hatt ekstrajobber for spe p inntekten, eller tenkt over hva jeg passer til og ikke. Jeg kommer nok aldri til endre retning i yrkeslivet, men det plager meg at jeg ikke har testet ut s mye. At jeg jobbet i kassa p Godteland et par dager i mneden da jeg veide i overkant av tretti kilo og var hyst uegnet for jobben teller liksom ikke helt, haha.

    ♦ Jeg elsker galgenhumor. De som kjenner meg vet at jeg har vrt ute en vinternatt fr, og jeg elsker at de kan spke med alt fra A til - uten vre redd for trkke meg p trne. Jeg er ingen porselensdukke, og vil heller ikke bli behandlet som en. 

    ♦ Du vet den flelsen av at du har funnet noe skikkelig godt, som du bare m f alle andre til prve? Jeg driter i om du ikke liker det - prve skal du, liksom? Litt slik har jeg det ogs med journalistikken (og absolutt alt annet jeg mener er verdt bruke tid eller smakslker p), og det er alts grunnen til at jeg mekket sammen en ebok for alle som nsker kunne leve av skrive - uten bruke en formue p utdannelser. Jeg kunne helt sikkert ha satt prisen langt hyere, men det ville ikke ha gitt meg den samme flelsen. 

    ♦ Jeg har utrolig lyst p en hund nummer tre til flokken. Jeg har ogs veldig lyst p en nakenkatt. Og rotter. Og det meste p fire bein. 

    ♦ Dersom jeg lurer p noe, m jeg finne ut av det. Enten det dreier seg om strre sprsml, tanker rundt religion eller noe helt ubetydelig som overhodet ikke ville ha forandret verken livet eller tankegangen min. Det er med andre ord ikke s vanskelig forestille meg at mitt strste irritasjonsmoment er Area 51... Meningen med livet derimot, ofrer jeg ikke en tanke. 

    ♦ I lpet av de siste fem rene har jeg servert n eneste lgn - og det var for beskytte noen som stod meg nrme. Selv om det ville ha frt til problemer for vedkommende gjorde det faktisk fysisk vondt. Jeg takler virkelig ikke lgner, baksnakking, drama og snt tull, det er s langt utenfor min komfortsone som overhodet mulig. Sm, hvite "lgner" som at "mamma bare rydder litt" nr sm rer hrer at det romstreres litt i godteriskapet etter leggetid teller selvflgelig ikke ;-)

    ♦ Jeg skriver lister, ukeplanleggere og journal hele tiden - men viktige huskelapper og strenge beskjeder til meg selv skrives alltid p SMS til mitt eget nummer. Akkurat n str det s mye som "Jobb 3. mars, ikkje glm d no da", "Husk ta solarium! Du trenge d!" og "Brd, melk, klorin, skinkeplegg, egg, Pepsi max" idet jeg pner SMS-innboksen. 

    ♦ Jeg er aldri langsint. Jeg kan bli irritert, sint eller forbanna - men s gr det over av seg selv s snart jeg fr sagt min mening. tilgi er for meg ganske stort, men jeg er en racer p legge det meste bak meg. 

     

  • Publisert: 14.03.2017, 01:52
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 12 kommentarer
  • Sprsml og svar: Fra anorektiker til mamma

  • Publisert: 10.03.2017, 10:42
  • Kategori: Tanker og meninger
  •  

    Ettersom jeg ikke nsket godkjenne kommentarer til innlegget "Fra anoreksimareritt til mammalivet", tenkte jeg svare p noen sprsml her: 

    Hvor stor er sannsynligheten for tilbakefall? 
    Jeg vet at risikoen for tilbakefall er stor p det generelle plan, men hos meg er det ikke-eksisterende. Det finnes ikke n eneste celle i kroppen min som har den minste tvil; spiseforstyrrelsene er et tilbakelagt kapittel, og det finnes heller ingenting i verden som kan trigge meg tilbake til der jeg var. S, 0% sannsynlighet. 

    Hva var det verste med ha spiseforstyrrelser? 
    Det vite hvor vondt det gjorde for mine nrmeste. Lillebroren min skulle ha vrt den som spurte meg om rd, som fortalte sine hemmeligheter til meg og som diltet etter meg i alle mine rare pfunn. Han var alt det, men p samme tid var han ogs den eneste som virkelig ndde gjennom. Jeg husker srlig n julaften. Foreldrene mine stod p kjkkenet og gjorde i stand julemiddagen, og resten av familien vr hadde ikke kommet enda. Han s alvorlig ut. Med trer i ynene s han rett inn i mine, og sa; "vet du hva jeg nsker meg til jul? At du spiser. Bare litt. Bare i dag. Uten hate deg selv for det". Jeg var tom for ord. For sjokkert til kunne grte. Der og da kunne jeg blitt utsatt for all verdens tortur, uten at noe kunne ha mlt seg med den smerten jeg kjente innvendig.

    Var det vanskelig se kroppen vokse da du gikk gravid? 
    Nei, det var utelukkende fantastisk. Jeg hadde alltid hatt 45 kilo som hat-tall; jeg kunne helt oppriktig ikke se for meg at livet noensinne kunne g videre etter ha landet p det tallet. Det var som om det i seg selv ville bety dden. Da vekten steg til det tallet gikk det en slags merkelig flelse i meg. Jeg kan huske at trene trillet av lettelse. En slags surrealistisk "oi, det er mulig leve med det"-flelse. Det er den eneste gangen jeg har reagert p noe som hadde med vektoppgang eller kroppens utseende i graviditeten - og det sier sitt; jeg ble enorm. Haha! 


    Fremdeles en del mneder igjen her, haha! Fine, fine magen. 

    Fr du behandling i dag? 
    Nei, det trenger jeg ikke. Jeg er til kontroller hos legen innimellom for sjekke verdier, blodprosent, blodtrykk ogs videre for flge med p at kroppen klarer seg greit (den har tross alt vrt ute et par vinternetter etter s mange r med spiseforstyrrelser), men noe utover det er ikke ndvendig. Jeg har ikke hatt drlige resultater p noe som helst siden 2013, s det er deilig! 

    Hvor mye veier du n? 
    Det er ikke s viktig, men langt mer enn mitt tidligere hat-tall, i alle fall. Vekten kunne ikke ha brydd meg mindre, og hadde det ikke vrt for at jeg nylig var til kontroll igjen hadde jeg ikke visst hvor mye den l p selv, heller. Jeg er i alle fall innenfor normalen, selv om kroppen min tydeligvis trives best som slank. Jeg spiser ikke akkurat lite, haha. 

    Hvilket forhold har du til mat i dag? 
    Jeg elsker mat! Jeg har et utrolig avslappet forhold til bde mat og stsaker i dag. Kanskje litt for glad i sistnevnte, haha. Livet er for kort til trre knekkebrd og avokado. 

    Mtte du ha ekstra oppflging under svangerskapet p grunn av spiseforstyrrelsen? 
    Ja, det mtte jeg. Jeg var inne til ekstra kontroller gjennom hele svangerskapet for hele tiden vurdere risikoen ettersom det var s kort tid siden jeg ble frisk, og vekten min fremdeles var veldig lav da jeg ble gravid. Jeg mtte i tillegg ha ekstra ultralyd for passe p babyens vekt og vekst. Selv om det p mange mter fltes som et nederlag at jordmor og leger overhodet tenkte at jeg ville gjre noe som helst for risikere babyens helse, er jeg sjeleglad for at det er rutiner p snt. Man vet jo faktisk aldri, og de kjente meg jo heller ikke. 

    Hvordan er det se tilbake p det "livet" du hadde fr? 
    Jeg elsker at du bruker anfrselstegn her. Det var nemlig ikke et liv i det hele tatt.. For svare p sprsmlet ditt, fles det helt rlig veldig fjernt. Det er som om det ikke var meg overhodet - det kan jo ikke vre den samme jenta som sitter her i dag? Nr jeg forteller om det er det som fortelle fra utsiden. Jeg kan ikke p noen mter relateres til det i dag. 

    Hvordan gikk det da du skulle jobbe og studere igjen etter ha vrt syk? 
    Det gikk som en drm. Jeg var hjemmevrende mamma, studerte, tok to ulike kurs i tillegg til starte for meg selv som frilansjournalist p n og samme tid, og det kunne ikke ha gtt bedre enn det gjorde. Jeg var ekstremt klar for komme ut i arbeidslivet etter lang tid som syk, og det har virkelig gtt som en drm. Det har selvflgelig vrt perioder hvor jeg har stoppet opp og tenkt "shit, nr skjedde egentlig alt dette?" nr jeg tenker over hvordan livet mitt er n, men det er en deilig befriende flelse. Det er begrenset hva som kan slite deg ut nr du er vant med et liv med anoreksi, for si det slik. 

    Du gikk veldig kjapt fra vre syk til plutselig ha "alt"; jobb, hjem, barn, utdannelse ogs videre. Hvordan gikk det seg til?
    Jeg ble frisk. Da kunne - og kan - jeg klare det meste. Det er langt enklere sjonglere alt dette enn ligge p sofaen og vre syk, for si det mildt. 

    Angrer du p at du ble gravid s tidlig etter ha blitt frisk? 
    Nei, p ingen mte. Det var 100% riktig for meg f barn da jeg fikk det, og jeg har aldri flt meg som noen "ung mor" til tross for at jeg ikke var eldre enn 21 da Siennas yne mtte mine for frste gang. At vekten fremdeles var veldig lav tenkte jeg ikke over p den tiden - jeg hadde fremdeles ikke kommet dit hvor jeg hadde et normalt syn p tall og vekt. For meg veide jeg jo mye (og godt var det), s det l ikke i tankene mine en gang. Planen vr i forhold til graviditet gikk jo ikke helt som vi hadde sett for oss heller ettersom jeg var sikker p at vi ville trenge assistert befruktning ett r etter p-pilleslutt, men alt i alt gikk det kjempefint. Kroppen min ble helt tydelig utslitt og hadde nok ikke s godt av bre p et barn allerede da, men det har aldri gtt utover verken Sienna eller meg p noen mte likevel, s nei, jeg angrer overhodet ikke p det. Men; jeg var s sikker p at dette var slutten for spiseforstyrrelsene for min del. Hadde jeg hatt et eneste, rlite snev av tvil ville jeg aldri i livet ha risikert bli gravid. 

    Hvorfor gikk du p p-piller dersom du "ikke kunne bli gravid" uansett? 
    Fordi jeg nsket fungere som en "normal kvinne" med alt det frer med seg, rett og slett. Kroppen fungerte ikke som den ellers skal uten. Rart tenke p at det de aller fleste helst ville ha betalt store summer for unng, var det jeg betalte litt for f. Haha :-) 

    Hvor mye (lite) veide du p det minste? 
    3500 gram. Eller, sannsynligvis mindre ettersom babyer som regel gr ned i vekt etter fdselen fr de tar igjen fdselsvekten sin. Neida, jeg forstr hva du mener. Nyaktige tall er jeg ikke srlig fan av, s det utelater jeg her. Jeg husker en gang at legevakten s oppgitt p meg og sa "du vet at om du gr ned n eneste kilo til, s dr du?". S; jeg gikk ned en kilo. Og ytterligere tre til. Det er direkte farlig oppgi vekt p denne mten, s det unngr jeg. 

     

  • Publisert: 10.03.2017, 10:42
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 6 kommentarer
  • Finner du mening med trening? SE HIT!

  • Publisert: 08.03.2017, 15:15
  • Kategori: Jobb

  • Til en artikkel for magasinet Kamille, ser jeg n etter et knippe kvinner i alderen 25-45 r, som finner sin "redning" i treningen.

    Du har kanskje opplevd fysisk eller psykisk sykdom, og flt at trening er til god hjelp? Har du gtt gjennom et samlivsbrudd eller mistet noen nrme deg, og flt at treningen kan vre en sttte for deg? Eller noe helt annet; det meste er av interesse dersom du kan relatere deg til at trening p sett og vis har hjulpet deg langs veien videre.

     

    Om du fler at dette gjelder nettopp deg - ikke nl med ta kontakt: Frilansjournalist@lizbethosnes.com

    Mer informasjon kan gis over epost, og sprsmlene til et eventuelt intervju kan besvares enten p telefon, chat eller epost - alt ettersom hva du selv nsker. Det er ikke mulig vre anonym til denne artikkelen. 

    #journalist #kamille #feelgood #intervju #jobb #journalistikk #trening #treningsblogg #treningsblogger 

  • Publisert: 08.03.2017, 15:15
  • Kategori: Jobb
  • 1 kommentarer
  • Desperat much?

  • Publisert: 07.03.2017, 22:41
  • Kategori: Hverdag

  • For en deilig dag! Jeg har ftt unnagjort en hel del jobb, og Sienna og jeg har storkost oss etter barnehage. Det er s deilig med slike dager hvor alt gr p skinner. Noe som ikke helt gikk etter planen var da jeg p en eller annen mte presterte invitere s godt som alle p Facebook-vennelisten til bli medlem p appen "Hot or Not". Det hres kanskje ikke s fryktelig kleint ut - men nr en gammel nabo fra Vigra sender melding for mellom linjene fortelle at det muligens var hyst upassende invitere ham til like siden ble det ikke akkurat rets hydepunkt...

    Haha, er det mulig?! Jeg hper egentlig at de fleste tror at det hele er et forsk p svindel, og at det ikke finnes noen slik app. Neivel, da. Jaja, la oss alle ta et yeblikk for minnes mine hyt verdsatte ord om at jeg trives som singel og ikke har umiddelbare planer om endre sivilstatusen. Desperat much? Egentlig ikke - men jeg forstr godt at mine godt over 400 venner p Facebook er av den oppfatningen. Ehe

    LES OGS: Derfor er Tinder en drlig id

    Det var alts dagens visdomsord fra meg; ikke meld deg p slike apper for nysgjerrighetens skyld med mindre du nsker at hele Facebook skal f oppfatning av at du i aller hyeste grad er p utkikk etter en dele livet med. Jeg er ikke det alts! Her flte jeg for legge p X antall flere utropstegn, men journalisthjertet braste for mye s de ble hvisket ut igjen.. 

    /Desperat pusekatt91 sker sjelefrende. S fort som mulig. Skog og mark og alt det der. 

     

  • Publisert: 07.03.2017, 22:41
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • Fra anoreksimareritt til mammalivet

  • Publisert: 05.03.2017, 01:46
  • Kategori: Tanker og meninger
  •  

    Jeg husker s godt den gangen flere i klassen hadde rottet seg sammen mot meg. Ord som "anoreksivrak" og "du burde bare d med n gang" stod skrevet i skolebkene mine, i busskuret ved skolen og p pulten min. Det meste innendrs var skrevet med blyant, og busskuret fikk et strk maling etter noen uker. Det gikk alts bort fra synet etter en stund, men fra hjertet har det liksom aldri helt sluppet taket. Selv ikke n, ti r senere. 

    Jeg visste jo at jeg var syk. Selvflgelig visste jeg det, nr bde leger, psykologer, familiemedlemmer og lrere rettet bekymrede blikk mot meg, og flere enn n gang forskte ta tak i problemet. Jeg visste at BMI p elleve - og i perioder ogs under det - ikke var normalt, og jeg visste godt at det ikke er meningen at en fjortenring skal kunne handle topper beregnet p femringer. Takk og lov for at det var i perioden hvor sm barn slett ikke skulle g kledd i pastellfargede klr med ste mnstre, men at de i stedet skulle g kledd som sm voksne. Det fikk meg i alle fall til fle meg hakket mer normal, nr klrne mine kunne vre bde svarte og nytrale. 

    Det holdt med andre ord ikke vite at jeg var syk. Alle snakker om vissheten rundt det som et tegn p at man begynner bli frisk - eller i verste fall allerede er det. Slik er det jo ikke. Ikke i det hele tatt. Det vite, og det ha styrke til gjre noe med problemet, er s to vidt forskjellige ting som en bare kan f det til vre. 

    Jeg visste lenge, jeg. Jeg visste at legenes ord om at jeg aldri kunne bli gravid, hyst sannsynlig var sanne. Jeg visste at det vre syk s lenge som det jeg var, sjelden gr overens med en fremtid som frisk eller overhodet i live. Jeg visste at sannsynligheten for at jeg ville ende opp p NAV var strre enn muligheten for at jeg noen gang fikk tatt en utdannelse, og jeg visste at sjansen for at mine foreldre en dag mtte begrave meg - var langt strre enn motsatt. 

    Likevel var det ikke nok til f meg frisk. Ikke en gang i nrheten. For min del var det tanken p bli mor - biologisk eller ei - som ble det avgjrende for meg. Planen var soleklar, det har VG allerede skrevet en sak om. Jeg ville bli mamma. Det var mitt aller strste nske, og min strste drm. Og for meg, like uoppnelig som det er for de med drmmer om mangfoldige millioner p konto uten verken tippe eller jobbe for det. Til tross for vissheten om at det hyst sannsynlig aldri ville skje, kunne jeg ikke gi meg uten vite at jeg hadde gjort alt i verden for n drmmen.

    Needless to say; som mamma til verdens vakreste tre-og-et-halvt-ring, ble drmmen gjort om til min hverdag. En hverdag jeg for alltid vil komme til sette pris p, og vre takknemlig for. Det gr ikke en eneste dag uten at jeg tenker p hvor heldig jeg er. Ikke en eneste trass-kamp fra datteren min flyr forbi uten at jeg - selv i de mest irriterende yeblikk - tar meg tid til absorbere hvor lykkelig det gjr meg. Jeg er verdens heldigste - og det skal aldri g en eneste dag uten at jeg virkelig tar innover meg akkurat det. 

    Man kan kanskje si at redningen for meg var tanken p f barn. Jeg tror ikke det. Ikke i seg selv. 

    Redningen for meg l i finne noe verdt kjempe for. Noe som fltes viktigere, og riktigere, enn rusen av sulte seg selv. Noe som fltes mer givende enn se de lave tallene p vekten. Noe som gav mer kjrlighet enn la fingerspissene gli over altfor synlige ribbein. Noe verdt kjempe mer for enn dden. Noe strre og sterkere enn meg selv. Jeg fant min indre motivasjon, min drivkraft og viljestyrke i det livet jeg s for meg - langt der fremme. Til syvende og sist var det ikke kister, roser og trevte - men lettede - ansikt som fristet mest. Det var tanken p det livet fremtiden kanskje, men bare kanskje, kunne gi meg. Og det gjorde den.


    Dette innlegget kan ikke kommenteres. 

  • Publisert: 05.03.2017, 01:46
  • Kategori: Tanker og meninger
  • 0 kommentarer
  • Mneden som gikk: Februar

  • Publisert: 04.03.2017, 00:57
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Mnedens hydepunkt: 

    Det har vrt en s innholdsrik og herlig mned! Vi har hatt niesen min, Karoline, hos oss og kost oss glugg ihjel i noen dager, vrt ute p tur i skog og mark og beskt familie en hel del :-) I tillegg har mamsen luftet seg litt - og det sammen med min superbff og tremenning i ett, Lars Einar! Det var s etterlengtet, ord kan ikke beskrive det en gang. At Snapchat ikke kommer med et filter som skiller mellom edru og alkoholisert tilstand er derimot ikke like hyggelig... 



    Sanger som beskriver denne mneden: 

    Skillet - Comatose


     

    Mnedens strste nske: 

    komme i gang med en ny del av arbeidshverdagen min! Jeg har s mange spennende prosjekter p gang, og jeg klr i fingrene etter f tatt fatt i alt. Helst p en og samme tid, men det er kanskje ikke det lureste. Haha! 

     

    Mnedens sparing: 

    Igjen; noe s kjedelig som bygge opp bufferen og sparekontoene. Jeg er visst litt voksen. 

     

    Mnedens viktigste lrdom: 

    vre til stede i yeblikkene. Tross alt er det det eneste som faktisk betyr noe, til syvende og sist :-) 

     

    Mnedens middag: 

    Alt jeg kan f servert hos mamma og pappa, haha! Jeg har laget ekstremt lite middag hjemme den siste mneden.


    Ukens tanke: 
    At jeg er utrolig glad for at jeg har de fine voffsene mine :-) 


     

    Mnedens nedtur: 

    Jeg kan faktisk ikke komme p noe som helst, annet enn et par over-normalt krevende arbeidsdager. 

     

    Mnedens gullkorn: 

    Sienna: Mamma? Nr jeg blir voksen.. Kan jeg f en rosa nkkel til huset ditt da, slik at jeg kan komme p besk hele tiden og bo litt sammen med deg likevel? 



    Mnedens prioriteringer: 

    Sienna, egentid, jobb og hundene. 

     

    N ER DET VR! 

  • Publisert: 04.03.2017, 00:57
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer