hits

Er mobbing så ille, da?

22.10.2018
23:06

Overskrifter som "Inviterte alle i klassen bortsett fra én" eller "Autist får ikke delta i klassebursdager" får kommentarfelt, forum og manges hoder til å koke. Det er grusomt, vondt, trist og fælt. Stakkars barn - selvfølgelig skal alle bli inkludert, selvsagt er det ikke riktig å utestenge noen fordi de er "annerledes"! Jeg tror ikke jeg har møtt et kommentarfelt i en avis med slike overskifter, som ikke utelukkende har inneholdt denne type kommentarer - alle er imot utestenging og mobbing av barn, alle ser på det som noe helt forferdelig. Og ja, det er det også, men - er det egentlig så rart at barn mobber? 

La oss se på de andre typer artiklene som avisene, og andre medier, ofte deler. Om kjente personer, for eksempel. Der tar pipa brått en annen låt. En blogger har operert seg og kommentarene er i gaten "Fy faen så jævlig hun er, æsj, så ekkel! Hun burde blitt skutt!". En annen blogger forteller om en hard barndom; "Det fortjener hun, hore som hun er!". Hva skjedde med å inkludere de som er annerledes, du som mener at ethvert plastikkoperert menneske burde fratas sin rett til å leve et liv uten krenkelser og stygge kommentarer? Hva skjedde med å sutre over hvor grusomt det er å ikke inkludere alle, når du uten å en gang kjenne et annet menneske, dømmer dem så kraftig? Mobbing er kanskje ikke så ille likevel? 


Jeg syns dette bildet fra mine gamlere dager passet godt inn her; det var ikke rent få stygge kommentarer jeg fikk servert på den tiden - og det til tross for at jeg verken er lobotomert eller silikonoperert. Joda; langt mer dristig enn jeg ville ha valgt å være den dag i dag (det fine med Internett er at ingenting noensinne forsvinner helt, eehheee), hakket blondere, sytten grader brunere, og med en mer fremtredende trutmunn - men var det virkelig så ille at jeg fortjente å høre at jeg burde bli både drept og voldtatt? Jeg vet fasiten til det spørsmålet, gjør du? 

Vi som foreldre (og tanter, onkler, besteforeldre...) og rollemodeller har et vanvittig ansvar. Ikke bare for å fortelle barna våre at utestenging og mobbing ikke er greit - men for å vise det. Jeg har kuttet ut flere tidligere "venner" nettopp på grunn av deres nedlatende og foraktelige holdning til sine medmennesker. Jeg fikser det ikke. Orker ikke. Flere ganger har jeg hørt voksne mennesker, da særlig mødre, dømme og latterliggjøre andre mennesker - foran barna sine. Enda oftere ser jeg tilsynelatende voksne mennesker med profiler fulle av både barn og barnebarn, herje i et kommentarfelt uten andre intensjoner enn å sverte personen det står skrevet om. Hvor i alle dager ble det av holdningen om at mobbing ikke er greit? 

Jeg har meninger om det meste, og de fleste av dem er både standhaftige og ikke til å rikke. Personlig ville jeg heller ha gjennomgått en våken lobotomering uten bedøvelse, gjennomført av ingen ringere enn meg selv, enn å operere silikon i den ene eller andre enden, men gir det meg rett til å dømme mennesker som velger å gjennomføre denne - fullt og helt lovlige - operasjonen? Vet jeg overhodet hva som har ført til valgene dette mennesket har tatt? Nei, selvfølgelig ikke. Aldri i verden.

Vær for all del mer enn gjerne anonym i kommentarfeltet når du svarer, men vil du som noensinne har mobbet, latterliggjort eller rakket ned på et annet voksent menneske, fortelle meg hvordan du helt oppriktig kan rettferdiggjøre det ovenfor deg selv? Barn vet ikke bedre enn å gjøre som de har blitt opplært til. Det gjør vi. 

4 kommentarer

Sander 23.10.2018 10:42
GG Royale
Marcel-Pierre Traeet 23.10.2018 13:49
Jeg er helt enig med deg, kjempe fint innlegg!
emiliebrevik 23.10.2018 14:02
Det er trist hvordan verden er i dag. Vi får ikke en gang være oss selv. Alle dømmer alt for mye. De som velger operasjoner må jo for søren få lov til det, til en viss grad hvis det går utover helsen dems og ikke føler seg bra og klarer ikke å akseptere ting.

Det er spesielt sykt at mødre snakker nedlatende om andre mennesker mens barna hører på..

Huff!
Cathrine 30.10.2018 17:56
Veldig fint innlegg, og jeg er helt enig med deg :)

Skriv en ny kommentar

Lizbeth Osnes 26, Sula
Alenemor til Sienna på 5 år. Sjonglerer fire jobber, to fagskoleutdannelser, to hunder og et hjem - med andre ord; aldri et kjedelig øyeblikk. Jeg har nylig utgitt min første barnebok: Den ulykkelige Smokkefeen! Den kan bestilles fra landets bokhandlere, men også fra meg personlig - selvsagt med signatur eller en spesiell hilsen, om ønskelig.

Bla i bloggen

Søk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Banners  for  Mammablogger-awards  2018

Lenker